FØRING AV KOMPETANSEBEVIS OG VITNEMÅL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE SKOLEÅRET 2001/2002

Rundskriv LS-20-2002 Dato: 17.04.2002 Til statens utdanningskontor utdanningsetaten i fylkeskommunene videregående skoler tekniske fagskoler FØRING AV KOMPETANSEBEVIS OG VITNEMÅL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE SKOLEÅRET 2001/2002 Bestemmelsene om utstedelse av kompetansebevis og vitnemål i Reform 94 er fastsatt i forskrift 28. juni 1999 til lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den videregående opplæringen med seinere endringer. Bestemmelsene gjelder også teknisk fagskole (rundskriv F-059-98). Utdannings- og forskningsdepartementet har delegert utfyllende bestemmelser for føring av disse dokumentene til. For skoleåret 2001/2002 prolongeres bestemmelsene gitt for skoleåret 2000/2001 i rundskriv LS- 27-01 med følgende endringer og presiseringer: 1 Primærvitnemål For å tilfredsstille kravene til å få påført vitnemålet påskrift om at det kan brukes ved søknad om opptak i primærvitnemålskvoten ( primærvitnemål ), må vitnemålet føres med alle fag eleven har fått vurdering i over tre år. Dette gjelder også fag som eleven har tatt ut over minimumskravene til vitnemål (rundskriv LS 27-2001, pkt 2.1.2). Tre år betyr i denne sammenheng tre skoleår (GK, VKI og VKII). Dersom eleven likevel oppfyller vilkårene for å få primærvitnemål, skal det føres merknad på vitnemålet om grunnlaget for avviket. Rundskriv F-29/00 og SUE/Vg-00-002 gir dette grunnlaget. Etter at eleven er meldt opp til eksamen i et fag, er det ikke mulig å melde seg av elevstatusen i faget. Hvis eleven likevel unnlater å møte i faget, og det ikke lenger er grunnlag for å sette standpunktvurdering, vil vedkommende ikke ha rett til påskrift om at vitnemålet kan brukes ved søknad om opptak i primærvitnemålskvoten. Hvis eleven ellers tilfredsstiller kravene til utstedelse av vitnemål, kan eleven få utstedt et annet vitnemål, se punktet under. I tillegg til, eller i stedet for primærvitnemål, kan eleven få utstedt et annet vitnemål hvor eleven selv velger hvilke fag som føres på under forutsetning av at minimumskravene til utstedelse av vitnemål er oppfylt. Fag som eleven har tatt som førstegangsprivatist, kan føres på primærvitnemålet etter eget ønske. Disse må være tatt i løpet av de tre årene vedkommende var elev. Iht 2-2 i Forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler, fastsatt av departementet 14.12.1999 med endringer 21.11.2000, Postadresse: Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Kontoradresse: Kolstadgata 1, Tøyen Telefon: 23 30 12 00 Telefaks: 23 30 12 99 Bankgiro: 7694 05 10879 E-post: ls@ls.no Internett: http://www.ls.no/ Org.nr.: NO 970 018 131 MVA

Side 2 05.01.2001 og 20.12.2001 (rundskriv F-53-01) kan søkere i primærvitnemålskvoten dokumentere generelle eller spesielle opptakskrav og fag som gir fordypningspoeng eller realfagspoeng i form av tilleggsdokumentasjon. Denne tilleggsdokumentasjonen kan være nytt vitnemål uten påskrift om primærvitnemål eller kompetansebevis. Primærvitnemålet derimot er et førstegangsvitnemål og utstedes ikke flere ganger til samme person. 2 Rett til nytt vitnemål 4-21 i forskriften til opplæringsloven gir bestemmelser om rett til ny dokumentasjon. Endret standpunktvurdering i ett eller flere fag gir også rett til ny dokumentasjon. 3 Generell studiekompetanse Det er følgende veier fram til generell studiekompetanse: 1. Grunnkurs, VKI og VKII i spesifiserte kurs som fører fram til vitnemål som får påført påskrift om generell studiekompetanse. Rundskriv F-50-01 gir oversikt over hvilke kurs dette er. De kan deles i to grupper spesifiserte 3-årige løp i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, idrettsfag, musikk, dans, drama, formgivingsfag, naturbruk og 2-årig teknisk fagskole grunnkurs og VKI i yrkesfaglige studieretninger pluss VKII allmennfaglig påbygging. 2. 3-årig yrkesopplæring i skole (GK, VKI og VKII) fører fram til vitnemål uten påskrift om generell studiekompetanse. For å få generell studiekompetanse må en i tillegg dokumentere å ha bestått minimumskravene til generell studiekompetanse (norsk, engelsk, matematikk, samfunnslære, nyere historie, naturfag). 3. Fag-/svennebrev og dokumentasjon (kompetansebevis, tidl. årskursbevis og/eller fagkarakterbevis) om å ha bestått minimumskravene til generell studiekompetanse. 4. Fylte 23 år i løpet av opptaksåret og 5 års fulltids arbeidserfaring eller 5 års samlet fulltids erfaring fra arbeid og utdanning og dokumentasjon om å ha bestått minimumskravene til generell studiekompetanse. 5. Elever i kurs som følger avviksmodellen VKII i studieretning for elektrofag og studieretning for mekaniske fag, skal vurderes som lærlinger og ha samme dokumentasjon som lærlinger (rundskriv F-46/97). Dette betyr at de skal ha dokumentasjon for fullført opplæring i VKII og dokumentasjon om avlagt teoriprøve (LS-27-2001 pkt 5.1 og tidligere tilsvarende skriv). I de aktuelle læreplanene framgår i pkt 3.3 Hvordan skal vurderingen skje? at avsluttende vurdering i VKII kommer til uttrykk gjennom fagprøven. Elever som har bestått fagprøven, trenger i tillegg kun minimumskravene til generell studiekompetanse (de 6 fagene under pkt 2 over) for å få studiekompetanse. Elever som ikke har bestått fagprøven, må ta hele VKII allmennfaglig påbygging for å få studiekompetanse. Postadresse: Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Kontoradresse: Kolstadgata 1, Tøyen Telefon: 23 30 12 00 Telefaks: 23 30 12 99 Postgiro: 0826 05 68079 E-post: ls@ls.no Internett: http://www.ls.no/ Org.nr.: NO 970 018 131 MVA

