Kunstbrua, vannlinjeberegninger ved Kistefoss

Kistefossmuseet Kunstbrua, vannlinjeberegninger ved Kistefoss Fra dam Kistefoss til ca. 1 km nedstøms dammen inklusive utløpsområdet fra kraftverket Kistefoss II 500- og 200-årsflom 2017-01-12 Oppdragsnr.: 5156012

utløpsområdet fra kraftverket Kistefoss IIRevisjon: 1 1 12.01.2017 Vannlinjeberegning Einar Markhus Henrik Opaker Knut Roland Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-3 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2017-01-12 Side 2 av 41

utløpsområdet fra kraftverket Kistefoss IIRevisjon: 1 Innhold 1 Innledning 5 2 Flomberegning 6 3 Vannlinjeberegninger med HEC-RAS 8 3.1 Inngangsdata 8 3.1.1 Hydraulisk modell 8 3.1.2 Digitale kartdata 8 3.1.3 Tverrprofiler 10 3.1.4 Bruer 10 3.1.5 Kraftverket Kistefoss II 10 3.1.6 Kalibrering av modell 10 3.1.7 Ruhet i elva 11 3.1.8 Nedstrøms grensebetingelse 11 3.2 Resultater 12 3.2.1 Sikkerhetsmargin 16 4 Referanser 17 5 Appendix 18 Appendix A: Flomfrekvensanalyser 18 Appendix B: Tverrprofiler 18 Appendix C: Flomsonekart 18 2017-01-12 Side 3 av 41

Kunstbrua, vannlinjeberegninger ved Kistefoss Fra dam Kistefoss til ca. 1 km nedstøms dammen inklusive Sammendrag Som grunnlag for utbygging av kunstbrua over Randselva på Kistefossmuseet ønsker Kistefossmuseet beregnet 500-års og 200-års vannlinjer langs Randselva fra brua og opp til utløp ved kraftverket Kistefoss II. Flomberegningene bygger i hovedsak på flomberegningen for dam Kistefoss der 500 årsflom er beregnet til 480 m 3 /s. 200 årsflom er beregnet til 462 m 3 /s ved hjelp av flomberegningen for dam Kistefoss og forholdstallet mellom 500- og 200 årsflom ved vannmerke 12.228 Kistefoss. Vannlinjeberegninger for strekningen er beregnet ved hjelp av programmet HEC-RAS 5.0.3. Beregningene er utført i 2D. Det topografiske grunnlaget for en 2-dimensjonal modell er et topografisk rutenett (grid) med en cellestørrelse på 1x1 m. Terrengmodellen er utarbeidet på grunnlag av LIDARdata, kalibrering av elveløpet ved hjelp av vannmerke 12.228 Kistefoss og antatte vanndybder basert på befaring. Resultater for vannlinjestrekningen er vist på flomsonekart i Appendix C. Flom 200 årsflom Under kunstbru Eksisterende Under kunstbru Ny bru Utløp Kistefoss II Eksisterende Utløp Kistefoss II Ny bru (moh.) (moh.) (moh.) (moh.) 118,7 118,7 (3 cm) 118,8 118,8 (3,4 cm) 500 årsflom 118,7 118,8 (5 cm) 118,8 118,9 (3,6 cm) Tabell 1 Beregnede vannstander og endring i vannstand pga. ny kunstbru (i parentes) 2017-01-12 Side 4 av 41

1 Innledning Som grunnlag for utbygging av kunstbrua over Randselva på Kistefossmuseet ønsker Kistefossmuseet beregnet 500-års og 200-års vannlinjer langs Randselva fra brua og opp til utløp ved kraftverket Kistefoss II. Norconsult, ved Siv.Ing. Einar Markhus og Siv.Ing. Henrik Opaker, ble engasjert til å utarbeide en rapport om disse forholda. I arbeidet har Einar Markhus forestått beregning av flomstørrelser og hydrauliske beregninger av vannlinjer, mens Henrik Opaker har utført fagkontroll. 2017-01-12 Side 5 av 41

