MILJØSANERINGSBESKRIVELSE STAVANGER DPS

Oppdragsgiver SUS Rapporttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato 6. januar 2012 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE STAVANGER DPS

SAMMENDRAG 3 bygninger på Lassa, tilhørende Stavanger DPS, skal rives, for å bygge en ny større og mer funksjonell enhet. Stavanger DPS utreder, behandler og rehabiliterer voksne mennesker innen psykisk helsevern. Døgnenheten Lassatjern er et tilbud til mennesker i etterkant av akuttopphold ved Psykiatrisk divisjon. Bygningene er gjennomgått for å avdekke helse- og miljøfarlig avfall, i forbindelse med forestående riving. Denne rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er Grunnlagsgjennomgang og fase 2 er Visuell befaring og materialprøver. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse- og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, tegninger av bygningene og oversikt over rommene. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. Ved Stavanger DPS ble det påvist forekomster av: PCB: isolerglassruter, maling i kjeller Ftalater: vaskelister, trinnbeskyttelse, myke dørterskler og vinylbelegg i hovedbygning Tungmetaller: kvikksølv i vannlåser, maling med sink, soilrør, blyglassvindu Bromerte flammehemmere: cellegummi EE-avfall: diverse elektriske og elektroniske komponenter KFK/Ozonødeleggende stoffer: kjølemaskin, eventuell isolasjon i grunn og tak i leiligheter PAH: pipeløp, peiser, ovn, gulv i fyrrom Impregnert trevirke: alle bygningene Muggsopp: lekkasje i hovedbygning 1.etasje, kjeller i hovedbygning Olje/Diesel: oljekjel i kjeller, oljetank i grunn

3 (63) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE STAVANGER DPS Oppdragsnr.: 3110628 Oppdragsnavn: Stavanger DPS Dokument nr.: 001 Filnavn: N-rap-001-Miljøsaneringsbeskrivelse Stavanger DPS.docxStavanger DPS Revisjon 000 Dato 6.januar 2012 Utarbeidet av Brynhild Kvalvik-Watne Kontrollert av Kristoffer Hesstvedt Godkjent av Brynhild Kvalvik-Watne Beskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Sjøhagen 6 PB 8058 NO-4068 STAVANGER T +47 97 42 80 00 www.ramboll.no

4 (63) INNHOLD SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 5 1.1 Formål... 5 1.2 Befaring, tid og sted... 5 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter... 5 1.4 Underlagsdokumenter... 5 1.5 Registreringsomfang og nivå... 6 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak... 7 1.7 Vurderinger... 15 1.8 Ikke befarte deler... 15 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER... 17 2.1 ASBEST... 17 2.1.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 21 2.2 PCB... 21 2.2.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 23 2.3 FTALATER... 23 2.3.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 27 2.4 TUNGMETALLER... 28 2.4.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 31 2.5 BROMERTE FLAMMEHEMMERE... 31 2.5.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 32 2.6 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-avfall)... 32 2.6.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 34 2.7 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER... 34 2.7.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 35 2.8 PAH... 35 2.8.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 36 2.9 IMPREGNERT TREVIRKE... 37 2.9.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 37 2.10 MUGGSOPP... 38 2.11 OLJE... 38 2.11.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode... 40 3. KONKLUSJON... 41 4. SAMMENDRAG, TABELL... 43 VEDLEGG VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER VEDLEGG 3: TEGNINGER

1. INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ved Stavanger DSP, Adjunkt Hauglandsgate 34, i forbindelse med forestående riving. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapitel 9 (gjeldene fra 1.7.2010). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIF s veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). 1.2 Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring 20. desember 2011. Befaringen ble utført av ved miljørådgiver Brynhild Kvalvik-Watne. 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er Helse Stavanger HF. Firma Postadresse Telefon/ E-post Helse Stavanger HF v/oskar Moen PB 8100, 4068 Stavanger Lassatjern tlf: 51 56 05 72 Rapporten er utført av. Firma Postadresse Telefon/ E-post v/ Brynhild Kvalvik-Watne Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (leverandør av laboratorieanalyser) PB 8058 4068 Stavanger Møllebakken 50 1538 Moss Tlf: 951 16 349 E-post: brynhild.kvalvik-watne@ramboll.no Tlf: 69 00 52 00 E-post: miljo@eurofins.no 1.4 Underlagsdokumenter Norge i bilder Plantegninger Informasjon fra Stavanger kommune Ramboll

6 (63) 1.5 Registreringsomfang og nivå Denne rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. I fase 1 Grunnlagsgjennomgang gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige prøvepunkter vurderes. I fase 2 Visuell befaring og materialprøver gjennomføres en befaring med visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med kniv, hammer, skrujern etc. Er det ikke mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. er materialet for hardt eller er utilgjengelig) er videre kartlegging/prøvetaking anbefalt. Kartleggingen setter fokus på: Asbest PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser Ftalater i vinylbelegg Elektrisk og elektronisk avfall Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc. Hvis analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidede materialprøver av spesielle forekomster. Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis: Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt) Materialets tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt) Analyseresultatene krever videre utredning Saneringsmetode krever videre utredning Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer. har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse- og miljøfarlige stoffer i bygget. Bygningene var i bruk under befaringen.

