Eidsvoll kommune Landskap og miljøplan
RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 161120 6.4.2011 Kunde: Eidsvoll kommune Landskap og miljøplan Sammendrag: ligger i Eidsvoll kommune i Akershus fylke. Dammen ble opprinnelig bygget som en form for trekistedam fylt med sprengstein. Dammen er i dag i svært dårlig forfatning, og fremstår som en steinfylling delvis overgrodd av trær og busker. Dammen har ikke noe klart definert flomavløp, og har derfor ikke tilfredsstillende flomavledning. Dammen har også store lekkasjer. Tappekulverten gjennom dammen og oppstrøms luke er også av dårlig forfatning. Fyllingsdammen skal derfor fjernes og erstattes av en ny gravitasjonsdam i betong. Ny dam vil ha vertikal vannside. Damkronas bredde blir 1, 0 m på kote 415,25. Luftsiden vil få en helning på 1: 0,8. Dammens lengde blir omtrent som i dag, dvs ca. 70 m. Største høyde blir ca. 5 m. Dammen bygges med et 10 m langt flomløp plassert med naturlig avløp til bekk nedstrøms. Terskelhøyden på flomløpet blir lik ny HRV på kote 414,60. Dammen utstyres også med et nytt bunntappeløp på ca. kote 411,40. Bunntappeløpet plasseres inntil flomløpet og utstyres med en luke med oppstrøms tetning. Dammen vil bli fundamentert i sin helhet på fjell. Detaljplanen for landskap og miljø beskriver hvordan anlegget er planlagt bygd, og hvordan det kan påvirke landskap og miljø. Det er også redegjort for hvordan det skal tas hensyn til landskap og miljø i anleggsfasen og driftsfasen. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Linda Helland Kontrollert av: Bjørn Otto Dønnum Sign.: rao4n2 2008-01-23 Oppdragsansvarlig / avd.: Lasse Arnesen/ Dammer og Vannkraft Oppdragsleder / avd.: Trond Lyngstad/ Dammer/Planlegging Oppdrag 161120; lkh
Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Om anleggseier... 1 1.2 Andre forhold... 1 1.2.1 Geografisk plassering... 1 1.2.2 Brukerinteresser... 2 1.2.3 Biologisk mangfold og verneplaner... 2 1.2.4 Kommuneplanens arealdel... 3 1.2.5 Kulturminner... 3 1.3 Fremdriftsplan... 4 2 Beskrivelse av tiltaket... 5 2.1 Arealbruksplan... 5 2.2 Dam... 5 2.3 Vannslipp og vannuttak... 7 2.4 Terrenginngrep og istandsetting... 7 2.4.1 Vegbygging, riggområder... 8 2.4.2 Massetak, deponi og tipp... 8 2.5 Flom og erosjon... 8 2.6 Problemområder og avbøtende tiltak... 9 2.6.1 Naturlig revegetering fra stedlige toppmasser... 9 2.6.2 Biologisk mangfold... 9 2.6.3 Oppsummering tilpasninger og avbøtende tiltak... 11 3 Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt... 12 4 Referanser... 13 Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Arealbruksplan 3. Visualisering av ny dam 4. Detaljskisse rao4n2 2008-01-23 6.4.2011 Oppdrag 161120; lkh i
rao4n2 2008-01-23 ii Oppdrag 161120; lkh p:\117\161120 d - dam øvre holsjø, rehabilitering\08 rapporter\landskap og miljøplan\dam øvre holsjø. landskap og miljøplan - endelig.docx 6.4.2011
1 Innledning 1.1 Om anleggseier Eidsvoll kommune ligger på Øvre Romerike, helt nord i Akershus. Kommunen grenser i nord til Østre Toten og Stange, i øst til Nord-Odal og Nes, i sør til Ullensaker og i vest til Nannestad og Hurdal. Kommunens areal er 456 km 2, og folketallet per 01.01.2010 var 21.052 personer. Kommunen er en jord- og skogbrukskommune. Kontaktinformasjon: Eidsvoll kommune Rådhusgata 1, 2080 EIDSVOLL Tlf: 66 10 70 00 Org.nr.: 964 950 113 Kontaktperson for i Eidsvoll kommune er: Kurt Magne Heitmann Tlf: 66107159 1.2 Andre forhold 1.2.1 Geografisk plassering ligger i Øvre Holsjø i Eidsvoll kommune i Akershus fylke. Innsjøen ligger i Jøndalsvassdraget, som er et sidevassdrag til Vorma. Vassdraget renner ut fra Øvre Holsjø sydover gjennom Nedre Holsjø, Fløyta, Jønssjøen og videre i Jøndalsåa til samløpet med Vorma. Figur 1-1. Geografisk plassering. Kart: www.norgeskart.no. 1