2 Flomberegning Det er tidligere utført flere flomberegninger for Randselva forbi dam Kistefoss. Den planlagte kunstbrua på Kistefossmuseet ligger under 500 m nedstrøms dam Kistefoss, slik at vannføringen i elva vil være tilnærmet det samme som for dam Kistefoss. følgende flomberegninger er brukt for å bestemme 200 og 500 årsflom ved kunstbrua: 1. Flomberegning for Drammensvassdraget Bergefoss, Kistefoss, Askerudfoss og Viul oppdrag 5003529, Norconsult mai 2007. 2. Flomberegning for Hønefoss, NVE dokument 13-2002, Erik Holmqvist 3. Flomfrekvensanalyse vannmerke 12.228 utført for perioden 1916-2015 Resultater fra beregningene er vist i Tabell 2. Tabell 2 Beregnede flomvannføringer ved Kistefoss (verdier i parentes er forholdstallet mot den mindre flommen vist i Tabell 2, Q 500/Q 200 eller Q 1000/Q 500) Flom 1. Dam Kistefoss 2. Randselva ved utløp Randsfjorden 3. Vm 12.228 Kistefoss 200 årsflom 490 425 500 årsflom 480 530 (1,08) 442 (1,04) 1000 årsflom 496(1,03) 453(1,03) NVEs beregning av flommer i Randselva ble utført ved hjelp av data fra Vm 12.228 i 2002. Det ser ut som om vannføringskurven er endret og data eldre enn 1916 er slettet fra databasen siden den gang, se Figur 1. Dette medfører at datagrunnlaget for VM 12.228 er vesentlig endret siden 2002 og derfor bør en benytte ferskere data som grunnlag for beregning av flomvannføringer. 2017-01-12 Side 6 av 41

Figur 1 Årsmaks målt ved vannmerke 12.228 Kistefoss, data brukt i NVEs beregning fra 2002 (rødt) mot data på NVEs hydrologiske database lastet ned i januar 2017 (svart). Reguleringer Randselva har vært påvirket av regulering siden 1912 da Randsfjorden ble regulert (327 mill m³). Arealet av Randsfjorden er km². Reguleringen av Randsfjorden ble øket på slutten av 1950-tallet. Før 1920 ble det foretatt noen mindre reguleringer i sidevassdrag til Randsfjorden. Siste større inngrep i vassdraget er utbyggingen av Dokka. Den øvre delen av Dokka magasineres i Dokkfløyvatn og utnyttes i kraftverkene Torpa og Dokka. Kraftverkene ble satt i drift i 1989. Nedbørfeltet til Dokkfløyvatn inklusive overføringer er 600km2, og regulerbart volum er 250 mill m³. Konklusjon hydrologi Bruker Norconsults flomberegning fra 2007 der Q500 er beregnet til 480 m 3 /s. For å finne Q200 er det brukt forholdstallet mellom Q500 og Q200 for vannmerke 12.228 Kistefoss (1,04) og skalert Norconsults flomberegning ned med samme forholdstallet. Q200 er derfor beregnet til 462 m 3 /s. 2017-01-12 Side 7 av 41

3 Vannlinjeberegninger med HEC-RAS 3.1 INNGANGSDATA 3.1.1 Hydraulisk modell Flomsonen er beregnet ved hjelp av programmet HEC-RAS 5.0.3. Modellen er satt opp som en 2- dimensjonell dynamisk hydraulisk modell. At programmet er 2-dimensjonalt betyr at det beregnes vannhastigheter og vannstander i et rutenett. For denne beregningen er det valgt et rutenett på 1x1m. Vertikale hastigheter blir ikke beregnet. Disse er som regel så lave at de kan ses bort i fra. 3.1.2 Digitale kartdata Det er benyttet LIDAR-data til å generere en terrengmodell i ArcGis. Denne har gode data over vannflaten oppmålingsdagen. Under vannflaten er det gjort forsøk på oppmåling, men dette måtte oppgis, da vanndybden sammen med vannhastigheten gjorde det vanskelig å måle. Den digitale terrengmodellen er forbedret ved hjelp av kalibrering i randselva, mens elvebunnen inn mot kraftverket er anslått ved hjelp av observasjoner fra befaringen, se Figur 2. Det er forsøkt å unngå å overdrive dybden, slik at den brukte terrengmodellen viser en mindre vanndybde enn den som er reel. Figur 2 anslåtte koter (rødt), koter med 0,5 m ekvidistanse generert fra LIDAR-data er vist med brun farge. Hele området vist med grønne farger er i terrengmodellen endret ved hjelp av de anslåtte kotene for eksisterende situasjon. I området vist med litt lysere grønn farge er geometrien til anleggsveien lagt inn i terrengmodellen for ny situasjon med anleggsveg og kunstbru. 2017-01-12 Side 8 av 41

