MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING KJEMISK MILJØ

MENNESKELIGE ASPEKTER VED DYPDYKKING KJEMISK MILJØ Ansvarlig: Karin Jakobsen Arbeid utført av: Olav Bjørseth, SINTEF Karin Jakobsen, NUTEC Bjarne Malvik, SINTEF Tore Syversen, UNIT

INNHOLD SIDE 4. KJEMISK MIUØ 1 4.1 INNLEDNING 4.2 FORURENSNING I HYPERBARE DYKKERSYSTEMER 1 4.2.1 INNLEDNING i 4.2.2 FORURESNING I BOLIKAMMER 2 4.2.3 FORURESNING FRA VEDLIKEHOLD OG MALING 5 4.2.4 FORURESNING I SVEISEHABITAT 6 4.2.4.1 Gasser 7 4.2.4.2 Støv 8 4.2.5 SAMMENLIGNING MED ANDRE LUKKEDE SYSTEMER 9 4.2.6 KONKLUSJONOGANBEFALINGER 11 4.2.6.1 Implementering 15 4.2.7 REFERANSER 16 4.3 METODER FOR OVERVÅKNING AV KJEMISK 20 FORURENSNING 4.3.1 INNLEDNING 20 4.3.2 OVERVAKNINGAVBOLIGKAMMER 20 4.3.2.1 Organiske løsningsmidler 21 4.3.2.2 Uorganiske gasser 22 4.3.2.3 Luktstofler 22 4.3.3 OVERVÅKNING AV SVEISEHABITAT 23 4.3.3.1 Ozon 23 4.3.3.2 Argon 23 4.3.3.3 Karbonmonoksid 24 4.3.3.4 Karbondioksid 24 4.3.3.5 Nitrogenoksider 24 4.3.3.6 Nitrogen 24 4.3.3.7 Oksygen 25 4.3.3.8 Støv 25 4.3.3.9 Andre foruresninger 25 4.3.4 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER 26 4.3.5 REFERANSER 27 4.4 RENSINGAVKAMMERATMOSFÆRE 28 4.4.1 INNLEDNING 28 4.4.2 RENSING AV GASS FRA BOLIKAMMER 28 4.4.2.1 Qrganiske løsningsmidter 28 4.4.2.2 Uorganiske gasser 29 4.4.2.3 Luktstoffer 29 4.4.3 RENSING AV GASS FRA SVEISEHABITAT 33 4.4.3.1 Rensing av gasser 34 4.4.3.2 Rensingavstøv 35 4.4.4 KONKLUSJONOGANBEFAIJNGER 35 4.4.5 REFERANSER 37 4.5 GRENSEVERDIER FOR EKSPONERING I HYPERBARE DYKKERSYSTEMER 39 4.5.1 INNLEDNING 4.5.2 ETABLERTE GRENSEVERDIER 39 4.5.3 GRENSEVERDIER FOR UBATER OG ROMFARTØY 41 4.5.4 HYPBARE GRENSEVERDIER 44 4.5.4.1 Eksponeringsmønster 44 4.5.4.2 Effektavtrykk 45 4.5.4.3 Eksisterende litteratur 45

4.6 OPPSUMMERING 54 4.6.1 BOLIGKAMMER 54 4.6.2 SVEISEHABITAT 55 4.6.3 HYPERBARE GRENSEVERDIER 56 4.6.4 PRIORITERING AV FREMTIDIG INNSATS 57 APPENDICES SIDE A. Eksempler på utstyr som ikke bør brukes i hyperbare B. Eksempler på noen malingstyper som kan brukes i dykkersystem C. Utkast til prosedyre for avgassing av hyperbare dykkersystem etter mahng D. Utkast til prosedyre for bruk av løsningsmiddel og d y k k e rsyste m E. Ozon ved hyperbar TIG-sveising F. Spesifikasjon for overvåkning av sveisehabitat ved TIG-sveising G. Prosedyre for prøvetaking ved bruk av adsorbent H. Utkast til prosedyre for rensing av gass i boligkammer I. Sikkerhetsmelding fra Oljedirektoratet 2/85. gass ved dykking Administrative normer for karbon monoksyd i puste produkter som inneholder løsningsmiddel i hyperbare dykkersystemer 4.5.5 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER 49 4.5.6 REFERANSER 50

1 4.1 INNLEDNING Organiske materialer som plast, maling, lim, tre, oljeprodukter, rengjørings/desinfeksjonsmidler, mat etc. avgir et vidt spekter av kjemiske substanser til omgivelsene. Operasjoner som f.eks. sveising, sliping, kutting vil også avgi stoffer/forurensning til atmosfæren. I et hyperbart dykkersystem har man gjenbruk av gass, og kan man ikke rense godt nok vil det bli oppkonsentrering av disse forurensninger. På grunn av He-atmosfære og høye trykk/trykkendringer kan emisjonen av flyktige komponenter endres i forhold til monobare forhold. Dette delprosjektet ønsker å belyse hvilke forurensninger vi kan forvente å ha i et dykkersystem, hvordan slike forurensninger kan overvåkes og kontrolleres, og hva som finnes av retningslinjer og litteratur om grenseverdier for slik forurensning. Man vil også komme med anbefalinger av konkrete tiltak som kan bedre dykkernes miljøforhold. I rapporten er det tatt med endel forslag/eksempler til forbedringer som vil være gjenstand for diskusjon. Endel av eksemplene er ufulistendige, men er ment som en start i riktig retning. 4.2 FORURENSNING I HYPERBARE DYKKERSYSTEMER 4.2.1 INNLEDNING Det er idag ikke påbud om å ha datablader over alle kjemiske stoffer/produkter som brukes i dykkersystemer. Det er derfor ulik praksis som benyttes av de ulike selskaper. Etter vår erfaring kan man konkludere med at man har liten oversikt over det spekter av kjemiske stoffer/produkter som brukes. Dette gjelder opprinnelige malinger såvel som produkter brukt ved senere vedlikehold og reparasjoner/endringer. Det har vært meget vanskelig å skaffe en oversikt over de kjemikalier/produkter som brukes under dykking og i d y k k e rsyste mene.

2 4.2.2 FORURENSNING I BOLIGKAMMER Boligkamrene i et dykkersystem er relativt sparsomt innredet hva gjelder møbler og trivselsfremmede utstyr. Men det utstyret som brukes er ofte malt, limt eller på annen måte behandlet og kan derfor være kilder til kontaminering av atmosfæren. I dag er det ikke noen regler for hva som er tillatt å bruke i slike systemer, og det er ofte vanskelig å skaffe opplysninger om malingstyper etc. når disse skal brukes. Dessuten er det heller ingen krav til materialvalg. Alt utstyr i et dykkersystem burde evalueres med hensyn til emisjon av kontaminanter til atmosfæren. Dette krever at man lett kan få tilgang på datablader for de stoffer som er brukt ved produksjon/behandling av varen (slik som lim, maling etc). På grunn av den store faren man har for infeksjoner hos dykkere når de oppholder seg på trykk, kreves en omfattende rengjøring av kammersystemene, både før og mens man er på trykk. Til dette brukes forskjellige typer desinfeksjonsmidler. Tidligere ble det benyttet Vespen som inneholder fenol. I dag brukes ofte Panacide som er et Na salt av diklorofen. Dessuten har man også behov for rengjøring med vanlige vaskemidler (detergenter) for fjerning av søle og skitt. Til dette bør man bruke vaskemiddel uten salmiakk, eksempelvis grønnsåpe som er et naturprodukt. Andre vaskemidler bør undersøkes med hensyn på mulig toksisitet før de tas i bruk. Dykkerne er selv også en forurensningskilde. TabelI 4.1 viser midlere utskilling av stoffer fra en voksen person pr. dag (1). I tillegg kommer forurensning fra avføringsprodukter fra toalett. Avdamping fra mat og drikkevarer kan også forurense. Dessuten har ofte dykkerne med seg personlige effekter som toalettartikler, elektriske apparater med batterier, klokker, fotoutstyr osv. Alt dette kan gi fra seg organiske stoffer.

