Reglement for Bergen bystyre

Like dokumenter
Reglement for Bergen bystyre

Reglement for forretningsutvalget

FORSLAG TIL NYTT REGLEMENT FOR VALGSTYRET

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Bv 357/03 Eier/ Bystyrets sekretariat. Ikrafttredelse:

FORRETNINGSORDEN FOR FYLKESTINGET

REGLEMENT FOR KVINESDAL KOMMUNESTYRE

Forretningsorden for fylkestinget, fylkesutvalget og komiteene

Forretningsorden for fylkestinget, fylkesutvalget og hovedutvalgene. Vedtatt i fylkestinget , sak FT-13/17

Reglement for Nesodden kommunestyre

Bystyrekomiteene som omfattes av dette reglementet er opprettet med hjemmel i kommuneloven 10.

REGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret sak PS 57/15

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET Vedtatt av Hamar kommunestyre i møte den sak nr. 16/171

Forretningsorden Kommunestyresak 46/15 i møte

Reglement for Vennesla Kommunestyret

Forretningsorden for lunner kommunestyre

REGLEMENT FOR RØMSKOG KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune

Saksbehandlingsreglement for kommunestyret, formannskapet, utvalg og nemnder

FULLMAKTER OG REGLEMENT

Reglement for plan- og miljøutvalget

REGLEMENT FOR VEST-AGDER FYLKESTING

vedtatt i fylkestingssak 53/03 og endringer i sak 70/04, sak 35/05,sak 01/08, sak 55/13 og 84/16) Forberedelse av saker for fylkestinget

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Bv 470/2003 Eier/ Bystyrets sekretariat. Ikrafttredelse:

REGLEMENT FOR VEST-AGDER FYLKESUTVALG

REGLEMENT FOR VEST-AGDER FYLKESTING

Reglement for Drammen bystyre

Formålet med dette reglementet er å gi en oversikt over reglene som gjelder for møteavviklingen for kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene.

HERØY KOMMUNE REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRE. Vedtatt av kommunestyret (K-sak 21/16)

REGLEMENT FOR POLITISKE ORGANER I STOKKE KOMMUNE

Oppgaver, fullmakter og reglement for folkevalgte i Bergen kommune Juni 2017

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET. A) Valg, sammensetning, formål, oppgaver og myndighet.

Møtereglement fellesnemnd Nye Lindesnes

REGLEMENT FOR MANDAL BYSTYRE 1

Reglement for Sømna kommunestyre

Reglement for Midtre Gauldal kommunestyre

REGLEMENT FOR INDERØY KOMMUNESTYRE

Reglement for kommunestyret og formannskapet

REGLEMENT FOR VERDAL KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR DØNNA FORMANNSKAP

REGLEMENT FOR MERÅKER KOMMUNESTYRE

Reglement for saksbehandling i politiske organer

Reglement for Birkenes kommunestyre Vedtatt K-sak 014/13

REGLEMENT FOR SANDEFJORD BYSTYRE (vedtatt Sandefjord bystyre sak 42/11, 24.november 2011) Generelt. Oppgaver. Forberedelse av saker for bystyret.

Reglement for Kristiansand Bystyre

REGLEMENT FOR RISØR BYSTYRE

REGLEMENT FOR MERÅKER KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET

REGLEMENT FOR KOMITEENE I VERDAL KOMMUNE FRA VALGPERIODEN 2011

AVERØY KOMMUNESTYRE REGLEMENT FOR VIRKSOMHETEN. Vedtatt i kommunestyret sak 0091/06

Reglement for Søgne kommunestyre

REGLEMENT FOR HADSEL FORMANNSKAP (forretningsreglement) vedtatt i K-sak 19/ endret i K-sak 90/

REGLEMENT FOR NORDLAND FYLKESTING

Politisk møtereglement Kvitsøy kommune

REGLEMENT FOR SAKSBEHANDLING I POLITISKE ORGAN FREDRIKSTAD KOMMUNE Vedtatt av Bystyret i sak 121/15

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE ORGANER I LYNGDAL KOMMUNE

POLITISK MØTEREGLEMENT FOR UTSIRA KOMMUNE

REGLEMENT FOR FELLESNEMNDA FOR NYE STAVANGER GODKJENT I KOMMUNESTYRENE I FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER JUNI 2017

Saksbehandlingsreglement for kommunestyret, formannskapet, utvalg og nemnder

Reglement for formannskapet

Reglement for saksbehandling i politiske organer

Reglement for Søgne kommunestyre

Reglement for Nordland fylkesting - gjeldende fra oktober 2019

Formannskap, Plan- og bygningsråd - reglement

Evenes kommune REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET. Vedtatt av kommunestyret i møte under sak 14/17.

