Møteinnkalling Utvalg: Rissa Formannskap Møtested: Rissa Rådhus Blåheia Møtedato: 27.11.2014 Tid: 09:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf 73 85 27 00 som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling i Formannskapet PS 48/14 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP-2) - Høring PS 49/14 1624 Budsjett 2015 - Avgiftshefte og gebyrregulativ PS 50/14 Budsjett 2015 Info rådmann Info ordfører Ove Vollan Ordfører Vigdis Bolås Rådmann -1-
Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Ove Vollan Ordfører RI-HØ Randi Sollie Denstad Medlem RI-SP Harald Fagervold Medlem RI-PP Torun Skjærvø Bakken Medlem RI-AP Odd Arne Sakseid Medlem RI-KRF Anita Nesset Kristiansen Varaordfører RI-HØ -2-
Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling i Formannskapet PS 48/14 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP-2) - Høring PS 49/14 1624 Budsjett 2015 - Avgiftshefte og gebyrregulativ PS 50/14 Budsjett 2015-3-
-4-
SakertilbehandlingiFormannskapet -5-
SakertilbehandlingiFormannskapet -6-
RISSA KOMMUNE Arkiv: 130 Dato: 20.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 48/14 Rissa Formannskap 27.11.2014 Rissa Kommunestyre 09.12.2014 Saksbehandler: Siri Vannebo INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN (IKAP-2) - HØRING Vedlegg 1 Høringsutkast IKAP-2 2 Indikatorer for måloppnåelse i Trondheimsregionen Sakens bakgrunn og innhold: Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) omfatter kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Orkdal, Rissa og Leksvik. Høringsutkast til IKAP-2 legges fram for politisk behandling i alle deltakerkommunene og blir oversendt til eksterne høringsparter til uttalelse. Høringsfrist er 15. desember 2014. De kommunale behandlingene og eksterne høringsuttalelsene skal legges til grunn i et endelig felles vedtak i Trondheimsregionen-Regionrådet sitt første møte i 2015. I januar 2013 vedtok Trondheimsregionen å starte rullering av IKAP-1. Det var ønskelig å videreutvikle og forbedre planen, basert på erfaringer med IKAP-1, som var vedtatt juni 2010. Trondheimsregionen opplever en enda større befolkningsvekst enn den som er lagt til grunn i IKAP-1. Dette ga også grunnlag for ny vurdering av retningslinjene. Rissa og Leksvik kommuner tiltrådte som medlemmer i Trondheimsregionen høsten 2009. Det ble ikke tidsmessig mulig å innarbeide de to nye kommunene i plangrunnlaget for IKAP-1. Ved rullering av IKAP-2 har begge kommuner blitt fullverdig del av planen. I tillegg til ovennevnte var det i IKAP-1 vedtatt i retningslinje 1.7: ny vurdering av retningslinjene om store næringsareal skal tas opp til nærmere vurdering etter at det foreligger nærmere sikkerhet om lokaliseringssted for godsterminal og havn, uansett må ny vurdering igangsettes senest sommeren 2012. Ved oppstart av rullering av IKAP forelå det fortsatt ikke noen avklaring om lokalisering av logistikknutepunkt, men rulleringsarbeidet ble allikevel satt i gang. -7-
Nærmere om høringsutkast IKAP-2 IKAPs utgangspunkt er å gjøre regionen attraktiv gjennom å gi konkurransedyktige tilbud i forhold til næringsetableringer og framtidig bosetting. Formålet med interkommunal arealplan for Trondheimsregionen er å legge til rette for en bærekraftig og konkurransedyktig arealutvikling gjennom en samordnet avklaring av arealbruken. Det legges til grunn at dette gir bedre grunnlag for å avveie arealbruk mot ulike regionale og nasjonal mål. IKAP er en langsiktig plan med en sammenhengende arealstrategi for regionen. Planhorisonten er 2040, med mer konkret dimensjonering av boligbehov og behov for arealkrevende næringsvirksomheter for en 12-års periode, slik at dimensjoneringen kan legges til grunn i kommuneplanlegging. IKAP omfatter mål, strategier og retningslinjer for samordnet areal- og transport, jordvern, boligbygging, næringsareal og senterstruktur. Mål og strategier fra Melding om Strategiske valg er videreført i IKAP-2, men strukturert på nytt og delvis omformulert, slik at de er lettere å håndtere som grunnlag for arealutvikling i regionen. Regjeringen har i Nasjonal Transportplan 2014-2023 prioritert modernisering og elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen, samt konstatert at det er behov for satsing på dobbeltspor mellom Værnes/Stjørdal og Trondheim som ledd i satsingen på regiontrafikk inn mot storbyene. For å støtte opp under denne nasjonale prioriteringen av regional jernbanesatsing, er det i IKAP-2 tatt inn et nytt punkt under strategi for samordnet areal- og transport: Hovedknutepunktene for kollektivtransport langs jernbanetraseen skal styrkes (Stjørdal, Hommelvik, Trondheim Sentral, Melhus skysstasjon, Støren). I arbeidet med rullering av IKAP kom det fram behov om forenkling av IKAP og tydeliggjøring av hva som er forpliktende. Det var også stor interesse for kunnskapsgrunnlaget som ble presentert, både internt og eksternt. Derfor er strukturen i IKAP endret til et hoveddokument med mål, strategier og retningslinjer (IKAP-2), samt et sett kunnskapsgrunnlagsrapporter om befolkning, bolig, næring, og transport. Hoveddokumentet skal vedtas og er gjensidig forpliktende for parter i Trondheimsregionen. Kunnskapsgrunnlaget er til orientering og skal oppdateres årlig og være tilgjengelig via Trondheimsregionen sin nettside, http://trondheimsregionen.no (prosjekter / ikap-2 / grunnlagsdokumenter). I kapittel Oppfølging av IKAP-2 er det beskrevet hva kommunene og Trondheimsregionen skal bidra med for å sikre at målene for arealutvikling i Trondheimsregionen blir oppnådd. Massedeponi, arealbehov offentlige tjenester, folkehelse/friluftsliv Disse 3 utredningstemaene fra planprogrammet for rullering av IKAP er tatt opp som eget prosjekt. Utredning om massedeponi er gjennomført parallell med rullering av IKAP. Utredningen Massedeponi i Trondheimsregionen: regional utredning av områder for deponering av rene masser er sendt på høring 25. juni 2014, med høringsfrist 1. oktober 2014. Utredningen gjelder kommunene Malvik, Klæbu, Trondheim, Melhus og Skaun. Utredning om arealbehov for offentlige tjenester er startet opp i løpet av 2014 og forventes ferdigstilt desember 2014. Rissa deltar i denne utredningen. Tema Folkehelse var i planprogrammet knyttet opp mot Sør-Trøndelag fylkeskommune sitt prosjekt kartlegging av friluftsområder i Sør-Trøndelag. Arbeidet med kartlegging av friluftsområder i kommunene i Sør-Trøndelag er i gang, men har imidlertid ikke kommet så langt. Oppstart av arbeidet med en kartlegging av regional viktige friområder og korridorer for friluftsliv skal settes i gang når de kommunale kartleggingene i kommunene i Sør- -8-
