KULTUR-INDUSTRIELT KOMPLEKS INTENSJONER OG OVERORDNET GREP Prosjektets tilnærmingsmåte bestemmes av tre overordnede betingelser: et komplekst program, en mangfoldig urban kontekst og en rik historisk og industriell arv. Et kvartal bestående av flere bygninger i et integrert grid artikulerer det kultur-industrielle komplekset, en mekanisme som oppfyller de forskjellige betingelsene og linjene ved å ta innover seg de forskjellige skalaene og stedets historiske karakter. En fabrikk for urbane relasjoner og kulturell dynamikk som kan fortettes og utvikles i henhold til byens behov. Maskin-komplekset påtar seg den offentlige og sosiale rollen inherent i det nye programmet ved å aktivere byen og arven i det gjeldende området. Den originale delen av siloene bevares og restaureres til å romme deler av museet og blir kulturfabrikkens genererende kjerne. Siloenes strukturelle grid utvides og danner ensemblets grid som de forskjellige elementene settes inn i. FORHOLDET TIL OMGIVELSENE Prosjektområdet ligger i krysningspunktet der tre forskjellige byområder møtes. Et rektangulært grid forener de forskjellige skalaene til de omkringliggende områdene, de store kvartalene i Kvadraturen og bygningen Kilden, de små og uregelmessige boligene i området Kanalbyen og de spredte bygningene i det historiske militæranlegget i åsen. Ensemblet blir en katalyserende maskin, en urban kondensator som fusjonerer og samordner de eksisterende urbane linjene. Perspektiv fra Vestre Havn Snitt øst 1:1000 Siloens originale karakter gjenopprettes ved å fjerne sidevolumet og siloens utvidelse. Siloens strukturelle grid utvides og danner ensemblets grid. 0m Situasjonsplan 1:5000 50m Situasjonsplan 1:1000 Nye elementer settes inn i gridet og etablerer den kulturelle mekanismen. Offentlige områder koloniserer gridet mellom volumene og skaper komplekse og dynamiske relasjoner mellom elementene som får mekanismen til å fungere. Kaikanten
KULTUR-INDUSTRIELT KOMPLEKS Kunstmuseum Skulpturparken Kulturskolen KULTURTORGET Flere selvstendige elementer er integrert i et strukturelt grid som danner et kvartal som virker i flere skalaer. Hvert element har en funksjon, hvis form og volum er et tydelig og sterkt uttrykk for rollen den har i komplekset. Relasjonene mellom elementene og de offentlige områdene disse danner og aktiverer skaper kulturtorget, en fleksibel mekanisme som produserer kulturaktiviteter. Volumene er forskjellige, men bevarer samtidig en felles koherens, med interne offentlige forbindelser som binder dem sammen og et homogent strukturelt grid. En del av siloene bevares og restaureres, et nytt volum bidrar til å legge vekt på siloenes vertikale karakter og plasseres ved siden av dem. Ensemblet disse elementene danner utgjør museet. Det vertikale uttrykket styrker den historiske bygningens ikoniske karakter i byens skyline; et viktig landemerke ved ankomst til Kristiansand via sjøveien. Museet tydeliggjør og understreker byens moderne utvikling ved å beholde og samtidig gjenopprette kaikantens historiske betydning. Den horisontale Kulturskolen ligger i gridet som grenser mot Kilden og overfor museets siloer, og artikuleres med et åpent rom inne i bygningen. Rommet forener fellesarealene og markerer skolens karakter der den åpner seg ut mot de offentlige plassene som omgir den. Kompleksets versatile grid gjør det mulig å plassere et hotelltårn med 60 rom øst for torget overfor museets nye volum. En sentral kjerne i bygget rommer servicefunksjonene. Rommenes balkonger er utmerket orientert, orienteringen varierer systematisk. Hotellet har både enkelt- og dobbeltrom vendt mot syd og med utsikt over åsen