Kulturguide for Løten. Kulturminner og opplevelser

Kulturguide for Løten Kulturminner og opplevelser 1

Innhold Naturopplevelser Kart over Løten Sykkelturer Kanopadling Badeplasser Ski Aktuell informasjon om opplevelser Andre opplevelser og serverdigheter Utgitt 2010 av Løten kommune Grafisk design og produksjon: Basta Design UB Trykket av: Flisa Trykkeri AS Redaksjonsgruppe: Åse Krogsrud, Svein Frydenlund, Sigrid Friis Ruud og Kari Nilssen 4 18 19 26 28 30 32 35 36 Opplev Løten! Søker du det gode liv med nærhet til vakker natur, finner du det i Løten. Her kan du sykle langs bygdevegene gjennom et åpent kulturlandskap med bølgende åkre. Du kan oppleve det endeløse lyset, de vakre solnedgangene og gå i Edvard Munchs fotspor. Kunstneren var født her på Engelaug, eller Engelhaug som han hele livet kalte gården, og som han søkte tilbake til. De lave, skogkledde åsene er aldri langt unna. I skogene finner du uberørt natur med bær, sopp, vilt og en endeløs ro. Bakenfor lokker Løtenfjellet med sine vidder. Dette er en veiviser. Ved hjelp av denne guiden kan du se hva Løten har å by på. Vi peker på mulighetene innenfor natur og kultur, og gjør det enklere for deg å velge. Du kan ta deg fram til kulturminner og historiske steder, finne ut hvor du kan bade, sykle, gå fotturer, skiturer og padle kano. Hva er verdt å besøke i Løten, hvor kan du spise og overnatte? Svaret håper vi du finner her. Og det beste av alt, det er korte avstander til dette mangfoldet. Derfor er Løten kort sagt: Midtpunkt med mangfold. God tur! Innhold 2 3 Forord

1 Kirkeruinen på Rokoberget Løten er rik på industritradisjoner Akevitten, livets vann, har gjort stedet verdenskjent. Polarhelten Roald Amundsen skrev i 1926 til Løitens Destillasjon fra en ekspedisjon på Svalbard: Mange varme tanker gik til Deres ærede firma, når vi efter alt dagens slit kom ned i messa og flaskene fra Løiten på bordet lovet os en hyggelig stund. Kirkeruinen på Rokoberget er en kirkeruin av St. Mikaelskirken, som var tilegnet erkeengelen St. Mikael. Kirken var bygget i stein og lå på toppen av Rokoberget. St. Mikaelskirken er første gang nevnt i et pavebrev fra 1254. Kanniken Theodorus fikk kirken som erstatning for at han ikke fikk bispestolen på Hamar. Så kirken må ha vært betydelig, og inntektene av den store. St. Mikaelskirken har vært en valfartskirke, men historikerne har ulike syn på om de var pilegrimer eller svensker på vei til markedet på Hamar. Ruinen ligger på fast fjell, og noe fjell stikker opp midt i koret av kirkeskipet. Det er satt opp gjerde rundt ruinen, som er tilrettelagt for publikum. Stien ned til høyre bak klokketårnet fører til et nydelig utkikkspunkt. Rokoberget er kjent for sin artsrike flora. Her skal fortsatt finnes arter som hjertegras, marianøkleblom, bakkemynte og smalfrøstjerne. 4 5

2 Løten Kirke med kapeller Løten kirke er en middelalderkirke fra omkring år 1200 med tydelige romanske stiltrekk. Den ble bygd som en liten steinkirke nær det gamle, førkristne kultstedet Njardarhov, i dag Norderhaug. Kirken er blant de eldste kirker i landet. Den er utvidet og ombygget, først og fremst på 1800-tallet. Kirken framstår i dag som langkirke med kor og våpenhus i blandet stilart. Harriet Bacher sa følgende: Løten kirke ligger som en svane midt i bygden. På grunn av lange avstander ble det i Løten tatt i bruk tre kapeller. Oset skolestue fikk i 1885 et tilbygg med kapell og kor, Oset kapell. Et tilsvarende hus, Oppegård kapell, ble i 1886 bygd i Vestre Skogbygd. Ådalsbruk kapell ble reist i tilknytning til nytt skolebygg på Klevbakken i 1994. 3 Steinringen på Veen Steinringen på gården Veen ligger på en furumo om lag 500 meter sørvest for Veenskrysset. Den består av sju store flyttblokker som er stilt i sirkel. Opprinnelig har de vært opprette. Steinringen stammer trolig fra folkevandringstiden (400-600 e.kr.). Arkeologiske undersøkelser av steinringer fra inn - og utland har vist at steinringer markerer graver fra eldre jernalder. Steinringen kan ha vært et sted der man ba til tidens guder eller gjennomførte andre seremonier, eller en form for rettersted der det ble avsagt dommer. Steinringen på Veen er en av to registrerte steinringer i Hedmark. Atkomst er nå tilrettelagt gjennom turstien Kirkerunden/Stenringen. 6 7

