Kruttverket i Nittedal Riving av Waagedammen. Sedimentkvalitet Fare for erosjon og forurensning av Ørfiskebekken.

Like dokumenter
WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT

Overvåking av avrenning til Nessielva

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

M U L T I C O N S U L T

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Vedlegg til årsrapport 2018

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Månedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Månedsrapport. Månedsrapport November Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema November Notat nr. 11

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN

NOTAT. 1 Sørborgen massedeponi Vannovervåking

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING Analyseresultater og vurderinger

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad

MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR REGULERINGSOMRÅDET AMUNDRØD SYD, LARVIK KOMMUNE

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

N O TAT. Lerslia massedeponi. Vurdering av vannkvalitet i bekk.

Utfordringer på Brakerøya og Lierstranda. Presentasjon til Fylkesmannens sitt møte den 15. oktober 2008

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Miljøteknisk rapport sediment

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Hvilken type masser leveres til massetipper?

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter

Edelkreps i Nitelvavassdraget. Av Pål Sindre Svae, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold

Statens vegvesen. Notat. Eva Preede Elisabeth Gundersen. Sedimentprøver i Farrisvannet. Elisabeth Gundersen

Erfaringer med oppfølging av vannhensyn i anlegg

Tiltaksplan for forurenset grunn i forbindelse med fjernvarmeutbygging;

Forskrift er tilgjengelig på DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018

HAFTOR JOHNSENSGATE 36

All dokumentasjon på tidligere utført mudring ved stedet vedlegges søknaden

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER. Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser)

Renere havnesedimenter i Trondheim

All dokumentasjon på tidligere utført mudring ved stedet vedlegges søknaden

Veivann og forurensning

Statens Vegvesen, Region Vest

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Månedsrapport. Månedsrapport Desember Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Desember Notat nr. 12

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Analyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Overvåkingsprogram for vannresipienter og anleggsvann

NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012

Raubekkgata 13. Stikkprøver forurenset grunn, vurdering mot grenseverdier.

Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira

Miljøundersøkelser i Lundevågen

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

Søknad til Fylkesmannen om løyve til mudring og/eller dumping i sjø eller vassdrag

SLUTTRAPPORT DRAMMEN YARD. Sendt til: Drammen Yard v/ Yngvar P. Berg RAPPORT. Rapport nummer

Transkript:

1 Siv.ing. Bjarne Slyngstad Ellingsrudlia 57 Fagnotat Org.nr. 979 289 065 1400 Ski NG-Krutt.814rev2 Mobil: 976 88 926 E-post: bslyng@online.no Kruttverket i Nittedal Riving av dammen. Sedimentkvalitet Fare for erosjon og forurensning av Ørfiskebekken. 1. Nedtapping og prøvetaking Vassbygg v/siv.ing Øystein Klausen har tidligere påpekt faren for at dammen kan gå i brudd ved en større flom, og har anbefalt at dammen rives under kontrollerte betingelser. Norconsult har tidligere utredet konsekvensene av et eventuelt dambrudd og foreslått at dammen klassifiseres i risikoklasse 2. Nittedal kommune ønsker at magasinet og omgivelsene skal kunne bevares som et rekreasjonsområde, og at dammen derfor bør bygges opp igjen med en ny terskel. Det vises til fagnotat NG-Krutt.714 av 6. november 2014. Vannføringen avtok betydelig utover august 2015. Det ble da besluttet å tømme magasinet. Store deler av magasinet ble dagene 20.-22. august 2015 tømt for vann vha hevertsystem via 5 stk 50 mm rør. Dette muliggjorde uttak av sedimentprøver på formiddagen 21. august 2015. Det vises til foto (vedlegg 1) samt til kart over prøveuttakspunktene (vedlegg 2).Vannføringen ble da anslått til ca 50 l/sek. Noen dager senere kom en del nedbør slik at vannføringen økte til anslagsvis 1200 l/sek. Man observerte visuelt at utløpsvannet fra magasinet ble noe grumset. Det ble 27. august 2015 tatt ut prøver av Ørfiskebekken før og etter utløpet av magasinet, for å få fastslått om den økte vannføringen førte til sedimentutvasking og fare for forurensning av vassdraget. Noen dager senere var vannføringen sunket til anslagsvis 300 l/sek. Vannet virket da klart. Nye vannprøver ble tatt 31. august 2015 oppstrøms og nedstrøms magasinet. Etter nedtappingen ble gammel damkrone ytterligere senket, og en midlertidig terskel av steinmaterialer ble etablert som et avbøtende tiltak mot sedimentflukt. I bunnen av terskelen ble det lagt ned 2 stk 500 mm utløpsrør som kan stenges, eller åpnes helt eller delvis for tapping av magasinet. Arbeidet med terskelen var fullført rundt midnatt 31.08.1015. Kort tid etter kom storflommen over Østlandsområdet, men den midlertidige terskelen holdt. Vannføringen kan etter dette ha vært på minst 3000 l/sek. 2. Sedimentkvalitet 2.1. Observasjoner Nedtappingen av magasinet avdekket store «banker» med gjørmeaktige sedimenter

