Høring av forskrift om internkontroll etter energiloven Høringsdokument 18. desember 2012 Norges vassdrags- og energidirektorat 2012
Høringsdokument nr 8 Høring av forskrift om internkontroll etter energiloven Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Forfatter: Kari Heggemsnes Kjersti Halmrast, Svein Olav Arnesen, Jan Henning L'Ab&- Lund, Kari Heggemsnes Trykk: Opplag: NVEs hustrykkeri Emneord: Internkontroll. Energiloven. Energianlegg Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 lnternett: www.nve.no Desember 2012
Innhold Forord 4 Innledning 5 2 1.1 NVEs oppdrag 5 1.2 Behov for internkontroll 5 1.3 Forholdet til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 1.4 Forholdet til internkontrollforskriften etter vassdragslovgivningen (IK- vassdrag) 1.5 Forholdet til internkontroll etter beredskapsforskriften Kommentarer til de enkelte bestemmelsene 2.1 Til tittelen 7 2.2 Til 1 Formål 7 2.3 Til 2 Definisjoner 7 2.4 Til 3 Virkeområde 7 2.5 Til 4 Plikt til internkontroll 8 2.6 Til 5 Innholdet i internkontrollen 8 2.7 Til 6 Dokumentasjon 10 2.8 Til 7 Tilsyn og kontroll 10 2.9 Til 8 Dispensasjon 10 2.10 Til 9 Retting, stans og tvangsmulkt 11 2.11 Til 10 Overtredelsesgebyr 11 2.12 Til 11 Straff 11 2.13 Til 12 Gebyr 11 2.14 Til 13 Ikrafttreden 11 3 Økonomiske og administrative konsekvenser 11 3.1 Konsekvenser for virksomhetene 11 3.2 Konsekvenser for myndighetene 12 4 Forslag til forskrift om internkontroll etter energiloven 12 6 6 7
Forord NVE har fått i oppdrag av Olje- og energidepartementet og sende på høring forslag til forskrift om internkontroll. Forskriften omfatter anlegg som har konsesjon i henhold til energiloven kapitel 3 og kapitel 5, dvs. anleggskonsesjon, områdekonsesjon eller f.jernvarmekonsesjon. Høringsuttalelser sendes NVE innen 8. april 2013. Vi ber om at høringsuttalelsene også sendes på e-post til nvegnve.no Oslo, desember 2012 Per Sanderud vassdrags- og energidirektør 1 Gunn Oland avdelingsdirektør
Innledning 1.1 NVEs oppdrag NVE har fått i oppdrag fra Olje- og energidepartementet forskrift om internkontroll etter energiloven. (OED) å sende på høring ny Forskriften er hjemlet i lov av 29. juni 1990 nr 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning fordeling og bruk av energi 10-1 annet ledd annet punktum, jf. 10-6 første ledd. 1.2 Behov for internkontroll Forskriften omfatter anlegg som har konsesjon i henhold til energiloven kapitel 3 og kapitel 5, dvs. anleggskonsesjon, områdekonsesjon eller fjernvarmekonsesjon. Formålet med forskriften er å sikre at konsesjonærene har et internkontrollsystem, slik at krav fastsatt i eller i medhold av energiloven kapittel 3 og 5 blir oppfylt. Forskriften skal fremme kontinuerlig forbedringsarbeid i virksomhetene og forenkle tilsynet med anleggene. Beredskap for konsesjonærer og den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten er ikke omfattet av denne forskriften. Hjemmelen for å gi forskrift om internkontroll, nåværende 10-1 annet ledd annet punktum, kom inn i energiloven ved lovendring av 15.6.2001. Bakgrunnen for dette er at internkontroll anses som et viktig redskap og hjelpemiddel for å sikre at virksomhetene driver profesjonelt og i tråd med de krav som er pålagt dem, jf Ot.prp. 56 (2000-2001) s 51. Dette gjelder enten kravene følger av regelverk, av den enkelte konsesjon eller av andre vedtak rettet mot den enkelte virksomheten. Internkontroll bidrar til å fremheve foretakenes ansvar for egne anlegg og virksomhet. NVE har hatt en økt vektlegging av tilsyn de senere årene. Krav om internkontroll er viktig som grunnlag for myndighetenes systematiske tilsyn med anleggene, som skal sikre at samfunnets behov for produksjon og distribusjon av energi varetas på en beste mulig måte. Konsesjonærene kan velge å implementere kravene etter IK-energi i virksomhetenes øvrige internkontrollsystem. 1.3 Forholdet til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) De fleste virksomheter er i dag blant annet underlagt krav om internkontrollsystem i henhold til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (6. desember 1996 nr 1127.) Internkontrollforskriftens formål er forbedringsarbeid innen arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging av helseskade og miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester og vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås.