Det som er overstreket foreslås tatt ut.

REGLEMENT FOR LØRENSKOG KOMMUNESTYRE

1 FORRETNINGSORDEN FOR LUNNER KOMMUNESTYRE Det er i denne forretningsorden henvist til lovparagrafer i kommuneloven.

Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune

Reglement for Utvalg for helse og oppvekst

Reglement for Sigdal kommunestyre Vedtatt KS-04/0005

REGLEMENT FOR NITTEDAL KOMMUNES KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR SANDNES BYSTYRE

Reglement. For. Lødingen Formannskap

HERØY KOMMUNE REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET. Vedtatt av kommunestyret (K-sak 22/16)

vvv Et levende øyrike Møtereglement for Folkevalgte organer Vedtatt Kommunestyret

REGLEMENT FOR ROVVILTNEMNDA I REGION 4, Østfold, Akershus og Oslo

Reglement for Vefsn kommunestyre

REGLEMENT FOR SKEDSMO KOMMUNESTYRE

Saksbehandlingsreglement for folkevalgte organer

1. Kommunestyret er kommunens høyeste organ Selbu kommunestyre består av 25 representanter.

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE ORGAN I MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE

NOTODDEN KOMMUNE REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE ORGANERS VIRKSOMHET

Møtereglement for folkevalgte organer

Håndbok. Reglementer og retningslinjer for styrer råd og utvalg Reglement for kommunestyret

Vår ref Saksbehandler Dato 2015/1097 Christin Kristensen, tlf.:

REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE

Reglement for kommunestyret og formannskapet

Reglement for Birkenes kommunestyre og utvalg Forslag til endring

FELLESREGLEMENT FOR FORMANNSKAPET, ADMINISTRASJONSUTVALGET OG DE FASTE UTVALGENE

REGLEMENT FOR LØRENSKOG FORMANNSKAP

REGLEMENT FOR KOMITÈENE VERDAL KOMMUNE. (driftskomiteen og plan og utviklingskomiteen)

REGLEMENT GJEMNES KOMMUNESTYRE

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT FORMANNSKAPET

REGLEMENT FOR OPPLAND FYLKESTING

LINDESNES KOMMUNE REGLEMENT FOR LINDESNES KOMMUNESTYRE, FORMANNSKAP OG HOVEDUTVALG

REGLEMENT FOR SKIPTVET KOMMUNESTYRE

Transkript:

Vedlegg: Forslag til Reglement for Bergen bystyre datert 09.09.11 Reglement for Bergen bystyre Kapittel 1 BYSTYRETS SAMMENSETNING OG OPPGAVER 1.1 Antall representanter Bergen bystyre skal ha 67 representanter. 1.2 Øverste folkevalgte organ Bystyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Den delegerte myndigheten kan når som helst trekkes tilbake. Bystyret kan selv treffe vedtak innen delegerte saksområder uten først å måtte tilbakekalle delegasjonsbeslutningen. 1.3 Overordnete mål og langsiktige strategier Bystyret skal fastsette overordnede mål og utvikle langsiktige strategier for hele kommunens virksomhet. 1.4 Budsjett og økonomiplan Bystyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter. Innen utgangen av året skal bystyret vedta kommunens budsjett for kommende år og vedta en rullerende økonomiplan. Bystyret skal få fremlagt en oversikt over fordeling av driftsmidlene på de ulike resultatenheter og etater. 1.5 Tilsyn og kontroll Som kommunens øverste myndighet har bystyret ansvar for å føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen. Bystyret skal sørge for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk, vedtak og inngåtte avtaler og se til at vedtak iverksettes og følges opp. Bystyret skal vurdere kommunens resultater i lys av fastsatte mål, strategier, planer mv og vurdere behovet for justeringer og endringer. Bystyret har rett og plikt til å kreve nødvendig informasjon for å kunne utøve sitt tilsynsog kontrollansvar.