4 Klevfos Industrimuseum og industristedet Ådalsbruk Klevfos Cellulose- og Papirfabrik var i sin tid en av Norges eldste og minste cellulose- og papirbedrifter. Fabrikken ble etablert i 1888 og lagt ned i 1976. I dag ligger Klevfos Industrimuseum slik fabrikken lå ved Svartelva på Ådalsbruk med maskiner, dam- og kanalanlegg og et autentisk bomiljø med istandsatte boliger for arbeidere, funksjonærer og bestyrer. Fra Klevfos går Industristien til tomtene av Aadals Brug Mekaniske Verksted og Jernstøperi, som ble etablert i 1842 og brant i 1928. Gjennom informasjonstavler og kulturminner kan du i naturskjønne omgivelser fornemme pulsen av det gamle samfunnet, en arbeiderkoloni i bondebygda Løten. Rundt de to fabrikkene vokste industristedet Ådalsbruk opp, en gang det største tettstedet mellom Oslo og Trondheim. En vandring på Industristien er en vandring gjennom Ådalsbruks historie. Industriminner og informasjonstavler med tekst og bilder levendegjør industrieventyret. På Klevfos kan du gjennom omvisninger og utstillinger studere et stykke norsk industrihistorie fra nærmere 150 år. I fabrikken får du en innføring i papirets historie. Klevfosboligen viser boforholdene for arbeiderne. I første etasje er utstillingen Det var en gang et industrisamfunn Aadals Brug med gjenstander og produkter fra jernstøperiet. Teaterforestillingene Arbesdaer og Unga på Løkja oppføres årlig i hollenderiet. På industrimuseet er det mulig å lage papir for hånd, og museet selger også håndlaget papir. I tilknytning til fabrikken er det store friområder og lekeapparater for barna. 8 9

5 Klæpa bruk Klæpa bruk er et vakkert mølleanlegg fra 1867. Fra gammelt av lå kverner og møller tett i tett langs Svartelvas 14 vannfall, og Klæpakvenna er et godt bevart eksempel. Fra Svartelva og fram til kvernhuset ble det bygd en kunstig kanal, ei kvernvete på 350 meter, som ledet vannet fram til kverna. Det ble også bygd en mindre sidekanal for å regulere vannstanden, og en dam, Klæpadammen, for å lede vannet inn mot kvernveta. I mølla er en Francisturbin fra 1912 som ble konstruert og produsert ved Aadals Brug. Den ble belønnet med gullmedalje ved jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914 og installert ved moderniseringen av Klæpa mølle i 1924. Et lagerhus fra Aadals Brug ble reist ved mølla i 1933. Huset har sin opprinnelige form med særpregede, høye vinduer i gavlveggen. Det ble brukt til korntørke og lager, og fikk i 1948 et tilbygg som ga plass til fyrhus, kontor og garasje. Mølla tok på seg maling for kunder fra Tangen i sør til Koppang i nord. Etter krigen ble møllevirksomheten rasjonalisert, men Klæpa mølle holdt stand. I 1967, hundre år etter etableringen, valgte eieren å legge ned. Mølleanlegget med maskineri og annet utstyr gir god innføring i møllehistorie. Det arrangeres fra tid til annen åpne dager ved mølla. 10 11

6 Edvard Munchs fødested Nær Klevfos ligger gården Engelaug østre der Edvard Munch (1863 1944) ble født på salen i andre etasje. Hans far var korpslege på Tofsrudmoen i Løten, og familien leide hus av Anton Thingstad. Familien forlot Ådalsbruk allerede i 1864, men familien Munch opprettholdt kontakten med familien på Engelaug. 7 Ringnes skolemuseum I 1939 ble Ringnes skole i Nordbygda nedlagt, og elevene i kretsen overført til Jønsrud og Lund. Skolebygningen fra 1912 huser i dag Ringnes skolemuseum som har utstilling av gamle skolesaker. Her befinner seg bl a en huspostill fra 1828 og skolefanen til Ringnes skole. Det eldste skolehuset fra år 1900, som i 1921 ble påbygd lærerleilighet, ligger like ved. 8 Emil Løvlien - samlingen Emil Løvlien var med på dannelsen av Norges Kommunistiske Parti og var en av partiets fremste representanter. Han var partiets formann fra 1946 1965, i tre perioder stortingsrepresentant og satt i Løten kommunestyre i nærmere femti år. Han var født i 1899 i Nordbygda. Her stod NKP sterkt på grunn av Løvliens innflytelse. Emil Løvlien-samlingen i annen etasje i forsamlingshuset Skjold inneholder gjenstander, bilder og papirer som forteller om hans liv og virke. Edvard Munch ble god venn med sønnen i huset, Ole Thingstad, og var på besøk her om somrene. I 1875 forteller han bl a i brev til sin far at de har fisket aakjyter så store som småsild i Svartelva. Kulturlandskapet, den høye himmelen, den vide horisonten og det særegne lyset i Løten gav inntrykk som medvirket til utforming av Munchs indre landskap og dermed maleriene hans. Gården Engelaug er i privat eie, og ikke åpen for publikum, men den kan oppleves fra Ådalsbrukveien. 12 13