1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Beliggenhet: Adjunkt Hauglandsgate 34 (inkludert A, B, C, D), 4022 Stavanger Gårds- og bruksnummer: 27/78 Byggeår: Det opprinnelige bygget er fra før 1937 (ref. ortofoto), det ble påbygget i 1972. Leilighetene er bygget i 1999 Rehabiliteringsår: 1972, 1980 Funksjon og areal: Stavanger DPS utreder, behandler og rehabiliterer voksne mennesker innen psykisk helsevern. Døgnenheten Lassatjern er et tilbud til mennesker i etterkant av akuttopphold ved Psykiatrisk divisjon. Bygg Areal Funksjon Institusjon Tomannsboliger Ca 850 m² Ca 60 m 2 per enhet 240 m² Psykiatrisk institusjon for rehabilitering Totalt 1090 m 2 Som ortofoto fra 1937 viser, var eiendommen på dette tidspunktet en landbrukseiendom, hvor bygningen institusjonen er bygget rundt, trolig er gårdens våningshus. Ortofoto fra 1937 Ramboll

8 (63) Ortofoto fra 2003 Ortofoto fra 2009

Dagens situasjon etter smartkommune.no Historikk og bygningsmessig tiltak: Lassatjern er opprinnelig en bolig fra før 1937. I 1957 overtok Sinnslidendes venners Rogalandsforening eiendommen. Eiendommens navn var Lassatjernet. Boligen skulle bli ettervernshjem for kvinner, og bygningen ble innredet med plass til 9 pasienter. I 1960 søkte foreningen om utvidelse til to internat, et for kvinner og et for menn. I 1972 ble bygningen utvidet med 2 pasientrom, rom for assistent og leilighet for bestyrerinne, den vestligste delen. I 1980 ble det bygget et lite tilbygg. I 1999 ble det bygget 4 leiligheter i tilknytning til institusjonen. Nå skal alle bygningene rives, for å bygge en ny mer funksjonell enhet. Ramboll

10 (63) Tegning 1: Fasader leiligheter Tegning 2: Plantegning leilighet

Tegning 3: Plantegning hovedbygning, kjelleretasje Tegning 4: Plantegning hovedbygning, 1. etasje Ramboll

12 (63) Tegning 5: Plantegning hovedbygning, 2. etasje Bilde 1: Hovedbygning

Beskrivelse av eksisterende bygningsmasse: Adjunkt Hauglandsgate 34 A, B, C, D (leiligheter) Bæresystem: trekonstruksjon Yttervegger: tre Vinduer: 1999 Yttertak: takplater av metall Innvendige vegger og overflater: malte gipsplater Gulvbelegg: vinylbelegg Himlinger: malte gipsplater Adjunkt Hauglandsgate 34 (hovedbygning) Bæresystem: trekonstruksjon Yttervegger: tre og noe teglstein Vinduer: vinduer fra 1930-tallet opp til 2005 Yttertak: takbelegg Innvendige vegger og overflater: trepanel, tapet på gipsplater og sponplater Gulvbelegg: tregulv, parkett, laminat, vinylbelegg, fliser Himlinger: tre, sponplater Bilde 2: Hovedbygning sett fra nord Bilde 3: Hovedbygning sett fra vest Ramboll

14 (63) Bilde 4: Leiligheter Bilde 5: Kjøkken i leilighet Bilde 6: Stue i hovedbygning Bilde 7: Kjøkken i hovedbygning

Bilde 8: Musikkterapirom Bilde 9: Pasientrom i del fra 1972 1.7 Vurderinger Hovedbygning Hovedbygningen er opprinnelig fra før 1937, og påbygget i ulike perioder, her vil man trolig finne bygningsmaterialer med PCB og asbest. Asbestholdige materialer kan ha blitt brukt som brannhemming. Dersom vinduer er skiftet på 60-80 tallet, vil disse trolig inneholde PCB. Tomannsboliger Tomannsboligene er fra 1999, det forventes derfor ikke å finne verken PCB- eller asbestholdige materialer i disse bygningene. I institusjoner er det brukt bromerte flammehemmere i utstrakt grad i gardiner, tepper og lignende. Kvikksølv kan også finnes i avløpsrør i forbindelse med vannlåsen i vasker, dersom man har kassert ødelagte termometre i vasken. 1.8 Ikke befarte deler Kjeller, hovedbygning I kjelleren ble ikke luftet hulrom under bygningsdel fra 1972 befart. Plantegningen over kjeller viser også rom som ikke er der, eventuelt har blitt lukket i nyere tid. Kjølerommet ble ikke befart. Se vedlegg 3, Tegninger. Ramboll

16 (63) 1.etasje, hovedbygning Assistentrom ved bakgang ble ikke befart, da det var avlåst, pasientrom # 2 i korridor ble ikke befart, da det var avlåst, bestyrerinne-leiligheten ble benyttet til musikkterapi under befaringen, og ble derfor svært raskt befart. 2.etasje, hovedbygning Bare et pasientrom ble befart, da disse skulle være like. Vinduene i disse rommene er derfor ikke merket med eventuelt klistremerke om innhold av PCB.

