Framtidens energikrav stimulerer innovasjon i byggenæringen Eksempler fra Forskningssenteret Zero Emission Buildings

Like dokumenter
The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

På vei mot nullutslippsbygg

Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg

Forskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB)

Velkommen til. Norsk Bygningsfysikkdag Nytt fra forskningen Arild Gustavsen, NTNU

Testing av plusshusfasader og komponenter

Veien mot. nullutslippsbygg. Inger Andresen Professor Integrert Energidesign Institutt for byggkunst, historie og teknologi NTNU

FRA NULLUTSLIPPSBYGG TIL NULLUTSLIPPSBYDELER. Kari Sørnes, Siv.ing. Energi og Miljø Forsker SINTEF Byggforsk (Bergen)

Byggedagene mars, Oslo

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg

Nullutslippsbygg. Design guidelines. Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner?

Innovasjon i offentlig anskaffelser

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL

Inger Andresen Seniorforsker / Professor II SINTEF Byggforsk / NTNU

Bygningsintegrerte installasjoner Fremtidens kinderegg eller bygningsfysisk mareritt?

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Forskning og Utvikling

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

SINTEF i dag. Teknologi for et bedre samfunn

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB)

FRÅ NULLUTSLEPPSBYGG TIL NULLUTSLEPPSBYDELAR

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Fremtidens klimavennlige bygninger

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Boligforum. Trondheim, 4. desember. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB): Status og veien videre

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Nytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag

Energieffektivisering i bebyggelsen

Solceller i Norge Når blir det lønnsomt?

Kommunens eiendomsvirksomhet Delstrategi: Miljø- og energiledelse

NTNU Civil and Environmental Engineering

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Zero Village Bergen Norges mest ambisiøse område med nullutslippsbygg

Resultater og erfaringer fra FME ZEB Forskningsrådet, Oslo

Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities

Materialer i energi- og klimaregnskapet

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

Nytt fra SINTEF Byggforsk Boligprodusentenes fagdager 5.-6.november 2014 Konserndirektør Hanne Rønneberg

Powerhouse One i Trondheim

Miljøgevinstene ved å bygge i tre

Ett år med forskning på nullutslippsområder. Arild Gustavsen, leder FME ZEN, professor NTNU Inger Andresen, arbeidspakkeleder FME ZEN, professor NTNU

Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities

Slik møter vi utfordringen i Skanska

I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker.

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Effektiv energibruk og fornybar energiproduksjon

Aktivbygg hva er det og hvorfor skal vi bygge det?

Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i Nasjonalt mål

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene.

Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, februar 2013

KOMFORT PÅ KONTORET. Norsk Bygningsfysikkdag Steinar Grynning

Grønn Byggallianses Høstkonferanse 2009

Hyggelig å være her!

Stjørdalskonferansen

Fremtidens bygg hva er status

POWERHOUSE KJØRBO ET «SMART PROSJEKT»

Klimagassutslipp og bygninger

Ny5 og ny6g om mur Om Byggforskserien og nye forskningsprosjekter

Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp

Aktiv energistyring i passive bygg

Bærekraftig Arkitektur & Design. Finans Norges bærekraftskonferanse 2017 Snøhetta v. Tine Hegli

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

CREATIV. Forskningsbasert innovasjon for energieffektivisering. Enova Industrikonferanse 2009

Bærekraftig bygging Strategisk analyse

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

Fremtidens energisystem

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Towards Carbon Neutral Neighborhoods

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

Powerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer

Concepts and strategies for zero emission buildings

Smakebiter på fremtiden Camilla Tepfers, infuture Byggevaredagen 28. april infuture

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Enovas støtte til nye bygg

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

Miljøriktige bygg som verdi for leietaker

Energi og energiutfordringer globalt og nasjonalt

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Powerhouse Brattørkaia Verdens nordligste plussenergibygg. Bjørn Jenssen,

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

Passivhus og Zero Emission Buildings

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Energisparing i eldre bygg ved fasadefornying

NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Transkript:

Framtidens energikrav stimulerer innovasjon i byggenæringen Eksempler fra Forskningssenteret Zero Emission Buildings Fredrik Shetelig Dekan, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU, Styreleder, The Research Centre of Zero Emission Buildings

Klimautfordringen Warming of the climate system is unequivocal, human influence on the climate system is clear, and limiting climate change will require substantial and sustained reductions of greenhouse gas emissions. Siste rapport fra FN s miljøprogram Eksisterende bygninger: 40% av verdens energiforbruk 24% av globalt CO2 utslipp

Lett tilgjengelige klimagassreduksjoner: 2 graders målet Lavthengende frukt: Energieffektivitet er lønnsomt! McKinsey, Pathways to a Low Carbon Economy. Version 2 of the Global Greenhouse Gas Abatement Cost Curve, McKinsey & Company, 2009.

