Oppgaveløsning Wadahl-seminaret 2009 Thomas Frøberg, UiO og Aina Mee Ertzeid, Lovavdelingen
Peder Ås tiltalepost 1 1 Kan Peder Ås straffes for overtredelse av straffeloven 162 tredje ledd? 1.1 Avvisningsspørsmålet - Spørsmål om påtalekompetanse - Generell heving av øvre strafferamme til fengsel inntil 21 år ved særdeles skjerpende omstendigheter - Riksadvokaten har tiltalekompetanse, jf. straffeprosessloven 65 nr. 1.
- Det er statsadvokaten som har tatt ut tiltale. - Virkningen av kompetanseoverskridelsen. - Mulighet for å rette feil helt frem til dom, jf. straffeprosessloven 285 annet ledd. Konklusjon 1.1: Tiltalepost 1 må avvises hvis feilen ikke rettes.
1.2 Kan politirapporten til Lars Holm fremlegges som bevis? Presisering problemstilling/faktum Utgangspunktet: Fri bevisførsel Spørsmålet er om beviset er oppnådd på ulovlig måte. Dette kan føre til at beviset må avskjæres. Det er anført to grunnlag for avskjæring av rapporten: Krenkelse av selvinkrimineringsvernet At selve infiltrasjonen var ulovlig
1.2.1 Må Holms politirapport avskjæres på grunn av krenkelse av selvinkrimineringsvernet? Er beviset innhentet på en måte som krenker selvinkrimineringsvernet? Straffeprosessloven Menneskerettsloven 2 jf. SP art. 14 nr. 3 bokstav g og EMK art. 6 nr. 1 fair trial, jf. EMD-praksis Rt. 1999 side 1269
Virkningen av at beviset er oppnådd på ulovlig måte Rt. 1999 side 1269 om regelen: Ved vurderingen av om et ulovlig ervervet bevis skal tillates ført, må det blant annet legges vekt på om føring av beviset vil representere en gjentakelse eller fortsettelse av det rettsbrudd som ble begått ved ervervet av beviset. [fortsetter neste lysbilde]
Forts. sitat fra Rt. 1999 side 1269: I tilfeller hvor føring av beviset vil representere en gjentakelse eller fortsettelse av rettsbruddet, må beviset normalt nektes ført. I andre tilfeller må spørsmålet bero på en interesseavveining. Ved denne avveiningen må det blant annet legges vekt på grovheten av den krenkelse som ble begått ved ervervet av beviset, om den som satt med beviset pliktet å forklare seg eller utlevere dette, hvor alvorlig eller viktig saken er, og bevisverdien av beviset, se for eksempel Rt-1991-616 og Rt-1997-795.
Rt. 1999 side 1269 den konkrete bedømmelsen: I dette tilfellet har påtalemyndigheten fått tilgang til de beviser som er fremskaffet ved bruk av C og politibetjent D, ved at politiet ikke i tilstrekkelig grad har respektert den rett mistenkte i en straffesak har til å forholde seg taus. Denne retten er et grunnleggende prinsipp for norsk straffeprosess, og om beviset skulle bli tillatt ført, vil det etter min mening måtte ses på som en gjentakelse av den krenkelse som ble begått ved ervervet av beviset. Jeg er på dette grunnlag kommet til at de beviser som er fremskaffet ved bruk av C og politibetjent D, skulle vært avskåret.
Delkonklusjon 1.2.1: Holms politirapport må avskjæres som bevis på grunn av krenkelse av selvinkrimineringsvernet.
