Kundespørsmål og enkle svar

Kundespørsmål og enkle svar

Kjølemiddelkretsløp med ekspansjonsventil Høytrykk gassform Høytrykk flytende form Lavtrykk flytende form Lavtrykk gassform 1 2 3 4 5 6 Kompressor Magnetkobling Kondenser 7 8 Kjølevifte Tørkefilter Fordamper Kupévifte Ekspansjonsventil Kjølevæskekretsløp med orificeventil 4 6 8 5 2 1 3 8 1 2 2 3 7 Oppvarmet kjølevæske Avkjølt kjølevæske Radiator Kjølevæskepumpe (vannpumpe) Radiatorvifte 4 5 6 Termostat Varmeveksler (varmeapparat) Varmeventil (valgfritt) 7 8 Motor Luftstrøm

Innhold SIDE 1 Hvorfor må klimaanlegg vedlikeholdes?................. 5 2 Hvorfor skal klimaanlegg desinfiseres regelmessig?........ 6 3 Hvorfor er det nødvendig å skifte kupéfilteret hvert år eller etter hver 15.000 km..................................... 7 4 Hvorfor må tørkefilteret skiftes?........................ 8 5 Hva har klimaanlegg å gjøre med sikkerhet?.............. 8 6 Hvordan kan det komme fuktighet inn i klimasystemet?..... 9 7 Hvorfor er det betydelige prisforskjeller på klimaservice i forhold til verksted.................................. 9 8 Hvorfor legges det så mye vekt på emnet "klima og bil", er ikke det bare for å tjene mer penger....................... 10 9 Hva skjer ved en klimaservice?........................ 11 10 Hvor kommer den vonde lukten i bilen fra?.............. 12 11 Hvorfor dugger rutene mine? Hvordan kan jeg forhindre det? 13 12 Hvorfor bør klimaanlegget brukes året rundt?............ 14 13 Hvor mye mer drivstoff bruker bilen på grunn av klimaanlegget?..................................... 15 14 Hvor høye er kostnadene som oppstår hvis klimaanlegget skulle svikte?...................................... 16 15 Hvordan merker jeg at noe er galt med klimaanlegget mitt?..................................... 17 16 Hvordan kan kjølevæske slippe ut av klimaanlegget som jo er et lukket system?.......................... 18 17 Er det helsefarlig med kjølevæske som slipper ut i bilens kupé?....................................... 18 18 Hvor lang tid tar en klimaservice?...................... 19 19 Hvor mye koster vedlikeholdet av klimaanlegget mitt?..... 19 3

Innhold SIDE 20 Hvordan kan jeg bruke klimaanlegget mitt mest mulig effektivt?................................ 20/21 21 Hva er forskjellen mellom bil klimaanlegg og kjøleskap..... 22 22 hvordan kan de individuelle terminologiene sjekk, service, vedlikehold og test defineres?.......... 23/24 23 Er det unntak fra 2 års intervallet for skifte av tørkefilter..................................... 24/25 Motorkjøling 24 Hvorfor trenger kjølesystemet frostvæske og additiver også om sommeren?............................... 26 25 Hvorfor bør kjølevæsken skiftes med jevne mellomrom?... 27 26 Hvordan er det riktige blandingsforholdet mellom vann og frostvæske?.................................. 28 27 Kan man bruke vann fra springen til etterfylling av kjølevæske?.................................. 28 28 Kan frostvæsker blandes med hverandre?............. 29 29 Trenger kjølesystemet vedlikehold?................... 30 30 I hvilke tilfeller kan det være nødvendig å spyle kjølesystemet og hva bør det spyles med?............. 31 31 Hvorfor bør det ikke brukes tetningsmidler i kjølesystemet?.................................. 32 Denne informasjonen gir generelle retningslinjer. Kjøretøy- og systemspesifikke produsentopplysninger må følges særskilt. 4

1 Hvorfor må klimaanlegg vedlikeholdes? Årlig forsvinner opptil 10 % av kjølevæsken. Oljeforsyningen til kompressoren er ikke lenger sikret. Fuktighet i systemet kan føre til dyre reparasjoner. I motsetning til hva mange bilprodusenter sier, må bilens klimasystem vedlikeholdes. I løpet av et år forsvinner opptil 10 % av kjølevæsken ut av systemet på naturlig måte gjennom slanger og forbindelseselementer. Dermed blir kjøleeffekten merkbart dårligere alt etter tre år. I tillegg fungerer kjølevæsken som sirkulerer i klimasystemet, som bærevæske for oljen som også befinner seg i systemet. Denne oljen smører klima-kompressoren. Hvis det er for lite kjølevæske i systemet, er det fare for at kompressoren ikke får tilstrekkelig smøring. Det kan føre til at kompressoren ødelegges totalt. Den reparasjonen som er nødvendig da, kan koste opptil flere tusen kroner. Dette kan unngås hvis klimaanlegget kontrolleres hvert år. I tillegg opptar kjølevæsken fuktighet utenfra via slangene. En del av den fuktigheten kan holdes fast av tørkeren i klima - systemet. Men etter to års drift er metningsgraden nådd. Hvis ikke tørkeren skiftes ut regelmessig, fører den høye andelen vann i systemet til korrosjon. Ekstra stor slitasje og mekaniske skader på systemkomponenter er en sikker følge av dette. Det er også fare for ising i ekspansjonsventilen. Det kan føre til alt fra betydelige driftsforstyrrelser til at hele klimaanlegget blir ødelagt. Høye reparasjonskostnader kan unngås ved at tørkeren skiftes ut regelmessig. 5

