KOMMUNEDELPLAN E6 KVITHAMMAR - ÅSEN Bestemmelser og retningslinjer Stjørdal kommune For utbyggingsområder og LNF-områder innenfor kommunedelplanens arealdel gjelder de utfyllende bestemmelser og retningslinjer som er fastsatt i kommuneplanens arealdel, vedtatt 20.03.2014. Med henvisning til Plan- og bygningslovens 11-9, punkt 1.5 og 8 gis følgende bestemmelser for kommunedelplanen: Innenfor bestemmelsesområdet er det krav om reguleringsplan for ny E6 og tilhørende anlegg. Innenfor bestemmelsesområdet er det ikke tillatt med tiltak som kan hindre framføring av ny E6. Gjennom reguleringsplanarbeidet må nødvendige detaljer som atkomster, over- /underganger, bussholdeplass, innfartsparkering, kryssplasseringer, konstruksjoner, utforming og hensyn til omgivelsene, herunder støytiltak og andre miljøtiltak fastsettes. Prinsipper som omtales i formingsveileder for prosjektet skal legges til grunn for detaljreguleringsplanene. Det skal utarbeides en plan for Ytre Miljø (YM-plan) i forbindelse med detaljreguleringsplanarbeidet. Avbøtende tiltak for alle tema skal konkretiseres i detaljreguleringsplan. Planforslaget for vedtatt løsning innebærer et normalprofil med 2,5 m bred midtdeler. Behov for og plassering av rasteplass og havarilommer etc skal vurderes nærmere i detaljreguleringsplan. Veganlegget, med tilhørende rigg- og deponiområder, anleggsveger, etc., kan utløse krav om arkeologiske registreringer i henhold til kml 9 (undersøkelsesplikten). Disse skal gjennomføres som del av reguleringsplanarbeidet. Funksjonskrav tilknyttet universell utforming og tilgjengelighet for bygninger og arealer skal ivaretas. Tiltak for å begrense ulemper for landbruksinteresser skal vurderes som del av reguleringsplanarbeidet. Ved Kvithammarkrysset må tilkobling til lokalvegnettet vurderes som del av reguleringsplanarbeidet. Oppgradering for deler av lokalvegnettet skal vurderes. Nødvendig tiltak for å sikre en sammenhengende og effektiv gang- og sykkelforbindelse langs strekningen (langs dagens E6) skal vurderes i reguleringsplanarbeidet. Hensynssoner i kommuneplanens arealdel skal videreføres.
Følgende retningslinjer skal legges til grunn for arbeidet med reguleringsplaner. Generelt: Kommunedelplanen legger til grunn et normalprofil med 2,5 m bred midtdeler. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet skal veglinja optimaliseres med tanke på massebalanse og behov for massedeponi. Plan for massehåndtering og massedeponi, rigg og marksikringsplan skal utarbeides. Av hensyn til jordvern, skal arealinngrep i anleggsperioden reduseres (anleggsveger, anleggs- og riggområder). Dagens E6 blir fylkesveg når ny E6 bygges. Eventuelle tiltak på avlastet E6 skal drøftes i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Geoteknikk og geologi: Det forutsettes supplerende grunnundersøkelser både for dagstrekninger og tunneler. Det anbefales av hovedtyngden utføres i forbindelse med detalj- /reguleringsplanfasen, og at undersøkelsene gjennomføres i forkant av prosjekteringen. Grunnboringer, samt evt. refraksjonsseismikk og resistivitetsmålinger, for å undersøke mektighet, type og egenskaper av løsmasser over berg skal utføres. Det skal utføres grundige analyser av skredtype som kan forekomme i områder som er registrert som aktsomhetsområder for skred/steinsprang. Behov for refraksjonsseismiske analyser langs tunneler som ikke ligger dypt i berggrunnen for å kartlegge eventuelle svakhetssoner skal vurderes. Det kan også bli behov for å utføre kjerneboringer langs enkelte av de aktuelle tunneltraséene, for å kartlegge bergarter og bergtekniske egenskaper mer i detalj. Kulturminner: I tillegg til selve veganlegget, vil tiltak som rigg og deponiområder, anleggsveger etc. kunne utløse krav om arkeologiske registreringer i henhold til kml 9 (undersøkelsesplikten). Landskapsbilde: Veglinja og tunnelinnslag/portaler skal optimaliseres for best mulig landskapstilpasning. Det skal foretas en vurdering av hvor rigg- og deponiområder skal plasseres, slik at de ikke blir skjemmende for omgivelsene. Utforming av deponiområdene skal formes som en del av fremtidig terreng.