1.2.2 Brukerinteresser Planområdet ligger innenfor Eidsvoll allmenning. Allmenningen har ca. 50 km med veier som er åpne for allmenn ferdsel mot veiavgift. Det går vei inn til planområdet som er en del av disse veiene. Om vinteren brøytes veien til Lynesvangen, hvor det er opparbeidet stor parkeringsplass. Herfra er det et godt preparert løypenett (www.eidsvoll-allmenningen.no). Ved Øvre Holsjø er det bygd flere gapahuker, det er anlagt badeplass og handikapfiskeplass og det er gode turmuligheter rundt hele sjøen (Saxhaug pers. medd.). Hvert år setter Eidsvoll fiskesamvirke ut et stort antall ørret i sjøen (www.eub.no). Innsjøen var en populær fiskeplass før vannstanden sank på grunn av lekkasjer i dammen (Dønnum pers. medd.). 1.2.3 Biologisk mangfold og verneplaner Det er registrert beiteområde for storlom om sommeren rundt Øvre Holsjø. Storlom er rødlistet med kategori nær truet (NT). Området rundt Øvre Holsjø er også registrert som leveområde for jerpe (www.dirnat.no). I tillegg finnes det også annen skogsfugl i området (Dønnum pers. medd.). Området har vekting 3 1 for de registrerte artene (www.dirnat.no). Det er registrert abbor, ørret og ørekyt i Øvre Holsjø. Det er også registrert edelkreps (www.artsdatabanken.no). Det er antakelig bever rundt Øvre Holsjø. Ved befaring ble det observert en beverhytte tett opp mot dammens vestre side. Det er ikke undersøkt om beverhytta er i bruk. Denne vil bli fjernet i anleggsperioden. For å kunne fjerne en aktiv beverhytte må det foreligge en tillatelse etter Naturmangfoldloven. Kommunen har myndighet til å utferdige en slik tillatelse. Jøndalsåa, som renner ut fra Øvre Holsjø, har en bestand av selvreproduserende ørret (Dønnum pers. medd.). rao4n2 2008-01-23 1 Områder med vekting fra 3-5 har betydning som regional, nasjonal eller internasjonalt verdi (Viltkartlegging. DN håndbok 11.2000). Oppdrag 161120; lkh 6.4.2011
Figur 1-2. Ved befaring ble det observert en beverhytte. Foto: Sweco Norge AS. Jøndalsåa er fredet fra og med Nedre Holsjø i form av dyrelivsfredning. Nedre Holsjø ligger ca. 4,3 km sør for Øvre Holsjø. Fredningen gjelder fuglelivet i Jøndalsåa f.o.m. Nedre Holsjø t.o.m. utløpet i Vorma. Området har funksjon som hekkeplass og hvile- og rasteplass under trekk (www.dirnat.no). Vassdraget som Øvre Holsjø er en del av er ikke omfattet av Verneplan for vassdrag (www.nve.no). 1.2.4 Kommuneplanens arealdel Planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruk, natur og friluftsområde (LNFområde) kategori A. I dette området er bygging, samt fradeling/bortfesting av tomt for bolig- og ervervsbruk som ikke er tilknyttet stedbunden næring, ikke tillatt (Eidsvoll kommune. kommuneplan 2007-2018). 1.2.5 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner innenfor eller i direkte nærhet av planområdet (www.kulturminnesok.no og www.miljostatus.no). 3
1.3 Fremdriftsplan Oppstart: Forventet byggestart 1.8.2011 Byggetid: Antatt ca. 3 mnd. Ferdigstilling: November 2011 Opprydding: November 2011 Sluttrapport til NVE: Innen mai 2012 (innen 6 mnd etter ferdigstillelse) rao4n2 2008-01-23 Oppdrag 161120; lkh 6.4.2011