2 Hvorfor skal klimaanlegg desinfiseres regelmessig? På grunn av bakterier, sopp og andre mikroorganismer som slår seg ned i fordamperen, kan det oppstå mugglukt og de kan føre til allergiske reaksjoner. Fordamperen er montert under instrumentpanelet og integrert i luftesystemet. Dette vanskelig tilgjengelige stedet med sine mørke og fuktige omgivelser gir ideelle forutsetninger for at det skal oppstå bakterier, sopp og mikroorganismer. Grunnlaget for det er smusspartikler fra luften i omgivelsene som setter seg fast i lamellene til fordamperen. Disse uønskede mikrobene kommer via luftesystemet inn i hele bilens kupé. Hos mange mennesker forårsaker de allergiske reaksjoner (nysing, hoste, rennende øyne). På grunn av mikroorganismene oppstår det i tillegg en muggen, vond lukt. Ved å desinfisere fordamperen regelmessig, drepes de eksisterende mikroorganismene. Når denne desinfiseringen gjøres på en faglig riktig og forsvarlig måte, er det ingen helsemessig fare forbundet med det. 6

3 Hvorfor er det nødvendig i skifte kupéfilteret hvert år eller etter hver 15.000 km? Siden luftgjennomstrømmingen i kupéfilteret går ned med økende driftstid, er det nødvendig å skifte det regelmessig. Det er også foreskrevet av bilprodusentene. Et tett kupéfilter kan ødelegge viftemotoren. Dugg på rutene er ofte forårsaket av et skittent filter. Vond lukt kan også komme fra kupéfilteret. Kupéfilteret består som regel av mikrofiberfleece som filtrerer støv, smuss og pollen fra luften. I et aktivkull-kupéfilter holdes også skadelige gasser tilbake (hydrokarbon-forbindelser, ozon). Når man tenker på at det strømmer opptil 300 kubikkmeter luft utenfra gjennom filteret hver time, kan man forestille seg at "metningsgraden" er nådd etter ca. et år eller 15.000 km, og at filteret må skiftes. Dersom det ikke gjøres, reduseres luftgjennomstrømmingen. Kupé viftemotoren blir da sterkere belastet og kan i ekstreme tilfeller gå i stykker av overoppheting. En ytterligere følge av et skittent filter, er at rutene dugger igjen på grunn av for høy luftfuktighet i kupeen. Smusspartiklene som er holdt igjen av filteret, reagerer i tidens løp med luftfuktigheten. Hvis filteret er for gammelt, kan dette også føre til utvikling av lukt. 7

4 Hvorfor må tørkefilteret skiftes? Tørkefilteret trekker ut fuktighet og smusspartikler fra klimasystemet for å beskytte det mot skader og for å sikre optimal kjøleeffekt. En del av fuktigheten kan holdes fast av klimasystemets tørkefilter som, avhengig av system, også kalles akkumulator. Men etter ca. 2 år er metningsgraden nådd. Hvis tørkeren ikke skiftes regelmessig, fører den høye andelen vann i systemet til korrosjon. Ekstra stor slitasje og mekaniske skader på systemkomponenter er en sikker følge. Det er også fare for ising i ekspansjonsventilen. Det kan føre til alt fra betydelige driftsforstyrrelser til at hele klimaanlegget ødelegges. 5 Hva har klimaanlegget å gjøre med sikkerhet? Varme gjør sjåføren raskere trett og sløv. Nedsatt konsentrasjon. Reaksjonstiden øker. Risiko for ulykke øker. Forskning beviser at ettersom temperaturen stiger så reduseres konsentrasjonsevnen og kroppen blir fortere trett. Dette gjør at reaksjonstiden øker, som igjen øker risikoen for å komme opp i farlige situasjoner, som igjen kan lede til ulykker. Klimaanlegget kjøler ned kupeen til en behagelig temperatur og avfukter den samtidig. Dette sikrer komfortable kjøreforhold for de i bilen og gjør det lettere for sjåføren å reagere og holde seg konsentrert over lengre perioder. 8

6 Hvordan kan det komme fuktighet inn i klimasystemet? Slanger slipper igjennom vanndamp. De fleste oljer som sirkulerer sammen med kjølemediet i klimasystemet, er hygroskopiske (trekker til seg vann). Selv om klimaanleggsslanger består av flere forskjellige lag, er de ikke 100 % gasstette. På samme måte som kjølemedie kan komme gjennom slangene og ut til luft, trenger vanndamp (luftfuktighet) utenfra gjennom slangen og inn. Oljen som sirkulerer gjennom slangene sammen med kjølemediet, er hygroskopisk og trekker til seg denne fuktigheten. 7 Hvorfor er det betydelige prisforskjeller på klima service i forhold til verksted? Forskjellig innhold i arbeidet. Forskjellig i definisjonen sjekk, ac-service etc. Noen ganger kan forskjellen i prisen ligge i hva som gjøres når verkstedet tilbyr sjekk, eller service på klimaanlegg. Det er i dag ingen standard definisjon i markedet på hva som er en sjekk, service, vedlikehold og test. Dette betyr at ikke alle verksteder gjør alt, som igjen gjør at en får favoriserende pris. Prisen kan bare sammenlignes hvis en vet hva som sjekkes, arbeidet som gjøres og at delene som skiftes som følge av en service er de samme. 9

