H R-1999-52-A - Rt-1999-989

ritt 1777-3L-fj - ni i ri ib <noscrlpt>ivl,11 : 13:uD</noscript> biae 1 av o H R-1999-52-A - Rt-1999-989 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-06-30 DOKNR/PUBLISERT: HR-1999-52-A - Rt-1999-989 STIKKORD: Arbeidsrett. Virksomhetsoverdragelse. Oppsigelse. SAMMENDRAG: Arbeidsgiveren engasjerte et spesialfirma innen renhold til renholdsarbeidet av produksjonslokalene. Arbeidet hadde hittil blitt utført av ansatte som motsatte seg å bli overført til renholdsselskapet. Arbeidsmiljøloven kapittel XII A om virksomhetsoverdragelse kom til anvendelse, jfr. avgjørelse i lnr. 51/1999 (Rt-1999-977 ). Arbeidstakeren kunne i dette tilfelle velge å opprettholde arbeidsforholdet med den konsekvens at arbeidsgiveren måtte gå til oppsigelse. I oppsigelsessaken fikk arbeidsgiveren medhold, bl.a. fordi arbeidstakeren ikke kunne beholdes uten å fortrenge en annen arbeidstaker og fordi hun var tilbudt arbeid i renholdsselskapet. SAKSGANG: Stavanger byrett - Gulating lagmannsrett LG-1997-2151 A - Høyesterett HR-1999-52-A, nr. 364/1998. PARTER: Gunvor Stokkedal (Advokat Eyvind Mossige - til prøve) mot I/S Vest-Ro Slakteri ANS (Advokat Erik Aagaard). FORFATTER: Matningsdal, Oftedal Broch, Tjomsland, Stang Lund og Aasland. Dommer Matningsdal: Saken gjelder spørsmålet om en arbeidstaker Side 990 ved overdragelse av en del av arbeidsgiverens virksomhet må akseptere at hennes arbeidsforhold overføres til erververen, jf. arbeidsmiljøloven kapittel XII A, eller om hun kan kreve å opprettholde arbeidsforholdet med overdrageren. Dessuten er det spørsmål om gyldigheten av en oppsigelse. I/S Vest-Ro Slakteri ANS er lokalisert på Sandeid i Rogaland. Slakteriet har ca 60 medarbeidere i ca 50 stillinger. Tre av stillingene var renholderstillinger i produksjonslokalene. Gunvor Stokkedal var tilsatt i en av dem. 11993 eller 1994 diskuterte ledelsen om man - i likhet med de andre slakteriene i distriktet - skulle engasjere et spesialfirma innen renhold til renholdsarbeidet med tilknyttede funksjoner. Dette ble ikke gjennomført, men høsten 1996 kom spørsmålet opp på ny. Ledelsen bestemte seg for å inngå avtale med rengjøringsselskapet ISS. Det ble forutsatt at de personene som arbeidet med renhold i Vest-Ro, skulle overføres til ISS. ISS har ca 5 500 ansatte og har oppdrag over hele landet. Den 2. desember 1996 gjennomførte ledelsen et informasjonsmøte med de tillitsvalgte. På spørsmål om hva arbeidsgiveren ville gjøre dersom de ansatte motsatte seg å gå over til ISS, svarte ledelsen at "Ein vil fyrst legga fram dette, og ta det problemet dersom det evt. kjem opp". De tillitsvalgte fikk i oppdrag å informere de berørte før det 4. desember ble holdt et nytt møte mellom ledelsen, de tillitsvalgte og de berørte. I referatet fra dette møtet er det ikke protokollert at de berørte motsatte seg overføringen til ISS. Under et møte 9. desember presenterte ISS seg for ledelsen, de tillitsvalgte og de berørte. Deretter ble det den 17. desember avholdt et møte mellom de tillitsvalgte og de to berørte som var fagorganisert. De to, Gunvor Stokkedal og Tone Elin Elde Stensrud, gav under dette møtet beskjed om at de krevde annet arbeid på dagtid hos Vest-Ro. Renholdsarbeidet hadde blitt utført om ettermiddagen og på kveldstid. Dette ble meddelt ledelsen, og i et udatert skriv, som etter det opplyste skal være sendt samme dag, skriver slakterilederen: http://websir.lovdata.no/cgi-lexlwiftmrens?0/lex/avglhrsivlrt1999-0989-00052a.html 06.11.2009

