Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 15.09.2016 Tid: 09:00 - Eventuelt forfall meldes til tlf. 32150000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE 113/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN 25.08.16...2 114/16 DETALJERGULERING NOREFRI- FØRSTEGANGSBEHANDLING...3 115/16 STIFTELSEN KRØDSHERADHALLEN - ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2015...6 116/16 ÅRSREGNSKAP OG BERETNING 2015 FRA NOREFJELL VANN OG AVLØPSELSKAP AS...7 117/16 HØRING- NYE OPPGAVER TIL STØRRE KOMMUNER...9 118/16 KOMMUNELOVUTVALGETS UTREDNING 2016 - HØRINGSUTTALELSE... 12 119/16 HØRING - FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV KONSESJONSLOVEN, JORDLOVA OG ODELSLOVA... 17 120/16 NOREFJELL SKI & SPA - SKJENKEBEVILLING 2016-2020 GODKJENNING AV NY SKJENKESTYRER... 25 Det blir budsjettmøte i etterkant av ordinært møte. Start kl 11:30 Noresund, 08.09.2016 Gustav Kalager ordfører 1
113/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN 25.08.16 Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/813 Saksnr.: Utvalg Møtedato 113/16 FORMANNSKAPET 15.09.2016 Vedlegg: Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt noen innvendinger mot utsendt protokoll Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Møteprotokollen fra 25.08.16 godkjennes. 2
114/16 DETALJERGULERING NOREFRI- FØRSTEGANGSBEHANDLING Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 16/411 Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/16 FORMANNSKAPET 15.09.2016 Vedlegg: Plankart datert 8.7.16 Bestemmelser datert 8.7.16 Planbeskrivelse datert 8.7.16 Saksopplysninger: Krødsherad kommune mottok 8.7.2016 en komplett planleveranse for detaljregulering for Norefri, gbnr 209/59 m. fl. Kunngjøring av oppstart av reguleringsarbeidet var 22.4.2016 med frist for uttale 30.5.2016. Hensikten med planen er å legge til rette for en videreutvikling av Norefriområdet med utvidelse av eksisterende næringsvirksomhet, «Heishuset», et nytt område for fritidsbebyggelse- blokk, og et område med utleieleiligheter hvor det kan etableres felles varmesentral (flisfyring). Planen viser også eksisterende bebyggelse og grøntområder rundt etablert fritidsbebyggelse, omlegging av skiløype, samt omlegging av veinett gjennom området. Administrasjonens vurderinger. Administrasjonen mener det er et gjennomarbeidet og gjennomtenkt planforslag som er overlevert, og at planbeskrivelsen gir et godt bilde av hvilke tiltak som tenkes opparbeidet. Forholdet til overordnet plan Planforslaget er i strid med overordnet plan, kommunedelplan for Norefjell vedtatt 24.6.2004. Området befinner seg innen område S1, områdesenter for turistanlegg, som har følgende bestemmelse: 3
Administrasjonen mener det er gode grunner til å fravike kravet om helhetlig planlegging i dette tilfellet, og hovedgrunnen ligger i at dette er et område som er delvis bebygget, og denne reguleringsplanen ferdigstiller et påbegynt område. Overordnet infrastruktur er tilstrekkelig utredet, og medfører ikke hindringer for fremtidig helhetsutvikling. Snarere tvert imot styrker denne utbyggingen næringsgrunnlaget for en sterkere helhetlig utvikling i fremtiden. I forhold til en helhetlig plan for området har grunneierne i området startet en prosess med en mulighetsstudie for området som ikke har ført frem til noen konkrete løsninger. Men denne planen viser at det er viktig at man ikke bygger barrierer som vanskeligjør transport forbi området for store biler. Innsendte planforslag viser to mulige adkomstveger, hvor en veg er prosjektert mot Skaseth. Det er også svingradius nok til at V3 kan benyttes som hovedveg hvis det viser seg mer hensiktsmessig å legge hovedvegen i sløyfe rundt Norefri. Forlengelse av lysløype Dagens lysløype er foreslått forlenget, slik at den går fra dagens startpunkt rett syd for planområdet og nord til parkeringsplassene til Norefjell skisenter. Rådmannen har vurdert hvorvidt denne løypa bør være planfri, men funnet at denne har en standard og bruk som ikke medfører krav til dette. Bilvegnettet er for øvrig lagt om, slik at det bare blir ett krysningspunkt i plan. Opparbeiding av skiløypen er sikret gjennom rekkefølgekrav. Utnyttelsesgrad og byggehøyder Administrasjonen mener generelt det er positivt med stor utnyttelse av området, og mener at utnyttelsesgrad på hhv 50 % BYA for FRB3 og 35 % BYA for F/T2 er fornuftig, siden F/T2 er langt brattere, og terrenget ikke tillater like stor utnyttelse som FRB3. Administrasjonen mener for øvrig at maksimal mønehøyde som foreslås innen FRB3 er for høy, og at denne vil være sjenerende for etablert bebyggelse bak et nytt bygg. Det er prosjektert et treetasjes bygg med parkeringskjeller, og snitt som viser plassering av dette i forhold til bygg 1 på side 18 i planbeskrivelsen. Administrasjonen anbefaler at maksimal mønehøyde reduseres med to meter til maksimal mønehøyde C=209 moh. 4
Forholdet næring/ fritidsbebyggelse All bebyggelse innen planområdet er enten leiligheter tilrettelagt for utleie eller definerte næringsområder. Det er lagt inn rekkefølgekrav for etablering av minimum 6 boenheter innafor F/T2 før det gis ferdigattest for fritidsbebyggelse i FRB3. Administrasjonen mener dette er et for lavt antall enheter, og mener at dette antallet som et minimum bør dobles. Kommunen har også erfaringer med næringsbygg, hvor hver enkelt boenhet seksjoneres og selges til enkeltpersoner. Det er da veldig vanskelig å ha kontroll med faktisk utleie og bruk av leilighetene. Området F/T2 er tiltenkt som et næringsområde som skal bygge opp under driften av Heishuset/F/T1, og benyttes til overnattingsgjester og deltidsansatte i området. Administrasjonen anbefaler derfor at det legges inn bestemmelse om at næringsområdene ikke tillates seksjonert for å sikre en drift i henhold til intensjonene. Det er heller ikke laget bestemmelser knyttet til parkering, dette bør innarbeides. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Detaljreguleringsplan for Norefri, plan ID 92 legges ut til offentlig ettersyn i henhold til planog bygningslovens 12-10 med følgende endringer: 1.1 «Øvre kvotehøyde for møne er satt til c= 211,0 moh.» endres til «Øvre kvotehøyde for møne er satt til 209 moh. 1.2 Ny bestemmelse: Seksjonering av boenheter tillates ikke. Ny bestemmelse: Det skal regnes to parkeringsplasser/ ny leilighet 5.2 «Før det gis ferdigattest for fritidsbebyggelse blokk i område FRB3 skal tiltakshaver ha etablert minimum 6 boenheter for utleie innenfor område F/T2.» endres til «Før det gis ferdigattest for fritidsbebyggelse blokk i område FBB3 skal tiltakshaver ha etablert minimum 12 boenheter for utleie innenfor område F/T2.» 5
