Estetisk teori I dette dokumentet finner dere pensumlistene til både det litteraturteoretiske seminaret på 200/300-nivå (Estetisk teori - ALLV201/251/303/304) og det litterære seminaret på 200/300-nivå (Ibsen og Ibsen-forskningen 1979-2013 - ALLV202/252/303/304) ALLV 201/251 [303/304] Emneansvarlige: Professor Gisle Selnes og førstelektor Hans Jacob Ohldieck KURSBESKRIVELSE høst 2013 Kurset er en innføring i estetisk teori fra Longinos til vår egen tid. De viktigste nedslagsfeltene vil være utviklingen av den moderne estetikken innenfor den tyske idealismen og nyere fransk estetisk teori fra Lacan til Rancière. Tematisk vil kurset i stor grad kretse rundt den estetiske erfaringen, og spørsmålet om hvilken type erkjennelse/kunnskap/sannhet denne muliggjør, men det vil også berøre de enkelte kunstformenes egenart og forholdet dem imellom. I den forbindelse vil begrepet om det sublime være en viktig referanse, ved siden av begrepet om det skjønne. Pensum består av en rekke originaltekster innenfor estetisk teori mange av dem hentet fra antologien Estetisk teori, redigert av Kjersti Bale og Arnfinn Bø- Rygg (jf. pensumlisten) samt kortere og lengre sekundærtekster. I tillegg legges det opp et knippe skjønnlitterære tekster: noveller og dikt av E.T.A. Hoffmann, Labid ben Rabi a, Poe, Mallarmé, pluss en kortroman av den argentinske forfatteren César Aira. Disse vil bli trukket inn der det måtte passe for å illustrere teoretiske problemstillinger. Kurstilbudet er utformet som teoretisk emne på allmenn litteraturvitenskaps 200-nivå (ALLV201/251), men det er også mulig å få det godkjent som ALLV303 og ALLV304. Kurset arrangeres som et seminar og forutsetter aktiv studentdeltakelse. PENSUMLISTE Fra Kjersti Bale & Arnfinn Bø-Rygg (red.): Estetisk teori. En antologi, Oslo: Universitetsforlaget, 2008: Jean Baudrillard: Transestetikk (1990), 4 s. Alexander Gottlieb Baumgarten: Fra Aesthetica (1750), 6 s. Walter Benjamin: Kunstverket i reproduksjonsalderen (1936 39), 26 s. Edmund Burke: Fra A Philosophical Enquiry into the Origin of Our Ideas of the Sublime and Beautiful (1757), 11 s. Gilles Deleuze & Félix Guattari: Persept, affekt og konsept (1991), 28 s. David Hume: Om standarden for smak (1757), 15 s.
Immanuel Kant: Fra Kritikk av dømmekraften (1790), 38 s. F. W. J. Schelling: «Innledning» fra Kunstens filosofi (1802), 10 s. G. W. F. Hegel: Fra Innledning til estetikken (1835/1842), 27 s. Friedrich Nietzsche: Fra Den lystige vitenskap (1882) og Avgudenes ragnarok (1888), 8 s. Martin Heidegger: «... og dikterisk bor mennesket.» Fra Vorträge und Aufsätze (1954) 13 s. Theodor W. Adorno: Fra Estetisk teori (1970), 28 s. Julia Kristeva: Fra Pouvoir de l horreur. Essai sur l abjection (1980), 15 s. Hélène Cixous: «Det siste maleriet eller portrettet av Gud» fra Entre l écriture (1986), 18 s. Jean-François Lyotard: «Det sublime og avantgarden» fra L inhumain Causeries sur les temps (1988), 14 s. Jacques Rancière: Estetikk som politikk (2004), 18 s. Teoritekster i kompendium: Alain Badiou: Art and Philosophy (1994) og A Poetic Dialectic (1998), fra Handbook of Inaesthetics (1998/2005), 25 s. Sigmund Freud: Det uhyggelige [Das Unheimliche ] (1919), 30 s. Longinos: Om det opphøyde i litteraturen (1. årh. e.kr.), 10 s. Andre teoriverk: Andrew Bowie: Aesthetics and Subjectivity. From Kant to Nietzsche, 2nd edition, Manchester: Manchester University Press, 2003 Jacques Rancière: The Aesthetic Unconscious, Cambridge: Polity, 2009. John P. Muller & William J. Richardson: The Purloined Poe : Lacan, Derrida, and Psychoanalytic Reading, Baltimore: Johns Hopkins University Press, 1988 [Utdrag: tekstene av Poe, Lacan, Felman, Derrida, Johnson og Chambers] Skjønnlitterære tekster: César Aira: En episode i en omreisende malers liv, Oslo: Hovde & Brekke, 2010 E.T.A. Hoffmann: Der Sandmann (i kompendium) Labid ben Rabi a: Mu llaqa (http://www.muslimphilosophy.com/books/odes.pdf) (i kompendium)
Edgar Allan Poe: The Purloined Letter (i Muller & Richardson: The Purloined Poe) Stéphane Mallarmé: Un Coup de dès (i kompendium) Høsten 2013: ALLV202/252/303/304 onsdager 10.15-13.00 Ibsen og Ibsen-forskningen 1879 2013 Et dukkehjem, Gjengangere, En folkefiende, Vildanden, Rosmersholm Emneansvarlig: Professor Erik Bjerck Hagen Orienteringsmøte: mandag 19. august: 12.15 Aud D: Sydnesh. Undervisningsrom: SEMINARROM L (Sydneshaugen skole) Kurset ser på utviklingslinjer i Ibsen-forskningen fra ca. 1880 til i dag. Hvilke endringer finner sted i resepsjonen? Hvor viktige er disse endringene? Hvorfor finner de sted? Hva sier de om periodens litteraturforskning generelt? I hvilken forstand vet vi nå mer enn for femti eller hundre år siden? Hvordan leser vi Ibsen i dag? Det er alltid en fordel å lese Ibsen i sammenheng. Derfor vil kurset ta fortløpende opp de fem skuespillene han skrev mellom 1879 og 1886. Til hvert skuespill er knyttet et pensum på rundt fem artikler eller bokkapitler. Det tilstrebes en åpen dialog mellom den historiske Ibsen (perioden 1879 1940), den idealistiske Ibsen (perioden 1945 1990) og den teoretiske Ibsen (perioden 1990 2013). Kurset overlapper litt med Bjørnson/Ibsen-kurset som ble holdt høsten 2012, men ikke mer enn at det er mulig å la begge kursene inngå i en mastergrad i allmenn litteraturvitenskap. Pensum I. Bakgrunn Det forutsettes en viss kjennskap til den klassiske Ibsen-litteraturen: Georg Brandes, Gerhard Gran, Halvdan Koht og Francis Bull. Bøkene til Brandes og Gran finnes i gratis ebok-versjon i Bibsys: Brandes, Georg (1898) Henrik Ibsen. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag Bull, Francis (1960) [1937] Norsk Litteraturhistorie IV-1. Fra februarrevolusjonen til første verdenskrig. Oslo: Aschehoug.