Det blir krav om nesten nullenergibygg i 2020 Stortingsmeldinger To stortingsmeldinger fra 2012 understreker at alle nye bygg skal være nesten nullenergibygg fra 2020. Strengere krav vil også gjelde ved rehabilitering av eksisterende bygninger. EU: The Energy Performance of Buildings Directive 2010/31/EU (EPBD) Member States shall ensure that by 31 December 2020, all new buildings are nearly zero-energy buildings Minimum for å bidra til 2 graders-målet 4

Og så plutselig energieffektivisering av bygninger? Passivhus, nullenergibygg og nullutslippsbygg er foreløpig siste ledd i en lengre tradisjon i Norge for utvikling av energieffektive bygninger, både i lovverket og innen forskningsmiljøene. Ved arkitektmiljøet i Trondheim (NTH/NTNU) har man jobbet i hundre år med utvikling av bærekraftig arkitektur. Tung forskningsaktivitet har i samarbeid med industrien opp gjennom tidene vært drivkraft for utvikling og gjennombrudd for anvendelse av ny teknologi i norsk byggebransje. Derfor en kort oppfriskning av norsk forskningshistorie innen bærekraftig arkitektur ved NTH/NTNU, etter hvert i nært samarbeid med SINTEF

Noen historiske drypp om bærekraftig arkitektur ved NTNU Andreas Bugge, professor i husbyggingslære, 1910-29 ved arkitektavdelingen NTH. 27 forsøkshus på NTH campus (1919-1922) Energimåling for ulike veggoppbygginger. Forsøksresultat: Trehus bedre og billigere enn murhus, isolasjon med sagflis og koksgrus, doble vinduer Fra Trehusboka 1965 Hans Granum, professor i husbyggingsteknikk 1955-82 ved arkitektavdelingen NTH. Seniorforsker ved SINTEF til 1994. Granums forskningsinnsats la grunnlaget for lette velisolerte trekonstruksjoner i 50-tallets boliger og industrielle prosesser i byggebransjen. Innførte bygningsfysikk som fag for arkitekt og byggingeniør-studenter.

Noen historiske drypp om bærekraftig arkitektur ved NTNU Energibalansen ved fasaden Øyvind Aschehoug, professor emeritus i bygningsfysikk v/ab, NTNU, også tidligere forsker ved SINTEF, videreførte Granums arbeide Anne Grete Hestnes, professor i bygningsteknologi v/ab, NTNU fra 1985, tidligere forsker ved SINTEF. Primus motor for utvikling av ZEB. Begge bidrar vesentlig i forskningen på naturlig energitilførsel ved sol-lys. Soltilskudd - Oslo: 1977: Forsøkshus på Tyholt: sør- og nordvendte rom 1978: Enebolig med dobbeltskall solvarme, Ås 1981: Syd: Forsøkshus med solvarme 830 på kwh/m Gløshaugen 2 /år 1981: Heimdalsprosjektet: 14 lavenergi boliger Nord: 250 kwh/m 2 /år 1985: Enebolig med solrom og varmepumpe Malvik 1987: Øst/Vest: Solrom på eksisterende 560 enebolig, kwh/mtrondheim 2 /år 1988: Barnehage med solrom i Alta 1990: Enebolig, solvarme og varmepumpe, Stokkan 1994: Rekkehus med mange energitiltak på Hamar 1998: Barneskole, hybrid ventilasjon, dagslys, Grong 2000: Solcellefasade eksisterende bygg, Gløshaugen 2003: Ungdomsskole med energianlegg, Fredrikstad 2005: Nærmiljøsenter med ungdomsskole, Asker Varmetap - Oslo: Transmisjon: Infiltrasjon: 80 kwh/m 2 /år 35 kwh/m 2 /år Konklusjon: Soltilskuddet er større enn varmetapet over året. Her åpner seg muligheter for utnyttelse av solenergi gjennom vinduer og i solenergianlegg Dette leder frem til forløperen til ZEB: SmartBygg: NTNU tverrfaglig energisatsing, 2002-2007

ZEB Fakta ZEB er ett av elleve nasjonale forskningssentere for miljøvennlig energi, FME. Det eneste knyttet direkte til bygninger. Etablert i november 2009, finansiert i 8 år av NFR og 26 partnere med bred dekning av ulike aktører i byggebransjen. Samlet budsjett ca 290 MNOK (+ forskningsinfrastruktur) NTNU er vertsinstitusjon med SINTEF byggforsk og SINTEF energi som forskningspartnere.