115/16 STIFTELSEN KRØDSHERADHALLEN - ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2015 Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: U03 &14 Arkivsaksnr.: 16/694 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/16 FORMANNSKAPET 15.09.2016 Vedlegg: Årsberetning 15 Noter 2015 Årsregnskap 15 Saksopplysninger: Stiftelsen Krødsheradhallen har oversendt årsberetning og årsregnskap 2015. I henhold til vedtektene skal dokumentene legges fram for kommunestyret. Det vises til vedlagte dokumenter. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Årsberetning og Årsregnskap 2015 for stiftelsen Krødsheradhallen tas til orientering. 6
116/16 ÅRSREGNSKAP OG BERETNING 2015 FRA NOREFJELL VANN OG AVLØPSELSKAP AS Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 16/575 Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/16 FORMANNSKAPET 15.09.2016 Vedlegg: Regnskap og beretning 2015 for Norefjell vann og avløpsselskap AS Revisors beretning Protokoll fra generalforsamling NVA 2016 Saksopplysninger: Regnskapet for 2015 viser et negativt årsresultat på kr 196 295. Selskapet hadde i 2015 en omsetning på kr 11 691 018. Dette er en økning på kr 1 116 883 i forhold til 2014. NVA har hatt en økning i inntektene på årsgebyrene på kr 16 593, og det har vært en økning i inntektene for tilknytning på kr 1 340 000. Driftskostnadene har en økning på kr 1 451 447 sammenlignet med 2014. Driftsresultatet er redusert med kr 334 564 sammenlignet med 2014. Selskapets egenkapital er bokført med kr 4 282 527, som utgjør 9,6 % av totalbalansen som er kr 44 460 790. Bankinnskudd pr 31.12.15 er kr 3 990 598, som er en økning på kr 1 306 851 fra 2014. Langsiktig gjeld (lån) var pr 31.12.15 kr 29 944 131. Dette er en reduksjon i lånegjelden på kr 1 702 650. Våren 2015 gjennomførte NVA detaljprosjektering av vann- og avløpsnett for Etappe 2 på Norehammeren. Etter konkurranse utlyst på DOFFIN ble entreprenør valgt. NVA inngikk kontrakt med Strand & Enger Anlegg AS, og utbyggingen av Etappe 2 startet høsten 2015. Det har vært jevnlig og konstruktiv dialog med grunneier og hytteeierforeningen på Norehammeren i forbindelse med dette arbeidet. Målsettingen er å bidra til at Norehammeren avkloakkeres. NVAs utvidede engasjement på Norehammeren forutsetter at utbyggingskostnadene for det interne VA-nettet finansieres i en kostnadsdeling med grunneier/hytteeierne. Dette for å ha ryddighet og rettferdighet ift andre utbyggingsområder på Norefjell, - der NVA etablerer hovedledningsnett inn til regulerte områder og der utbygger selv er ansvarlig inne i området. Det er derav utarbeidet et separat gebyrregulativ for tilkobling til det interne vann- og avløpsnettet på Norehammeren. Gebyrene vil bli fakturert alle som tilkobles det interne nettet og framkomme i egne konti i NVAs regnskap fra 2016. Kostnadene for etableringen av dette interne nettet framkommer i separat konto i NVAs regnskap. I 2015 har selskapet brukt betydelige ressurser på å ferdigstille/gjøre opp for avtale (inngått i 2006) med grunneier om framføring av NVAs hovedledningsnett for vann- og avløp. 7
Vannforsyningen er basert på leveranse av vann fra Krødsherad kommunes vannverk på Sunnelykkja. Alt avløpsvann føres til Noresund renseanlegg og behandles av Krødsherad kommune. Kontrollsystemet som NVA og kommunen bruker for å overvåke driften av vann- og avløpsanleggene er oppgradert, og sentralen er flyttet til kommunehuset. Driftsoperatørene (og teknisk vakt) har tatt nettbrett i bruk. Styret i NVA behandlet årsregnskap og beretning for 2015 i sitt møte 07.06.16 og fattet følgende vedtak: Årsregnskap og beretning for NVA for 2015 godkjennes. Selskapets revisor, Deloitte, har behandlet regnskap og årsberetning og konkludert slik i sin beretning: Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Norefjell Vann- og Avløpsselskap AS per 3l. desember 2015 og av resultater for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Revisor har følgende uttalelse om øvrige forhold: Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 "Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon", mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Årsregnskap og årsberetning for Norefjell vann og avløpsselskap for 2015 tas til orientering. 8
117/16 HØRING- NYE OPPGAVER TIL STØRRE KOMMUNER Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 020 &13 Arkivsaksnr.: 16/553 Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/16 FORMANNSKAPET 15.09.2016 Vedlegg: Ingen, se link til nettside nedenfor. Saksopplysninger: Kommunaldepartementet har konkretisert nye oppgaver til kommunene og har sendt forslag til lov- og forskriftsendringer på høring. I høringsnotatet som ligger på følgende nettside https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---nye-oppgaver-til-storrekommuner/id2500822/ gis en beskrivelse av oppgaver som skal overføres. Notatet gir også oversikt over oppgaver som vurderes i egne prosesser. Høringsfrist er 1. oktober 2016. Stortinget har besluttet å overføre nye oppgaver til kommunen. Dette skjedde ved Stortingets behandling av Meld. St. 14 (2014 2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner og Innst. 333 S (2014 2015) 9. juni 2015. Stortinget sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer til kommunene, med noen unntak. Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Oppgavene foreslås overført fra 2020, når de fleste nye kommuner etableres. Noen oppgaver kan overføres før. Høringsnotatets kapittel 3 inneholder forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til nye oppgaver. Det bes om høringsinstansenes innspill til disse forslagene. Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Departementet foreslår at kompetansen til å foreta vigsler i kommunene tillegges ordføreren, varaordføreren og den eller de personer i kommunen som kommunestyret gir slik myndighet (i utgangspunktet personer i kommunens administrative ledelse). Dette innebærer en plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud minimum for egne innbyggere og innenfor kommunegrensen. Det vurderes om vigselsmyndigheten kan overføres kommunene fra 1. januar 2018. Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Administrasjonssjefen i kommunen får myndighet til å bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi av dokumentet. Myndigheten kan delegeres. Vilt- og innlandsfiskeforvaltning 9
