Miljøsaneringsbeskrivelse

SiO Miljøsaneringsbeskrivelse Sognsveien 85 RES 9 og Y-blokka 2012-03-05

D01 20120305 For godkjennelse hos oppdragsgiver SAo MNH SAo Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2012-03-05 Side 2 av 39

Innhold 1 Innledning 6 1.1 Tiltaksbeskrivelse 6 1.2 Miljøkartlegging 7 1.3 Prøvetaking 7 2 Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer 8 2.1 Asbest 8 2.2 Bly 9 2.3 flammehemmere 9 2.4 Ftalater 9 2.4.1 Vinylgulvbelegg 9 2.4.2 Gulvlister av vinyl 10 2.5 Kadmium 11 2.6 KFK/HKFK/HFK-gass 11 2.6.1 Kjølegass i kjøleanlegg 11 2.7 Klorparafiner 11 2.7.1 Isolerglassvinduer 11 2.7.2 Fugemasser 12 2.8 Kvikksølv 12 2.9 PAH 12 2.10 PCB 12 2.10.1 Lysarmaturer 12 2.10.2 Vinduer og balkongdører 13 2.10.3 Maling 13 2.11 EE-avfall 13 2.12 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer 15 2.13 Lav-Forurensede masser 19 3 Miljøsaneringsbeskrivelse 20 3.1 Disponering av helse- og miljøfarlige stoffer som fjernes fra anleggene/bygningene 20 3.2 Asbest 20 3.3 Bly 21 3.4 Flammehemmere 21 3.5 Ftalater 21 3.6 KFK-/HKFK-/HFK-gass 21 3.6.1 Kjøleanlegg 21 3.7 Klorparafiner 22 3.7.1 Isolerglassruter 22 3.8 Kvikksølv 22 3.8.1 Termostater, pressostater og varmemengdemålere 22 3.9 PAH 23 3.10 PCB 23 3.10.1 Lysrørarmaturer 23 3.10.2 Vinduer 23 3.11 Elektrisk og elektronisk utstyr 23 4 Konklusjon 24 2012-03-05 Side 3 av 39

Vedlegg 1: Analyseresultater Vedlegg 2: Resultater fra målinger med miljøpistol Vedlegg 3: Bilder av enkelte av forekomstene Vedlegg 4: Plantegninger med enkelte av forekomstene inntegnet Vedlegg 5: Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfall 2012-03-05 Side 4 av 39

Sammendrag I forbindelse med totalrehabilitering av en bygning i Sognsveien 85 i Sogn studentby i Oslo kommune har Norconsult foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningen. Kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Hybelbygningen er oppført på 1960-tallet i 9 etasjer i betong, med lettvegger i pusset tegl. Det er 14 hybler pr. etasje. Sidebygning (Y-blokken) som inneholder kontorer er bygget i samme type materialer og på samme tid, men har kun 2 etasjer. Samlet areal for de to bygningene er i underkant av 3000 m 2. Bygningen inneholder store mengder bygningsdeler som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Nedenfor følger en kort oppsummering av de viktigste funnene i bygningen: Asbest i rørisolasjon på ca. 80 rørbend Asbest i ca. 190 vindusbrett Asbest i ca. 165 lufteluker i yttervegg Blyskjøter i alle avløpsrør av støpejern; ca. 350 skjøter Ftalater i ca. 3000 m 2 vinyl gulvbelegg HFK-gass i 2 kjøleanlegg Nikkelkadmium-batterier i ca. 55 markeringslys Klorparafiner i 20 stk. vinduer Kvikksølv i 4 stk. gamle termostater PAH i korkplate under heismaskin PCB i isolerglassvinduer i 17 stk. balkongdører PCB i 1 stk. isolerglassvindu PCB i 5 stk. lysrørarmaturer Ca. 4,5 tonn elektrisk og elektronisk avfall Hvordan disse bygningsdelene skal saneres, håndteres og leveres som farlig avfall/ee-avfall er beskrevet i kapittel 3. Miljøsanering gjøres som første del av en rehabiliteringsprosess. Omfanget av en slik sanering i diskutert i kapittel 2. Bygningsdeler med innehold av farlige stoffer må ikke fjernes uten grunn pga. sitt innhold av farlige stoffer, men dersom de fjernes pga. utskifting, oppussing, rehabilitering eller riving skal de fjernes spesielt og leveres som farlig avfall. Det påpekes at bygningen inneholder mye asbest. Bygningen er oppført i en periode (1960-tallet) da bruk av asbestholdige bygningsmaterialer var svært vanlig. Selv om det er gjort en grundig asbestkartlegging, kan det derfor fremdeles finnes uoppdaget asbest i bygningen, kanskje særlig i lukkede konstruksjoner (inne i vegger mm., og under dagens/gårsdagens gulvbelegg/- materialer). Det må derfor utvises spesiell forsiktighet ved all form for riving i bygningen. Ikke bærende innervegger i bygningen er nesten utelukkende oppført i pusset tegl, som så er malt. Det er noe PCB i puss/maling. Dersom disse innerveggene rives vil avfallet måtte leveres til godkjent avfallsmottak som lavforurenset PCBholdig masse; ca. 650 tonn. 2012-03-05 Side 5 av 39

1 Innledning 1.1 TILTAKSBESKRIVELSE Studentboligene og kontorene i RES9 (hybler fra 2. til 9. etasje) og Y-blokka (kontorer) skal totalrehabiliteres innvendig. Det skal utføres «full innvendig rensk» og også lettvegger i murverk er tenkt revet. Vinduer og fasader er tenkt beholdt. Heismaskinrom på tak rives, og taktekking, isolasjon, oppforing mm. rives. Tabell 1: Informasjon om bygningen Adresse: Sognsveien 85 Oslo Byggeår: 1960-tallet Berørt areal: 3000 m 2 Beskrivelse: Den berørte bygningen består av 2 deler; RES9 og Y-blokka. Begge er oppført i betong, forblendet med teglstein, på 1960-tallet. RES9 er en høyblokk i 9 etasjer uten kjeller. Grunnflaten er kun ca. 275 m 2. Fra 2. til 9. etasje er det hybler. Det er 14 hybler i hver etasje, 7 på hver side av det sentrale trapperommet. I tillegg til hyblene er det 2 kjøkken og 2 bad i hver etasje. Hyblene har ikke bad, kun servant. 1. etasje i RES9 inneholder kontorer for Studentsamskipnaden, samt et hovedtavlerom. Det er 2 balkonger i hver etasje. Y-blokka har kun 2 etasjer, og inneholder stort sett kontorer. I Yblokkens østre ben ligger i 1. etasje et tilfluktsrom som er innredet til arkiv. I Y-blokkens vestre vben 1. etasje ligger kontorer og et berederrom. Hele Y-blokkens 2. etasje har kontorer. Bygningen har elektrisk oppvarming. Lettvegger er hovedsaklig oppført som malte og pussede teglvegger. 2012-03-05 Side 6 av 39