2. REGISTRERTE FOREKOMSTER I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av helse- og miljøfarlige stoffer, type, mengde og plassering. 2.1 ASBEST Rørisolasjon Asbest har blitt brukt i forbindelse med rørbend og røravslutninger, diverse rør i kjelleren ble derfor undersøkt med tanke på asbest. Rørene hadde imidlertid isolasjon av mineralull. Bilde 10: Rørisolasjon rundt rør i vaskerom Bygningsplater Den opprinnelige bygningen er fra 1930-tallet, men er renovert gjentatte ganger frem til i dag. Ut fra skriv fra Brannmesteren i Stavanger i forbindelse med diverse påbygg og tilbygg, er det grunn til å tro at det er brukt brannhemmende materialer. Trolig er det brukt gips, men da platen ikke hadde den karakteristiske mykheten til gips, ble det tatt prøve for analyse på materialet. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat 1 Veggplate, vindfang Ikke påvist (Se vedlegg 2, Analyseresultat) Ramboll

18 (63) Bilde 11: Prøve 1, tatt av bygningsplate, yttergang Bilde 12: Bygningsplater under vindu, kontor 2.etasje Gulvbelegg Gulvbelegget brukt i te-kjøkkenet er av en type som det kan være brukt asbest i. Det ble derfor tatt en prøve av dette belegget for analyse på asbest. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat 7 Gulvbelegg, te-kjøkken Ikke påvist (Se vedlegg 2, Analyseresultat) Bilde 12: Prøve 7, tatt av gulvbelegg i te-kjøkken

Fuger I kitt brukt til eldre vinduer kan det ha blitt brukt asbest. Vinduene i kjelleren hadde en hard type kitt, som ble testet på asbest. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat 4 Gulvbelegg, te-kjøkken Ikke påvist (Se vedlegg 2, Analyseresultat) Bilde 13: Prøve 4, tatt av kitt brukt på vindu i kjeller Ramboll

20 (63) Soilrør Eldre soilrør av støpejern kan inneholde asbestholdige pakninger. Dette var ikke mulig å avdekke på befaring, grunnet at rørene er i drift. Bilde 14: Rør av nyere og eldre dato, i kjeller Oljekjel I oljekjelen kan det være brukt asbestholdige materialer, som brannhemming og isolasjon. Dette avdekkes først når oljekjelen demonteres. Bilde 14: Oljekjel, Norrøna

2.1.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Soilrør Pakningene i de eldre støpejerns soilrørene kan inneholde asbest, og fjernes forskriftsmessig. Oljekjel Oljekjelen fjernes trolig hel, men dersom denne demonteres, må en være oppmerksom på at det kan være brukt asbestholdige materialer i denne. Asbest og asbestholdige materialer skal fjernes i henhold til asbestforskriften før annet rivingsarbeid påbegynnes. Dette gjelder ikke dersom det medfører mindre risiko for arbeidstakerne om slike materialer ikke fjernes før annet rivingsarbeid påbegynnes. Alle angitte asbestforekomster skal saneres av godkjent foretak, som sørger for forskriftsmessig håndtering av asbesten. Området for asbestsanering skal sikres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer også personlig verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. 2.2 PCB Isolerglassruter Norske isolerglassvinduer fra 1965 til 1975 inneholder PCB i isolerglasslimet, og er omfattet av Rutereturs innsamlingsordning. Utenlandske fabrikater fra 1965 til 1979 inneholder PCB. 1 I rom som var tilgjengelige er PCB-holdige vindu påklistret rutereturs merke, se også vedlegg 3 Tegninger. I rommene som var utilgjengelige, må kriteriene nevnt over brukes for å vurdere om vinduene inneholder PCB, for hvilke rom dette gjelder se vedlegg 3, Tegninger. Bilde 15: Merka vindu i hall, hovedbygning 1 www.ruteretur.no Ramboll

22 (63) Maling Maling kan inneholde PCB, det ble derfor tatt prøve av maling i kjelleren. Prøven viste lavt innhold av PCB: Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat 3 Maling, kjeller Sum 7 PCB 0,47 mg/kg (Se vedlegg 2, Analyseresultat) Bilde 16: Prøve 3, tatt av maling i kjeller Bilde 17: Kjellertrapp Hvis innholdet av PCB-7 er 50 mg/kg eller mer, er det regnet som farlig avfall. Avfallet skal da deklareres og leveres som farlig avfall 2. Avfall med konsentrasjon av PCB-7 under 50 mg/kg og over 1 mg/kg betegnes lett forurenset kan leveres på ordinært deponi, med mindre det dreier seg om treverk eller annet nedbrytbart avfall. Betong, maling og puss med konsentrasjon av PCB under 1 mg/kilo kan leveres på deponi for inert avfall 3. 2 Avfallsforskriftens kap.11, vedlegg 3 del B angir grensen for farlig avfall til 50 mg/kg PCB-7. 3 KLIF Klima- og forurensningsdirektoratet

Betong, maling og puss som inneholder konsentrasjoner av PCB under 0,01 mg/kg er regnet som rene masser. 2.2.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Isolerglassruter Ruter med karm skal transporteres stående og må ikke knuses. Rutene leveres til godkjent mottak for PCB-holdige isolerglassruter. Rutene som ikke inneholder PCB, trenger ikke behandles spesielt, med unntak av blyglassvinduene (se avsnitt 2.4 TUNGMETALLER). Maling Malingen brukt i kjeller inneholder noe PCB, men så lav konsentrasjon at den kan leveres på deponi for inert avfall. Malingen inneholder for øvrig høye verdier av sink. 2.3 FTALATER Takbelegg Takbelegget på hovedbygningen er takfolie av typen Sarnafil, Protan eller lignende, eller asfaltpapp. Grunnet faren for lekkasjer var det ikke mulig å få tatt prøve av dette. Slik takfolie kan inneholde høye verdier av ftalater, asfaltpapp kan inneholde høye verdier av PAH. Bilde 18: Takbelegg, bilde fra Google Earth Vaskelister og trinnbeskyttelse Det ble registrert vaskelister på toalettet i 1.etasje, og trinnbeskyttelse i hallen. Erfaringmessig inneholder disse materialene høyt innhold av ftalater, langt over grenseverdien for farlig avfall. Det er også brukt tilsvarende myke lister som dørterskel mellom bad og øvrige rom i leilighetene. Ramboll