Myndigheten til å - åpne for jakt før og etter ordinær jakttid for kanadagås og stripegås - forby fiske av arter som er truet lokalt eller regionalt overføres fra fylkeskommunen til kommuner. Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Ansvar for tillatelser til utslipp fra grønnsaksvaskerier og saker knyttet til støy fra motorsportsbaner, skytebaner og vindmøller overføres fra fylkesmannen til kommunene. Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Ansvaret for å gi tilskudd til etablering i egen bolig og tilpasning av bolig overføres til kommunene. Rent teknisk gjøres dette gjennom å innlemme tilskuddsordningene i rammetilskuddet til kommunene. Overføring av oppgaven gir kommunene et mer helhetlig ansvar for den boligsosiale politikken. Det blir en forenkling for kommunene når de ikke må søke Husbanken om tilskuddsmidler. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Kommunene tildeles myndighet til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg på samme måte som for andre anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Nærings- og miljøtiltak i skogbruket I dag forvaltes tilskudd til veibygging og drift med taubane og hest av fylkesmannen, og tilskudd til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak forvaltes av kommunene. Forvaltningen av nærings- og miljøtiltak overføres i sin helhet til kommunene. Tilskudd til tiltak i beiteområder Ansvaret for forvaltning av tilskudd til tiltak i beiteområder overføres fra fylkesmannen til kommunene. Kollektivtransport Ansvaret for kollektivtransport, inkludert TT-ordningen, overføres fra fylkeskommunen til store kommuner på bestemte vilkår. Departementet legger til grunn at 100 000 innbyggere bør være normgivende størrelse for kommuner som vil overta ansvaret for kollektivtransporten. Oversikt over oppgaver som vurderes i andre prosesser Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til skal håndteres i andre løp. Disse oppgaveendringene er nevnt i høringsnotatets kapittel 4 til informasjon, men er ikke en del av selve høringen. Endringene følges opp i egne prosesser fastsatt av de enkelte departementene. De er kun omtalt i høringsnotatet for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjelder blant annet: Tannhelsetjenester Basishjelpemidler Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Oppgaver på rehabiliteringsområdet Tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Enkelte oppgaver på politiområdet Økonomiske og administrative konsekvenser. Flere av oppgaveoverføringene vil ikke innebære "overdragelse av virksomhet", men vil ha mer preg av omdisponering av ressurser og 10
overføring av myndighet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Konkrete beregninger av de økonomiske konsekvensene av gjennomføringen av de foreslåtte endringene i oppgavefordelingen, vil bli gjort i forbindelse med at departementet våren 2017 kommer tilbake til Stortinget med en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene. Konklusjon Rådmannen foreslår ikke høringsuttalelse, men legger fram saken til orientering. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar saken til orientering. 11
118/16 KOMMUNELOVUTVALGETS UTREDNING 2016 - HØRINGSUTTALELSE Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 034 &13 Arkivsaksnr.: 16/340 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/16 FORMANNSKAPET 15.09.2016 Vedlegg: NOU 2016:4 Ny kommunelov (ligger som vedlegg til møteinnkallelsen) Ny kommunelov - debattgrunnlag, utarbeidet av KS Saksopplysninger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring NOU 2016: 4 Ny kommunelov. Høringsfristen er 6. oktober 2016. Kommunelovutvalget la den 10.3.2016 fram NOU 2016: 4 Ny kommunelov. Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av gjeldende kommunelov. Utvalget foreslår at grunnstammen i dagens lov videreføres. Etter utvalgets vurdering ivaretar loven de mest sentrale hensynene på en god måte, samtidig som det på flere områder er behov for endringer og justeringer. Utvalget foreslår blant annet å lovfeste det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og enkelte prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til selvstyret. Utvalget foreslår også flere tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene og fylkeskommunene. Utvalget har lagt vekt på å gjøre loven enkel og tilgjengelig. Høringsdokumentet er strukturert etter oppbyggingen av lovforslaget. Omtalen i saksfremlegget fokuserer på utvalgte problemstillinger. For en helhetlig oversikt over samtlige forslag vises det til NOU 2016: 4. Høringsutkastet ligger også på www.regjeringen.no/id2478743. Vedlagt saken følger også et debattgrunnlag som er utarbeidet av KS. Debattgrunnlaget går mer grundig igjennom de enkelte deler av loven enn det som gjøres i denne saken og debattgrunnlaget anbefales som er gjort supplement. Formål (kap. 3) I tillegg til å videreføre elementer fra dagens formålsbestemmelse foreslår utvalget å ta inn at loven skal fremme det kommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for selvstyret. Kommunalt selvstyre (kap. 4) Forutsetningen for selvstyret, at Norge er inndelt i kommuner med egen folkevalgt ledelse, foreslås tatt inn loven. Videre foreslås det å lovfeste at hver kommune er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. I tillegg bør rammene for selvstyret fremgå av loven. Kommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer. Skal det kommunale selvstyret begrenses, må slik begrensning gjøres i lov eller med hjemmel i lov. 12