2 Beskrivelse av tiltaket I dette kapittelet er beskrevet. I vedlegg 2 er det vist en arealbruksplan for planområdet. 2.1 Arealbruksplan Det er utarbeidet arealbruksplan for arealene som blir berørt av anlegget, se vedlegg 2. Arealbruksplanen angir hvilke områder som skal benyttes midlertidig og hvilke tiltak som er permanente. Før byggestart markeres grensene for anleggsområdet(ene), som entreprenøren må holde seg innenfor med merkebånd. Behov for å benytte areal utover dette må avklares med NVE. 2.2 Dam Oppdemming av Øvre Holsjø ble gitt ved konsesjon til tidligere Eidsvolds Elektricitetsverk Andelsselskap ved kongelig resolusjon av 27. august 1910. Dammen ble opprinnelig bygget som en form for trekistedam fylt med sprengstein. Dammen er i dag i dårlig forfatning, og fremstår som en steinfylling delvis overgrodd av trær og busker. Dammen har ikke noe klart definert flomavløp, og har derfor ikke tilfredsstillende flomavledning. Dammen har også store lekkasjer. Tappekulverten gjennom dammen og oppstrøms luke er av dårlig forfatning. Fyllingsdammen skal fjernes og erstattet i sin helhet av en ny gravitasjonsdam i betong. Dammen vil ha vertikal vannside. Damkronas bredde blir 1, 0 m på kote 415,25. Luftsiden vil få en helning på 1: 0,8. Dammens lengde blir omtrent som i dag, dvs ca. 70 m. Største høyde blir ca. 5 m. Dammen bygges med et 10 m langt flomløp plassert med naturlig avløp til bekk nedstrøms. Terskelhøyden på flomløpet blir lik ny HRV på kote 414,60. Dammen utstyres også med et nytt bunntappeløp på ca. kote 411,40. Bunntappeløpet plasseres inntil flomløpet og utstyres med en luke med oppstrøms tetning. Dammen vil bli fundamentert i sin helhet på fjell. Behov for maskinpigging eller sprengning i fundamentet vurderes etter avdekking av berget. Bestemmelser om atkomsthindring ( 7-7 i damforskriften) gjelder vassdragsanlegg i konsekvensklasse 2,3 og 4. er i konsekvensklasse 1, og har dermed ingen krav til atkomsthindring. Et enkelt stengsel ved landfestene kan likevel vurderes sammen med skilting. Dammens planlagte utforming er vist i vedlegg 4. 5
Figur 2-1. Dagens damområde sett oppstrøms. Området med flytetorv ses foran dammen. Foto: Sweco Norge AS. rao4n2 2008-01-23 Figur 2-2. Dagens dam ved Øvre Holsjø. Dammen er i dårlig forfatning og må erstattes av en ny. Foto Sweco Norge AS. Oppdrag 161120; lkh 6.4.2011
Figur 2-3. Bekk nedstrøms dammen. Foto: Sweco Norge AS. 2.3 Vannslipp og vannuttak Det er i dag ingen arrangementer for registrering av vannslipp og vannuttak. Ved bygging av ny dam vil det bli satt opp målestav for avlesing av vannstand. I henhold til 10 i vannressursloven skal alminnelig lavvannføring være tilbake når vann holdes tilbake ved oppdemning. Alminnelig lavvannføring er av NVE beregnet til 2 l/s (Myre pers.medd.). Det går en bekk, Jøndalsåa, ut fra/ på nedsiden av dammen. Alminnelig lavvannføring skal være tilbake både under anleggsperioden og etter dammen er ferdig rehabilitert. Under anleggsperioden vil det bli lagt et rør gjennom fangdammen som vil sørge for at minst 2 l/s vil gå ned til den eksisterende bekken. Under driftsperioden vil det være et rør gjennom den rehabiliterte dammen som sørger for at det alltid vil gå 2 l/s til Jøndalsåa. Tapperør for minstevannsføring plasseres nær bunntappeluke. 2.4 Terrenginngrep og istandsetting Arealer hvor det er gjort terrenginngrep i forbindelse med anleggsarbeidene skal settes i stand og formes slik at det tilpasses det omkringliggende terrenget. Avdekkingsmasser skal tas vare på og benyttes ved istandsetting av berørte arealer, se mer om dette i kapittel 2.9. 7