Trøndelag er på plass. For de to kommunene i Trondheimsregionen som ligger i Nord- Trøndelag, Stjørdal og Leksvik, skal Trondheimsregionen bistå kommunene til å gjennomføre en tilsvarende kartlegging av friområder på kommunenivå. Rissa har ikke startet arbeidet med kartlegging av friluftsområder. Logistikknutepunkt I IKAP-1 ble det vedtatt at ny vurdering av retningslinjene om store næringsareal skal tas opp til nærmere vurdering etter at det foreligger nærmere sikkerhet om lokaliseringssted for godsterminal og havn. Ved oppstart av rullering av IKAP i 2013, forelå det fortsatt ikke noen avklaring om lokalisering av logistikknutepunkt. Rulleringsarbeidet ble allikevel satt i gang. I løpet av rulleringsprosessen, april 2014, har Regjeringen bestemt at Delt løsning skal legges til grunn for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Regjeringen har bedt Jernbaneverket å gjennomføre nødvendige utredninger for de to aktuelle lokaliseringsalternativene for godsterminal for jernbane, Torgård i Trondheim og Søberg i Melhus, i løpet av 2014, slik at Regjeringen kan legge det til grunn ved endelig lokaliseringsbeslutning, ventelig på nyåret 2015. Retningslinjene for Næring i høringsutkast IKAP-2, vurderes som et godt styringsverktøy for arealplanlegging sin bidrag til måloppnåelse for næringsutvikling i Trondheimsregionen, og anses som tilstrekkelig for avklaring om framtidig lokalisering av næringsvirksomheter for godshåndtering via sjø og jernbane, når lokaliseringsbeslutning fra Regjeringen foreligger. Virkning av IKAP-2 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) er ikke en juridisk bindende plan etter plan- og bygningsloven. IKAP er en felles arealplan for Trondheimsregionen som regionen selv mener er nødvendig for å oppnå målene om klimavennlig regionutvikling og å begrense nedbygging av landbruksareal. I tillegg har Trondheimsregionen erfart at en slik felles plan gir større gjennomslagskraft for å få statlig finansiering til store samferdselsprosjekter og belønningsmidler. IKAP er retningsgivende og gjensidig forpliktende for areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. IKAP er et politisk rammeverk som gir viktige overordnede føringer for arealforvaltning i kommunene og sikrer dermed en interkommunal samordning. Vurdering: IKAP-2 vil få direkte betydning for rulleringen av kommuneplanens arealdel som Rissa kommune er i startgropen av. Hovedmålene i IKAP-2 er å sørge for at Trondheimsregionen får en klimavennlig areal- og transportutvikling og samtidig unngå å bygge ned dyrkajord. Planforslaget har mål, strategier og retningslinjer for områdene: - Samordnet areal- og transport - Jordvern - Bolig - Næring - Senterstruktur I tillegg foreslås et sett indikatorer for å måle om regionen når målene klimavennlig regionutvikling spare jordbruksareal. -9-
Mål, strategier og retningslinjer i IKAP-2 vurderes å være i tråd med innholdet i den nye kommunesplanens samfunnsdel for Rissa. IKAP-2 detaljerer mer enn samfunnsdelen, og det er klart at IKAP-2 vil legge føringer for hvordan kommunen skal løse oppgaven med rullering av kommuneplanens arealdel. Når det gjelder forslag til indikatorer for måloppnåelse, så vurderes initiativet som godt, men ikke tilstrekkelig gjennomarbeidet. Noen av indikatorene er mindre egnet for kommunene som ligger lengst fra Trondheim. (F.eks. vil Rissa ikke kunne oppnå reduksjon i klimagassutslippene fordi vi ikke har noen innbyggere som bor innenfor 500 m radius fra holdeplass med godt kollektivtilbud). Indikatorene som foreslås for å vurdere om man når målet med å spare jordbruksareal, må tydeliggjøres bedre. (F.eks. skille mellom dyrka og dyrkbar mark, samt beskrive hvordan man skal måle nedgang i antall dekar sammenhengende jordbruksareal). Oppsummering: IKAP-2 vurderes som et godt utgangspunkt for kommunene til å arbeide for å bli en konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggings- og bosettingsregion. Flere av strategiene og retningslinjene i IKAP-2 vil «hjelpe» kommunene til å gjøre bærekraftige valg når det gjelder framtidig arealbruk. For å lykkes er det avgjørende at kommunene forholder seg til IKAP-2 når man utarbeider egne arealplaner. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune slutter seg til mål, strategier og retningslinjer i høringsutkast IKAP-2, datert 19. september 2014. 2. Retningslinjene i IKAP skal følges opp i all areal- og transportplanlegging i kommunen. 3. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget som grunn av høringsuttalelser, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens første møte i 2015. -10-
IKAP-2 Mål, strategier og retningslinjer for arealutvikling i Trondheimsregionen høringsutkast 19. september 2014 1-11-
Samarbeid om areal- og transportplanlegging i Trondheimsregionen... 3 Fra IKAP-1 til IKAP-2... 4 Overordnete mål... 6 Samordnet areal- og transport... 7 Mål... 7 Strategi... 7 Retningslinjer... 7 Jordvern... 8 Mål... 8 Strategi... 8 Retningslinjer... 8 Bolig... 9 Mål... 9 Strategi... 9 Retningslinjer... 9 Næring... 11 Mål... 11 Strategi... 11 Retningslinjer... 11 Senterstruktur... 12 Mål... 12 Strategi... 12 Retningslinjer... 12 Oppfølging av IKAP-2... 13 2-12-