Side: 2 av 12 Kapittel 2 VALG TIL VERV 2.1 Valgmyndighet og valgregler Bystyret er øverste valgmyndighet i kommunen. Valg skal skje i henhold til kommuneloven og likestillingsloven. 2.2 Valgkomite Forretningsutvalget er kommunens valgkomite og koordinerer bystyrets oppnevning av representanter i styrer, råd og utvalg for hele valgperioden. 2.3 Valg til verv I sitt konstituerende møte etter kommunestyrevalget skal bystyret selv foreta valg til følgende verv i angitt rekkefølge: ordfører og varaordfører medlemmer, leder og nestleder til byrådet medlemmer, varamedlemmer, leder og nestleder til Kontrollutvalget medlemmer, varamedlemmer, ledere og nestledere til bystyrekomiteene og andre faste 10- utvalg medlemmer, varamedlemmer, leder og nestleder til Forretningsutvalget medlemmer, varamedlemmer, leder og nestleder til Valgstyret Valgene til bystyrekomiteene skal foretas blant bystyrets medlemmer, så langt det lar seg gjøre. 2 av kontrollutvalgets medlemmer skal velges blant bystyrets medlemmer. Bystyrekomiteenes varamedlemmer velges fortrinnsvis blant bystyrets varamedlemmer. Medlemmer, ledere og nestledere til øvrige styrer og utvalg, som skal velges av bystyret, velges så snart det er praktisk mulig. Bystyret foretar suppleringsvalg til bystyreoppnevnte organ underveis i valgperioden. Bystyret skal godkjenne endringer i antall medlemmer i bystyreoppnevnte organ underveis i valgperioden.

Side: 3 av 12 2.4 Styreverv Bystyrerepresentanter kan ikke velges inn på vegne av kommunen i bedriftsforsamlinger eller i styrer for aksjeselskap der kommunen har eierinteresser, dette uavhengig av kommunens eierandel. Bystyrerepresentanter kan velges inn i styrer for kommunale foretak og arbeidsmarkedsbedrifter. Kapittel 3 MØTER, INNKALLING, FORFALL OG SAKSDOKUMENTER 3.1 Møteprinsippet Bystyret treffer sine vedtak i møte, jf. kommuneloven 30. 3.2 Møtetidspunkt Bystyret vedtar selv sin egen møteplan. I tillegg til møter iht. møteplanen, skal det avholdes møter når ordfører eller Forretningsutvalget finner det påkrevd eller når minst 1/3 av bystyrets medlemmer krever det. Med unntak av juli og august, har bystyret som hovedregel møte en gang hver måned på mandager klokken 16.00. Forretningsutvalget kan beslutte avvikende starttidspunkt. Møtene avsluttes senest klokken 22.30. Budsjettmøtet i desember skal være et heldagsmøte. 3.3 Innkalling Innkalling og saksdokumenter til bystyrets møter sendes bystyrets medlemmer og varamedlemmer i god tid før møtet. 3.4 Forfall Bystyrets medlemmer og formelt innkalte varamedlemmer plikter å delta på bystyrets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Forfall med angivelse av forfallsgrunn, skal meldes skriftlig til Bystyrets kontor. Varamedlemmer innkalles i den nummerorden de er valgt.