Side 3 Hvilke kurskombinasjoner som fører fram til generell studiekompetanse, framgår av departementets rundskriv om tilbudsstrukturen (rundskriv F-50-01). I tillegg er det et eget punkt i læreplanene i VKII om kompetanse (pkt 1.4 eller 1.5), hvor det for hvert kurs er angitt hvilke krav som stilles til generell studiekompetanse. 4 VKII allmennfaglig påbygging For å bestå kurset kreves bl.a. minimum 6 uketimer studieretningsfag fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Følgende fag med AA-kode er felles allmenne fag i denne studieretningen og kan ikke inngå kravet til 6 uketimer: økonomi og informasjonsbehandling eldre historie geografi 5 Standpunktkarakter i fag for elever I henhold til 4-7 i forskriften til opplæringslova skal standpunktkarakterer i fag gi utrykk for i hvilken grad eleven har nådd de fastsatte målene i faget, inkl. fellesmål for faget/kurset. Dette betyr at en ved vurderingen kun skal ta hensyn til elevens måloppnåelse i dette faget og ikke i andre fag. Kommentarene i rundskriv F-83/97 til 2-3.2 om avveining av standpunktkaraktersetting mellom flere fag var kommentarer til en forskrift som er opphevet og som derfor ikke lenger kan legges til grunn ved tolkning av gjeldende forskrift. 6 1 eller 0 i standpunktkarakter i fag som inngår i tverrfaglig eksamen Kurs hvor det er gitt 1 eller 0 i standpunktkarakter i fag som inngår i tverrfaglig eksamen, regnes ikke som bestått, selv om tverrfaglige eksamen er bestått. Kommentarene i rundskriv F-83/97 til 2-6.1 om kravet til bestått var kommentarer til en forskrift som er opphevet og som derfor ikke lenger kan legges til grunn ved tolkning av gjeldende forskrift. 7 Godskriving av valgfag for voksne Ordningen med godskriving av valgfag med 10 uketimer pr år for voksne i kurs som var spesielt organisert for dem, er erstattet av retten til realkompetansevurdering som trådte i kraft 01.02.2001. 8 Matematikk grunnkurs omfang 5 I fag- og timefordelingen på forskjellige kurs framtrer matematikkfaget i grunnkurs enten som 1MX/1MY med omfang 5 eller som 1M med omfang 3 + 1X/1Y omfang 2. I det siste tilfellet gis det to separate vurderinger. På dokumentasjonen føres fagene alt etter hvordan faget er satt opp i fag- og timefordelingen i læreplanen. Er det satt opp som én enhet med omfang 5, føres det som 1MX/1MY. Er det satt opp som to som enheter med omfang 3 + 2, føres det som 1M + 1X/1Y. Dette har betydning først og fremst i forhold til VKII tegning, form og farge, VKII naturforvaltning og VKII allmennfaglig påbygging. 1X/1Y er ikke definert som høyeste nivå i forhold til 1M. På vitnemål for teknisk fagskole føres bare 1X/1Y. Dokumentasjon for 1MA-Y/1M må kunne legges fram sammen med vitnemål for teknisk fagskole (sammen med dokumentasjon for bestått samfunnslære, for å gi generell studiekompetanse. Postadresse: Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Kontoradresse: Kolstadgata 1, Tøyen Telefon: 23 30 12 00 Telefaks: 23 30 12 99 Postgiro: 0826 05 68079 E-post: ls@ls.no Internett: http://www.ls.no/ Org.nr.: NO 970 018 131 MVA

Side 4 9 Skriftlig og muntlig ved samme eksamen I fag hvor privatister skal ha vurdering i flere ferdigheter (f.eks. skriftlig og muntlig i språkfag), faller kravet om at vurderingen må være gitt ved samme eksamen bort fra og med våren 2002. Kravet om at norsk hovedmål og sidemål skriftlig må være avlagt ved samme eksamen opprettholdes. Norsk muntlig kan som før tas separat. 10 Kompetansebevis Kompetansebevis som føres etter samme prinsipper som vitnemål, skal påføres sum omfang. Jf LS-27-2001, pkt 4.1, modell 1. 11 Kontroll av fagsammensetning Oppdatert versjon av kontrollmotoren i Nasjonal vitnemålsdatabase ble lagt ut 18.02.2002. Neste versjon vil foreligge ca 15.05.2002. Nytt her vil være sjekk av vitnemål for 3-årig yrkesopplæring i skole (GK, VKI og VKII). Vitnemål for disse kursene skal nå også sendes inn til NVB. Kontrollmotoren vil bli distribuert både gjennom skoleadministrative system og lagt ut på nettet på adressen www.samordnaopptak.no/nvb. Vi ber om at skolene bruker mulighetene for elektronisk kontroll aktivt, slik at det ikke oppstår problemer med fagsammensetning seinere. En vil ikke kunne regne med at det vil bli gitt dispensasjon for problemer som lett kan sjekkes ut via kontrollmotoren. 12 Maritime sertifikater Vitnemål eller kompetansebevis som tilfredsstiller kravene til utstedelse av maritime sertifikater, må påføres merknad om at den som har fått utstedt dokumentasjonen, har fullført og bestått godkjent utdanning under henvisning til reglene i STCW-konvensjonen og Sjøfartsdirektoratets forskrifter for den respektive utdanning. For å bestå må kandidatene ha karakteren 3 eller bedre i de STCW-relaterte linjefagene. Spørsmål til dette skrivet skal rettes tjenestevei via fylkeskommunen til statens utdanningskontor i fylket. Rundskrivet blir lagt ut på s hjemmeside www.ls.no. Oppdatert versjon av retningslinjene for føring av dokumentasjon skoleåret 2001/2002 (tidl. rundskriv LS-27-2001) blir lagt ut på nettet som vedlegg til rundskrivet. Papirutgave av vedlegget blir sendt statens utdanningskontor i fylket og fylkeskommunen. Videregående skoler og tekniske fagskoler som ønsker kopi av papirutgaven, må henvende seg til én av disse instansene i eget fylke. Med vennlig hilsen Jostein Osnes direktør Arild Thorbjørnsen avdelingsdirektør Postadresse: Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Kontoradresse: Kolstadgata 1, Tøyen Telefon: 23 30 12 00 Telefaks: 23 30 12 99 Postgiro: 0826 05 68079 E-post: ls@ls.no Internett: http://www.ls.no/ Org.nr.: NO 970 018 131 MVA

VEDLEGG til rundskriv LS-20-2002 Retningslinjer for føring av dokumentasjon skoleåret 2001/2002 DEL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I REFORM 94 1 Innledning og oversikter 5 1.1 Rett til dokumentasjon og kildehenvisninger 5 1.2 Oversikter over dokumentasjonstyper 8 1.2.1 Dokumentasjonstyper i videregående opplæring 8 1.2.2 Hvem skal ha hvilken dokumentasjon? 8 1.2.3 Generell studiekompetanse dokumentasjonstyper 8 1.2.4 Fagopplæring dokumentasjonstyper 9 1.2.5 Oversikt over krav på kurs som fører fram til generell studiekompetanse 9 1.2.6 Fagopplæring AA og generell studiekompetanse 10 1.2.7 Kryssløp 11 1.2.8 Kryssløp og generell studiekompetanse 12 1.3 Prinsipper for føring av noen typer dokumentasjon 12 1.3.1 Prinsipper for føring av vitnemål 12 Utgangspunkt 13 Spesielle hensyn 13 1.3.2 Prinsipper for føring av fag i AA 14 1.3.3 Fag som ikke kan føres på samme vitnemål 16 Samme fag på flere nivåer 16 Fag som er alternativer til hverandre eller som har flere varianter 17 1.3.4 Prinsipper for VKII allmennfaglig påbygging med GK/VKI fra gml struktur 17 2 Vitnemål 18 2.1 Prinsipper for føring av vitnemål 18 2.1.1 Utdrag av forskriften til opplæringslova 18 Vitnemål 18 Unntak fra vilkåra for å få vitnemål 18 Føring av karakterar på vitnemålet 19 Rett til ny dokumentasjon 19 2.1.2 Prinsipper for føring av vitnemål 20 Fritak 21 Godkjenning av realkompetanse 22 Elever og privatister 23 Fordypning 23 Kravet til bestått 24 Orden og fravær 25 Nytt vitnemål og forbedringer 25 Opptak til primærvitnemålskvoten studieåret 2002/03 26 2.1.3 Rekkefølgen på fagene 28 2.1.4 Omfanget av fagene 28 2.1.5 Nivået for vurderingen 29 Felles allmenne fag 29 Studieretningsfag 30 Høyeste nivå for privatister i felles allmenne fag, AA, ID, MD 30 Høyeste nivå for elever 33 2.1.6 Forbedring av karakterer og eksamen på samme eller lavere nivå 33 Elever 33 Privatister 33 2.1.7 Fag med flere prøveformer 34 2.1.8 2. fremmedspråk (B- og C-språk) 35 Nivåer og føring av vurdering i B- og C-språk 36