24 (63) Bilde 19: Vaskelister og vinylbelegg på toalett Bilde 20: Trinnbeskyttelse og vinylbelegg Bilde 21: Myk dørterskel brukt i leilighet mellom bad og øvrige rom

Vinylbelegg Det var brukt ulike typer vinylbelegg i bygningene. Det ble derfor tatt prøve av flere av disse for analyse på ftalater: Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat 2 Vinylbelegg, kjøkken DEHP 89 000 mg/kg BBP 150 000 mg/kg 5 Vinylbelegg, bakgang DEHP 190 000 mg/kg BBP 85 000 mg/kg 6 Vinylbelegg, bad DEHP 76 000 mg/kg BBP 160 000 mg/kg 7 Vinylbelegg, te-kjøkken DEHP 170 000 mg/kg BBP 39 000 mg/kg 8 Vinylbelegg, leilighet DEHP 2 300 mg/kg BBP <5 mg/kg 10 Gulvbelegg, leilighet bad DEHP 4 300 mg/kg BBP 740 mg/kg (Se vedlegg 2, Analyseresultat) Bilde 22: Prøve 2, vinylbelegg i kjøkken Bilde 23: Prøve 5, vinylbelegg i hall Ramboll

26 (63) Bilde 24: Prøve 6, vinylbelegg på toalett Bilde 25: Prøve 7, vinylbelegg på te-kjøkken Bilde 26: Prøve 8, vinylbelegg i leilighet Bilde 27: Prøve 10, vinylbelegg i leilighet bad Våtromstapet Våtromstapet kan også inneholde ftalater, det ble derfor testet på dette: Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat 9 Våtromstapet, leilighet DEHP 820 mg/kg BBP 34 mg/kg (Se vedlegg 2, Analyseresultat)

Bilde 28: Prøve 9, våtromstapet i leilighet Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg) 4. 2.3.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Takbelegg Takbelegget defineres som farlig avfall, inntil det motsatte er bevist ved analyse. Dersom man ikke analyserer og avkrefter innhold av ftalater/pah, sorteres det i fraksjon for ftalatholdig avfall for takfolie, fraksjon for PAH-holdig avfall dersom det er asfaltpapp, og leveres godkjent mottak for farlig avfall. Vaskelister og trinnbeskyttelse Vaskelister, trinnbeskyttelse og myke dørterskler i leilighetene må sorteres i fraksjon for ftalatholdig avfall, og leveres t godkjent mottak for farlig avfall. Vinylbelegg Vinylbeleggene i hovedbygningen inneholder ftalater langt over grenseverdien til farlig avfall. Disse må derfor sorteres i fraksjon for ftalatholdig avfall, og levers godkjent mottak for farlig avfall. Vinylbeleggene i leilighetene inneholder bare små mengder ftalater, og kan leveres som restavfall. Våtromstapet Våtromstapetet inneholder bare små mengder ftalater, og kan leveres som restavfall. 4 www.miljostatus.no Ramboll

28 (63) 2.4 TUNGMETALLER Kvikksølvtermometer Ved riving bør en være oppmerksom på at det i vannlåsen kan ligge kvikksølv, dersom ødelagte termometre har blitt kassert i utslagsvasker. Maling På bakgrunn av mistanke om innhold av tungmetaller ble følgende prøver sendt inn for analyse: Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat 3 Veggmaling, kjeller Arsen (As) Bly (Pb) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) (Se vedlegg 2, Analyseresultat) 2,8 mg/kg 39 mg/kg 9,6 mg/kg 110 mg/kg 0,006 mg/kg 4,6 mg/kg 15 000 mg/kg Bilde 29: Maling brukt i kjeller

Det skilles på hhv farlig avfall 5 og over normverdi for mest følsom arealbruk 6. Stoffer som er regnet som farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for denne type farlig stoff. Dersom maling inneholder tungmetaller over normverdien for mest følsom arealbruk skal ikke betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling benyttes i områder med mest følsom arealbruk. I tabellen under vises en sammenstilling av grenseverdier for tungmetaller. Symbol Navn Grenseverdi Farlig avfall (mg/kg) Normverdi Normer for mest følsom arealbruk (mg/kg) Anvendelse As Arsen 1000 8 Arsen ble mye benyttet i fargepigmenter Pb Bly 2500 60 Cu Kobber 25000 100 Cr Krom Krom (3): 25000 Krom (6): 1000 Krom (3): 50 (tot) Krom (6): 2 Hg Kvikksølv 1000 1 Ni Nikkel 2500 60 Zn Sink 25000 200 Brukes som fargestoff i keramikk og som pigment i maling Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke er forbudt i Norge Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke er forbudt i Norge Kan være benyttet i maling som insektdrepende middel Det brukes til overflatebehandling av andre metaller. I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment. 5 http://www.klif.no/nyheter/dokumenter/grenseverdier_farlig_avfall.pdf 6 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kap 2, vedlegg 1 Ramboll

30 (63) Soilrør med blyskjøter Det ble påvist eldre soilrør i bygget. Disse soilrørene inneholder bly i skjøtene. Det kan også være skjulte soilrørskjøter i bygget. Bilde 30: Eldre rør sett i luke til kullevering Bilde 31: Rør under himling i kjeller Blyglassvindu Blyglassvinduene inneholder bly, de farga glassene kan også inneholde andre tungmetaller som fargepigmenter. Bilde 32: Blyglassvindu i kontor