Samarbeid om areal- og transportplanlegging i Trondheimsregionen Om Trondheimsregionen Trondheimsregionen er et samarbeidsorgan for Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik kommuner. I tillegg er Sør-Trøndelag fylkeskommune medlem. Medlemskommunene danner en felles bolig-, arbeids- og serviceregion. Hensikten med samarbeidet er å styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon, slik at regionen i framtiden hevder seg i toppen innen forskning, utdanning, næringsliv og kultur, og tjenester til befolkningen. Likelydende vedtak i alle kommunene i sak om Trondheimsregionen 2011: Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon og å ivareta en positiv utvikling av deltakerkommunene, i samspill med Trøndelag og Midt-Norge. Vi er ti kommuner som vil løfte hverandre framfor å konkurrere innbyrdes. Vi oppnår mer sammen enn hver for oss. Hvorfor samarbeid om areal- op transportplanlegging i Trondheimsregionen Felles mål og strategier for samordnet areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen er nødvendig for å oppnå målene om klimavennlig regionutvikling og å begrense nedbygging av landbruksareal. I tillegg gir det større gjennomslagskraft for å få statlig finansiering til store samferdselsprosjekter, samt belønningsmidler. Med å sikre diversitet og et bredd tilbud av næringsarealer og bomiljøer i Trondheimsregionen, har regionen i sin helhet en større tiltrekkingskraft enn kommunene hver for seg. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen IKAP IKAP er en interkommunal arealplan, utarbeidet av kommunene i Trondheimsregionen og Sør- Trøndelag fylkeskommune. IKAP forutsettes fulgt opp av de respektive kommunene. Retningslinjene er forpliktende for kommunene til å følge opp i sin kommuneplanens arealdel og ved behandling av reguleringsplaner, slik at alle bidrar til å oppnå målene for utvikling av regionen. IKAPs utgangspunkt er å gjøre regionen attraktiv gjennom å gi konkurransedyktige tilbud i forhold til næringsetableringer og framtidig bosetting. Formålet med interkommunal arealplan for Trondheimsregionen er å legge til rette for en bærekraftig og konkurransedyktig arealutvikling gjennom en samordnet avklaring av arealbruken. Det legges til grunn at dette gir bedre grunnlag for å avveie arealbruk mot ulike regionale og nasjonal mål. IKAP er en langsiktig plan med en sammenhengende arealstrategi for regionen. Planhorisonten er 2040, med mer konkret dimensjonering av boligbehov og behov for arealkrevende næringsvirksomheter for en 12-års periode, slik at dimensjoneringen kan legges til grunn i kommuneplanlegging. Det er hensikten at dette dokumentet skal vare lenge. Eventuell behov for rullering skal vurderes av Regionrådet. Mål, strategier og retningslinjer (IKAP-2) skal vedtas i alle 10 kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune. 3-13-
Fra IKAP-1 til IKAP-2 Planprogram for rullering av IKAP ble fastsatt i Trondheimsregionen-regionrådet 26. april 2013. Tema som er utredet og nedfelt i kunnskapsgrunnlagsrapporter er Utbyggingsmønstre (samordnet arealog transport), transport, næring, bolig. Med grunnlag i disse analysene er det konkludert at det ikke er behov for store endringer i retningslinjene vedtatt i IKAP-1, og at det ikke er behov for å utpeke flere regionale næringsarealer til arealkrevende bedrifter enn det som er vedtatt i IKAP-1. Mest viktige er å tydeliggjøre det som er vedtatt som mål, strategier og retningslinjer i IKAP-1. Utredning om massedeponi er gjennomført som eget prosjekt parallell med rullering av IKAP. Massedeponi i Trondheimsregionen: regional utredning av områder for deponering av rene masser er sendt på høring 25. juni 2014, med høringsfrist 1. oktober 2014. Tema arealbehov for offentlige tjenester er tatt opp som eget prosjekt og forventes ferdigstilt desember 2014. Tema Folkehelse var i planprogrammet knyttet opp mot Sør-Trøndelag fylkeskommune sitt prosjekt kartlegging av friområder i Sør-Trøndelag. Arbeidet med kartlegging av friområder i kommunene i Sør-Trøndelag er i gang, men har imidlertid ikke kommet så langt. Oppstart av arbeidet med en kartlegging av regional viktige friområder og korridorer for friluftsliv skal settes i gang når de kommunale kartleggingene i kommunene i Sør-Trøndelag er på plass. For de to kommunene i Trondheimsregionen som ligger i Nord-Trøndelag, Stjørdal og Leksvik, skal Trondheimsregionen bistå kommunene til å gjennomføre en tilsvarende kartlegging av friområder på kommunenivå. Endring i struktur IKAP I arbeidet med rullering av IKAP kom det fram behov om forenkling av IKAP og tydeliggjøring av hva som er forpliktende. Det var også stor interesse for kunnskapsgrunnlaget som ble presentert. Derfor har vi endret struktur i IKAP til et hoveddokument mål, strategier og retningslinjer (IKAP-2) og kunnskapsgrunnlagsrapporter om transport, befolkning, bolig, næring. Kunnskapsgrunnlaget skal oppdateres årlig og være tilgjengelig via Trondheimsregionen sin nettside, www.trondheimsregionen.no (prosjekter / ikap-2 / grunnlagsdokumenter). Oppdatering mål, strategier og retningslinjer fra IKAP-1 til IKAP-2 Mål og strategier for arealutvikling i Trondheimsregionen som vedtatt i Melding om strategiske valg (18.09.09) er videreført i IKAP-2, men strukturert på nytt og delvis omformulert, slik at de er lettere å håndtere som grunnlag for arealutvikling i regionen. Noen retningslinjer fra IKAP-1 er omformulert, slik at de er konsistent med målene og strategiene, samt lettere å følge opp. Vi har supplert strategi for samordnet areal- og transport med styrkning av de mest viktige stasjonsområder langs jernbanen i Trondheimsregionen til hovedknutepunkt langs jernbanen, med arbeidsplasser, handelsetableringer, tjenester og boliger. 4-14-
Medvirkning i rullering av IKAP politiske arbeidsmøter i Formannskapene (Melhus, Stjørdal, Malvik, Skaun, Rissa) jevnlig rapportering i Regionrådet, tematiske drøftinger i rådmannsforum tematiske presentasjoner i Næringsrådet, Næringsforening Fagråd eiendom, Finans- og næringskomiteen Trondheim kommune tematiske arbeidsseminar med eksterne samarbeidsparter prosjektgruppemøter 5-15-