Elever 36 Språk det gis undervisning i 37 Morsmål som B- og C-språk 38 Privatister 38 Vurderingsordning med læreplan i gammel struktur 38 Vurderingsordning med læreplan i Reform 94 39 2.1.9 Fag som inngår i minimumskravet til generell studiekompetanse 41 2.1.10 Fag til valg (valgfag) 43 Eksamensordning og vurderingsform 43 Nasjonale valgfag 44 Nasjonale valgfag med midlertidige planer, fastsatt av dep før R94 44 Lokale 1-times valgfag 44 Lokale 2-times valgfag 45 2.1.11 Oppsettet av vitnemål 45 Vanlig vitnemål 45 Vitnemål over to sider 47 2.1.12 Vitnemål i yrkesfag som ikke har læretid i bedrift 49 2.1.13 Eksempler på vitnemål 50 2.2 Krav til vitnemål som gir generell studiekompetanse 57 2.2.1 Allmenne økonomiske og administrative fag 57 2.2.1.1 Generelt 57 2.2.1.2 Felles allmenne fag 57 2.2.1.3 Studieretningsfag 59 2.2.1.3.1 Omfang 59 2.2.1.3.2 Faglig fordypning 60 2.2.1.3.3 Obligatorisk studieretningsfag i språk i AF 61 2.2.1.3.4 Fordypningspoeng for faglig fordypning 62 2.2.1.3.5 Ekstra realfagspoeng 63 2.2.1.4 Fag til valg (valgfag) 63 2.2.1.5 Eksamensordning 63 2.2.1.6 Eksempler på vitnemål 65 2.2.2 Idrettsfag 69 2.2.2.1 Generelt 69 2.2.2.2 Felles allmenne fag 69 2.2.2.3 Studieretningsfag 70 2.2.2.4 Fag til valg (valgfag) 70 2.2.2.5 Eksamensordning 72 2.2.2.6 Eksempler på vitnemål 73 2.2.3 Musikk, dans, drama 76 2.2.3.1 Generelt 76 2.2.3.2 Felles allmenne fag 76 2.2.3.3 Studieretningsfag og eksamensordning 77 2.2.3.3.1 Grunnkurs 77 2.2.3.3.2 VKI og VKII musikk 79 2.2.3.3.3 VKI og VKII dans 81 2.2.3.3.4 VKI og VKII drama 83 2.2.3.4 Fag til valg (valgfag) 85 2.2.3.5 Eksempler på vitnemål 86 2.2.4 Formgivingsfag 91 2.2.4.1 Generelt 91 2.2.4.2 Felles allmenne fag 91 2.2.4.3 Studieretningsfag 91 2.2.4.4 Fag til valg (valgfag) 92 2.2.4.5 Eksamensordning 93 2.2.4.6 Eksempler på vitnemål 94 2.2.5 Naturbruk 96 2.2.5.1 Generelt 96 2.2.5.2 Felles allmenne fag 96 2.2.5.3 Studieretningsfag 96 2

2.2.5.3.1 Grunnkurs 97 2.2.5.3.2 VKI 97 2.2.5.3.3 VKII naturforvaltning 100 2.2.5.4 Fag til valg (valgfag) 101 2.2.5.5 Eksamensordning 101 2.2.5.6 Eksempler på vitnemål 104 2.2.6 VKII allmennfaglig påbygging 107 2.2.6.1 Generelt 107 2.2.6.2 Felles allmenne fag 108 2.2.6.3 Studieretningsfag og fag til valg (valgfag) 108 2.2.6.4 Eksamensordning 109 2.2.6.5 Eksempler på vitnemål 110 3 Fag-/svennebrev 112 4 Kompetansebevis 114 4.1 Føring av kompetansebevis 114 Modell 1 115 Modell 2 115 Modell 3 116 4.2 Vurderingsformer på kompetansebevis 116 4.3 Vurdering i skole 116 Kurs 116 Fag 117 Moduler og mål 118 4.4 Vurdering i bedrift 118 4.5 Oppsettet av kompetansebevis 121 4.6 Eksempler på kompetansebevis 121 5 Spesielle opplæringstilbud 127 5.1 Avvik fra hovedmodellen for enkelte fag som ikke har læretid i bedrift 127 5.2 Alternativt VKII i skole etter 3-3 4.ledd i opplæringsloven 127 5.3 Opplæring som gis som særløp etter 3-3 i opplæringsloven 128 5.4 Kandidater med kontrakt etter 11-12 i forskriften til opplæringsloven 129 5.5 Praksiskandidater etter 3-5 i opplæringsloven 130 5.6 Fullført VKII uten fullt treårig opplæringsløp 132 5.7 Godkjent opplæring i ett eller to år i utlandet 132 5.8 Bilingval opplæring 134 5.9 Tilrettelagt treårig løp for fremmedspråklige i AA 134 5.10 Kompetansebevis for minimumskravene til generell studiekompetanse 135 5.11 Kompetansebevis for fagene til sertifikat for dekksoffiser klasse 5 136 5.12 Spesiell tilrettelegging - tverrfaglig eksamen over flere år 137 5.13 Særskilte regler om opplæring organisert for voksne 137 5.14 Lærekandidat og kompetanseprøve ( 4-5 i opplæringsloven) 138 5.15 Individuell opplæringsplan med unntak fra regl. om innh. i oppl. ( 5-5) 139 6 Overgangsordninger fra gammel struktur 140 6.1 Fullført og bestått 3-årig opplæring fra gammel struktur 140 6.2 Fullført, men ikke bestått 3-årig opplæring fra gammel struktur 140 6.3 Overgang fra studieretning for AF i gml struk til AA i Reform 94 140 6.4 Overgang fra studieretning for HK i gml struk til AA i Reform 94 141 6.5 Føring av vitnemål i R 94 med toårig grunnkurs fra gammel struktur 143 6.6 Dokumentasjon i yrkesf. studier. med beståtte kurs/fag fra gml struk. 143 6.7 Føring av VKII allmennfaglig påbygging med kurs fra gammel struktur 144 3

DEL II TEKNISK FAGSKOLE MED NYE LÆREPLANER 1.1 Oversikt over dokumentasjonstyper 146 1.2 Prinsipper for føring av vitnemål 146 1.3 Krav til vitnemål 148 1.3.1 Felles allmenne fag 148 1.3.2.1 Fellesfag og linjefag, linje for maritime fag og fiskerifag 149 1.3.2.2 Fellesfag, alle andre linjer 150 1.3.2.3 Linjefag og fordypningsfag, alle andre linjer 150 1.3.3 Fag til valg (valgfag) 155 1.3.4.1 Eksamensordning, linje for maritime fag og fiskerifag 155 1.3.4.2 Eksamensordning, alle andre linjer 157 1.4 Kompetansebevis 158 1.5 Eksempler 158 Vitnemål 158 Kompetansebevis 158 Vedlegg om bilingval opplæring på engelsk, tysk og fransk 164 4