Områder det bør vise ekstra oppmerksomhet i det videre arbeidet er: Kolle ved avkjørsel fra Kvithammarkrysset - bevare mest mulig av terrengformen Portal til tunnelen gjennom Forbordsfjellet lokalvegen skal ledes over tunnelportalen. Området er et fondmotiv på strekningen fra bru over Vollselva og inn mot portalen. Hensynet til naturmangfold: Tunnelinnslag på Forbordsfjelltunnelen skal tilpasses så langt det er mulig, slik at inngrep i naturtypelokaliteten Holberga unngås. Influensområdet skal kartlegges. Det skal foretas en registrering og sikring av naturtypelokalitetene gjennom planbestemmelser og regulering av hensynssoner. Lokaliteter med høyest verdi skal prioriteres. Det må hindres unødvendig inngrep på naturtypelokaliteter gjennom markering i terrenget og bruk av små arealer. Slike vilkår bør inngå i kontrakter med entreprenører. Kantsoner mot innsjøer og bekker skal så langt som mulig ivaretas. Unødvendig hogster og inngrep i kantsoner mot bekker og vann skal minimeres. Kantvegetasjon skal ivaretas eller gjenskapes. Kulvert eller rør for kryssing av vassdrag skal langt det er mulig utformes slik at fiskens frie gang opprettholdes, og at krysningsmulighet for mindre dyr er mulig. Anleggelse av permanente deponi eller mellomlagring av masser må legges utenom naturtypelokaliteter. Mellomlagrede masser skal tildekkes. Fremmede skadelige arter skal ikke spres som følge av veganlegget. Fremmede frø- eller plantemateriale skal ikke innføres. Behov for og plassering av viltgjerder skal vurderes som en del av tiltaket. Naturressurser: Riggområder og massedeponiområder bør legges til skog- eller restarealet som allerede finnes og til areal som ikke har verdi i form av dyrka mark. Berørt matjord skal kjøres vekk for lagring og gjenbruk. Det skal gis tilgang til dyrka mark i driftsfasen. Det skal foretas en vurdering av om hvorvidt restareal mellom veglinjer er drivverdige når nye veger er ferdig bygget samt vurdering av tilslutning til dyrka mark med sikte på å begrense arealbeslaget og ulemper for landbruket. Anleggs-/ riggområder skal vurderes/ utredes med tidsfrist for tilbakeføring med innarbeidete krav ift. gjennomføring. Bruk av hydrotekniske anlegg, herunder
grøfter/fangdammer/terrengforming/kummer som kan redusere fare for erosjon og forurensning underveis, og etter gjennomføring, skal vurderes/utredes. Dyrka jord og vassdrag skal beskyttes. Plan for utforming av skråninger med lav hellingsgrad som muliggjør videre dyrking skal vurderes. Vannressurser: Forhold tilknyttet rensesystem for vegvann, vann fra tunneler, rensing ved påslipp av drensvann til bekker/elver i anleggs- og driftsfase skal utredes/vurderes. Nærmiljø og friluftsliv: Anleggsfasen må planlegges godt med informasjon til berørte og varsling av anleggsarbeider som kan skape sjenanse. Støy og støv fra anleggsarbeider skal i størst mulig grad begrenses. I anleggsfasen skal det sikres tilgang til viktige friluftsområder. Støy/støv: Det skal utføres mer detaljerte støyberegninger med nærmere vurdering av støyskjermingstiltak. Langsgående støyskjermingstiltak og lokale støyskjermingstiltak og evt. innløsning av boliger skal vurderes i i samarbeid med berørte beboere/grunneiere. Retningslinjer for støy i arealplanleggingen, T-1442, skal legges til grunn. Støy i anleggsperioden skal vurderes nærmere. Utbredelse av luftforurensing ved tunnelmunning og dagsone skal vurderes. Universell utforming: Plan- og bygningslovens 1-1, siste ledd: «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» skal benyttes som formål i reguleringsplanen. I henhold til pbl 12-7 punkt 4 skal det utarbeides reguleringsbestemmelser som setter krav til kvalitet og utforming av bygninger, anlegg og utearealer for å sikre definerte funksjonskrav, herunder tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Midlertidige anleggsområder og anleggsdrift
Ved rigg-, anleggs- og tverrslagsområder er det viktig å unngå avrenning til vann og vassdrag av nitrogenholdige forbindelser, større partikkelmengder samt oljekomponenter og eventuelt andre organiske miljøgifter. Lagrede jordmasser må beskyttes, og lagres på en slik måte at kvalitet på jordbruksmasser optimaliseres. Sist revidert 3. november 2015 Bernt Arne Helberg
Ytre miljø I plan for Ytre miljø (YM- plan) skal tiltak for beskyttelse av omgivelsene mot forurensning, støy og støv og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen beskrives. En slik plan vil redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold og støvdemping og støyforhold. Planen vil også beskrive hvordan vassdrag skal sikres og hvordan inngrepene som berører vassdrag skal utføres.