2.4.1 Vegbygging, riggområder Veg Det går en grusvei inn til planområdet, men det må bygges en ca. 13 m midlertidig anleggsvei inn til selve anleggsområdet. Stigningsforholdet blir ca. 1:8. Denne vil ta av fra eksisterende vei. Anleggsveien vil bli liggende på en fylling. Ettersom veien er midlertidig vil den bli fjernet etter arbeidet er ferdigstilt. Området vil tilbakeføres til naturlig tilstand så lang det lar seg gjøre. Den midlertidige anleggsveien er tegnet inn i arealbruksplanen i vedlegg 2. Rigg Eksisterende parkeringsplass syd for dammen vil brukes til riggområde. Her vil det bli satt opp en brakkerigg. Riggen vil bestå av kontor-/spise-/sanitærbrakke, lager og verksted for både byggherre og entreprenør. Ved riggen vil det bli behov for oppstilling for kjøretøy av ulik kategori. Riggområdet skal ligge innenfor de avmerkede inngrepsgrensene. Avløp fra toaletter vil bli tatt hånd om i lukkede system. Olje og eventuelt drivstoff vil bli oppbevart på fast dekke, og det vil være oljeabsorberende materiale tilgjengelig dersom det skulle skje en ulykke. Det vil også være behov for et mindre riggområde oppe ved anleggsområdet. Begge riggområdene er avmerket på arealbruksplanen i vedlegg 2. Ettersom det er en eksisterende parkeringsplass som skal benyttes til et av riggområdene er det ingen spesielle problemstillinger knyttet til tilbakeføring av areal her. Etter endt anleggsarbeid vil området bli ryddet opp, og tilbakeført slik det var opprinnelig. Riggområdet oppe ved dagens dam vil bli tilbakeført til naturlig tilstand så langt det lar seg gjøre. 2.4.2 Massetak, deponi og tipp Fjerning av dagens dam medfører at det vil bli en del masser. Det foreligger et ønske fra grunneierne i området å kunne benytte massene fra anleggsarbeidet. Massene etter fjerningen av dagens dam vil derfor bli lagt i et midlertidig deponi ved en parkeringsplass sør for planområdet. Flytetorven som ligger tett opptil dagens dam skal også fjernes. Denne vil bli deponert innenfor et avgrenset område av anleggsområdet. Dette deponiet blir permanent. Begge deponiene er vist på arealbruksplanen i vedlegg 2. Behovet for areal til deponiene er avklart med grunneierne i området. 2.5 Flom og erosjon Dagens dam har ikke noe definert flomavløp, og har derfor heller ikke tilfredsstillende flomavledning. Dammen har også store lekkasjer. Ved etableringen av ny betongdam blir det et flomløp på 10 m med terskelhøyde lik ny HRV på kote 414,60. rao4n2 2008-01-23 Det er et ganske stort område med flytetorv inntil dammen. Dette vil graves bort og fjernes når vannstanden allerede er senket i forbindelse med bygging av ny dam. Oppdrag 161120; lkh 6.4.2011
Dagens dam må tappes ned før anleggsarbeidet kan starte. Dette vil starte opp rundt vårflommen/ forsommeren, slik at dammen kan tappes ned i et rolig og jevnt tempo. Det finnes ikke noe bunnkotekart, så hvor langt ned vannet må tappes kan ikke anslås. Hvor langt ned vannet må tappes vil derfor vurderes løpende underveis. Nedtappingen av dammen og anleggsarbeidet i etterkant kan medføre noe ekstra partikkelføring/ sedimenter i Jøndalsåa. Dette materialet vil hovedsakelig bestå av organisk materiale, jord/ sand. Det er ikke ventet at dette vil medføre noen forurensning av betydning. Sedimentavrenning ned i Jøndalsåa bør likevel unngås i den grad et er mulig ettersom det er gyteplasser