3 TabeW4.1 Emisjon avstofferfra mennesker (1). STOFF MENGDE (mg/dag og person) Aceton 51 ±27 Acetaldehyd 6 4 Alkylalkohol 4 4 Eddiksyre 20 2 Amylalkohol 22+21 Smørsyre 45 ± 22 Dietylketon 21±11 Etylacetat 25±5 Etanol 45±22 Metanol Fenol 10±2 Toluen Karbonmonoksid 4800± 1200 Karbondioksid 6400 ± 300 Ammoniakk 33 ± 5 Hydrogensulfid 3 ± 1 Dykkedrakter/dykkerutstyr kan også være en forurensningskilde. Draktene kan gi fra seg stoffer fra tekstiler, lim etc. (2). Under dykking, kan drakter og annet utstyr bli tilsmusset av f.eks. olje,fett, boreslam, korrasjonshemmere osv. Dette vil følge med inn i klokken og kan videre kontaminere boligkamrene.

4 Ved tørr overgang fra sveisehabitat til klokke og videre til boligkamrene, kan forurensning fra sveisehabitatet (gasser og støv) overføres til oppholds og boligkamrene. Atmosfæren i dykkersystemet kan også forurenses via ventilasjonssystemet og gassbankene. Ventilasjonssystemet har forbindelse med kompressorer, kjøle/varme-systemer og katalytter/adsorbenter for rensing av gassen. Kompressorene bruker olje, som spesielt ved oppvarming kan gi en lang rekke organiske forurensninger. Som smøremiddel brukes vanligvis silikonfett og halo karbon oljer. Ved kraftig oppvarming av halo-karbon oljer kan det dannes fosgen-gass, som er svært giftig. De kjølemedier som brukes er oftest av typen vann/glykol. Det vil normalt kunne bli noe avdamping av dette til kammersystemet hevder de som reparerer slike systemer. Når nytt utstyr introduseres i et kammersystem bør det vurderes med hensyn på eventuell forurensning av kammeratmosfæren. Er man usikker på om det medfører forurensning, skal dette sjekkes med gassanalyser. Katalyttene og adsorbentene som brukes til rensing av gassen, kan ved uheldige forhold også gi forurensning til kammersystemet. Ofte mangler disse rensesystemene et støvfilter bak katalytten/adsorbenten for å katalytten/adsorbenten. I samle opp støv som avgies fra enden av et rensesystem bør det alltid være et støvfilter som samler opp støv fra renseprosessen, slik at gassen som går ut til kammersystemet er støvfri. Det kan også forekomme at kontaminater i kammergassen kan kommme fra gassbankene. Renhet av pustegass for dykking fra leverandør er ikke spesifisert i henhold til dybde. En gass som kan brukes ved 100 m dykking er ikke nødvendigvis god nok for dykking på f.eks. 300 m. Som eksempel kan nevnes karbon monoksid (CO), hvor kontaminering av gassbankene kan komme fra kompressorer. Spesifikasjon til renhet fra leverandør av dykkegass er i dag < 1 ppm CO. Dette er godt nok for dykking grunnere enn 200 m, men for dypere dykking er ikke dette et tilfredsstillende krav. (J.fr. oljedirektoratets sikkerhetsmeld ing nr. 2/85. (3))

5 4.2.3. FORURENSNING FRA VEDLIKEHOLD OG MALING Rester fra maling og andre kjemikalier brukt til vedlikehold av dykkersystemer kan kontaminere kammeratmosfæren i de etterfølgende dykk. Der er velkjent at malte flater avgir gasser en god stund etter malingen er tørket (4). Dette problemet har vært kjent i dykkeindustrien i mange år, men man har ikke laget prosedyrer som tar hånd om avgassingsproblematikken. Når man maler dykkersystem, er det viktig å finne en malingstype som fester seg til stålet og ikke flaker av ved kompresjon/dekompresjon. lflg. opplysninger fra Møllerodden Industrier er 80% av malingssystemene i nyere dykkesystemer basert på epoxi, da dette gir best binding til underlaget. Som grunning brukes ofte Zn-silikatmaling. Ellers brukes vinylsystemer (gir lett bobling), akrylsystemer og polyuretansystemer. Disse inneholder alle løsningsmiddel. Dråger har i den senere tid utviklet en malingstype for dykkersystem som ikke inneholder løsningsmidler. Man mangler imidlertid opplysninger om hva denne malingen inneholder, og kan derfor ikke si noe om dette er en forbedring mhp. forurensning i forhold til de andre malingstypene. Det er også innhentet opplysninger fra et større dykkeselskap. Dette selskapet har benyttet 3 ulike malingstyper på tre av sine dykkerskip. Det opplyses at det benyttes samme type maling som originalt ved vedlikehold/reparasjoner. Men erfaring fra samme selskap har vist at andre malingstyper har vært benyttet bl.a. på interne rensesystem. Dette viser at maling av selve trykk-kamrene bare er en del av problemet. Det finnes idag også bakteriehemmende maling. Denne er også løsningsmiddlebasert, og hemmer bakterier ved kantakt. Pga. problemer med bakterievekst i trykk-kammer kan denne typen maling ha stor interesse for dykkerindustrien. Imidlertid er det liten erfaring og få opplysninger om gassmisjon på trykk med denne typen maling og den bakteriehemmende effekten (5). Erfaringer fra NUTEC har vist at tildels store konsentrasjoner av løsningsmidler (xylen) er funnet ved trykksetting av dykkerkammer

6 etter maling (4). Ved kompresjon antar man at helium vil trenge inn i alle materialer også i malingen. Under dekompresjon vil helium strømme tilbake til kammmeratmosfæren og derved dra med seg flyktige gasser i materialene ( løsemidler fra maling). Et forslag til prosedyre for avgassing av malte flater er beskrevet i appendix. Annet vedlikehold som f.eks. avfetting, rengjøring, liming og reperasjoner kan introdusere kontaminanter i etterfølgende dykk. Freon 11 og metylenklorid brukes ofte for rengjøring av oksygenrør. Det har vært flere tilfeller av freon-kontaminering i dykkerkammer forårsaket av freon-lommer i rørsystemet. Slike lommer kan være vanskelig å oppdage ved godkjenningstest av systemet. I seg selv har freon 11 relativt lav toksisitet men den kan ved oppvarming dekomponere til toksiske produkter inklusive fosgen. Mange forskjellige stoffer brukes til avfelling og rengjøring. Karbon tetraklorid ble mye brukt tidligere, men siden det ble kjent at den var akutt narkotisk og kan gi lever- og nyre-skader brukes den ikke mere. De mest vanlige løsningsmidler som brukes i dag er trikloretylen, perkloretylen, metyl kloroform og aceton. Alle disse løsningsmidler er narkotiske og kan gi leverskader. Man bør unngå bruk av løsningsmidler så mye som mulig. Hvis man imidlertid skal bruke dette, bør det gjøres i begrenset grad med god utlufting, og eventuelt sjekke kammer- atmosfæren for kontaminering før det etterfølgende dykk. (Se prosedyre i Appendix D). Når det har vært utført vedlikehold og maling i et kammersystem, bør kammersystemet sjekkes med hensyn på kontaminater før dykkere tar kammeret i bruk (se forslag til prosedyre i appendix D). 4.2.4 FORURENSNING I SVEISEHABITAT Karakterisering av forurensning fra sveiseprosesser ved i ATA har vært studert nøye. (6-17). MMA (manual metal-arc) sveising har vært den mest vanlige sveisemetoden. Sammensmeltningen skjer ved varme fra lysbuen som dannes mellom en dekket elektrode og sveisemetallet. Beskyttelsesgass