9 Løiten Brænderi 10 Dunderbakken sag Løiten Brænderi ble etablert som et lokalt bondesamvirke i 1855. Allerede i 1856 laget de sprit av poteter, og ulike destillata som punsj, akevitter og likører ble solgt herfra. Brenneriet opprettet i 1871 egen destillasjon i Kristiania, og solgte brennevin over hele verden. Løiten Brænderis Destillasjon var i 1927 den siste destillasjon i landet som ga opp da staten vedtok monopol og overtok all produksjon og salg av brennevin. Brenneriet fortsatte å produsere sprit på lisens fra Vinmonopolet fram til 1995. Fra 1936 hadde brenneriet en omfattende produksjon av kvalitetsprodukter innen saft, syltetøy og kompotter. Produksjonen opphørte rundt 1990. Løiten Brænderi er i dag best kjent for sine ypperlige akevitter. Forestillingen En Akevisitt presenterer Brenneriets vel 140-årige historie gjennom et omvisningsteater i den gamle spritfabrikken. Den er Norges mest spilte teaterforestilling. Løiten Brænderi ligger ved elva Fura nær rv 25 mellom Hamar og Elverum. Dunderbakken sag i Østre Skogbygd ble reist i 1894 som et samarbeidsprosjekt for de omkringliggende gårder og bruk. Den vassdrevne saga er restaurert med saghus, vannhjul og vannrenne. Her formidles kunnskap om hvordan man med enkle midler kunne foredle tømmer til plank. Kvernbekken sørger for vanntilførsel, og det er anlagt et nytt damreservoar like ovenfor saghuset. Kulturminnet er tilrettelagt for publikum. 11 Kristoffer Svartbekkens rettersted Norges siste offentlige henrettelse i fredstid fant sted på Ekromstormyra i Løten 25. februar 1876. Kristoffer Svartbekken ble halshogd for å ha ranet og drept en ung mann, Even Nilsen Dæhlien, som han fikk skyss med fra Grundsetmarten i Elverum i 1875. Skafottet ble satt opp på Stormyra nær stedet for forbrytelsen. Der ble Svartbekken halshugget foran 3000 skuelystne. Graveren fraktet liket til Løten kirke. En morders kiste skulle ikke føres gjennom kirkeporten, men heises over muren og settes ned i god avstand fra de øvrige gravene. Graven står ensomt og inneklemt mot kirkegårdsmuren på nordsida. Menighetsrådet har bekostet gravsteinen. Edvard Munch var på retterstedet under et besøk i Løten i 1933, og et av Henrik Sørensens malerier er inspirert av hendelsen. 14 15

12 Byfeltet Forsamlingshus Gården By ved Svartelva på Ådalsbruk er den eldste i Løten, og bosettingen der skriver seg fra tida omkring Kr.f. Arkeologiske utgravinger på By og nabogården Engelaug har resultert i et rikt materiale av fornminner. Ingen gård i Hedmark kan oppvise så mange gravfunn som By. Funnmaterialet stammer fra tre arkeologiske perioder, romertid (50 400 e. kr.), merovingertid (550 800 e. kr.) og vikingtid (800 1050 e. kr.). 13 Bøndernes Hus Bøndernes Hus er fra 1935 og ble tegnet av funkisarkitekten Finn Poppe. Her finnes blanding av det hypermoderne (art-deco-detaljer), tradisjonell våningshusform og bonderomantikk (Paul Lillo Stenbergs veggmaleri i salen i 2. etasje). Et andelslag av lokale ildsjeler har kommet langt med pietetsfull restaurering av huset, som skal bli et flerbrukshus. Bøndernes Hus har en sentral beliggenhet vis-a-vis Løten jernbanestasjon. Funnene vitner om at By var et høvdingsete. Funn av gjenstander som øks, sverd, skjoldbuler, stigbøyler og spyd tyder på at de gravlagte hørte til samfunnets høyeste sjikt, og funn av smedredskaper samt mange dekorerte våpen stammer trolig fra en mestersmed knyttet til de velstående slektene på By/Engelaug. De fleste gjenstandene befinner seg i Universitetets oldsaksamling og noen få på Hedmarksmuseet. Byfeltet er ikke tilrettelagt for publikum. 14 Ådalsbruk Arbeidersamfunn Ådalsbruk Arbeidersamfunn ble reist av industriarbeidere i 1892 under navnet Folkehjem, og er en av få bygninger fra det gamle Bruket. I over hundre år har medlemmene av Arbeidersamfunnet tatt vare på og brukt huset, som har gjennomgått et omfattende rehabiliterings- og gjenskapelsesarbeid. Den staselige sveitserverandaen er gjenskapt. Huset er i dag forsamlingshus og leies ut. 8 Skjold Skjold ble reist på begynnelsen av 1900-tallet av Løten Nordre Arbeiderforening og har vært i aktiv bruk som forsamlingslokale det siste hundreåret. I forbindelse med Arbeiderpartiets splittelse i 1923 tilfalt Skjold kommunistene. Det er godt bevart og brukes i dag som grendelokale og leies ut. Andre etasje huser Emil Løvlien-samlingen. Skjold ligger fem km nord for Løten sentrum langs fv. 157. 16 17