Side: 4 av 12 3.5 Saksforberedelse og saksdokument I alle saker som skal behandles av bystyret skal det foreligge en innstilling fra en bystyrekomite, Forretningsutvalget, Kontrollutvalget,Valgstyret eller annet utvalg med innstillingsrett. I alle saker skal det kort og oversiktlig være gjort rede for saken og forslag til vedtak. Det organ som utarbeider innstillinger til bystyret har ansvar for at sakene er tilrettelagt for bystyrets behandling og er forberedt i samsvar med gjeldende lover og regler. I de tilfellene sakene ikke er forberedt slik som bestemt i første avsnitt, har ordføreren rett og plikt til å sende sakene tilbake til vedkommende organ for ytterligere behandling. Bystyrets medlemmer/varamedlemmer har krav på å få vurdert saken på samme faktagrunnlag som byrådet i samsvar med reglement for de folkevalgtes innsynsrett. Saksdokument sendes som hovedregel kun ut elektronisk. Større rapporter og planer sendes i tillegg ut i papirformat dersom det vurderes som nødvendig for å opplyse saken tilstrekkelig. 3.6 Åpne eller lukkede møter Bystyrets møter holdes for åpne dører med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller møtet blir vedtatt lukket, jf. kommuneloven 31. I tillegg til medlemmer, møtende varamedlemmer og byrådet kan følgende være tilstede i lukket møte: representanter fra møtesekretariatet representanter fra administrasjonen som har forberedt saken og/eller skal følge opp saken. 3.7 Byrådets møterett og møteplikt Byrådets medlemmer skal delta i bystyrets møter, jf. kommuneloven 20 nr 5.

Side: 5 av 12 Kapittel 4 ÅPNING AV MØTE OG ORDNING AV DEBATTEN 4.1 Navneopprop Ordføreren skal foreta navneopprop. Dersom kommunelovens krav til vedtaksførhet er oppfylt, skal ordføreren erklære møtet satt, jf. kommuneloven 17 nr.1 siste setning og 33. Ordføreren leser opp navn på representanter som har meldt forfall til møtet. 4.2 Ordning av debatten/ forhandlingene Etter opprop og behandling av eventuelle forslag til dagsorden og tidsplan, begynner bystyret sine forhandlinger. Sakene som er ført opp på sakskartet behandles i den rekkefølge som bystyret selv vedtar etter forslag fra ordføreren. Ordføreren leser opp sakens tittel og redegjør for saken så langt det anses påkrevd og spør deretter om noen vil ha ordet i saken. Leder, nestleder eller eventuell saksordfører fra innstillende organ kan få ordet før de øvrige talere, for en kort redegjørelse for innstillingen. Deretter ordnes debatten slik at ordet først gis til hver partigruppes hovedtaler etter partienes størrelse, deretter til eventuelle uavhengige representanter, og så til øvrige representanter. Byrådet kan ellers gis ordet til å svare på spørsmål, avklare uklarheter m.v. og til avsluttende kommentarer. Når private forslag behandles skal forslagsstiller normalt få ordet før øvrige talere for en kort redegjørelse for forslaget og helt til slutt for eventuelle avsluttende kommentarer. Taleren skal rette sine ord til ordføreren, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som debatten gjelder. Mishagsytringer og bifallsytringer som forstyrrer møtets orden, tillates ikke. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal ordføreren kalle taleren til orden, om nødvendig to ganger. Retter taleren seg enda ikke etter reglementet, kan ordføreren ta fra taleren ordet. Ordføreren må ikke avbryte noen som har ordet med mindre det skjer for å håndheve reglementet, eller for å rette åpenbare misforståelser. Vil ordføreren ta del i debatten, overtar varaordfører eller annen setteordfører, ledelsen av forhandlingene. 4.3 Taletid Bystyret fastsetter taletid i de saker som er til behandling. I ordinære saker har partigruppenes hovedtalere vanligvis inntil tre minutters taletid hver. Bystyret kan selv

