3 VVS-installasjoner Generelt Det skal leveres en komplett energisentral med tilhørende brønnpark (se egen beskrivelse) og ledningsnett frem til og med platevarmeveksler og temperaturregulering av Sekundærnett inn i bygningsmassen. I henhold til tegning VM001 og VM002. Energisentralen vil ha enkelte store vinduer for å lage innsyn i sentralen. Dette krever at det rør tekniske anlegget må utformes på en ryddig måte samt ikke sjenere innsikten. Se vedlagt arkitekt tegning av bygget. All planlegging og installasjoner utføres iht. offentlige lover og forskrifter, i.e. - Plan- og bygningsloven m/gjeldende forskrifter og veiledninger - Tek 10 VVS-anleggene skal tilfredsstille krav og intensjoner i NS3420, Beskrivelsestekster for installasjoner og toleranseklasser hvor annet ikke er oppgitt. Som et supplement til Norsk standard, gjeldende lover, forskrifter og kommunale regler skal følgende benyttes i prosjekteringen: - Normalreglementet for sanitæranlegg - Våtroms normen - Varmenormen Merkesystem Det skal benyttes Statsbygg tverrfaglige merkesystem. Alle enkeltkomponenter skal merkes med gravert skilt. Rør merkes med system tilhørighet og områder som dekkes. Strømningsretning merkes med gjeldende fargekoder. Prøvedrift og tverrfaglig systemtest Prøvedriftsperiode (PDP) omfatter kun de tekniske installasjonen for bygget som har Grensesnitt på tvers av entreprisene og har 12 mnd. varighet. PDP starter etter at totalentreprisen er ferdigstilt (kontraktsarbeiderne er montert/innregulert/testet osv. og godkjent av byggherren), og varer fram til ettårs befaringen. Byggherren har rett til å nekte å starte PDP dersom det påvises vesentlige mangler ved ferdigbefaring. I perioden inntrer følgende rettslige virkninger: 1. Byggherren gis rett til å ta anlegget i bruk. 2. Risikoen for kontraktarbeidet, med unntak av de tekniske anlegg som er underlagt prøvedrift, går over fra Totalentreprenør (TE) til byggherren. Etter prøvedriftsperioden (ved fullstendig overtakelse) inntrer følgende rettslige virkninger: 1. Risikoen for kontraktsarbeider går over fra TE til byggherren 2. TE plikt til å holde kontraktarbeidet forsikret opphører 3. Eventuelt dagmulkt slutter å løpe.
Ved utløp av prøvedriftsperioden overtas kontraktsarbeiderne ved undertegnelse av overtagelsesprotokoll, med mindre det påvises vesentlige feil eller mangler. Prøvedriftsperiode har følgende hensikt: Vise at anleggets styrings og reguleringsfunksjoner er stabilt over tid. Foreta funksjonstester av ønskede anlegg. Etterkontrollere og justere reguleringsfunksjoner basert på driftserfaring. Gi driftspersonalet mulighet til å skaffe seg driftserfaring sammen med entreprenøren. Rette feil og mangler Justering av prøvedriftsperiodens lengde: Dersom de tekniske anlegg må tas ut av drift i kortere perioder for utbedring eller reparasjon, skal prøvedriftsperioden forlenges tilsvarende. Slik driftsstans må tilpasses virksomheten i bygget og avtales i forkant med byggherre og bruker. Dersom de tekniske anlegg ikke oppfyller kontraktens funksjonskrav sammenhengende de fire siste ukene av prøvedriftsperioden, eller dersom prøvedriftsperioden av annen årsak ikke har fungert etter sin hensikt i samme periode, forbeholder byggherren seg retten til å kreve prøvedriftsperioden forlenget inntil disse krav er oppfylt. En slik forlengelse av prøvedriftsperioden gir ikke entreprenøren grunnlag for tilleggskrav. Gjennomføring av prøvedrift: Entreprenørene plikter å delta på planlagte prøvedriftsaktiviteter, herunder feilsøking, tester og møter. I prøvedriftsperioden skal totalentreprenøren utføre tester og kontroller for å vise at anleggene fungerer etter forutsetningene. Tester og kontrolldokumentasjon skal utføres i henhold til de prosjekterte verdier, belastninger og driftsforutsetninger for de ulike årstider. For anlegg der flere entrepriser er involvert (for å oppnå en funksjon) skal tester, registreringer og kontroller utføres ved felles befaringer. Det skal føres testprotokoll hvor avvik, årsak, tiltak, ansvarlig for tiltak, feil og mangler registreres. Retting av feil Og mangler, samt justering av set-punkt som fremkommer i testprotokoll skal skje umiddelbart. TE skal være koordinator for gjennomføring av prøvedriften. Generelt skal TE i prøvedriftsperioden ha en responstid på 24 timer / 1 døgn fra bekreftet melding er gitt til feilsøking/utbedring starter. I PDP skal totalentreprenøren