Naturopplevelser 15 Mosjømarka 16 Korpreiret I Løten begynner taigaen, det store, nordlige barskogbeltet jordklodens grønne skjerf rundt halsen, som lyrikeren Rolf Jacobsen uttrykker det i diktet Tanker ved Ånestadkrysset. Vårsøget i trekronene. Lengselsfullt, ofte hissende. Det drar i deg. Mosjømarka ligger ca. tre km øst for Løten sentrum og avgrenses av Rokosjøen i sør og jernbanelinja i nord. Området byr på mye åpen furuskog og mange myrer og tjern. Sentralt i området ligger Mosjøen med både bade- og fiskemuligheter. I Mosjømarka finnes et utall av fangstgroper, kolgroper og tjæremiler fra gammel tid. Det er montert informasjonstavler ved flere lokaliteter langs merkede stier. Her finnes flere åpne skogskoier som kan benyttes av friluftsfolk. Rondanestien passerer gjennom østre del av Mosjømarka. Vi anbefaler stikartet Mosjømarka i Løten slik at man selv kan legge opp turer av ønsket lengde. Korpreiret er en tre km lang canyon i Øksnas dalføre fra Korperud og sydover. Dette er avgjort den villeste naturen vi kan oppleve på Hedmarksvidda. Korpreiret ble dannet under isavsmeltingen for 10 000 år siden, ved sprengning i sprekker og svakshetssoner i fjellet, som består av sparagmitt. Strekningen har to fossefall, og ved disse finner vi også den mest dramatiske naturen. Ved den øverste fossen er fjellsidene loddrette med ca. 40 meters fall ned i elva. Her er tilgjengeligheten og utsikten svært god på begge sider av elva. En rundtur foreslås fra Korperud langs elva nedover til terrenget flater ut før en møter en skogsbilveg mot Grasrud. Det er ikke merket sti, men det går tydelige tråkk på begge sider av elva. Elva krysses lett ved normal vannføring, men stiger raskt ved nedbør. Naturopplevelser 18 19 Naturopplevelser

17 Gitvola (Gjetholen) Gjetholen er ei lita sætergrend ved foten av fjellet med samme navn. Her kan man følge Brennsæterstien forbi de to kjente og myteomspunnede konglomeratsteinene Veslegråen og Thorshovgråen. Disse er forbundet med heksesabbater på 1600-tallet, som i følge folketroen ble knyttet til Gjetholen. Etter drøye to km kommer du til Snippkoia, som ligger nede i skogen. Koia har fem sengeplasser og er godt utrustet for tilbereding og inntak av mat. Fra Snippkoia kan vi følge Rondanestien over toppen på Gjetholen (852 moh). Dette er det høyeste punktet på søndre Hedmarksvidda, og var det påståtte møtestedet for heksene. Ned mot sætervollen passerer vi grovvokst, urskoglignende granskog, som er administrativt fredet av Løiten Almenning. Rundturen er på 4,5 km. Rondanestien Rondanestien er en sammenhengende stirute fra Hjerkinn til Oslo. Stien går gjennom Løten på langs fra Brennsætersnippen i nord til Nybuåsen i sør en strekning på sju mil. Over Løten-fjellet fram til Savalsætra går stien gjennom glissen fjellskog og myrer, før den så dukker ned i de mer produktive skogsområdene og etter hvert også møter fast bosetting. Den passerer fine utsiktspunkter som Gjetholen, Svaen, Klekkefjellet, Savalsætra, Rokoberget og Nybuåsen. Langs ruta finnes det flere overnattingsmuligheter: Snippkoia, Målia, Budor og Svartskogkoia. I sør passerer stien kirkeruinen på Rokoberget og går gjennom flere finnebosettinger. Løiten Almenning har stilt flere gamle skogskoier til disposisjon for turgåere og friluftsfolk. HHT foretar drift og vedlikehold ved noen slike koier. Koiene langs Rondanestien er godt utrustet med utstyr. De gamle tømmerkoiene har vedovn og brisker, men normalt lite utstyr for øvrig. I Løten finnes det 12-15 åpne koier som HHT holder i hevd. En oversikt over disse finner du i HHTs informative brosjyre Turopplevelser i Løten, s 20-21. Brosjyren fås på servicekontoret i Løten kommune. Naturopplevelser 20 21 Naturopplevelser

18 Kulturstien over Savalsæterhøgda Hamar og Hedemarken Turistforening (HHT), Løten krets, har anlagt en kultursti med informasjonstavler fra Savalsætra og innover mot Storholtet. Det er flere interessante kulturminner langs den gamle sætervegen over Savalsæterhøgda. Stien begynner i frodig granskog, men avløses raskt av idyllisk fjellfuruskog og et åpnere landskap. Langs stien finner vi en gammel slagghaug (rester etter jernutvinning) som er datert til 665-770 e.kr. Ved en gammel kavlebru er det tilrettelagt en rasteplass på en liten høyde med fin utsikt over det rolige landskapet. Litt lenger nord, ved en forgreining av Storholtbekken, har HHT oppført en gapahuk. Sør for Storholtet svinger vi vestover, og etter ca. en km snur stien sørover igjen og ender opp ved utgangspunktet. På Savalsætra finner du også et brannvakttårn. Turens lengde er ca. sju kilometer. Naturopplevelser 22 23 Naturopplevelser