NVE har valgt å utarbeide en egen forskrift om internkontroll for energianlegg. Etter NVEs syn er det et selvstendig behov for å ha krav om internkontrollsystem etter energiloven, uavhengig av den generelle internkontrollforskriften. Selv om begge forskrifter vil kunne gjelde for eiere av energianlegg, vil kravene etter energiloven og de krav som den generelle internkontrollforskriften skal følge opp, ha ulike målsetninger. Forskrift om internkontroll etter energiloven er spesifikt rettet mot oppfyllelse av energilovgivningen, og gir NVE som tilsynsmyndighet bedre grunnlag for systematisk oppfølging av krav gitt i eller i medhold av kapittel 3 og 5 i energiloven. Det å ha en internkontrollforskrift er et viktig virkemiddel for å styrke myndighetenes oppfølging av og tilsyn med energianlegg. 1.4 Forholdet til internkontrollforskriften etter vassdragslovgivningen (IK-vassdrag) På NVEs forvaltningsområde foreligger det allerede forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen, (IK-vassdrag 28. oktober 2011 nr 1058 ). Internkontroll for vassdragsanlegg mv og internkontroll for energianlegg vil innebære oppfølging av ulike regelverk og ulike typer anlegg og reglene om internkontroll er derfor noe ulike. I driftsog vedlikeholdsfasen av anleggene er regelverket og tilsynet ulikt på vassdrags- og energisiden, mens i anleggsfasen er problemstillingene merlikeartede på de to områdene. På grunn av ulikehetene mellom vassdrags- og energireguleringen, har NVE derfor valgt å utarbeide en egen internkontrollforskrift etter energiloven, i stedet for en felles internkontrollforskrift for energi- og vassdragsanlegg. På grunn av de likhetene som også foreligger, har NVE valgt å bygge opp IK-energi etter modell av IK-vassdrag. Dette skyldes både at NVEs tilsyn har erfaring med IK-vassdrag, det er tildels det samme personellet som skal føre tilsyn etter IK-vassdrag og etter IKenergi i anleggsfasen, og mange av de berørte virksomhetene vil være omfattet både av IK-vassdrag og IK-energi. 1.5 Forholdet til internkontroll etter beredskapsforskriften Konsesjonærer som er omfattet av IK-energi, vil også være omfattet av forskrift 7. desember 2012 nr 1157 om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften). I denne nye beredskapsforskriften videreføres kravet om internkontroll for de beredskapskravene som blant annet ligger i energiloven kapitel 9 og i beredskapsforskriften. Ny beredskapsforskrift gjelder fra 1.1.2013.