og havet. Snitt B 1:500 2. etasje 1:500 3. etasje 1:500 Snitt A 1:500 4. etasje 1:500 5. etasje 1:500 Kulturskole Hotell Andre bygg som huser ulike områder tilknyttet hotellet, som kontorer, næring og områder for kunstnere er plassert i denne delen av ensemblet. Hotellkapasiteten økes slik til inntil 180 hotellrom av høy kvalitet. En tydelig forbindelse artikulerer dette området med kulturtorget, trappen som går ned fra åsen og kanaltorget, og blir slik fullstendig integrert i komplekset. Servicefunksjonene som går mot steinmuren, åpne rom for kunstnere langs forbindelsen til kulturtorget fremhever bygningenes integrerering i ensemblet. Sydvendte balkonger gir gjestene muligheten til å nyte soleksponeringen på de rommene som er orientert slik. Kontorer og næring ligger i 1. etasje. Hotellets toppetasje har et åpent utendørs rom som er beskyttet mot vinden. Den spektakulære utsikten gjør at området er svært egnet som et utendørs næringsområdet tilknyttet hotellet. 2. etasje 1:500 Museets, skolens og hotellets plassering danner kulturtorget, en diagonal rekke av tre offentlige byrom som ligger mellom elementene, som forbinder og beskytter persontrafikken fra kaikanten til kanaltorget og aktiverer forbindelsen til Kanalbyen og forlengelsen til Sjølystveien. De forskjellige elementene huser offentlige rom i de nederste etasjene og åpnes mot de forskjellige plassene som styrkes og tilføres energi og slik danner et permanent midtpunkt for aktivitet. Utformingen og formålene gir hver plass en egen karakter. Gridet er tilstede på forskjellige måter på de ulike områdene, hvor det oppfyller forskjellige funksjoner og tydeliggjør formen hvor kompleksets fremtidige utvidelser vil finne sted. Kulturtorget er svært egnet til Skulpturparken som deles inn i flere områder. 2. etasje 1:500 7. etasje 1:500 terrasse 1:500 8. etasje 1:500 Kulturkvartalet med kikk og visuelle forbindelser Skulpturparken Situasjonsplan 1:500 0m 20m Kjelleretasjer 1:500
KULTUR-INDUSTRIELT KOMPLEKS Et område åpent mot havet plassert mellom museet og Kilden danner det første elementet, ankomstplassen. Den tar imot fotgjengerne fra havnepromenaden og forbindelsen med det fremtidige boligområdet Vestre Havn. Ankomst med offentlig transport og taxi artikuleres øst på plassen, der holdeplassene beskyttes med en pergola. Denne plassen er egnet til å huse permanente skulpturer i et stort format som slik blir en del av kaikanten og gir fri utsikt. Det andre området i torg-rekken, plassert mellom skolen og siloene, utgjør pedagogisk torget. Torgets skala og vegetasjon gjør den egnet til å huse semi-permanente skulpturer i middels stort format. Til sist, på området mellom hotellet og den nye museumsbygningen, dannes eventplassen. Plassens fleksibilitet og at den vender mot syd, næringsbruk og nær beliggenhet til kanaltorget gjør det mulig å utvikle et variert utvalg av arrangementer og ulike bruksformål. Her utformes gridet ved en rekke lysstolper og med skinner i bakken som legger til rette for enkel og rask montering av kortvarige elementer innenfor prosjektets reguleringsplan (markeder, konserter, messer, utendørsutstillinger, kunstfremvisninger). Hotellets 1. etasje huser næring som styrker plassens aktiviteter. Bruk av museet og skolen i første etasje har potensial til å delta i aktiviteten utendørs. Plassens fleksibilitet gjør at den er egnet til diverse temporære skulpturformater og åpner muligheten for å bli benyttet av lokale kunstenere. Prosjektets karakter som krysningspunkt genererer et byområde av høy kvalitet med et stort potensial for å bli brukt av byen og stor bruksfleksibilitet. Feedbacken mellom de forskjellige aktivitetskildene gjør kulturindustrielt-komplekset til et selvstendig og sterkt midtpunkt i bylivet. 1.etasje / 1.etasje M. 1:250 Snitt C 1:250 Temporære utstillinger Utendørs marked 2.etasje / 2.etasje M. 1:250 Modul til versatil struktur Detalj stolpe/belysning 3.etasje 1:250 Perspektiv fra inngangsfoajéen