2 Prøvene ble tatt straks ovenfor innløpet, på 3 steder i selve magasinet, samt i sidekantsedimentet straks før damkronen (vedlegg 2). Fordi sedimentene var så bløte, var det ikke mulig å få tatt separate prøver nedover i profilet., annet enn ved innløpet (prøve 5a og 5b). Det ble derfor tatt ut en blandprøve av de øverste 25 cm i prøvepunktene 1-4. Prøve 5a er en blandprøve av de øverste 20 cm av et noe fastere sediment, mens prøve 5b er prøve av underliggende elvesand i dybde ca 20-25 cm. 2.2. Analyser Prøvene ble levert ALS til analyse, og det ble rekvirert analyser av tungmetaller, PCB7, PAH16, BTEX og olje (THC). Pga prøvenes meget bløte og homogene struktur, ble det ansett som uinteressant å forsøke å fastlegge korngraderingen. Tabell 1. Sedimentprøver fra magasinet 21.aug. 2015. Mengdene oppgitt i mg/kgts Parameter 1a 2a 3a 4a 5a 5b Tørrstoff % 15,8 13,0 11,5 19,4 33,6 47,8 As <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 5 Cd 4,7 5,4 6,5 6,0 3,3 3,2 Cr 29 28 28 26 19 13 Cu 40 607 45 47 22 16 Hg 0,25 0,17 0,17 0,78 0,09 0,03 Ni 27 31 29 25 21 19 Pb 247 194 171 172 116 95 Zn 641 1130 1000 869 463 409 PCB7 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Benso(a)pyren 0,27 0,24 0,23 0,74 0,27 3,1 Sum PAH16 3,09 3,74 3,91 10.8 3,44 33,8 Sum BTEX 0,340 0,350 0,520 0,550 0,430 n.d. >C12-C35 647 1830 621 711 1420 260 n.d. Ikke påvist over deteksjonsgrensen 3. Vurdering Sammenliknet med klassifiseringen gjort i TA-2229/2007, ser man at verdiene for kadmium, bly, kvikksølv og benzo(a)pyren plasserer sedimentene i magasinet i klasse «Dårlig» til «Svært dårlig». Også enkelte av målingene for kobber og sink er svært høye. Verdiene er betydelig over det man skulle vente ut fra kjennskap til aktiviteter i nedslagsfeltet til magasinet, muligens med unntak av blyverdiene, idet man vet at det i sin tid foregikk en omfattende prøveskyting med haglpatroner utover magasinet.. Også innholdet av THC er uventet høyt. Det er også vanskelig å forstå årsaken til det meget høye innholdet av PAH i pkt 5b.

3 En bør etter dette fremskaffe opplysninger om Kruttverkets virksomheter ved magasinet, samt å få sjekket om avfall kan ha blitt gravd ned i området ved magasinet. 4. Vannkvalitet Det ble tatt ut stikkprøver av innløpsvannet og utløpsvannet fra magasinet både 27. august 2015, da vannføringen var ganske stor (ca 1200 l/sek), og 31. august 2015, da vannføringen var vesentlig lavere (ca 300 l/sek). Prøvene ble levert Eurofins til analyse. Ut fra analyseresultatene for sedimentene, ble det rekvirert analyser av tungmetaller og THC, samt av turbiditet og suspendert stoff. (I utgangspunktet skal man ikke kunne forvente å finne THC i vann. Men de meget høye analyseverdiene for THC i sedimentet kan muligens delvis forklares med innhold av humus, som i tilfellet kunne ha blitt revet med i vannet.) Tabell.2. Vannkvalitet innløp/utløp magasinet 27.aug. 2015. Klassifiseringen er i hht TA-2229/2007. Parameter Innløp Utløp God Moderat Dårlig Svært dårlig Turbiditet (FNU) 5,8 36 11,5 19,4 33,6 47,8 Susp.st. (mg/l) 8,3 89 As (µg/l) 0,37 1,3 2-4,8 4,8-8,5 8,5-85 >85 Cd 0,091 0,42 0,03-0,24 0,24-1,5 1,5-15 >15 Cr <0,50 2,7 0,2-3,4 3,4-36 36-360 >360 Cu 1,8 7,9 0,3-0,64 0,64-0,8 0,8-7,7 >7,7 Hg 0,017 0,199 0,001-0,048 0,048-0,071 0,071-0,14 >0,14 Ni 0,70 2,4 0,5-2,2 2,2-12 12-120 >120 Pb 1,0 22 0,05-2,2 2,2-2,9 2,9-28 >28 Zn 14 79 1,5-2,9 2,9-6 6-60 >60 >C5-C35 nd nd Tabell.3. Vannkvalitet innløp/utløp magasinet 31.aug. 2015. Klassifiseringen er i hht TA-2229/2007. Parameter Innløp Utløp God Moderat Dårlig Svært dårlig Turbiditet (FNU) 1,0 0,92 11,5 19,4 33,6 47,8 Susp.st. (mg/l) 2,6 2,8 As (µg/l) 0,34 0,22 2-4,8 4,8-8,5 8,5-85 >85 Cd <0,010 <0,010 0,03-0,24 0,24-1,5 1,5-15 >15 Cr <0,50 <0,50 0,2-3,4 3,4-36 36-360 >360 Cu 1,3 0,66 0,3-0,64 0,64-0,8 0,8-7,7 >7,7 Hg 0,004 0,006 0,001-0,048 0,048-0,071 0,071-0,14 >0,14 Ni <0,50 <0,50 0,5-2,2 2,2-12 12-120 >120 Pb 0,44 0,36 0,05-2,2 2,2-2,9 2,9-28 >28 Zn 5,9 4,3 1,5-2,9 2,9-6 6-60 >60 Fe 140 190 >C5-C35 nd nd

