Isocyanater i Bilbransjen Hva du bør vite om isocyanater......dersom du arbeider med billakkering, bilskadereparasjoner eller skifting av bilglass NBFs servicekontor
Isocyanater i Bilbransjen Denne brosjyren er utarbeidet for deg som arbeider i bil- bransjen. Du bør lese den nøye hvis du: i Bruker billakkprodukter. i Foretar varme arbeider som for eksempel sveising, lodding, kapping og kutting. i Arbeider med skifting av bilglass. i Bruker forskjellige typer isocyanatholdige kjemikalier. i Arbeider med plastreparasjoner. i Reparerer bilinnredninger. Denne brosjyren er utviklet av Norges Bilbransjeforbund gjennom prosjektet «Isocyanater i bilbransjen». Prosjektet er støttet økonomisk av NHOs Arbeidsmiljøfond. I dette prosjektet er det også utviklet kursmateriell for opplæring av arbeidstakere som kan komme i kontakt med isocyanater i sitt daglige arbeid. Det er og utført en spørreundersøkelse og laget en bransjeveiledning. Norges Bilbransjeforbund/NBFs servicekontor Postboks 2804 Solli, 0204 Oslo Kontoradresse: Drammensveien 97, Oslo Tlf. 22 54 21 00 Faks 22 54 21 40 E-post: firmapost@nbf.no Tegninger: Tankestreken AS Trykk: TS Trykk AS 2
Hva er isocyanater? Både hjemme og på jobben er vi omgitt av plaststoffer og plastprodukter. Det finnes en rekke forskjellige plasttyper. Noen av disse er såkalte herdeplaster. Disse plasttypene består vanligvis av to komponenter som reagerer kjemisk med hverandre. Etter herdeprosessen får produktet sine endelige egenskaper. Forskjellige typer isocyanater er de reaktive komponentene i den plasttypen som kalles polyuretan, ofte forkortet PUR.. En rekke av de produktene vi omgir oss med i dagliglivet er polyuretanprodukter. Eksempler på slike produkter er skumgummi i madrasser og møbler, overflateskikt på syntetiske gulvbelegg, lakkprodukter, dekke på idrettsbaner, syntetiske tekstilfibre, skosåler og elektroniske kretskort. I en vanlig boenhet har man regnet ut at det er 200-300 kg polyuretan. Polyuretanprodukter brukes en rekke steder i biler. Lakker og grunninger er vanligvis polyuretanprodukter. Polyuretanlim brukes flere steder, blant annet til å lime bilruter. Lydisolerende skum, fugemasse og understellsmasse er også ofte polyuretanprodukter. Både utvendige og innvendige plastdetaljer kan være laget av PUR-plast. I en vanlig bil inngår det i dag ca. 50 kg polyuretan. 3
Når kan polyuretanprodukter være farlige? Gjennomherdete polyuretanprodukter er ikke farlige. Det er de reaktive isocyanatgruppene som kan medføre helsefare. Når du bruker lakker, lim og tilsvarende polyuretanprodukter kan du komme i kontakt med slike reaktive isocyanatgrupper. Kontakten kan skje enten ved innånding eller ved hudkontakt. Sprut i øyet kan forekomme ved blanding av lakk og herder. Ved oppvarming av gjennomherdet polyuretan til 150-200 o C vil det frigjøres reaktive isocyanater. Disse kan du lett komme i kontakt med ved innånding. Hvis du røyker når du arbeider med polyuretanprodukter er det stor fare for at du kan trekke inn farlige isocyanater. I bilbransjen utføres det en rekke arbeidsoperasjoner hvor du kan komme i kontakt med reaktive isocyanater. La oss se litt på disse arbeidsoperasjonene. Billakkering De fleste billakkproduktene som brukes i dag er tokomponent produkter. Den reaktive komponenten dvs. herderen, inneholder isocyanater. Ved blanding av lakk og herder er det fare for innånding av isocyanatdamper. Det er også lett å søle herder eller ferdigblandet lakk på hender og på bar hud. Ved sprøyting av lakkprodukter oppstår såkalte aerosoler, det vi vanligvis kaller sprøytestøv. Dette sprøytestøvet inneholder reaktive isocyanater og innånding kan medføre alvorlig helseskade. 4
Varme arbeider Ved reparasjon av bilskader foregår det en rekke forskjellige varme arbeider. Eksempler på slike arbeider kan være sveising, kapping, kutting, lodding og krymping. Ved varme arbeider kommer temperaturen lett opp i over 150-200 o C. Det vil da frigjøres reaktive isocyanater. Innånding av gasser og damper fra slike varme arbeider kan medføre alvorlig helseskade. Bruk av forskjellige typer kjemikalier Også andre kjemikalier som brukes i et bilskadeverksted kan inneholde isocyanater. Rutelim er et eksempel. Polyuretanskum, fugemasse og understellsmasse er andre eksempler på produkter som kan inneholde isocyanater. Når du bruker slike produkter kan du lett puste inn isocyanatdamper. Det er også lett å få isocyanatholdige produkter på huden. 5
