BEGREPET SYND I DET GAMLE TESTAMENTET Det gamle testamentets grunnspråk har en rekke ord og grupper av ord som beskriver fenomenet «synd». Dette avspeiles i norske oversettelser hvor det brukes ord som synd, synder, syndoffer, misgjerning, overtredelse, ondt, ondskap, feil, dårskap, urett, skyld, brott, troløshet, opprør, svik, vold, ødeleggelse, m.fl. Til tross for dette mangfold i oversettelsene, kommer vi til kort i å gjengi den fulle betydning av de hebraiske ordene. Det har heller ikke lyktes for bibeloversetterne å få til en konsistent gjengivelse av de hebraiske uttrykkene (gjelder også engelske oversettelser). Tatt i betraktning at det finnes omtrent femti ord i GT som oversettes med synd eller ord med beslektet betydning, og at disse kan settes sammen i utallige kombinasjoner, forstår man at nyansene er mange. Mangfoldet av hebraiske ord for synd viser dog med tydelighet at det israelittiske samfunn var opptatt av rett og galt, rent og urent, og en aner også kompleksiteten i problemet synd. Deres fokus på menneskelige feil og mangler, forseelser både i den kultiske, etiske og moralske sfære, utgjør et sentralt anliggende i Det gamle testamentet. Ord for synd Nedenunder følger et mer eller mindre tilfeldig utvalg av ord som oversettes med synd eller har en betydning som er beslektet. Ha ä t (taj'äx;) `äwön (!wo[') Peºša` ([v;p,() šägäg (gg"±v'() äšäm (~v'þa') ra` ([r:) reºša` ([v;r,) maº`al (l[;m); müšûbä (hb'wvm.) `äºwel (lw<[") ß : synd, syndoffer (renselsesoffer) : misgjerning, synd, skyld (forårsaket av synd), straff : overtredelse, opprør, svik, synd : feilgrep, gå vill : Skyld, skyldoffer, godtgjørelse, forsoningsgave : ond, dårlig, foraktelig, moralsk fordervet : feil, forseelse : illojalitet, troløshet : frafall, troløshet : urett, uærlighet, perversitet Ingen av de hebraiske ordene for synd har en utelukkende religiøs eller teologisk betydning. Dog har ordet `äwön dype, religiøse overtoner.
De tre viktigste ordene På grunnspråket finner vi tre viktige røtter som begrepene synd/synde knyttes til. Disse røttene er H, `wh, Pºš`. Av disse er det roten H som forekommer hyppigst (ca. 595 ganger i GT). Nedenunder følger vanlig brukte verb og substantiv avledet fra disse røttene. Hä ä aj'úx' : bomme (på et mål), komme til kort; gjøre galt; synde; påføre skyld; rense fra urenhet Dette verbet brukes 233 ganger i GT og da hovedsakelig i en religiøs sammenheng. Det vanligste substantivet avledet fra dette verbet er Ha ä t (taj'äx; ); et ord som forekommer hele 289 ganger i GT og er klart det mest brukte ordet for synd. Flere steder har det betydningen syndoffer. Her følger noen eksempler på bruk og betydning: DMR 20,16 Blant alle disse var det sju hundre utvalgte menn som var keivhendte. Når de kastet slyngesteinen, traff de alle sammen på et hår og bommet (Ha ä t) ikke. OSP 19,2 Selv iver er nytteløs når vettet mangler, og den som har hastverk, trår feil (Ha ä t ). JBS 5,24 Du merker at ditt telt står trygt, du ser over din bolig, og ingenting mangler (Ha ä t ). DMR 11,27 Jeg har ikke gjort deg noe ondt (Ha ä t), men du gjør meg stor urett når du nå går til strid mot meg. Herren, som er dommer, skal i dag avgjøre striden mellom israelittene og ammonittene. 2MO 20,20 Da sa Moses til folket: "Vær ikke redde! Det er for å prøve dere Gud er kommet, og for at dere skal ha frykt for ham, så dere ikke synder (Ha ä t)." 2MO 32,32 Å, om du ville tilgi dem deres synd (Ha ä t)! Kan du ikke, så stryk meg ut av boken som du skriver i!" 3MO 4,24 Han skal legge hånden på bukkens hode og slakte den på samme sted som brennofferdyret slaktes, for Herrens åsyn. Det er et syndoffer (Ha ä t). 3MO 4,27 Er det en mann av folket som synder (Hä ä ) av vanvare mot et av Herrens bud og gjør noe som ikke er tillatt, og fører skyld over seg, 4MO 32,23 Men gjør dere ikke dette, da synder (Hä ä ) dere mot Herren, og dere skal få merke at dere ikke slipper unna syndens (Ha ä t) følger. Merk at Hä ä brukes for det å synde i vanvare, selv om det vanligste ordet i denne sammenhengen er šügägâ. Det er også interessant å legge merke til forestillingen i den sist siterte tekst hvor det går fram at den som synder mot Herren ikke blir utsatt for en guddommelig hevnaksjon. Faktum er at den som synder vil selv bli oppsøkt av synden (eng. But if you will not do so, behold, you have sinned against the LORD; and be sure your sin will find you out). Synden bærer straffen i seg.