1.2.2 Må Holms politirapport avskjæres på grunn av at selve infiltrasjonen var ulovlig? Noen grunnbegreper: Spaning vs. infiltrasjon Bevisprovokasjon vs. materiell politiprovokasjon
Hva kan begrense politiets adgang til infiltrasjon? Lov Legalitetsprinsippet EMK art. 8 (retten til privatliv)
Ingen lovbestemmelse som rammer Holms handlinger Hva med legalitetsprinsippet? Gjelder prinsippet for faktiske handlinger? Utgangspunkt: Handlefrihet Momenter i vurderingen
EMK art. 8 Foreligger et inngrep i privatlivet, jf. art. 8 nr. 1? Krav til mistankegrunnlaget (Teixeira de Castro mot Portugal, 44/1997/828/1034) Ikke inngrep hvis vedkommende må regne med at politiet vil forsøke å avsløre ham (Lüdi mot Sveits, 12433/86) Det foreligger et inngrep
Er vilkårene for inngrep oppfylt, jf. art. 8 nr. 2? Formålskrav: the prevention of crime Krav om rettslig grunnlag ( law ). Er den alminnelige handlefrihet et tilstrekkelig grunnlag? (Malone mot Storbritannia, 8691/79, avsnitt 68) Proporsjonalitet Inngrepsvilkårene er ikke oppfylt
Tre mulige konklusjoner på om beviset er ulovlig ervervet: Brudd på legalitetsprinsippet og EMK Kun brudd på EMK Kun brudd på legalitetsprinsippet To grunnlag for avskjæring: Den norske avveiningsnormen EMK
Avskjæring etter den norske avveiningsnormen Kun aktuelt ved brudd på legalitetsprinsippet Vil bevisføringen representere en fortsettelse eller gjentakelse av krenkelsen? Supplerende momenter
Avskjæring etter EMK Mest nærliggende innfallsvinkel: Ikke rettslig grunnlag for inngrepet på grunn av at kravene i nasjonal rett ikke var oppfylt (iht. legalitetsprinsippet), og/eller at kravet om rettslig grunnlag etter EMK art. 8 ikke var oppfylt
Bevisavskjæring tilsies normalt ikke av art. 8 At bevisinnhentingen var i strid med hjemmelskravet i art. 8, innebærer ikke nødvendigvis at fremføringen er det Men føring av bevis som er innhentet i strid med art. 8 kan i seg selv være et inngrep i privatlivet Normalt vil dog inngrepsvilkårene i art. 8 nr. 2 være oppfylt Men: Kravet om fair trial i art. 6 kan medføre avskjæring av beviset
Vilkårene etter art. 6 for å føre bevis innhentet i strid med art. 8: Grunnleggende avgjørelse: Schenk mot Sveits (10862/84): Forsvaret må kunne bestride bevisets autensitet og betydning Dessuten betydning om man kunne anføre bevisavskjæring, og domstolen hadde adgang til å avskjære dersom den fant grunn til det (Wood mot Storbritannia, 23414/02) EMD overprøver som regel ikke domstolens vurdering av avskjæringsspørsmålet Konklusjon: Ikke avskjæring etter EMK art. 8
1.3 Avskjæring av Peders politiforklaring? Forutsetning: Holms forklaring må avskjæres pga. krenkelse av taushetsretten og/eller ulovlig infiltrasjon Peders forklaring må anses som et dominobevis / fruit of the poisonous tree
Ulovlig bevis avskjæres Ulovfestet avskjæringsnorm Problemet: Isolert sett lovlig beviserverv Skal beviset likevel avskjæres? Ulovlig atferd Beviserverv A Holms rapport Beviserverv B Peders forklaring
Hva sier rettspraksis? Rt. 1997 s. 1778: Jeg er enig med lagmannsretten i at bruddet på taushetsplikten ikke kan ha som konsekvens at samtlige bevis i saken må anses ulovlig ervervet. ( ) Som allerede nevnt, må de bevis som er en direkte følge av et brudd på taushetsplikt i et slikt tilfelle avskjæres. Bestemmelsen i 119 rekker ikke videre. Den rammer således ikke de bevis - vitneforklaringer m v - som senere ble ervervet i denne saken. Det kan riktignok ikke helt utelukkes at bevisene på annet særlig grunnlag må avskjæres. Men som lagmannsretten, mener jeg at det ikke var grunnlag for å nekte bevisene ført i den foreliggende sak ( ) Se også Rt. 2006 s. 582 avsnitt 26 (obiter)
Rt. 1994 s. 1010 (Kjm.utv): Spørsmålet om hvordan militærpolitiet kom frem til sin mistanke mot siktede, må som utgangspunkt være av mindre betydning, iallfall når det ikke foreligger noen grovere krenkelse av ham enn det her eventuelt er tale om. Rt. 2001 s. 668 (Kjm.utv): I orskurden av 25. august 2000 la lagmannsretten vekt på at kjæreparten kunne føre bevis på ein alternativ måte, nemleg gjennom framlegging av ein avhøyrsrapport datert 13. desember 1999 som inneheld ei vedgåing frå kjæremotparten. Utvalet finn grunn til å peike på at i den grad den ulovlege innhentinga av videoopptak var ein del av grunnlaget for avhøyret og vedgåinga, er det ikkje utan vidare slik at rapporten - eller vitneprov om innhaldet i avhøyret - kan nyttast som bevis. Omsynet til effektiv avskjering av videobeviset kan føre til at også bevis som byggjer på dette må nektast førte. Om videoopptaket var ein del av grunnlaget for det som kom fram i avhøyret, må lagmannsretten eventuelt ta standpunkt til i den vidare saksgangen.