for ørret nedstrøms dagens dam. 2.6 Problemområder og avbøtende tiltak 2.6.1 Naturlig revegetering fra stedlige toppmasser Stedlige toppmasser er det beste utgangspunktet for å restaurere et økosystem (Hagen og Skrindo 2010). Det skal derfor benyttes naturlig gjenvekst fra stedlige toppmasser ved istandsetting av de berørte arealene ved etableringen av 2. Dette gjelder anleggsområdene ved dammen. Toppdekket (10-20 cm) med plantemateriale, organisk jord og øverste del av mineraljordlaget skal tas vare på og benyttes ved istandsetting av de berørte arealene. Fra toppmasser vil frø, sporer, røtter og stengler spire til nye planter. Toppmasser fra opprinnelsesstedet gir arter og vegetasjon som er bedre tilpasset enn masser fra andre området med andre miljøforhold. Toppdekket vil derfor bli tatt av og mellomlagret innenfor anleggsområdet for senere å legges tilbake. Ved tilbakelegging av masser er det viktig at massene legges løst på, dvs at de ikke skal komprimeres eller pakkes. På denne måten vil vann og luft trenge inn i jorda og frø og plantedeler vil spire lettere. Løse masser motvirker også erosjonsrenner, og det blir små lommer med gunstig mikroklima som fremmer spiring (Hagen og Skrindo 2010). 2.6.2 Biologisk mangfold Det er registrert beiteområde for Storlom (NT) rundt Øvre Holsjø om sommeren. Området rundt vannet er også registrert som leveområde for jerpe. Området har vekting 3 3 for begge artene (www.dirnat.no). Det er registrert abbor, ørret og ørekyt i Øvre Holsjø. Det er også registrert edelkreps (www.artsdatabanken.no). I Jøndalsøa er det en selvreproduserende ørret (Dønnum pers. medd.). Jøndalsåa er fredet i form av dyrelivsfredning fra Nedre Holsjø. Fredningen gjelder fuglelivet i Jøndalsåa f.o.m. Nedre Holsjøen t.o.m. utløpet i Vorma. Området har funksjon som hekkeplass og hvile- og rasteplass under trekk (www.dirnat.no). Før anleggsperioden kan starte opp må Øvre Holsjø tappes ned. Dette betyr at en del av de grunne områdene rundt vannet vil bli tørre. Dette kan være negativt for både bunndyr, fisk og andre vannlevende organismer, i tillegg til fuglelivet i og rundt vannet. For at organismene som lever i og ved innsjøen skal kunne følge nedtappingen bør denne foregå over en viss tid. Under nedtappingen vil også Jøndalsåa få økt vannføring. Av hensyn til organismene som 2 Naturlig revegetering tilstrebes, jf. Lov om forvaltning av naturens mangfold (lov 2009-06 nr 100), kap IV om fremmede organismer. 3 Områder med vekting fra 3-5 har betydning som regional, nasjonal eller internasjonalt verdi (Viltkartlegging. DN håndbok 11.2000). 9
lever her bør også nedtappingen gå over en viss tid slik at vannføringen ikke blir altfor høy. Det kan også bli noe økt partikkelføring/ sedimenttransport i Jøndalsøa. Ettersom det er gyteplasser for ørret rett nedstrøms dagens dam bør det settes opp siltgardiner eller lign for å begrense partikkel/ sedimenttransport i Jøndalsåa. I anleggsperioden vil det bli en del støy og aktivitet i form av trafikk, maskiner og menneskelig aktivitet. Anleggsarbeidet har planlagt oppstart 1.8.2011. Det betyr at sommeren går mot slutten, og at den viktigste beitetiden for storlom (som er rødlistet) antakelig er over. Nåværende dam har lenge vært i dårlig forfatning. Dammen har vært lekk, noe som har medført at vannstanden i Øvre Holsjø har sunket. Rehabiliteringen av dammen vil medføre at vannstanden i Øvre Holsjø vil øke. Dette betyr at de vannlevende organismene i Øvre Holsjø vil få tilgang på mer areal til habitat enn før oppgraderingen. rao4n2 2008-01-23 Oppdrag 161120; lkh 6.4.2011