2 Kulturstien i kirkebygda Løten historielag har i samarbeid med Lund skole anlagt en kultursti som går langs stier og veger i kulturlandskapet rundt Løten kirke. Det er satt opp sju forskjellige informasjonstavler som forteller om kulturminner og historiske steder i området. Tavlene presenterer kirken og prestegården, gravhauger, bygdeborgen, kirkestedet som kultursentrum og gårder og graver fra jernalderen. Turens lengde er ca. fire kilometer. 13 Løtenrunden Løtenrunden ble åpnet 16. juni 2009 og består av seks forskjellige, sentrumsnære turforslag. Turene varierer i lengde fra 1,8 til 10,6 km. Flere av turene går langs gangveger og gater og er tilrettelagt for rullestolbrukere. Løtenrunden er skiltet og har forbindelse både til stinettet i Mosjømarka og kirkerunden i Brenneriroa. Det er utarbeidet en egen brosjyre for Løtenrunden friluftsliv fra døra. 4 Munchstien Fra våren 2010 etableres en ny sti med Edvard Munch som tema. Han ble født på Engelaug gård på Ådalsbruk 12. desember 1863. Stien har fem tavler. Fire av tavlene er innen gangavstand fra Klevfos Industrimuseum, ved Parkeringsplassen, Arbeiderboligen (kasernen på Tofsrud), Engelaug gård og på By gård der Edvards søster Sofie ble født. Den femte er plassert ved Tofsrud gård, som var Christian Munchs arbeidsplass da familien Munch bodde i Løten (Tofsrudmoen). Det er kart på tavlene. Ytterligere informasjon om stien kan fås ved å kontakte Klevfos Industrimuseum eller Løten kommune. Fra Klevfos Industrimuseum går Industristien, som følger Svartelva opp til tomtene av Aadals Brug Mekaniske Verksted og Jernstøperi. Dette er en rundtur i naturskjønne omgivelser med industriminner som gamle murverk, kanaler og turbinrør. Langs stien på begge sider av elva står seks informasjonstavler. Turens lengde er ca. tre km. Du kan lese mer om industrihistorien i heftet Det var en gang et industrisamfunn Aadals Brug skrevet av Åse Krogsrud samt Håkon Tosteruds artikkel i Lautin 2007 s.71. Heftet fås kjøpt på Klevfos Industrimuseum. Naturopplevelser 24 25 Naturopplevelser

Skogbygda rundt ca. 30 km Turen går på veger med variert standard, så det kan være en fordel med gode dekk. Start i Løten sentrum og sett kursen mot Rokosjøen! Etter to km tar du i Veakrysset til høgre mot Vollmo. Ved Vollmokrysset tar du til venstre i retning Nøkleby. Da er du kanskje klar for en stopp på Kølbua (Kolboden), som er en privat, tilrettelagt badeplass. Etter en stigning på ca. ti kilometer flater det litt ut, og etter enda et par kilometer sees mange små garder som ligger solvendt, høgt og fritt. Et stoppested kan være ved Fjellhaug, forsamlingslokalet i Skogbygda. Like ved ligger Oppegård kapell. Så går turen videre, med flott utsikt over Borregaard & Kiær skoger og Mosjømarka. Ca. fem kilometer etter Fjellhaug kan du ta en avstikker opp til venstre, til kirkeruinen på Rokoberget. Herfra går det nedover mot Rokosjøen camping. Etter campingplassen kommer du til badeplassen i Haverbekkvika. Så går det mot Løten sentrum. Den siste strekningen er på ca. åtte km, på flat veg og forhåpentligvis uten motvind! Natur og kultur på to hjul ca. 15 km Sykkelturen følger småveger med lite trafikk mellom de store trafikkårene rv 3 og rv 25. Turen er ikke skiltet, og det er noen kryss å holde styr på. Start vestover fra Klevfos Industrimuseum mot rundkjøringen på Ådalsbruk, Løtens eneste. Følg Ådalsbrukvegen i retning Løten sentrum. Like etter rundkjøringen kan du på venstre hånd se Østre Engelaug gård, Edvard Munchs fødested. Etter ca. to km passeres Rosenlund Park (tidligere Kvinneuniversitetet), i dag et overnattings- og serveringssted. Etter ytterligere to km kan du ta en avstikker inn i Løten sentrum hvor det er butikker og spisested. Eller du kan følge sykkelvegen forbi idrettsparken under rv 3 og videre oppover i retning Løten kirke. På høyre hånd ligger Galleri Natthagen. Fortsett videre fram til rv 25, sving til venstre og følg sykkelveien langs denne. På venstre hånd er Løiten Brænderi som bl a viser teaterforestillingen En Akevisitt. Her holder også Løiten Lys til, flere spesialforretninger, Galleri Munch og spisestedet Helles. Etter 1,5 km langs rv 25 tar du av til venstre mot Haukstad. Du sykler nå på grusveg i et vakkert kulturlandskap i Løten Vestbygd. Når du er framme ved Kongsvegen, er det ca. to km tilbake til rundkjøringen ved Ådalsbruk. Sykkelturer 26 27 Sykkelturer