1.2 MILJØKARTLEGGING Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse (iht. krav i TEK10). Norconsult er engasjert for å foreta en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i forbindelse med de forestående rivearbeidene. Miljøkartleggingen tar sikte på å registrere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som kan bli berørt av rive- og rehabiliteringsarbeider. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i denne beskrivelsen, hvor det er angitt hvordan forekomstene kan identifiseres, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av forekomstene. Selv om miljøkartleggingen tar sikte på å gi en så fullstendig oversikt som mulig, er det ofte ikke mulig å få registrert alle forekomster. Dette kan skyldes begrensninger i forhold til adgang, at bygget er i drift, eller at forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ligger skjult i bygningskroppen eller på atypiske steder. Miljøkartleggingen er gjennomført av Steinar Amlo fra Norconsult AS, og befaring fant sted 13. februar 2011. På befaringen deltok også driftsledere fra SiO. Under kartleggingen fikk vi tilgang til de aller fleste rom som berøres av tiltaket. Vi fikk imidlertid ikke tilgang til: RES9 Tak. Kom ikke inn i oppforet tretak. Det var ingen luke el.. Det antas derfor bare at det er et oppforet tretak isolert med mineralull og tekket med asfaltpapp. Y-blokka Tak Y-blokka, 2. etasje, Baard Engebretsens kontor, over fast himling Enkelte smårom (bl.a. i 1. etg. bak sentraltrappen) Trafoen på østsiden av RES9 er ikke befart. Denne er heller ikke en del av oppdraget. Bygningen RES9 er svært lik fra 2. til 9. etasje. Vi har derfor i RES9 befart 9. etasje grundig, og tatt enkelte stikkprøver i de andre etasje for å avdekke eventuelle ulikheter. Slike ulikheter ble ikke avdekket. RES9 1. etasje og Y-blokkas 2 etasjer er selvfølgelig befart i sin helhet. Kartleggingen er basert på en visuell bedømmelse av konstruksjonene som skal rives. Under kartleggingen ble det foretatt mindre inngrep i konstruksjonene for prøvetaking og for å avdekke eventuelle forekomster av helse og miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialene. Inngrepene ble foretatt ved hjelp av håndverktøy som kniver, hammer, meisel, brekkjern, skrujern og liknende. Vedlegg 5 viser en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det generelt letes etter under en miljøkartlegging, hvor det er vanlig å finne disse stoffene og hvilke egenskaper som gjør at det er viktig at disse stoffene fjernes på en forsvarlig måte. Rapporten omfatter ikke vurdering av grunnforurensning, muggsopp og andre sopper, skadedyr eller biologiske forurensninger som dueekskrementer, døde dyr og biologiske smittekilder. 1.3 PRØVETAKING Under kartleggingen er det tatt ut materialprøver av en del materialer som er sendt til kjemisk analyse i laboratorium for verifikasjon/avkreftelse av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Analyseresultater er gjengitt i Vedlegg 1. Det er i tillegg brukt miljøpistol som benytter energidispersiv røntgenfluorescens (EDXRF) til på stedet å kunne undersøke innhold av tungmetaller, klor, brom og antimon i ulike bygningsmaterialer. Resultater fra målingen er gjengitt i tabell i Vedlegg 2. Enkelte forekomster finnes det så godt erfaringsgrunnlag på at er farlig avfall at det ikke blir vurdert som nødvendig med materialanalyser for å bekrefte dette. Disse forekomstene må håndteres som farlig avfall med mindre det kan vises med materialanalyser at konsentrasjonen av de aktuelle helse- og miljøfarlige stoffene er under stoffenes grense for farlig avfall som gitt av avfallsforskriften. 2012-03-05 Side 7 av 39

2 Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer Dette kapittelet inneholder en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som har blitt registrert under miljøkartleggingen. Dersom man under rivearbeidene skulle støte på helse- og miljøfarlige stoffer, må rivingen avbrytes. Stoffene må deretter fjernes forsvarlig og leveres som farlig avfall. Eventuelt kan ekspertise hentes inn for bekreftelse / avkreftelse av om det faktisk er helse- og miljøfarlige stoffer. Bilder av mange av forekomstene er vist i Vedlegg 3, bakerst i denne rapporten. 2.1 ASBEST Tabell 2 viser en oversikt over forekomster av asbest avdekket under kartleggingen. Tabell 2: Oversikt over registrerte forekomster av asbest. Plassering Materiale Mengde 9. etg. WCer (begge) Asbestholdig isolasjon i rørbend på takvannsrør og på brannvannsrør 8 stk. (4 stk. på hvert bad) 1. etg. WCer og bad i nærheten av trapp i RES 9 (flere rom) Asbestholdig isolasjon i rørbend og på endelokk mot ventiler ca. 50 stk (punkter) 1. etg. varmtvannsberederrom og rommene utenfor (arkiv) Asbestholdig isolasjon i rørbend og på endelokk mot ventiler ca. 20 stk (punkter) Alle etasjer, alle rom mot yttevegg Lufteluke i yttervegg inneholder innstøpt lengde av eternitt firkantkanal Ca. 165 stk. Alle etasjer, alle rom med vindu Vindusbrett under alle vinduer er av en svart tykk krysotilholdig (hvitasbest) plate. Platen er opprinnelig svart, men er i enkelte rom malt rød. ca. 190 stk. 2012-03-05 Side 8 av 39

2.2 BLY Tabell 3 gir en oversikt over forekomster av bly registrert under kartleggingen. Merk at det er bly i mange forskjellige typer bygningsdeler som avløpsrør, takbeslag, gulvbelegg, kabelkanaler i plast, samt batterier i elektrisk utstyr. Tabell 3: Oversikt over registrerte forekomster av bly. Plassering Materiale Mengde Hele bygningen Blyskjøter i originale avløpsrør ca.350 stk Tak RES 9, 1. etasje, kontor i sydvestre hjørne Blybeslag rundt lufting over tak på avløpsrør Linoleum gulvbelegg med svært høyt nivå av bly (over grensen for farlig avfall) ca. 20 stk. ca. 20 m 2 RES9, 2.-9. etg. korridorer, del nærmest trapperommet Øverst på korridorveggen mot taket er det lagt hvite kabelkanaler (ca. 5 * 5 cm) i en lengde på ca. 10 lm i hver korridor. Plasten i kabelkanalene har et høyt innhold av bly. ca. 160 lm kabelkanaler RES9, 1. etg., hovedtavlerom Blybatterier i alarmskap ca. 4 stk. batterier 2.3 FLAMMEHEMMERE Rørisolasjon av cellegummi inneholder erfaringsmessig så høy konsentrasjon av bromerte flammehemmere eller flammehemmeren antimontrioksid at rørisolasjonen må håndteres som farlig avfall. Dette støttes også av at det med miljøpistolen ble målt svært høye konsentrasjoner av brom i isolasjonen. Det er svært sannsynlig at det finnes mer cellegummiisolasjon skjult i konstruksjonene enn hva som var synlig under miljøkartleggingen. Det er totalt registrert ca. 50 lm cellegummiisolasjon i bygningen. Det aller meste finnes på to steder: RES 9, 1. etasje, varmtvannsberederrom RES 9, 1. etasje, hovedtavlerom 2.4 FTALATER 2.4.1 Vinylgulvbelegg Vinyl gulvbelegg inneholdt frem til ca. år 2000 ftalater i så stort omfang at gulvbelegget er farlig avfall. Miljøpistolen har blitt brukt til å undersøke hvilke av gulvbeleggene i bygningen som er vinylbelegg og som dermed må håndteres som ftalatholdig farlig avfall. Tabell 4 viser en oversikt over registrert mengder vinylbelegg i bygningen: 2012-03-05 Side 9 av 39