Overordnete mål Utvikling av Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon og å ivareta en positiv utvikling av deltakerkommunene, i samspill med Trøndelag og Midt-Norge. Arealutvikling i Trondheimsregionen Trondheimsregionen skal bidra til at Trøndelag skal bli en nasjonal rollemodell for et konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster. Delmål samordnet areal- og transportplanlegging i Trondheimsregionen, IKAP Trondheimsregionen skal ha en klimavennlig areal- og transportutvikling. Det skal sikres tilgang til jordbruksareal, også for framtidige generasjoner. Trondheimsregionen skal være en attraktiv region å bo i. Trondheimsregionen skal være en attraktiv region å etablere og drive næringsvirksomhet i. 6-16-
Samordnet areal- og transport Mål Trondheimsregionen skal ha en klimavennlig areal- og transportutvikling. Strategi Flest mulig reiser i regionen skal skje med kollektiv, sykkel eller til fots og transportbehov i Trondheimsregionen skal begrenses - Tyngden av arealutvikling i Trondheimsregionen skal skje innenfor influensområde for kollektiv og innenfor gang-/sykkelavstand fra sentrene, slik at mange innbyggere har lett tilgang til kollektivtilbud og tjenester. - For å sikre passasjergrunnlag for økt jernbanetilbud i Trondheimsregionen, er det viktig å sørge for at innbyggerne i regionen har lett tilgang til en stasjon og at enkelte stasjoner blir et viktig målpunkt i regionen. Trondheimsregionen har pekt ut 5 stasjoner hvor det prioriteres satsning på videreutvikling av stasjonsområdet, både med arbeidsplasser, handelsetableringer og boliger. o Stjørdal stasjon o Hommelvik stasjon o Trondheim sentral stasjon o Melhus skysstasjon o Støren stasjon - I Trondheimsregionen skal det sikres tilgang til pendlerparkeringsplasser der hvor reisende med kollektivtransport er avhengig av å komme seg til holdeplassen med bil. Retningslinjer Arealutvikling som begrenser trafikkomfang Kommunene skal prioritere utbygging i områder med gang-/ og sykkelavstand fra sentrene. Melhus, Trondheim, Malvik og Stjørdal skal styrke hovedknutepunktene langs jernbanetraseen. Næringsareal til arealkrevende næringsvirksomhet skal lokaliseres mest gunstig i forhold til godsstrømmer og øvrig trafikkskaping. Stimulere reiser med kollektivtransport Kommunene skal prioritere utbygging av boligområder, detaljhandel, offentlige tjenester og større arbeidsplasser i de best tilgjengelige områder med kollektiv. Arbeidsplass-/ og besøksintensive virksomheter skal etableres i senterområder og inntil tunge kollektivakser. Maksimalt 25/35 % av tomtearealet til parkering for henholdsvis kontor/forretning skal praktiseres (Trondheim har fastsatt 15/25 %). Største delen av boligbygging i regionen skal realiseres i gang-/sykkelavstand fra senterområdene og holdeplassene for kollektivtransport. 7-17-
Jordvern Mål Det skal sikres tilgang til jordbruksareal, også for framtidige generasjoner. Strategi I Trondheimsregionen legges det opp til en arealutvikling som i størst mulig grad unngår nedbygging av jordbruksareal. Retningslinjer Spare jordbruksareal Kommunene skal ta vare på større sammenhengende arealer med dyrket mark eller dyrkbar mark av høy kvalitet, også i bynære strøk. Innenfor gangavstand fra holdeplasser på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grønnstruktur. Eventuell nedbygging av landbruksareal skal avklares i kommuneplanens arealdel. 8-18-
Bolig Mål Trondheimsregionen skal være en attraktiv region å bo i. Strategi Trondheimsregionen skal utvikle en felles boligpolitikk og sikre variert boligtilbud. I Trondheimsregionen skal innbyggerne ha lett tilgang til friluftsområder med en variert grad av tilrettelegging. Retningslinjer Dimensjonering boligbygging Kommunene skal i sin kommuneplanens arealdel dimensjonere boligutbygging i forhold til framtidig befolkningsvekst i kommuneplanperioden. Prognosen for befolkningsvekst skal baseres på befolkningsutvikling i kommunen over de siste 10 årene. Kommunen skal prioritere de boligfeltene som best ivaretar IKAPs mål og strategier. Boligfelt som ikke prioriteres innenfor det anslåtte behovet, tilrås avventet. Kommunen skal bruke de planmessige/juridiske virkemidler som den selv anser som mest hensiktsmessig for å porsjonere boligbyggingen, for eksempel rekkefølgebestemmelser. Variert boligsammensetting og attraktive bomiljøer Det skal vektlegges varierte bygningstyper og boligstørrelser. Kommunene skal sikre sammenhengende grøntområder nær boligene og lett tilgang til friluftsområder. Uterom skal være mest mulig sammenhengende, ha gode solforhold og tilfredsstillende støynivå. Uterom skal være godt egnet som sosial møteplass for alle aldersgrupper og utformes slik at det kan brukes til alle årstider. Prinsippene bak universell utforming skal legges til grunn i all planlegging. Kommunene skal legge til rette for tiltak som fremmer fysisk og mental helse. Etablering av sykkelstier og tilrettelegging for fotgjengere skal vektlegges. Effektiv arealutnyttelse Kommunene skal prioritere utbygging innenfor eksisterende tettsteder både som fortetting i regulert, utbygd strøk og som feltutbygging på ledig tomtegrunn. Kommunene skal legge opp til en effektiv arealutnyttelse innenfor boligfeltene. - det skal angis omtrent antall boliger som skal bygges i boligfeltet - det skal angis hvilke boligtyper skal bygges i boligfeltet - det skal angis gjennomsnittlig boligtetthet i boligfeltet 9-19-