1 Innledning og oversikter 1.1 Rett til dokumentasjon og kildehenvisninger Dokumentasjonsordningene for elever, privatister, lærlinger, lærekandidater, praksiskandidater og voksne i videregående opplæring i Reform 94 er fastsatt i forskrift 28. juni 1999 til lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) med seinere endringer. Retningslinjene for føring av dokumentasjon skoleåret 2001/02 er utfyllende bestemmelser til denne forskriften om utfylling av offentlig dokumentasjon. Rett til dokumentasjon Utdrag fra forskrift 28. juni 1999 nr 722 til opplæringsloven med seinere endringer av 19.01.2001: For elever/privatister/lærlinger/praksiskandidater/lærekandidater i videregående opplæring: 4-20 Rett til dokumentasjon Alle som har gjennomgått vidaregåande opplæring etter opplæringslova, har rett til å få opplæringa dokumentert For voksne med rett til videregående opplæring (født før 01.01.1978, jfr 4A-3 i opplæringsloven): 4-63 Rett til dokumentasjon Vaksne som har gjennomgått vidaregåande opplæring etter opplæringslova, har rett til å få opplæringa dokumentert. Fylkeskommunen har ansvaret for at vurderinga av realkompetansen blir gjord på forsvarleg grunnlag. Realkompetansen skal vurderast i forhold til læreplanen i faget. Vurderinga skal vise om realkompetansen er likeverdig med kompetanse oppnådd gjennom vidaregåande opplæring. Vurderinga skal vere godkjend/ikkje godkjend realkompetanse Blankettene som skal brukes fås ved henvendelse til Forlagsentralen ANS Hobøl, Nummestad Gård, 1827 Hobøl, faks 69 92 05 07, e-post per.bjerkeland@forlagsentralen.no. Inntil videre kan det også i fagopplæringen brukes et par blanketter som fås ved henvendelse til Statens trykksakekspedisjon, Grubbegt 10, Oslo, faks nr 22 24 27 86. Retningslinjene som er gitt i Del I i dette skrivet baserer seg på: Opplæringslova med forskrifter Rundskriv F-52-98 med ny lov om grunnskolen og videregående opplæring (opplæringsloven) med seinere endringer av 17.09.1999 og 30.06.2000 Rundskriv F-59-98 om teknisk fagskole lovplassering og gjeldende forskrifter Rundskriv F-44-99 med ny forskrift til opplæringsloven Rundskriv F-67-99 om varsling ved fare for ikke å få bestått eller ikke få karakter Rundskriv F-22-00 med endringer i forskrift til opplæringslova om kravet til felles allmenne fag i fag som ikke har læretid i bedrift Rundskriv F-29-00 om primærvitnemålskvote ved opptak til studier konsekvenser for utskriving av vitnemål for videregående opplæring våren 2000 5

Rundskriv F-06-01 med endringer av 19.01.2001 i forskriften til opplæringsloven Forskrifter om opptak til høgere utdanning Forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universiteter og høgskoler, fastsatt av departementet 23. desember 1996, med endringer 15. januar 1998, 18. desember 2000 og 6. april 2001. Forskrift om spesielle opptakskrav og unntak fra krav om generell studiekompetanse for grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler, fastsatt av departementet 6. desember 1999 (Rundskriv F-82-99), med endringer 5. januar 2001 og 12. desember 2001. Forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler, fastsatt av departementet 14. desember 1999 med endringer 21. november 2000, 5. januar 2001 og 20. desember 2001 (Rundskriv F-53-01). Forskrift om betinget opptak til universiteter og høgskoler av søkere som har hatt fravær til eksamen i videregående opplæring, fastsatt av departementet 8. juli 1999 (Rundskriv F-48-99) Rundskriv F-05-02 om opptak til høgre utdannings - opptakskalender Sentrale rundskriv av generell karakter fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Rundskriv F-80-94 med oversikt over fagplaner fra gammel struktur med status som midlertidige læreplaner i R94 Rundskriv F-70-96 om godkjenning av utenlandsk utdanning Rundskriv SUE/Vg-96-008 om retningslinjer for elever og privatister som trenger spesielle tilfak og særskilt tilrettelegging ved eksamen Rundskriv F-110-96 om B- og C-språk for elever med samisk som første eller andre språk Rundskriv F-11-97 om eksamens- og klageforskrifter i overgangen mellom gammel og ny struktur Rundskriv F-103-97 om påminning ved skolestart 1997/98 om regler for fagsammensetning m.m. for å kunne skrive ut vitnemål Rundskriv F-124-97 om karakterføring på vitnemål og forbedringer av karakterer i fag Rundskriv F-53-99 om revidert læreplan for matematikk felles allment fag Rundskriv F-50-01 tilbudsstrukturen i videregående opplæring (19.12.2001) Rundskriv F-02-02 videregående opplæring - eksamens og prøveavgifter for privatister og praksiskandidater i 2002 (04.01.2002) Rundskriv F-09-00 om VKII allmennfaglig påbygging og generell studiekompetanse som bygger på yrkesfaglige studieretninger Rundskriv F-40-00 om tegnspråk som 1.språk - fritak i B-/C-språk Rundskriv LS-5-2000 om eksamensordningen i japansk høsten 2000 og våren 2001 Rundskriv SUE/Vg-00-002 med spørsmål og svar om primærvitnemål Rundskriv LS-53-2001 om fagkoder i videregående opplæring og teknisk fagskole Rundskriv LS-15-2002 fastsetjing av læreplan for studieretningsfaget etablerarkunnskap og for valfaget etablerarkunnskap Sentrale rundskriv om studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Eksamenssekretariatet Rundskriv F-65-94, F-02-95 og F-39-96 om strukturen i studieretning for i allmenne, økonomiske og administrative fag Rundskriv F-55-98 om allmennfaglig påbygging i studieretning for AA Rundskriv F-57-98 om kunst- og kulturhistorie som studieretningsfag i AA innenfor 15-timersrammen Rundskriv F-72-98 om vilkår for tilrettelagt 3-årig løp for fremmedspråklige i AA Rundskriv SUE/Vg-97-010 om innføringstakten for en del nye læreplaner i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Rundskriv SUE/Vg-97-013 om innføringstakten for nye læreplaner i estetiske fag i studieretning for AA Rundskriv F-041-00 om revidert læreplan for matematikk studieretningsfag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag 6

Rundskriv F-050-00 om studieretningsfag matematikk på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag - endring av betegnelse - forhold vedrørende opptak til høyere utdanning Sentrale rundskriv om andre studieretninger fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Rundskriv F-118-96 om studiekompetanse i naturfag i studieretning for sosial- og helsefag Rundskriv F-54-97 om krav til praksis i hjelpepleierutdanningen Rundskriv F-131-97 om utdanning av hjelpepleiere Rundskriv F-70-98 om endring i læreplan for studieretningsfaget Musikkorientering I og II i studieretning for musikk, dans, drama Rundskriv F-75-98 om endring av eksamensordning for fagene drama og samfunn og teaterkunnskap II Rundskriv F-01-99 om retningslinjer for vurdering i kroppsøving Rundskriv F-08-99 om tilbaketrekking av fagplan for lederskolen for industri, håndverk og servicevirksomhet del 1 og 2 Rundskriv F-27-99 om endring av timer til valg i studieretning for idrettsfag Brev av 19.04.99 (98/2543) om endring av eksamensform i studieretning for formgivingsfag (grunnkurs formgivingsfag, VKI og VKII tegning, form og farge, VKI formgivingsfag, VKII dekoratør, VKII interiør, VKII reklame/illustrasjon/design, VKII strikking/veving, VKII tekstiltrykk/broderi, VKII harde/plastiske materialer) Rundskriv F-05-01 bestemmelser knyttet til IKT-driftsfag, tilbudsstruktur for studieretning salg og service og overgangsregler for studieretningene salg og service (SA) og medier og kommunikasjon (MK) (09.01.01) Rundskriv LS-45-2001 om ekamensformen i studieretning for formgivingsfag, fag med skoleløp, skoleåret 2001/2002 Læreplaner godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til bruk i Reform 94. Læreplanene inneholder Inntakskrav i kapittel 1.2 Fag- og timefordeling i vedlegg 1 Vurderingsordning i vedlegg 2 Sentrale skriv av generell karakter fra Eksamenssekretariatet Rundskriv SUE/Vg-97-001 og 004 om privatistordninger Rundskriv SUE/Vg-98-001 om privatisteksamen Skriv fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ligger på www.odin.dep.no/kuf/publ Skriv fra og Eksamenssekretariatet ligger på www.ls.no/skolenettet/snarveier til læreplaner, veiledninger og vurdering 7