Figur 3 Terrengmodell for eksisterende situasjon, 0,5 m ekvidistanse Figur 4 Terrengmodell med innlagt ny bru og anleggsvei, 0,5 m ekvidistanse 2017-01-12 Side 9 av 41

3.1.3 Tverrprofiler 3.1.4 Bruer Det foreligger ikke oppmålte tverrprofiler for strekningen. Tverrprofiler er basert på digitale kart. Tverrsnitt som viser hvordan elvebunnen er kalibrert er vist i Appendix B. Kalibreringen er utført ved hjelp av vannføringskurven ved Vm 12.228. Elva krysses av en gangbru ved Kistefossmuseet. Det er ikke regnet med at brua skaper en større innsnevring enn det den digitale terrengmodellen viser. 3.1.5 Kraftverket Kistefoss II Slukeevnen til kraftverket Kistefoss II er 52 m 3 /s. Siden det er endringer i vannstanden for undervannet til dette kraftverket som er mest kritisk for tredjepart i dette tilfellet gjennomføres de hydrauliske beregningene under forutsetning om at det går 52 m 3 /s gjennom kraftverket. 3.1.6 Kalibrering av modell En kalibrert modell vil generelt gi mer nøyaktige resultater enn en ikke-kalibrert modell. Modellen er kalibrert ved hjelp av Vm 12.228 Kistefoss som ligger 75 m nedstrøms den nye kunstbrua. Gjeldende vannføringskurve (NN1954): Q=82.2815x(h-.2620)^1.5334 gjelder for vannstander mellom.262 og 121.0 moh. For å konvertere til NN2000 heves høydene 14 cm. Modellen er kalibrert ved å ta ut tverrsnitt til en 1D modell. Tverrsnittene er blitt justert slik at 1Dmodellen regner riktig vannstand ved liten vannføring (0,55 m 3 /s). Deretter er manningstallet kalibrert slik at vannstand ved større vannføringer stemmer overens med vannføringskurven til Vm 12.228. Deretter er den kalibrerte (justerte) elvebunnen lagt inn i den digitale terrengmodellen, samt at det kalibrerte manningstallet er brukt i 2D-modellen. Kunstbrua Plan: Kalibrering 2017-01-11 Randselva Kistefoss 121 Leg end WS 675 WS 375 WS 200 119 WS 80 WS 25 WS 0.55 118 117 OWS 0.55 OWS 25 OWS 80 OWS 200 OWS 375 116 O OWS 675 30... 34... 39... 466 542 605 652 674 VM 1... 703 728 750 795 820 850 881 904 938 967 996 400 600 800 1000 Main Channel Distance (m) Figur 5 Sammenligning av beregnet vannstand mot vannføringskurve ved Vm 12.228 Kistefoss. Vannmerke 12.228 ligger ved tverrsnitt 674. 2017-01-12 Side 10 av 41

Vannføring (m 3 /s) Vannstand. (NN2000) Vannføringskurve (NN2000) (m 3 /s) (moh.) (moh.) (m) 0.55.44.44 0,0 25.00.93.86 0,07 80.00 116.41 116.38 0,03 200.00 117.22 117.19 0,03 375.00 118.10 118.09 0,01 490.00 118.58 118.65-0,07 Differanse Tabell 3 Sammenligning av beregnet vannstand mot vannføringskurve ved Vm 12.228 Kistefoss Ved kjøring av 2D-modellen er vannstanden tilnærmet lik 1D-modellen. 3.1.7 Ruhet i elva Det er benyttet Manningstallet n = 0.03 for hele området, samtidig er det er brukt en eddyviskositet på 0,5. 3.1.8 Nedstrøms grensebetingelse Nedstrøms grensebetingelse er satt til normalstrømning 1:100 i 1D modellen. Modellen går ca. 700 m nedstrøms kunstbrua. Nedstrøms grensebetingelse skal derfor ikke ha noe å si for beregnet vannstand ved brua og opp til kraftverket. Beregnede vannstander fra 1D-modellen er brukt som fast vannstand i 2D-modellen. 2017-01-12 Side 11 av 41