Tabell 4: Oversikt over ftalatholdig vinylgulvbelegg registrert i bygningen. Sted Hele bygningen, bortimot alle rom. Vinyl gulvbelegg Mengde ca. 3000 m 2 (ca. 9 tonn) Totalt er det ca. 3000 m 2 ftalatholdig vinyl gulvbelegg i bygningen. Klorinnholdet i gulvbeleggene er ett sted med miljøpistolen målt til 21 %. I RES9, i mange rom, særlig på kjøkkenene mm. ligger det flere gulvbelegg oppå hverandre. Det er alltid slik at: Det øverste gulvbelegget er vinyl med ftalater. Belegget er farlig avfall. Gulvbelegg under det øverst belegget er linoleum (opprinnelig). Linoleum er ikke farlig avfall. I Y-blokkens 2.etasje er det i flere rom parkett eller laminat på gulvet. Slike er imidlertid lagt oppå underliggende belegg, uten først å fjerne underliggende belegg. Gulvbelegg under parkett/laminat i Y-blokka er derfor vinyl gulvbelegg med ftalater. Hele bygningen. Noen få gulvbelegg inneholder ikke ftalater. Det er: Terrazzo (trapper/trappereposer) Keramiske fliser (bad og WC) Parkett Laminat Linoleum (som ligger under vinylbelgget i bl.a kjøkken i RES9) RES 9, 1. etg. ved heis/trapp. Grønt gulvbelegg med femkrone-store knotter. (Dette er et gummibelegg, ikke et vinylbelegg) 2.4.2 Gulvlister av vinyl De fleste rom i bygningen har gulvlister av tre. I enkelte rom er det brukt vinyl gulvlister med ftalater. Slike har svart eller grå farge. Total mengde ftalatholdige gulvilister i bygningen er estimert til ca. 200 lm. 2012-03-05 Side 10 av 39

2.5 KADMIUM Det er en rekke markeringslys (grønne) over utgangsdører og balkondører. Slike markeringslys skal fungere også i et nødstilfelle der strømmen forsvinner. De har derfor innebygde nikkelkadmium-batterier. Plassering og antall er gitt i Tabell 8. Tabell 5: Oversikt over marekingslysarmaturer med innebygde nikkelkadmium-batterier Plassering Type Mengde RES 9., 2. -9. etasje, balkongdører Markeringslys over balkongdør 16 stk RES 9., 2. -9. etasje, trapperomsdører Markeringslys over trapperomsdører 16 stk RES 9., 2. -9. etasje, trapperom Markeringslys i tak i trapperom 8 stk RES9 1. etasje Markeringslys over utgangsdører mm Ca. 10 stk Y-blokka, 2. etasje Markeringslys over utgangsdører mm Ca. 5 stk SUM Ca. 55 stk. 2.6 KFK/HKFK/HFK-GASS 2.6.1 Kjølegass i kjøleanlegg Tabell 6 gir en oversikt over kjøleinstallasjoner som inneholder KFK/HKFK/HFK-gasser. Tabell 6: Kjøleinstallasjoner som inneholder KFK/HKFK/HFK-gasser. Plassering Type Mengde RES 9, 1. etg., hovedtavlerom Romkjøler (split unit) 1 stk Y-blokka, 1. etg., tilfluktsrom Romkjøler (én samlet enhet) 1 stk 2.7 KLORPARAFINER 2.7.1 Isolerglassvinduer De fleste vinduer i bygningen er kun ca. 5 år gamle. Slike vinduer inneholder etter det vi kjenner til ikke miljøfarlige stoffer. 2012-03-05 Side 11 av 39

I RES 9, 1.etasje, østfasade, bak resepsjonen er vinduene skiftet ut i 1983. Disse 4 vinduene er av fabrikat «Frivatherm 1-83» og inneholder klorparafiner. Vinduene er derfor farlig avfall. Tabell 7: Klorparafinholdige vinduer Plassering Type Mengde RES 9, 1. etg., østfasade, bak resepsjon Vinduer «Frivatherm 1-83» 4 stk RES9, 2. 9. etg., baderom Vinduer med hvit plastkarm (vinduene er produsert i januar 1989) 16 stk 2.7.2 Fugemasser I RES9 er det tatt prøve av fugemasse som er lagt utvendig rundt badevinduene fra 1989. Fugemassen inneholdt ikke klorparafiner. 2.8 KVIKKSØLV Det er flere typer kvikksølvforekomster i bygningen. Alle forekomster er i forbindelse med elektriske apparater (se Tabell 8). Tabell 8: Oversikt over forekomster kvikksølv. Plassering Type Mengde RES 9., 1. etg., WC, fasade vest. I lite innebygget skap høyt oppe på veggen. Termostater med kapillærrør som sannsynligvis inneholder kvikksølv 4 stk Hele bygningen Lysrør i lysrørarmaturer 300 stk. lysrør 2.9 PAH Heismaskinen står i eget rom på taket. Heismaskinen står på en betongplater, som står oppå dekket over 9. etasje. For å isolere betongkonstruksjonen i RES9 fra lyd og vibrasjoner fra heismaskinen er det lagt en ca. 5 cm tykk korkplate mellom betongdekket og betongplaten. Korkplatens areal tilsvaret betongplatens areal ; ca. 3,5 m 2. Korkplaten inneholder store mengder tjære med høyt innhold av PAH. Korkplaten er derfor farlig avfall. 2.10 PCB 2.10.1 Lysarmaturer De fleste lysrørarmatuer i bygningen er skiftet ut med moderne armaturer. I et rom er det fremdeles gamle PCB-holdige lysarmaturer igjen. Dette gjelder: 2012-03-05 Side 12 av 39

RES9, 1. etasje, tilfluktsrom, stort arkivrom, 5 lysrørarmaturer Slike armaturer er ikke lenger tillatt å ha i drift (forskriftskrav) og de må derfor fjernes eller skiftes ut med nye armaturer. 2.10.2 Vinduer og balkongdører Gamle isolerglassruter kan inneholde PCB. Slike ruter finnes nesten utelukkende i balkongdørene Tabell 9 gir en oversikt over mengdene isolerglassruter som må håndteres som PCB-holdig. Tabell 9: Oversikt over PCB-holdige isolerglassruter i bygningen. Plassering Bygningsdel Antall RES9, 2. 9. etasje (2 balkongdører i hver etasje) Balkongdører med sidefelt 16 stk. RES9, 1. etg., syd Balkongdør 1 stk. RES9, 1. etg., østfasade, søppelrom som ikke lenger er i bruk. Dør kun utenfra; fra hagen. Vindu 1 stk. Det er altså 17 balkongdører (med sidefelt) og 1 vindu som inneholder PCB. 2.10.3 Maling Det har blitt tatt prøve av flere av de ulike malingstypene i bygget mht. PCB i tillegg til at tungmetallinnholdet har blitt undersøkt med miljøpistolen. Det har ikke blitt registrert noen forekomster av maling hvor konsentrasjon av PCB er over grensen for farlig avfall. Det har blitt registrert enn rekke konstruksjoner der maling/puss har PCB-innhold under grensen for farlig avfall, men over forurensningsforskriftens normverdi. Slike er omtalt i kap. 2.13 som beskriver lav-forurensede masser i tiltaket. Dette gjelder kun for tyngre bygningsmasser som betong og tegl. Da det her er planlagt å rive bl.a. malte og pussede legttvegger av murverk (der det er funnet lave konsentrasjoner av PCB) er det nevnte kapittelet viktig å sette seg inn i. 2.11 EE-AVFALL Elektrisk utstyr kan inneholde en rekke forskjellige helse- og miljøfarlige stoffer. Disse stoffene skal ikke separeres fra utstyret under miljøsaneringen, men utstyret skal leveres helt og uskadd til behandlingsanlegg for EE-avfall, som sørger for at de helse- og miljøfarlige komponentene fjernes på en forsvarlig måte. EE-produkter er alle produkter og komponenter som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm og inkluderer også nødvendige deler for å avkjøle, oppvarme, beskytte mm. disse produktene. EE-produkter er nærmere definert i avfallsforskriften 1-3. Eksempler på produkter som er EE-avfall er beskrevet under EE-avfall i Vedlegg 5. Alle EE-produkter skal leveres som EE-avfall når de kasseres. Tabell 10 viser en oversikt over produkter i bygningen som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og som er EE-avfall. 2012-03-05 Side 13 av 39