ABC-prinsippet for arbeidsplasslokalisering Som strategi for lokalisering av næringsvirksomheter bruker blant annet Trondheim kommune ABCprinsippet. ABC-prinsippet er et veldig enkel og nyttig virkemiddel for å styre etablering av næringsvirksomheter til rett plass. Målsetningen med ABC-prinsippet er at lokalisering av næringsvirksomheter skal gi mindre bilbruk, sikrer tilgjengelighet av næringsvirksomheter og et bedre tettstedsmiljø, i samsvar med målene for arealutvikling i Trondheimsregionen. Eksisterende og framtidige områder for næringsvirksomhet klassifiseres som A-, B- eller C-områder etter tilgjengelighet med kollektivtransport, sykkeltilgjengelighet, biltilgjengelighet og nærhet til boligområder. A-områder er områder som er godt tilgjengelig med kollektiv, sykkel og til fots for mange. I Trondheimsregionen er kollektivbuen og kommunesentrene A-områder. Kollektivbuen er best tilgjengelig med kollektiv og har mange innbyggere i gang- og sykkelavstand. Kollektivbuen prioriteres derfor til etablering av store kontorvirksomheter med mange ansatte. Kommunesentra i de øvrige kommunene i Trondheimsregionen egner seg godt til etablering av mindre kontorvirksomheter. Bedrifter som skal lokaliseres i A-områder er kontorbedrifter som har mange ansatte og/eller besøkende, samt besøksintensive tjenester som detaljhandel, sykehus, kommunehus. B-områder er områder som ligger i eller i tilknytning til tettsteder og har godt tilgang til hovedvegnettet. Alle næringsarealer i og i direkte tilknytning til tettstedene i Trondheimsregionen er B-områder. Typiske bedrifter som skal lokaliseres på B-områder er transportbedrifter, lagerhaller, bygg- og anleggsvirksomheter. C-områder er områder som ligger på avstand fra tettstedene, slik at det kan etableres industrivirksomheter som er støy- og støvproduserende. 10-20-
Næring Mål Trondheimsregionen skal være en attraktiv region å etablere og drive næringsvirksomhet i. Strategi I Trondheimsregionen skal det sikres tilgjengelig næringsareal til arealkrevende bedrifter. Rett virksomhet på rett plass: ABC-lokaliseringsprinsippet legges til grunn i tilrettelegging av næringsareal til forskjellige næringsbransjer. I Trondheimsregionen skal det være et godt og variert tilbud av attraktive næringsarealer for forskjellige typer næringsvirksomhet (bransjer). Retningslinjer Variert tilbud og attraktive næringsarealer Kommunene skal sikre tilgang til attraktive næringsareal ut fra egne fortrinn og behov. Korridorenes langsiktige potensial i forhold til arealtilgang og næringsklynger skal vektlegges. Areal til arealkrevende bedrifter Nye Sveberg skal prioriteres som regionalt næringsområde for arealkrevende næringsvirksomhet i Trondheimsregionen i et langsiktig perspektiv. Deler av Torgård (erstatter Løvåsområdet fra IKAP-1 pga dårlig grunnforhold der), Tulluan og Stormyra skal bidra i næringstilbudet for store regionale næringsetableringer i et kortsiktig perspektiv. Grønøra sin regionale betydning for videreutvikling av Orkdal som industrikommune med havn skal vektlegges. Rett virksomhet på rett plass Kommunene skal legge til rette for lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet i kommunesentra for å redusere behov for reiser, øke bruk av kollektivtransport i regionen, og for å oppnå tettere samhandling og dynamiske og aktive sentrumsmiljøer. Effektiv arealbruk Kommunene skal legge opp til en effektiv arealbruk på både eksisterende og nye næringsområder, for å dempe behov for nye næringsareal i regionen, og dermed omdisponering av blant annet jordbruksareal. Mer effektiv arealutnyttelse på eksisterende næringsarealer skal prioriteres. 11-21-
Senterstruktur Mål Trondheimsregionen skal være en attraktiv region å bo og drive næringsvirksomhet i. Strategi Regionale sentra og kommunesentrene skal styrkes. Samtidig skal bygde-/lokalsentra kunne videreutvikles slik at eksisterende bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur blir ivaretatt og videreutviklet. Retningslinjer Omforming større sentra Byområdet i Trondheim og senterområdene i eksisterende regionale sentra og kommunesentra, skal utvikles i forhold til næring og boliger gjennom fortetting/omforming. Næring i senterområdene For å sikre areal til besøks- og arbeidsplassintensiv næringsvirksomhet bør: 60 % av ny kontorutbygging i Trondheim lokaliseres i kollektivbuen. maksimalt 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra skal avsettes til boliger. Bygde-/lokalsentra Dagens servicenivå i bygde-/lokalsentrene skal søkes opprettholdt og videreutviklet gjennom regulert boligutvikling. Nye senter-/servicefunksjoner kan etableres med utgangspunkt i senterets naturlige omland. Ikke nye sentra Dagens sentra gir en tilfredsstillende servicedekning i kommunene. Ut fra dette skal det ikke tilrettelegges nye sentra i regionen. Dette omfatter både kjøpesenterområder og bygde- /lokalsentra. 12-22-
Oppfølging av IKAP-2 Planlegging i kommunene Kommunene skal følge opp retningslinjene i IKAP i all areal- og transportplanlegging. Metodikk for måloppnåelse Trondheimsregionen har utviklet indikatorer for vurdering av kommuneplanene i forhold til bidrag til måloppnåelse i regionen. Indikatorene skal brukes som grunnlag for årlig rapportering om utvikling i Trondheimsregionen og bør legges til grunn i den samlete vurderingen i konsekvensutredningen ved rullering av kommuneplanens arealdeler i kommunene i Trondheimsregionen. Avveining klimavennlig arealutvikling spare jordbruksareal En av de store utfordringene ved arealutvikling i Trondheimsregionen er forholdet mellom klimavennlig arealutvikling og at de gunstigste arealene i denne sammenhengen kan innebære omdisponering av dyrka mark. IKAP søker å ivareta begge disse statlige og regionale målene, men det er uunngåelig at det her må gjøres politiske avveininger. Ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel, bør det komme fram i konsekvensutredningen: Alternativvurdering med beskrivelse av konsekvenser for landbruk, miljø og klima som grunnlag til valg av utbyggingsområder Samlet vurdering av utbyggingsområder ift konsekvenser for landbruk, miljø og klima, basert på indikatorer for måloppnåelse utarbeidet i IKAP-2. Kunnskapsgrunnlag til all planlegging i kommunene Trondheimsregionen skal hvert kvartal rapportere om befolkningsutvikling i kommunene. Trondheimsregionen skal årlig oppdatere boligfeltbasen og næringsarealbasen. Trondheimsregionen skal årlig rapportere om boligbygging i kommunene. Trondheimsregionen skal utvikle en kartportal som gjør statistikk, boligfeltbasen og næringsarealbasen, tilgjengelig for alle via kart. Oppdaterte kunnskapsgrunnlag legges ut på Trondheimsregionen sin nettside, www.trondheimsregionen.no og bekjentgjøres for kommunene. Samarbeid regionale næringsarealer Samarbeidet mellom kommunene og næringslivet om tilrettelegging av regionale næringsarealer skal styrkes. Det skal legges vekt på næringsutvikling i alle de fire korridorene: Orkanger-Skaun-Melhus-Trondheim Støren-Klæbu-Melhus-Trondheim Stjørdal-Malvik-Trondheim Fosen 13-23-