8 Hvorfor legges det så mye vekt på emnet "klima og bil", er ikke det bare for å tjene penger? Nei, erfaringen har vist at regelmessig vedlikehold av klimaanlegget hindrer at det oppstår skader og dermed dyre reparasjoner. Helt til for noen få år siden var det en gjengs oppfatning at det ved et klimaanlegg dreier seg om et lukket system som ikke trenger vedlikehold. Men i tidens løp har man kunnet fastslå at det naturlige kjølevæskesvinnet fører til at kjøleeffekten reduseres kraftig og at det er fare for kompressorskader. Det samme gjelder ved for mye fuktighet i klima-systemet (se også: Hvorfor må klimaanlegg vedlikeholdes?). Enn videre har investeringskostnadene for servicemaskiner og -verktøy de siste årene falt mye, slik at det etter hvert lønner seg for nesten ethvert verksted å tilby reparasjoner og service på klimaanlegg. Miljøaspektet skal heller ikke undervurderes. Etter hvert er alle klar over at klimakjølevæske som slipper ut gjennom et defekt (utett) eller dårlig vedlikeholdt klimaanlegg (høyt drivstofforbruk), belaster miljøet. Dette har fått både mediene og bil-/maskin- og deleindustrien og verkstedene til å drive omfattende folkeopp-lysning. 10

9 Hva skjer ved en service av klimaanlegg? Kjølemediet suges opp. Tørkeren skiftes (hvert 2. år). Fuktighet fjernes fra systemet med en vakuum pumpe. Visuell kontroll av alle deler, koblinger og forbindelseselementer samt ledninger og betjeningselementene kontrolleres. Klimaanlegget fylles på nytt med den mengden kjølevæske som produsenten har angitt. Kupéfilteret kontrolleres/skiftes (hvert år eller etter 15000 km). Det gjennomføres en funksjons- og tetthetskontroll av hele systemet. Resultatet av hvert enkelt kontrollpunkt blir dokumentert. 11

10 Hvor kommer den vonde lukten i bilen fra? Årsaken kan være et gammelt kupéfilter og/eller en forurenset fordamper. Smusspartiklene som holdes tilbake av kupéfilteret, rea - gerer i tidens løp med luftfuktigheten. Hvis filteret er for gammelt, kan dette også føre til at det utvikles lukt. På grunn av bakterier, sopp og andre mikroorganismer som har slått seg ned i fordamperen, kan det oppstå vond lukt og fremkalle allergiske reaksjoner. Regelmessig utskiftning av filteret og regelmessig desinfisering av fordamperen fjerner dette problemet og sørger for at det ikke engang oppstår. (Ytterligere informasjoner finner du i anvisningene: "Hvorfor skal klimaanlegg desinfiseres regelmessig?" og "Hvorfor er det nødvendig å skifte kupéfilter?".) 12

11 Hvorfor dugger rutene mine? Hvordan kan jeg forhindre det? Dugg er ikke noe annet enn fuktighet fra luften som legger seg på rutene ved bruk av klimaanlegget får man hjelp til å fjerne dette. I den våte, kalde årstiden er luften generelt fuktig og med klærne, fuktige sko og jakker tar vi stadig med oss mer fuktighet inn i bilen. Dette forsterkes også av pusten vår. Pass på gulvmattene! Her "står" det ofte en liten innsjø som gjør at rutene dugger enda lettere. Klimaanlegget tørker luften i kupeen og dermed blir rutene raskt duggfrie igjen. Enda fortere går det hvis man fra starten velger kortvarig bruk av omluft. For å få til det, er det nødvendig med et par små håndgrep: Slå på klimaanlegget. Rett luftstrømmen bare mot frontruten. Trykk på resirkulasjonsknappen (i noen biler er denne funksjonen ikke mulig sammen med punkt 3, gå videre med punkt 4). Still vifte og varme på høyeste trinn. (Slå av omluften etter kort tid, og still viftemotoren på det midterste trinnet.) Advarsel: På noen modeller fra forskjellige produsenter kopler klima-automatikken systemet automatisk ut når utetemperaturen faller under ca. + 4 C. 13

12 Hvorfor bør klimaanlegget brukes året rundt? For at dugg på ruten skal forsvinne fortere. For et sunt inneklima. For å sikre at anlegget virker også til våren. Dugg på rutene utgjør en sikkerhetsrisiko. Når man bruker varmeanlegget sammen med klimaanlegget, blir luften ikke bare varmet opp, men samtidig også tørket (under: "Hvorfor dugger rutene mine?" forklares dette nærmere). Det bidrar til et sunnere inneklima. For å sikre at klimakompressoren stadig forsynes med olje og pakningene i hele systemet ikke tørker ut, må klimaanlegget også om vinteren brukes noen minutter hver uke. Det bidrar også til at man om våren ikke "plutselig" oppdager at klimaanlegget ikke virker. 14

