Nye Heimdal vgs. planer og ambisjoner. Veien mot lavutslippssamfunnet. Scandic Hell 16. november 2016

Like dokumenter
Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling

ERFARINGER FRA SAUPSTAD

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

Utvikling av bærekraftige miljøbygg

FOLKEMØTE Områdeløft Saupstad-Kolstad. Foto: Geir Hageskal

Heimdal Videregående skole m/flerbrukshall

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene.

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Powerhouse One i Trondheim

Merverdien av grønne bygg Anders Solem. Fung. Markedssjef bygg og energisystem

Utfordringer og suksesskriterier ved anskaffelse av (miljø-) kompetanse

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Enova SF. Strategi og virkemiddel. "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012

Politisk forankring - bærekraft

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Storøya grendesenter

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL

Energismart bygging ved involvering

Eilert Sundt Videregående skole avdeling Lyngdal

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Depotbygget på Haakonsvern

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

K104 Romsdal vgs. Fylkeskommunalt perspektiv Per Olaf Brækkan - Bygge- og vedlikeholdssjef 1

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Fokus på miljø og energibruk

TEK 15 - innspill fra Norconsult

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Miljøstrategi

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/

I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker.

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Labakken skole og idrettshall.

På vei mot nullutslippsbygg

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Ett år med forskning på nullutslippsområder. Arild Gustavsen, leder FME ZEN, professor NTNU Inger Andresen, arbeidspakkeleder FME ZEN, professor NTNU

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU

Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi?

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad

Hindrer fjernvarme passivhus?

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Svømmeanlegg Rud Orientering etter forhandlinger. 11. Oktober 2018

Framtidens energiløsninger: fra ZEB til ZEN?

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen

VISUND HAAKONSVERN ERFARINGER FRA PLANLEGGING - UTFØRELSE - DRIFT

Enovas støtte til nye bygg

MUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK

Hvorfor. naturlig klimatisering? Terje Løvold

1. I programmet, pkt. 2.7 opplyses at det er utarbeidet eget romprogram for tannklinikk med 20 ansatte og 12 behandlingsrom.

Aktuelle støtteordninger for svømmehaller. Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO

Nye Kringsjå studentby miljøtiltak med svarte tall!

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden Gøteborg

Åsveien Skole Skolebyggkonferansen 2017

ECO-City. Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim

Nullutslippsbygg. Design guidelines. Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner?

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

Depotbygget på Haakonsvern

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

Atrå barne-og ungdomsskole. Dialogkonferanse 12.april 2018 Kristin Borander, Prosjektleder

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk?

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog

Passivhusstandarden NS 3701

Velkommen til leverandørkonferanse. Smart energibruk og lagring av solenergi 6. mars 2018

DiBKs arbeid med definisjon av nesten nullenergi bygg (nneb) INGER GRETHE ENGLAND 21. mai 2019 Dialogmøte, Li;eraturhuset

Offentlige anskaffelser i det grønne skiftet. Innovasjon for bærekraftige bygg økt bruk av tre.

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT)

Veidekke Entreprenør AS vant anbudskonkurransen om bygging av ny Horten videregående skole

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

Innovative anskaffelser

Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning. Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Siv.ing Sverre Tiltnes

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

Transkript:

Nye Heimdal vgs planer og ambisjoner Veien mot lavutslippssamfunnet Scandic Hell 16. november 2016

Våre miljøambisjoner Politiske føringer: Vedtak om å redusere utslipp av klimagasser i vår virksomhet med 50 % innen 2020 (ref. 2009) Regionalt mål om å reduser utslippene av klimagasser i Sør-Trøndelag med 30 % innen 2020 og 40 prosent innen 2030 (ref. 1991/2009) Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter En region med et nasjonalt tyngdepunkt inne ingeniørutdanning og forskning En region med alle forutsetninger for å vise vei mot lavutslippssamfunnet Fra ord til handling vil bety en bred mobilisering av ulike tiltak og områder. Samtidig en erkjennelse av at vi trenger å løfte utvikling av gode piloter innen byggområdet for å nå lavutslippssamfunnet.