Indikatorer for måloppnåelse i Trondheimsregionen: klimavennlig regionutvikling spare jordbruksareal høringsutkast 19. september 2014 Klimavennlig utvikling Trondheimsregionen Strategi Indikator Vurdering Merknad Begrense transportarbeid Andel innbyggere som bor innenfor 1,5 økning = positiv Også positiv effekt folkehelse, km avstand fra et sentrumsområde likt = nøytralt fordi mange funksjoner på Redusere klimagassutslipp Andel innbyggere som bor innenfor 500 meter fra holdeplass med godt kollektivtilbud (frekvens min. 4 avganger/time i rush) Rett virksomhet på rett plass Andel arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter innenfor 500 meter fra holdeplass i kommunesentrum/ kollektivbuen nedgang = negativ økning = positiv likt = nøytralt nedgang = negativ økning = positiv likt = nøytralt nedgang = negativ gang-/sykkelavstand. Også positiv effekt trafikkflytt på hovedvegnett, når større andel reisende med kollektivtransport. Også positiv effekt styrkning av kommunesentra. Spare jordbruksareal Strategi Indikator Vurdering Merknad Begrense nedgang Endring antall dekar dyrka/dyrkbar mark økning og likt = positiv jordbruksareal nedgang = negativ Begrense nedgang jordbruksareal Endring antall dekar sammenhengende jordbruksareal økning = positiv likt = nøytralt nedgang = negativ I Plan- og bygningsloven er dyrka og dyrkbar mark like viktig. -24-
RISSA KOMMUNE Arkiv: 151 Dato: 20.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 49/14 Rissa Formannskap 27.11.2014 Saksbehandler: Ivar Asbjørn Fallmyr 1624 BUDSJETT 2015 - AVGIFTSHEFTE OG GEBYRREGULATIV Vedlegg 1 Gebyrregulativet vann og avløp 2015 2 Gebyr renovasjon- og slam_2015 3 avgiftshefte 2015 Sakens bakgrunn og innhold: Rådmannen har revidert avgiftsheftet og gebyrregulativet for vann og avløp. Rådmannens innstilling: Avgiftsheftet 2015 og gebyrregulativet for vann og avløp 2015 vedtas som fremlagt. -25-
1 RISSA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR VANN OG AVLØP FOR 2015 Rådmannens forslag med ikrafttredelse fra 01.01.2015. -26-
2 Gebyrregulativ for vann- og avløp i Rissa kommune Rammer for gebyrberegning Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 4 års periode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Alle priser tillegges den til enhver tid gjeldende mva. 1. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsledningsnett pr. selvstendig enhet, med enhet menes gbnr og seksjonsnummer. Ved seksjonering/fradeling i etterkant vil tilknytningsavgift bli belastet den enkelte enhet. Engangsgebyr pr enhet for tilknytning: Vann Avløp - hytte og fritidsboliger kr 16 000 kr 13 000 - andre bygg; boliger, næringsbygg, off. bygg kr 16 000 kr 13 000 2. ÅRSGEBYR 2.1 Abonnementsgebyr Årsgebyrets faste del, som skal dekke en prosentandel av kommunens totale kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Dette reflekterer kommunens faste kostnader for disse tjenestene. Prosentandelen er: Vann: Ca. 50% Avløp: Ca. 50 %. Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori: Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer, driftsbygninger og offentlige virksomheter Abonnementsgebyr for hytter/fritidsboliger Abonnementsgebyr for bolig, inndelt i 2 kategorier. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. Kategori: Vann Avløp Hytter og fritidsboliger kr 1 800 kr 1 500 Boliger/leiligheter inntil 90 m 2 BRA kr 1 500 kr 1 500 Boliger/leiligheter over 90 m 2 BRA kr 1 800 kr 1 500 Næringsbygg, driftsbygning, off. virksomhet kr 1 800 kr 1 500 Forbruksgebyr: Avgiftsøkning 5% i forhold til 2014. -27-
3 Årsgebyrets forbruksavhengige del, som beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på nedenstående enhetspris: Enhetspris for vann: Enhetspris for avløp : År 11,55 kr/m 3 7,25 kr/m 3 2015 3.1 Målt forbruk Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m 3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann : Enhetspris [kr/m 3 ] x Målt forbruk [m 3 ] Avløp : Enhetspris [kr/m 3 ] x Målt forbruk [m 3 ] 3.2 Stipulert forbruk (forventet forbruk) Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris pr. m 3 der måler ikke er montert. Stipulert forbruk [m 3 ] regnes pr enhet og beregnes slik: Arealet beregnet som bruksareal BRA [m 2 ] etter NS 3940 Spesifikt forbruk er fastsatt til 1,5 m 3 /m 2 Stipulert forbruk er fastsatt til antall m 3 pr kategori Gebyret beregnes ut i fra: Enhetspris [kr/m 3 ] x stipulert forbruk NB! Bruksareal BRA (m 2 ) benyttes på bygg som tilknyttes offentlig nett etter 01.01.2004 og for bygg som endrer avgift som følge av ombygging eller lignende eller for abonnent tilknyttet tidligere - som ønsker omlegging til BRA etter denne dato. For denne kategori beregnes stipulert forbruk jfr. pkt. 3.2.2 nedenfor. For bygg tilknyttet etter 01.01.2004 beregnes stipulert forbruk jfr. pkt. 3.2.1 nedenfor. 3.2.1 Stipulert forbruk (forventet forbruk) Tilknytning etter 01.01.2004 Utregning av stipulert forbruk Stipulert forbruk = Bruksareal BRA (m 2 ) x 1,5 m 3 /m2 Utregning av forbruksgebyr ved stipulert forbruk Vann : Enhetspris (kr/m 3 ) x Stipulert forbruk (m 3 ) Avløp : Enhetspris (kr/m 3 ) x Stipulert forbruk (m 3 ) -28-