Vannstand (moh.) Oppdragsnr.: 5156012 3.2 RESULTATER Det er tegnet opp flomsonekart for Randselva ved Kistefoss for fire situasjoner: 1. Q200 eksisterende situasjon 2. Q200 ny bru og anleggsvei 3. Q500 eksisterende situasjon 4. Q500 ny bru og anleggsvei Flomsonekartene er vist i Appendix C. For 200 årsflom som initialsituasjon er det beregnet at vannstanden ved utløpet til kraftverket Kistefoss II ligger på kote 118,8, og at den endres med 3,4 cm pga. kunstbrua og anleggsveien. 500 årsflom er beregnet til å være 6 cm høyere enn 200 årsflom (kote 118,9 for situasjon med ny bru). Endringen er beregnet til 3,6 cm, se Figur 6 og Figur 7. Q 200 beregnet endring i vannstand ved utløp fra kraftverket Kistefoss II, differanse 3,4 cm 118.82 118.81 118.8 118.79 118.78 118.77 118.76 118.75 118.74 0 5 10 15 20 25 30 35 Lengde (m) Q200 eksisterende Q200 Ny bru og anleggsvei Terreng eksisterende Figur 6 Beregnet vannstand ved utløp av Kraftverket Kistefoss II for 200 årsflom for eksisterende og framtidig situasjon med ny bru og anleggsvei 2017-01-12 Side 12 av 41

Vannstand (moh.) Vannstand (moh.) Oppdragsnr.: 5156012 Q 500 beregnet endring i vannstand ved utløp fra kraftverket Kistefoss II, differanse 3,6 cm 118.88 118.87 118.86 118.85 118.84 118.83 118.82 118.81 118.8 118.79 0 5 10 15 20 25 30 35 Lengde (m) Q500 eksisterende Q500 Ny bru og anleggsvei Terreng eksisterende Figur 7 Beregnet vannstand ved utløp av Kraftverket Kistefoss II for 500 årsflom for eksisterende og framtidig situasjon med ny bru og anleggsvei Under kunstbrua er endringen noe vanskeligere å beskrive, se Figur 8 og Figur 9, men maks beregnet endring for 200 årsflom er 3 cm, og for 500 årsflom 5 cm. Vannstanden er beregnet til kote 118,7 moh. for 200 årsflom og 118,8 for 500 årsflom etter utbygging av kunstbrua, se Figur 8 og Figur 9. Det er her brukt den høyeste beregnede vannstanden i tverrsnittet vist i figurene. Under selve brua varierer vannstanden med over 0,3 m ved begge flomstørrelsene, se Figur 11 og Figur 12. 118.75 118.7 118.65 118.6 118.55 118.5 118.45 Q 200 beregnet endring i vannstand under kunstbrua, maks differanse 3 cm 118.4 10 30 50 70 90 110 Lengde (m) Q200 eksisterende Terreng eksisterende Q200 Ny bru og anleggsvei Terreng ny bru Figur 8 Beregnet vannstand under kunstbrua for 200 årsflom for eksisterende og framtidig situasjon med ny bru og anleggsvei 2017-01-12 Side 13 av 41

Vannstand (moh.) Vannstand (moh.) Oppdragsnr.: 5156012 Q 500 beregnet endring i vannstand under kunstbrua, maks differanse 5 cm 118.8 118.75 118.7 118.65 118.6 118.55 118.5 118.45 10 30 50 70 90 110 Lengde (m) Q500 eksisterende Terreng eksisterende Q500 Ny bru og anleggsvei Terreng ny bru Figur 9 Beregnet vannstand under kunstbrua for 500 årsflom for eksisterende og framtidig situasjon med ny bru og anleggsvei På grunn av den nye kunstbrua blir oversvømt areal ved brua redusert noe pga. nye landkar, se Figur 10 til Figur 12. Q 200 beregnet endring i vannstand under kunstbrua, maks differanse 3 cm 124 122 118 116 114 0 20 40 60 80 100 Lengde (m) Q200 eksisterende Terreng eksisterende Q200 Ny bru og anleggsvei Terreng ny bru Figur 10 Beregnet vannstand under kunstbrua for 200 årsflom for eksisterende og framtidig situasjon med ny bru og anleggsvei, se lokalisering på Figur 11 og Figur 12. Vannstand og terreng 2017-01-12 Side 14 av 41

Figur 11 200 årsflom med utbredelse av eksisterende situasjon med blå farge og framtidig situasjon med ny bru og anleggsvei med rød farge. En ser at området ved brua får redusert utbredelse ved 200 årsflom pga. utfyllinger rundt brua. Ekvidistanse vannstand 0,1 m. 2017-01-12 Side 15 av 41