13 Hvor mye mer drivstoff bruker bilen på grunn av klimaanlegget? Økt forbruk avhenger av mange faktorer. Det kan utgjøre opptil 10 %. Det økte forbruket er avhengig av typen klimasystem, bilens driftstilstand, utetemperaturen og førerens kjørevaner. Ytter ligere et kriterium er klimaanleggets vedlikeholdstilstand. Utviklingen i bilindustrien har også her gjort svært store fremskritt. Det finnes klima systemer med regulerte eller selvregulerende kompressorer, som av hengig av driftstilstand ikke alltid går på full effekt. Mange klimaanlegg har etter hvert automatisk temperaturregulering eller helautomatisk styring av temperatur og luftstrøm. Denne vider - eutviklingen bidrar i betydelig grad til å holde det økte drivstoff-forbruket så lavt som mulig. Ved bykjøring er forbruket noe høyere enn på motorvei- eller landeveiskjøring. Med stigende utetemperatur kreves det mer kjøling av klimaanlegget, noe som naturligvis også fører til økt drivstoff-forbruk. Den som bruker klimaanlegget sitt kontinuerlig fra start til mål for kjøreturen, bruker mer drivstoff enn nødvendig. På grunn av en "etterkjølingseffekt" kan klimaanlegget godt slås av allerede noen kilometer før målet (les om dette også i punktet "Hvordan bruker jeg klimaanlegget riktig?"). Dårlig eller slett ikke vedlikeholdte anlegg fører av og til også til dette utsagnet fra kunden "Drivstoff-forbruket har steget." Ved manglende kjølevæske opprettholdes kjøleeffekten til klimaanlegget ved at kompressoren går oftere og lenger enn normalt. Det øker selvfølgelig også forbruket. Som regel utgjør økningen i drivstoff-forbruket på grunn av driften av klimaanlegget 5 10 %. Dette er likevel relativt, siden biler uten klimaanlegg ved høye utetemperaturer som regel kjører med åpne takluker/vinduer og dermed på grunn av den høyere luftmotstanden oppnår et tilnærmelsesvist like høyt forbruk. 15

14 Hvor høye er kostnadene som oppstår hvis klimaanlegget skulle svikte? Ved totalsvikt i klimaanlegget (f.eks. kompressorskade) er reparasjonskostnader på tusenvis av kroner ingen sjeldenhet. Størrelsen på reparasjonskostnadene avhenger selvfølgelig veldig av typen defekt, biltype og klimaanleggets utførelse. For å skifte ut en mekanisk skadet kompressor, må man f.eks. også skifte ut tørkeren og ekspansjonsventilen (strupeventil). For at alle forurensninger (metallavsliting) skal kunne fjernes fra systemet, må det spyles komplett. Ellers kan det ikke garanteres at det ikke oppstår en ny svikt etter reparasjonen. Utskiftning av fordamper er, avhengig av biltype, et svært omfattende arbeid (demontering av instrumentpanelet) og kan raskt komme opp i et beløp på tusenvis av kroner. 16

15 Hvordan merker jeg at noe er galt med klimaanlegget mit? Mangelfull kjøleeffekt. Økt drivstoff-forbruk. Støyutvikling. Dugg på rutene. Vond lukt. De ovennevnte punktene kan tas som tegn på at klimaanlegget ikke er ordentlig vedlikeholdt eller ikke fungerer riktig. Manglende kjølevæske kan være en årsak til mangelfull kjøleeffekt (se også "Hvorfor må klimaanlegg vedlikeholdes?"). Økt drivstoff-forbruk kan oppstå ved for hyppig og for langvarig innkopling av klimakompressoren (se også "Hvor mye mer drivstoff bruker bilen på grunn av klimaanlegget?"). Støy som bare høres når klimaanlegget er slått på, kommer som regel fra kompressoren eller ekspansjonsventilen. Permanent dugg på rutene er ofte et tegn på et skittent kupéfilter (se også "Hvorfor dugger rutene mine?"). Vond lukt kan komme av bakterier eller sopp som har slått seg ned i fordamperen. Også et for gammelt kupéfilter kan være en årsak (se også "Hvorfor skal klima-anlegget desinfiseres regelmessig?" og "Hvorfor er det nødvendig å skifte kupéfilteret...?") For å unngå følgeskader, bør klimaanlegget straks kontrolleres på et spesialverksted. 17

16 Hvordan kan kjølemediet slippe ut av klimaanlegget? Gjennom slanger og forbindelser mellom systemkomponentene. Gjennom slangene som finnes i klimasystemet, og de enkelte systemkomponentene som er forsynt med pakninger, kan en mindre del av kjølevæsken slippe ut ved "naturlig fordunsting". Dette kan i løpet av året utgjøre opptil 10 % av den samlede mengden. Et 100 % tett system er ikke mulig i biler på grunn av belastningene (fleksible ledninger, materialvalg). 17 Er det helsefarlig med kjølevæske som slipper ut i bilens kupé? Helsemessige skader er så godt som utelukket. Helsemessige skader på grunn av kjølevæske som slipper ut i bilens kupé, er svært usannsynlig. Dersom det skulle komme kjølevæske inn i kupeen gjennom en utett-het (f.eks. fordamperen), så skjer dette som regel langsomt. På grunn av den stadige friskluftutskiftningen må kjølevæskekonsentrasjonen (volum-%) i bilens kupé ved en lekkasje kunne betegnes som svært liten. Bare i ekstremt sjeldne situasjoner som at det i lengre tid er kjørt med omluft og kjølemediet kom plutselig ut, kan helsemessig påvirkning ikke utelukkes helt. 18