2.6.3 Oppsummering tilpasninger og avbøtende tiltak Tabell 2-1. Problemområder knyttet til i anleggsfase og driftsfase. Tilpasning/ avbøtende tiltak Problemområde Anleggsfase Driftsfase Naturlig revegetering og landskap Fjerning av vegetasjon i anleggsområde. Biologisk mangfold Storlom Redusert vannstand i Øvre Holsjø Vannføring i Jøndalsåa Toppdekket tas vare på og legges tilbake etter endt anleggsarbeid. Anleggsperioden bør så langt det går tilpasses evt. tilstedeværelse og hekking av storlom. Nedtapping i forkant av anleggsperioden bør foregå over en viss tid slik at organismene har mulighet til å følge vannstanden. Nedtapping av Øvre Holsjø i forkant av anleggsperioden bør foregå over en viss tid slik at vannføringen i Jøndalsåa ikke blir altfor stor. Følge opp vegetasjonsetablering Alminnelig lavvannføring som er beregnet til 2 l/s skal slippes gjennom ny dam og ned til Jøndalsåa. Gyteområdet for ørret i Jøndalsåa Kulturminner Avdekking av kulturminner ved graving i terrenget. Det skal slippes minstevannføring på størrelse med alv gjennom fangdammen ned Jøndalsåa. Alv er beregnet til 2 l/s. Bruk av siltgardin eller lign. i anleggsperioden for å begrense partikkel/sedimenttransport ut i Jøndalsåa. Varsle Akershus fylkeskommune 11
3 Rutiner for avvikshåndtering og myndighetskontakt Eidsvoll kommune vil etablere et system for internkontroll i henhold til Forskrift om internkontroll for å oppfylle Lov om vassdrag og grunnvann av 21.2.2003. Dette systemet vil oppfylle krav i Forskrift om systematisk helse- og miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS). Avvikshåndteringen bygges opp slik at ansvar plasseres både i byggherres organisasjon og hos entreprenøren. Dersom det skjer uforutsette hendelser eller avvik, skal disse umiddelbart rapporteres oppover i linjen for å sikre rask håndtering. Dette gjøres ved at avvik i forhold til internkontrollsystemet og godkjent detaljplan loggføres og meldes umiddelbart til byggelder og prosjektleder i kommunen. Disse vil vurdere alvorlighetsgrad, og evt. melde dette videre til rette myndighet. Systemet vil sikre at planlegging, utbygging og senere drift av anlegget skjer i medhold av gjeldende lover og regler, og vil bli bygget opp med hovedfokus på problemområdene nevnt under kapittel 2 i dette dokumentet, samt punkter i konsesjonsdokumentet som krever spesiell oppfølging. I denne detaljplanen er det pekt på en del problemområder som må følges opp i anleggs- og driftsfase. I byggefasen vil Eidsvoll kommunes internkontrollrutiner bli lagt til grunn for oppfølging av disse problemområdene. I tillegg vil det bli stilt strenge krav til entreprenørenes HMS- system, inkludert hensyn til ytre miljø. Dersom det oppstår behov for endringer i planene vil det bli sendt søknad til NVE før endringene iverksettes. rao4n2 2008-01-23 Oppdrag 161120; lkh 6.4.2011
4 Referanser Eidsvoll kommune.. Tekniske planer ny betongdam. Sweco Norge As 2010 Hagen, D. & Skrindo A. B. (red). 2010. Håndbok i økologisk restaurering. Forebygging og rehabilitering av naturskader på vegetasjon og terreng. 95 s. Forsvarsbygg Viltkartlegging. DN håndbok 11.2000 Internett www.artsdatabanken.no www.dirnat.no www.kulturminnesok.no www.miljostatus.no www.nve.no Personlige meddelelser Arne Saxhaug, Eidsvoll kommune Bjørn Otto Dønnum, Sweco Norge AS Torleiv Myre, NVE 13