ha ansvar for drift og vedlikehold av leveransene og dekke alle vedlikeholdskostnader inklusive forbruksmateriale. Energikostnader dekkes av byggherren. TE må holde nødvendig måleutstyr i PDP. Ved faste besøk på anlegget skal TE melde seg for driftspersonalet ved adkomst. Driftsansvarlig for anlegget skal kunne delta. Tverrfaglig systemtest Perioden før ferdigstillelse, hvor entreprenørene tester sine anlegg defineres som PrøvePeriode (PP). Denne perioden skal omfatte en kontroll av ulike funksjoner, driftssituasjoner, Sam funksjon med andre kontraktsarbeider og leveranser. TE skal i slutten av PP, og før ferdigstillelse, fremlegge dokumentasjon av system- og funksjonskontroll. TE skal i god tid før ferdigstillelse (senest 14 dager før ferdigbefaring) sammenkalle og gjennomføre tverrfaglig systemtest for alle anlegg som har avhengigheter mot andre entrepriser. Byggherren skal varsles i god tid og senest 14 dager før og skal om ønskelig delta på tverrfaglig systemtest. Blant annet skal følgende punkter gjennomgås som en del av testene for PP: Komplett kontroll av alle anlegg som er elektrisk tilkoblet. Funksjonstest på alle anlegg
Kontraktens krav som ikke er verifisert i form av tidligere tester. TE skal utarbeide alle dokumenter for testprosedyrer FDV To uker før overlevering av anlegget skal hver av de tekniske entreprenørene levere separat FDVinstruks i hht RIFs norm, (RIF 3040 -FDVU-siste utgave og bok 0 for dette prosjektet). Instruksen skal i tillegg til teknisk informasjon og tegninger også inneholde merkeplan og innreguleringsprotokoller. Arbeidet med instruksene koordineres av totalentreprenøren. Hver instruks skal utarbeides i to eksemplarer som leveres på papir i perm inkl en stk minnepenn og inneholde alle opplysninger om anlegget samt "as-built" tegninger. Tegninger skal leveres i både dwg og pdf format. FDV-instruksen skal være spesifikk for dette anlegget- dvs at det skal ikke benyttes generelle samlebrosjyrer og datablad i instruksen, men all tekst, merking og underlag skal kun omhandle komponenter som finnes på anlegget. Vedlegg - Utomhusplan Varme VC002 - Systemskjema energisentral VM001 - Systemskjema tekniskerom/opsjoner VM002 - Energibrønn beskrivelse - Plassering energibrønner VC001 - Layout energisentral VP01 01 Sanitær Det skal medtas utslagsvask og vannuttak med slangetrommel i energisentralen. Utvendig skal det monteres en frostfri vannutkaster. Ledninger for kaldt og varmt forbruksvann legges synlig på vegg/tak og skal være av stive kobberrør for kapillarlodding. Kalde rør må kondens isoleres. Det skal levers en OSO MINI RM elektrisk varmtvannsbereder eller likeverdig. Det skal installeres en 2m slukrenne midt i rommet samt et sluk med anboring til utslagsvask. Varme Det skal leveres et komplett nærvarmeanlegg med grunnvarmepumpe som energikilde og el-kjel som spisslast/reservekraft. Anlegget skal være et mengderegulert varmeanlegg med system temperatur 70/35. Varmesentralen og tilknyttede bygg skal ha individuell utekompansering, utekompanseringskurven skal ha 4 knekkpunkter slik at det er gode muligheter for temperatur optimalisering. Det totale effektbehovet er på 804 kw og skal legges til grunn for dimensjonering av energisentralen. Ved dimensjonering av utvendig rørnett og vekslere i de enkelte bygg brukes effekter fra tabell 1.
Bygg BYA m 2 Samtidighet % Effekt KW Idrettshall 1853 Oppvarming 75 104 Ventilasjon 75 119 Tappevann 90 27 Effektbehov 250 W/m 2 135 Undervisningsbygg 1358 1 Oppvarming 80 71 Ventilasjon 80 141 Tappevann 90 5 Effektbehov 217 W/m 2 160 Undervisningsbygg 2037 2 Oppvarming 80 106 Ventilasjon 80 104 Tappevann 90 11 Effektbehov 221 W/m 2 109 Barnehage 1475 Oppvarming 80 47 Ventilasjon 80 63 Tappevann 90 5 Effektbehov 116 W/m 2 78 Tabell 1 Energikilde Det skal etableres en brønnpark bestående av 28stk brønner med en dybde av 300m. Det skal utføres en termisk responstest av min 2 brønner. Etter endt responstest analyseres data og antall brønner tilpasses. Det skal oppgis komplett stykkpris pr brønn for justering av antall brønner. Det er utarbeidet en egen kravspesifikasjon for brønnparken, se vedlegg. Varmepumper Det skal leveres fire varmepumper 2stk 40kW, 2stk 140kW. Varmepumpene skal ha innebygget automatikk og pumper. Varmepumpene skal kunne kobles i cascade(master/slave) drift. Det skal være alternering mellom varmepumper slik at de får mest mulig lik gangtid.