Figur 12 200 årsflom med utbredelse av eksisterende situasjon med blå farge og framtidig situasjon med ny bru og anleggsvei med rød farge. Ekvidistanse vannstand 0,1 m. 3.2.1 Sikkerhetsmargin I henhold til Vegvesenets håndbok N400 bør det for bruer legges til en sikkerhetsmargin på 0,5 m på de beregnede vannstandene. 2017-01-12 Side 16 av 41

4 Referanser /1/ Flomberegning for Drammensvassdraget, Bergefoss, Kistefoss, Askerudfoss og Viul, Oppdrag 5003529 Rapport nr. 001, Norconsult 2007. /2/ Flomberegning for Hønefoss NVE dokument 13/2002. /3/ Vannmerke 12.228 Kistefoss NVEs Hydra-database, 2017. /4/ HEC-RAS 5.0 Reference manual, HEC 2016. 2017-01-12 Side 17 av 41

5 Appendix APPENDIX A: FLOMFREKVENSANALYSER APPENDIX B: TVERRPROFILER APPENDIX C: FLOMSONEKART 2017-01-12 Side 18 av 41

Appendix A Flomfrekvensanalyser Kistefoss, data 1916-2015 Det er GEV-fordeling som har den beste tilpassingen til dataene Tabell 4 Flomfrekvensanalyse VM 12.228 Kistefoss for perioden 1916-2015 (GEV-fordeling) Gjentaksintervall (år) Vannføring (m 3 /s) Qx/Qm Middelflom 234 1 5 299 1.276 10 330 1.412 20 355 1.517 50 380 1.623 100 394 1.685 200 406 1.735 500 418 1.787 1000 425 1.817 Q500/Q200=1,03 2017-01-12 Side 19 av 41

Vm 12.228 Kistefoss, vårflommer (sesong 1/1-31/7) Gjentaksintervall (år) Vannføring (m 3 /s) Qx/Qm Middelflom 214 1 5 287 1.345 10 326 1.526 20 357 1.671 50 389 1.821 100 409 1.913 200 425 1.989 500 442 2.070 1000 453 2. Q500/Q200=1,04 2017-01-12 Side 20 av 41

Figur 13 Vm 12.228 Kistefoss målt årsmaks 2017-01-12 Side 21 av 41

Pga. den korte perioden fra 1989 til 2015 (27 år) er det i henhold til NVEs retningslinjer for flomberegninger anbefalt å bruke 2 parameterfordeling framfor 3-parameterfordeling for denne tidsperioden. Det vil si at i dette tilfellet bør Gumbelfordeling benyttes. Vi ser at beregnede flomverdier for perioden 1989-2015 er større enn de beregnet for 1916-2015. Ved å se på årsmaksene vist i Figur 13 ser vi at grunnen til dette må skyldes valg av fordelingsfunksjon og at det er en kortere beregningsperiode. Ut i fra denne figuren kan vi se et homogenitetsbrudd rundt 1989 som skyldes reguleringen av Dokkfløyvatnet. Det er derfor grunn til å se bort ifra de høyere beregnede flomvannføringene for perioden 1989-2016 og benytte perioden 1916-2015 som grunnlag for beregnet flomvannføring for Randselva ved Kistefoss. Konklusjonen blir at det er forholdstallet mellom Q500 og Q200 for vårflommer beregnet for perioden 1916-2015 som benyttes (1,04). Tabell 5 Flomfrekvensanalyse VM 12.228 Kistefoss for perioden 1989-2015 (Gumbelfordeling) Gjentaksintervall (år) Vannføring (m 3 /s) Qx/Qm Middelflom 184 1 5 234 1,273 10 275 1,495 20 315 1,708 50 365 1,984 100 404 2,191 200 441 2,397 500 492 2,669 1000 529 2,874 Q500/Q200=1,11 2017-01-12 Side 22 av 41

Momentanvannføring / døgnmiddelvannføring NVEs flomberegning: For Randselva er det ikke tilgjengelige data med finere tidsoppløsning enn døgn, slik at for Randselva antas kulminasjonsvannføring og døgnmiddelvannføring å være lik. Norconsults flomberegning: Flommene som er beregnet i det foregående er døgnmidler. Vi har basert kulminasjonsfaktoren på NVEs vurderinger i (3). For Randsfjorden (Kistefoss) er den vurdert til 1,0. Konklusjon: Kulminasjonsfaktoren momentanvannføring/døgnmiddelvannføring = 1,0. 2017-01-12 Side 23 av 41