Tabell 10: Oversikt over EE-avfall i bygningen Produkt Helse- og miljøfarlige stoffer Mengde Kabelkanaler Bly, kadmium, ftalater ca. 500 lm Trekkerør og div. el. bokser, av plast. Bromerte flammehemmere Mengde ikke estimert Nødysarmaturer og ledelys Nikkel, kadmium ca. 60 stk Brannalarmer, tyverialarmer Nikkel, kadmium ca. 2 stk Røykvarslere Americum ca. 160 stk Lysstoffrør, sparepærer, kvikksølvdamppærer Kjøleskap, frysere, kjøledisker Annet EE-avfall (se eksempler i Vedlegg 3) Sum Kvikksølv HKFK Diverse ca. 100 stk Flyttes trolig ut før tiltaket iverksettes ca. 4 tonn (usikkert estimat) ca. 4,5 tonn 2012-03-05 Side 14 av 39

Alle Tak 1. etg. Alle Miljøsaneringsbeskrivelse Sognsveien 85 2.12 SAMMENSTILLING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Asbest 9. og 1. Flere. Se punkt 2.1 side 8. Asbestholdig rørisolasjon ca. 80 stk Asbestsanering. Leveres som egen fraksjon til godkjent avfallsmottak. Alle Under alle vinduer, inne Vindusbrett ca. 190 stk Alle I alle rom mot yttervegg (hybler/kontorer/ kjøkkener/bad mm.) Lufteluker i yttervegg er foret med eternittkanal (innstøpt) Ca. 165 stk. Bly Hele bygningen Avløpsrør av støpejern ca. 350 stk (~110 kg bly) Saneres ikke særskilt, men leveres sammen med rørene. Leveres som metall til godkjent avfallsmottak. Tak RES9 Blybeslag rundt avløpsrør ca. 20 stk. Tas av røret/taket og legges i liten kasse. RES9, sydvestre hjørne, kontor Linoleum gulvbelegg ca. 20 m 2 Linoleumsbelegget rives av gulvet og legges i egen container ell. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av bly. RES9, korridorer Smale kabelkanaler i plast Ca. 160 lm Skrus ned av veggen og legges i container for EEavfall. Leveres til godkjent avfallsmottak som EE-avfall. 2012-03-05 Side 15 av 39

1. etg. 1. Alle Alle Alle 1. etg. 1. etg. Miljøsaneringsbeskrivelse Sognsveien 85 Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Hovedtavlerom i RES9 Blybatterier i alarmskap ca. 4 stk. batterier Kobles fra og tas forsiktig ut av skapene. Settes i container for EE-avfall. Det er viktig at batteriene ikke skades. Leveres til godkjent avfallsmottak som EE-avfall. Flammehemmere Hovedaskling i RES9, 1. etg. berederrom og hovedtavlerom, men også enkelte andre rom. Rørisolasjon av cellegummi på rør Totalt ca. 50 lm (sannsynlig at mer kan ligge skjult) Rives av rør og lignende og puttes i plastsekker el.l. Leveres som farlig avfall med innhold av BFH. Ftalater Hele bygningen, både RES9 og Y-blokka, bortimot alle rom Vinyl gulvbelegg Totalt ca. 3000 m 2 gulvbelegg Rives normalt, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater. Enkelte rom Vinyl gulvlister ca. 200 lm Kadmium Over alle utgangsdører, trapperomsdører, balkongdører mm. Markeringslys grønne Ca. 55 stk. Skrus ned og legges i container for EE-avfall Leveres til godkjent avfallsmottak som EE-avfall. KFK/HKFK/HFKgass til kjøling. RES9 hovedtavlerom Kjøler (split unit) 1 stk. Enhetene må tappes for miljøskadelig gass av kjølemaskinist. Gassen leveres til Returgassordningen eller til godkjent avfallsmottak. Tømte maskiner er EE-avfall. Y-blokka, arkiv Romkjøler (single unit) 1 stk. 2012-03-05 Side 16 av 39

1. etg. 2. 9. etg. Tak 1. etg. Miljøsaneringsbeskrivelse Sognsveien 85 Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Klorparafiner RES9, 1. etasje, østfasade, bak resepsjon Vinduer 4 stk Tas ut av veggen hele. Glasset må ikke knuse. Settes på bil eller i container. Under transport skal vinduene stå. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av klorparafiner. 1 RES9, baderom Vinduer 16 stk. Kvikksølv 1. RES9, WC/bad nordvest for heis Termostater med kapillærrør fylt med kvikksølv 4 stk. Se punkt 3.8.1. Det er viktig at kapillærrøret ikke brekker! Leveres som EE-avfall til godkjent avfallsmottak Alle Svært mange rom, særlig i kontorer, badrom, kjøkken og tekniske rom Lysrør ca. 300 stk. Lysrøret skrus ut av lysarmaturen og legges i lysrørskiste ell. PAH RES9, heismaskinrom Vibrasjonsdempende korkplate under betongplate som heismaskinen står på. Ca. 3,5 m 2 Heismaskinhus rives og heismaaskin fjernes. Betongplate fjernes. Korkplaten skaves av og legges i plastsekker. Leveres til godkjent mottak som farlig avfall med innhold av PAH. PCB Y-blokken, arkivrom i tilfluktsrom Lysarmaturer 5 lysarmaturer Alle lysarmaturer leveres som EE-avfall "små enheter". Leveres som EE-avfall 1 Det er foreløpig ikke så mange mottak som tar i mot og behandler slike vinduer. Et mottak som gjør det er PCB-sanering AS i Hurum. 2012-03-05 Side 17 av 39