2 Kommentarer til de enkelte bestemmelsene 2.1 Til tittelen "1K-energi" er foreslått som offisiell korttittel på forskriften. Dette tilsvarer korttittel på forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen, "IK-vassdrag". Den tilsvarende forskriften innenfor akvakulturområdet, forskrift av 19. mars 2004 om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen har korttittelen IK-akvakultur."IK-energi" er en enkel og presis måte å identifisere den aktuelle internkontrollforskriften på. 2.2 Til 1 Formål Det overordnede formålet med å innføre krav om internkontroll på denne samfunnssektoren er å sikre at kravene som er satt til virksomhetene i og i medhold av energiloven kapittel 3 og 5, faktisk blir etterlevd. Formuleringen "kontinuerlig forbedringsarbeid" skal fremheve viktigheten av at det jevnlig og over tid foregår et forbedringsarbeid i virksomhetene. 2.3 Til 2 Definisjoner 2 definerer sentrale begreper i forskriften. I bokstav c) er avvik definert. Det omfatter brudd på krav som er satt i eller i medhold av energiloven kapittel 3 og 5. Dette omfatter krav i forskrifter, konsesjoner med vilkår og andre pålegg. 2.4 Til 3 Virkeområde Første ledd første punktum fastslår at IK-energi er begrenset til å omfatte energiloven kapittel 3 og 5. Det omfatter bestemmelsene om konsesjoner for elektriske anlegg, områdekonsesjoner og f.jernvarmekonsesjoner, samt forskrifter og vilkår knyttet til disse konsesjonene. Første ledd annet punktum angir at plikten til å føre internkontroll også gjelder hjelpeanlegg som tilhører energianlegg som omtalt i første ledd første punktum. Hjelpeanlegg omfatter blant annet samband, reservekraftforsyning, kraner, veier, tipper, oppstillingsplasser, lager og andre bygninger i direkte tilknytning tilanlegget. Bygninger som ikke omfattes av konsesjonen, omfattes heller ikke av denne forskriften. Annet ledd slår fast at forskriften gjelder hele livsløpet, fra det tidspunktet et energianlegg gis konsesjon og fram til anlegget er lovlig nedlagt, herunder detaljplanlegging, bygging, drift og vedlikehold. I hele denne tidsperioden er det behov for at virksomheten har systemer og rutiner som sikrer at krav som er stilt i konsesjonen og bestemmelser fastsatt i eller i medhold av energiloven blir etterlevd. Med "planlegging" forstås i denne forskriften utarbeidelse av alle typer planer etter at konsesjon er gitt. Planleggingsfasen før konsesjon er gitt er ikke omfattet, da det på et så tidlig stadium i prosessen ikke er naturlig å stille krav om internkontroll.
Begrepet "drift" i 3 annet ledd omfatter både ordinær drift og vedlikehold. 2.5 Til 4 Plikt til internkontroll Bestemmelsen slår fast at det er konsesjonæren som har ansvaret for å sørge for at alle tiltak som omfattes av 3 underlegges internkontroll i samsvar med forskriften. 2.6 Til 5 Innholdet i internkontrollen Første ledd inneholder en overordnet formulering, som fastslår det sentrale kravet om at det skal utarbeides og gjennomføres rutiner og prosedyrer, som skal sikre at krav fastsatt i eller i medhold av energiloven kapittel 3 og 5 blir oppfylt. "Miljø og sikkerhet" omfatter også driftssikkerhet, og kravene skal oppfylles til enhver tid. Dette for å sikre langsiktighet og kontinuitet i internkontrollarbeidet i virksomhetene. Jf. her også vektleggingen av "kontinuerlig forbedringsarbeid" i 1. I bestemmelsen brukes "systemer og rutiner" som er overensstemmende med definisjonen av internkontroll i 2, men annerledes enn tilsvarende formulering i IK-vassdrag som bruker "rutiner og prosedyrer". NVE mener "systemer og rutiner" er mer dekkende og språklig bedre, men det er likevel ikke ment å innebære noen innholdsmessig forskjell fra IK-vassdrag. Annet ledd lister opp forskriftens krav til internkontrollsystemet. Punkt I (regler): Konsesjonæren skal ha kunnskap om alle krav som er satt til energianleggene, enten dette er gjennom konsesjonsvedtak, godkjente planer, pålegg osv eller i regelverket. Gyldige anleggs- og områdekonsesjoner med konsesjonsvilkår og vilkår satt i forbindelse av behandling av detaljplaner og godkjenninger vil være helt sentrale her. Punkt 2 (anleggsdokumentasjon): Bestemmelsen presiserer hva som menes med å ha oversikten over energianlegget. Konsesjonæren må ha oversiktskart over energianlegget. Det må foreligge kart og oppdaterte tegninger av tras&r for linjer, kabler og rør, anleggsområder, bygninger og alle relevante tekniske innretninger, samt veier, tipper, massetak osv. Eksempler på tegninger er arrangement-, prinsipp-, enlinjeskjemaer og montasjetegninger. Hensikten med bestemmelsen er at alle som har behov for det, skal ha tilgang til nødvendige data i forbindelse med drift og vedlikehold. For flernvarmeanlegg forventes det at konsesjonær har et oversiktskart over konsesjonsområdet, med inntegnet konsesjonsgrense, hovedrørnett, kundesentraler og vesentlige luker og stengeventiler. Det forventes videre at fjernvarmekonsesjonæren har tegninger av alle varmesentraler med kjeler, pumper, vesentlige ventiler, vesentlige måleinstrumenter og andre relevante tekniske installasjoner. Punkt 3 (kompetanse): Bestemmelsen omhandler nødvendige kunnskaper og ferdigheter i organisasjonen."personell" er definert i 2 bokstav f. Formuleringen speiler behovet for rekruttering og faglig oppdatering av personell med oppgaver på og ansvar for energianlegg. Det er viktig at eiere, ansatte og innleid hjelp, har tilstrekkelig kunnskap om internkontroll, og hva som er ønsket standard for ulike anleggsobjekter.