18 Hvor lang tid tar en service av klimaanlegget? En vanlig klimaservice tar som regel ca. 1 time. Service på et klimasystem som ikke har noen defekter og der kunden heller ikke har sagt fra om noen problemer, tar ca. 1 time. 19 Hvor mye koster vedlikeholdet av klimaanlegget mitt? Kostnadene avhenger av land, den respektive regionen og den lokale konkurransen. Ut fra dette er det opp til verkstedet å fastsette en pris i samsvar med sine økonomiske synspunkter (timepris osv.) som kan konkurrere. 19

20 Hvordan kan jeg bruke klimaanlegget mitt mest mulig effektivt? Om sommeren: Parker i skyggen. La dørene stå åpne en liten stund før du kjører. Når du begynner å kjøre la klimaanlegg og vifte gå på maksimum. Kjør de første minuttene med åpent vindu/åpen takluke. Innetemperaturen bør ikke gå under 22 C. På solfylte dager bør bilen så vidt mulig parkeres i skyggen. Innetemperaturen kan ellers stige til opptil 60 C. For å få ut varmen som har samlet seg i bilen, bør dørene på bilen stå åpne en liten stund før man setter seg inn. For å sikre en så rask nedkjøling som mulig, anbefales det å kjøre klimaanlegget på full kjøleeffekt og kupéviften på maks. Luftstrømmen er ikke nødt til å være rettet rett mot passasjerene. En kort periode med omluft gjør at avkjølingen går raskere. Å åpne vinduet eller takluken i de første minuttene etter at man har begynt å kjøre, gjør at luften skiftes ut fortere og dermed avkjøles kupeen raskere. Her må man unngå "trekk". Av helsemessige grunner bør innetemperaturen ikke gå under 22 C. 20

Om vinteren: Slå på klimaanlegget. Rett luftstrømmen bare mot frontruten. Betjen omluftknappen (i noen biler er denne funksjonen ikke mulig sammen med punkt 3, fortsett med punkt 4). Still vifte og varme på høyeste trinn. For å oppnå varm, avfuktet luft og fjerne duggen på rutene så fort som mulig, bør klimaanlegget slås på før kjøreturen begynner og luftstrømmen rettes mot frontruten. For å ikke la det komme enda mer fuktig luft inn i kupeen, bør man midlertidig velge kortvarig bruk av omluft. Det anbefales å stille kupéviften på høyeste trinn og varmen på maksimum. Bruken av omluft må koples ut igjen etter kort tid. I de fleste tilfellene holder det også å stille kupéviften på det mellomste trinnet etter at rutene har blitt duggfrie. Da kan klimaanlegget slås av. Advarsel: På noen modeller fra forkjellige produsenter kopler klimaautomatikken systemet automatisk ut når utetemperaturen faller under ca. + 4 C. Det er ikke mulig å bruke omluft i alle biler mens klimaanlegget er slått på og luftstrømmen er rettet mot frontruten. 21

21 Hva er forskjellen mellom bilens klimaanlegg og et kjøleskap? Rent mekanisk drevet kompressor. Antall koblinger. Flexible slanger i stedet for stiv konstruksjon. Varierende driftsforhold. Som i kjøleskap arbeider også bilens klimaanlegg etter varmepumpe prinsippet. I begge tilfeller blir kjølemediet pumpet rundt i et lukket system ved hjelp av kompressoren. Dette gjør at varme fjernes fra rommet for å bli kjølet ned og avledet til utsiden. I kontrast til et kjøleskap hvor kompressoren drives av elektrisitet, blir kompressoren i bilen drevet mekanisk via en reim. I et kjøleskap sitter de forskjellige komponentene tett sammen og er vanligvis forbundet av kopperrør med noen få koplinger mellom. I kjøretøy er rørdragningene mye lenger. På grunn av designet brukes også flexible gummislanger. Det er også flere koblingsskjøter. Kjøleskapet opererer under stabile forhold, det er sjelden variasjon på driftsforhold (omgivelsestemp. luftfuktighet, av-på perioder), og rørene er laget av metall. Minimalt med kjølemedie forsvinner. Rørmateriellet og de få koplingene gjør at veldig lite fuktighet kommer inn i systemet. Dette gjør systemet vedlikeholdsfritt, men selv i kjøleskap sitter det også tørkeelement. 22