2.4.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Kvikksølvtermometre Ved riving bør en være oppmerksom på at det i vannlåsen kan ligge kvikksølv, dersom ødelagte termometre har blitt kassert i utslagsvasker. Maling Malingen inneholder sink under grenseverdien til farlig avfall, men langt over grenseverdien til bruk i områder brukt til mest følsom arealbruk. Dersom betongen skal brukes som fyllmasse på eiendommen, må eventuelt malingen fjernes fra betongen. Soilrør med blyskjøter Soilrørskjøtene skal separeres fra røret og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Resten av støpejernsrøret leveres godkjent mottak, ev. skraphandler. Det vil være sannsynlig å finne skjulte soilrørskjøter i bygget. Hele soilrør kan også leveres til godkjent skraphandel for ombruk eller materialgjenvinning, men det må da opplyses om at soilrørene inneholder blyskjøter. Blyglassvindu Ruter med karm skal transporteres stående og må ikke knuses. Blyglassvinduene skilles i egen fraksjon, og leveres godkjent mottak. 2.5 BROMERTE FLAMMEHEMMERE Det ble registrert noe cellegummi i bygningen. Dette ligger primært rundt kjølerør mellom ute-/inneenheter for kjølemaskiner. Denne typen isolasjon kan inneholde bromerte flammehemmere, og skal dermed behandles som farlig avfall. Det kan være sannsynlig å finne skjulte forekomster av cellegummi i bygget. Bilde 33: Isolerte rør i kjeller med cellegummi Ramboll

32 (63) Farlig avfall defineres når en eller flere bromerte flammehemmere har et innhold på > 2500 mg/kg 7. 2.5.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode All cellegummi rives på vanlig måte, sorteres ut som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Dette gjelder uansett om den inneholder bromerte flammehemmere eller ikke, da det er vanskelig å skille mellom hvilken type som ev. ikke inneholder dette stoffet. 2.6 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-avfall) Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: - Lysarmaturer, lysrør - El-skap/tavler - Kjølemaskiner - Ioniske røykvarslere - Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, brannvarslingsanlegg, nødlys etc. - Vifter - Hvitevarer EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc, og skal behandles forskriftsmessig. Kabelkanaler og andre føringsrør til ledninger leveres med EE-avfallet. Erfaringsmessig inneholder disse ofte både tungmetaller og bromerte flammehemmere. 7 Forskrift om farlig avfall, vedlegg 3

Bilde 34: Strøminntak i kjeller Bilde 35: Varmtvannsbereder i kott i kjeller Bilde 36: Røykvarsler og ledninger, himling i kjeller Bilde 37: El-ledninger til skap i 1.etasje Ramboll

34 (63) 2.6.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB-holdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses. RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av forbrukerelektro: Næringselektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. Forbrukerelektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med kjøling. Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler. Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma). Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere, brødristere, PC'er og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3-spillere, Video-/DVD-spillere, kameraer etc. 2.7 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Kjølemaskiner Det ble påvist en kjølemaskin i kjelleren i hovedbygningen. Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass som inneholder KFK (klor- fluorkarboner). Bilde 38: Kjølemaskin i kjeller

Isolasjon under leiligheter Det antas at det kan ligge harde isolasjonsplater under gulv på grunn i leilighetene, eventuelt også i taket. Dette er kun en antagelse da vi ikke har mulighet for å åpne konstruksjoner for å kontrollere dette. Plater av ekspandert polystyren ble først produsert i Norge fra 1955 under varemerket Isopor, og fikk raskt omfattende anvendelse som isolasjon blant annet i betongkonstruksjoner. Slike eldre skumplast materialer kan inneholde klorflourkarboner (KFK) fra oppskumingsprosessen, og kan også være tilsatt bromerte flammehemmere. Tegning 6: Snitt av en leilighet KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. Alt som inneholder KFK er derfor farlig avfall. 2.7.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Kjølemaskiner Kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving påbegynnes. Kjølemaskiner kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. Isolasjon under leiligheter Isolasjonsplater under gulv og tak i leilighetene kan inneholde ozonødeleggende stoffer og bromerte flammehemmere, og må derfor sorteres i egen fraksjon og leveres godkjent mottak for farlig avfall. 2.8 PAH Pipeløp og fyrromgulv Pipeløp inkludert peisene, vil inneholde PAH, og må regnes som lett forurenset. Det er 2 pipeløp, 1 fra fyrrom og 1 fra utepeis på terrassen. Fyrromgulvet er også noe forurenset, som følge av bruken av rommet. I sjakten, trolig brukt til leveranse av kull, vil også overflaten være lett forurenset. Ramboll

36 (63) Bilde 40: Luke, trolig til leveranse av kull Bilde 41: utvendig luke, trolig til leveranse av kull Bilde 42: Gammel ovn i kjeller ved fyrrom Takbelegg Takbelegget kan være takfolie eller asfaltpapp, se under punkt 2.3 2.8.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Pipeløp og fyrromgulv Pipeløp inkludert peisene og ovnen i kjeller, fyrromgulvet og sjakt regnes som lett forurenset masse. Disse fraksjonene må derfor leveres godkjent mottak for lett forurenset masse.