f -1777-.7L-ti - iu-1777-707 ^L1usenJl.>lvl.ll: 1J:uiVnoscrlpt> Jlae z av o "Vi har moteke brev fra klubben om at de ikke takker ja til samme stilling i ISS Renhold, og gjer krav på ein anna stilling på dagtid i Vest-Ro. Vi må dessverre medele dem at vi har ingen stilling ledig. Vi har flere idag på 80% stilling med ønske om å utvide den til 100%. Stokkedal og Stensrud ble oppsagt ved oppsigelse datert 20. desember med fratreden 31. januar 1997. ISS skulle overta renholdet fra 1. februar 1997. Oppsigelsen var ikke begrunnet. De oppsagte ba om forhandlingsmøte, og i brev av 17. januar 1997 fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund ble det krevd at de fikk fortsette i sine stillinger inntil rettskraftig dom i saken. Forhandlingsmøte ble avholdt 5. februar 1997. I protokollen heter det blant annet: ""NNN hevder med utgangspunkt i AML 60 at utsetting av renhold ved bedriften til ISS ikke kan ansees som sakelig oppsigelsesgrunn". KIFF (Kjøttindustriens Fellesforening) hevdet at virksomhetsoverdragelsen til ISS medfører at de berørte ansatte blir overført til ISS. ISS overtar de samme lønns og arbeidsvilkår som de berørte arbeidstakerne har i IS Vest-Ro i dag. At de ansatte nektet å bli overført til ISS medførte at bedriften ga oppsigelse til Tone Elin Elde Stensrud og Gunvor Stokkedal. Side 991 Det ble ikke oppnådd enighet og NNN varslet på vegne av de oppsagte søksmål mot bedriften." Etter dette ble det den 26. februar 1997 avholdt et nytt møte mellom ISS, Vest-Ro, de tillitsvalgte og Gunvor Stokkedal. Under møtet ble det opplyst at ISS skulle overta arbeidsgiveransvaret fra 3. mars 1997, og det ble fremlagt et utkast til arbeidsavtale. Fra møtet er det protokollert at Stokkedal i samråd med den tillitsvalgte nektet å underskrive arbeidsavtalen. Dette ble likevel gjort på et senere tidspunkt, men etter kort tid gav hun beskjed om at hun likevel ikke aksepterte å skifte arbeidsgiver. Stokkedal og Stensrud anla etter dette søksmål mot US Vest-Ro Slakteri ANS ved Stavanger byrett, som er lokal arbeidsrett for Rogaland, med påstand om at oppsigelsene var ugyldige. Ved saksanlegget hadde de fratrådt sine stillinger. Stavanger byrett avsa den 23. oktober 1997 dom med slik domsslutning: 1. US Vest-Ro Slakteri ANS frifinnes. 2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger." Dommen er avsagt under dissens fra den ene meddommeren. Begge anket dommen til Gulating lagmannsrett, som i samsvar med partenes enighet var satt med to meddommere, jf. arbeidsmiljøloven 61 C første ledd. Gulating lagmannsrett avsa den 5. oktober 1998 dom med slik domsslutning:" 1. Byrettens dom stadfestes. 2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke." Også lagmannsrettens dom er avsagt under dissens fra den ene meddommeren. Dommen omfatter bare Stokkedals arbeidsforhold, idet Stensrud trakk anken. Lagmannsretten avsa dermed hevingskjennelse for hennes vedkommende. Gunvor Stokkedal har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Ankegrunnene er feil i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Under saksforberedelsen for Høyesterett erklærte Norsk Kommuneforbund hjelpeintervensjon til fordel for Stokkedal. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 9. juni 1999 i 1nr. 312K/1999 ble hjelpeintervensjonen avvist. Kjæremålsutvalget viste til at forbundets interesse i saken utelukkende knyttet seg "til den betydning Høyesteretts dom i ankesaken kan ha som rettskilde i andre saker som står for domstolene". Til bruk for Høyesterett har Stokkedal avgitt en skriftlig forklaring. Videre er det avgitt skriftlige http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lexlavglhrsivlrt1999-0989-00052a.html 06.11.2009