Appendix B Tverrsnitt med angivelse av hvordan tverrsnitt er justert ved hjelp av kalibrering ved lav vannføring 0,55 m 3 /s Figur 14 lokalisering av tverrsnitt 2017-01-12 Side 24 av 41

Crit 490 - Comp Geom 1 0 10 20 30 40 50 60 70 1169 150 Crit 490 - Comp Geom 1 0 10 20 30 40 50 60 70 1 - Comp Geom 1 0 20 40 60 80 100 1121 2017-01-12 Side 25 av 41

150 - Comp Geom 1 0 20 40 60 80 100 1094 150 - Comp Geom 1 0 20 40 60 80 100 1068 150 - Comp Geom 1 0 20 40 60 80 100 1048 2017-01-12 Side 26 av 41

- Comp Geom 1 0 20 40 60 80 100 1037 Crit 490 - Comp Geom 1 0 20 40 60 80 100 1028 Crit 490 - Comp Geom 1 0 20 40 60 80 100 1018 2017-01-12 Side 27 av 41

Crit 490 - Comp Geom 1 996 0 20 40 60 80 100 Crit 490 - Comp Geom 1 967 0 50 100 150 200 250 Crit 490 - Comp Geom 1 Ineff - Comp Geom 1 Ineff 938 0 100 200 300 400 500 2017-01-12 Side 28 av 41

Crit 490 - Comp Geom 1 Ineff - Comp Geom 1 Ineff 904 0 100 200 300 400 500 Crit 490 - Comp Geom 1 Ineff - Comp Geom 1 Ineff 881 110 0 100 200 300 400 500 150 Crit 490 - Comp Geom 1 Ineff - Comp Geom 1 Ineff 850 110 0 100 200 300 400 500 2017-01-12 Side 29 av 41

Crit 490 - Comp Geom 1 Ineff - Comp Geom 1 Ineff 820 110 0 100 200 300 400 500 Crit 490 - Comp Geom 1 Ineff - Comp Geom 1 Ineff 795 110 0 100 200 300 400 500 Crit 490 - Comp Geom 1 762 110 0 100 200 300 400 500 2017-01-12 Side 30 av 41

- Comp Geom 1 750 110 0 100 200 300 400 500 - Comp Geom 1 728 0 100 200 300 400 500 - Comp Geom 1 703 0 100 200 300 400 500 2017-01-12 Side 31 av 41

- Comp Geom 1 O 674 0 100 200 300 400 500 - Comp Geom 1 652 0 100 200 300 400 500 - Comp Geom 1 605 0 100 200 300 400 500 2017-01-12 Side 32 av 41

- Comp Geom 1 542 110 0 100 200 300 400 500 150 - Comp Geom 1 466 110 0 100 200 300 400 500 - Comp Geom 1 399 110 0 100 200 300 400 500 2017-01-12 Side 33 av 41

- Comp Geom 1 349 110 0 50 100 150 200 250 300 350 400 - Comp Geom 1 306 110 0 50 100 150 200 250 300 350 - Comp Geom 1 305 110 0 50 100 150 200 250 300 350 2017-01-12 Side 34 av 41

- Comp Geom 1 260 110 0 50 100 150 200 250 300 - Comp Geom 1 215 110 0 50 100 150 200 250 - Comp Geom 1 187 110 0 50 100 150 200 250 2017-01-12 Side 35 av 41

- Comp Geom 1 149 110 0 20 40 60 80 100 160 - Comp Geom 1 114 110 0 20 40 60 80 100 Crit 490 - Comp Geom 1 84 110 0 20 40 60 80 100 2017-01-12 Side 36 av 41

Crit 490 - Comp Geom 1 54 110 0 20 40 60 80 100 Crit 490 - Comp Geom 1 22 110 0 20 40 60 80 100 2017-01-12 Side 37 av 41

Appendix C Flomsonekart Q200 Flomsone eksisterende situasjon blå, kunstbru lilla, 0,1 m ekvidistanse å vannflaten 2017-01-12 Side 38 av 41

Q200 Vannretninger og vannhastigheter for situasjon med kunstbru 2017-01-12 Side 39 av 41

Q500 Flomsone eksisterende situasjon blå, kunstbru lilla, 0,1 m ekvidistanse å vannflaten 2017-01-12 Side 40 av 41

Q500 Vannretninger og vannhastigheter for situasjon med kunstbru 2017-01-12 Side 41 av 41