1.2 Oversikter over dokumentasjonstyper 1.2.1 Dokumentasjonstyper i videregående opplæring Dokumentasjon Type opplæring Lengde Krav Vitnemål Skole 3 år Fullført og bestått 1 GK, VKI og VKII 2 Fagbrev eller svennebrev Fagopplæring 2+2 år 3 Fullført og bestått teoridel og praktisk del til fagprøven Kompetansebevis Skole/fagopplæring Fullført ett/flere kurs/fag/moduler/mål, minimum ett mål i ett fag, ikke krav til bestått 1 se pkt 2.1.2 om kravet til bestått 2 VKII i fag som ikke har praksis i bedrift 3 enkelte fag har avvik fra hovedmodellen 1.2.2 Hvem skal ha hvilken dokumentasjon? Voksen iht 4A-3 i oppl.lov Elev Privatist Lærling Lærekandidat Praksiskandidat Vitnemål x x x Fag-/svennebrev x x x Kompetansebevis x x x x x x 1.2.3 Generell studiekompetanse - dokumentasjonstyper Opplæring Dokumentasjon Merknad Fullført og bestått 3 år vg skole (spesifiserte kurs AA, IF, MD, FO, NA, VKII allmennfaglig påbygging) eller teknisk fagskole med nye læreplaner Bestått fagprøve og minimumskravene til generell studiekompetanse 23 år, 5 års yrkeserfaring og minimumskravene til generell studiekompetanse Vitnemål Fag-/svennebrev sammen med kompetansebevis (eller tidl. årskursbevis/fagkarakterbevis) med dokumentasjon av minimumskravene til generell studiekompetanse Kompetansebevis med minimumskravene generell studiekompetanse (eller tidl. fagkarakterbevis) Påføres egen tekst om generell studiekompetanse Ingen egen tekst Ingen egen tekst på kompetansebeviset 8

1.2.4 Fagopplæring - dokumentasjonstyper Opplæring Dokumentasjon Lærling opplæring i bedrift = kompetansebevis (eller skjema for læretidsattest) Særløp studieretningsfag vurderes underveis som lærling (ikke standpunkt) = kompetansebevis (+ ev. skjema for læretidsattest) teoriprøve tverrfaglig eksamen studieretningsfag VKI felles allmenne fag som elev eller privatist Praksiskandidater egen teoriprøve = kompetansebevis (tidl. fagkarakterbevis) Alternativt VKII i skole vurderes som lærlinger (ikke standpunkt) = kompetansebevis (+ ev. skjema for læretidsattest) VKII avviksfag vurderes som lærlinger (ikke standpunkt) = kompetansebevis (+ ev. skjema for læretidsattest) egen teoriprøve Fagprøve, praktisk del = fag-/svennebrev som permanent dokumentasjon og kompetansebevis (eller melding om bestått/ikke bestått prøve) som foreløpig melding 1.2.5 Oversikt over krav på kurs som fører fram til generell studiekompetanse Krav fullført og bestått alle fag minimumskravene til generell studiekompetanse obligatoriske krav til studieretningsfag fag til valg (valgfag) AA ID MD FO NA VKII Teknisk AF ØA påbygg fagskole1 Engelsk Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Matematikk 1MX el MY Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Naturfag Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Samfunnslære Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1 Norsk hovedmål, skr. Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Norsk sidemål, skr. Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Norsk, muntlig Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nyere historie Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Kroppsøving Ja Ja Ja Ja Ja Ja Religion og etikk Ja Ja Ja Ja B-språk 2 (4-4-0) Enten Enten Enten Enten C-språk 2 (4-4-0) eller eller eller C-språk 3 (4-4-4) eller Øk. og info.behandl. Ja Ja Geografi Ja Eldre historie Ja Bedriftsøkonomi I Ja Språktillegg 3 t VKI Ja Fordypning 8 t Ja Ja 9

Studieretningsfag AA 15 + 3 2 15 6 Studieretningsfag Resten Resten Resten Resten Resten Resten egen studieretning Valgfag/fag til valg Resten Resten 15 8 (10 3) 7 6 (4 4) 2 300 el 75 6 Totalt omfang 90 90 105 105 105 105 100 5 1 Se Del II om teknisk fagskole. Teknisk fagskole bygger på fullført 3-årig videregående opplæring i Reform 94 hvor VG2500 Samfunnslære inngår. 2 Se oppsett for studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag pkt 2.2.1 3 Musikk 4 Fiske og fangst 5 Se spesielt oppsett for VKII allmennfaglig påbygging pkt 2.2.6 6 Linje for maritime fag og fiskerifag omfang 75 basert på totaltimer, resterende linjer 300, se DEL II om teknisk fagskole med nye læreplaner 1.2.6 Fagopplæring AA og generell studiekompetanse Grunnkurs AA, VKI kontorfag AA, VKII allm., øk. og adm. fag, ØA-retningen Fullt GK AA GK AA tilpasset fagopplæring GK VKI VKII Vitnemål GK VKI VKII Vitnemål Engelsk 5 5 5 5 Matematikk 1MX el 1MY 5 5 3 2 5 Naturfag 5 5 2 3 5 Samfunnslære 2 2 2 2 Norsk hovedmål, skr. 4 5 5 14 4 5 5 14 Norsk sidemål, skr. - - Norsk, muntlig - - Nyere historie 4 4 4 4 Kroppsøving 2 2 2 6 2 2 2 6 Religion og etikk 3 3 3 3 B/C-språk 4 4 8 4 4 8 Øk. og info.behandl. 5 5 5 5 Bedriftsøkonomi I 2 5 2 5 Bedriftsøkonomi I, modul 1 3 3 Handels og kontorarb. 5 5 Språktillegg 3 t VKI nei nei Fordypning 8 t ok ok Studieretningsfag AA 15 t ok ok Kontorautomasjon I og II 10 10 10 10 Administrasjon og saksbehandling I 5 5 5 5 Arkivkunnskap 2 2 2 2 Engelsk, modul 2 2 2 2 2 Tverrfaglig eksamen - - Valgfag/fag til valg 4 5 9 4 4 Totalt omfang 30 35 25 90 30 35 25 90 10

Grunnkurs AA, VKI kontorfag AA, VKII allmennfaglig påbygging (se rundskriv F-50-01 av 19.12.2001 om at denne kurskombinasjonen ikke lenger gjelder som godkjent 3-årig løp i vgo) Fullt GK AA GK AA tilpasset fagopplæring GK VKI VKII Vitnemål GK VKI VKII Vitnemål Engelsk 5 5 5 5 Matematikk 1MX el 1MY 5 5 3 2 5 Naturfag 5 5 2 3 5 Samfunnslære 2 2 2 2 Norsk hovedmål, skr. 4 5 5 14 4 5 5 14 Norsk sidemål, skr. - - - - Norsk, muntlig - - - - Nyere historie 4 4 4 4 Kroppsøving 2 2 2 6 2 2 2 6 B/C-språk 4 4 4 4 Øk. og info.behandl. 5 5 5 5 Bedriftsøkonomi I, modul 1 3 3 3 3 Handels og kontorarb. 5 5 Kontorautomasjon I og II 10 10 10 10 Adm. og saksbehandling I 5 5 5 5 Arkivkunnskap 2 2 2 2 Engelsk, modul 2 2 2 2 2 Tverrfaglig eksamen - - - - Studieretningsfag AA VKII 6 6 6 6 Valgfag/fag til valg 4 13 17 4 8 12 Totalt omfang 30 35 30 95 30 35 30 95 1.2.7 Kryssløp Eksempel: Grunnkurs AA, VKI og VKII teknisk tegning, studieretning TB GK VKI VKII Vitnemål Engelsk 5 5 Matematikk 1MX el 1MY 5 5 Naturfag 5 5 Samfunnslære 2 2 Norsk hovedmål, skriftlig 4 4 Norsk sidemål, skriftlig - Norsk, muntlig - Kroppsøving 2 2 2 6 B/C-språk 4 4 Øk. og info.behandl. 5 5 Teknisk tegning 19 19 Maskinfag 3 3 Byggfag 3 3 Teknisk tegning 23 23 Maskinfag 3 3 Byggfag 3 3 Statikk og fasthetslære 2 2 Valgfag/fag til valg 6 2 8 Totalt omfang 30 35* 35 100* Felles allmenne fag på VKI som inngår i felles allmenne fag fra grunnkurs, må erstattes av andre felles allmenne fag, studieretningsfag eller valgfag i VKI slik at totalt omfang blir 35. Dersom skolen ikke har sørget for at kravet til omfang er overholdt, må det søkes dispensasjon. 11