IK-energi stiller krav om at konsesjonæren skal ha oversikt over kunnskapene som finnes i organisasjonen, mens kompetanseforskriften (FOR 2011-03-10-263) stiller krav til hva slags bemanning som kreves. Punkt 4 (virksomhetens organisasjon): Det skal gis en enkel beskrivelse av eier- og konsesjonsforhold, hvordan virksomheten er organisert, herunder hvem som har ansvar for hvilke oppgaver. Hvis det er flere enn konsesjonæren som er involvert i driften, bør det utarbeides et organisasjonskart med angivelse av bl.a. ansvar, myndighet og rapporteringsveier. Kravet gjelder både egne ansatte og eventuell innleid personell. Punkt 5 (målinger og registreringer): Virksomheten skal foreta de målinger og registreringer som er nødvendig for å dokumentere etterlevelse av ulike krav som er satt. Dette innebærer også registrering av avvik og andre feil som kan føre til avvik. Eksempler på nødvendig måling: Høyeste strømverdi (A) og samtidig temperatur (C ) der det for en anleggsdel (strømtransformator, gjennomføring, line mv.) er gitt konkrete verdier for maksimal tillatt strøm ved gitte temperaturer. Et annet eksempel kan være pålagte vindmålinger. Punkt 6 (risiko): Målet med bestemmelsen er å få tydeligere fram de ulike fasene i risikohåndtering. Det skal gjennomføres risikokartlegging. Risikoforholdene og mulige tiltak skal vurderes, avvergende eller reduserende tiltak skal planlegges og tiltakene skal så gjennomføres. Gjennomførte ROS-analyser skal dokumenteres. Videre sies det uttrykkelig at det er farer og problemer knyttet til virksomheten som er det sentrale, men da begrenset til farer og problemer knyttet til miljø og sikkerhet. Med "sikkerhet" menes her også leveringssikkerhet, inkludert driftssikkerhet Punkt 7 (vilkår og betingelser): Formuleringen skal bidra til bevisstgjøring om hvilke tiltak som konkret må gjøres for å oppfylle de kravene som er fastsatt i konsesjonsvedtaket, i forbindelse med godkjenninger osv. For eksempel må virksomheten ta stilling til hvordan krav om rydding av traseer for luftledninger, sikringshogst, vegetasjonsetablering, tiltak for å hindre støy, terrengtilpasninger osv skal oppfylles. Virksomheten skal ha en plan for systematisk og forebyggende vedlikehold og modernisering. Virksomheten energianlegget. skal videre ha en plan for systematisk kontroll av alle deler av Punkt 8 (avvik, forebyggende og korrigerende tiltak): Målet for en virksomhet er å drive uten avvik. Dersom avvik likevel oppstår, skal virksomheten ha rutiner for å identiflsere, registrere, behandle, korrigere og rapportere avviket. En forutsetning for avviksbehandling, er at avvik blir loggført, jf bestemmelsens punkt 5. Hensikten med korrigerende tiltak er å f:jerne årsakene til avvikene og dermed hindre gjentakelse. Punkt 9 (systematisk gjennomgang): Det sentrale i bestemmelsen er at konsesjonæren jevnlig og systematisk evaluerer og forbedrer internkontrollen, for å sikre at den fungerer som forutsatt, også over tid. Dette betyr at konsesjonæren selv må gå gjennom sitt internkontrollsystem for å sikre at dette er oppdatert med tanke på endringer i virksomhetens omgivelser og