Farene ved isocyanater Innånding av isocyanatholdige gasser og damper kan gi flere symptomer. Det vanligste er problemer i åndedrettsorganene som for eksempel tett nese, rennende nese, tørrhoste eller neseblod. Også mer diffuse symptomer kan forekomme. Øyeirritasjon, hodepine og det at man kjenner seg tung i hodet er eksempler på slike symptomer. De fleste av oss merker naturligvis ofte noen av disse symptomene. I de aller fleste tilfeller har de andre årsaker. Utfører du arbeider hvor du kan komme i kontakt med isocyanater skal du imidlertid være på vakt. Innånding av isocyanater kan også føre til nedsatt lungefunksjon. Det blir tyngre å puste når du anstrenger deg og du blir raskere sliten. Det er vanskelig å merke at man har nedsatt lungefunksjon. Er du i tvil kan bedriftshelsetjenesten hjelpe deg med å måle lungefunksjonen. Innånding av isocyanater kan føre til isocyanatastma. Vanligvis utvikles denne astmaen over tid, men den kan også komme raskt hvis du utsettes for store doser. Har du først fått isocyanatastma vil den vare resten av livet. Hver gang du puster inn ørsmå mengder isocyanater kan du få astmaanfall. Astmaen gjør også at du blir mer sensibel for andre damper og lukter. Astmaanfall kan utløses av for eksempel løsemidler, parfyme og eksos. Også hudkontakt med isocyanater kan gi skader. Søl av isocyanatholdige produkter på huden kan føre til hudirritasjon, varierende grad av rødfarging og vevskader. Hudkontakt med isocyanater kan også føre til allergisk eksem. Personer som skal utføre arbeid hvor de kan komme i kontakt med isocyanater skal undersøkes av lege før de starter i jobben. 6
Det er viktig at personer med kroniske luftveislidelser ikke utfører arbeid hvor de kan komme i kontakt med isocyanater. Det skal også fortas periodisk kontroll av alle som arbeider med isocyanater. Kun på denne måten kan man oppdage tegn på helseskade på et tidlig stadium. Hvordan kan du vite om du arbeider med isocyanater? Arbeider du med isocyanatholdige produkter? Arbeider du med lakkprodukter eller andre typer kjemikalier? Da er det lett å finne ut om de inneholder isocyanater. Alle farlige produkter skal ha en merkeetikett og det skal finnes et HMSdatablad for produktet. I alle bedrifter skal det være et stoffkartotek. Dette kartoteket skal inneholde HMS-databladene til alle farlige kjemikalier som er i bruk i bedriften. 7
La oss først se på merkeetiketten på et isocyanatholdig produkt. Etiketten skal være forsynt med påskriften: «Inneholder isocyanater. Se informasjon fra produsenten.» Ved å lese på merkeetiketten kan du lett se om produktet du arbeider med inneholder isocyanater. I HMS-databladet finner du enda flere opplysninger. La oss se på noen av noen av punktene i et HMS-datablad. I punkt 2 i databladet kan du blant annet se hvilke isocyanater som finnes i produktet. Punkt 7 inneholder råd om håndtering og oppbevaring og i punkt 8 finner du råd om forebyggende tiltak og bruk av personlig verneutstyr. Punkt 11 inneholder opplysninger om helsefare blant annet knyttet til isocyanatinnholdet i produktet. I punkt 15 finner du de samme opplysningene som på merkeetiketten Du har altså to gode kilder for å finne ut om produktet du arbeider med inneholder isocyanater. Det er imidlertid et lite men. Kvaliteten på HMSdatabladene varierer. Noen HMS-datablader er av dårlig kvalitet og opplysningene kan vær mangelfulle. Er du i tvil om opplysningene er korrekte eller om noe mangler kontakt bedriftshelsetjenesten, eventuelt leverandøren. Utfører du varme arbeider? I et vanlig skadeverksted utføres det en rekke forskjellig varme arbeider. Vanligvis er det umulig å vite om underlaget du arbeider på er et polyuretanprodukt som vil avgi iosocyanatdamper når du varmer det opp. De fleste lakk og grunningsmaterialer på moderne biler er polyuretanprodukter. De vil avgi isocyanatdamper ved oppvarming. Isolerende skum er vanligvis polyuretanprodukter. Rutelimet er oftest et polyuretanprodukt og fugemasser og understellsmasse er også ofte polyuretanprodukter. Støtfangere og andre utvendige plastdetaljer kan 8