Nye Heimdal vgs

Plassering i Trondheim Sør Høy befolkningstetthet i nærområdet Godt offentlig transport-tilbud Et godt nettverk for gående og syklister En strategisk ressurs i nærområdet Et byggeareal med krav til urban fortetting

Pilot Hvilke målsettinger - Hvordan? Klargjøring av mål Hvem definerer mål? Etter hvilken prosess? Med hvilken forankring? Mulig samspill innen program som «Framtidens bygg», Smart City, EU program, Breeam, ZEB, ulike ordninger Referansebygg; prosess og resultat Prosjektstøtte; planlegging konkurranse - gjennomføring Merfinansiering; risikoavlastning fra Enova andre STFK valgte å søke partnerskap i ZEB, med nye Heimdal vgs som pilot. Fokus på faglig støtte i planlegging og gjennomføringsfase. I tillegg økt fagdialog med NTNU/ Sintef miljøet Utvikling gjennom handling

Heimdal vgs Bakgrunn

Eksisterende bygningsmasse Opprinnelig: Planer om å bygge om skolen fra 70 tallet I dialog med ZEB mhp gode miljøløsninger Ut fra krav til funksjonalitet og betydelig krav til oppgradering/ bæresystem m.v. ble det imidlertid besluttet å utrede nybygg

Heimdal vgs Nybygg

Oppgaven Nye Heimdal vgs Ny skole med undervisningsareal for 1 020 elever i v.g. opplæring Lokalisering av 120 fremmedspråklige elever i ungdomsskole for TK Flerbrukshall med 3 hallflater og plass til 3 000 tilskuere Ivareta Kolstad fotball sine klubbhusfunksjoner Kunne fungere som kultur/idrett/samfunnshus etter skoletid Bygget skal være innovativt som undervisningsbygg Høye energi- og miljøambisjoner

Våre miljøambisjoner for Nye Heimdal vgs

Våre ambisjoner for Nye Heimdal vgs Utvikle Heimdal vgs til den mest energieffektive vg skolen i Norge Nullutslipp fra drift av skolen Definert som ZEB-O Redusert klimagassutslipp fra materialbruk Definert innen ZEB-M Passivhus etter NS 3701 som minimumskrav

Våre ambisjoner for Nye Heimdal vgs Fokus på fleksibilitet i arkitektur, der framtidige brukerbehov kan dekkes uten krav om større ombygging Arealeffektivitet - i et miljøperspektiv Materialproduksjon Oppvarming Renhold - Vedlikehold Robusthet med tanke på drift og vedlikehold Avgjørende med et helhetlig og tverrfaglig fokus i prosessen Bruk av EPC (Energy Performance Contracting) for den tilbudte energiproduksjon og energisparing

Entrepriseform og gjennomføring

Samspill og medvirkning Bygg-he rre Prosjekt Brukere Entre-pre nør

Konkurransepreget dialog Konkurranseform: STFK har ofte valgt totalentreprisemodell med tildeling av vinner basert på en samlet prisog designkonkurranse For Heimdal søkte vi å utvikle konkurransemodellen gjennom: Et bedre utviklet prosjekt i konkurransefasen før tildeling Høyt fokus på kreativitet og ideutvikling i konseptfase Aktiv bruk av leverandørkompetanse i tidlig fase Svaret ble en to trinns prosess med konkurransepreget dialog

Vår gjennomføringsprosess Fase 1: Konsept - Plan og design 8 kvalifiserte prosjektteam utarbeider løsninger i dialog med byggherre. Fase 2: Prosjektutvikling De 3 beste forslagene utvikles gjennom dialog/samspill med byggherre Fase 3: Pristilbud Det gis et pristilbud som skal dekke en videreutvikling av prosjektet fram til ferdig bygg. Fase 4: Tildeling av oppdraget forprosjekt Det økonomisk mest fordelaktige tilbudet tildeles oppdraget. Vinnerprosjekt bearbeides frem til endelig forprosjekt. Fase 5: Utførelsesfasen Totalentreprise og kontrakt iht. NS 8407 med spesielle bestemmelser

Kompetanseutvikling Sammen med ZEB er det gjennomført flere workshoper med de involverte Ekstremt krav til energieffektivitet Klimaskall med høye krav til u-verdier, robust utførelse, lave lekkasjetall mv. Ventilasjon med fokus på SFP, gjenvinning, effektiv ventilering mv. Høye ambisjoner for dagslys, lyskilder m.v. Fokus på klimabelastning fra materialbruk Bevisstgjøring av miljøkonsekvens av materialvalg - tenk klima på alle valg Kunnskap om ulike miljødeklarasjoner/ EPD som etterspurt produktinformasjon Tydelig signal om merverdi og økende krav om bærekraftig valg i leverandørindustrien Entreprenørene har i prosessen utfordret en spisset miljøkompetanse hos ulike rådgivermiljø. Et godt erfaringsløft, langt utover det ene prosjektet som nå gjennomføres.