Side: 6 av 12 vedta avvikende taletid. Uavhengige representanter har normalt inntil ett minutts taletid. I tillegg til taletiden, kan representantene få ordet til ett minutts innlegg. Ingen kan normalt ha ordet mer enn to ganger i debatten til en sak. Ordføreren kan åpne for replikkordskifte i spesielle saker og etter innlegg av hovedtalere for de enkelte partier. En taler kan under et slikt replikkordskifte ikke få ordet mer enn to ganger med taletid høyst ett minutt hver gang. Svaret må ikke overskride to minutter. Kapittel 5 FORSLAG TIL VEDTAK, STEMMEMÅTER, EVENTUELT OG PROTOKOLLER 5.1 Forslag og merknader Bystyrets medlemmer og varamedlemmer som deltar i møtet kan sette fram forslag til vedtak i en sak som er til behandling. Forslag som blir vedtatt er bindende for byrådet og/eller andre vedtaket retter seg mot. Partigrupper kan under behandlingen av en sak fremme merknader til saken. Det voteres ikke over merknader, men andre partier kan slutte seg til fremsatte merknader. Merknader med flertall fra innstillende organ tas opp igjen i bystyret som en del av innstillingen. Merknader som får flertall er bindende for byrådet og/eller andre vedtaket retter seg mot. Vedtak fattet av bystyret kan ikke endres gjennom merknader. Forslag og merknader skal være utformet slik de skal lyde og skal sendes inn elektronisk før møtet til Bystyrets kontor eller leveres skriftlig og i undertegnet stand til ordføreren når de fremmes. 5.2 Forberedelse til avstemning Når debatten er slutt, varsler ordføreren representantene og saken tas opp til avstemning. Etter at saken er tatt opp til avstemning er det ikke anledning til ytterligere debatt eller fremsetting av forslag, med mindre det gjelder oppklaring av uklarheter knyttet til avstemningen. Bystyret avgjør voteringsrekkefølgen etter forslag fra ordføreren. Det skal være anledning til å gi uttrykk for så vel prinsipale som subsidiære standpunkter under avstemninger. Ordføreren kan foreslå at det foretas prøveavstemning som ikke er bindende.

Side: 7 av 12 Ved debatt om forslag til avstemningsordning skal talerne utelukkende holde seg til dette spørsmålet. Voteringsrekkefølgen avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. 5.3 Stemmeplikt Møtende medlemmer og varamedlemmer har rett og plikt til å stemme. De kan ikke forlate sine plasser under avstemningen. I de tilfellene skriftlig avstemning benyttes ved valg og ansettelse, regnes blank stemmeseddel som avgitt stemme. 5.4 Stemmemåter Vedtak i bystyret treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, dersom ikke annet følger av kommunelovens alternative stemmemåter. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg/ansettelser er ordførerens/møtelederens stemme avgjørende. Avstemning kan gjennomføres på følgende måter: Ved stilltiende godkjenning, dvs. når ingen uttaler seg når ordføreren stiller spørsmål om noen stemmer mot. Ved at de medlemmer som er for et forslag reiser seg eller gir stemmetegn. Når ordføreren bestemmer det, eller et medlem krever det, holdes kontraavstemning. Ved valg og ansettelser kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning. 5.5 Protokolltilførsler Den enkelte representant eller partigrupper kan kreve en kort begrunnelse for sin stemmegivning inntatt i protokollen. Protokolltilførsler skal sendes inn elektronisk eller leveres skriftlig og i undertegnet stand til ordføreren. Ordføreren opplyser om innkomne protokolltilførsler. 5.6 Saker til eventuelt Før møtet heves har bystyrets medlemmer rett til å rette forespørsler til ordføreren om en hvilken som helst aktuell sak som krever bystyrets oppmerksomhet. Bystyremedlemmer som ønsker å gjøre dette bør varsle ordføreren før møtet starter slik at bystyret kan underrettes ved møtets begynnelse. Med mindre bystyret ved alminnelig flertall går imot at saken skal undergis debatt, kan ordføreren tillate ett innlegg fra hvert parti, avgrenset til tre minutter pr. innlegg. Forslag fremsatt under Eventuelt kan ikke tas opp til avstemning i møtet hvis ordføreren eller 1/3 av de møtende motsetter seg det, jf. kommuneloven 34 nr 1.