1. etg. 1..-9. etg. Miljøsaneringsbeskrivelse Sognsveien 85 Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling PCB RES9, søppelrom, tilgang fra hagen på baksiden Vinduer 1 stk. Tas ut hele med ramme. Transporteres stående Leveres til godkjent avfallsmottak som PCBvinduer. RES9, korridorer Balkongdører med sidefelt 17 stk. EE-avfall Alle Hele bygningen Kabelkanaler ca. 500 lm Utstyret demonteres forsiktig og sorteres i følgende fraksjoner: Regionalt mottak for EE-avfall Trekkerør og div. el. bokser i plast Nødlysarmaturer og ledelys Brannalarmer, tyverialarmer Røykvarslere Lysstoffrør, sparepærer Total mengde EEavfall inkludert øvrig EE-avfall Mengde ikke estimert Lysrør Andre lyskilder Kabler/ ledninger ca. 60 stk Små enheter Store enheter ca. 2 stk Hvite- og brunevarer Det er viktig at komponentene i EE-avfallet ca. 160 stk ikke knuser. Dette kan føre til ca. 300 stk at de helse- og miljøfarlige stoffene frigjøres. Ca. 4,5 tonn EEavfall 2012-03-05 Side 18 av 39

2.13 LAV-FORURENSEDE MASSER Dersom innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer i eller på betong, tegl og leca er høyere enn forurensningsforskriftens normverdi, kan ikke massene fra rivningen disponeres som rene, selv om innholdet er under grensen for farlig avfall. Dette vil oftest være på grunn av at maling eller puss som er påført betong, tegl eller leca inneholder forhøyede konsentrasjoner av PCB eller tungmetaller. Dersom malingen og pussen som inneholder disse stoffene fjernes fra underlaget, kan massene disponeres som rene. I mange tilfeller vil dette imidlertid være så arbeidskrevende, at det er enklere og raskere, og dermed også rimeligere, å levere massene som lav-forurensede til godkjent avfallsmottak. Dette vil være avhengig mengden maling og puss som må saneres, pris for å transportere og levere lav-forurensede masser og om det er behov for gjenbruk og man slipper å tilføre masser. Det er også i enkelte tilfeller mulighet for å gjøre en risikovurdering for gjenbruk av massene uten sanering. Dette krever tillatelse fra Fylkesmannen. Det er funnet PCB i de aller fleste prøver av maling og/eller puss på innervegger. Det er PCBinnhold opptil 0,27 mg/kg. Det er ikke funnet PCB i avrettingsmasse på dekker, verken i RES9 eller i Y-blokken. I dette prosjektet anbefales det å levere massene fra riving av lettveggene som lav-forurensede masser til godkjent avfallsmottak. Det er verdien PCB = 0,27 mg/kg som skal oppgis til mottaket. Det er registrert følgende forekomster av lav-forurensede masser: Helse- eller miljøfarlig stoff Lokalitet Mengde Krav til behandling PCB Teglmasser fra vegger mellom hybeler ca. 20 m 3 pr. etasje i RES 9 Leveres som lavforurensede masser til godkjent avfallsmottak PCB Teglmasser fra vegger mellom hybel/korridor ca. 21 m 3 pr. etasje i RES 9 PCB Tegl innervegger i RES9 1. etg. Ca. 5 m 3 PCB Lettvegger i tegl i Y- blokka Ca. 10 m 3 Sum RES9 og Y-blokka ca. 345 m 3 ( 650 tonn) 2012-03-05 Side 19 av 39

3 Miljøsaneringsbeskrivelse I dette kapittelet er saneringsmåte for de avdekkede forekomstene av helse- og miljøfarlige stoffer angitt. 3.1 DISPONERING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER SOM FJERNES FRA ANLEGGENE/BYGNINGENE Etter at forekomstene av farlig avfall er fjernet forsvarlig fra bygningene må de leveres inn til godkjent avfallsmottak for farlig avfall. Hvis stoffene oppbevares på byggeplassen skal de låses inn eller på annen måte sikres mot uvedkommende. Alle de store avfallsgjenvinningsfirmaene har systemer og utstyr for sikker oppbevaring, henting, transport og levering av stoffene. Slike firmaer sørger for levering til de riktige sluttmottakere. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. I forbindelse med levering av sluttrapport når prosjektet er avsluttet er det krav om å dokumentere avfallshåndteringen. For ordinært avfall og lav-forurensede masser skal kvittering fra avfalls- og gjenvinningsanlegg eller andre lovlige mottak vedlegges sluttrapporten. For farlig avfall benyttes kopi av utfylte og signerte deklarasjonsskjemaer som dokumentasjon. Ved gjenbruk skal egenerklæring fylles ut. Dokumentasjonen skal generelt vise: Dato Bedriftsnavn på mottaker og avsender Avfallstype Mengde I tillegg skal tiltakshaver ha kopi av deklarasjonsskjemaer for farlig avfall. Riveentreprenøren er ansvarlig for å deklarere alt farlig avfall, samt å skaffe dokumentasjon på levering av ordinært avfall og lav-forurensede masser. Riveentreprenøren skal oppbevare og systematisere dokumentasjonen, og sette opp en samlet oversikt over endelige mengder og fraksjoner. Oversikten, samt den systematiserte dokumentasjonen, overleveres prosjektleder når miljøsanerings-/rivningsarbeidet er ferdig. Dersom det er vesentlige avvik fra avfallsplanen, må entreprenøren redegjøre for disse. 3.2 ASBEST Asbest kan kun saneres av firma godkjent for dette av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet stiller strenge krav til håndtering av asbestholdige materialer. Alle arbeider som medfører fare for spredning av fibre er meldepliktige og underlagt krav til vernetiltak. Nedrivning eller bearbeiding av asbestholdige materialer skal derfor kun skje av godkjente virksomheter. Asbestholdige materialer skal pakkes forsvarlig og leveres til godkjent mottak. 2012-03-05 Side 20 av 39

Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7250 EAL-kode: *17 06 01 Asbestholdige isolasjonsmaterialer *17 06 05 Asbestholdige byggematerialer 3.3 BLY Avløpsrør av støpejern har bly i skjøten. Hvis de skal rives, så saneres de ikke særskilt, da metallmottaket vil fragmentere rør og skille bly fra jern. Blybeslag leveres som metall til godkjent metallmottak. Linoleum gulvbelegg fra hjørnekontoret i 1. etasje leveres som farlig avfall med innhold av bly til godkjent metallmottak. Kabelkanaler av plast rives på vanlig måte. Legges i container for EE-avfall og leveres til godkjent avfallsmottak som EE-avfall. 3.4 FLAMMEHEMMERE Rørisolasjonen rives av rørene og legges i plastsekker el.l.. Sekkene leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7155 EAL-kode: *17 06 03 Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 3.5 FTALATER Gulvbelegg, takfolie, og gummilister med ftalater rives på vanlig måte, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 3.6 KFK-/HKFK-/HFK-GASS 3.6.1 Kjøleanlegg Kjøleanlegg miljøsaneres og rives som følger. Nedenstående rekkefølge skal følges: 1. Gass i kjøleanlegg skal evakueres til egne spesialbeholdere. Dette skal gjøres av kjølemaskinist Gassen leveres inn som KFK-/HKFK/HFK-holdig gass til godkjent mottak for farlig avfall eller direkte til Returgass-systemet. 2. Cellegummiisolasjon tas av rørene og legges i plastsekker som leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Se pkt. 3.4. 2012-03-05 Side 21 av 39