ZEB s mål: Å utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger som vil lede til markedsgjennombrudd for bygninger med nullutslipp av drivhusgasser knyttet til bygningenes produksjon, drift og riving. Dette gjelder boliger, næringsbygg og offentlige bygninger. Illustration: Snøhetta/MIR

ZEB forskningsaktiviteter WP1 Avansert materialteknologi WP2 Klimatilpasset lavenergi klimaskallteknologi WP3 Energiforskyningssystemer og -tjenester WP4 Bruk, drift og implementering WP5 Konsepter og strategier for nullutslippsbygg WP6 Pilotbygg Illustrasjon: SNØHETTA / MIR A world where buildings do not contribute with greenhouse gas emissions

ZEB A National Team Users (the reference group) Contractors Producers of materials and products for the building industry Consultants, architects Trade organizations Property managers Public administration University and research institutions The Research Council Skanska Caverion Weber Isola Glava Protan SAPA NorDan Velux DuPont Brødrene Dahl Multiconsult Snøhetta Byggenæringens landsforening Norsk Teknologi ByBo Entra Eiendom Forsvarsbygg Statsbygg Sør-Trøndelag Fylkeskommune Enova Husbanken Direktoratet for byggkvalitet NTNU SINTEF, SINTEF Energiforskning Norges forskningsråd

Other Institutions Cooperating with ZEB International partners VTT (Finland) Chalmers (Sweden) Fraunhofer (Germany) TNO (The Netherlands) LBNL (USA) MIT (USA) University of Strathclyde (Scotland) Tsinghua University (China) Other new Politecnico di Torino Shanghai JiaoTong University EMPA Reference group Lavenergiprogrammet NBBL NVE Forbrukerrådet NAL Driftsforum Arkitektbedriftene International advisory committee

ZEB Innovasjoner noen eksempler Utvikling av nytt isolasjonsmateriale søkt om patent Utvikling av nytt glassmateriale med forbedrede egenskaper Weber har utviklet en ny Leca Isoblokk med vakuum-isolasjonselement søkt om patent NorDan har utviklet et solfanger system som lett kan intgreres i fasader(med Aventa Solar) Utvikling av en prototype for membranbasert varmeveksler Utviklet ZEB definisjonene og en konsistent metode for utslippsregnskap for materialer Har bidratt I realiseringen de første nullutslippsbyggene Har utviklet ny laboratorie-infrastruktur for utvikling, forskning, testing og demonstrasjon av nye bygningsteknologier VIP Leca Isoblokk ZEB Living Lab Nano isolasjonsmateriale Membran varmeveksler Powerhouse Kjørbo

ZEB-Definisjoner brukt i prosjektering av bygninger ZEB-DEFINISJONER BASERES PÅ: 1. Ambisjonsnivå 2. Beregningsmetode 3. System begrensninger 4. CO2-faktorer 5. Energi kvalitet 6. Ikke samsvar mellom lokal energiproduksjon og behov 7. Minimum krav til energieffektivitet 8. Krav til inneklima og komfort CO2 kg/m²y 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Produksjon og riving Bundne emisjoner i materialer Drift Fornybar Elektrisitetsproduksjon 9. Verifisering i bruk 0,0 EMISSION ZEB-O EQ ZEB-O ZEB-COM Tar som utgangspunkt fullisolerte bygninger tilsvarende passiv-hus standard ZEB-O EQ: energiproduksjon på/ved bygget tilsvarende for drift av bygg minus energi til elektrisk brukerutstyr. ZEB-O: energiproduksjon på/ved bygget tilsvarende for drift av bygg ZEB-COM: energiproduksjon på/ved bygget tilsvarende for drift av bygg, bundne emisjoner relatert til materialer og bygg/rive-prosess.

Pilotbygg i ZEB: nøkkelfaktor for innovasjon Pilot Building Type of Building ZEB-ambition Built area 1. Skarpnes, Arendal 20 new apartments and 20 new detached houses ZEB-O 4 500 m 2 2. Powerhouse Kjørbo, Sandvika Renovation of two office buildings ZEB-COM EQ 5 000 m 2 3. Multicomfort, Larvik New detached demonstration house ZEB-COM 200 m 2 4. Ådland, Bergen 720 new dwellings ZEB-O (område) ZEB-OM (bygg) 80 000 m 2 5. Haakonsvern, Bergen New office building ZEB-O EQ 2 000 m 2 6. Powerhouse Brattøra, Trondheim New office building ZEB-O 14 000 m 2 7. ZEB Living Lab, Trondheim New research dwelling ZEB-O 100 m 2 8. Heimdal VGS, Trondheim New upper secondary school ZEB-OM 13 500 m 2 9. Campus Evenstad New office building ZEB-COM 1 100 m 2