Ved dimensjonering av varmepumper skal det legges til grunn en COP på 2,5 v/dut og en tur temperatur fra varmepumpene på 55 grader. El-kjel Det skal leveres en 544 kw el-kjel med intern automatikk som styres i trinn av maks 20 kw pr trinn. Armaturer Det skal levers armaturer i henhold til skjema VM001 og VM002. Ventiler o.l. skal ha høyt håndtak slik at isolasjon ikke blir skadet ved bruk. Alle armaturer skal isoleres. Utstyr Det skal levers utstyr i henhold til skjema VM001 og VM002. Alt utstyr skal isoleres med produkt spesifikk isolasjon, der dette ikke er tilgjengelig må annen egnet isolasjon benyttes. Utstyr som krever regelmessige service må ha isolasjon som tillater dette. Utstyr for system 32.01 skal kondens isoleres med cellegummi. Ledningsnett Utvendig ledningsnett prosjekteres med 20% reserve kapasitet på vannmengden i rørnettet. Det legges pre-isolerte stive fjernvarmerør med isolasjonsklasse 3. Det skal legges separate tur og retur rør. Ved forgrening ute i bakken skal denne foretas i kum med avstengningsventiler på alle avgreninger og hovedrør. Innvendig ledningsnett skal være utført i sømløse stålrør, rørene skal isoleres med rør skåler og mantles med plast mantel. Det skal benyttes rør mansjetter. I system 32.01 skal ledningsnettet isoleres med cellegummi. Se tegning VC002 for utvendige føringsveier. Ventilasjon Varmesentral skal ventileres med tilluft og avtrekksvifte. Ventileringen aktiveres ved tilstedeværelse med forrigling mot lysbryter og en maks temp i rommet på 26 grader. Grensesnitt Grensesnitt mellom rørleverandør og leverandør av bygningsautomatisering. Grensesnittkravene er gjeldende for det utstyr som leverandør rør skal levere i henhold til krav for rørleveransen. Grensesnittkrav for ytelser skal normalt leveres i alle prosjekter.
Alle komponenter levert av automatikkentreprenør som skal monteres i eller på rør skal monteres av leverandør rør. Pumpe med intern frekvensomformer og trykkregulator skal ha inngang for start/stopp og utgang alarmsignal for SD-anlegget. Alternativt kan pumpe leveres med en kommunikasjonsport med kommunikasjonsprotokoll Modbus RTU siste versjon, LonWorks, eller BACnet. Vannmengdemåler skal leveres med potentialfri kontakt for tilknytning til SD-anlegg. Rørlegger oppgir m3 vann pr. puls til automatiseringsentreprenør. Fettutskiller skal ha alarmkontakt for SD. Varmeproduksjonssystemer med varmepumpe. Dersom det leveres et integrert anlegg med automatikkfunksjoner som styrer f.eks. varmepumpe, elkjele, pumper, givere m.m. skal måleverdier, driftsindikering og alarmindikering fra enkelt komponenter overføres i kommunikasjonsprotokoll eller som separate signaler. Opsjoner Det avholdes anbudsbefaring for opsjoner for avklaring av arbeidsomfang. Se tegning VM002 for utforming av varmetekniske installasjoner. Det skal gis pris på følgende: Samlestokken og komponenter skal dimensjoneres etter tabell 1 for de respektive byggene. På sikt er målet at alle opsjoner skal gjennomføres, det skal legges til rette for dette. For dimensjonering av varmegivere i enkelt rom skal det tas utgangspunkt i installert el-effekt. Prosjekt forutsetninger definert tidligere i prosjektet er gjeldende. Det skal etableres en undersentral for SD-anlegg i Idrettshallen, Nordbygget for tekniskrom tilknyttet eksisterende toppsystem i mellombygget. Idrettshallen I idrettsbygget er det i dag elektrisk oppvarming. Ombygging til vannbåren varme kan tas i etapper i form av å etablere følgende: 1. Vannbåren varme til eksisterende ventilasjonsaggregat
Det skal prises komplett ombygging fra elektrisk til vannbårent varmebatteri med tilhørende frostsikring og styring. Ventilasjonsaggregatet skal opprettholde eksisterende luftmengde etter ombygging. Etablering av varmefordeling iht tegning VM002 system 320.01. 2. Vannbåren forvarming til varmt tappevann Det skal etableres en tappevannsveksler til forvarming av tappevann. Anlegget skal være behovstyrt. 3. Varme til radiatorer/strips/fan coil i bygget Det skal bygges om fra elektrisk oppvarming til vannbårenoppvarming av alle rom. Nordbygget Undervisningsbygget har kun elektrisk oppvarming. Her også vil en ombygging i etapper kunne utføres: 4. Vannbåren varme til ventilasjon Det skal prises komplett ombygging fra elektrisk til vannbårent varmebatteri med tilhørende frostsikring og styring. Ventilasjonsaggregatet skal opprettholde eksisterende luftmengde etter ombygging. Etablering av varmefordeling iht tegning VM002 system 320.01. 5. Vannbåren forvarming til varmt tappevann Det skal etableres en tappevannsveksler til forvarming av tappevann, anlegget skal være behov styrt. 6. Varme til radiatorer i bygget Det skal bygges om fra elektrisk oppvarming til vannbårenoppvarming av alle rom. Mellombygget 7. Utfasing/fjerning av oljefyr og tilkobling av nærvarmeveksler som spisslast.