7 av sveisebuen og sveisemetahet oppnås ved dekomponering /gassdannelser av elektrodedekket. Ved MIG (Metal inert gass) sveising dannes sammensmeltingen av varmen fra en lysbue mellom en elektrode som forbrukes, og sveisemetallet. lnertgass som strømmer rundt elktroden brukes som beskyttelsesgass. Karbondioxid, nitrogen, argon eller helium har vært brukt som dekkgass. TIG (Tungsten inert gas) sveising er en sveisemetode der sammensmelting dannes av en lysbue mellom en torium-volfram elektrode som ikke forbrukes (1-2% Th) og sveisemetallet. Som for MIG-sveising brukes inertgass som beskyttelsesgass (helium og/eller a rg on). Plasmasveising er en ny sveisemetode på land som muligens kan brukes hyperbart. Denne metoden gir omtrent like mye støv som ved TIG sveising, men vesentlig mindre ozon enn ved TIG-sveising. Forurensingene som dannes ved sveising kommer fra: - metallet det sveises på -elektroden - elektrodekket - beskyttelsesgassen (dekkgassen) - forvarming/overflatebelegg på metallet. 4.2.4.1 Gassen Ozon 03 dannes fra oksygen ved intensiv ultrafiolett stråling fra lysbuen. For overflatesveising (1 ATA luft) dannes det høye konsentrasjoner 03 ved TIG-sveising. Ved hyperbare forhold er partialtrykket av oksygen minst dobbelt så høyt som i luften på overflaten. Derfor produseres ozon i større mengder hyperbart enn ved overflaten (18-22). Dannelse og nedbrytning av ozon ved TIG-sveising er beskrevet mere inngående i Appendix E. Karbonmonoksid (CO) blir produsert i størst utstrekning ved MMA sveising (23). CO kan produseres i store mengder, og det er derfor nødvendig med god ventilasjon og rensing av atmosfæren.

8 Karbondioksid (CO 2) vil også bli produsert ved sveising. CO2 kan renses effektivt ved hjelp av sodalime. Nitrogenoksider (NOk) kan dannes ved at nitrogen i atmosfæren rundt sveisen reagerer med oksygen i atmosfæren ved høy temperatur. Ved utilstrekkelig dekkgass vil man få en signifikant produksjon av nitrogenoksider. På grunn av det lave nitrogeninnholdet i hyperbar atmosfære er dannelsen av NO vesentlig lavere ved hyperbare forhold enn ved normal luft-atmosfære (1 ATA). De gasser som brukes som dekkgass ved MIG og TIG sveising vil også forurense atmosfæren ved denne type sveising. Mest vanlig har vært brukt av argon. Ved normalt trykk (1 ATA) er argon inert og ufarlig. Når argon brukes på trykk kan den ha narkotisk effekt og påvirke motdiffusjon og derved ha effekt på dekompresjon. Hvis røret det sveises på er forurenset, vil denne forurensningen kunne dampe av ved sveising. Det er ikke uvanlig at røret kan ha rester av olje fra maskinering eller rester av asfaltdekke. Ved sveising eller/og oppvarming av røret for sveising, vil hydrokarboner av forskjellige typer dampe av. 4.2.4.2 Støv Hvis man kjenner sammensetnigen av metallet det sveises på og i elektroden, kan man til en vis grad anta mulig sammensetning av støvet. De mest vanligste ståltyper som brukes offshore er konstruksjonsstål. Ved kjemisk analyse av en stålkvalitet ble følgende funnet: 0.1% C, 0.2% Si, 1.5% Mn, 0.01% Cu, 0.02% Ni, 0.02% Cr, 0.1% Mo (24). Under Deep-Ex81 dykk ble det sveiset MMA og støvpøvene ble analysert med hensyn på Fe, Mn, Ni, Cr og F. Typiske verdier som ble målt var: 10% Mn,0.2% Ni, 0.03% Crog3-15% F(22). Laboratorieforsøk har vist at støvproduksjonen er 5-10 ganger større på 32 ATA He sammenlignet med i ATA He (24). Forholdet Mn : Fe er også funnet å være større under hyperbare forhold sammenlignet med

9 monobare forhold. Videre ble det funnet rester fra den inerte volframelektroden i støvprøvene. Mye tyder på at elektroden blir mindre inert ved hyperbare forhold enn ved monobare forhold. 4.2.5 SAMMELIGNING MED ANDRE LUKKEDE SYSTEMER Et hyperbart dykkersystem er et lukket system på lik linje med et romfartøy eller en ubåt. Derfor vil problemer med forurensning ha mange felles trekk for alle lukkede systemer. I forbindelse med kortere eller lengere neddykkingsperioder med ubåt og under forskjellige simulerte og virkelige romfarter har konsentrasjon av forskjellige atmosfærekontaminanter vært målt. I tabell 4.2 gis eksempler på at toksiske stoffer har kommet opp i konsentrasjoner av en slik størrelse at det kan tenkes å ha helsemessig betydning for mannskapet. Det må bemerkes at de fleste av disse funnene er fra før 1966, og at en i dag er istand til å holde bedre kontroll med forurensningsnivået i slike lukkede systemer. Over 200 forurensingskomponenter er identifisert ved analyse av atmosfæren i ubåter og romskip (27,28). En vil forvente at stort sett de samme forurensningene også vil forekomme i hyperbare boligkammer. NASA tester på forhånd alle materialer som skal brukes i romkapsier med tanke på avgassing. Denne testen foretas ved 49 C over 72 timer. Tusenvis av forskjellige materialtyper (plastikk, gummi, maling o.l) er testet. Resultatene brukes til å velge ut materialtyper og til å dimensjonere system for luttrensing (29). Slike opplysninger ville også være verdifull informasjon før materialvalg i trykkkammer. Dessverre er det svært vanskelig å få tak i disse opplysningene. ESA gjør også lignende tester. Dykkeindustrien burde derfor søke å holde nær kontakt med romfar-tsorganisasjonene for derved å kunne dra nytte av de opplysninger disse har.