Utvalget foreslår videre å lovfeste tre prinsipper for forholdet mellom nasjonale myndigheter og kommunene. For det første at det kommunale selvstyret ikke bør begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. For det andre at offentlige oppgaver fortrinnsvis bør legges til organer som er så nær innbyggerne som mulig. Og for det tredje at innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommunene ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom. Disse bestemmelsene foreslås lovfestet som bør-bestemmelser, det vil si at de gir uttrykk for hvordan nasjonale myndigheter bør utøve sin myndighet. Kommunens informasjonsplikt (kap. 6) Utvalget foreslår at kommunene ikke bare skal ha plikt til aktivt å informere om egen virksomhet, men at de også skal ha plikt til å informere om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommunene. Innbyggerdeltakelse (kap. 7) Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre reglene om innbyggerforslag og folkeavstemninger. Utvalget foreslår likevel å øke kravet til antall innbyggere som må stå bak et innbyggerforslag. Dette blant annet fordi utviklingen med internett, sosiale medier mv. har gjort det enklere å samle inn underskrifter. Utvalget mener hovedregelen bør være at åtte prosent av innbyggerne må skrive under på et innbyggerforslag, mot to prosent i dag. Underskrifter fra 1000 innbyggere skal likevel være tilstrekkelig, mot i dag 300. Folkevalgte organer og administrasjonen (kap. 8) I forslaget til ny lov tydeliggjøres hvilke folkevalgte organer som kan opprettes i kommunen, hvilke regler som gjelder for dem, og hvilke navn som skal brukes om dem. Det tydeliggjøres også at med folkevalgt menes både medlemmer av kommunestyret og andre personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ. For at rammene for utvalgene og andre folkevalgte organer skal være klare, foreslås det at det skal fastsettes et reglement som gir de sentrale rammene for organet, som virkeområdet, eventuell vedtaksmyndighet og tidsperiode. Utvalget ønsker en felles, kjønnsnøytral og dekkende tittel på lederen for kommunens administrasjon, og foreslår kommunedirektør som en slik ny tittel. Utvalget foreslår at kommunedirektøren får et lovfestet ansvar for personalsaker. Kommunestyret vil fortsatt ha det overordnede ansvaret for personalpolitikken, mens kommunedirektøren vil ha det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse og så videre, uten å måtte få delegert denne myndigheten. Til slutt i kapitlet drøfter utvalget problemstillingen om kommunen blir bundet dersom noen i kommunen foretar disposisjoner uten å ha fullmakt eller myndighet til å gjøre dette. Utvalget mener det er behov for å regulere dette nærmere, og redegjør for alternativer med og uten legitimasjonsvirkning. Ordfører (kap. 10) Utvalget foreslår å åpne for at kommuner som selv ønsker å delegere mer myndighet til ordføreren, kan gjøre dette. Ordføreren kan etter forslaget gis forslagsrett i folkevalgte organer der ordføreren ikke selv er medlem, myndighet til å opprette enkelte utvalg og myndighet til å 13
fatte enkelte hastevedtak. Dersom slik myndighet blir delegert, skal ordføreren rapportere tilbake til kommunestyret om hvordan myndigheten er benyttet. Utvalget foreslår videre å åpne for at kommunene kan beslutte at ordføreren skal velges direkte av innbyggerne i kommunen. Direkte valg av ordfører vil kunne styrke ordførerrollen. Det vil også kunne ha positiv effekt på interessen for lokalpolitikk og lokalvalg. Kommunale foretak (kap. 11) Utvalget mener at de generelle reglene om hvem som er valgbare og hvem som er utelukket fra valg til folkevalgte organer, også bør gjelde ved valg til styret i kommunale foretak. Dette innebærer en innstramming sammenlignet med gjeldende rett. Utvalget foreslår videre at medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret ikke skal kunne velges til styret i kommunale foretak. Dette for å unngå uheldige dobbeltroller. Valgbarhet. Ombudsplikt og suspensjon (kap. 12) Utvalget foreslår at de alminnelige reglene om å være valgbar til og utelukket fra valg i utgangspunktet bør være de samme ved valg av medlemmer til alle folkevalgte organer. Utvalget foreslår likevel enkelte unntak fra dette. For det første mener utvalget at kravet om at man må være bosatt i kommunen, ikke bør gjelde ubetinget der det folkevalgte organets oppgaver er mer driftspregede enn politiske. Utvalget foreslår derfor at personer som er bosatt i andre kommuner, men som oppfyller de øvrige valgbarhetsvilkårene, skal kunne velges til styre for institusjon, folkevalgt organ for kommunalt oppgavefelleskap, med unntak av representantskapet, og styre for kommunalt foretak. For det andre mener utvalget at det bør gjelde visse særregler ved valg av medlemmer til styrer og andre styringsorganer for kommunale oppgavefellesskap. Utvalget mener at det bør innføres en utvidet adgang til å suspendere ordføreren dersom han eller hun blir tiltalt for et forhold som kan straffes med fengsel i mer enn tre år. Vedtak om å suspendere ordføreren må treffes av kommunestyret selv med minst 2/3 av de avgitte stemmene. Utvalget foreslår videre at folkevalgte som blir suspendert, på visse vilkår skal ha krav på erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og krav på tapt arbeidsgodtgjøring. I forlengelsen av den utvidede adgangen til å suspendere ordføreren, foreslår utvalget at det også skal være adgang til å frata en folkevalgt vervet som ordfører. Dette kan kun skje hvis ordføreren ved sin oppførsel viser at han eller hun er uskikket til å ivareta vervet. Vedtak om å frata ordføreren vervet må treffes med minst 90 prosent av de avgitte stemmene. Godtgjøring og velferdsgoder (kap. 14) Utvalget mener dagens støtteordninger stort sett er tilfredsstillende. Utvalget foreslår samtidig enkelte nye ordninger. Utvalget foreslår for det første en egen bestemmelse om godtgjøring ved frikjøp av folkevalgte. Utvalget fremmer for det andre forslag om at folkevalgte som ved fratreden har verv på minst halv tid, etter søknad har rett til ettergodtgjøring i inntil tre måneder. I dette kapitlet redegjør utvalget også for i hvilken grad folkevalgte har rett til ulike velferdsgoder som sykelønn, foreldrepermisjon, feriepenger, pensjon mv. Utvalget fremmer 14