1.2.8 Kryssløp og generell studiekompetanse Grunnkurs AA, VKI teknisk tegning, VKII allmennfaglig påbygging GK VKI VKII Vitnemål Engelsk 5 5 Matematikk 1MX el 1MY 5 5 Naturfag 5 5 Samfunnslære 2 2 Norsk hovedmål, skriftlig 4 10 14 Norsk sidemål, skriftlig - - Norsk, muntlig - - Nyere historie 4 4 Kroppsøving 2 2 2 6 B/C-språk 4 4 Øk. og info.behandl. 5 5 Teknisk tegning 19 19 Maskinfag 3 3 Byggfag 3 3 Studieretningsfag AA VKII 6 6 Valgfag/fag til valg 6 8 14 Totalt omfang 30 35* 30 95* Felles allmenne fag på VKI som inngår i felles allmenne fag fra grunnkurs, må erstattes av andre felles allmenne fag, studieretningsfag eller valgfag i VKI slik at totalt omfang blir 35. Dersom skolen ikke har sørget for at kravet til omfang er overholdt, må det søkes dispensasjon. 1.3 Prinsipper for føring av noen typer dokumentasjon 1.3.1 Prinsipper for føring av vitnemål Fullført og bestått 3 år som består av grunnkurs, videregående kurs I og videregående kurs II i spesifiserte opplæringsløp som ikke har læretid i bedrift (se tilbudsstrukturen) To typer fører fram til generell studiekompetanse fører fram til yrkeskompetanse Består av felles allmenne fag obligatoriske studieretningsfag ev. studieretningsfag til valg ev. omfang i studieretningsfag til fordeling fag til valg/valgfag som kan brukes til andre felles allmenne fag enn de som er fastsatt for kurset (dvs ikke styrking av fag), studieretningsfag eller valgfag 12

Utgangspunkt alle fag må føres, enten med vurdering eller fritak. For voksne: med godkjent realkompetanse ( 4-64) fagene som det gis vurdering i kan tas som elev eller privatist (med visse unntak) og kan kombineres på samme vitnemål bare fag med fagkoder i R94 kan føres på dokumentasjon fra R94 Spesielle hensyn felles allmenne fag og studieretningsfag skal føres på forskjellig måte ( 4-24) 2. fremmedspråk deles i B- og C-språk. Disse kan hver tas på flere forskjellige nivåer. B- og C-språk deles i tillegg inn i språk det gis opplæring i og språk det ikke gis opplæring i (morsmål som B- og C-språk). Det er forskjellige bestemmelser om eksamensordning og føring på vitnemålet alt etter nivå og type språk. privatister (men ikke elever) kan ta enkelte spesifiserte fag på høyeste nivå og få godkjent lavere nivå samtidig. På lavere nivå føres ikke karakter ( 4-24, 3. ledd) privatister kan ikke gå opp til eksamen på lavere nivå i enkelte spesifiserte fag etter at eksamen på høyere nivå er gjennomført ( 4-38). Elever på høyere nivå i disse spesifiserte fagene kan ikke forbedre karakterer oppnådd på lavere nivå og få dokumentasjon ( 4-21) forskjellig eksamensordning for elever og privatister i samme fag I en del fag hvor elever får én standpunktvurdering som omfatter flere ferdigheter, skal privatister opp til separat eksamen i hver ferdighet, f.eks skriftlig og muntlig i språkfag. I disse fagene faller kravet om at vurderingen må være gitt ved samme eksamen bort fra og med våren 2002. Kravet om at norsk hovedmål og sidemål skriftlig må være avlagt ved samme eksamen opprettholdes. Norsk muntlig kan som før tas separat fag hvor elever får to standpunktvurderinger, må privatistene også gå opp til eksamen i to prøveformer. Disse to prøvene kan avlegges ved forskjellig eksamen (dette gjelder ikke norsk hovedmål skriftlig og norsk sidemål skriftlig som må avlegges ved samme eksamen) i fag med én standpunktvurdering, brukes samme fagkode til skriftlig eller muntlig eksamen for elever, mens det er egen fagkode i muntlig for privatister fag som er delt opp i moduler hvor modulene kan opptre som selvstendige fag (eks. Engelsk i VKI med omfang 3 og Engelsk I 13

i VKI med omfang 5, norsk på forskjellig nivå osv.), kan ikke føres på samme vitnemål føringen av fagkoder er ikke helt alfabetisk (først VG, så VF, så VT og først da alfabetisk) det kommer ikke lenger eksplisitt fram av teksten på vitnemålet hva som er obligatoriske fag og hva som er valgfrie (dvs tatt som felles allmenne fag, studieretningsfag eller valgfag) det føres ikke uketimetall i fagene, men omfang basert på uketimetall markering av fordypning i fag skal føres, markering av realfag skal ikke føres på vitnemål som gir generell studiekompetanse det skal ikke lenger føres antall karakterer, sum karakterer og gjennomsnittskarakter på vitnemålet 1.3.2 Prinsipper for føring av fag i AA Felles allmenne fag: Studieretningsfag: Avvik: føres på høyeste nivå føres på hvert nivå språkfag kan være begge deler Fag Elev Priv Kommentar Engelsk S el M S og M E én karakter, P to. Ved utregning av gjennomsnittskarakter regnes bare gjennomsnittet av S og M for P. S og M for P må tas ved samme eksamen. Fritak for P hvis tatt VKI eller VKII omfang 5 (høyere nivå). Matematikk 1MA SM S Faget som helhet føres med samme kode uansett om faget er tatt med omfang 5 eller delt opp i 2 + 2 + 1 e.l. Gml læreplan: 4 forskjellige varianter, bare én kan føres på vitnemålet. Faget som helhet føres med samme kode uansett om faget er tatt med omfang 5 eller delt opp i 3 + 2 e.l. Matematikk 1MX/1MY S el M S og kan trekkes ut til M Ny læreplan: 2 varianter, bare én kan føres på vitnemålet. Er ett fag i noen kurs (1MX eller 1MY), men delt opp i to fag (1M og 1X el 1Y) i andre. Naturfag M m/ eksp. innslag Samfunnslære M M M m/eksp. innslag Felles: Fritak GK i matematikk for P hvis tatt VKI eller VKII i studieretning AA med omfang 5 (høyere nivå). Faget som helhet føres med samme kode uansett om faget er tatt med omfang 5 eller delt opp i 2 + 3 e.l. Norsk hovedmål, skr. S S Hovedmål er enten bokmål el. nynorsk og sidemål den målformen som ikke er valgt som hovedmål. Om hovedmål/sidemål er ressursheftedag/fagdag trekkes ved hver eksamen. Elev/privatist må gå opp i både 14