111-1777-_) L.-t'1-1\1-1777-707 ^11US1:11IJ1^1Vl^ll: 1J:u3Vnoscrlpu> Jicle i av o forklaringer fra to vitner. Det er fremlagt enkelte nye dokumenter, men saken står i det alt vesentlige i samme stilling som for lagmannsretten. For Høyesterett har Stokkedal frafalt en anførsel for lagmannsretten om at oppsigelsen må kjennes ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil, jf. arbeidsmiljøloven 73 E. Partene er stort sett enige om det faktiske hendelsesforløp. De er også enige om at det foreligger overføring av "del av virksomhet til en annen innehaver" slik at arbeidsmiljøloven kapittel XII A kommer til Side 992 anvendelse. Videre er de enige om at et eventuelt erstatningskrav pr. 1. juli 1999 utgjør kr 233.000. Saken har vært behandlet i sammenheng med Inr. 51/1999 ( HR- 1999-5 1-A ), ankesak nr. 348/1998. Den ankende part, Gunvor Stokkedal, har i korte trekk anført: Stokkedal anfører at arbeidstakeren både har reservasjons- og valgrett ved virksomhetsoverdragelse. Hennes begrunnelse er den samme som Astrid Markussens i lnr. 51/1999 ( HR-1999-51-A ), ankesak nr. 348/1998, og jeg nøyer meg med å vise til førstvoterendes gjengivelse i denne saken. Videre anføres det at 73 C fastsetter at virksomhetsoverdragelse "i seg selv" ikke er oppsigelsesgrunn. Protokollen fra forhandlingsmøtet 5. februar 1997 viser at oppsigelsen utelukkende er begrunnet i at Stokkedal avslo å bli overført til ISS. Oppsigelsen må videre underkjennes med hjemmel i 60 nr. 2 annet ledd, som fastsetter at en oppsigelse som skyldes at arbeidsgiveren setter "virksomhetens ordinære drift" ut på oppdrag, bare er saklig når det var "helt nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift". Bestemmelsen gjelder også ved virksomhetsoverdragelse. I et slakteri er rengjøring av produksjonslokalene så avgjørende for virksomheten at den ikke kan regnes som en støttefunksjon, men må omfattes av denne bestemmelsen. Det hadde ikke blitt fremsatt klage på rengjøringen. Selv om det likevel kanskje kunne være ønskelig å overføre denne del av virksomheten til et spesialfirma, var det i alle fall ikke "helt nødvendig". Uavhengig av om 60 nr. 2 annet ledd kommer til anvendelse, må oppsigelsen kjennes ugyldig fordi den ikke var saklig begrunnet, jf. 60 nr. 1. Vest-Ro var i dette tilfellet pliktig til å tilby henne "annet passende arbeid" innen bedriften, jf. 60 nr. 2 første ledd. Det er også anført at den arbeidsavtalen hun ble tilbudt av ISS, på flere punkter gav henne dårligere vilkår enn hun hadde i Vest-Ro. Dermed var den i strid med 73 B nr. 1. Gunvor Stokkedal har nedlagt denne påstand: 1. Oppsigelsen av Gunvor Stokkedal er ugyldig. 2. US Vest-Ro Slakteri ANS v/ styrets formann dømmes til å betale Gunvor Stokkedal erstatning etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 250000,- - kronertohundreogfemtitusen - med forfall 2 - to - uker etter forkynnelse av denne dom, og deretter tillagt 12 - tolv - prosent årlig rente til betaling skjer. 3. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett med oppfyllelsesfrist 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom, og deretter tillagt 12 - tolv - prosent årlig rente til betaling skjer." Ankemotparten, US Vest-Ro Slakteri ANS, har i korte trekk anført: Vest-Ro bestrider at arbeidstakeren har reservasjons- og valgrett ved virksomhetsoverdragelse. Selskapets begrunnelse er den samme som Nemkos i Inr. 51/1999 ( HR-1999-51-A ), ankesak nr. 348/1998, og jeg nøyer meg med å vise til førstvoterendes gjengivelse i denne saken. Subsidiært anføres det at oppsigelsen av Stokkedal var saklig begrunnet. Oppsigelsen var ikke begrunnet i overføringen som sådan, men i at man ikke hadde "annet passende arbeid" å tilby henne. http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftinrens?0/lexlavglhrsivlrt1999-0989-00052a.html 06.11.2009

