Retningslinjer for barne og ungdomsinnebandy Hvordan virksomheten skal være for spillere i alderen 6 16 år Vår visjon Klæbu Innebandyklubb ønsker å tilby et positivt og inkluderende miljø der alle kan trives, uavhengig av ambisjonsnivå, alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Virksomheten skal preges av kvalitet! Gjennom trening, kamp og andre aktiviteter får klubbens medlemmer mulighet til å utvikle seg sosialt, fysisk og mentalt som individer og innebandyspillere. Disse visjonene utgjør klubbens verdigrunnlag. Spillere Klubbens virksomhet bygger på våre spillere formålet er å tilby aktivitet til de som ønsker å spille innebandy. For å kunne opprettholde et langsiktig tilbud, er helheten viktig, og alle klubbens representanter har derfor et ansvar for å bygge et godt internt miljø og gi klubben et positivt ansikt utad. Som spiller i Klæbu Innebandyklubb forventes du å Gi ros til dine medspillere Ta godt imot nye medspillere Vise respekt for medspillere, trenere, motstandere og dommere Praktisere god sportsånd vi hilser før, og takker etter kamp uansett resultat Møte opp til trening og kamp til avtalt tid og med rett utstyr Prøve å følge spillets regler
Trenere og ledere Som trenere og ledere i Klæbu IBK prøver vi å nå følgende mål: Se alle vi hilser på alle og møter barna med respekt Skape et utviklende miljø vi bygger selvtillit gjennom å rose anstrengelse slik at barna tør å prøve nytt og kommer i en positiv utviklingsspiral. Se figur. Gi alle like gode muligheter like mye spilletid, oppmerksomhet og veiledning Se talent i alle individer vi leter ikke etter stjerner Nulltoleranse for krenkende behandling, nedverdigende kommentarer og mobbing Trenerne skal også jevnlig diskutere god sportsånd med laget, og veilede spillerne i hvordan man bør opptre på og utenfor innebandybanen se forøvrig punktene under Spillere. Barne og ungdomsktiviteten i Klæbu Innebandyklubb skal også ivareta utøvernes rettigheter, fastsatt av NIF og være i tråd med NIFs retningslinjer for ungdom. Foreldre og foresatte Deres viktigste oppgave er å støtte barnet i sin idrett. Husk at barn driver med idrett fordi de syns det er morsomt. I klubben ønsker vi derfor fokus på mestring og utvikling, og ikke på resultat. Hjelp ditt barn til å være glad for sine egne og lagets fremskritt. Det å få prøve og feile, er viktigere enn å lykkes feil og tap gir muligheter for læring. Hvis barnet ditt lærer å takle både med og motgang i idrett, vil det også ha lært noe for livet. Her følger noen tips, om hvordan du kan være en støttende forelder: Vær til stede At du som forelder eller foresatt kommer å ser på barnet ditt på trening og kamp, og dermed viser at du er interessert, er en viktig faktor for at barnet skal trives i idretten. Dette gjelder uansett alder.
Car coaching (det du sier til barnet ditt i bilen hjem) Tenk på hvilke spørsmål du stiller til barnet ditt etter kamp: Unngå: Vant dere? Scoret du? Hvem scoret flest mål? Hvorfor tapte dere? Prøv heller: Var det artig? Lærte du noe? Gjorde du ditt beste? Fikk du til det dere har øvd på? Vær et forbilde barnet ditt gjør som du gjør Vis respekt for spillere, trenere, motstandere, dommere La dommerne dømme La trenerne coache Hvis du roper fra tribunen, skal det være positive heiarop Gå gjennom punktene under Spillere, sammen med ditt barn og diskuter/forklar disse. Dette blir også diskutert i lagene La barna ha det morsomt og ta egne valg Det å oppfordre og motivere barna til et aktivt liv er bra, men legg ikke forventningspress over på barnet. For å få et livslangt forhold til idrett er det viktig at barnet drives av sin egen indre motivasjon. Som en støttende forelder har du et større og viktigere ansvar å utvikle barnet ditt gjennom idrett. For mye trening og press kan slukke den indre gløden. Se på helheten ansvaret du har som en støttende forelder er å skape forutsetninger for et lykkelig liv. Her kan idrett være et verktøy, men da må det være på barnets vilkår. Norges Bandyforbund arrangerer også et meget bra kurs Verdens beste idrettsforelder som vi anbefaler alle foreldre å ta. Dugnad Som forelder eller foresatt forventes du også å stille opp på noe dugnad. Vi prøver imidlertid å holde dette til et minimum, og direkte knyttet til lagets aktivitet.
Utviklingsfilosofi Klæbu Innebandyklubb vil ha individet i fokus og ønsker å legge til rette for livslang idrettsaktivitet. Modellen nedenfor er hentet fra svensk innebandy og illustrerer hva som vektlegges i ulike utviklingstrinn. For barn (6 16 år), er det nivåene grønn, blå og rød som gjelder. I utviklingen av individet, og senere idrettsutøveren, tar vi utgangspunkt i Svensson modellen. En forutsetning for all læring, er at mennesket er trygt og trives. Da kan vi trene opp atleten og legge grunden for å kunne bygge innebandyspilleren.
Hva jobber vi med i de ulike aldersgruppene? Grønn nivå 6 9 år (Idrettsskole) Bevegelsesglede All trening skal være artig Barna lærer sosiale regler og bygger lagånd Man jobber med idrettens moralske og etiske spørsmål Barna utvikler grunnleggende motoriske ferdigheter Barna får allsidig grunnleggende styrketrening Introduksjon av innebandyspillets enkleste regler Under innebandysesong, trener man 1t/uke Barna oppfordres til å prøve flere ulike idretter Blå nivå 9 12 år Lære å trene Individets selvfølelse skal styrkes Utøverne utvikler grunnleggende atletiske ferdigheter Det skal jobbes med grunnleggende tekniske ferdigheter Fortsatt mye lek i treningen Utøverne jobber med grunnleggende styrketrening med egen kroppsvekt Utøverne oppfordres til å prøve flere ulike idretter Under innebandysesong, trener man 1,5 2,5t/uke Utøverne skal inspireres til daglig fysisk aktivitet Man jobber med idrettens moralske og etiske spørsmål Rød nivå 12 16 år Trene for å trene Spesialisering mot innebandy bør ikke skje før mot slutten av dette nivået og utøverne kan med fordel drive med flere idretter Utøverne utvikler innebandyspesifikke ferdigheter Utøvernes styrke og aerobe kapasitet bygges med hensyn til individuell fysisk modenhet Utøverne introduseres til systematisk styrketrening Under innebandysesong, trener man 3 4t/uke Man jobber med idrettens moralske og etiske spørsmål