10 Tabell 4.2. Eksempler på kontaminanter som er påvist i ubåt/romskip i konsentrasjoner som kan ha betydning for helsen. Stoff Konsentrasjon Aktuell Hvor målt grenseverdi SMAC 1966* Ref. Karbonmonoksid 38 ppm USN-ubåt 10 ppm (26) Stibin 1 ppm 0.01 ppm (26) Ammoniakk >lppm loppm (26) Benzen spor i ppm** (26) Benzen i ppm Mercury- 2.5 ppm (26) romskip Toluen 17 ppm Colombia- 20 ppm (26) romskip Arsen Spor Mercury- 0.005 ppm (26) romskip Freon 3 ppm Mercury- 5 ppm (26) romskip * SMAC - Spacecraft Maximum Allowable Concentration (26) ** USN - ubåt /90 dayskontinuerlig eksponering

11 I U.S_ Navy drives det også prosjekter som har som formål å identifisere og kvantifisere flyktige organiske luftforurensninger i atomdrevne ubåter (29). De fleste organiske forbindelsene som er identifisert er hydrokarboner. I et pilotposjekt (30) er det identifisert ca. 470 forbindelser pr. prøvetakningsserie. Total konsentrasjon av organiske forbindelser er ca. 3 mg/rn3 hvorav C7 - Cii alkaner utgjør 40%. Det skal bemerkes at sigarettrøyking er tillatt i U.S. Navys ubåter, og at man også lager/varmer mat i disse båtene. Dette vil føre til en høyere belastning av forurensninger. Et hyperbart boligkammer har mange likhetstrekk med oppholdsrommene i romfartøy og ubåter. Forurensningskildene kan i mange tilfeller være de samme. De undersøkelser som er utført på kjemisk miljø i ubåter og romfartøy vil også være verdifull informasjon for dykkerindustrien. Det er derfor viktig at man holder kontakten med miljøer som arbeider med denne problemstillingen, og at man utveksler resultater og erfaringer. 4.2.6 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Dette kapitlet viser egentlig at det er en rekke forurensningskilder i hyperbare dykkesystemer. Noen må være der, f.eks, dykkeren, mens andre kilder burde ha vært vurdert før de fikk tillatelse til å brukes. En savner således både skikkelig informasjon om hvilke stoffer som brukes i hyperbare systemer, produkdatablader for disse stoffene og en godkjenningsordning for hva man skal tillate bli brukt inne i systemene. Det virker idag meningsløst at vi tillater brukt omtrent alle mulige stoffer, og så skal man bruke mye tid og krefter på å rense dette etterpå. I boligkammer kan man foruten alle vanlige løsningsmidler ha isocyanater og restmonomere for plastlmalinger. Oljeprodukter er også vanlig forurensning. Det er gjort endel undersøkelser av forurensning i romfartøy og ubåter. Vi må forvente at et hyperbart boligkammer også vil inneholde omtrent de sammme komponentene. Når man utfører vedlikehold eller maling på dykkersystemer, bør man vurdere om dette kan medføre forurensninger i påfølgende

12 dykkeoperasjonen. Hvis man er i tvil bør man trykksette kammer og ta gassprøver og analysere før kammeret takes i bruk operasjonelt. Ved hyperbar sveising produseres en rekke forurensninger. Disse varierer noe med sveiseprosessen, stälkvaliter, sveisemetode og sveiseelektrode. Mye tyder på at man får produsert mere støv ved hyperbar sveising. Dessuten kan ozon-produksjonen være større p.g.a. høyt partialtrykk av oksygen.

13 Tabell 4.3. viser en liste over forventede kontaminater deres kilder. hyperbare systemer og Kjemisk stoff Dykkere Kammer inventar. Vidlikehold Gass hernmere ren sin g Råolje Korrosjons- Resin Sliping operasjon kutting Sveising Aceton x Spor x Acetaldehyd x Akrolein x Spor Alkylalkohol Ammoniakk Amylakohol Argon x x x Benzen spor x x Biocider x x (udef) Butan x x Cykloheksan spor x x Dietylketon Eddiksyre Etanol Etylacetat Fenol Formaldehyd rreonhl x x x x x x x Heptan spor x x Hexan x x Hydrogen- x x x sulfid Karbon- x x x dioksid Karbon- x x x monoksid Kerosen kompo- x x nent Klor x x (umen spor x x Merkap- spor x x ta ner x

nent nent dioksid oksid stoff Metan X X kloroform rensing Dykkere Gass Råolje Sveising Vidlikehold Korrosjons- Resin Sliping 14 Smøresyre x Perkloretylen X Nitrogen- x Trikloretylen x Nitorogen- x White sprit x kompo- x Vanndamp x x Sveisestøv x Jzon x Xylene x x x x x Toluen x x x x x x spor Pentan x Metyl x Metanol x x Kjemisk Kammer Naftalen spor kompo- x inventar hemmere operasjon kutting

15 4.2.6.1 lmplemeritering For å begrense forurensningene i god del som kan gjøres. hyperbare dykkersystemer er det en Det bør utarbeides en godkjenningsordning for hva man skal tillates å bli brukt inne i dykkersystemet. Det bør bl.a. utarbeides en liste over materialer/utstyr som ikke bør brukes i hyperbare systemer. Dessuten kan det lages lister over anbefalte materialer/stoffer som kan brukes i slike systemer. For å utarbeide slike lister bør det nedsettes en gruppe på 3-4 personer med yrkeshygienisk/toksikologisk bakgrunn, og med kjennskap til problemer forbundet med hyperbar yrkeshygiene og toksikologi. Disse personene skal være knyttet til institusjoner uavhengig av bransjen. Et forslag til liste for utstyr som ikke bør brukes i slike systemer er vedlagt i Appendix A. Videre er det også utarbeidet et forslag over anbefalte malingetyper for slike systemer (Appendix B). Disse listene er kun basert på erfaring og kjennskap til kjemisk sammensetning. Utarbeidelse av lister for utstyr som kan/ikke kan brukes i hyperbare systemer bør baseres på kjennskap til emisjonsdata, kjemisk sammensetning og erfaring. Disse listene bør ha en årlig revisjon. For alle dykkersystemer bør det eksistere en komplett liste over hvilke stoffer som brukes/er brukt inne i systemet (inklusive ventilasjonsanlegg, gassledninger, LSU). Denne listen skal være supplert med datablader for produktene. Alt som bringes inn i dykkkersystemet bør noteres i egen logg med dato og tidspunkt. Vedlikehold (spesielt kjemikalier) skal noteres i denne loggen. Dykkernes personlige effekter bør likeledes noteres i loggen, og om mulig, mat og næringsmidler. Dykkeleder er ansvarlig for at det ikke bringes inn utstyr/materialer i dykkersysteme som kan medføre helserisiko. Hvis dykkeleder er i tvil om et utstyr/materiale kan brukes i dykkersystemet, kan han/hun kontakte formann eller andre i godkjeningsgruppen. Gruppen vil så godkjenne, evt. ikke godkjenne, utstyret. Denne kontakten bør skje skriftlig og med dokumentasjon/produktdatablad forproduktet. Når det hyperbare systemet eller deler av det (inkludert LSU og inventar/utstyr) har vært malt eller behandlet med produkter som

16 inneholder løsningsmidler, bør kammersystemet eller utstyret trykksettes med helium og gassprøver analyseres. I appendix C og D er vedlagt forslag til prosedyrer for avgassing etter maling og forslag til prosedyrer for bruk av løsningsmiddel og løsningsmiddelholdige produkter. 4.2.7 REFERANSER 1. Wang, TC. A study of bioeffluents in a college classroom. ASHRAE Trans8l (Pt 1) p 32-40, (1975). 2. Jakobsen, K. Analyser av avgasser fra nye neoprendrakter, Notat (1986) (Konfidensielt) 3. Oljedirektoratet. Sikkerhetsmelding nr 2/85, 20.4.85. Administrative normer for karbon monoksyd i pustegass ved dykking. Oljedirektoratet, Postboks 600, 4001 Stavanger. 4. Jakobsen, K. Volatile compunds probably released from pain at 46 bar helium/oxygen atmosphere. Underwater Physiology IX, 1987. 5 Jakobsen, K, et al. Evaluation of STERIDEX for use in hyperbaric chamber systems. NUTEC rapport nr. 74-85 (1985) (Konfidensielt). 6. The welding Environment. A Research Report on Fumes and Gases Generated during Welding Operation. American welding Society (1973). 7. Stern, R.M. et al. A Chemical, Physical and Biological Assay of Welding Fume Part 1: Fume Characteristics. The Danish Welding institute, report77-05 (1977).