KULTUR-INDUSTRIELT KOMPLEKS TRAFIKKLØSNING Komplekset genererer et kvartal uten biltrafikk. Persontrafikken mellom Kanalbyen, kaikanten og resten av Kristiansand by, er artikulert på en enkel og interessant måte med forskjellige typer aktiviteter som gjør overgangen attraktiv. Ankomst med buss fra byen finner sted mellom Kilden og skolen, og betjener de begge med et stort område som artikulerer relasjonen mellom havnepromenaden og dette knutepunktet for offentlig transport. 1. etasjene til alle bygningene i komplekset, museets øvre etasjer og hotellet vies offentlig bruk og næring, og plasserer slik logistikkflyt og konserveringsverksted i bakgrunnen sammen med lagrene på kjellernivå. Konserveringsområdet plasseres etter museets kjerner, som har direkte forbindelse til administrasjonsområdet. Et lysinnslipp i tak gir verkstedene dagslys. Denne beslutningen garanterer sikkerheten og frigjør området på overflaten til aktiviteter som er attraktive på bynivå og en god økonomisk utnyttelse på hele gatenivået og i ensemblets øvre etasjer. En egen og kontrollert oppdeling sikrer at sikkerhetsstandarer for transport av kunstverk oppfylles. Trafikken under jorden foregår på en tydelig og adskilt måte i en sirkulær bane rundt parkeringsplassene under skolen. Slik unngås det å måtte legge til nye områder for manøvreringsarealer for trailere. Begge baner har felles av- og pålastingsramper som slik gjør det mulig å frigjøre trafikkområder på overflaten og skape et enkelt grid for biltrafikken. 4.etasje. 1:250 Saler temporær samling Flyt offentlig bruk FORHOLDET TIL SILOENS VERNEVERDI OG ORGANISERING AV MUSEET Siloens verdi og viktigheten av denne fremheves som kompleksets genererende kjerne og blir bygningens hjerte.de originale siloene fra 1935 bevares sammen med frontvolumet mens siloene fra utvidelsen i 1939 byttes ut med bygningens nye utvidelse. Slik utnyttes lokaliseringens potensial og behovene til et moderne museum møtes. Det nye volumet møter det bevarte i kontaktpunktet til den tidligere utvidelsen og skaper en diskret og hensynsfull overgang mellom de to, hvor den historiske verdien fremheves. Lagerbygningen i front omfavner de to vertikale elementene og skaper et samstemt ensemble. 5.etasje. 1:250 Den delen av siloene som bevares huser temporære samlinger, det nye volumet gir rom til de faste samlingene. Lagerbygningen i front huser fast utstilling som en utvidelse av museets nye bygg samt administrasjonsområdet. Både toppetasjen og etasjen på gateplan huser offentlige rom som gir de besøkende muligheten til å nyte den fantastiske utsikten og en direkte kontakt med kulturtorget. Foajéen med heiser og nødtrapper ligger i kontaktområdet mellom siloene og museets nye volum. En hovedinngang til hver sal fra foajéen gir fleksibilitet når samlingene skal organiseres. En stor heis sikrer egnet flyt mellom 1. etasje og den offentlige øverste etasjen samt med utstillingenes begynnelse. Utstillingenes sirkulasjon er nedadgående. Hver faste utstilling finner sted i maksimalt tre etasjer og slik reduseres antall etasjer en må gå ned til to per utstilling. Andre heiser sikrer riktig bruk for alle typer brukere og gjør at hver utstilling kan besøkes uavhengig. Det nye volumet består av en betongstruktur som huser salene innvendig og en utvendig glasskledning der sirkulasjonen utføres i form av en trapp som omgir museets sentrale kjerne. Saler fast samling 6.etasje. 1:250 Offentlige bruk Samlingenes drift Tverrgaende / felles funksjoner 0m 10m 7.etasje. 1:250 Saler fast utstilling i 1. etasje / flerbrukssal