Kanopadling I kort avstand fra sentrum kan du fra kanoen oppleve natur, fugleliv og stillhet. Velegnet for familier, skoleklasser og andre, og lett å nå, er Mosjøen og Rokosjøen. I Rokosjøen finnes holmer som kan være velegnet som turmål eller for telting. I øst, ved Oset, går Rokosjøen over i Veltsjøen (Lille Rokosjøen). Veltsjøen er en viktig hekkeplass for ender, vadere og måker. Flere arter som sjelden forekommer i lavlandet, er påvist her, for eksempel brushane og rødstilk. Våtmarksmområdet i Veltsjøen ble fredet i 1981. Ved Osbrua er det satt opp info-tavle. Kano kan settes ut ved Kolboden, Haverbekkvika og Oset. I Nordbygda, på grensa til Åmot og Elverum, ligger Yksensjøen, og lengst øst i Skogbygda på grensa til Våler, Store Bronken og Vesle Bronken. Å padle på disse sjøene, som er omgitt av skog, kan gi gode villmarksopplevelser. Du kommer tett på fugler og dyr. Sjøene kan nås med bil, og byr på rekreasjon og vakker natur. Kanopadling 28 29 Kanopadling

Badeplasser i Løten Løten har mange bademuligheter, og de tre mest populære og tilrettelagte badeplassene ligger ved Rokosjøen. Se kartet der stedene er inntegnet. 19 Haverbekkvika Haverbekkvika er en offentlig, tilrettelagt og barnevennlig badeplass med mange muligheter. Her er det opparbeidet sandstrand, sandvolleyballbane, badebrygge, handicapbrygge, toaletter og gras-sletter. 20 Kolboden, Kølbua Kolboden er en privat, tilrettelagt badeplass. Her er overnattingshytte, kiosk og muligheter for camping og grilling. Inngangspenger. 21 Oset Oset er en tilrettelagt og barnevennlig badeplass i tilknytning til Rokosjøen Camping og Kafe. Her er det sandstrand og lekeapparater, samt muligheter for grilling og camping, båt- og hytteutleie. Andre bademuligheter Løten har også andre steder hvor det er fint å bade uten at de er spesielt tilrettelagt. Mosjøbergkoia ligger på et høydedrag med god utsikt over Mosjøen. Like ved koia er det tilrettelagt en liten rasteplass med naturlige, fine bademuligheter. Løiten Jeger- og Fiskeforening har en nyere koie ved Mosjøen hvor det også går an å bade. Rokosjøen munner i vest ut i Rokoelva (Hammerbekken), og her er det en liten demning, Hammerdammen. Gå veien fra Hammeren speiderleirsted langs elva/bekken fram til demningen, her kan du bade. Hunbettet, en kunstig gårdsdam ved elva Fura, byr også på bademuligheter. Plassen er tilrettelagt med bålplass og gapahuk. Dammen er i privat eie, men åpen for alle. Korpreiret er en tre km lang canyon i Øksnas dalføre fra Korprud og sydøstover. Du kan bade i elva ved Korprud eller gå tre hundre meter nedenfor og bade i kulpen under fossefallet. Sagen ligger ved Veltsjøen (Lille Rokosjøen). Ta rett fram ved Oset camping og første veg til høyre etter Militærvegen. Her finner du Sagen, en liten og fredelig badeplass. Store Bronken byr også på bademuligheter. Et lite stykke etter bommen ved Olehuset er det skiltet veg til Solbergvika. Du følger vegen ned til sjøen. Badeplasser 30 31 Badeplasser

22 På ski på Budor og Hedmarksvidda Opplevelser på Budor Hedmarksvidda byr på et omfattende nett med skiløyper, til sammen 300 km oppkjørte løyper i både Løten, Hamar og Ringsaker. Den er kjent for sitt milde turterreng med slake åser og åpne vidder mellom 500 og 900 moh. Det meste av området er dekket av skog, men store myrer og enkelte åser med vidt utsyn åpner landskapet og gir god utsikt til mjøsområdet og fjellområder. Budor er et naturlig utgangspunkt for skiturer og gir muligheter for varierte opplevelser. Med velpreparerte løyper av forskjellig lengde er det noe for enhver smak. Løypene blir hyppig brukt av alt fra familier til toppidrettsutøvere. Budor skistadion ligger rett sør for Budor. Her finner du lysløyper, konkurranseløyper, skileikbakke og et prøveanlegg for skiskyting. Herfra kan du også følge lysløypa opp til Budor. Høsten 2009 ga Hamar og Hedemarken Turistforening ut et nytt løypekart for Hedmarksvidda. Budor Gjestegård, midt i Villmarksriket! Gjestegården er stedet for spennende matopplevelser, treningssamlinger, overnatting, selskaper, møter og konferanser. Budor Gjestegård gir deg opplevelser hele året. Her finner du kafeteria og kiosk, catering, caravanplass, hytter og leiligheter. Skitrekket er et trygt skianlegg for hele familien. Området er oversiktlig og spesielt tilrettelagt for barn og ungdom. Skitrekket ligger 300 m fra Budor Gjestegård. Det er et paradis for slalåm, snowboard og kjelkeaking med egne traseer for kjelkeaking og skileikområder. Skitrekket har egen terrengpark med big-jump, hopp, kuler og rails. Om du skulle trenge en pust i bakken, kan du enten få igjen varmen i varmestua, i lavvoen, i kiosken der det er servering eller ved en av de selvbetjente grillene. Ski 32 33 Ski