Oppsummering av rettstilstanden: Utgangspunktet er at dominobevis ikke skal avskjæres, jf. Rt. 1997 s. 1778 Men: et særlig grunnlag kan tilsi avskjæring Det sentrale moment ser her ut til å være grovheten av krenkelsen, jf. Rt. 1994 s. 1010 og 2001 s. 668 Sidebemerkning: Enkelte uttalelser fra EMD kan tolkes dit hen at dominobevis som følge av tortur må avskjæres, jf. EMK art. 3 og Jalloh mot Tyskland (54810/00) avsnitt 105 og Harutyunyan mot Armenia (36549/03) avsnitt 63.
Vår sak: Brudd på taushetsrett og/eller ulovlig infiltrasjon Grovt, men grovt nok? Brudd på taushetsplikt var ikke nok, jf. Rt. 1997 s. 1778 Det samme gjaldt ulovlig ransaking, jf. Rt. 2006 s. 582 Men spørsmålet ble reist ved ulovlig videoovervåkning, jf. Rt. 2001 s. 668. Kan dette sammenlignes med ulovlig infiltrasjon? Tentativ konklusjon: Ikke avskjæring
1.4 Evt spørsmål om avskjæring av Martes politiforklaring for den del som belyser Peder Ås forhold - se 3.2.2 nedenfor. 1.5 Materielt - vilkårene for straffansvar er oppfylt. Hovedkonklusjon 1: Peder Ås kan straffes for overtredelse av straffeloven 162 tredje ledd.
Peder Ås tiltalepost 2 2 Kan Peder Ås straffes for overtredelse av straffeloven 257, jf. 258? 2.1 Subsumsjonsspørsmålet 2.1.1 Tyveri eller underslag? Det avgjørende er om Peder har hatt besittelsen, jf. borttar i 257 og besitter i 255 Underslag er riktig subsumsjon
2.1.2 Kan tiltalen endres? Inndragning av nytt straffbart forhold eller endring innenfor samme forhold, jf. strpl. 254 annet og tredje ledd? Samme vurdering som etter strpl. 38 interesselæren, samt helhetsvurdering Det er tale om endringer innenfor samme forhold
2.2 Kan Peder straffes? 2.2.1 Gjerningsbeskrivelsen To spørsmål her: Er selskapet en annen enn Peder? Hvilket straffalternativ er anvendelig?