ressurshefte og fagdag (og hovedmål og sidemål) ved samme eksamen. E/P fritatt for vurdering i sidemål må gå opp både ressursheftedag og fagdag i hovedmål (egen oppmeldingskode VG400X og VG400Y). Det settes én felles karakter på vitnemålet i hovedmål og deltatt i sidemål. Norsk hovedmål og sidemål kan erstattes av norsk som 2.språk, norsk for samiske/finske, samisk 1. og 2.språk. Bare «ett sett» kan føres på vitnemålet, med unntak for norsk hovedmål/sidemål sammen med samisk 1. eller 2.språk Norsk sidemål, skr. E/P fritatt for vurdering i sidemål må gå opp i hovedmål både fagdag og ressursheftedag. På vitnemål føres «Deltatt» i sidemål Norsk, muntlig M M Behøver ikke tas ved samme eks. som hovedmål/sidemål Nyere historie M M Kroppsøving SP S el SP Intet fritak i kroppsøving, bare ev. for praktisk del. Forskjellig eksamensordning for førstegangs- og forbedringsprivatist. Religion og etikk M M Med ny opplæringslov gis det ikke lenger fritak i religion og etikk på bakgrunn av medlemskap i annet trossamfunn B-språk 2 (4-4-0) C-språk 3 (4-4-4) S og/el M S og M Føres på hvert nivå både som felles allment fag og studieretningsfag, med fritak for vurdering på lavere nivå som felles allment fag. Bare B- eller C-språk kan føres på vitnemålet i samme språk. Morsmål som B/C-språk bare S. B2 = C3. E én karakter, P to. S og M må ikke lenger tas ved samme eksamen for P. Fritak for P på lavere nivå hvis tatt B4 (4-4-5) (høyere nivå). C-språk 2 (4-4-0) SM SM Føres på hvert nivå både som felles allment fag og studieretningsfag, med fritak for vurdering på lavere nivå som felles allment fag. Bare B- eller C-språk kan føres på vitnemålet i samme språk. Morsmål som B/C-språk bare S. Fritak for P hvis tatt C3 (4-4-4) (høyere nivå). B-språk 3 (4-4-3) (språktillegg 3 t AF) M M Føres på hvert nivå både som felles allment fag og studieretningsfag, med fritak for vurdering på lavere nivå som felles allment fag. Bare B- eller C-språk kan føres på vitnemålet i samme språk. Morsmål som B/C-språk bare S. Hvis B2 tas som felles allment fag, tilfredsstiller B3 kravet til språktillegg 3 t i AF. Gir ikke fordypning og fungerer ikke som høyeste nivå for privatister i forhold til B2. Kan ikke tas innenfor 15-timerskravet. B-språk 4 (4-4-5) S og/el M S og M Føres på hvert nivå både som felles allment fag og studieretningsfag, med fritak for vurdering på lavere nivå som felles allment fag. Bare B- eller C-språk kan føres på vitnemålet i samme språk. Morsmål som B/C-språk bare S. Hvis B2 tas som felles allment fag, tilfredsstiller B4 kravet til språktillegg 3 t i AF. Gir fordypning og fungerer som høyeste nivå for privatister i forhold til B2. Kan tas innenfor 15-timerskravet. Øk. og info.-behandl. S og/el MP 15 S Alle må nå ta hele 5-timersfaget. Fritak for innføring av informasjonstek.delen for E inntil år 2000 (trengte bare økonomidelen med omf. 3). P må ta hele faget.

Geografi M M Eldre historie M M Bedriftsøkonomi I S S Regnes innefor 15 timerskravet og gir fordypning både i AF og ØA sammen med Bedriftsøkonomi II siste gang ved eksamen våren 2002 (se varsel om endringer i F-53-01) Språktillegg 3 t VKI Engelsk M M Gir ikke fordypning med Engelsk 5 t GK eller fungerer som høyeste nivå for privatister i forhold til Engelsk 5 t GK. Kan ikke tas innenfor 15-timerskravet. Fordypning 8 t studieretningsfag AA Realfagspoeng Studieretningsfag AA VKI og VKII i samme fag AA. Skal markeres som fordypning, gir fordypningspoeng i AA fra 2. fordypning, fra 1. fordypning i andre studieretninger. Midlertidig ordning VKI og VKII i matematikk, fysikk, kjemi, biologi. Ikke tatt med i denne omgang. Studieretningsfag obl.eller til valg egen studieretning Valgfag/fag til valg Inngår i fag- og timefordelingen på kursene. 1-2 timer, sentralt eller lokalt godkjente læreplaner. Kan ikke brukes til styrking av andre fag. 1.3.3 Fag som ikke kan føres på samme vitnemål Flere deler av et fag kan ikke føres på samme vitnemål 1 Samme fag på flere nivåer det samme felles allmenne faget, eksempel: VF2210 Engelsk og VG1200 Engelsk, VF1310 Matematikk 1MA-Y og VG1300 1MA VF1410 Naturfag og VG1400 Naturfag, VF1000 Norsk og VG4000/01/05 Norsk hovedmål og sidemål. Merk nye regler i matematikk grunnkurs, se pkt 2.1.9. det samme studieretningsfaget, eksempel: AA6070 omfang 5 og AA6071 omfang 3 og/eller AA6073 omfang 2 et fag fra gammel struktur som også tas inn i grunnlaget for uspes. studieretningsfag, eksempel: HK1060 Engelsk som del av VG1200 Engelsk og som del av VF0100 Uspesifisert studieretningsfag HK1070 Praktisk kontorarbeid (AA6610 Handels- og kontorarbeid i R94) og som del av VF0100 Uspesifisert studieretningsfag 16

2 Fag som er alternativer til hverandre eller som har flere varianter felles allmenne fag, eksempel: VG4000/01/05 Norsk hovedmål/sidemål og/eller VG4120/25 Norsk for elever med samisk/finsk og/eller VG4160/65 Norsk 2.språk studieretningsfag, eksempel: AA6510 Matematikk 2MX og AA6530 Matematikk 2MY B- og C-språk i samme språket, eksempel: VS/VTxx10/20 og VS/VTxx40/50/60 de to C-språk løpene i samme språket, eksempel: enten VS/VTxx40 C-språk 1 og xx50 C-språk 2 (og ev xx60 C-språk 3) eller VS/VTxx70/71 C-språk 1,5 og xx80/81 C-språk 2,5/3 1.3.4 Prinsipper for VKII allmennfaglig påbygging med GK/VKI fra gml struktur VKII allmennfaglig påbygging inneholder studieretningsfag fra GK + VKI yrkesfag minimumskravene til generell studiekompetanse studieretningsfag fra AA med minimum omfang 6 valgfag maksimum omfang 2 fag ut over dette kan være felles allmenne fag, studieretningsfag eller valgfag totalt omfang 100 (35 + 35 +30) Elever som ikke har fullført studieretning for AF eller HK i gammel struktur, må for å få vitnemål fullføre opplæringen i studieretning for AA. Problem 1 omfang i GK og ev. VKI gammel struktur ikke lik 35 + 35 Løsning 1 kan søke dispensasjon fra omfang hvis GK og ev. VKI gammel struktur er fullført og bestått, ev. søke godkjent realkompetanse hvis vedkommende er født før 01.01.1978. Problem 2 Løsning 2a Løsning 2b GK og ev. VKI gammel struktur mangler felles allmenne fag som VKII bygger på fag som inngår i minimumskravet til generell studiekompetanse og som mangler helt, må tas som privatist for at det skal kunne utstedes vitnemål (eks VG1400 Naturfag) fag som avsluttes i VKII og hvor inntak bygger på realkompetanse, vurderes og får omfang etter full læreplan i faget i VKII (eks VG1200 Engelsk) 17