Takbelegg Dersom det er brukt asfaltpapp på taket defineres dette som farlig avfall, inntil det motsatte er bevist ved analyse. Dersom man ikke analyserer og avkrefter innhold av PAH, sorteres det i fraksjon for PAHholdig avfall, og leveres godkjent mottak for farlig avfall. 2.9 IMPREGNERT TREVIRKE Hovedbygningen er kledd med impregnert trevirke, med unntak av del med teglstein. Leilighetene er kledd med impregnert trevirke. Bilde 43: Hovedbygningen 2.9.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode All kledning skilles ut i egen fraksjon, og leveres godkjent mottak. Ramboll

38 (63) 2.10 MUGGSOPP Det hadde vært lekkasje i hovedbygningen i del fra 1972. Det hadde også dannet seg muggsoppvekst i kjelleren. Bilde 44: Muggsoppvekst i kjelleren Ved riving av mugg- og soppinfiserte materialer skal det benyttes friskluftsmaske, da det vil virvles opp større mengder soppsporer, som det er uheldig å puste inn. 2.11 OLJE Oljekjel I kjelleren i fyrrommet, er en oljekjel, som ikke har blitt brukt på flere tiår.

Bilde 39: Oljekjele i fyrrom Nedgravd oljetank Det er påvist en nedgrav oljetank i grunnen. Det er uvisst hvor stor tanken er og hvor mye olje som finnes igjen i tanken. Bilde 45: Utlufting fra kjeller Ramboll

40 (63) Bilde 46: Utlufting fra kjeller og påfyllingsrør til oljetank 2.11.1 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Oljekjel Oljekjel inkludert rør skal tømmes, avgasses og rengjøres for ev. rester av olje og leveres til godkjent mottak. Etter rengjøringen leveres oljekjelen samlet til godkjent mottak for EE-avfall. Det påpekes at slike oljekjeler kan inneholde asbestholdige pakninger og at ved eventuell demontering må dette påregnes. Nedgravd oljetank Iht. Forurensningsforskriftens kapittel 1 8, skal tanker som tas ut av bruk skal tømmes, avgasses og fjernes fra grunnen og leveres til godkjent mottak. Alternativt kan tanken gjenbrukes dersom den ikke representerer noen fare for lekkasje. Det skal også vurderes om det kan ha vært lekkasje fra tanken til grunnen, og det skal eventuelt iverksettes tiltak for påvisning av forurenset masse. Sanering av oljetanker skal kun gjennomføres av godkjente firma. Når tanken er tatt ut av bruk skal dette meldes inn til brannvesenet. 8 http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20040601-0931.html#map002

3. KONKLUSJON Asbest Pakningene i de eldre støpejerns soilrørene inneholder trolig asbest, og fjernes forskriftsmessig. Oljekjelen fjernes trolig hel, men dersom denne demonteres, må en være oppmerksom på at det kan være brukt asbestholdige plater i denne. Alle angitte asbestforekomster skal saneres av godkjent foretak, som sørger for forskriftsmessig håndtering av asbesten. Området for asbestsanering skal sikres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer også personlig verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. PCB Isolerglassvindu med PCB. Ruter med karm skal transporteres stående og må ikke knuses. Rutene levers til godkjent mottak for PCB-holdige isolerglassruter. Rutene som ikke inneholder PCB, trenger ikke behandles spesielt, med unntak av blyglassvinduene. Malingen brukt i kjeller inneholder noe PCB, men så lav konsentrasjon at den kan leveres på deponi for inert avfall. Malingen inneholder for øvrig høye verdier av sink, som tilsier at den skal leveres på ordinært avfallsmottak. Ftalater Takbelegget defineres som farlig avfall, med mindre en ønsker å ta prøve av belegget i forbindelse med rivingen, for eventuelt å bekrefte/avkrefte dette. Dersom man ikke analyserer dette for innhold av ftalater, sorteres det i fraksjon for ftalatholdig avfall, og leveres godkjent mottak for farlig avfall. Vaskelister, trinnbeskyttelse og myke dørterksler i leilighetene, og vinylbeleggene i hovedbygningen, må sorteres i fraksjon for ftalatholdig avfall, og leveres t godkjent mottak for farlig avfall. Tungmetaller Ved riving bør en være oppmerksom på at det i vannlåsen kan ligge kvikksølv, dersom ødelagte termometre har blitt kassert i utslagsvasker. Malingen inneholder sink under grenseverdien til farlig avfall, men langt over grenseverdien til bruk i områder brukt til mest følsom arealbruk. Dersom betongen skal brukes som fyllmasse på eiendommen, må eventuelt malingen fjernes fra betongen. Malingen leveres til ordinært avfallsmottak. Soilrørskjøtene skal separeres fra røret og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Resten av støpejernsrøret leveres godkjent mottak, ev. skraphandler. Det vil være sannsynlig å finne skjulte soilrørskjøter i bygget. Hele soilrør kan også leveres til godkjent skraphandel for ombruk eller materialgjenvinning, men det må da opplyses om at soilrørene inneholder blyskjøter. Blyglassvinduene skilles i egen fraksjon, og leveres godkjent mottak. Blyglassvindu med karm skal transporteres stående og må ikke knuses. Bromerte flammehemmere Cellegummi rives på vanlig måte, sorteres ut som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ramboll