22 Hvordan kan de individuelle terminologiene sjekk, service, vedlikehold og test defineres? Klima sjekk og test er terminologier brukt for å beskrive kontroll av enkelte parametre uten å skifte kjølemediet. Klima service og vedlikehold er terminologier brukt for komplett kontroll inklusive å skifte kjølemediet. Spørsmålet om forskjellene mellom sjekk, service etc kommer opp til stadighet. Uheldigvis er det ingen standarder for dette på markedet ennå. Faktum er at sjekk og test så vel som service og vedlikehold kan betraktes uavhengig. Klima spesialister skal holde seg til følgende prosedyre: En sjekk eller test skal taes en gang i året. Da skal en kontrollere viktige parametre som å måle høytrykk, lavtrykk og å måle temperaturen på lufta som kommer ut av senterdysa. Denne informasjonen gir en grov status på anleggets tilstand og en allvorlig feil kan noen ganger avdekkes. Kupefilteret skal alltid kontrolleres/skiftes ved slikt arbeid. I tillegg skal sjekken eller testen inneholde en visuell kontroll av relevante og lett tilgjengelige komponenter i klimaanlegget. TIPS: Sjekk etter vond lukt inne i bilen. Regelmessig desinfisering av fordamper og/eller ventilasjonskanaler hindrer vond lukt. Service eller vedlikehold skal gjøres hvert 2 år. Da taes en grundig kontroll av hele klimaanlegget. Ved dette arbeidet, kontrolleres høytrykk, lavtrykk, temperatur på lufta fra senterdysa og kupefilter skiftes. I tillegg skal alle relevante komponenter sjekkes, kjølemediet skal skiftes og en kan tilføre sporstoff i anlegget, for å foreta en lekkasjetest av alle komponentene og koblinger. 23

Tørkefilteret skal også skiftes hvert 2 år (ref. hvorfor skal tørkefilteret skiftes? Og er det unntak fra 2-års intervallet for skifte av tørkefilter?") TIPS: Kunden trenger å desinfisere fordamperen og/eller ventilasjonskanal-ene hvert andre 2 år. Jo lenger intervallet blir mellom desinfisering, jo vanskeligere blir det å bli kvitt vond lukt som allerede har bygd seg opp. 23 Er det unntak fra 2-års intervallet for skifte av tørkefilter? Bilfabrikantene beskriver ikke skiftintervall og bilen er fremdeles under Garanti. Tørkefilter og kondenser er en enhet. Over gjennomsnittstid trengs. Klimaanlegget lekker. I noen få tilfeller kan en avvike fra 2-år skiftintervall på tørkefilter. Om bilen fremdeles er under fabrikkgaranti og fabrikken ikke beskriver noe skiftintervall, er det ikke nødvendig å skifte dette under normal klimaservice. Dette skal avtales mellom respektive kunde og produsent. Allikevel, i noen få biler er tørkefilter og kondenser ikke-skillba- 24

re og ikke-utskiftbare enheter I slike tilfeller er det ikke nødvendig å skifte ut komplett enhet hvert 2 år med tanke på kostnader og tidsforbruk. Dette er også tilfelle i de biler hvor skifte av tørkefilter er over gjennomsnitts tidsforbruk. I slike tilfeller må en ta i betraktning og overveie om et skiftintervall på 3 eller 4 år er fornuftig. I tilfeller hvor klimaanlegget lekker, eller at det ikke er noe kjølemedie igjen, MÅ en skifte tørkefilter umiddelbart, selv om komponenten er under 2 år (ref: hvorfor skal tørkefilteret skiftes?) TIPS: Årlig evakuering av lang varighet( 45 min) kan utsette skiftintervallet i slike problemstillinger som beskrevet over. 25

24 Hvorfor trenger kjølesystemet frostvæske og additiver også om sommeren? Frostvæske beskytter ikke bare mot frost, men også mot overoppheting. Additiver beskytter mot kalkavleiringer og korrosjon. Det overordnede begrepet for den væsken som befinner seg i kjølesystemet, er kjølevæske. Kjølevæske er en blanding av vann, frostvæske (glykol) og additiver (tilsetningsstoffer). Den ikke bare beskytter motoren og delene i kjølesystemet mot frost. Kjølevæsken har til oppgave å oppta motorvarmen og lede den tilbake til luften via radiatoren. Siden den gjennomsnittlige kjølevæsketemperaturen ligger på ca. 95 C for moderne motorer og dermed befinner seg like under kokepunktet til rent vann (100 C), kan man, ved å tilsette glykol som har et vesentlig høyere kokepunkt enn vann, heve kokepunktet til 135 C ved riktig blandingsforhold i kjølevæsken (se Hvordan er det riktige blandingsforholdet... ) og et systemtrykk på 1 til 2 bar. Additiver i kjølevæsken danner et beskyttende sjikt på metalloverflater i kjølesystemkomponentene og hindrer kalkavleiringer og korrosjon. Derfor trenger kjølesystemet også om sommeren og nettopp da en tilstrekkelig andel frostvæske og additiver. 26

25 Hvorfor bør kjølevæsken skiftes med jevne mellomrom? Additiver et utsatt for en viss slitasje. Additivene i kjølevæsken er utsatt for en viss slitasje. Dvs. at de en eller annen gang blir oppbrukt, slik at de ikke lenger har sine tiltenkte egenskaper i tilstrekkelig grad. Hvis f.eks. de korrosjonshindrende tilsetningene er oppbrukt, kan kjølevæsken bli brun. Skifteintervallene for kjølevæsken er bl.a. avhengig av kvaliteten på kjølevæsken og foreskrives av bilprodusenten. Enkelte bilprodusenter oppgir ingen skifteintervaller, mens andre foreskriver et skifte etter antall år (3 5) eller etter kilometer (100.000 250.000). Generelt bør kjølevæsken skiftes hvis den er forurenset (olje, korrosjon) og i biler som ikke er fylt med Long Life -kjølevæske. Under normale driftsbetingelser anbefales da et intervall på 3 år. 27