Løyper i bygda og ved skolene 15 Mosjømarka Rundt alle barneskolene i Løten er det oppkjørte løyper så sant det er snø nok. Lund skole er knyttet til løypenettet nordover i bygda mot Jønsrud skole, og fra Jønsrud er det tilknytning videre til Løten-fjellet. Østvang skole er knyttet til løypenettet i Mosjømarka. Ved Ådalsbruk skole er det ingen tilknytning mot sentrum. Lysløypa ved Løten idrettspark er kjørt opp og knyttet til Løtenfjellet fra Veenskrysset. Løyper i Skogbygda I Skogbygda starter løypenettet Vestmarka i Hedmark, som omfatter 250 km med skiløyper. Det går sammenhengende helt sør til Knapper i Nord-Odal eller til Dølpa i Grue. Nettet har også en forgreining over til Stange. I Løten er utgangspunktet Oppegård eller Olehuset. Løypekartet kan du finne på Løten kommune sin hjemmeside. Alt arbeid med preparering av dette løypenettet skjer på dugnad. Løypene blir preparert hver helg i hele skisesongen så sant vær og føre tillater det. I Mosjømarka er det ca 40 km scooterkjørte nærløyper til Løten sentrum. Løypene har utgangspunkt fra boligfeltet på Bergum og Østvang skole. Herfra er det ca. fem km til Mosjøen. Derfra kan en velge rundturer om Veensætra eller Stålsætra. Fra Stålsætra er det løype til Oset (Rokosjøen camping). I snørike vintre er Mosjømarka en perle for skiløpere. Ofte kan en se elg i dette området (vinterbeite for elg). Aktuell informasjon om opplevelser i Løten Turopplevelser i Løten, www.hht.no. Løtenrunden friluftsliv fra døra de sentrumsnære turstiene. Løypekart Hedemarksvidda skiløyper i Løtenfjellet. Sommer på Hedemarksvidda turstikart for Løtenfjellet. Mosjømarka i Løten turstikart. Vestmarka i Hedmark, kart over skiløyper sør i bygda. Kommune- og adressekart for Løten. Klæpa bruk: kontakt Anders W. Larsen tlf. 97509758 Turistinformasjon for Løten, tlf. 62590702, www.loten-nerstasjon.no. Flere av severdighetene er også presentert på Løten kommune sine hjemmesider www.loten.kommune.no med link til egne hjemmesider. Ski 34 35 Aktuell info