Er selskapet en annen? Hensyn: Aksjeselskaper har en egen formue, atskilt fra eierens Hensynet til konsekvens og harmoni i rettssystemet Taler for å anse selskapet som en annen Lagt til grunn av Høyesterett i Rt. 2003 s. 1112 (avsnitt 32 33), som bygger på Rt. 1994 s. 1002 (som gjaldt 275 om utroskap) Husk dog at merkelappen juridisk person ikke er en trylleformel (se Rt. 1987 s. 1246)
Hvilket straffalternativ rammer Peders handling? Har Peder tilegnet seg en løsøregjenstand iht. første straffalternativ? Rt. 1997 s. 1860 vs. Rt. 2003 s. 1243 Peders atferd rammes av første straffalternativ
Den objektive gjerningsbeskrivelsen i 255 er overtrådt Ut fra størrelsen på beløpet er det klart at underslaget er grovt 2.2.2 Subjektiv skyld Det kreves både forsett mht. det objektive gjerningsinnholdet (jf. 40) og subjektivt overskudd (vinnings hensikt, jf. 255)
Det foreligger hensiktsforsett mht. tilegnelsen av pengene Hadde Peder vinnings hensikt? Betydningen av tilbakebetalingshensikten (Rt. 1990 s. 991) Peder hadde vinnings hensikt
2.2.3 Straffrihetsgrunner Peder anfører nødverge, men det er klart at det evt. er nødrett som vil kunne føre frem Strl. 47: På det rene at Peder har utført en handling for å redde noens person Godet er også særdeles betydelig Kan spørres om hensynene bak negotiorum gestio-regelen skulle kunne tilsi en lavere terskel her men det forutsetter at Peder og selskapet ikke anses som forskjellige personer iht. nødrettsregelen
Det springende punkt: Var faren paa anden Maade uafvendelig? Hvilke alternative handlemåter sto til Peders disposisjon? Vilkårene for nødrett er ikke oppfylt
Hovedkonklusjon 2: Peder kan straffes for overtredelse av strl. 255 jf. 256
Del I Marte Kirkerud tiltalepost 1 3 Kan Marte Kirkerud straffes for medvirkning til import av narkotika, jf. straffeloven 162 tredje, jf. femte ledd? 3.1 Avvisningsspørsmål Se drøftelse og konklusjon i 1.1.
3.2Kan Martes politiforklaring føres som bevis? Presisering faktum/problemstilling. Utgangspunktet: Fri bevisførsel Avskjæring dels spørsmål om Martes rettigheter, dels spørsmål om medtiltalte Peders rettigheter
Flere mulige grunnlag for avskjæring: 3.2.1Vernet mot selvinkriminering a)som mistenkt b)som vitne, jf. straffeprosessloven 123 3.2.2 Fritak for å vitne mot nærstående 3.2.3 Forholdet til medtiltaltes rettigheter (retten til kontradiksjon)
3.2.1 Avskjæring pga. krenkelse av vernet mot selvinkriminering a) Som mistenkt - Var Marte mistenkt på tidspunktet for avhøret? - Skulle Marte vært gjort oppmerksom på sin rett til å forholde seg taus? - Virkningen av evt. brudd på straffeprosessloven 232 - Rt. 2003 side 549 - Rt. 2003 side 1814
Forts. 3.2.1 Avskjæring på grunn av krenkelse av vernet mot selvinkriminering b) Vernet etter straffeprosessloven 123 Hadde Marte rett til å nekte å svare på spørsmål etter straffeprosessloven 123 første ledd første punktum? Skulle Marte vært orientert om sin taushetsrett etter straffeprosessloven 123? Virkningen av evt. manglende opplysning om taushetsretten etter straffeprosessloven 123
3.2.2 Avskjæring på grunnlag av fritak for forklaringsplikt for nærstående Omfattes Marte av straffeprosessloven 122? Straffeprosessloven 235 Krav om selvstendig opplysning om fritak for forklaringsplikt på dette grunnlaget, jf. Rt. 2008/657 Virkningen av manglende opplysning om fritaksretten.
3.2.3 Avskjæring på grunnlag av medtiltalte Peder Ås rettigheter? Vil opplesning av politiforklaringen krenke Peder Ås rettigheter? Straffeprosessloven 296/ 297 EMK art. 6 nr. 1 jf. nr. 3 bokstav d Anledning til krysseksaminasjon? Forklaringens betydning
3.3 Materielle spørsmål Har Marte medvirket til import av narkotika? Hva er det som eventuelt kan begrunne et medvirkningsansvar? Medvirkning ved passivitet? Konklusjon 3.3: Marte kan ikke straffes for medvirkning til import av narkotika
Marte Kirkerud tiltalepost 2 4 Kan Marte Kirkerud straffes for overtredelse av straffeloven 317? - Klart at Marte objektivt sett har mottatt utbytte av en straffbar handling. - Er skyldkravet oppfylt? - Unntaket i straffeloven 317 siste ledd - vanlig underhold - fra en som plikter å yte slikt underhold Konklusjon 4: Marte Kirkerud kan ikke straffes for overtredelse av straffeloven 317.