8 steg mot nullenergi

Nye (strenge) energikrav gir nye designprosesser, som gjør hver byggeprosess til en egen innovasjonsprosess. Nye løsninger utvikles. Andreas Tord Eggertsen, Stipendiat i ZEB

Powerhouse Kjørbo Sandvika PowerHouse Alliance: Skanska, Entra, Snøhetta, Zero, Asplan Viak, Hydro, SAPA Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

Powerhouse Kjørbo Sandvika PowerHouse Alliance: Skanska, Entra, Snøhetta, Zero, Asplan Viak, Hydro, SAPA Illustration SNØHETTA / MIR

Powerhouse Kjørbo Diagrams SNØHETTA / Andreas Eggertsen Energy supply system energy wells

Powerhouse Kjørbo Sandvika / Bærum Illustration SNØHETTA / MIR

Multikomfort Larvik - demonstration home Owner: Brødrene Dahl and Optimera, Architects: Snøhetta, Illustration: MIR

Multikomfort Larvik - demonstration home Owner: Brødrene Dahl and Optimera Architects: Snøhetta Illustration: MIR

Multikomfort Larvik - demonstration home

Multikomfort Larvik - demonstration home

Multikomfort Larvik - demonstration home

Multikomfort Larvik - demonstration home

Multikomfort Larvik - demonstration home

Multikomfort Larvik - demonstration home

Multikomfort Larvik - demonstration home

Heimdal Videregående skole Heimdal VGS, Trondheim Sør-Trøndelag Fylkeskommune ZEB-OM 13 500 m 2

Storskala ZEB laboratorium - forprosjekt Fullskala laboratorium skal fasilitere test av innovative løsninger før implementering i pilotbygg. Bygningskroppen som laboratorium: utskiftbare fasade/taksystemer og komponeter Living LAB: brukeradferd vs teknologi. Testceller, mm

Videreutvikling av Konkurranseprosjekt til Solar Decathlon Enebolig på 100 m² for Living Lab Testing av sammenhengen mellom teknologi, komfort og adferd Integrerte fotovoltaiske element: 80 m 2 Solpanel I fasaden Jordvarme til vann varmepumpe Varmegjenvinning-system PhD og Master student-aktiviteter TEST cell for utprøving av fasadeløsninger og produkter I reellt klima, samt tekniske installasjoner. Måling av teknisk ytelse og komfort. Samarbeid med Lawrence Berkeley National Laboratory PhD og Master student-aktiviteter

Unge ZEB-spesialister De første 5 ZEB PhD kandidatene er ferdige, 13 flere underveis Utdannet 20 mastere i Sustainable Architecture hittil

2-årig master i Sustainable Architecture

Innovasjon skjer i prosjektene Verifisering av beregningsmetoder (inneklima, energi, emisjoner) Alle pilot-bygninger blir instrumentert og målt: Yter bygningene som planlagt? Metoder for å beregne emisjoner knyttet til produksjon, drift og materialer. Er på vei mht på materialer, men mye usikre data, spesielt knyttet til transport Livsløpsregnestykker med vedlikehold og robuste materialer begynner å bli brukbart Utvikling og testing av nye innovative materialer, bygningskomponenter, fasadeløsninger Verifisering av teknisk infrastruktur/installasjoner Oppvarming, ventilasjon, belysning Energi-tilførsel, f.eks. fotovoltaiske paneler Demonstrering og testing av integrerte løsninger/komplette bygninger, inklusive brukeadferd koblet mot tekniske løsninger Overføring av kunnskap til norsk byggeindustri

Høye energiambisjoner gir også nye/spin-off prosjekter/produkter Spesielt for denne forskningssenteret (FME en) er at bransjen er direkte involvert i forskningsaktivitetene og drar i gang egne utviklingsprosjekt uavhengig av ZEB, men basert på kunnskapsgrunnlag fra ZEB. Dette illustreres særskilt godt ved Power-house alliansens suksess.

ZEB-utbytte: innovasjon i byggebransjen Men kanskje det aller viktigste: ZEB har trigget byggebransjen: inspirert, informert og vist i pilotbygg at risikobildet kan være håndterbart (om enn ikke uten anstrengelser) Og: det er realistisk å tro på vi kan nå 2 graders-målet! Vi må bare ikke slappe av, men heller øke innovasjonstempoet!!!

«The Chasm» ZEB? ZEB! ZEB 2.0 = ZEN? ZEB 3.0 = ZE-SC? ZEB? Source: Crossing the Chasm, Geoffrey Moore, 1991/1999

zeb.no Senterleder ZEB: arild.gustavsen@ntnu.no and Kontaktpunkt ZEB: terje.jacobsen@sintef.no