1984. (1981). (1978). welding fumes. SINTEF-report STF21 A79059 (1979). 9. Thomsen, E. and Stern, R.M. Coliection, Analysis and Composition 10. Bjørseth, 0. Tøgersen, S. and Jebens. A. Characterization of Arbeteog Halsa 14 (1978). 8. Ulfvarson, U. et al. Work Environment Problems in Welding. 17 11. Tøgersen, S. Fostervoll, H. and Mathiesen, T. Fume production 12. Fostervoll, H. et al. Ciassification og semiautomatic welding rods in 13. The problem of ozone in gas-shielded arc welding AGA Gas 14. Eickhorn, F. The Production of air-polluting substances in manual 15. Fostervoll, H. et al. Study of fume extraction systems for 16. Coe, F.R. Ctearing the Fume. Aust. Weld. J. vol. 20(4) (1976) p. 41. 17. Ahlquist, L.E. Ventilation in welding problems and solutions. 18. Bjørseth, 0, Bolstad, G, Hope, A, Jakobsen, K, Malvik, B, Padbury, of Welding Fumes. The Danish Welding Institute, report 8 1-09 rates with semiautomatic welding. SINTEF-report STF21 A78115 fume ciasses, SINTEF-report STF21 A80027(1980). Divisjon. ReportGM 144e (1980). 84 (1984) (Konfidensiell). metal-arc welding and shielded-arc welding. Paper presented at semiautomaticwelding. SINTEF-REPORT STF21 A80026 (1980). Occupational Safety in Welding Stavanger Nov. 3.-5. (1982). Verkstaderna 9 (1980) 35. EH. SNSC welding qualification dive at NUTEC, Jan. - Environmental and biological monitoring. NUTEC rapport nr. 28- Febr.

March 18 19. Jørgensen, G, Jakobsen, K, Hope, A, Bolstad, G. Statoil Otto Test Project at NUTEC Januar - 1985. Environmental monitoring. NUTEC rapport nr. 79-85 (1985) (KonfidensieM). 20. Jakobsen, K, Holt, T, Bolstad, G.: Habitat gas monmitorering during Sub Sea Dolphin s offshore trial of the Otto welding system. NUTEC rapport nr. 80-85 (1085) (Konfidensiefl) 21. Fosse, VM. Jakobsen, K, Malvik, 8, Bolstad, G, Benestad, HB, Jørgensen, G, Hansen, OR.: Environmental and biological monitoring during welding trials at 360 msw (OTS- dive) in the NUTEC hyperbaric complex 3Oth June to Gth July 1986 NUTEC rapport nr. 19-86 (1986) (Konfidensiell). 22. Molyneux, MK, Worrall, DA, Gibson, DE, Smith, DD, Peterson RE.Deep ex 81.: Deep weld. A study of welding fumes and gases under experimental hyperbaric conditions NUTEC rapport 22-82 (1982) 23. Jakobsen, K, Bostad, G, Bjørseth 0, Malvik, B, Jørgensen, G.: Carbon monoxide concentrations in welding habitat during hyperbaric MMA and and TIG welding. Proceedings from Xth Annual Meeting of EUBS on Diving and Hyperbaric Medicine, Frankrike (1984) 24. Bjørseth 0, Jakobsen K, Syversen T. Hyperbaric occupational hygiene and toxicology NUTEC rapport 57-83 (1984) 25. Bjørseth 0, Børresen E, Malvik B, Jakobsen K. Measurement of welding fume at hyperbaric conditions. Proceedings from International Conference on Health Hazards and Biological Effects ofwelding Fumes and Gases. København, 18-2 1 Febr. (1985). 26. Amstrong RC. Life support system for space flights of extended time periods. NASA Contractor report NASA CR - 614. Washington (1966).

19 27. Panel on Air Standards for Manned Space Flight of the Space Science Board National Academy of Sciences. Atmoshperic contaminants on space craft (1968). 28. Marton T, Rudek FP, Miller RA, Norman DG. Handbook of human engineering design data for reduced gravity conditions. NASA CR 1726 (1971) 29. Eide, I. Toksikologi ved NASA og U.S. Navy. Reiserapport. Statoil, Helsetjenesten Stavanger, mars 1987. 30. Knight DR et al. The Body Burden og Organic Vapors in Artificial Air: Trial Measurements Aboard a Moored Submarine. Naval Submarine Medical Research Laboratory Memo Report84-4(1984). 31. Development Engineering Aberdeen Ltd. Suggested limits for contaminants in hyperbaric chambers. Department of Energy. Offshore Technology reportoth 86262(1986).

20 4.3 METODER FOR OVERVÅKNING AV KJEMISK FORURENSNING 4.3.1 INNLEDNING Overvåkning av kjemisk forurensning i pusteatmosfæren for dykkerne er nødvendig for å hindre at dykkerne eksponeres til for høye (skadelige) konsentrasjoner av stoffer. Ved å overvåke konsentrasjonen av forskjellige stoffer i atmosfæren, vil man kunne kontrollere eksoneringen av dykkerne ved å sette iverk rensetiltak/gass-skifting før konsentrasjonen av forurensning blir for høy. I alle dykkersystem overvåkes oksygen og karbondioksid idag. I sveisehabitat overvåkes også en del forurensningsstoffer fra sveiseprosessen. Stoffer som skal overvåkes må velges ut på grunnlag av hva som er tilstede i kammeret, og hvilke operasjoner som foregår. 4.3.2 OVERVÅKNING AV BOLIGKAMMER Forurensninger som dannes, frigis eller tilføres hyperbare boligkammer vil hovedsakelig være i gassfase. En måte å gruppere de aktuelle gassene vil være følgende: ** organiske løsningsmidler ** uorganiske gasser ** luktstoffer Under første punkt kommmer alle vanlige løsningsmidler og beslektede forbindelser som restmonomerer og reaksjonsprodukter som kan frigies fra maling, lim, plast etc. Av uorganiske gasser er karbonmonoksid og karbondioksid de viktigste. Men ammoniakk, klor og svoveldioksid er også aktuelle. Med luktstoffer blir å forstå endel forbindelser som avsondres fra mennesker eller frigis fra mat, drikke, toalettartikler etc. Overvåkning av alle de aktuelle forbindelser er ikke mulig. Det er heller ikke nødvendig ut fra hensynet til helse og trivsel. Kriterier for overvåkning bør være følgende:

- Forbindelser 21 - Forbindelser som kan medføre akutte effekter eller som påvirker dykkerne på en slik måte at risikoen for andre ulykker øker (nedsatt vurderingsevne, økt reaksjonstid etc.). - Forbindelser som kan gi effekter etter lang tids påvirkning. som medfører ubehag eller irritasjon. Overvåking kan være kontinuerlig eller skje som stikkprøver etter nærmere fastsatte rutiner. I boligkammer vil det normalt ikke være behov for kontinuerlig registrering. Systematiske stikkprøver vil i de fleste tilfeller ivareta hensynet til helse og sikkerhet. Dette på grunn av at det normalt ikke forekommer gasser med slike egenskaper og i slike mengder attidsintervaller på noen minutter vil være kritiske, I den grad kontinuerlig overvåkning er praktisk og økonomisk gjennomførbart vil dette være et ønske for endel av de viktigste komponenter. 4.3.2.1 Organiske tøsningsmidler Hvis det samme spekter av løsningsmidler og beslektede forbindelser alltid var tilstede, ville utvelgelse av et fåtall enkeltkomponenter være tilstrekkelig. Sammensetning og mengder av disse forbindelser varierer imidlertid sterkt. Det vil følgelig være behov for vurdering på dykk eller kammerbasis ut fra kjennskapet til mulige forurensningskilder. Da overvåkingen ikke kan utføres kontinuerlig, og dette heller ikke er nødvendig, kan overvåkning/kontroll av kammer-systemet før dette tas i bruk i et reelt dykk være like viktig som overvåking under selve dykket. Under dykk bør slike prøver tas ca. en gang pr. uke. I dag vil den enkleste metoden være å benytte adsorpsjon på aktivt kull eller andre absorbenter med påfølgende kromatografisk analyse. Oppsamlingen bør fortrinnsvis skje i kammeret og ikke på overflaten på grunn av veggeffekter/adsorpsjon i lange ledningsoverføringer. Det må benyttes systemer med en aktiv gass-strøm gjennom adsobenten (mekanisk pumpe, trykkdifferanser e.l.). Prosedyre for slik pøvetaking er beskrevet i appendix G. Diffusjonsprøvetakere er foreløpig ikke aktuelle da diffusjonshastigheter/prøvetakingshastigheter ikke er fastlagt for hyperbare He-atmosfærer.

22 4.3.2.2 Uorganiske gasser For CO2 eksisterer det i dag målerutiner som fungerer akseptabelt. Også for CO finnes det tilgjengelige mälemetoder. Metodene kan imidlertid bare brukes på overflaten med dekomprimert gass. Gasskromatografi, lr og massespektrometri er analyseteknikker som kan anvendes. Videre finnes det spesifikke/kontinuerlige instrumenter med elektrokjemiske detektorer. Nedre deteksjonsgrense, spesielt for CO, har vært kritisk for denne type instrumenter. Med økende dybde vil systemer med dekompremering av gassen stille stadig større krav til metodenes følsomhet. Det eksisterer ikke faste målerutiner for CO i bo)igkammer. Dette bør innarbeides med f.eks. en analyse av CO en gang pr. dag i kamrene, og gassbankene børsjekkes for CO før bruk. I boligkammer vil også stoffer som ammoniakk, svoveldioksid og klor være tilstede, og disse bør sjekkes ved stikkprøver, f.eks. en gang pr. uke. Den enkleste metoden vil være bruk av Dråger-rør. Ammoniakk og svoveldioksid kan også adsorberes på adsorbenter med påfølgende analyse. Slik adsorbsjon bør fortrinnsvis skje i kammeret, og ved oppsamling av prøve benyttes en aktiv gass-strøm gjennom adsorbenten. Prosedyre for prøvetaking ved bruk av adsorbent er beskrevet i appendix G. 4.3.2.3 Luktstoffer Denne type forbindelser foreligger i meget lave konsentrasjoner. Det finnes ingen rutinemetoder for overvåkning som er praktisk anvendbar under dykking. I og med at CO2 kontinuerlig fjernes fra kammeratmosfæren vil ikke CO2 kunne fungere som en indikator for denne type forbindelser.

23 4.3.3 OVERVÅKNING AV SVEISEHABITAT Forurensningen i et sveisehabitat avhenger av hvilken sveiseprosess som benyttes (jfr. kap. 4.2.4). Følgende forurensninger er aktuell for overvåkn ing ved sveiseoperasjoner: 1.Ozon (03) 2. Argon(Ar) 3. Karbonmonoksid (CO) 4. Karbondioksid (CO 2) 5. Nitrogenoksider (NOx) 6. Nitrogen (N2) 7.Oksygen (02) 8.Støv En spesifikasjon av monitoreringsutstyr for overvåkning av sveisehabitat er gitt i SINTEF rapport nr. STF21 F 85064/NUTEC rapport nr. 45-85 (1). 4.3.3.1 Ozon 03 er en svært reaktiv gass, og må av den grunn måles i habitatet, helst i sveiserens pustesone. 03-konsentrasjonen kan raskt brytes ned (2,3,4). Derfor bør slik overvåkning foregå kontinuerlig. Dessverre mangler man idag utstyr som kan foreta slike målinger kontinuerlig under operasjonell sveising. Det eneste tilgjengelige utstyret for måling av 03 på trykk er Dräger-ror. 03-målinger med Dråger-rør bør utføres med jevne mellomrom under sveisingen f.eks. hver 15 min, og umiddelbart etter sveisingen har stoppet. 4.3.3.2 Argon Argon kan overvåkes semikontinuerlig på overflaten ved hjelp av en gasskromatograf med termisk konduktivitet (TC) detektor. Minimum detekterbar konsentrasjon bør være mindre enn 5 m bar, og tiden mellom to påhverandre følgende målinger bør være mindre enn 5 min. (under sveising med Ar som dykkegass). Slike gasskromatografi-analyser vil normalt ikke separere Ar og 02. For å få eksakte målinger av Ar konsentrasjon må 02-konsentrasjon

N0 2). Siden Karbonmonoksid kan måles semikontinuerlig på overflaten ved hjelp av 4.3.3.3 Karbonmonoksid separerer Ar og 02, men disse bruker lengre analysetid. bestemmes separat (se kap. 4.3.3.7). Det finnes gasskromatografer som 24 4.3.3.4 Karbondioksid 4.3.3.5 Nitrogenoksider 4.3.3.6 Nitrogen mindre enn 5 min. Dråger-rør kan brukes som back-up. massestrøm må måles med en nøyaktighet bedre enn ±0,51/min. Som back-up, kan massestrømmen av Ar fra tilførseisfalskene måles. Slik mindre enn 0,2 ubar, og tiden mellom to påfølgende målinger bør være eller semikontinuerlig med gasskromatograf. Deteksjongrensen for Karbondioksid kan overvåkes kontinuerlig med infra-rød (IR) analysator måleutstyret bør være under 25 ubar og responstider mindre enn 20 sek. disse gassene, er det tilfredstillende å måle N0 (FID) under sveising. Den minste detekterbare konsentrasjon bør være en gasskromatograf med metanisator og en flammejonisator detektor N0 består av både nitrogenoksid (NO) og nitrogendioksid (N0 NO kan oksyderes til N02, og N0 Deteksjonsgrensen bør være under 5 mbar. elektrokjemisk celle eller kjemiluminesens. Deteksjonsgrensen bør være 2 kan måles på overflaten ved hjelp av utstyr basert på som dekkgass. under 0.01 ubar og responstiden mindre enn 20 sek. Ar gir et mål på den toksiske belastningn for dykkeren når Ar brukes Det er viktig å måle N2 i atmosfæren, da totaleksponering av både N2 og gasskromatograf med termisk konduktiviter (TC) dekektor. Nitrogen kan overvåkes semikontinuerlig på overflaten ved hjelp av 2 er den mest giftige av 2 i sveisehabitetet.