26 Hvordan er det riktige blandingsforholdet mellom vann og frostvæske? Det optimale blandingsforholdet vann/frostvæske ligger mellom 60:40 og 50:50. Prinsipielt skal man følge bilprodusentens angivelser for blandingsforhold og spesifikasjon av kjølevæske. Et typisk blandingsforhold vann/frostvæske ligger mellom 60:40 og 50:50. Det tilsvarer som regel beskyttelse mot frost ned til mellom - 25 C og - 40 C. Det minimale blandingsforholdet bør være 70:30 og det maksimale blandingsforholdet 40:60. Ved å øke andelen frostvæske mer (f.eks. til 70 %), er det ikke mulig å oppnå ytterligere senking av frysepunktet. Tvert imot, ufortynnet frostvæske fryser allerede ved -13 C og leder ikke bort tilstrekkelig motorvarme. Det er fare for at motoren blir overopphetet. 27 Kan man bruke vann fra springen til etterfylling av kjølevæske? Ja, så fremt hardheten ligger under 3,9 mmol/l (22 dh). Ledningsvann opptil en hardhet på 3,9 mmol/l, som tilsvarer tysk hardhet (dh) 21 (hardt vann), kan brukes til etterfylling i kjølesystemet. Bruk av demineralisert (destillert) vann er bare nødvendig hvis vannet er svært hardt, altså hvis hardheten ligger over grenseverdien. 28

28 Kan frostvæsker blandes med hver andre? Forskjellige typer frostvæske skal ikke blandes. Frostvæsker og deres additiver er tilpasset de respektive materialene i motoren og kjølesystemet. En støpejernsmotor trenger for eksempel andre additiver enn en aluminiumsmotor, og en varmeveksler av jernfritt metall trenger andre additiver enn en aluminiumsvarmeveksler. Blanding av forskjellige typer frostvæsker kan i ekstreme tilfeller føre til store skader. For eksempel må ikke frostvæskene G11 og G12 fra Audi/VW blandes på grunn av sin inkompatibilitet. Ellers kan det oppstå alvorlige motorskader. Den nye G12 plus kan imidlertid problemfritt brukes sammen med G11 og G12. Før man fyller eller etterfyller kjølevæske i et kjølesystemet, må man altså ta hensyn til bilprodusentens angivelser for spesifikasjon og blandingsforhold. 29

29 Trenger kjølesystemet vedlikehold? Komponentene i kjølesystemet og kjølevæsken bør kontrolleres regelmessig. Kjølesystemet bør kontrolleres regelmessig, akkurat som klimaanlegget. De synlige komponentene i kjølesystemet (radiator, slanger, ekspansjonstank, rem til kjølevæskepumpe) skal kontrolleres visuelt. Sitter koblingene fast? Er kileremmen tilstrekkelig strammet eller er den skadet? Er lamellene i radiatoren tette (insekter osv.)? Lekker det kjølevæske? I tillegg til kontroll av kjølevæskenivået, frostvæskeinnholdet og renhetsgraden, må det også foretas funksjonskontroll av termostat, radiatorvifte og eventuelle elektriske ventiler. Siden additivene i kjølevæsken er utsatt for slitasje (se også Hvorfor bør kjølevæsken skiftes ut? ), bør den skiftes med jevne mellomrom. I og med at kjølesystem og klimaanlegg påvirker hverandre gjensidig og delene ofte ligger tett inntil hver - andre, anbefales det å kontrollere/vedlikeholde de to systemene samtidig. 30

30 I hvilke tilfeller kan det være nødvendig å spyle kjølesystemet og hva bør det spyles med? Hvis kjølevæsken er forurenset (olje, korrosjon) eller hvis det er dannet kjelstein (kalk) og slam. Dersom det påpekes at motortemperaturen er for høy eller at varmeapparatet har dårlig effekt. Ved forurensninger i kjølesystemet må kjølevæsken tappes ut og kjølesystemet spyles. Følgende forurensninger kan forekomme: Olje (defekt topplokkpakning), rust (innvendig korrosjon motor), aluminium (innvendig korrosjon radiator), fremmede stoffer (tilsetninger/tetningsmiddel), fremmedelementer (defekt kjølevæskepumpe), kalkavleiringer og slam. Alt etter graden av forurensning må kjølesystemet renses med varmt vann eller en spesiell rensevæske. Bilprodusenten angir hvordan og med hva det skal spyles i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder moderne kjølesystemer er det imidlertid på grunn av konstruksjonen (flatrør) ikke lenger alle komponenter som kan spyles tilstrekkelig. De må dels skiftes ut. Dette gjelder særlig radiatoren og varmeveksleren. 31