KULTUR-INDUSTRIELT KOMPLEKS De tre øverste salene huser SKMU-samlingen. Hver sal åpnes ut mot den utvendige trappen gjennom en mur som danner et pauseareal med utsikt. Dette området gir et pusterom i museumsbesøket samtidig som utsikten nytes. Muren beskytter salene mot direkte sollys og lar et diffust lys markere posisjonen. Pausearealet til hver av de tre øverste salene har utsikt mot henholdsvis vest, syd og øst. Samlingens første sal har seks meter fri takhøyde over hele overflaten. Den utvendige trappen når heisfoajéen i 2. etasje og gjør det mulig å begynne vandringen til NT-samlingen på en uavhengig måte. Salene fortsetter å forme seg med pausearealene. I disse etasjene strekker salene seg ut mot lagerbygningen i front og muliggjør saler med overflater på inntil 500 m 2. 1. etasje består av en stor sal med seks meter fri takhøyde med mulighet for åpning mot plassen som ligger i øst og utsikt mot havet. Dette gir polyvalent bruk, den kan deles opp og åpnes mot kulturtorget. Salens utsikt mot havnepromenaden fungerer som blikkfang. I siloenes bevarte del beholdes de utvendige murene, strukturen i forbindelsen mellom siloene styrkes og etterisoleres for å sikre korrekt tilpasning til de nye funksjonene. Disse forbindelsespunktene gjør det mulig å bygge enkle geometriske rammeverk som er lett å bygge. De utformes som en fortsettelse av de i den nye bygningen med hensyn til logistikkflyt eller mulige utvidelser av de faste samlingene mot de temporære. I de temporære salene styrkes siloenes tilstedeværelse og vertikale karakter ved å la lys slippe inn gjennom sideveggene og ved at de huser de vertikale sirkulasjonene. Siloens vertikale uttrykk fremheves gjennom et dypt lysinnslipp ved begynnelsen av vandringen til hver samling. Det sentrale området frigjøres og sikrer et åpent rektangulært og fleksibelt område som enkelt kan tilpasses forskjellige utstillingsmuligheter gjennom sidepaneler eller transversale paneler som kan demonteres. Små horisontale vinduer mot nord gir panoramautsikt uten at dette får innvirkning på salenes bruk som utstillingslokaler. Den øverste salen har seks meter fri takhøyde. Alle museets saler er tilpasset fleksibel bruk og tillater oppdelinger på minimum 20 m 2 og maksimalt 500 m 2. En versatil skinnestruktur legger til rette for enkel oppdeling og reorganisering av hver sal. Alle samlingene har rom med minst 6 meter fri takhøyde, men den fleksibiliteten det gir. Total utstillingsoverflate med minst 6 meter fri takhøyde er 1100m 2. Perspektiv fra eventrom/ kafé Uthuling av lagerbygningen i front gir inngangsfoajéen et rom påvirket av siloenes tydelige tilstedeværelse og lyset som slipper inn gjennom dem. Dette tillater også belysning av administrasjonsområdene og bevaring av lagerbygningens ytre fasade med små åpninger som gir fri utsikt. Toppetasjen huser offentlige områder. På betongvolumet, et helt åpent eventområde med 360 graders utsikt hvor de besøkende kan nyte utsikten over havet, byen og Odderøya på en enestående måte. Dette områdets utrolige egenskaper vil gjøre det til et ledende eventrom i byen og et unikt og enestående rom i seg selv. Tilknyttet eventrommet ligger auditoriet under kronen til tårnet i nord, med en spesiell åpning med utsikt over byen som gir salen en særegen karakter. Mellomliggende tilleggsrom betjener begge rommene. Både salen i 1. etasje i den nye bygningen