ingen konkrete forslag til endringer i særlovgivningen på disse områdene. Utvalget gir likevel uttrykk for at lovgivningen bør endres, eventuelt tydeliggjøres, for å sikre at personer som har et kommunalt tillitsverv som tilsvarer minst 50 prosent stilling, får samme rett til ulike velferdsgoder som det ansatte i kommunene har. Utvidet innsynsrett og taushetsplikt for folkevalgte (kap. 15) Utvalget foreslår å lovfeste og presisere en utvidet innsynsrett for de folkevalgte. De folkevalgte gis rett til innsyn også i taushetsbelagte opplysninger og i opplysninger som kan unntas fra offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven. Begrunnelsen er å sikre at de folkevalgte har den informasjonen de trenger for å utføre vervet sitt, og for dermed å styrke de folkevalgtes muligheter til å ivareta ansvaret for styring og kontroll av kommunen. Denne innsynsretten skal ligge til de folkevalgte organene, og ikke til den enkelte folkevalgte. Det foreslås også nærmere krav til stemmegivningen mv. når organet skal ta stilling til om de vil kreve slikt innsyn. Som en konsekvens av denne utvidede retten til innsyn foreslår utvalget en bestemmelse i kommuneloven som pålegger de folkevalgte taushetsplikt for slike opplysninger. Utvalget foreslår også at et dokument som blir oversendt til et folkevalgt organ på bakgrunn av krav om innsyn etter en slik utvidet innsynsrett, ikke mister sin status som internt dokument som kan unntas fra innsyn. Det betyr at allmennheten ikke automatisk får rett til innsyn fordi innsyn allerede er gitt til et folkevalgt organ. Saksbehandlingsregler for folkevalgte organer (kap. 16) Utvalget foreslår at folkevalgte organer skal kunne avholde fjernmøter i langt større grad enn i dag. Så lenge de ordinære saksbehandlingsreglene overholdes, og så lenge møtedeltakerne kan se, høre og kommunisere med hverandre i sanntid, mener utvalget at møter i folkevalgte organer som en hovedregel skal kunne avholdes selv om møtedeltakerne ikke fysisk er på samme sted. Det foreslås en lovhjemmel som tydeliggjør at møter med kommunens advokat kan lukkes. Adgangen til å lukke denne type møter har også tidligere vært tilstede, men blir nå eksplisitt lovfestet gjennom en egen bestemmelse. Den kan dermed benyttes i ulike avtaleforhandlinger, i saker som gjelder erstatningskrav mot kommunen mv. Kommunelovutvalget har også drøftet om det bør innføres en hjemmel til å lukke møter dersom det folkevalgte organet i forkant av realitetsbehandling har behov en innledende opplæringsfase. Flertallet i utvalget foreslår ikke en slik lovhjemmel. Etter mindretallets vurdering bør det gis mulighet for en unntaksbestemmelse knyttet til lukkede møter i forbindelse med saksforberedende opplæring. En slik bestemmelse vil gi mulighet for at de folkevalgte kan sette seg inn i et saksområde før temaet behandles for åpne dører, og før man når fasen som innebærer beslutningstaking. Etter mindretallets vurdering vil en slik bestemmelse legge til rette for læring og gode beslutningsprosesser. Mindretallet viser i denne forbindelse til at de folkevalgte i en innledende fase bør ha mulighet til å få kunnskap om sakens realiteter, faktum og komplikasjoner, uten å bekymre seg for hvordan deres spørsmål tolkes av ulike interessegrupper, media etc. Flertallet i Kommunelovutvalget mener at manglende møteoffentlighet ved saksforberedende opplæring kan føre til at grensen for når beslutningsprosessen starter, kan tolkes ulikt og gi rom for misbruk. Interkommunalt samarbeid (kap. 18) 15
Utvalget foreslår to nye samarbeidsformer til erstatning for interkommunalt samarbeid etter 27 i gjeldende kommunelov. Dette er for det første kommunale oppgavefellesskap som er beregnet på samarbeid om enkeltstående tjenester. Utvalget foreslår for det andre å lovfeste en regionrådsmodell. Modellene er ment å være enklere samarbeidsordninger sammenlignet med for eksempel samarbeid etter lov om interkommunale selskaper. Statlig kontroll og tilsyn mv. (kap.29) Utvalget foreslår at Fylkesmannen skal vurdere det samlede omfang av tilsyn med den enkelte kommune, og skal kunne pålegge øvrige tilsynsmyndigheter å tilpasse tilsynsaktivitetene for å unngå at det samlede omfanget blir større enn forsvarlig. Tilsynsmyndighetene skal videre kjenne til relevante revisjonsrapporter i kommunen og eventuelt vurdere å avlyse planlagte tilsyn dersom kommunen nylig selv har gjennomført kontroll med det samme temaet. Drøftinger Rådmannen støtter i hovedsak de foreslåtte endringene i kommuneloven. Flere av de nye bestemmelsene er også i samsvar med dagens praksis. Når det gjelder lukkede møter i forbindelse med saksforberedende opplæring støtter rådmannen mindretallets syn. I kompliserte saker kan det ha en verdi at folkevalgte gis mulighet til å stille spørsmål og innhente informasjon, uten å måtte tilkjennegi et politisk standpunkt. Etter rådmannens vurdering kan en slik prosess gi bedre kunnskaper og forutsetninger for å føre en god debatt, og derigjennom ta gode beslutninger når saksbehandlingen påbegynnes. Konklusjon Krødsherad kommune ser det som positivt at kommunalt selvstyre lovfestes, og støtter hovedtrekkene hva angår foreslåtte endringer i kommuneloven..krødsherad kommune støtter mindretallets syn hva angår muligheten for å lukke møter i forbindelse med saksforberedende opplæring. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Det avgis følgende høringsuttalelse: Krødsherad kommune støtter hovedtrekkene i forslag til ny kommunelov og ser det som positivt at kommunalt selvstyre lovfestes. Krødsherad kommune støtter mindretallets syn når det gjelder muligheten for å lukke møter i forbindelse med saksforberedende opplæring. 16