`äwà (hw[))) : å bøye, gjøre kroket, gå vill, gjøre galt, forvrenge `äwön (!A[') : misgjerning, synd, skyld (forårsaket av synd), straff Verbet forekommer i 17 former i GT og har direkte eller billedlig betydningen å bøye, gjøre kroket. Substantivet er mye vanligere og brukes i entall og flertall 227 ganger i GT. Et sterkt religiøst uttrykk for synd og misgjerning som ofte impliserer skyld. Det siste er særlig tilfelle for flertallsformen. SLM 38,7 Jeg er kroket (`äwön), fullstendig nedbøyd, jeg går og sørger dagen lang. OSP 12,8 En mann får ros når han er klok, den som tenker vrangt (`äwön), blir foraktet. 1MO 15,16 I det fjerde slektledd skal de komme hit igjen; for amorittenes syndeskyld (`äwön ) har ennå ikke fylt sitt mål." 3MO 16,22 Bukken skal bære alle deres synder (`äwön, fl.) med seg ut i villmarken, og mannen skal slippe den der i ødemarken. JES 53,6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden (`äwön )som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. SLM 32,5 Da bekjente jeg min synd (Ha ä t) for deg og dekket ikke over min skyld (`äwön). Jeg sa: "Nå vil jeg bekjenne mine synder (Peºša`) for Herren." Og du tok bort min syndeskyld (`áwön Ha ä tî ). SLM 51,5 For mine overtredelser (Peºša`)kjenner jeg, min synd (Ha ä t) står alltid for meg. SLM 51,7 Ja, jeg kom til verden med skyld (`äwôn ), med synd (Hëº ) ble jeg til i mors liv. Denne siste teksten sier nok noe om den falne og opprørske natur alle mennesker er født med, men den bør også ses i sammenheng med 3. Mos 12,2.5-7 hvor det foreskrives både brennoffer og syndoffer for en kvinne som får barn. Päša` ([v;p')åå bryte løs fra, å bryte en norm, standard/overtre, kaste av seg lojalitetsbånd Peºša` ([v;p,) overtredelse, opprør, svik, kriminalitet Verbet forekommer 41 ganger, substantiv 92 ganger.
2KG 3,7 Så sendte han bud til Juda-kongen Josjafat og sa: "Kongen i Moab har revet seg løs (Peºša`) fra meg. Vil du gå i krig mot Moab sammen med meg?" 2 KG 8,20 I hans dager gjorde Edom opprør (Peºša`) mot Juda og tok seg en konge. JBS 34,37 For han legger opprørskhet (Peºša`) til sin synd (Ha ä t). Han klapper i hendene her iblant oss, og bruker mange ord mot Gud. 3MO 16,21 Han skal legge begge hendene på bukkens hode og bekjenne over den alle israelittenes misgjerninger, overtredelser (Peºša`)og synder og legge dem på bukkens hode. Så skal han sende den ut i ødemarken med en mann som står ferdig. JES 48,8 Du har verken hørt eller visst det før, ditt øre var heller ikke åpent for det. Jeg visste jo godt hvor troløs du er, fra mors liv av ble du kalt en sviker (Peºša`). JES 46,8 Tenk på dette og vær faste, ta det til hjertet, dere svikere (Peºša`)! Det er interessant å legge merke til at helligdommen ble renset for Peºša` (opprør, overtredelse), men det fantes ikke noe offer i helligdommen for personen som hadde gjort Peºša`. Dog ser det ut som om det forholder seg noe annerledes med Peºša` enn synd gjort med oppløftet hånd (4. Mo 15,30 Büyäd rämâ). Tilgivelse var mulig, men direkte fra Gud og ikke gjennom offersystemet. David ba Gud om å bli renset fra sin synd med isop (Sal 51,9), samme type kvist som ble brukt til å stryke blodet på dørkarmen den gang dødsengelen slo i hjel Egypts førstefødte (2 Mo 12,22). Det fantes ikke noe dyreoffer som billedlig kunne rense fra den Peºša` som han bekjente i Salme 51,5; det måtte større offer til. For å slippe å dø selv, måtte David i tro se frem til Guds Lam som skulle sone for verdens synd. En mulighet som ikke bare sto åpen for David, men for alle som omvendte seg og søkte tilgivelse: Den som skjuler sine overtredelser (Peºša`), har ingen lykke. Men den som bekjenner dem og vender seg fra dem, finner miskunn. Ord 28,13 Endelig bør det understrekes at ordet Peºša`, særlig i salmene og visdomslitteraturen, enkelte ganger brukes i kombinasjon med de andre ordene for synd, og da nærmest som et synonym til disse. I sum kan man si at bak de forskjellige ordene for synd i GT ligger det en fundamental og unison forståelse, nemlig at alt som er galt, kroket og ødeleggende i forhold til livet, er synd. Synd er en livsrøver. Den er i konflikt med livet, og dermed Gud selv. Siden loven er et utrykk for Guds vilje og et vern om livet, er lovbrudd (brudd med, eller avvik fra Guds vilje) kanskje den beste og mest omfattende definisjon av synd slik bildet av synd avtegner seg gjennom ord og uttrykk i GT. Forfatteren av artikkelen Sin in OT (TDNT, I:278) konkluderer som følger: It is obvious that fundamentally all the variations indicate one and the same thing, namely, the deviation from a required norm which is the sense of the
predominant root.אטח By the use of various roots, however, account is taken of the many possibilities of viewing and assessing this basic content. Thorgeir J. Sjøvold