3lue4 av o Oppsigelsen kan heller ikke kjennes ugyldig med hjemmel i 60 nr. 2 annet ledd. Ved virksomhetsoverdragelse kan ikke bestemmelsen Side 993 supplere kapittel XII A. Dessuten er det bare slakteriets direkte produksjon som omfattes av 60 nr. 2 annet ledd. Selv om renholdet er viktig, kan det bare regnes som en støttefunksjon. Det bestrides at Stokkedal ville få dårligere arbeidsvilkår i strid med arbeidsmiljøloven 73 B ved overgang til ISS. US Vest-Ro Slakteri ANS har nedlagt denne påstand: 1. Lagmannsrettens dom pkt. 1 stadfestes for så vidt gjelder byrettens domsslutning pkt. 1. 2. I/S Vest-Ro Slakteri ANS tilkjennes sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett." Mitt syn på saken: Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem. Partene er som nevnt enige om at kapittel XII A kommer til anvendelse. Dette er jeg enig i. Jeg finner det tilstrekkelig å vise til EF-domstolens dom i sak C-392/92 ( 692J0392 ), Christel Schmidt, som førstvoterende i lnr 51/1999 ( HR-1999-51 -A ), ankesak 348/1998 har omtalt nærmere. Jeg slutter meg videre til hans behandling av arbeidstakernes reservasjons- og valgrett. Denne saken er riktignok noe forskjellig ved at overføringen omfatter tre personer. Men jeg finner at denne forskjellen ikke kan være avgjørende. Også i vår sak er det tale om å skille ut en liten del av arbeidsstokken og overføre den til en annen bedrift med et mer omfattende virksomhetsområde, med den følge at båndene til arbeidsplassen på Vest-Ro blir svekket. Etter min vurdering må det også legges vekt på at dersom ISS skulle miste oppdraget ved Vest-Ro, ville Stokkedal som følge av avstandene i det aktuelle distriktet, bli påført vesentlig større risiko for å få atskillig lengre arbeidsreise til et nytt arbeidssted. Jeg legger således til grunn at hun hadde rett til å fastholde arbeidsforholdet med sin opprinnelige arbeidsgiver slik at denne eventuelt måtte gå til oppsigelse. Spørsmålet blir dermed om oppsigelsen er ugyldig fordi den ikke er saklig begrunnet. Stokkedal har som nevnt anført at oppsigelsen må kjennes ugyldig med hjemmel i arbeidsmiljøloven 60 nr. 2 annet ledd. Jeg finner det ikke nødvendig å ta stilling til i hvilken utstrekning denne bestemmelsen får anvendelse ved virksomhetsoverdragelse. Bestemmelsen gjelder bare når "virksomhetens ordinære drift" settes ut på oppdrag. Etter mitt syn er det ikke tilfellet: Stokkedal har fremhevet at renhold av produksjonslokalene i et slakteri er helt nødvendig for produksjonen. Hun har vist til at forskrift om hygiene mv. i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt av 18. februar 1994 nr. 137 41 fastsetter at "Utstyr og verktøy som benyttes til behandling av kjøtt skal holdes reint og i god stand. Det skal reingjøres og desinfiseres før det tas i bruk, flere ganger i løpet av arbeidsdagen og ved arbeidsdagens slutt. Dersom det forurenses skal det reingjøres og desinfiseres straks." Denne bestemmelsen viser, etter hennes syn, at rengjøring utgjør en Side 994 integrert del av produksjonsprosessen. Dette illustreres også av rengjøringsprogrammet for Vest-Ro av 18. mai 1994 hvor det blant annet heter at "en ikke tilfredsstillende rengjort fabrikk er en trussel for vår sikkerhet, velvære og vår arbeidsplass". Arbeidsmiljøloven 60 nr. 2 annet ledd ble tilføyd ved lov 6. januar 1995 nr. 2, og hadde som formål å begrense den såkalte "kontraktørvirksomheten", jf. Ot.prp.nr.50 (1993-1994) side 183-184. I motivene til bestemmelsen uttales det på side 237: "Begrepet ordinær drift retter seg mot det som er hovedmålet eller hovedproduksjonen i virksomheten, dvs alle funksjoner som er nødvendige for å oppfylle målsettingen ved virksomheten. Utenfor begrepet faller rene støttefunksjoner som f eks kantine, vakthold og renhold. Oppregningen http://websir.lovdata. no/cgi-lexlwiftmrens?0/lexlavg/hrsiv/rt 1999-0989-00052a. html 06.11.2009