Vinnerprosjektet fra Skanska Norge AS med Rambøll Arkitekter/ KHR Arkitekter

Perspektiv fra øst

Situasjonsplan

Modellsnitt

Innvendig skolemiljø

Hovedgrep mtp Energi og miljø

En helhetlig strategi En tilnærming for optimal energibruk ut fra: 1. Hva kan vi redusere? 2. Hva kan vi gjenvinne? 3. Hva kan vi produsere? 4. Hva må vi i perioder kjøpe?

Bygg utforming En klimaskjerm med svært lav varmegjennomgang/u-verdier, lekkasjetall Utforming der en tar hensyn til varmetap og eksponerte flater Fokus på å utnytte dagslys fra fasade og via atriet Takutforming med plassering av takvindu og høyeffektive solcellemoduler Fast solskjerming og generell visuell komfort Eksponert lavkarbon-betong for termisk komfort og varmelagring

Tekniske anlegg Høyeffektive solceller Deler av taket benyttes til plassering av solceller. (Nær 2 000 m2) Det ble i en tidligfase drøftet å ta i bruk deler av fasaden innenfor et arkitektonisk grep Belysning Det benyttes lysarmaturer med lavt energiforbruk, bla. Aktiv bruk av LED-teknologi for å redusere energiforbruket til kunstig belysning mest mulig. Høyt fokus på en optimal dagslysfaktor for igjen å redusere behovet for kunstig belysning Måling Det legges opp til en omfattende måling av energibruk. ENOVA sine programkrav til "Støtte til energieffektive nybyggʺ med måling av både energibærere og energiposter

Tekniske anlegg Ventilasjon Oppdeling i flere mindre desentraliserte ventilasjonsanlegg gir korte føringsveier med lavt trykkfall og stabil drift. Mindre aggregat gir også mulighet til enkel styring uten bruk av et stort antall motorstyrte spjeld i kanalnettet Ulike ventilasjonsprinsipp med fortrengning- og omrørsventilasjon vurdert for de ulike soner og funksjoner. Varme Ved normal drift vil det være behov for lite varmetilskudd i skoledelen. Vurderes dekket fra ventilasjon når arealene ikke er i bruk Varmeanleggets energibruk er tilknyttet en kombinert strøm og oppvarmingsenhet (CHP), drevet av biogass I perioder med varmeoverskudd eksport av varme til nabobygget som er en svømmehall - Husebybadet

Noen nøkkeltall SKOLE HALL TEK10 U-verdi vegger 0,13 0,07 0,22 U-verdi tak 0,08 0,10 0,18 U-verdi gulv 0,06 0,05 0,18 U-verdi vinduer/dører 0,80 0,80 1,20 Lekkasjetall 0,4 0,20 1,50 Normalisert Kuldebroverdi 0,03 0,01 0,05 Gjenvinning ventilasjon 87 85 SFP faktor 1,5 Oppvarmet areal BRA Energibehov kwh/år Energibehov kwh/m²år 18 300 8 050 708 000 341 000 38,9 42,4 120/110

Markedsintroduksjon og formidling Prosjektet gir dokumentasjonen på en rekke områder: En optimalisering av energibruk Fokus på ulik energiproduksjon Utvikling av krav til produkt- og materialvalg Organisatoriske ved å knytter en EPC modell til et prosjekt med så høye energimål. I tillegg regulering av en avtale om varmeleveranse mellom vårt bygg og et nabobygg med annen eier. Samtidig en robusthet som gir prosjektet stor relevans hos ulike byggherrer.

Markedsintroduksjon og formidling Med en urbane generalitet et godt potensiale for videreføring av i bransjen generelt Måling av energibruk i ulike soner, energileveranser herunder energiproduksjon En kobling mot bruk og adferd i et miljøperspektiv er også noe en vil kunne utvikle videre i prosjektet Prosjektet er tilrettelagt for og tilbudt benyttet i ulike prosjekt- og studentoppgaver herunder NTNU og Sintef STFK vil legge til rette for åpen formidling av energidata, samt generelle driftserfaringer

Utvikling av Nye Heimdal vgs har bidratt til: En god kompetanseutvikling Et økt miljøfokus internt og ulike deler av byggebransjen Et referansebygg på veien mot lavutslippssamfunnet

Takk for oppmerksomheten