med seks meter fri takhøyde og mulighet for åpning mot plassen, salen med seks meter fri takhøyde i de restaurerte siloene og eventrommet i museets øverste del har et enormt potensial og er svært interessant som en attraktiv sal for kunstkuratorer. Vertikale kjerner Åpninger ut Utstillingenes sirkulasjon er nedadgående Utstillingslokaler Karakteristiske prosjektrom MATERIALER OG OVERFLATER, MILJØAMBISJONER Bygningene i komplekset har en geometri med grunnleggende volumer og kompakte former og reduserer slik energitapet til det minimale. Glassfasadene gir drivhuseffekt i museet da sollyset fanges opp. Hotellets balkonger fungerer som åpne balkonger om sommeren eller vinterhager. Ventilasjon sikrer luftsirkulasjon og bidrar til bygningens miljøprestasjon. Siloens restaurering utføres ved å bevare det utvendige originalmaterialet. Den nye bygningen er utført i glass og skaper slik en kontrast med det originale betongbygget. Glassfasaden består av to glassplater med 60 cm høyde som støttes av stålstolper i grid-struturen. Horisontale glasselementer forener de to platene og stabiliserer fasaden mot horisontal vind. Snitt D 1:250 Snitt E 1:250
KULTUR-INDUSTRIELT KOMPLEKS Museets nye volum genererer en kompleks materialitet som er fascinerende i seg selv. Effekten av refleksjonene fra de varierte omgivelsene mot den doble glassplaten og den innvendige betongmuren, og dens reaksjon på rombelysningen vil gjøre det til et visuelt midtpunkt. Materialiteten er spektakulær samtidig som den er diskret og subtil, og opprettholder en enkel geometri som er lett å bygge. Museets innvendige volum er bygget i mørk betong med finish som kontrasterer med den rå overflatebehandlingen til gamle siloene. Kontrasten mellom glasslokket og betongmuren, i tillegg til den utrolige utsikten, gjør nedstigningen gjennom det smale mellomliggende området til en unik opplevelse. Gjennom skolen inkluderes tre som materiale, som skaper varm atmosfære i amfiteateret og inne i atriet. Hotellet bevarer hovedstrukturen i metall og bruker tre og glass som fasadematerialer. Plassens uteområdet opparbeides med slitesterk og robust belegningsstein som sikrer variert bruk av kulturtorget. Det generelle gridet utformes subtilt ved rektangulære 0,3m brede steiner. Forskjellige møbelelementer for uterom plasseres på dette gridet (steinbenker, lysstolper med strukturell funksjon for temporære bygg, innebygget lys i belegningen, grøntarealer). Kaikantens uteområdet opparbeides kontinuelig i betong, gridet struktureres på tvers av dette og inkluderer fronten i maskineriet. Havnens industrielle karakter bevares gjennom kranens skinnegang og kranen i seg selv. Møbler for uterom plasseres for å nyte utsikten og soleksponeringen. Snitt og hotellfasade Det generelle gridet tillater standarisering av strukturen og fasadekomponentene som gjør at produksjonsog byggeprosessene blir mindre kostbare og mindre miljøskadelige. MULIGHETER FOR UTVIKLING OG UTVIDELSE Snitt og fasade til ny museumsbygning Bevegelsesmønster faste utstillinger Snitt og skolefasade Balkong dobbeltrom Muligheter for utvikling og utvidelse Den mekanistiske karakteren til det kultur-industrielle komplekset og det integrerte gridet åpner store muligheter for samstemt og fleksibel vekst og utvidelse. Et standarisert utvidelsespotensial gjør at kompleksets forskjellige elementer kan utvikles i flere byggetrinn og muliggjør fremtidige utvidelser (utvidelse av museet, nye nærings- og kulturbruk) samtidig som kompleksets koherens opprettholdes. Gridet blir en mottaker for eventuelle fremtidige elementer og gjør nye og mer komplekse relasjoner mulige. Det kultur-industrielt kompleks Perspektiv fra kulturtorget