Gran, Gerhard (1918) Henrik Ibsen. Liv og verker II. Kristiania: Aschehoug. Koht, Halvdan (1954) Henrik Ibsen. Eit diktarliv II. Oslo: Aschehoug. II. To bøker Moi, Toril (2006) Ibsens modernisme. Oslo: Pax. Kapittel 7 9. (Denne boken har lange kapitler om tre av skuespillene og er fortsatt i salg.) Haakonsen, Daniel (1957) Ibsens realisme. Oslo: Aschehoug, ss. 35 116 (kapitlene om Vildanden og Rosmersholm). (Denne finnes gratis som ebok i Bibsys) III. Om Et dukkehjem: Skram, Amalie (1880), anmeldelse i Dagbladet (finnes på www.ibsen.net). Vullum, Erik (1879), anmeldelse i Dagbladet (finnes på www.ibsen.net). *Høst, Else (1946) Nora. Edda. *Østerud, Erik (1993) Henrik Ibsens italienske karneval. Visualitet og teatralitet i Et dukkehjem. Agora 2-3. *Kittang, Atle (2004) Mann og kvinne i Ibsen: Et dukkehjem og Bygmester Solness. Nansenskolens skriftserie. Om Gengangere Monrad, M. J. (1882), anmeldelse i Morgenbladet (www.ibsen.net). Schjøtt, P. O. (1882), anmeldelse i Nyt Tidsskrift (www.ibsen.net). Bjørnson, Bjørnstjerne (1881) Leserinnlegg i Dagbladet (www.ibsen.net). Brandes, Georg (1881), anmeldelse i danske Morgenbladet (www.ibsen.net). *Helland, Frode (2006a) Ideologi og hegemoni i Henrik Ibsens Gengangere i ut i det ukjente. i Festskrift til Erik Østerud på 70-årsdagen. Red. Steinar Gimnes og Sarah Paulson. Trondheim: Tapir.
*Tjønneland, Eivind (2005) Repetition, Recollection and Heredity in Ibsen s Ghosts The Context of Intellectual History i Ibsen on the Cusp of the 21st Century. Critical Perspectives. Red. Pål Bjørby, Alvhild Devergsdal og Idar Stegane. Bergen: Alvheim og Eide. Om En folkefiende Monrad, M. J. (1883), anmeldelse i Morgenbladet (www.ibsen.net). Jæger, Henrik (1882), anmeldelse i Aftenposten (www.ibsen.net). *Kittang, Atle (2002), Ibsens heroisme. Oslo. Gyldendal, ss. 154 177. *Rønning, Helge (2006) Den umulige friheten. Henrik Ibsen og moderniteten. Oslo. Gyldendal, s. 195 209. *Wærp, Lisbeth P. (2006) Dr. Stockmanns rabiate tale i ut i det ukjente.. Festskrift til Erik Østerud på 70-årsdagen. Red. Steinar Gimnes og Sarah Paulson. Trondheim: Tapir. Om Vildanden Brandes, Edvard (1884), anmeldelse i Politiken (www.ibsen.net) *Trilling, Lionel (1967) Prefaces to The Experience of Literature. New York og London: Harcourt Brace Jovanovich, 1979. *Rønning, Helge (2006) Den umulige friheten. Henrik Ibsen og moderniteten. Oslo. Gyldendal s. 363 379. Om Rosmersholm Morgenstierne, Bredo (1886), anmeldelse i Aftenposten (www.ibsen.net) Sinding-Larsen, Alfred (1886), anmeldelse i Morgenbladet (www.ibsen.net) Engelstad, Fredrik (1992), Rosmersholm et forvekslingsdrama om skyldfølelse i Irene Engelstad (red.) Skriften mellom linjene. 7 bidrag om psykoanalyse og litteratur. Oslo: Pax. (gratis ebok) Pensumtekster merket * finnes i et eget kompendium i salg på Studia.