rammebetingelser. Det må også kontrolleres at systemet praktiseres i alle ledd. Dette gjøres f. eks ved å foreta interne revisjoner. Sentrale spørsmål som må klargjøres, er hvem i organisasjonen som har ansvaret for oppfølging av IK-systemet og hvilke rutiner som er etablert for justering av IK-systemet, for eksempel når det blir oppdaget "nye" problemområder eller uhensiktsmessige beskrivelser. Virksomheten skal arbeide aktivt og systematisk med forbedringsarbeid, jf. formålsbestemmelsen i I. Viktige mål for forbedringsarbeid kan være at antall feil i nettet reduseres over tid og at leveringssikkerheten bedres. Tredje ledd slår fast at dersom det stilles krav i energiloven innenfor de her nevnte punktene, f. eks i konsesjonsvilkår, så skal internkontrollen minimum dekke disse kravene. Dette er tatt inn for å presisere at kravene i 6 ikke svekker kravene som allerede er satt i eller i medhold av energiloven. Fjerde ledd fastslår at internkontrollen skal tilpasses den aktuelle virksomheten og dennes art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Internkontrollen skal beskrive hvordan alle gitte krav til den enkelte virksomhet skal etterleves, enten disse framgår av energiloven, underliggende forskrifter, konsesjonsvilkår eller andre enkeltvedtak. Femte ledd sier at det enkelte anlegget alltid skal kunne identifiseres i internkontrollsystemet, selv om det inngår i et større internkontrollsystem som dekker flere konsesjonsgitte anlegg. 2.7 Til 6 Dokumentasjon Bestemmelsen slår fast at alle punktene i 5 skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen vil i all hovedsak være skriftlig, f. eks notater, tegninger, bilder. Annet ledd angår omfanget av dokumentasjonen. Omfanget og innholdet i dokumentasjonen skal være tilpasset virksomhetens størrelse, omfang og risikobilde. Spesifikke krav om dokumentasjon i for eksempel instrukser, tillatelser, godkjenninger og sertifikater skal inngå i internkontrollsystemet. Tredje ledd innfører en opplysningsplikt. NVE kan med hjemmel i denne kreve å få dokumentasjon framlagt, for eksempel i forbindelse med et stedlig tilsyn. Dokumentasjonen må utformes slik at det kan tas ut rapporter på papir eller som elektroniske filer på et hensiktsmessig og allment anvendbart format. 2.8 Til 7 Tilsyn og kontroll NVE fører tilsyn med overholdelsen av forskriften ved systemrevisjoner og andre kontrollaktiviteter. Bestemmelsen gir hjemmel til å følge opp virksomhetenes etterlevelse av forskriften. Dette vil blant annet skje gjennom systemrevisjoner og annen kontroll- og tilsynsvirksomhet. 2.9 Til 8 Dispensasjon Bestemmelsen gir adgang til helt eller delvis å gi dispensasjon fra forskriften. Om det skal gis dispensasjon er opp til NVE å avgjøre. En beslutning om å avslå eller å innvilge en søknad om dispensasjon vil være et enkeltvedtak.