4 3.2.2 Stipulert forbruk (forventet forbruk) - Tilknytning før 01.01.2004 A: Forbruksgebyr hytte/fritidsboliger: Kategori Stipulert forbruk vann Stipulert forbruk avløp -Hytte/fritidsbolig 60 m 3 60 m 3 -Hytte/fritidsbolig med vannpost 1) 30 m 3 30 m 3 1) Hytte/fritidsbolig med vannpost betaler ½ abonnementsgebyr ift. hytte/fritidsbolig m/ innlagt vann B: Forbruksgebyr boliger: Kategori Stipulert forbruk vann - Bolig/leilighet inntil 90 m 2 150 m 3 150 m 3 - Bolig/leilighet 91 299 m 2 250 m 3 250 m 3 - Bolig/leilighet over 300 m 2 300 m 3 300 m 3 - Tillegg svømmebasseng 60 m 3 60 m 3 Stipulert forbruk avløp C: Næringsbygg: Kategori Stipulert forbruk vann Stipulert forbruk avløp - Næringsbygg inntil 100 m 2 130 m 3 130 m 3 - Næringsbygg 101 300 m 2 250 m 3 250 m 3 - Næringsbygg 301 700 m 2 500 m 3 500 m 3 - Næringsbygg 701 1000 m 2 1 000 m 3 1 000 m 3 - Næringsbygg 1001 2000 m 2 1 500 m 3 1 500 m 3 - Næringsbygg over 2000 m 2 2 000 m 3 2 000 m 3 D. Driftsbygning i landbruket: Kategori Stipulert forbruk vann - Uten husdyrhold 130 m 3 - < 10 GDE 200 m 3-10 19 GDE 300 m 3-20 29 GDE 400 m 3 150m 3-30 39 GDE 500 m 3-40 49 GDE 600 m 3-50 59 GDE 700 m 3 - > 60 GDE 800 m 3 Stipulert forbruk avløp -29-
5 4. Midlertidig bruk av vann og avløp Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, se pkt. 2.1 og 2.2. 4.1 Kommunal del av private anlegg, (kommunal kloakk m/tank) som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet. Kommunen bekoster tømming der abonnent har slamavskiller. 4.2 Påslag på kloakkslam og renovasjon for rensing av sigevann Ålmo kr 53 pr abonnement overføres fra Fosen renovasjon. 5. Årlig vannmålerleie Vannmåleren er kommunens eiendom og abonnenten betaler et årlig gebyr for leie av vannmåler til kommunen. Gebyret skal dekke anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskifting og administrasjon. Gebyret varierer med målerens størrelse og type etter følgende modell: Vannmålerleie Størrelse på vannmåler Pris pr. måler Inntil 25 mm Kr 345 26 50 mm Kr 381 51mm og større (flensemålere) Kr 1 073 Spesielle målere (kombimålere) Kr 1 622 6. Øvrige gebyrer Nettgebyr 1,41kr/m 3 Avlesningsgebyr-/kontrollgebyr (pr.avlesning og avlest måler) Kr 315 Gebyr for midlertidig tilknytning 1) Vann Avløp (Med vannmåler installert gjelder ordinære priser) 1 526 1 033 1) Ref. vedtatt forskrift tillates midlertidig tilknytning for en periode inntil 1 år. I tillegg påløper abonnementsgebyr jfr. kategori næringsvirksomhet. Gebyr for levering av vann fra Vann Avløp tankvogn (Med brann-/tankbil, ca. 3.000 liter ) 932 - Utkjøring av vann pr. time på bil 1 003 Utkjøring av vann pr. time på sjåfør 649-30-
6-31-
Vår dato Vår referanse 18.11.2014 OS/14/145/U/110 Deres dato Deres referanse Rissa kommune (sendt pr. e-post) Gebyr 2015 I forbindelse med budsjettprosessen til kommunene sendes informasjon om renovasjon- og slamgebyr. I følge selskapsavtalen til Fosen Renovasjon IKS skal kommunene vedta gebyr på renovasjon og slam. Budsjett og gebyr for renovasjon og slam ble behandlet i representantskapet til Fosen Renovasjon IKS 17.11.2014. Utdrag fra saken og vedtak i representantskapet er gjengitt under. Gebyr Foreslått budsjett gir en gebyrøkning på 3,7 % for renovasjon husholdning. For et normalabonnement blir ny pris kr. 2466,- (eks. mva.) pr år i 2015, noe som tilsvarer en økning på 88 kr. Normalabonnementet er det abonnementet som alle de andre gebyrene beregnes ut fra i henhold til forskrift. Hovedårsaken til prisstigningen skyldes generell prisstigning på 2,1%, økte mengder spesialavfall, og økte kostnader på vedlikehold av gjenbruksstasjoner og containere. For slam blir alle gebyrene beregnet ut fra en fast pris per tank og en pris pr. kbm. slam (våtvolum). Det foreslås en økning på 4,7 % både for fastpris per tank og kubikkmeterpris. Fastpris per tank blir 522,- og pris per kbm. blir 283,-. Alle priser eks. mva. Dette gir en økning på kr 24,- på fastpris per tank og økning på kr 13,- per kbm. Hovedårsaken til økningen skyldes generell prisstigning på 2,1%. I tillegg forventes noe økte utgifter ifbm EDB-systemet, samt kostnader i forbindelse med nye anbud. Vedtak: 1.a) Det fremlagte budsjett for Fosen Renovasjon IKS for 2015 godkjennes. 1.b) Budsjett og økonomiplan forutsettes, fra og med 2016, å følge oppsett slik det fremgår av Lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrift om årsbudsjett mm. for interkommunale selskap. 2. Avfallsgebyret for et normalabonnement settes til kr. 2466,- eks. mva. Alle andre gebyrer beregnes ut fra dette i følge renovasjonsforskriftene. 3. Årlig gebyr for slaminnsamling/behandling beregnes ut fra forskrifter med en fast pris per tank på kr. 522,- og en pris pr. kbm. på kr. 283,-, begge priser eks. mva. 4. Kommuner som fakturerer kundene selv gis en reduksjon på kr. 25,- eks mva. pr. renovasjons- og slamabonnement. 5. Det foreslåtte investeringsbudsjettet godkjennes og finansieres med lån/driftsfond. Mvh Ola Sørås Daglig leder Fosen Renovasjon Postadresse Besøksadresse Telefon Telefax Bankgiro Postgiro Postboks 55 Kuben Kjøpesenter 73 85 85 90 73 85 85 91 7101 Rissa Rådhusveien 18-32-
KOMMUNALE GEBYRER 2015 Satsene er eksklusiv merverdiavgift Økning 3% i forhold til 2014 FEIEAVGIFT: 2014 2015 For 1 pipe pr. hus og 1. gangs feiing av pipe ved sentralvarmeanlegg 394 405 For hver pipe ut over 1 på samme hus og for 2. og 3. gangs feiing av pipe ved sentralvarmeanlegg. 304 313 Feiing på forespørsel hytter, ekstra feiing osv. 668 688 Gebyr på ekstra tur pga. manglende takstige osv i henhold til HMS 668 688 Dersom feiing ikke kan gjennomføres pga at huseier ikke har lagt til rette for det, selv om forutgående varsel er mottatt, betales full avgift. Satsene er eksklusiv merverdiavgift. KAIAVGIFTER: 2014 2015 Av varer som ankommer eller sendes med skip over kommunale kaier skal det beregnes en avgift på varer som skal beregnes etter forsendelsens bruttovekt på vektvarer, eller forsendelsens bruttovolum for kubikkvarer. Den beregningsmåte som gir størst avgift skal benyttes. 10 10 18 19 1. GEBYR FOR OPPRETTING AV MATRIKKELENHET 2014 2015 1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn 0-50 m² 1 603 1 651 50-100 m² 2 812 2 896 100-200 m² 4 241 4 368 200-300 m² 6 373 6 564 300-500 m² 7 756 7 989-33-