119/16 HØRING - FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV KONSESJONSLOVEN, JORDLOVA OG ODELSLOVA Saksbehandler: Guro Dæhlen Arkiv: V04 &13 Arkivsaksnr.: 16/797 Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/16 FORMANNSKAPET 15.09.2016 Vedlegg 1. Høringsbrev. Forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsrett og åsetesrett. Brev fra LMD av 27.06.16 2. Høringsnotat. Forslag til lov om endring av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., lov om jord (jordlova) og lov om odelsretten og åsetesretten (odelslova). LMD 27.06.16 3. Klargjøring til høringsnotat om forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsrett og åsetesrett. Brev fra LMD av 30.06.16 Saksutredning Bakgrunn Stortinget behandlet i februar Regjeringens forslag om å endre konsesjonsloven og oppheve priskontrollen. Bakgrunnen for forslaget var at Regjeringen mente at priskontrollen kan ha uheldige virkninger for landbruket, bl.a. fordi den kan dempe investeringslysten hos eierne. Det ble vist til at eiere av landbrukseiendommer ikke vil være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Videre ble det pekt på at priskontrollen kan bidra til å svekke eiernes motivasjon til å selge hele eller deler av eiendommen. Ut over dette viste departementet til at forslaget om opphevelse av priskontrollen er en forenkling av regelverket som i mange tilfeller vil gjøre konsesjonsvurderingen enklere og mindre tidkrevende og dermed frigi ressurser i kommunene og fylkene. Etter behandlingen vedtok Stortinget å sende lovforslaget tilbake til Regjeringen. Samtidig ba Stortinget Regjeringen komme tilbake med en rekke forslag til endringer i konsesjonsloven, odelslova og jordlova. I Landbruks- og matdepartementet (LMD) sitt brev av 27.06.16 sendes forslag til lov om endring av konsesjonsloven, jordlova og odelssoven på høring. Høringen inkluderer forslagene fra Stortinget (vedtaksnummer i parentes), sammen med noen andre forslag fra departementet. 17
LMD har i tillegg sendt ut et brev av 30.06.16, med klargjøringer rundt høringsnotatet. Høringsfristen er satt til 26.09.16. Vurdering Gjeldende regelverk legger til rette for at landbrukseiendommene skal være boplasser, i tillegg til at de skal ha et prisnivå som gir mulighet for å drive landbruk og matproduksjon. Fradeling av arealer og rasjonalisering av bruksstrukturen er fullt mulig innenfor dagens lovverk, samtidig som gjeldende regler ivaretar eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv. Dagens regelverk legger også opp til at saksbehandlingen gir en ønsket tidlig dialog mellom kjøper, selger og myndighetene. Høringsforslagene er listet opp og vurdert enkeltvis under: 1. Arealgrenser for konsesjon og odel følgende forslag: a. Arealgrensen for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt foreslås hevet fra 25 til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. (Vedtak nr. 486) b. I tillegg foreslås det å heve arealgrensen for odlingsjord tilsvarende (Vedtak nr. 487). c. Dagens arealgrense for konsesjonsplikt ved erverv av eiendom med jord og skog på totalt 100 dekar beholdes. d. Dagens arealgrense for odlingsjord ved erverv av ren skogeiendom på 500 dekar produktiv skog beholdes. I Innst. 153 L (2015-2016) side 8, uttaler næringskomiteen dette om endringen av arealgrensene: "F l e r t a l l e t mener priskontroll og konsesjonsbestemmelsene i størst mulig grad bør gjelde bruk med reelt potensial for næringsvirksomhet, og i mindre grad på bruk der inntjeningspotensialet er begrenset." Mindre landbrukseiendommer er attraktive både som bosted og som fritidseiendom. Konsekvensen ved de foreslåtte endringene er at flere små landbrukseiendommer ikke lenger vil være underlagt konsesjonsplikt, priskontroll, boplikt eller kunne odles. Endringene medfører lettere omsetning av slike eiendommer. Driveplikten hjemlet i jordlovas 8, vil fortsatt sikre at disse arealene blir drevet. Endringene vil redusere antall søknader om konsesjon til kommunens, og dermed forenkle kommunens arbeid. 2. Priskontroll etter konsesjonsloven følgende forslag: a. Beløpsgrensen for priskontroll foreslås fastsatt ved forskrift (Vedtak nr. 485). b. Arealgrensen for konsesjon og boplikt foreslås lovfestet. c. Priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer foreslås opphevet (Vedtak nr. 488). d. Ved erverv av bebygde eiendommer med både jord og skog foreslås det at arealgrensen for priskontroll på 500 dekar skog fjernes (Vedtak nr. 490). e. Ved erverv av ubebygde eiendommer med både jord og skog foreslås to alternativer 18
i. Ingen endringer jf eksisterende regler, dvs alltid priskontroll ved slike erverv. ii. Priskontrollen unnlates om eiendommen ikke består av mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Arealgrensen bør være lovfestet slik at det er Stortinget som vurderer eventuelle endringer. Regler blir også lettere tilgjengelig om de står i lovtekst eller forskrift, sammenlignet med i rundskriv. Slik forslaget legger opp til vil dagens arealgrense for prisvurdering ved salg av rene skogeiendommer på 500 dekar produktiv skog fjernes. Ved salg av eiendommer med både jord og skog legges det i forslaget opp til at det kun er størrelsen på det dyrkede arealet som skal avgjøre om det skal gjennomføres en prisvurdering. De fleste landbrukseiendommer i vårt område har både jord- og skogressurser. Landbruket har lange tradisjoner for å utnytte begge deler. Det er ikke naturlig med en splitting av verdisettingen for jord og skogressursene. Skogen utnyttes sammen med jordbruket til beiting av husdyr, samt at utleie av jakt, fiske, hyttebygging og småkraftverk kan være viktige inntektskilder for eiendommen. Det kan være høyst aktuelt for en landbrukseiendom å kjøpe til rene skogteiger for å styrke eiendommens ressurser. Dette vil være vanskeligere å få til om skogarealer fritas fra priskontrollen. 3. Deling, konsesjon og tilleggsjord følgende forslag med betingelser: Det foreslås regler om unntak fra delingsbestemmelsene i jordlova og fra konsesjonsplikten i konsesjonsloven, for å stimulere til salg av tilleggsjord- og skog (Vedtak nr. 489). Betingelser: a. Ervervet må gjelde hele eiendommen, med unntak av tun på ikke mer enn fem dekar (som kan defineres av eier). b. Eier av eiendommen kan bare selge til én kjøper som selv eier jord og/eller skog. c. Gjelder ervervet tilleggsjord må eiendommen arealet legges til være i drift. d. Den som erverver tilleggsarealet må enten være eier av tilgrensende eiendom, eller om ervervet gjelder jordbruksareal må erverver ha leid eller forpakta arealet i minst fem år forut for ervervet. Det må da foreligge en skriftlig avtale mellom partene. e. Eiendommen som erverver eier fra før, må ha mer enn fem dekar jordbruksareal eller 25 dekar produktiv skog for å komme inn under unntaket. Jordlovas formålsparagraf har et langsiktig perspektiv og skal ivareta arealressursene og legge til rette for landbruket, også gjennom driftsmessige gode løsninger. Dette er i motsetning til den store graden av teigoppdeling som skjedde i Norge etter svartedauden og fram til midten av 1800-tallet. Da eiendommene ble delt ved arveskifte eller etablering av husmannsplasser. Det er ikke ønskelig at mange års arbeid med utskifting og praktisering av jordlova for å samle jordbruksarealer nå blir forringa. 19