2.10 Til 9 Retting, stans og tvangsmulkt Pålegg om retting er en naturlig sanksjon ved overtredelse av denne forskriften. NVE kan for eksempel pålegge retting dersom det ikke foreligger noe IK-system, systemet er foreldet eller mangelfullt. Vedtak om stans vil være særlig aktuelt i anleggsfasen, for å pålegge stans i anleggsvirksomheten til eventuelle ulovlige forhold er rettet. Tvangsmulkt er en reaksjon med det formål å fremtvinge lovlig tilstand. Når forholdet er rettet, løper ikke lenger tvangsmulkten. 2.11 Til 10 Overtredelsesgebyr Bestemmelsen gir NVE adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på forskriften 4, 5 og 6. Overtredelsesgebyr kan ilegges i medhold av energiloven 10-7 Av bestemmelsen fremkommer at departementet kan ilegge gebyr ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av bl.a. 10-1 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av denne bestemmelsen. Myndighet etter energiloven 10-7 og 10-8 er delegert til NVE. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr, jf. energiloven 10-8. Det vises til 10-8 annet ledd som opplister hensyn som skal tas i betraktning ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling av gebyret, herunder overtredelsens grovhet og gjentakelse. 2.12 Til 11 Straff Bestemmelsen henviser til energiloven 10-5. Overtredelser av forskriften er sanksjonert med straff. Den om forsettlig eller uaktsomt overtrer de nevnte bestemmelsene i forskriften her kan straffes med bøter eller fengsel. 2.13 Til 12 Gebyr NVE kan med hjemmel i denne paragrafen kreve inn gebyr for dekning av sine kostnader med å føre tilsyn etter IK-energi, jf energiloven 10-1 første ledd tredje punktum. 2.14 Til 13 Ikrafttreden NVE tar sikte på at forskriften vedtas før 1.juli 2013. For å få en rimelig overgangsperiode og for å gi konsesjonærene tid til å innrette seg etter forskriften, trer forskriften i kraft 1. januar 2014. 3 Økonomiske og administrative konsekvenser 3.1 Konsekvenser for virksomhetene Forslaget til IK-energi stiller hovedsakelig krav om å anvende dokumenter, prosedyrebeskrivelser og annet materiale som foreligger i foretaket. Konsesjonærene er omfattet av krav om internkontroll iht. den generelle HMS-forskriften og mange vil også være omfattet av beredskapsforskriftens krav til internkontroll, samt IK-vassdrag. NVE
legger for øvrig til grunn at oppfølgingen av kravene til energianlegg etter energilovgivningen, kan tas inn i internkontrollsystem som er etablert for å oppfylle annet regelverk. NVE antar derfor at det kun vil dreie seg om få dagsverk for å supplere eksisterende systemer og at det således vil være moderate kostnader knyttet til å etablere et system som tilfredsstiller kravene i IK-energi. 3.2 Konsekvenser for myndighetene Det vil forenkle NVEs tilsynsvirksomhet og gi grunnlag for en systematisk oppfølging gjennom tilsyn at NVE nå vil kunne vise til forskrift om internkontroll etter energiloven for å få fremlagt dokumentasjon på at kravene til energianleggene som er gitt i eller i medhold av energiloven kapitel 3 og 5, er oppfylt. 4 Forslag til forskrift om internkontroll etter energiloven Forskrift om internkontroll etter energiloven (IK-energi) Fastsatt av Olje- og energidepartementet XXX med hjemmel i lov av 29. juni 1990 nr 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi 10-1,jf. 10-6 første ledd. 1 Formål Forskriften skal sikre at det etableres internkontroll, og fremme kontinuerlig forbedringsarbeid, slik at krav fastsatt i eller i medhold av energiloven kapittel 3 og 5 blir oppfylt. 2 Definisjoner I denne forskriften forstås med: internkontroll: interne systemer og rutiner som sikrer at energianlegg som omfattes av 3 oppfyller krav fastsatt i eller i medhold av energiloven kapittel 3 og 5. energianlegg: anlegg som har konsesjon etter energiloven 3-1 (anleggskonsesjon), 3-2 (områdekonsesjon) eller 5-1 (fjernvarmekonsesjon). avvik: brudd på krav fastsatt i eller i medhold av energiloven kapittel 3 og 5. drift: ordinær bruk av anlegg/utstyr, inkludert nødvendig ettersyn, kontroll og justering. vedlikehold: sørge for at anlegget opprettholder den kvalitet, tilstand og funksjon som opprinnelig var tiltenkt. personell: konsesjonærens egne ansatte og innleid arbeidskraft, samt ansatte i andre selskaper som utfører oppgaver på vegne av konsesjonæren. 3 Virkeområde