42 (63) Isolasjon under gulv i leilighetene, og eventuelt også brukt under tak, inneholder ofte ozonødeleggende stoffer og også bromerte flammehemmere, og må sorteres i egen fraksjon og leveres godkjent mottak for farlig avfall. EE-avfall Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. KFK/ozonødeleggende stoffer Kjølemaskiner skal tappes for kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist, og kan leveres som EEavfall når gassen er tappet ned. Dersom det oppdages harde isolasjonsplater i grunnen eller i taket skal disse også leveres som farlig avfall på grunn av høyt innhold av ozonødeleggende stoffer og bromerte flammehemmere. PAH Pipeløp inkludert peisene og ovnen i kjeller, fyrromgulvet og sjakt regnes som lett forurenset masse. Disse fraksjonene må derfor leveres godkjent mottak for lett forurenset masse. Hvis det er brukt asfaltpapp på taket, anses denne som farlig avfall på grunn av høyt innhold av PAH, med mindre en analyse av materialet avkrefter dette. Impregnert trevirke Alle bygningene har kledning av impregnert trevirke, denne skilles i egen fraksjon og leveres godkjent mottak. Muggsopp Det har vært vannlekkasje i 1.etasje i hovedbygningen, det er også noe soppvekst i kjelleren. Det må derfor vurderes om det må brukes verneutstyr i forbindelse med dette, under rivingen. Olje Nedgravd oljetank skal tømmes, avgasses og fjernes fra grunnen og leveres til godkjent mottak. Dette skal gjøres av godkjent firma. Når arbeidet er utført skal dette meldes til Brannvesenet. Oljekjel inkludert rør skal tømmes, avgasses og rengjøres for ev. rester av olje og leveres til godkjent mottak. Etter rengjøringen leveres oljekjelen samlet til godkjent mottak for EE-avfall. Det påpekes at slike oljekjeler kan inneholde asbestholdige pakninger og at ved eventuell demontering må noe sanering påregnes. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig riving tiltar.

43 (63) 4. SAMMENDRAG, TABELL Materiale Plassering/ Funnsted Antatt mengde Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar ASBEST Pakninger i eldre soilrør Eventuelle materialer i oljekjel Kjeller Kjeller, fyrrom Antas at det er soilrør skjult i konstruksjonen 6 stykk skjøter observert 1 oljekjel Alle angitte asbestforekomster skal saneres av godkjent foretak, som sørger for forskriftsmessig håndtering av asbesten. Området for asbestsanering skal sikres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer også personlig verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. PCB Maling Kjeller, hovedbygning Ca 100 m 2 Sum 7 PCB 0,47 mg/kg Se informasjon om malingen under tungmetaller. Ramboll

44 (63) Isolerglassruter Fasade 19 stykker i befarte rom, se vedlegg 3 Tegninger over vinduer som ikke er sjekket Ukjent merking i avstandsskinnen. Umerkede ruter skal behandles som PCBholdige. Rutene, med karm, skal transporteres stående og må ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for PCB-holdige isolerglassruter. FTALATER Takbelegg Hovedbygning Ca 450 m 2 Ikke prøvetatt, kan eventuelt prøvetas under riving Leveres godkjent mottak for farlig avfall Vaskelister Trinnbeskyttelse Terskler Alle bygningene Små mengder Ikke prøvetatt, inneholder erfaringsmessig ftalater langt over grensen for farlig avfall. Vaskelister fjernes og leveres godkjent mottak for farlig avfall. Funnstedet er avmerket på tegningene i vedlegg 3 Vinylbelegg Hovedbygning Ca 400 m 2 Funnstedet er avmerket på tegningene i vedlegg 3 TUNGMETALLER Kvikksølv i vannlåser Kan eventuelt være kvikksølv i vannlåsene, dersom ødelagte termometre har blitt kassert i vasken

45 (63) Maling Hovedbygning, kjeller Ca 100 m 2 Sinkinnhold 15 000 mg/kg Malingen inneholder høye konsentrasjoner av sink, men under grenseverdien for farlig avfall. Malingen leveres ordinært mottak. Dersom betongen skal brukes som fyllmasse på eiendommen, må maling skilles fra betongen. Soilrørskjøter Hovedbygningen Antas at det er soilrør skjult i konstruksjonen 6 stykk skjøter observert Skjøtene inneholder bly. Bly er farlig avfall. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Blyglassvindu 3 stykk, hovedbygningen Leveres til godkjent mottak, stående i karm. BROMERTE FLAMMEHEMMERE Cellegummi Hovedbygningen, trolig også i leiligheter skjult i konstruksjonen Rives på vanlig måte sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Mengde er noe usikker pga at dette er skjult i konstruksjonen. EE-AVFALL Lysarmatur og lysrør Kjeller, korridor 1.etasje 6 stykk Kondensatoren i lysarmaturene kan inneholde PCB. Lysrør inneholder kvikksølv. Sorteres og leveres EEavfallsmottak iht. grupper for innlevering av EE-avfall (se kap. 2.4.1); gruppe 1 og 4 Lysrør og armaturer leveres i separate kasser. Lysrør/pærer må ikke knuses. Ramboll

46 (63) El-skap Alle bygningene 6 stykk Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Kjølemaskiner Hovedbygning 1 stykk Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Slike kjølemaskiner skal tappes for kjølemedium før riving begynner. Div. EE-avfall Alle bygningene Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 1-9 Kjølemaskiner, lyspunkter, panelovner, nødlys, brytere, kabler, kontakter, div. mindre elenheter etc. KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Kjølemaskiner Hovedbygning 1 stykk Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass som inneholder KFK (klor- fluorkarboner) som er en ozonødeleggende gass. Kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving påbegynnes. Kjølemaskiner kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. Hard isolasjon (EPS, XPS) Eventuelt under gulv/tak i leilighetene 600 m² Isolasjonen kan inneholde ozonødeleggende stoffer, og kan også være tilsatt bromerte flammehemmere. Alle typer skumplastmaterialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall.