3. Rør kappes av og legges i container for metall. 4. Både anleggets innedeler og utedeler inneholder elektriske komponenter og er derfor å regne som elektrisk- og elektronisk avfall. Begge enheter skal derfor legges i egne oppsamlingsenheter for EE-avfall. Se pkt. 3.11. Ved deklarering av kjølegassen benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7240 EAL-kode: *16 05 04 gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige stoffer. 3.7 KLORPARAFINER 3.7.1 Isolerglassruter Fremgangsmåten for miljøsanering av klorparafinholdige isolerglassvinduer er som beskrevet under: Vinduene tas hele ut av veggen. Vinduene settes i container eller rett på lastebil Glasset må ikke knuse under uttak eller transport Leveres til godkjent avfallsmottak som klorparafin-holdig isolerglassvindu Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7158 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 3.8 KVIKKSØLV 3.8.1 Termostater, pressostater og varmemengdemålere Kobberrør mellom selve instrumentet og føleren kan inneholde kvikksølv. Kapillærrøret må derfor behandles ytterst forsiktig, slik at det ikke går hull på det. Det er viktig at kapillærrøret ikke brekker! Fremgangsmåte ved demontering: 1. Kople fra strøm og signal. 2. Føleren løsnes fra det den er festet til, og holdes slik at kapillærrøret ikke brekker. 3. Instrumentet frigjøres fra veggen. 4. Hvis instrumentet står i et annet rommet enn føleren, må nå kapillærrøret med føler trekkes forsiktig gjennom hullet i veggen 5. Instrument med kobberrør og føler legges i en liten plast eske el.l. med lokk, slik at instrumentets ulike deler ikke skades. 6. Leveres som EE-avfall til godkjent mottak for EE-avfall. 2012-03-05 Side 22 av 39

3.9 PAH Heismaskinhus rives og heismaskin fjernes. Betongplate fjernes. Korkplaten skaves av og legges i plastsekker.legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av PAH. 3.10 PCB 3.10.1 Lysrørarmaturer Fremgangsmåten for miljøsanering av lysarmaturer er som beskrevet under. 1. Lysrør/sparepærer/kvikksølvdamplampepærer i armaturene tas forsiktig ut og legges i egen kasse. Det er viktig at lysrørene/sparepærene/kvikksølvdamplampepærene ikke knuses. 2. Etter demontering av lysrørene skrus armaturene ned og legges i container for EE-avfall 3.10.2 Vinduer PCB-vinduer tas ut hele med ramme. Plasseres stående i container eller lastebil. Dette for at glasset ikke skal knuse, noe som er svært viktig for videre behandling. Leveres til godkjent avfallsmottak som PCB-holdig isolerglassvindu. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7211 EAL-kode: *17 09 02 avfall fra bygge- og rivingsarbeid som inneholder PCB 3.11 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK UTSTYR Alt utstyr som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm er når det kasseres å anse som EEavfall. Se for øvrig liste i Vedlegg 5 under EE-avfall. Hvite- og brunevarer settes i egne oppsamlingsenheter. Det resterende elektriske og elektroniske utstyret skal sorteres i fem klasser. Dette utstyret skal legges i oppsamlingsenhet av type som foreslått i tabellen: Nr. Innsamlingsgruppe Forslag til oppsamlingsutstyr 1 Lysrør Lysrørkasse / Lysrørstube 2 Andre lyskilder Tønne, kasse 3 Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods 4 Små enheter Pallebur, shelter, europall m/karmer 5 Store enheter Stykkgods, evt. container Alt EE-avfallet inklusive hvite- og brunevarer, leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Ved behandling av alle type kjølemøbler er det viktig at ikke kjøleribbene på baksiden av apparatet skades. 2012-03-05 Side 23 av 39

4 Konklusjon Bygningen inneholder store mengder helse- og miljøfarlige stoffer; de viktigste er: Asbest i rørisolasjon på ca. 80 rørbend Asbest i ca. 190 vindusbrett Asbest i ca. 165 lufteluker i yttervegg Blyskjøter i alle avløpsrør av støpejern; ca. 350 skjøter Ftalater i ca. 3000 m 2 vinyl gulvbelegg HFK-gass i 2 kjøleanlegg Nikkelkadmium-batterier i ca. 55 markeringslys Klorparafiner i 20 stk. vinduer Kvikksølv i 4 stk. gamle termostater PAH i korkplate under heismaskin PCB i isolerglassvinduer i 17 stk. balkongdører PCB i 1 stk. isolerglassvindu PCB i 5 stk. lysrørarmaturer Ca. 4,5 elektrisk og elektronisk avfall Hvordan det farlige avfallet skal saneres, håndteres og leveres er beskrevet i kapittel 3. Ikke bærende innervegger i bygningen er nesten utelukkende oppført i pusset tegl, som så er malt. Det er noe PCB i puss/maling. Dersom disse innerveggene rives vil avfallet måtte leveres til godkjent avfallsmottak som lavforurenset PCB-holdig masse; ca. 650 tonn. 2012-03-05 Side 24 av 39

Vedlegg 1: Analyseresultater Nr. Et. Lokalisering Materiale Utseende Asbest PCB mg/kg PAH- 16 mg/kg Pb mg/kg SCCP mg/kg MCCP mg/kg 1. 9. Vestfasade, utvendig, hvitmalt søyle Maling på søyle Hvit maling - 0,015 - - - - 2. 9. WC i bofellesskap nord Maling på vegg mot heis Beige maling - n.d. - - - - 3. 9. Bad mot vestfasade, i bofellesskap nord Maling på vegg (mot hybel) inne i rørsjakt ved servant. (Det vil si opprinnelig maling, da sjakten er etterbygd. Denne malingen finnes da trolig under dagens hvite keramiske fliser.) Lys maling - 0,071 - - - - 4. 9. Bad mot vestfasade, i bofellesskap nord. Utvendig. Fugemasse rundt vindu, utvendig. Hvit fugemasse - - - - <100 <100 5. 9. Kjøkken mot østfasade, vindusbrett under vindu 6. 9. Kjøkken mot østfasade, under flere gulvbelegg 7. 9. Bofellesskap syd, korridor, gulv, under gulvbelegg Vindusbrett under vindu, innside. Tynt papir (under flere lag gulvbelegg) Avrettingsmasse på betong Tykk svart eternittpate Krysotil - - - - - Svart på den ene siden, brunbeige på den andre siden n.d. - 11,3 - - - Grå avrettingsmasse - n.d. - - - - 8. 9. Bofellesskap syd, hybel, innervegg mellom 2 hybler Maling Lys maling - 0,099 - - - - 9 9. Bofellesskap syd, hybel, innervegg mellom 2 hybler Murpuss Gå murpuss - 0,27 - - - - 2012-03-05 Side 25 av 39