31 Hvorfor bør det ikke brukes tetningsmidler i kjølesystemet? I moderne kjølesystemer kan tetningsmidler føre til blokkering og mangelfull kjøleeffekt Bruken av tetningsmidler er ingen varig reparasjonsmetode. I moderne kjølesystemer (flatrørteknikk) er tverrsnittene i kjølevæskekanalene så små at de kan blokkeres innvendig ved bruk av tetningsmidler. Dermed kan f.eks. deler av radiatoren eller varmeveksleren bli tette. Da kan de ikke lenger oppfylle sin egentlige oppgave. Det kan føre til overoppheting av motoren eller redusert effekt på varmeapparatet. En utetthet i kjølesystemet har alltid en årsak (defekt pakning, korrodert radiator). Akkurat som i klimaanlegget kan tetningsmidler her bare være en midlertidig hjelp og ikke utgjøre noen permanent reparasjonsmetode. Det er fortsatt en risiko for at komponenter blir tette og at det fører til at hele systemet svikter. 32

Notater 33

Notater 34

Klimaanlegg Feil og diagnose 7 6 Før det kommer så langt! 1 5 4 3 2 1 Kompressoren drives av bilmotoren via en kilereim og komprimerer kjølemediegassen som er i anlegget og fører den videre til kondenseren. Kompressor Kompressorsvikt kan skyldes: oljemangel skade på lager lekkasjer fukt Feil oppdages ved: støy mangelfull kjøling kjøleanlegget virker ikke 2 Kondenseren sitter foran kjøleviften. Den kjøler ned kjølemediet som kommer fra kompressoren, slik at det går over i flytende tilstand. Kondenser Sviktende kondenser kan skyldes: lekkasje (stensprut, uhell) forurensning av kjølelamellene tilstopping (skade på kompressor) Feil oppdages ved: mangelfull kjøling kjøleviften stopper ikke kjøleanlegget virker ikke Vanligvis medfører bytte av kompressor høye kostnader i forbindelse med rengjøring og reparasjon av hele klimaanlegget! Lekkasje av kjølemedie, forurenser naturen! 3 Kjøleviften sørger for optimal kondensering av kjølemediet. Den monteres i tillegg til eller som en kombi-vifte foran eller bak kondenseren hhv. motorviften. Kjølevifte (radiator) Svikt av kjøleviften kan skyldes: skade på lager slitte kullbørster brudd på viften kontaktfeil (elektrisk tilkobling) kortslutning Feil oppdages ved: sterk støyutvikling mangelfull kjøling hyppig av- og påkobling av kompressor stigende motortemperatur (ved kombi-vifte) viften virker ikke 4 Tørkefilteret fjerner partikler og fuktighet fra kjølemediet. I tillegg fungerer den som en akkumulator. Inne i tørkefilteret sitter en filterpute av granulat, som kun kan absorbere en viss mengde fuktighet. Tørkefilter Tørkefilteret blir påvirket av: fuktighet i kjølemediet defekt filterpute p.g.a. elde (manglende vedlikehold) lekkasjer Feil oppdages ved: mangelfull kjøling viften virker ikke (skade/tilstoppelse av andre komponenter) Tørkefilteret må byttes 2. hvert år og ved alle reparasjoner på klimaanlegget! 5 Fordamperen sitter i kupéen under dashbordet. Kjølemediet, som er flytende og står under trykk, fordamper her og danner kulde. Denne kulden «avgis» til omgivelsen via fordamperoverflaten (kjøleribber). Fordamper Svikt av fordamper kan skyldes: forurensning utefra påvirker luftgjennomstrømningen tilstopping p.g.a. forurenset kjølemedie eller skader på komponenter lekkasjer p.g.a. defekte pakninger eller oxydering Dette kan forårsake: ubehagelig lukt mangelfull kjøling klimaanlegget virker ikke Regelmessig desinfeksjon av fordamperen anbefales p.g.a. helsemessige og tekniske årsaker! 6 Kupeviften fører luften som suges inn utefra (kupéluft ved omluft) gjennom fordamperen. Luften kjøles kraftig ned i fordamperen, tørkes og strømmer deretter inn i kupéen. Kupevifte Svikt av kupevifte kan skyldes: skader på lager slitte kullbørster kontaktfeil (elektrisk tilkobling) kortslutning sterkt forurenset kupéfilter Feil oppdages ved: sterk støyutvikling mangelfull kjøling, dårlig ventilasjon klimaanlegget kobler ut 7 Ekspansionsventilen skiller høy- og lavtrykkssidene fra hverandre. Avhengig av temperatur regulerer den kjølemedietilførsel. Samtidig føres kjølemediet i gassform fra fordamper videre til kompressoren. Ekspansjonsventil Svikt av ekspansjonsventil kan skyldes: Ising p.g.a. for mye vann i kjølemedie (mettet tørker) forurensning p.g.a. defekte komponenter/mangelfull vedlikehold lekkasjer p.g.a. defekte pakninger Feil oppdages ved: mangelfull kjøling tidvis utkobling av kompressor klimaanlegget virker ikke

Behr Hella Service GmbH, Schwäbisch Hall 9Z2 999 727-571 P06 KO/01.09/0.350 Printed in Germany Importør: Industriveien 26, 1481 Hagan Postboks 44, 1483 Skytta Tlf. 67 06 60 00 Fax 67 06 60 10 e-mail: hellanor@hellanor.no Internet: www.hellanor.no