47 (63) OLJE/DIESEL Fyringsoljetank Utvendig 1 stk, ukjent størrelse Fyringsolje Tanken er ikke tømt PAH Pipeløp Peiser, ovn Fra fyrrom og opp over tak Hovedbygning 2 stk Dimensjoner ukjent Sot i pipeløp, peiser, ovner og gulv i fyrrom inneholder PAH All pipestein/pipeløp med belegg skal sorteres ut som egen fraksjon og leveres som lett forurenset masse til godkjent mottak. Fyrrom Hovedbygning IMPREGNERT TREVIRKE Kledning Alle bygningene Sorteres i egen fraksjon, og leveres godkjent mottak Ramboll

48 (63) VEDLEGG VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER VEDLEGG 3: TEGNINGER

VEDLEGG 1: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i 9. Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Asbest finnes normalt i følgende produkter: Isolasjon i rørbend, -ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak- og vegg-plater og innkassinger(ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske stoffer meroduktegenskaper som liten brennbarhet, stor kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i 1950-1979. PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg for mest følsom arealbruk. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som lett forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. PCB finnes normalt i følgende produkter: Isolerglassruter (norskprodusert 1950-75, utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer (1950-79): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser (1960-79), særlig elastisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) Maling (1950-1975) Brytere, strømgjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspendtutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks fra isolerglassruter. Da må både isolegrglassruten, trekarm og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig. PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. PAH finnes i: Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære 9 Listene er ikke uttømmende. Ramboll

50 (63) Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. Alle de omkring 75 ulike stoffene inneholder brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere består av mange forskjellige stoffer. De har vært brukt i mange forskjellige materialer og komponenter også det som produseres i dag. Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste. Bromerte flammehemmere finnes i: Cellegummi-isolasjon Tekstiler (f.eks. enkelte typer gardiner) Tepper/belegg Fugemasser forskjellige typer elektrisk og elektroniske komponenter Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- og okta-bde. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EE-produkter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. KFK/Ozonødeleggende stoffer KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon, Arcton og Frigen. KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK er regulert gjennom produktforskriften kapittel 6. I følge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK/ozonødeleggende gasser finnes i: Gamle kjøleskap og andre kuldeanlegg Skumplastisolasjon (f.eks. industriporter, sandwichselementer polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting etc.) Spraybokser Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. HKFK, eller hydroklorfluorkarboner, HKFK brukes som kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum. HKFK ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, fordi HKFK har lavere ozonreduserende evne enn KFK. Kvikksølv Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. Kvikksølv finnes i: Måleinstrumenter som blodtrykksmålere, barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer. Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de fleste EE-produkter.

Bly Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helseog miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bly finnes i: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EEprodukter. Pentaklorfenoler (PCP) PCP brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og må derfor behandles spesielt. PCP er i tillegg kreftfremkallende og meget giftig ved innånding. Inntak av fisk som er forgiftet med pentaklorfenol er også kreftfremkallende. PCP finnes i: Marmor-imiterte overflater, typisk i bad og kjøkken PCP ble tidligere brukt som treimpregneringsmiddel og beskyttelsesmiddel mot insekter fra ca 1965 til 1992. Etter norsk lov er det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer pentaklorfenol. Klorparafiner Klorparafiner tas lett opp i organismer og har stort potensial for bioakkumulering. Dette gjelder særlig kortkjedete klorparafiner. Stoffene er klassifisert som miljøfarlige og meget giftige for vannlevende organismer. Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk. Klorparafiner har først og fremst vært brukt som myknere og brannhemmere. Kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge og er ikke registrert brukt siden 2004. Klorparafiner finnes i: Fugemasser Importerte isolasjonsmaterialer som fugeskum Maling, lim og lakk Rør og glassfiberarmert polyester Gummilister på vinduer Vinduslim i isolerglassruter PVC Ramboll

52 (63) VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER

Ramboll

54 (63)

Ramboll

56 (63)

Ramboll

58 (63)

Ramboll

60 (63) VEDLEGG 3: TEGNINGER Miljøkartlegging Plantegning, kjeller TEGNFORKLARING PCB FTALATER ANNET (EE-avfall, Bly, tungmetaller, etc) IKKE BEFART PRØVE # Rogaland Sjøhagen 6 4068 Stavanger Tel: 97 42 80 00 Prosjekt: Stavanger DPS Oppdragsnr: 3110628 Dokumentansvarlig:bkw Utarbeidet av: bkw Målestokk: NA

61 (63) Miljøkartlegging Plantegning, 1.etasje TEGNFORKLARING PCB FTALATER ANNET (EE-avfall, Bly, tungmetaller, etc) IKKE BEFART PRØVE # Rogaland Sjøhagen 6 4068 Stavanger Tel: 97 42 80 00 Prosjekt: Stavanger DPS Oppdragsnr: 3110628 Dokumentansvarlig:bkw Utarbeidet av: bkw Målestokk: NA Ramboll

62 (63) Miljøkartlegging Plantegning, 2.etasje TEGNFORKLARING PCB FTALATER IKKE BEFART PRØVE # Rogaland Sjøhagen 6 4068 Stavanger Tel: 97 42 80 00 Prosjekt: Stavanger DPS Oppdragsnr: 3110628 Dokumentansvarlig:bkw Utarbeidet av: bkw Målestokk: NA

63 (63) Miljøkartlegging Plantegning, leilighet TEGNFORKLARING FTALATER ANNET (EE-avfall, Bly, tungmetaller, etc) PRØVE # Rogaland Sjøhagen 6 4068 Stavanger Tel: 97 42 80 00 Prosjekt: Stavanger DPS Oppdragsnr: 3110628 Dokumentansvarlig:bkw Utarbeidet av: bkw Målestokk: NA Ramboll