Vedlegg 13 Arealberegning SKMU and Tangen samlingen Kulturskolen BRA m 2 BRA m 2 1. etasje 1.312 1. etasje 1.170 1. etasje mezzanine 194 2. etasje 1.163 2. etasje 1.135 3. etasje 1.163 2. etasje mezzanine 205 4. etasje 1.163 3. etasje 1.312 5. etasje 944 3. etasje mezzanine 205 4. etasje 846 5. etasje 846 6. etasje 846 7. etasje 846 Sum 7.747 Sum 5.603 Kjelleretasjer 1550 Kjelleretasjer Hotell / Boliger BRA m 2 Kontorer / Handel /Kuntsnere bolig / Næringsbygg 1. etasje 478 BRA m 2 2. etasje 925 1. etasje 656 3. etasje 925 2. etasje 78 4. etasje 925 3. etasje 78 5. etasje 433 6. etasje 433 7. etasje 433 8. etasje 179 9. etasje 179 10. etasje 179 11. etasje 179 Sum 5.268 Sum 812 Kjelleretasjer 1350 Kjelleretasjer Bruksareal BRA Vennligst bruk dette skjemaet ved arealberegning. Totalareal 19.430 Bruksareal er det arealet av planet som ligger innenfor omsluttende vegger. (inkludert innvendige vegger, sjakter og trapperom etc). K U N S T M U S E U M VEDLEGG 1B (m²) NETTOAREAL (m²) PRIMÆRFUNKSJONER 5.675 5.636 01.1 Utstillingsvirksomhet 4.400 4.303 Samlingspresentasjon 1.000 1.037 Visning av NT samlingen 1.700 1.644 Temporære utstillingen 1.000 729 Temporære utstillingen 6.etasje 167 Temporære utstillingen NT samlingen 500 486 Vandreutstillinger 100 140 Publikumsfunksjoner pauseareal 50 50 Lager 50 50 01.2 Forvaltning av samling 1.100 1.142 Magasiner 500 500 Magasiner NT samling 300 325 Magasinerbeid 75 78 Konserveringsarbeid 150 153 Kontorplass 25 28 Lager 50 58 01.3 Pedagogisk virksomhet 175 191 Møteplass for omvisning 50 56 Verkstedaktiviteter 50 57 Undervisningrom 75 78 TVERRGÅENDE/FELLESFUNKSJONER 880 983 02.1 Administrajon og fellestjenester 200 210 Kontorer 18 kontorplasser 150 155 Kopi rom 15 15 Pauseareal 15 20 Personalareal 20 20 02.2 Felles møterom 165 183 Møterom i administrasjon 60 60 Spiserom for personale 25 30 Auditorium 70 83 AV utstyr 10 10 02.3 Bibliotek, arkiv 50 63 Fagbibliotek 15 20 Nærarkiv 15 18 Fjernarkiv 20 25 02.4 Publikumsadkomst 465 527 Museumsbutikk 100 110 Foaje 100 140 Museumskafé 100 100 Publikumsareal 50 52 "Event" areal 100 100 Anretning 15 25 SEKUNDÆRFUNKSJONER 260 260 03.1 Teknisk drift 190 190 Tekniske rom 150 150 Lager 20 20 Avfallsrom 20 20 03.2 Drift av bygg 70 70 Veksted med lager 50 50 Renholdsentral 20 20 K U L T U R S K O L E VEDLEGG 2 (m²) NETTOAREAL (m²) 01. Musikk 880 1.030 Undervisningsrom 21 20 420 21 20 420 Undervisningsrom 4 30 120 9 30 270 Samspillrom 4 150 4 146 Kombi ensemblerom 1 50 50 1 62 Midilab.Innspilling/studio 1 55 55 1 47 Lagerrom 3 85 3 85 02. Teater 400 422 Black box 1 160 160 1 168 Øvingssal 1 70 70 1 70 Garderober 2 30 60 2 60 Forrum 1 15 15 1 31 Systue 1 25 25 1 31 Lager 2 35 70 2 62 03. Dans 100 134 Dansesal 1 100 134 04. Billedkunst 370 377 Veksted 2 90 180 2 180 Filmverksted 1 60 60 1 62 Lærerarbpl. 1 20 20 1 20 Ovnsrom 1 20 20 1 20 Etserom 1 15 15 1 20 Lager 2 35 75 2 75 05. Fellesareal 290 760 Personalrom 1 80 1 62 Lærerarbpl. 1 60 1 62 Vrimlehall 1 150 1 350 Kaffebar 1 114 Terrasse 1 172 06. Konsertsal 600 560 Konsertsal akustisk 1 250 1 250 Konsertsal rytmisk 1 250 1 250 Lager 2 50 100 2 30 60 07. Administrasjon 275 269 Ekspedisjon 1 40 40 1 40 Kontorer 11 15 165 11 165 Tilpasset garderobe 1 15 15 1 16 Møterom 1 20 20 1 16 Kopi rom 1 20 20 1 16 Arkiv 1 15 15 1 16 SUM TOTAL NETTOAREAL 2.915 3.552 H O T E L L / B O L I G E R VEDLEGG 2 (m²) NETTOAREAL (m²) SUM TOTAL NETTOAREAL 4.688 K O N T O R E R / H A N D E L / K U N T S N E R E B O L I G / N AE R I N G S B Y VEDLEGG 2 (m²) NETTOAREAL (m²) SUM TOTAL NETTOAREAL 780 SUM TOTAL NETTOAREAL 6.815 6.879