25 4.3.3.7 Oksygen Oksygen kan måles kontinuerlig på overflaten basert på et magneto dynamisk prinsipp. Deteksjonsgrensen bør være under 2 mbar. Responstiden bør være mindre enn 20 sek. 4.3.3.8 Støv Konsentrasjon av sveisestøv bør helst overvåkes kontinuerlig i habitatet under sveising. Dette kan gjøres ved hjelp av målinger av lysspredning. Dessverre finnes ikke dette utstyret kommersielt tilgjengelig, men det arbeides med en prøvemodell som har vist lovende resultater. Det eneste tilgjengelige måleutstyret i dag er oppsamling av støv på støvfilter i habitatet. Disse filtrene må fraktes til overflaten og veies etter oppsamling. Man vil da få et mål på midlere støvkonsentrasjon i et tidsinterval. Denne målemetoden er nøyaktig, men krever lang tid for å få resultatene frem. Så lenge man ikke har andre målemetoder, anbefales at man tar stikkprøver av støvkonsentrasjonen (over 6-8 timer) på forskjellige sveise-skift. 4.3.3.9 Andre forurensninger Av andre forurensninger som kan oppstå under sveising er hydrokarboner som kan dampe av røret det sveises på. Årsaken til slik avdampning er forurensninger på røret (fra maskinering, asfaltdekke o.l.). Denne vil dampe av når røret enten varmes opp eller man sveiser på det. Indikator på slik avdampning kan være økt konsentrasjon av CO og CO2. Imidlertid er dette en dårlig indikator når man sveiser MMA (manual metal-arc), for denne sveiseprosessen vil i seg selv produsere en god del CO og CO2. Istedet kan man sjekke, for forurensninger av hydrokarboner ved hjelp av Dråger-rør (Hydrokarbonrør). For spesifikk bestemmelse av hvilke hydrokarboner som måtte forefinnes må man samle opp prøver på aktiv kull for påfølgende analyse på gasskromatograf og massespktromer (se kap. 4.3.2.1). 4.3.4 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER For å kontrollere at pusteatmosfæren til dykkerne ikke inneholder skadelige konsentrasjoner av forurensning, må atmosfæren overvåkes

26 medhensyn på slik forurensning. Valg av stoffer som skal overvåkes gjøres på grunnlag av hvilke operasjoner som foregår i kammeret. I boligkamrene finnes tre hovedtypen av forurensning: 1) organiske løsningsmidler, 2) uorganiske gasser og 3) Iuktstoffer. Organiske løsningsmidler og noen uorganiske gasser kan samles opp på adsorbenter. Slik kontroll bør utføres ca. en gang pr. uke. Prosedyre for prøvetakning ved bruk av adsorbent er beskrevet i appendix G. For CO2 eksisterer gode rutiner i dag, mens det er tilfeldig om man overvåker CO. Det synes imidlertid nødvendig å innføre daglig kontroll av CO i boligkamrene, og i tillegg, sjekking av CO i gassbankene. For Iuktstoffer finnes ingen rutinemetoder for overvåkning. Slike metoder bør derfor utvikles. Før man tar ibruk et kammersystem hvor det har pågått vedlikehold eller nytt utstyr er tilført, må kammersystemet sjekkes med hensyn på mulig forurensning (se kap. 4.2.2,4.2.3 og 4.2.6). For sveisehabitat vil overvåkningen avhenge av hvilken sveiseprosess som pågår. For MMA-sveising må følgende forurensninger overvåkes: CO, C02, NOK, N2, 02 og støv. For TIG-og MIG-sveising må man i tillegg til de forannevnte forurensningene også overvåke 03 og Ar (hvis Ar brukes i dekk-gassen). Spesifikasjoner for utstyr og overvåknings frekvens for sveisehabitat er gitt i appendix F. For noen av forurensningene eksisterer tilfredstillende overvåkningsutstyr, mens for andre komponenter (spesielt 03 og støv) er dette mangelfulit. Hydrokarboner kan også forurense atmosfæren i sveisehabitatet. Man bør defor sjekke sveisehabitatet med hensyn på hydrokarboner når man begynner på en ny sveis.

27 4.3.5 REFERANSER 1. Bjørseth 0. og Malvik B. Specification of monitoring of a welding habitat. SINTEF rapport nr. STF21 F 85064/NUTEC rapport nr. 45-85 (1985) (Konfidensiell). 2. Malvik B. Ozon ved hyperbar sveising. Status rapport 17.11.86 i prosjektet Hyperbar sveising - (1986). toksikologi og yrkeshygiene. 3. Fosse, V.M., Jakobsen, K., Malvik 8., Bolstad G., Benestad H.B., Jørgensen G. og Hansen 0.R. (1986). Environmental and biological monitoring during welding trials at 360 msw (OTS Dive 2) in the NUTEC hyperbaric complex 3Oth June to 6th July 1986. NUTEC rapport nr. 19-86. (1986) (Konfidensiell). 4. Jørgensen G., Jakobsen K., Hope A. og Bolstad G. Statoit - Otto Test Project at NUTEC January - March 1985. Environmental monitoring. NUTEC rapport 79-85. (1985) (Konfidensiell).

28 4.4 RENSING AV KAMMERATMOSFÆRE 4.4.1 INNLEDNING I et hyperbart dykkersystem resirkuleres all gassen i kammeratmos færen. Dette medfører at denne gassen må renses omhyggelig før den sendes tilbake til dykkersystemet. Alle kontaminanter i gassen bør fjernes så mye som mulig. Videre bør gassen sjekkes med hensyn på kontaminanter før den tilbakeføres til dykkersystemet. 4.4.2 RENSING AV GASS FRA BOLIGKAMMER Forurensninger i gass fra boligkammer kan deles inn i følgende hovedgrupper: - organiske løsningsmidler - uorganiske gasser - luktstoffer Hver av disse gruppene vil bli omtalt separat nedenfor. I appendix H er beskrevet et forslag til prosedyre for rensing av gass fra boligkammer. 4.4.2.1 Organiske løsningsmidler Adsorpsjon på aktivkull synes å være den enkleste og beste metoden for fjerning av løsningsmidler og beslektede forbindelser. Effekten av trykk synes ikke å redusere kullets adsorpsjonsegenskaper og kapasitet. De forsøk som er gjennomført med ulike kullkvaliteter viser økende kapasitet med økende trykk (1). En forutsetning for høy effektivitet er imidlertid at adsorbentbedets utforming og gjennomstrømming er korrekt. Kapasitetsmessig er det ingen grunn til å utprøve andre adsorbenter. Når det gjelder enkeltkomponenter med spesielt lavt kokepunkt er det imidlertid av interesse å finne fram til alternativer, eventuelt supplement. I appendix H er vedlagt et forslag til prosedyre for rensing av aktivt kull. Tabell 4.4 gir en oversikt over aktiviteten av aktivt kull med hensyn på forskjellig forurensning.

tatt i bruk. disse har pr. idag noen åpenbare fordeler som gjør at de bør vurderes 4.4.2.2 Uorganiske gasser 29 4.4.2.3 Luktestoffer område som bør bli gjenstand for videre utviklingsarbeid. Sodalime-scrubber overfor forskjellige forurensninger. For å fjerne ammoniakk og svovel dioksid fra atmosfæren kan scrubbere som benyttes finnes en rekke alternative metoder. Ingen av tilfredstillende (2, 3). Ut over de Pf/Pd katalysatorer og Sodalime for CO2 som gjennom lengre tids bruk har vist at de fungerer For CO finnes det idag katalysator (CO til CO2), og absorpsjonssystemer aktiviteten av kahumpermanganat på aluminium, Pf/Pd katalysator og kaliumpermanganatoksidasjon brukes. Tabell 4.4 gir en oversikt over forbindelser som ofte har lav affinitiet til aktivkull. for å fjerne disse stoffene. Erfaringsmessig synes bruken/pakkingen av absorbentsjiktene å ha vært noe tilfeldig. Effekten kan derfor tabell 4.5 gir en oversikt over aktiviteten av kaliumpermanganat overfor sannsynligvis bedres vesentlig med optimaliserte systemer. Tabell 4.4 og forskjellige forurensninger. Luktestoffer er ofte lavmolekylære svovelholdige forbindelser. Dette er Kaliumpermanganatoksidasjon i forskjellige varianter har vært benyttet Luktestoffer sammen med lavmolekylære organiske løsningsmidler er et

aluminium Aceton X X Akrolein X (X) katal at Karbon monoksid Dårlig X Danner CO2 Freon i i Acetaldehyd X Dietylketon A I ky la I ko ho I ys or Merknad Pt/Pd Kaliumper- forurensninger (2, 3, 5, 6) 30 Amylacetat X X Ammoniakk X Kumen X Klor Forurenser katalytt Kerosen X Karbondioksid X Etylacetat X Formaldehyd X Hydrogensulfid X X Forurenser katalytt H ptan x Butan X X Cyklohexan X Etanol X X Biocider (udef.) Eddiksyre X X Fenol X X Hexan X zen X Argon Membranseparering Tabell 4.4 Aktivitet for ulike katalytter/scrubbere for fjerning av forskjellige Stoff Aktivt kull manganat/ Sodalime