Nr. Et. Lokalisering Materiale Utseende Asbest PCB mg/kg PAH- 16 mg/kg Pb mg/kg SCCP mg/kg MCCP mg/kg 10- Tak Heismaskinrom, vegg utvendig Maling Hvit maling - n.d - - - - 11 Tak Heismakinrom, vegg utvendig Maling og murpuss Murpuss med hvit maling på - n.d. - - - - 12. Tak Heismaskinrom innvendig 13 9. Bofellesskap nord. Innervegg mellom korridor og hybel. Korksåle under betongplate under heismaskin Murpuss og maling på korridorside av veggen. Korkbiter iblandet tjære. Lukter tjære. - - 15600 - - - Grå murpuss med hvit maling på. - n.d. - - - - 14 9. Bofellesskap nord. Balkongdør. Vinduskitt mellom glass og tre. Rosa kitt n.d. - - - - - 15 5. Bofellesskap nord, balkong, tak Maling Hvit maling - n.d. - - - - 16 1. RES9, Hovedtrapperom ved heis Gulvbelegg Tykt grønt gulvbelegg med femkronestore knaster på. - - - - <200 <200 17 1. RES9, WC-rom ved heis, over himling, rør, rørisolasjon Rørisolasjon «endelokk» mot ventil Hvit gips med fibre Krysotil - - - - - 18 1. RES 9, 1. etg., kontor i sydvestre hjørne Gulvbelegg under øverste belegg Grønt gammelt linoleum gulvbelegg - - 3620 - - 19 2. Y-blokka, korridor, gulv, korridor Avrettingsmasse Grå avrettingsmasse n.d. - - - - Grense for farlig avfall (avfallsforskriften) 0 50 2500 2500 2500 2500 Normverdi (forurensningsforskriften) - 0,01 2 60 - - n.d. : not detected. Prøven inneholder ikke stoffet det er analysert for. Rød skravur: Farlig avfall Gul skravur: Lav-forurensede masser (gjelder kun innhold i eller på tyngre bygningsmasser som betong, tegl og leca) 2012-03-05 Side 26 av 39

Vedlegg 2: Målinger med miljøpistol Stoff Sb Cd Pb Br As Hg Zn Cu Ni Cr Cl Grense for farlig avfall (avfallsforskriften) - 1000 2500-1000 1000 25000 25000 2500 25000 - Normverdi (forurensningsforskriften) - 1,5 60-8 1 200 100 60 50 - Måling Sted Beskrivelse mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg 113 114 115 RES9, hybel H0903, gulv, gulvbelegg RES9, hybel H0903, vegg mot Beige gulvbelegg (vinyl) < LOD < LOD 68,52 < LOD < LOD < LOD 327,01 < LOD < LOD < LOD 203906,02 nabohybel Beige veggmaling < LOD < LOD < LOD 53,16 < LOD < LOD 346,09 < LOD < LOD < LOD < LOD RES9, hybel H0903, Hvit veggmaling bak servantskap vask < LOD < LOD 474,54 < LOD < LOD < LOD 1161,4 < LOD < LOD < LOD < LOD RES9, hybel H0903, himling/dekke mur Hvit maling < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 681,13 < LOD < LOD < LOD < LOD 116 Korridor RES9, 117 vegg mot hybel Hvit veggmaling < LOD < LOD < LOD 21,6 < LOD < LOD 5428,4 < LOD < LOD < LOD < LOD Gulvbelegg vinyl, 118 Korridor RES9 lyseblå < LOD < LOD 260,77 11,47 < LOD < LOD 287,38 < LOD < LOD < LOD 360000 Gulvbelegg vinyl, 119 Korridor RES9 lyseblå < LOD < LOD 238,17 < LOD < LOD < LOD 258,52 70,97 < LOD < LOD 214847,05 Kjøkken RES9, 124 vegg Hvit maling < LOD < LOD 395,02 < LOD < LOD < LOD 592,45 < LOD < LOD < LOD < LOD 125 Kjøkken RES9 Lyseblå fliser over oppvaskbenk < LOD < LOD 721,46 < LOD < LOD < LOD 419,6 390,69 < LOD < LOD < LOD 128 Heismaskinrom Grå gulvmaling < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 2310,03 < LOD Trapperom RES9, Lysbeige 129 ved heis veggmaling < LOD < LOD 1964,01 < LOD 196,92 < LOD 122,03 < LOD < LOD < LOD < LOD Trapperom RES9, Lysbeige 130 ved trapp veggmaling < LOD < LOD 993,86 < LOD 101,31 < LOD 1515,49 < LOD < LOD < LOD < LOD 132 133 Hybelkorridor, øverst på vegg, plast kabelkanal Hybelkorridor, øverst på vegg, 5 * 5 cm hvit plastkanal < LOD < LOD 10767,37 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 360000 10 * 5 cm hvit plastkanal < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 1292,29 < LOD < LOD < LOD 360000 2012-03-05 Side 27 av 39

Stoff Sb Cd Pb Br As Hg Zn Cu Ni Cr Cl Grense for farlig avfall (avfallsforskriften) - 1000 2500-1000 1000 25000 25000 2500 25000 - Normverdi (forurensningsforskriften) - 1,5 60-8 1 200 100 60 50 - Måling Sted Beskrivelse mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg plast kabelkanal Gulvbelegg, lys 137 beige vinyl (øverst) < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 1230,7 < LOD < LOD < LOD 360000 138 Gulvbelegg, grønn < LOD < LOD 3257,28 40,37 < LOD < LOD 1075,32 48,95 < LOD < LOD < LOD RES9, 1. etg., kontor i sydvestre 139 hjørne linoleum (under det lys beige gulvbelegget) < LOD < LOD 3932,76 49,03 < LOD < LOD 1476,49 < LOD < LOD < LOD < LOD Hvit plast i kabelkanal under 140 vinduet < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 1059,44 < LOD < LOD < LOD 360000 RES9, 1. etg. 141 resepsjon Gulvbelegg, gul og rød faget < LOD 67,68 < LOD < LOD < LOD < LOD 956,62 < LOD < LOD < LOD 223388,02 Y-blokka, 1. etg. Gulvbelegg, 142 kontor mot sydvest rødfarget < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 286,32 < LOD < LOD < LOD 360000 143 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 360000 144 < LOD 457,48 437,29 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 360000 145 Y-blokka, 2. Vinyl gulvbegg, flere < LOD < LOD 812,73 < LOD < LOD < LOD 1126,3 < LOD < LOD < LOD 360000 146 etasje, kontorer farger < LOD 500,03 496,67 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 360000 Rød skravur = Farlig avfall Gul skravur = Konsentrasjonen overskrider normverdi (kun for tyngre bygningsmasser) Oransje skravur = Høy konsentrasjon, men kan ikke direkte sammenlignes med en grenseverdi 2012-03-05 Side 28 av 39

Vedlegg 3: Bilder av enkelte av forekomstene Bilde 1: Vindusbrett med asbest. Totalt er det ca. 165 slik i bygningen. Som regel er de svarte, men enkelte steder er brettet malt med en annen farge (ofte rød). Bilde 2: Alle lufteluker i yttervegg er foret med asbestholdig eternittkanal. Totalt er det ca. 190 slike lufteluker. Bilde 3: Rørend med asberstholdig isolasjon Bilde 4: Blybeslag på røroppstikk på tak. Bilde 5: Heismaskinrom. Korkplate under heismaskin inneholder PAH og er farlig avfall. Bilde 6: Cellegummi rørisolasjon inneholder bromerte flammehemmere og er derfor farlig avfall 2012-03-05 Side 29 av 39