+ii' 1 111 3- t> 111 1ll/--/ V/ \11V J1+11JL..1 \L.11 I ).VJV 11JJ. 11})1 131uG 3 QV V er ikke uttømmende, hva som er ordinær drift må fastsettes i det enkelte tilfellet." Jeg nevner at man i de generelle motivene på side 185 finner utsagn som kan indikere at begrepet "ordinære drift" er noe videre. Forarbeidene gir således ikke noen klar løsning, men etter min mening viser de at det primært er bedriftens hovedproduksjon som omfattes. For andre funksjoner kan det i seg selv ikke være avgjørende at funksjonen har stor betydning. Renhold, som for øvrig forarbeidene nevner som et eksempel på en støttefunksjon, er ganske illustrerende i så måte: Selv om renhold er viktig i alle sammenhenger, kan det ikke bestrides at renhold er mer maktpåliggende i et slakteri og et sykehus, enn eksempelvis renholdet av et kontorbygg. I de to første eksemplene kan dessuten behovet for å utsette virksomheten til et spesialfirma være langt større enn i det siste. Dersom renholdets betydning for den enkelte virksomheten skulle være avgjørende for om det omfattes av 60 nr. 2 annet ledd, ville i tilfelle konsekvensen bli at muligheten for å sette det ut til et spesialfirma ble minst i tilfeller hvor det kan være mest påkrevd. Selv om jeg er enig med Stokkedal i at renholdet har stor, og antakelig også økende betydning i en slakteribedrift, har jeg på denne bakgrunn kommet til at renholdet i et slakteri må regnes som en støttefunksjon som ikke omfattes av 60 nr. 2 annet ledd. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for anførselen om at oppsigelsen må kjennes ugyldig under henvisning til at overføringen til ISS "i seg selv" er årsaken til at Stokkedal ble oppsagt etter at hun motsatte seg å bli overført til denne arbeidsgiveren, jf. 73 C nr. 1. Protokollen fra forhandlingsmøtet 5. februar 1997, sammenholdt med tidligere kontakt mellom partene, må forstås slik at bedriften fant å måtte gå til oppsigelse fordi den ikke hadde annet passende arbeid å tilby henne etter at hun avslo å bli overført til ISS. En oppsigelse på dette grunnlaget kan ikke anses for å være i strid med 73 C nr. 1, jf. for øvrig artikkel 4 nr. 1 i EFs rådsdirektiv av 14. februar 1977, som ligger til grunn for de norske reglene om virksomhetsoverdragelse. Oppsigelsens saklighet må etter dette vurderes etter 60 nr. 1 jf. nr. 2 første ledd. Det sentrale spørsmålet blir da om Vest-Ro hadde "annet passende arbeid i virksomheten" å tilby henne. Det mest aktuelle synes å ha vært stillingen som renholder av kontorene, hvor en annen var ansatt i 60 % stilling. Jeg kan ikke se at det var usaklig at bedriften valgte ikke å tilby Stokkedal denne stillingen. Stokkedal var ansatt i juli 1992, Side 995 mens den andre var ansatt i januar 1993. Hovedavtalen mellom LO - NHO 9-12 første ledd fastsetter at ansienniteten kan fravikes "når det foreligger saklig grunn". Slakterilederen har i sin forklaring for Høyesterett opplyst at Stokkedal ikke ble vurdert mot denne stillingen. Begrunnelsen er dels at de tillitsvalgte motsatte seg at andre fast ansatte skulle fortrenges, og dels at