500-1 500 m² 13 382 13 784 1 500-2 500 m² 15 932 16 410 2 500-5 000 m² 21 227 21 863 5 000-10 000 m² 26 502 27 297 For arealer over 10 000 m² t.o.m 25 000 m² betales et tillegg 794 818 pr. påbegynt 1 000 m². For arealer over 25 000 m² t.o.m. 50 000 m² betales et tillegg 527 542 pr. påbegynt 1 000 m². For arealer over 50 000 m² betales et tillegg pr. påbegynt 1 000 m². 288 297 1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Dersom den enkelte sak berører flere registreringsnummer, betales et tillegg for hvert registreringsnummer på : 461 475 1.2.1Seksjonering av eksisterende eiendom u/kartforretning 3 x det til enhver tid gjeldende rettsgebyr 1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon 0-50 m² 1 603 1 651 50-100 m² 2 812 2 896 100-200 m² 4 241 4 368 200-300 m² 6 373 6 564 300-500 m² 7 912 8 149 500-1 500 m² 13 382 13 784 1 500-2 500 m² 15 932 16 410 1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom 1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid -34-
1.2 Oppmåling av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1., 1.3., og 1.5. I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning 1.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 1.3 2. Grensejustering 2.2.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie 0-100 m² 1603 1651 100-300 m² 3184 3280 300-500 m² 5296 5455 Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5% av eiendommens areal. (max. grense er satt til 500m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20% av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Dersom et tillegg består av flere parseller, f.eks makeskifte, er det totalt areal som regnes. 2.2.2. Matrikkulering av hel teig - uten kartforretning 1783 1837 2.2.3. Matrikkulering av eksisterende festetomt hvor det tidligere er holdt kartforretning, hvor oppmåling ikke er nødvendig reduseres oppmålingsgebyret med 50% 2.2.4 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000m³ 2.3 Arealoverføring 2.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie -35-
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til vegog jernbaneformål. 0-300 m² 1603 1651 100-300 m² 3184 3280 300-500 m² 5296 5455 Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500m² medfører en økning av gebyret på: 1603 1651 2.3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. 2.4 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Timepris kr 474,- + mva. I tillegg beregnes refusjon av merkemateriell 509 519 2.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter I de tilfeller hvor kommunen anser det formålstjenlig å få fastlagt grensene mellom eiendommer blir hele utgiften å dekke av kommunen. Dersom grunneierne ønsker å få fastlagt grenser, blir gebyr for arbeidet å beregne etter anvendt tid (faktisk utgift). Antall påviste punkter 1-4 punkter 5296 5455 4-10 punkter 10616 10934 2.6 Privat grenseavtale Gebyr fastsettes etter medgått tid: minimum 537 553 2.7 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, -36-
og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 2.8 Betalingstidspunkt Gebyr kreves inn forskuddsvis 2.9 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret 2.10 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 188 194 Matrikkelbrev over 10 sider 376 387 Endring i makismalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen Tinglysningsgebyr jfr. Statsbudsjett 2014 gjelder pant, skjøte, hjemmelserklæring osv.nb! m. forbehold 525 525 Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. april Konsesjonsgebyr for behandling av søknader om konsesjon: Konsesjonsgebyr 2 500 2 500 Behandlingsgebyr for søknad om opparbeiding av landbruksvei 1969 2029 Byggesaksbehandling Gebyrregulativ i byggesaksbehandling i hht. plan- og bygningslov 1) Bygge-, meldings- og tiltakssaker (ett- trinns behandling) -37-
a. Nybygg enebolig i hht. pbl 20-1 u/ sekundærleilighet 5907 6084 b. m/sekundærleilighet 10370 10681 c. Nybygg tomannsbolig/rekkehus i hht. pbl 20-1, pr. boenhet 5172 5327 d. Hytter/fritidshus i hht. pbl 30-6 5907 6084 e. For andre kategorier nybygg - herunder uthus, garasjer, drivhus, tilbygg, påbygg, underbygg, hovedombygging, skur o.l. Bruksareal inntil 50 m² 1969 2029 50-100 m² 3413 3515 100-200 m² 4857 5003 200-300 m² 7876 8112 300-400 m² 15752 16224 400-600 m² 23628 24337 600-1000 m² 31504 32449 Over 1000 m² pr. 100 m² 2625 2704 f. For behandling/kontroll av tiltak etter pbl. 20-1 og 30-6 som ikke kan måles i grunnflate, samt forstøtningsmur, innhenginger, bruksendring, riving etc. 1969 2029 g.for behandling av skilt og reklameinnretninger, jfr. pbl 30-3 985 1015 h. Melding om mindre tiltak på bebygd eiendom, jfr. pbl. 31-2, Forts driftsbygninger i landbruket, jfr. pbl. 30-1 og midlertidig/ transportable bygninger eller anlegg, jfr. pbl 30-5 1969 2028 2) Bygge- og tiltakssaker to- trinns behandling a. Søknad om rammetillatelse -70% av pkt.1 b. Søknad om igangsettingstillatelse - 40% av pkt.1 3) Utslippstillatelse Tillatelse til enkeltutslipp pr. gitte tillatelse 1969 2029 Det gis 10% reduksjon pr. enhet på fellesanlegg < 50 PE -38-
4) Søknad om endring av tillatelse 50 % av opprinnelige gebyr 5) Utstikking av tiltak og ajourføring av kartverk a. Bebygd areal (BYA): Inntil 50m² 656 676 50-200m² 919 946 200-500m² 1313 1352 b.tiltak med bebygd (BYA) over 500 m² samt tiltak etter pbl 93 som ikke kan måles i grunnflate men som skal kartfestes Gebyr etter anvendt tid i hht. regulativ for kart- og oppmåling 6) Godkjenning av foretak 6.1 Lokal godkjenning 1561 1592 6.2 Tidligere godkjenning lokal 853 870 6.3 Sentral godkjenning 459 468 6.0 Tillegg for merarbeid i saksbehandlingen Gebyr kan utstedes til tiltakshaver og/ eller et eller flere ansvarlig foretak i saken 1077 1109 a. Tillegg for åpenbart mangelfull søknad b. Tillegg for merarbeid ved igangsatt arbeider før søknad er innsendt/behandlet/godkjent, beregnet etter anvendt tid /pr.time 657 677 c. Tillegg for merarbeid ved arbeider eller bruk som er i strid med pbl., beregnet etter anvendt tid /pr.time 656 676 Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmann eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. -39-