Side: 8 av 12 5.7 Sekretariat og protokoller over forhandlingene Bystyrets kontor ivaretar sekretariatsfunksjonene for bystyret. Spørsmål, interpellasjoner, forslag og merknader som er kommet inn før møtet, vises på skjermer under behandlingen av de respektive sakene. Protokoll over forhandlingene føres av Bystyrets kontor. Det protokolleres hvem som har tatt ordet under hver sak. Protokollen fremlegges normalt som første sak på neste møte til godkjenning. Kapittel 6 SPØRSMÅL OG INTERPELLASJONER 6.1 Generelle regler for spørsmål og interpellasjoner Det settes av inntil 1 ½ time i alle ordinære møter til spørsmål og interpellasjoner. Forretningsutvalget bestemmer opplegget for gjennomføringen av spørsmål og interpellasjoner for hvert enkelt møte og tar stilling til om bare muntlige spørsmål eller interpellasjoner skal behandles. I budsjettmøtet og i ekstraordinære møter settes det ikke av tid til spørsmål eller interpellasjoner. Spørsmål og interpellasjoner må bare omhandle én sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Spørsmål og interpellasjoner kan ikke stilles til konkrete saker som er til behandling i bystyrets organer, eller har samme innhold som allerede fremsatt spørsmål eller interpellasjoner som ennå ikke er besvart. I tvilstilfeller avgjør ordføreren om interpellasjoner og spørsmål kan stilles. 6.2 Muntlige spørsmål I den muntlige spørreordningen svarer ordføreren eller byrådet på spørsmål som bystyrets medlemmer og møtende varamedlemmer fremsetter i møtet. Hvert medlem eller møtende varamedlem kan kun stille ett spørsmål. Rekkefølgen for behandling av spørsmålene følger partienes størrelse. Den som ønsker å stille spørsmål må senest innen møtets start gi møtesekretariatet beskjed om dette. Spørsmål som ønskes tatt inn i kommunens spørsmålsregister må sendes inn elektronisk eller leveres skriftlig.

Side: 9 av 12 Det settes av inntil fem minutter til hvert spørsmål. Spørsmålsstilleren stiller selv spørsmålet fra talerstolen innenfor en tidsramme på ett minutt. Det gis anledning til å svare innenfor en tidsramme på to minutter. Debatt er ikke tillatt, men spørsmålsstilleren har rett til å stille oppfølgingsspørsmål innenfor en tidsramme på ett minutt. Svar på tilleggsspørsmål kan ikke overstige ett minutt. Muntlige spørsmål skal som hovedregel besvares muntlig. Spørreren kan kreve skriftlig svar på et muntlig spørsmål og svareren må da besvare spørsmålet senest to uker etter bystyremøtet. 6.3 Interpellasjoner Bystyrets medlemmer og varamedlemmer som regner med å ta sete i møtet, kan fremsette interpellasjoner til ordføreren eller byrådet. Hvert medlem eller møtende varamedlem kan kun fremme én interpellasjon. Interpellasjonen skal ha et tema og innhold som er egnet for debatt i bystyret. Interpellasjonen skal ikke inneholde begrunnelse og kommentarer utover det som er nødvendig for å klargjøre interpellasjonen. Interpellasjonen leveres skriftlig til Bystyrets kontor senest kl 15.00 en uke før møtet i bystyret. Interpellasjonen oversendes byrådet med mindre ordføreren selv velger å svare. Interpellasjoner behandles i innkommet rekkefølge. Ved behandling av interpellasjoner kan kun en representant fra hvert parti få ordet. Interpellanten og den som svarer kan få ordet to ganger. For øvrig skal ingen ha ordet mer enn en gang. Taletiden ved behandling av interpellasjoner er avgrenset til tre minutter for første innlegg av interpellanten og tre minutter for den som svarer på interpellasjonen. Taletiden er inntil to minutter for øvrige representanter og inntil ett minutt for interpellantens andre innlegg. Den som svarer andre gang gis inntil ett minutt. Forslag fremsatt i sammenheng med interpellasjoner kan ikke tas opp til avstemning i møtet hvis ordføreren eller 1/3 av de møtende motsetter seg det, jf. kommuneloven 34 nr. 1. Interpellasjoner som ikke blir tatt opp grunnet overskredet tid, må fremmes på nytt for å bli tatt opp på neste møte og vil da bli behandlet før eventuelle nye interpellasjoner.