2 Vitnemål 2.1 Prinsipper for føring av vitnemål 2.1.1 Utdrag av forskriften til opplæringslova Utdrag fra forskrift 28. juni 1999 nr 722 til opplæringsloven med seinere endringer av 19.01.2001: 4-22 Vitnemål Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått treårig opplæringsløp som gir studie- eller yrkeskompetanse i fag som ikkje har læretid i bedrift. For å få utferda vitnemål, må som hovudregel alle fag og eksamenar som kjem til uttryk på vitnemålet i medhald av læreplan, vere bestått, sjå likevel 4-15, 8-2 og 4-23 første og andre ledd. 4-23 Unntak frå vilkåra for å få vitnemål Privatistar i yrkesfaglege studieretningar som har minst 5 års allsidig praksis i faget, eventuelt inkludert opplæring i faget, er fritekne frå kravet om felles allmenne fag for å få yrkeskompetanse. Elevar i yrkesfaglege studieretningar som har fulgt opplæringa, men ikkje bestått i inntil to av dei felles allmenne faga som inngår i fag- og timefordelinga for opplæringa, kan likevel i særskilde tilfelle få utferda vitnemål som gir yrkeskompetanse. Samtykke til slikt unntak kan givast når eleven anten - har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i grunnskolen eller - har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i den vidaregåande skolen eller - har spesifikke lærevanskar (t.d. store lese- og skrivevanskar eller store matematikkvanskar. Slike vanskar kan også vurderast etter at standpunktkarakter er sett eller eksamen har vore gjennomført. I dei yrkesfaga der det er knytt offentleg nasjonal eller internasjonal sertifisering til eit utferda vitnemål, kan det ikkje gjerast unntak i strid med slike sertifiseringsføresegner. Før søknad om unntak etter andre leddet kan bli behandla, skal det liggje føre dokumentasjon som viser at vilkåra er oppfylte. Dokumentasjonen må vere av nyare dato. Før søknad om unntak etter tredje strekpunkt i andre leddet kan bli behandla, skal det liggje føre sakunnig vurdering. Den pedagogiske-psykologiske tenesta skal sørgje for at slik vurdering blir utarbeidd. Rektor avgjer søknad om unntak i samsvar med vilkåra i andre leddet. Det kan ikke givast førehandstilsegn om unntak etter denne paragrafen. 18

Dersom eit vitnemål går tapt, skal det utferdast nytt, identisk vitnemål. 4-24 Føring av karakterar på vitnemålet I dei felles allmenne faga som har fleire nivå som byggjer på kvarandre, skal berre karakterar som er oppnådd på høgste nivået førast på vitnemålet. I dei studieretningsfaga som har fliere nivå, skal alle karakterar oppnådde på kvart nivå førast på vitnemålet. I dei studieretningsfaga der departementet har fastsett at nivåa byggjer på kvarandre, treng ikkje privatistar ta eksamen på lågare nivå. Dersom privatisten har karakter på lågare nivå i faget, skal denne førast på vitnemålet. 4-21 Rett til ny dokumentasjon Ein elev/privatist som oppnår ny(e) karakter(ar) i fag eller som tek nye fag, har rett tilny dokumnetasjon etter reglane i denne paragrafen. Nytt vitnemål kan utferdast på grunnlag av nytt fag som blir teke til erstatning for tidlegare fag ny eksamenskarakter som er betre enn gjennomsnittet av tidlegare oppnådd standpunktkarakter og eksamenskarakter, dersom eleven/privatisten tidlegare har oppnådd både standpunktkarakter og eksamenskarakter i faget ny eksamenskarakter som er betre enn tidlegare oppnådd standpunktkarakter, dersom eleven/privatisten tidlegare har oppnådd standpunktkarakter, men ikkje eksamenskarakter, i faget ny eksamenskarakter som er betre enn tidlegare oppnådd eksamenskarakter dersom eleven/privatisten tidlegare har oppnådd eksamenskarakter, men ikkje standpunktkarakter, i faget. Dersom eit vitnemål eller eit kompetansebevis går tapt, skaldet utferast nytt, identisk vitnemål/kompetansebevis. Nytt vitnemål som utstedes til erstatning for et som har gått tapt, må merkes «duplikat.» Det samme gjelder duplikat av de øvrige typer dokumentasjon som er nevnt i forskriften til opplæringslova. På duplikatet føres dato for utstedelse av den opprinnelige dokumentasjonen samt dato for utstedelse av duplikatet. Duplikater skal være identiske utskrifter av det gamle vitnemålet. Dette betyr at duplikater av vitnemål fra tidligere år skal skrives ut med f.eks gjennomsnittskarakter. Hvis det er duplikater fra eksamen våren 2000 skal de i tillegg ha med merknaden om at dette bare gjelder ved opptak til studieåret 2000/2001. Ved utskriving av det nye vitnemålet kan eleven/privatisten selv velge hvilke fag som skal påføres det nye vitnemålet, så lenge obligatoriske krav til fagsammensetning i det 3-årige løpet er tilfredsstilt. Det utstedes bare ett nytt vitnemål etter hver eksamen. 19

2.1.2 Prinsipper for føring av vitnemål Et vitnemål dokumenterer den samlede vurdering en elev/privatist har oppnådd i et fullført og bestått treårig løp i videregående skole (unntatt fag som har læretid i bedrift). De tre årene består av grunnkurs (GK), videregående kurs I (VKI) og videregående kurs II (VKII). Vitnemålene foreligger på begge målformer. Eleven/privatisten bør selv få velge hvilken målform han/hun ønsker vitnemålet utstedt på. Læreplanene i de forskjellige kursene må være de til enhver tid godkjente og gjeldende læreplaner i Reform 94 i henhold til tilbudsstrukturen (se rundskriv F-17-99, F-103-97 og F-23-00 med senere endringer). De godkjente læreplanene inneholder oversikt over fag- og timefordeling (i vedlegg 1) og vurderingsordning (i vedlegg 2). I hvilken grad fagene er obligatoriske fag som alle på kurset må ta eller om en kan velge mellom forskjellige fag, går fram av den enkelte læreplan. Alle fag som skal ha vurdering ut fra vedlegg 2 i læreplanen (og ev. privatistordningen) i det treårige opplæringsløpet, må føres på vitnemålet, enten med karakter, med fritak eller med godkjent realkompetanse. I tillegg kan det føres fag som går ut over det obligatoriske kravet fastsatt i læreplanene. Dersom en elev tar flere fag som elev enn det som er nødvendig, skal likevel alle fagene føres på vitnemålet hvis vitnemålet skal ha påskrift om at vedkommmende kan tas opp i primærvitnemålskvoten. Fag som eleven har tatt som førstegangsprivatist, kan føres på primærvitnemålet etter eget ønske. Disse må være tatt i løpet av de tre årene vedkommende er elev. Etter at eleven er meldt opp til eksamen i et fag, er det ikke mulig å melde seg av elevstatusen i faget. Hvis eleven likevel unnlater å møte i faget, og det ikke lenger er grunnlag for å sette standpunktvurdering, vil vedkommende ikke ha rett til påskrift om at vitnemålet kan brukes ved søknad om opptak i primærvitnemålskvoten. Hvis eleven ellers tilfredsstiller kravene til utstedelse av vitnemål, kan eleven få utstedt et annet vitnemål. I tillegg til, eller i stedet for primærvitnemål, kan eleven få utstedt et annet vitnemål hvor eleven selv velger hvilke fag som føres på under forutsetning av at minimumskravene til utstedelse av vitnemål er oppfylt. Se ellers side 26 om opptak til primærvitnemålskvoten studieåret 2002/2003. Er ikke kravene til vitnemål oppfylt, utstedes kompetansebevis i stedet, se pkt 4. På vitnemål i R94 kan bare føres fag med fagkoder i R94. 20