4 5. Vurdering Flomvannet 27. august 2015 har tydeligvis revet med seg en del av de bløte sedimentene, noe som avspeiles både i turbiditet, suspendert stoff og i tungmetallverdiene. Vannføringen ble anslått til ca 1200 l/sek. Hvorvidt denne flomutløsningen kan ha skapt problemer med sedimentasjon i det nedenfor liggende flate partiet i Ørfiskebekken før Nitelva, bør vurderes undersøkt av fagfolk. Ved en slik eventuell undersøkelse må det også vurderes om den voldsomme nedbørsmengden som kom etter at den midlertidige terskelen var etablert, kan ha tilført Ørfiskebekken slamstoffer og andre type sedimenter gjennom antatt store mengder vanntilsig fra omkringliggende områder på strekningen Dam og til Mo. Ved prøvetakingen 31. august 2015 ser det imidlertid ut til den midlertidige terskelen gjorde at magasinet fungerte som en ganske effektiv sedimenteringsenhet. Verdiene for turbiditet og suspendert stoff er lave og tilnærmet uendret ved passering magasinet. Verdiene for kobber og sink tilsvarer klasse «Moderat», mens verdiene for turbiditet, arsen, kadmium, krom, kvikksølv, nikkel og bly tilsvarer klasse «God». Det er verdt å merke seg at innløpsverdiene for tungmetallene jevnt over ligger høyere enn utløpsverdiene, med unntak for kvikksølv. Dette synes også å bekrefte at magasinet den 31, august 2015 fungerte som en sedimenteringsenhet, ved en vannføring på ca 300 l/sek.. 6. Oppsummering Sedimentene i magasinet er meget bløte, nærmest gjørmeaktige. Sedimentene er sterkt forurenset av tungmetaller og THC, samt delvis av PAH-forbindelser. Det foreligger imidlertid en viss mulighet for at THC-målingene kan ha blitt forstyrret av humus. En kan vanskelig forklare de høye verdiene. Det bør derfor innhentes opplysninger om tidligere virksomhet i Kruttverket ved dammen. I vannprøvene tatt ut 27. august 2015 ble det påvist en betydelig erosjon og sedimentflukt fra magasinet. Magasinnivået var da meget lavt og sedimentene tilgjengelige for erosjon grunnet den stekt økende vannføring, fra ca 50 l/sek til ca 1200 l/sek. Det bør derfor forsøkes undersøkt om denne sedimentflukten kan ha ført til skadelig tilslamming i de flate partiene av Ørfiskebekken. Gammel damkronen ble revet og midlertidig terskel bygget opp med stein, og utløpet utstyrt med 2 stk 500 mm utløpsrør. Ved lavere vannføring (ca 300 l/sek) ble det tatt ut nye vannprøver, som viste at det ikke lenger foregikk sedimentflukt. Analyser av såvel turbiditet som tungmetaller viste utløpsverdier stort sett lavere i utløpet enn i innløpet, slik at magasinet ved denne anledningen faktisk fungerte som en sedimenteringsenhet.

5 7. Konklusjon Nedtappingen av magaasinet er blitt gjennomført på en vellykket og sikker måte, og den nye, midlertidige terskelen har tålt en av de sterkeste flommene på flere år. Sedimentene i magasinet er sterkt forurenset av tungmetaller, THC og delvis PAHforbindelser. Denne forurensningen er overraskende. Det bør derfor innhentes opplysninger om hvilke virksomheter som har foregått ved magasinet. Det ser ut til at det selv ved betydelig vannføring ikke lenger skjer sedimentflukt av noen miljømessig betydning fra magasinet, så lenge nivået i magasinet holdes forholdsvis høyt. Dette bør imidlertid følges opp med flere prøveuttak av innløps-og utløpsvannet ved ulike vannføringer. Ski 18. september 2015. Bjarne Slyngstad