Side: 10 av 12 Kapittel 7 REPRESENTANTENES RETT TIL Å FREMME NYE SAKER (PRIVATE FORSLAG) 7.1 Hvem kan fremme private forslag Medlem av bystyret kan fremme nye saker til bystyret som private forslag. 7.2 Krav til innhold Private forslag må bare omhandle en sak og gjelde saker som hører inn under kommunens ansvarsområde. Private forslag kan ikke ha samme innhold som konkrete saker som ligger til behandling i et av bystyrets organer. Representantene kan heller ikke fremme forslag med samme innhold som konkrete saker som har vært behandlet i bystyrets organer i samme bystyreperiode. Sak skal forelegges bystyret senest 6 måneder etter at forslaget er mottatt. Et privat forslag skal leveres Bystyrets kontor og må inneholde en skriftlig redegjørelse, samt forslag til vedtakspunkt. 7.3 Behandling av private forslag Forretningsutvalget tar stilling til om vilkårene for behandling foreligger og avgjør hvordan saken skal behandles. Private forslag som fyller vilkårene skal sendes et av bystyrets organer eller byrådet for forberedelse og fremleggelse av sak for bystyret. Det skal gå klart frem av bystyresaken hva det private forslaget omhandler. Innkommet privat forslag med eventuelle vedlegg skal følge saken. Private forslag som ikke fyller vilkårene kan avvises. Forslagsstilleren kan kreve at Forretningsutvalgets avvisning legges frem for bystyret til avgjørelse. Kapittel 8 MISTILLITSFORSLAG 8.1 Fremsetting og behandling av mistillitsforslag Forslag om at byrådet skal fratre og meddelelse fra byrådet om fratreden skal fremsettes i bystyrets møte. Det kan reises mistillitsforslag og fattes mistillitsvedtak uten at andre byrådsalternativer er framlagt. Mistillitsforslag kan reises mot hele byrådet eller en byråd. Den som fremsetter et mistillitsforslag gis anledning til skriftlig å utdype forslaget innen en

Side: 11 av 12 uke etter møtet hvor forslaget ble fremsatt. Forslaget skal behandles i bystyrets neste møte med mindre to tredjedeler av de møtende krever umiddelbar avstemning. 8.2 Fratreden Fratrer et medlem av byrådet etter vedtak eller eget ønske, skal bystyret velge et nytt medlem etter forslag fra byrådet. Dersom lederen fratrer skal det velges nytt byråd. Fratrer byrådet etter vedtak eller etter eget ønske, skal nytt byråd senest velges i neste bystyremøte. Et sittende byråd opprettholder sin kompetanse og fungerer inntil nytt byråd er valgt. Et nytt byråd trer i funksjon i møtet når valget er gjennomført. Avtroppende medlem av byrådet opprettholder sin kompetanse og fungerer inntil nytt medlem av byrådet er valgt og tiltrer. Byrådet oppnevner settebyråd i de tilfellene avtroppende medlem av byrådet ikke skal fungere til ny byråd tiltrer. Bystyret skal godkjenne eventuell reduksjon i antall medlemmer av byrådet underveis i valgperioden. Kapittel 9 ANDRE BESTEMMELSER 9.1 Innbyggerinitiativ Bystyret tar stilling til et innbyggerinitiativ i samsvar med bestemmelsene i kommuneloven 39a. 9.2 Muntlige innlegg fra foreninger, grupper m.v. (deputasjoner) Muntlige innlegg skal i utgangspunktet holdes for det organet som innstiller til bystyret. Ordføreren kan unntaksvis tillate muntlige innlegg til en sak som står på bystyrets saksliste og som skal realitetsbehandles i møtet. Muntlige innlegg holdes normalt for gruppelederne innenfor en ramme på ti minutter. Anmodninger om muntlige innlegg skal meldes skriftlig til Bystyrets kontor senest innen kl 12.00 en yrkesdag før møtet. Varaordføreren eller en av de øvrige gruppelederne gir bystyret melding om det som er anført i et muntlig innlegg når saken behandles.

Side: 12 av 12 9.3 Adgang til bystyrets møtesal Under møtene har ingen andre tilgang til møtesalen enn bystyrets medlemmer og møtende varamedlemmer, byrådet, kommunaldirektører, kommunerevisor, kommuneadvokat, informasjonsansvarlige samt møtesekretariatet. Pressen har adgang til anviste plasser. 9.4 Orden i møtesalen og tilstøtende rom Ordføreren skal sørge for å opprettholde orden i bystyrets møtesal, møterom og galleri, og skal således påse at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret fra noen kant. Hvis tilhørerne ved meningsytringer eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer slik at det strider mot god orden, kan ordføreren vise vedkommende tilhører ut eller la tilhørerplassene rydde. Kan den nødvendige orden ikke opprettholdes, skal ordføreren avbryte forhandlingene og utsette møtet.