Forskriften gjelder for energianlegg som har konsesjon etter energiloven 3-1 (anleggskonsesjon), 3-2 (områdekonsesjon) og 5-1 (fiernvarmekonsesjon). Forskriften gjelder også for hjelpeanlegg til slike anlegg. Forskriften gjelder fra konsesjon er gitt, ved planlegging, anleggene er lovlig nedlagt. bygging, drift og til 4 Plikt til internkontroll Konsesjonæren skal sørge for at det innføres og praktiseres internkontroll for anlegg som nevnt i denne forskrifts 3. 5 Innholdet i internkontrollen Konsesjonæren skal utarbeide og gjennomføre systemer og rutiner som sikrer at krav fastsatt i eller i medhold av energiloven kapittel 3 og 5 for miljø og sikkerhet, blir oppfylt. Internkontroll innebærer at konsesjonæren skal: sørge for at energiloven og relevante forskrifter og vedtak er tilgjengelig, og ha kunnskap om de plikter som følger av disse, ha oversikt over energianlegg som omfattes av 3, herunder kart, tegninger og annen nødvendig dokumentasjon, sørge for at personellet har de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å sikre at energianleggene og driften av disse, oppfyller krav fastsatt i eller i medhold av energiloven kapittel 3 og 5, herunder ha en plan for hvordan relevant kompetanse skal etableres, opprettholdes og utvikles, beskrive organisasjonen, herunder hvordan personellet er organisert med ansvar, oppgaver og myndighet, foreta og protokollere de målinger og registreringer som er nødvendige eller pålagt for å sikre at anleggene drives i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av energiloven kapittel 3 og 5, kartlegge farer og problemer med hensyn til miljø og sikkerhet, og på denne bakgrunnen vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og gjennomføre tiltak for å redusere risikoforholdene, konkretisere hvordan vilkår og betingelser satt i konsesjoner, godkjenninger og lignende skal oppfylles, utarbeide og gjennomføre rutiner for å forebygge, avdekke og rette avvik, foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. Der det er stilt spesifikke krav i eller i medhold av energiloven kapittel 3 eller 5 som angår disse punktene, skal internkontrollen som et minimum dekke de spesifikke kravene.
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av energiloven kapittel 3 og 5. Dersom internkontrollsystemet for et anlegg inngår i et større internkontrollsystem, skal det enkelte anlegget kunne identifiseres. 6 Dokumentasjon Oppfyllelse av krav som følger av 5 skal dokumenteres. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon på oppfyllelse av krav i eller i medhold av energiloven, for eksempel instrukser, tillatelser, godkjenninger og sertifikater, skal inngå i internkontrollen. Norges vassdrags- og energidirektorat kan kreve at den ansvarlige på et hensiktsmessig format, framlegger de opplysninger, dokumenter eller annet materiale som er nødvendig for å dokumentere etterlevelsen av denne forskriften. Tilsyn og kontroll Norges vassdrags- og energidirektorat fører tilsyn med at bestemmelser fastsatt i denne forskriften overholdes. Dispensasjon Norges vassdrags- og energidirektorat forskriften. kan i særlige tilfeller dispensere fra denne Retting, stans og tvangsmulkt For å sikre at bestemmelser i forskriften eller vedtak i medhold av forskriften blir gjennomført, kan Norges vassdrags- og energidirektorat pålegge retting. Om nødvendig kan det pålegges stans i virksomhet. Norges vassdrags- og energidirektorat kan ilegge tvangsmulkt i medhold av energiloven 10-3. Overtredelsesgebyr Ved overtredelse av 4, 5 og 6 i denne forskriften, kan Norges vassdrags- og energidirektorat ilegge overtredelsesgebyr i medhold av energiloven 10-7 og 10-8. Straff Overtredelse av 4, 5 og 6 i denne forskriften, kan straffes med bøter eller fengsel i medhold av energiloven 10-5. Gebyr Norges vassdrags- og energidirektorat kan kreve inn gebyr til dekning av kostnader for tilsyn med oppfyllelse av denne forskriften, jf. energiloven 10-1 første ledd tredje punktum. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2014
Mulige høringsinstanser: Et utval av store o små f ernvarmeforetak: Fjernvarmeforeningen Statkraft Varme AS Hafslund Varme AS BKK Varme AS Fortum Fjernvarme AS Hønefoss Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme AS Norske Varmeleveranser AS Vestby Fjernvarme AS Valdres Biovarme AS Bio Varme AS Andre: EnergiNorge Defo KS-bedrift Fjernvarmeforeningen (del av EnergiNorge) Skal vi også sende til energiselskapene el