Det er et ønske om at en større andel av arealene både eies og drives av samme person. I 2013 var leiejordsandelen i Norge på 44%. Dette til tross for at det i dag er vanligere å selge eiendom som tilleggsareal til nabobruk, enn hva som var tilfellet tidligere. Utfordringen er å få eiendommene på salg, ikke å få tillatelse til deling eller konsesjon. Forskning viser at det er andre faktorer enn pris og byråkrati som begrenser salget av eiendom. Det er derfor lite trolig at de foreslåtte endringene vil redusere den høye leiejordsandelen ved økt salg av eiendom. Det vil også være store geografiske forskjeller i hvilken rasjonaliseringsgevinst sammenslåing av eiendommer vil ha. I henhold til nytt forslag er det ikke noe krav om at ervervet skal gi noen slik rasjonaliseringsgevinst. I en del bygder vil naboer og bosetting være langt viktigere enn tilleggsarealer. Mange steder i Norge er topografien slik at til tross for sammenslåing av eiendommer vil arealene fortsatt være bratte, dårlig arronderte og tungdrevne. Forslaget legger opp til at eiendommer ned til fem dekar jordbruksareal eller 25 dekar produktiv skog kan erverve tilleggsareal. Det er noe merkelig at en i dette tilfellet legger til grunn at så små eiendommer kan erverve tilleggsareal, når en ellers i forslaget øker arealgrensene. Blir forslaget gjennomført vil det være fornuftig at det også er eiendommer av en viss størrelse som kan erverve. Eksempelvis ved å sette tilsvarende arealgrense for eiendom som kan erverve tilleggsareal som forslaget til ny konsesjonsgrense. Forslaget gir en automatikk i at landbrukseiendommer kan fradele tunene sine og selge eiendommen til enten eiendommer som har leid arealene tidligere eller som grenser inntil. Det er ikke lenger et krav om at fradelingen skal gi en god driftsmessig løsning. Det er da fare for at landbrukseiendommer får arealene sine spredt ut over store områder, som gir lite gunstige driftsforhold. Endringen kan også føre til at store ressurssterke eiendommer splittes opp og legges inntil eiendommer helt ned til fem dekar. Det vil også være noe utfordrende at det er eier sjøl som kan sette arealgrensene for fradeling av tun og bygninger. Det kan fort bli eiers personlige og kortsiktige behov i dag som blir lagt til grunn for fradelinga, og ikke en langsiktig vurdering ut fra eiendommens ressurser. I et langsiktig perspektiv vil de driftsmessige løsningene være vel så viktig ved vurderingen av om arealene er egnede som tilleggsareal, enn lengden på leieavtalene. Det er heller ikke satt noen formkrav til avtalene, ut over at kommunen skal ha en kopi, for at disse kan være grunnlag for salg. Nytt forslag har også flere vilkår som skal være innfridd, noe som kan gi grunnlag for avtaler som ikk er gunstige. Det er ønskelig med større og mer robuste enheter i landbruket. Ut fra dagens regelverk er dette som fullt mulig. Gjennom dagens regelverk og saksbehandling åpnes det for dialog med kjøper og selger tidlig og gjennom hele prosessen. Å komme i etterkant og rette opp igjen i inngåtte avtaler kan være vanskelig både å oppdage og endre. 4. Fradeling av tomter Det foreslås en regel om unntak fra søknadsplikten etter delingsbestemmelsen i jordlovas 12 for fradeling av ubebygde tomter ikke over 2 daa, til bolig, fritidsbolig og naust. Unntaket skal gjelde areal som ikke er jordbruksareal (dvs. fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite). 20
Samtidig vil det bli unntak for slike arealer jf. konsesjonslova 4 første ledd. Forslaget vil ikke få endringer for plan- og bygningsloven, dvs. søknad etter denne loven blir som før. I tilfeller der tomten krever ny adkomst, vil adkomsten ikke være omfattet av unntaket. Dagens behandling av slike saker i Krødsherad skjer parallelt, dvs. at jordlovs- og PBLbehandlingen blir behandlet i en og samme sak. I tillegg gjøres vurderinger etter Naturmangfoldloven. Normalt har også kulturminnemyndighetene vært inne og vurdert sine interesser. Det er altså en saksutredning der alle lovverk er integrert i samme sak. Den mest tidkrevende og byråkratiske prosessen er behandlingen etter PBL, der sakene som oftest skal til Fylkesmannen og Fylkeskommunen til uttalelse. Fradeling av ubebygde tomter i LNFområder er alltid en dispensasjonssak i Krødsherad kommune. Jordlovsbehandlingen er i dag en viktig del av behandlingen, der bl.a. drifts- og miljømessige ulemper skal vurderes. Lovverket er ment å beskytte eiendommens arealressurser, hindre fragmentering av arealer og forhindre framtidige konflikter mellom landbruket og boliger/fritidseiendommer. Tanken bak denne vurderingen er at man skal legge til rette for framtidig landbruk. Fradeling tett inntil gardstun eller i beiteområder kan føre til konflikter og restriksjoner som kan vanskeliggjøre aktiv landbruksdrift. Det er derfor nødvendig å tenke helhetlig i slike saker, og da er vurderingene etter jordlova svært viktige for arealenes framtidige bruk. Forslaget legger ikke opp til noen vurdering av slike drifts- og miljømessige ulemper. Gevinsten ved å fjerne jordlovsbehandlingen i slike saker er minimal, mens konsekvensene kan bli svært uheldige. Gebyret for jordlovsbehandlingen er også lavt (kr 2 000,-), og utgjør en svært liten andel av den totale gebyrbelastninga i slike saker. Både punkt 3 og 4 gir kommunen økte utfordringer med både veiledning og kontroll. Den største utfordringen er at kommunen vil komme senere inn i sakene ved for eksempel utfylling av egenerklæringsskjema. Det er langt mer problematisk å endre på inngåtte avtaler i etterkant om de ikke er i tråd med nytt regelverk. Forslaget til nye regler har en del vilkår som må være oppfylt, og erfaringsmessig er det ofte vanskelig å holde oversikt dersom reglene blir for komplekse. 