Flere opplevelser? Her finner du flere spennende steder du kan besøke Bedrift Hvor? Åpent Kontakt Beskrivelse Bedrift Hvor? Åpent Kontakt Beskrivelse BRUKT OG HÅNDVERK OPPLEVELSER OG GALLERI Antikviteten Glassdesign Løiten Brukt og Antikk Salgsbua i Løten Sterud Brukthandel DA Bokloftet En akevisitt Galleri Munch Langs Rv 3 mellom Løten sentrum og Myklegard Kildevegen 7, Løten sentrum På Løiten Brænderi. Skiltet fra Rv 3/25 I Meieribygget bak banken, Løten sentrum Langs Rv 3/25, ca 1 km øst for Myklegard På Løiten Brænderi. Skiltet fra Rv 3/25 På Løiten Brænderi. Skiltet fra Rv 3/25 På Løiten Brænderi. Skiltet fra Rv 3/25 Onsdag-Søndag Mai-oktober Tors-fredag kl 12-18 Lørdag kl 12-15 Tirs-fredag kl 11-16 Lør-søndag kl 12-17 Fre-lørdag Kl 10-14 Hele året u/juli og januar Sommer kl 10-18 Vinter Kl 12-17 Tlf. 62591139/92686094 Tlf. 62590113/91751759 www.glassdesign.no Tlf. 99649747 www.lbr.no Tlf. 48138386 Tlf. 90790782 uslaatten@live.no Tirs-søndag kl 12-16 Tlf. 62590860 www.bokloftet.no Åpne forest. fre-søn. kl 18 sommer, og gruppebest. Ons-søndag kl 12-18 Juni-august og desember Tlf. 90189905 www.lbr.no Tlf. 62590150 www.gallerimunch.no Salg av brukte og antikke gjenstander. Glasskunstverksted og butikk med egenprod. tiffany- og fusingglass. Brukt og antikk og hjemmelagde godsaker. Kommisjonssalg av håndarbeider laget av pensjonister i bygda. Et småbruk fylt av snurrepiperier i alle prisklasser. Salg av brukte og nye bøker, vesentlig lokallitteratur fra hele landet. Norges mest spilte teaterforest. om brenneriets og akevittens historie. Spesialgalleri for Edvard Munchs grafikk, og andre kunstnere. Kano-utleie Kontakt Øyvind Krogsrud Tlf. 62591088/90738282 Utleie av kano, henger, vester og lavvo. Løiten Lys AS Løten Nærstasjon og landhandleri Mattisrud Natthagen galleri Ringnes Skolemuseum/Antikk På Løiten Brænderi. Skiltet fra Rv 3/25 Jernbanestasjonen i Løten sentrum Skiltet fra Rv 25 og Rv 3 mot Budor, skiltet e/bom Rv 3 ved Løten sentrum. Følg skilt mot Løten kirke Skiltet fra Rv 25 og Rv 3 mot Budor, ca 5 km fra Rv25 Man-fredag kl 10-19 Lør kl 10-18, Søn kl 12-18 Tir-fredag kl 8-17 (man sommer). Lør kl 10-15. Tlf. 62594292 www.loiten-lys.no Tlf. 62590702 www.loten-nerstasjon.no Hele året/etter avtale Tlf. 92882930/99018221 www.rustadstuen.no Tors-fredag kl 10-18 Lør-søndag kl 12-18 Museum mai-september Antikk kl 10-18/avt. Tlf. 62591780/47376826 www.natthagen.no Tlf. 62594672 Norges største produsent av håndlagde lys. Turistinfo, billettsalg for NSB, kafè, gardsmat, husflid og lok.produkter Selskapslokale i tidligere småbruksmuseum. Profesjonelt kunstgalleri og brukthandel. Skolemuseum, brukt og antikk. Taigaen gave- og plantesenter Bakken Øvre Gårdsmat Haukstad Gård Mosstova Rustadstuen Ommang søndre Budor Gjestegård Eufrat pizza og grill AS Kilde Gjestgiveri Ved Myklegard Man-fredag kl 10-20 Lør kl 10-18, Søn kl 12-18 Gårdsutsalg ved Myklegard/ Taigaen Rv 3, ca 3 km sør for Løten sentrum, mot Romedal kirke Rv 3, ca 3 km sør for sentrum, avkjør. Olstua bru Rv 3, ca 3 km sør for Løten sentrum, avkj. mot Rosenlund Skiltet fra Rv 25 og Rv 3 mot Budor Tlf. 62547100 www.taigaen.no Kl 12-18 hver dag Tlf. 62594941/90512670 olemki@online.no Hver torsdag kl 12-18 Oktober-april September-desember og evt påske Gårdsbutikken åpen hele året Se åpningstider på www. budor.no Stasjonsvn. 18, Løten sentrum Alle dager kl 12-23 Hele året Kildevegen 14, Løten sentrum Søndag kl 13-17 Andre dager etter avtale Mona Lisa Stasjonsvn. 15, Løten sentrum Man-lørdag kl 11-23 Søndag kl 13-23 Myklegard Rokosjøen camping og kafè Rosenlund Park Villmarksporten Ånestad, kryss mellom Rv 3 og Rv 25 Ca. 10 km øst for Løten sentrum langs Fv 166 Rv 3, ca 3 km sør for Løten sentrum, avkj. mot Rosenlund Langs Rv 25/3 ca 1 km øst for Myklegard Fra 1.5.10: hver dag kl 10-21 lørdag kl 10-20 Tlf. 99584842 www.haukstad.no Tlf. 92882930 www.rustadstuen.no Tlf. 62592794 ommang.sondre@online.no Tlf. 62594503 www.budor.no Tlf. 62592120 Tlf. 62590604/99009780 www.kilde-gjestegiveri.no Tlf. 62591112/90798119 i-kaplan@online.no Tlf. 62591500/93628041 www.myklegard.no Salg av håndtverksprodukter og blomster. Hjemmelagede meieri- og kjøttprodukter fra ku og gris. Catering. Produksjon og salg av poteter, tips om tilberedning! Foredling (inkl. røking) og salg av lam fra egen produksjon. Salg av kjøtt- og meieriprodukter fra geit og ku -økologisk. Restaurant/selskapslokaler. Overnatting. Alpint, ski- og turmuligheter. Pizza, biff-retter, hamburger, grill, salater og kebab. Catering, overnatting og selskaper. Fra smørbrød til tapas. Kafè og restaurant, à la carte med alle rettigheter. Kafe, restaurant, motell, kurs- og konferanselokaler, catering. Hele året Tlf. 62590416 Campinghytter og plass for campingvogner, kafè. Hele året etter avtale Tlf. 62592966/91397327 www.rosenlundpark.no Hele året Tlf. 62590625/97531008 www.villmarksporten.no Tilbyr mat- og overnatting i gammel atmosfære. Campinghytter og plass for campingvogner. Kennel. GÅRDSMAT SERVERING OG OVERNATTING Andre opplevelser 36 37 Andre opplevelser

VELKOMMEN!