Xy len Metan Metanol Pentan Vanndamp White Spirit Smørsyre Triklor etylen Toluen Svovel dioksid rkioretyien Ozon Nitrogen oksid N afta I en Metyl kloroform 31 Merkaptaner Nitrogen dioksid

Acetylen Rask reaksjon Fenol Rask reaksjon Benzen Ingen reaksjon Fosgen Langsom reaksjon Metyletylketon Raskreaksjon Skatol Langsomreaksjon r 32 Tabell 4.5 Reaksjon mellom kaliumpermanganat (Ethysorb) og forurensrnngsstoffer i lave konsentrasjoner (1 - ppm) (6). 10 Stoff Reaksjon med Ethysorb Stoff Reaksjon med Ethysorb Acrolein Rask reaksjon Metyl merkaptan Rask reaksjon Allyl klorid Rask reaksjon Nitro benzen Langsom reaksjon Arsin Reagerer Pyridin Langsom reaksjon Styren Reagerer Hyd rogen Meget langsom reaksjon Ozon Dekomponering Isovalerinsyre Langsom reaksjon Peroksyacetyl nitrat CPN Rask reaksjon Metylacrylat Rask reaksjon Nitrogenoksid Rask reaksjon Etylacrylat Langsom reaksjon Nitrogendioksid Rask reaksjon Amylacrylat Rask reaksjon Triarylfosfat Langsom reaksjon Kaprylinsyre Langsom reaksjon Kloropikrin Raskreaksjon Eddiksyre Raskreaksjon Karbontetraklorid Adsorberes N-metyl pyrrolidin Langsom reaksjon Jodoform Rask reaksjon Butyl merkaptan Langsom reaksjon T9kloretylen Rask reaksjon Nikotin Langsom reaksjon Metylkloroform Rask reaksjon Ammoniakk Rask reaksjon Trikloropren Rask reaksjon Nikotinsyre Langsom reaksjon Monometylamin Rask reaksjon Butan Adsorberes Trietylam in Adsorberes Propan Adsorberes Dimetylamin Rask reaksjon Buten-2 Adsorberes Trimetylamin Adsorberes Butan diamin Rask reaksjon taidehyd Rask reaksjon Isopropanol Rask reaksjon Formaldehyd Rask reaksjon Svoveldioksid Rask reaksjon Toluen Langsom reaksjon Etanol Rask reaksjon Etylen Langsom reaksjon Hydrogen sulfid Rask reaksjon Xylen Langsom reaksjon Metanol Rask reaksjon Dietylamin Langsom reaksjon Metan Adsorberes Kloroform Rask reaksjon Butylamin Rask reaksjon Stribin Rask reaksjon Smørsyre Langsom reaksjon Klor Adsorberes Kaproinsyre Langsom reaksjon Karbonmonoksid Langsom reaksjon Butadien Meget langsom reaksjon Aceton Rask reaksjon Indol Langsom reaksjon

2. Argon (Ar) 6. Støv 4. Karbondioksid (CO 2) 3) ved hyperbar sveising. Disse er: I kapittel 4.2.4 er listet opp en rekke forurensninger som blir produsert 4.4.3. RENSING AV GASS FRA SVEISEHABITAT 33 Ozon Filter, aktivt kull, kaliumpermanganat. Argon Membranseparering. Forurensning Rensemetode Støv Støvfilter. Karbonmonoksid Pt/Pd-katalytt. Karbondioksid Sodalime. Nitrogenoksid Kaliumpermanganat, aktivt kull. Nitrogen Membranseparering. Hydrokarboner Aktivt kull (noen komponenter kan fjernes med Tabell 4.6 Metoder for rensing av forurensning i sveisehabitat. I tillegg kan det være rester av nitrogen (N2) fra luft. I tabell 4.6 er gitt en oversikt over forslag til rensemetoder som kan brukestil åfjernedeforskjelligeforurensningene. punktavsug ved MMA-sveising (9). krtrinnsvis fjernes umiddelbart, før den spres rundt i sveisehabitatet. det plasseres en hette like over sveisen. Punktavsug er den beste Denne forurensningen som produseres fra sveiseprosessen bør Dette kan gjøres enten ved punktavsug som følger sveisen, eller ved at løsningen hvis dette kan benyttes. Det er gode erfaringer med bruk av 3. Karbonmonoksid (CO) 7. Hydrokarbon 5. Nitrogenoksid NOK) 1. Ozon(0 kaliumpermanganat).

34 Generell ventilasjon av sveisehabitat er nødvendig selv om man har punktavsug/ lokal ventilasjon. Imidlertid er det vanskelig å få like god effekt av bare generell ventilasjon, som ved en kombinasjon av lokal ventilasjon og generell ventilasjon. Ved hyperbar TIG-sveising har det vist seg vanskelig å bruke punktavsug. Dette bør det imidlertid arbeides videre med, for om mulig å komme frem til en metode for lokal ventilering. Under et av sveisedykkene ved NUTEC har det vært prøvd å lage en avgrenset sone hvor gassatmosfæren ville bli minst mulig forurenset. Dette lyktes til en viss grad, spesielt med hensyn på ozon konsentrasjonene (10). Dette er et prinsipp det bør arbeides videre med, spesielt når sveisingen foregår halvautomatisk (med sveisemaskin). 4.4.3.1 Rensing av gasser I et sveisehabitat må man rense atmosfæren for følgende forurensningsgasser avhengig av sveiseprosessen: ozon, argon, karbonmonoksid, karbondioksid, nitrogenoksider, nitrogen, hydrokarboner. Ozon er svært reaktivt og dekomponeres når det kommer i kontakt med andre stoffer. Derfor vil alle typer scrubber-materialer dekomponere ozon. Det erderfor ikke nødvendig med egne rensemedier for ozon. Argon og nitrogen er vanskelig å skille fra helium. Fra forsøk ved NUTEC og SINTEF er det vist at argon og nitrogen kan separeres fra helium ved bruk av membranfilter (7). Et slikt filter er også prøvd operasjonelt, og det fungerte bra (8). For karbonmonoksid og karbondioksid finnes det idag katalysator (CO til CO2) og adsorpsjonssystemer for CO2 (2, 3). Det finnes en rekke alternative metoder, men PtJPd-katalysatorer og Sodalime-scrubber er mye benyttet og fungerer godt. Pt/Pd-katalysatorer er følsom for vanndamp og gassene hydrogensulfid, halogener, aminer og kadmium. Denne katalytten bør derfor plasseres bak silikagel (fjerner vanndamp), aktivt kull og kaliumpermanganat. Siden Sodalime-scrubberen fungerer