5. Driveplikt a. Det foreslås å oppheve kravet til at leieavtalene skal ha varighet på 10 år. b. Det foreslås å fjerne kravet om at leiejord skal være tilleggsjord til annen landbrukseiendom. c. Det foreslås å fjerne kravet om at avtalen skal føre til driftsmessig gode løsninger. d. Det foreslås at eieren får plikt til å sende kopi av avtalen til kommunen og at regelen tas inn i jordlova. e. Det foreslås at reglen om at landbruksmyndighetene kan inngå avtale om bortleie av jord når pålegg om bortleie, tilplanting eller andre tiltak ikke etterkommes, oppheves. 21
f. Det foreslås at jordlovas regel om driveplikt også skal gjelde for arealer som er regulert til annet formål, helt til arealet faktisk er omdisponert og ikke kan brukes til jordbruksformål. Intensjonen med langsiktige avtaler er god, men i praksis har det ikke fungert slik. Det er for mange vanskelig å inngå avtaler for 10 år, både for leietaker og eier. Flere bønder i kommunen er avhengig av godt vekstskifte og kravet om 10-årige avtaler vanskeligjør en slik gunstig driftsform. Det er nyttig med en mer fleksibel løsning i avtaleverket rundt jordleie. Blir forslaget i punkt 3 vedtatt, vil leieavtaler gi mulighet til, uten deling og konsesjon, å overta landbruksareal. Det er da lite fornuftig om man samtidig fjerner kravet om at avtalene skal føre til driftsmessige gode løsninger. Det er allerede krav om at leieavtalene skal være skriftlige, og for at kommunene skal kunne vurdere om de oppfyller kravet til driveplikt, må avtalene leveres kommunen. Dette er en praksis som allerede gjennomføres i kommunen. Tvangsgebyr etter jordlovas 20 vil trolig være en enklere sanksjonsform enn krav om bortleie mm. Det viktigste formålet med driveplikta er at jorda blir drevet og holdes i hevd. For en del arealer går det lang tid fra arealet er regulert til annet formål, til det tas i bruk til annet enn jordbruksproduksjon. Det er derfor viktig at arealet utnyttes til jordbruksproduksjon helt fram til det i praksis tas i bruk til andre formål. 6. Bestemmelser om tilskudd Det foreslås å innføre en hjemmel i jordlova som gjør vedtak om tilbakebetaling av tilskudd, til tvangsgrunnlag for utlegg. Da vil et endelig vedtak vedr. tilbakebetaling av tilskudd kunne gjennomføres uten å gå veien gjennom søksmål og dom, slik det er i dag. Det er viktig at statlige tilskudd som er urettmessig utbetalt blir tilbakebetalt. Endringen gjør at offentlige midler forvaltes på en riktigere og mer kostnadseffektiv måte. 7. Administrative og økonomiske konsekvenser Som høringsdokumentet peker på vil de administrative og økonomiske konsekvenser vedr. alle endringene i sum kunne føre til sparte offentlige ressurser, men samtidig kan kontrollen med de nye reglene by på utfordringer. Slik reglene i stor grad er i dag, kommer forvaltningen inn på et tidligere tidspunkt med både rådgivning og vurderinger. Det vil være mer tidkrevende å endre de avtalene som evt. er i strid med nytt regelverk i etterkant, og vanskeligere for den enkelte å vite hva som kan tillates eller ei når regelverket blir mer komplekst. 22
Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å invitere kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Krødsherad kommune gir følgende høringsuttalelse: 1. Arealgrenser for konsesjon og odel Forslag om å øke arealgrensen for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt og for odlingsjord fra 25 til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord støttes. 2. Priskontroll etter konsesjonsloven Forslaget om at beløpsgrensen for priskontroll fastsettes ved forskrift og at arealgrensen for konsesjon og boplikt foreslås lovfestet støttes. Skal målet om mer robuste driftsenheter og bedre samsvar mellom den som eier og driver nås, er det viktig at prisen på slike arealer tilgodeser de som skal ha yrket sitt i landbruket. De øvrige forslagene til endring i dette punktet, støttes derfor ikke. 3. Deling, konsesjon og tilleggsjord Forslaget til lovendringen når det gjelder deling, konsesjon og tilleggsjord kan føre til driftsmessig dårlige løsninger med store avstander mellom driftssenter og leiejord/tilleggsjord. Forslaget støttes derfor ikke. 4. Fradeling av tomter Jordlova er både billig og mindre byråkratisk i sammenlikning med plan og bygningsloven. Jordlova ivaretar i tillegg eiendommens ressurser og mulighetene for aktiv landbruksdrift i framtiden. I Krødsherad kommune foregår behandlingen etter PBL og jordlova samtidig. Rasjonaliseringen vil således være liten, mens de praktiske konsekvensene kan bli svært negative. Forslaget støttes derfor ikke. 5. Driveplikt - Forslaget om å oppheve kravet til at leieavtalene vedrørende driveplikt skal ha varighet på 10 år støttes. - Forslaget om å fjerne kravet om at leiejord skal være tilleggsjord til annen landbrukseiendom støttes. 23
- Skal jordleieavtalene være grunnlag for salg uten deling og konsesjon er det viktig at det er et krav om driftsmessige gode løsninger. Forslag om å fjerne kravet om at avtalen skal føre til driftsmessige gode løsninger støttes derfor ikke. - Forslaget om at eieren får plikt til å sende kopi av avtalen til kommunen, og at regelen tas inn i jordlova støttes. - Forslaget om å oppheve reglen om at landbruksmyndighetene kan inngå avtale om bortleie av jord når pålegg om bortleie, tilplanting eller andre tiltak ikke etterkommes støttes. - Forslaget om at jordlovas regel om driveplikt også skal gjelde for arealer som er regulert til annet formål, helt til arealet faktisk er omdisponert og ikke kan brukes til jordbruksformål støttes. 6. Bestemmelser om tilskudd Forslaget om å innføre en hjemmel i jordlova som gjør vedtak om tilbakebetaling av tilskudd, til tvangsgrunnlag for utlegg støttes. 24