Bilde 7: Det er ofte flere lag gulvbelegg. Det øverste gulvbelegget i bygningen er vinyl gulvbelegg med ftalater (ca. 9 tonn). Slikt gulvbelegg er farlig avfall. Bilde 8: Under vinylbelegget (her beige) ligger det originale gulvbelegget av linoleum (her blågrønt). Linoleum er normalt ikke farlig avfall Bilde 9: WC, 1. etg. ved heis. Skap i yttervegg med 4 termostater med kvikksølv i kapillarrør. Bilde 10: Markeringslysarmaturer inneholder nikkekadmium-batterier og skal håndteres/leveres som EE-avfall. Bilde 11: Hovedtavlerom, 1. etg. Kjøleanlegg med HKFK-gass. Bilde 12: De fleste vinduene i bygningen er nye og inneholder ikke miljøgifter. Baderomsvinduene og noen få vinduer til inneholder imidlertid klorparafiner og er farlig avfall. 2012-03-05 Side 30 av 39

Bilde 13: De aller fleste lettvegger er oppført i tegl, som er pusset og malt. Puss og maling inneholder noe PCB, slik at disse rivemassene må leveres til godkjent avfallsmottak som lavforurenset masse. Bilde 14: Avløpsrør av støpejern med bly i skjøtene. Rørene saneres ikke særskilt, men legges i container for metallavfall. Bilde 15: Det er mye elektrisk utstyr i bygningen, også på taket. Når elektrisk utstyr rives defineres det som EE-avfall. Slik avfall skal legges i egen container og leveres til godkejnt avfallsmottak som EE-avfall. Den type vifte som er vist på bildet inneholder ofte en kondensator med PCB-holdig olje. Bilde 16: PCB-vindu i søppelrom på baksiden av bygningen. 2012-03-05 Side 31 av 39

Vedlegg 4: Plantegninger med enkelte forekomster inntegnet 2012-03-05 Side 32 av 39

2012-03-05 Side 33 av 39

2012-03-05 Side 34 av 39

Vedlegg 5: Generelt om helse og miljøfarlige stoffer og avfall I dette vedlegget er det gitt en oversikt over helse- og miljøfarligestoffer og avfall som det letes etter under en miljøkartlegging. Det kan også finnes andre stoffer i materialene enn de som er nevnt her. Avfallsforskriften beskriver hvilke kriterier som gjør at avfall skal betraktes som farlig avfall og hvilke grenseverdier som er gjeldende. Asbest Omfatter blant annet krysotil (hvit asbest), amositt (brun asbest) og krokidolitt (blå asbest) Bruksområder: Bygningsplater, himlingsplater, rørisolasjon, gulvbelegg, lim, sparkelmasse mm. Referanser: Byggforskserien, byggforvaltning 773.340 Asbestforekomster i bygninger, påvisning og prøvetaking Byggforskserien, byggforvaltning 773.341 Tiltak mot asbest i bygninger Forskrift om asbest, FOR-2005-04-26-362 Arbeidstilsynets publikasjoner. Bestillingsnr. 235 Forskrifter om asbest. Bestillingsnr. 458 Asbest-risiko i byggebransjen. Avfallstoffnummer: 7250 R-setninger/Farlige egenskaper: R45 Kan forårsake kreft Grense for farlig avfall: Påvist asbest Antimon Omfatter blant annet antimontrioksid (Sb 2 O 3 ). Avfallstoffnummer: Ukjent Bruksområder: Flammehemmer i bl.a. cellegummiisolasjon og teltduker Referanser: Miljøstyrelsen, Miljøprojekt nr. 892, 2004, Antimon - forbrug, spredning og risiko. R-setninger/Farlige egenskaper: R20/22 Farlig ved innånding og svelging R50/53 Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet R40 Mulig fare for kreft (Sb 2 O 3 ) Grense for farlig avfall: 10 000 mg/kg Sb 2 O 3 Bly Bruksområder: Skjøter i støpejernsrør, beslag, batterier Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/bly/ Avfallstoffnummer: Blybatterier: 7092 Maling: 7051 R-setninger/Farlige egenskaper: R45 Kan forårsake kreft m.fl. Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg 2012-03-05 Side 35 av 39

Bromerte flammehemmere Pentabromdifenyleter (pentabde), oktabromdifenyleter (oktabde), dekabromdifenyleter (dekabde), Tetrabrombisfenol A (TBBPA), heksabromsyklododekan (HBCDD) definert som prioriterte stoffer Bruksområder: Rørisolasjon av cellegummi, spesielle isoporplater, impr. tekstiler/tepper Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/bromerte-flammehemmere/ Avfallstoffnummer: 7155 R-setninger/Farlige egenskaper: R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg for en av de prioriterte flammehemmerene Etylenglykol Avfallstoffnummer: 7152 Bruksområder: Kjøleanlegg, gatevarmeanlegg, varmpumpeløsninger R-setninger/Farlige egenskaper: R22 Farlig ved svelging Referanser: http://www.helsedirektoratet.no/giftinfo/kjemikalier/ etylenglykol frostv_ske 50514 Grense for farlig avfall: 25 % Ftalater Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP), butylbensylftalat (BBP) og di-nbutylftalat (DBP) definert som helse- og miljøskadelige. Bruksområder: Gulvbelegg, plastlister, takfolie, kabelkanaler. Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/ftalater/ Avfallstoffnummer: 7156 R-setninger/Farlige egenskaper: R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer R60 Kan skade forplantningsevnen R61 Kan gi fosterskader Grense for farlig avfall: 5000 mg/kg DEHP 2500 mg/kg BBP 5000 mg/kg DHP Halon Avfallstoffnummer: 7230 Bruksområder: Brannslokningsanlegg. R-setninger/Farlige egenskaper: R59 - Farlig for ozonlaget Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/klima/ozonlaget/ozonreduser ende-stoffer/halon/ Grense for farlig avfall: Alltid farlig avfall 2012-03-05 Side 36 av 39

Kadmium Bruksområder: Oppladbare batterier i for eksempel nødlysarmaturer, alarmanlegg o.l. Avfallstoffnummer: Vanligvis EE-avfall (retursystem) R-setninger/Farlige egenskaper: R26 Meget giftig ved innånding R45 Kan forårsake kreft Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg KFK-, HKFK og HFK-gasser KFK-11, -12, -13; HKFK-22, -141b, 142b; HFK 134a, -152a Bruksområder: Kjøleanlegg, isvannsanlegg, kjøleuniter, kjølebatterier, isolasjonsmaterialer (XPS og PUR) Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/klima/ozonlaget/ozonredusere nde-stoffer/kfk/ Avfallstoffnummer: 7157 R-setninger/Farlige egenskaper: R59 Farlig for ozonlaget Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg KFK-11, -12, -13 1000 mg/kg HKFK-22, -141b, 142b Klorparafiner Kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 Bruksområder: Gummilister og isolerglasslim i isolerglassvinduer, fugemasse Avfallstoffnummer: Klorparafinholdig isolerglassruter: 7158 Klorparafinholdig avfall: 7159 R-setninger/Farlige egenskaper: R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer R40 Mulig fare for kreft Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg SCCP 2500 mg/kg MCCP CCA-impregnert trevirke Krom-, kobber-, arsenholdig impregneringsmiddel Bruksområder: Trykkimpregnert trevirke Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/kadmium/ Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/klorerte-parafiner/ Referanser: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/arsen/ Avfallstoffnummer: 7098 R-setninger/Farlige egenskaper: R45 Kan forårsake kreft m.fl. Grense for farlig avfall: Alltid farlig avfall 2012-03-05 Side 37 av 39