inneholde polyuretan. Det samme gjelder for innvendig innredning i mange biler. Som du skjønner kan det være vanskelig å vite om underlaget du arbeider på vil frigjøre isocyanater ved oppvarming. Er du i tvil innrett arbeidet som om underlaget vil frigjøre isocyanater ved oppvarming. Risikovurdering I alle bedrifter hvor ansatte kan komme i kontak med farlige stoffer skal det gjennomføres risikovurderinger. Risikovurderingene skal gi en oversikt over hvilke farlige stoffer som kan forekomme på arbeidsplassen og hvilken risiko disse stoffene kan medføre for de ansattes helse og sikkerhet. Du har tidligere sett at kontakt med isocyanater kan medføre betydelig helserisiko. Det er derfor særlig viktig at alle arbeidsoperasjoner hvor det er fare for kontakt med isocyanater risikovurderes. Risikovureringen skal være et grunnlag for valg av produkter, forbedring av arbeidsprosesser, anskaffelse av utstyr og bruk av personlig verneutstyr. Alle risikovurderinger skal foreligge skriftlig og være en del av internkontrollsystemet. 9
Riktig og sikkert arbeid Her er seks gode råd for riktig og sikkert arbeid med isocyanater: 1. Skaff deg oversikt over når du kan komme i kontakt med isocyanater. Se på merkeetikettene på de lakkprodukter og kjemikaliene du bruker. Les HMSdatabladene. 2. Hvis mulig bytt til produkter som ikke inneholder isocyanater. 3. Tenk gjennom hva slags varme arbeider du foretar. Kan arbeidsmetodene endres slik at temperaturen ikke overstiger 150 o C. 4. Ved lakkeringsarbeider Pass på at du ikke puster inn damper og sprøytestøv som inneholder isocyanater. Sprøytepåføring av isocyanatholdige produkter skal alltid foregå i sprøytekabin. Du skal alltid bruke friskluftmaske ved sprøyting av isocyanatholdige produkter. Bruk også egnede hansker og kledning som dekker all bar hud. Pass på at andre som kan risikere å puste inn isocyanatholdig sprøytestøv bruker nødvendige verneutstyr. Foreta lakkblanding under avtrekk i blanderom. 5. Ved bruk av isocyanatholdige kjemikalier Vurder alltid risikoen for innånding og hudkontakt. Bruk åndedrettsvern (Kullfiltermaske eller friskluftmaske). Bruk egnede hansker og kledning som dekker bar hud. Bruk punktavsug hvis nødvendig. Tenk på de som oppholder seg i nærheten. Er det fare for at de kan puste inn isocyanatdamper? 6. Ved varme arbeider Unngå så langt det er mulig varme arbeider der temperaturen overstiger 150 o C. Regn med at underlaget vil avgi isocyanatholdige damper ved oppvarming hvis du ikke er positivt sikker på det motsatte. Fjern isocyanatholdig materiale rundt arbeidsstedet. Vurder risikoen for innånding av isocyanatholdige gasser og damper. Bruk punktavsug for å fjerne mest mulig av de isocyanatholdige dampene så nær kilden som mulig. Bruk friskluftmaske. Vurder faren for at isocyanatholdige gasser og damper kan spre seg til andre arbeidsplasser. Vurder om arbeidet må foretas i separat rom med eget avsug. 10
Håndtering av isocyanatholdig avfall Rester av ikke-utherdet isocyanatholdig materiale er farlig avfall (tidligere spesialavfall). Det finnes egne regler for behandling av slikt avfall. Disse reglene finner du i Forskrift om farlig avfall. Du vet nå at isocyanater kan være farlige stoffer. Det er derfor viktig at rester og emballasje med ikkeutherdete rester innleveres på forskriftsmessig måte. Du kan levere farlig avfall til kommunal mottaksplass eller du kan inngå en henteavtale med en godkjent avfallsrenovatør. Har du fått opplæring? Alle som arbeider med farlige kjemikalier eller jobber med arbeidsprosesser hvor de kan utsettes for farlige stoffer skal ha spesiell opplæring. i i i Du skal ha opplæring slik at du vet hvilke farlige kjemikalier som brukes i bedriften og hvilke farlige stoffer som kan oppstå i de forskjellige arbeidsprosessene. Du skal vite hvilken helsefare og ulykkesrisiko arbeidet medfører. Du skal kjenne de foretatte risikovurderinger og eventuelle endringer i disse. i Du skal ha opplæring i riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes. i Du skal ha opplæring om nødvendige vernetiltak og i riktig bruk av personlig verneutstyr. i Du skal kjenne de aktuelle administrative normer og resultatene fra målinger av arbeidsatmosfæren. 11