sosiale forhold tilsa at denne renholderen burde få beholde sin stilling. Jeg er enig i at begge forhold er relevante momenter. I tillegg legger jeg vekt på at forskjellen i ansiennitet var beskjeden. Og når det er tale om å fortrenge andre ansatte, må det også legges vesentlig vekt på at Stokkedal som følge av arbeidsmiljøloven kapittel XII A har hatt tilbud om stilling hos ISS. Når det ellers gjelder spørsmålet om Vest-Ro hadde annet passende arbeid å tilby henne, viser jeg til lagmannsrettens begrunnelse. Lagmannsretten uttaler at det ikke er "noe som tilsier at det virkelig fantes omplasseringsmuligheter i dette tilfelle, og det er ikke fremkommet noe som tilsier annet enn at når bedriften under de foreliggende omstendigheter kom til at det var Stokkedal som måtte gå, var dette utslag av saklige overveielser fra bedriftens side". Etter min mening har ikke Høyesterett grunnlag for å sette denne vurderingen, som er basert på umiddelbar bevisførsel, til side. Stokkedal kan heller ikke få medhold i at oppsigelsen var usaklig fordi hun ikke ble tilbudt samme vilkår hos ISS, jf. arbeidsmiljøloven 73 B nr. 1 første ledd jf. 73 C nr. 2. Fra møtet 9. desember 1996, hvor ISS presenterte seg for de ansatte, er det ikke protokollert at ISS ville etterleve plikten etter 73 B nr. 1. Det finnes imidlertid ikke holdepunkter for det motsatte. Og under forhandlingsmøtet 5. februar 1997, hvor ISS riktignok ikke var representert, er det uttrykkelig protokollert at de berørte ville få samme lønns- og arbeidsvilkår hos ISS. Jeg kan ikke legge avgjørende vekt på at den arbeidsavtalen Stokkedal ble forelagt 26. februar 1997, lenge etter at http://websir.lovdata. no/cgi-lex/wiftmrens?0/lexlavglhrsiv/rt 1999-0989-00052a.html 06.11.2009

iii^ i/// 3 ' 1> 1\l. l/// -/V/ \11VJ\i11F"- ''lill 1J. VJV 11VJ1.111/l/ JjUG u av u oppsigelse hadde funnet sted, etter ordlyden på en del punkter ville ha gitt henne dårligere vilkår enn hun hadde hos Vest-Ro. Utkastet er basert på et standardskjema, og det er ikke opplyst at det ble diskutert mellom partene. Jeg legger til grunn at da hun tok sitt standpunkt om ikke å bli overført til ISS, kunne hun basere seg på at ISS ville overholde sine plikter etter arbeidsmiljøloven 73 B nr. 1. I denne sammenheng nevner jeg at det fremgår av byrettens dom at sak søkerne for byretten forklarte at de "ikke under noen omstendighet ønsker ansettelse" i ISS. Videre opplyser byretten at Stokkedal under hovedforhandlingen der ikke var villig til å vurdere et tilbud om ansettelse hos ISS. Anken har ikke ført frem. Jeg er kommet til at I/S Vest-Ro Slakteri ANS må tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett, jf. tvistemålsloven 180 første ledd. Omkostningskravet er kr 111.184, herunder utgifter med kr 1.184, som tilkjennes. Jeg finner derimot ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Jeg stemmer for denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Gunvor Stokkedal til US Side 996 Vest-Ro Slakteri ANS 111.184 - etthundreogellevetusenetthundreogåttifire - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom. Dommer Oftedal Broch: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer Tjomsland: Likeså. Dommer Stang Lund: Likeså. Dommer Aasland: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for HØyesterett betaler Gunvor Stokkedal til 1/S Vest-Ro Slakteri ANS 111 184 - etthundreogellevetusenetthundreogåttifire - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom. Sist oppdatert 31. oktober 2009 http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avglhrsivlrt1999-0989-00052a.html 06.11.2009