om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om gassapparater

Like dokumenter
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/142/EF. av 30. november 2009.

Forskrift om gassapparat og utstyr

389L0336.NOR. Council Directive of 3 May 1989 on the approximation of the laws of the Member States relating to electromagnetic compatibility

Vedlegg II. 1) Modul B: EF-typeprøving

RÅDSDIREKTIV. av 19. februar om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser

Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/95/EF. av 12. desember 2006

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 103,

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964

INNHOLD VEDLEGG 1 VEDLEGG 2 VEDLEGG 3 VEDLEGG 4 VEDLEGG 5. 1 Fastsatt av Statens teleforvaltning 2. januar 1996

Nr. 10/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/78/EF. av 29. april 2004

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100 A,

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100 A,

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997

KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998

RÅDSDIREKTIV 93/68/EØF. av 22. juli 1993

NORSK utgave KOMMISJONSBESLUTNING. av 22. juli om den alminnelige oppstilling av europeiske tekniske godkjenninger for byggevarer(*) (97/571/EF)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/24/EF. av 31. mars 2004

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 94/47/EF. av 26. oktober 1994

NOR/395L T OJ L 168/95, p

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

RÅDSDIREKTIV 1999/36/EF. av 29. april om transportabelt trykkutstyr(*)

Nr. 62/74 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/108/EF. av 15. desember 2004

Nr. 4/554 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2011/91/EF. av 13. desember 2011

Nr. 15/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 163/2011. av 19. desember 2011

Nr. 26/68 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 25. juni 1999

RÅDSDIREKTIV 93/39/EØF av 14. juni 1993 om endring av direktiv 65/65/EØF, 75/318/EØF og 75/319/EØF om legemidler(*)

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006

NOR/310D0713.GHB EUT L 319/10, s COMMISSION DECISION of 9 November 2010 on modules for the procedures for assessment of conformity, suitability

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/26/EF. av 2. mars 2006

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999

2016/EØS/47/14 KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/1/EF. av 22. januar 1996

Nr. 25/236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/39/EF. av 6. mai 2009

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 118 A,

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 118 A,

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 95/53/EF. av 25. oktober 1995

NOR/397R T OJ L 43/97, p.1-7

Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010

RÅDSDIREKTIV. av 29. april 1991 (91/263/EØF) under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité( 3 ), og

Følgende direktiver endres: 1)Rådsdirektiv 87/404/EØF av 25 juni 1987 om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om enkle trykkbeholdere(7).

Nr. 46/368 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2000/2/EF. av 14. januar 2000

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007

Nr. 26/78 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 29. juni 1999

Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF. av 16. mai 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 9. november 2010

NOR/308R T OJ L 92/08, p

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Nr. 27/292 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 1788/2001. av 7. september 2001

NOR/306R T OJ L 129/år, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/80/EF. av 13. juli 2009

om krav til virkningsgrad for nye varmtvannskjeler som fyres med flytende eller gassformig brensel

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

Nr. 3/118 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 28. juli 1999

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

COMMISSION REGULATION (EU) 2015/786 of 19 May 2015 defining acceptability criteria for detoxification processes applied to products intended for

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

Nr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002. av 1. mars 2002

Nr. 49/254 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/43/EF. av 4. april 2008

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 16/2001 av 28. februar 2001

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2004. av 8. juni 2004

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF. av 8. april 2003

NOR/308L T OJ L 42/08, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 46/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 154/2018. av 6.

Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF. av 16. desember 2008

COMMISSION REGULATION (EU) No 488/2012 of 8 June 2012 amending Regulation (EC) No 658/2007 concerning financial penalties for infringement of certain

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009. av 29. mai 2009

NOR/306R T OJ L 84/06, p. 8-13

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/59/EF. av 13. juli 2009

Nr. 67/530 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV. av 12. desember 2006

NOR/306R T OJ X 92/06, p. 6-9

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2018/1523. av 11. oktober 2018

Vedlegg B. Vedrørende gjensidig administrativ bistand i tollsaker

Nr. 76/626 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/139/EF. av 25. november 2009

KOMMISJONSDIREKTIV 97/48/EF. av 29. juli 1997

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 98/2003. av 11. august om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

UOFFISIELL OVERSETTELSE

Nr. 56/866 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/96/EF. av 19. november 2008

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 19 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1.

BESLUTNING nr av 11. juni 1998

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Nr. 29/68 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/62/EF. av 13. juli 2009

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

Vedlegg til skjema for melding om kvalifisert tillitstjeneste Kvalifisert sertifikat for nettstedsautentisering

Nr. 30/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/83/EF. av 24. september 2003

Vedlegg til skjema for melding om kvalifisert tillitstjeneste Kvalifisert sertifikat for elektronisk signatur


EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

31992r r1768 RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - Engelsk versjon

RÅDSDIREKTIV 94/55/EF. av 21. november om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om veitransport av farlig gods(*)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 95/26/EF. av 29. juni 1995

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/39 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2019/494. av 25.

KOMMISJONSDIREKTIV 2000/1/EF. av 14. januar om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 89/173/EØF med hensyn til visse

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2010

KOMMISJONSVEDTAK. av 1. juli 1999

Transkript:

RÅDSDIREKTIV av 29. juni 1990 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om gassapparater (90/396/EØF) RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100 A, under henvisning til forslag fra Kommisjonen(1), i samarbeid med Europaparlamentet(2), under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité(3), og ut fra følgende betraktninger: Medlemsstatene er på sitt territorium ansvarlige for å sikre helse og sikkerhet for personer, eventuelt også for husdyr og eiendom, når det gjelder de farer som oppstår ved bruk av gassapparater. I visse medlemsstater er det fastsatt ufravikelige bestemmelser særlig om det sikkerhetsnivå som kreves for gassapparater, ved å spesifisere detaljer ved konstruksjon samt driftsdata og kontrollrutiner. De ufravikelige bestemmelsene fører ikke nødvendigvis til sikkerhetsnivåer som er forskjellige fra en medlemsstat til en annen, men de hindrer handel innenfor Fellesskapet fordi de er forskjellige. Det anvendes forskjellige gasstyper og tilførselstrykk i medlemsstatene. Vilkårene er ikke harmonisert fordi situasjonen for energiforsyning og energidistribusjon er spesiell for hver medlemsstat. Hvitboken om gjennomføringen av det indre marked, godkjent av Det europeiske råd i juni 1985, fastsetter i nr. 65 og 68 en ny metode når det gjelder tilnærming av lovgivningene. Fellesskapsretten fastsetter, som unntak fra en av de grunnleggende bestemmelser i Fellesskapet, nemlig det frie varebytte, at hindringer for varebyttet innenfor Fellesskapet som følge av ulikheter i nasjonale lovgivninger om markedsføring av produkter, må godtas i den utstrekning hindringene kan anerkjennes som nødvendige for å oppfylle ufravikelige krav. Derfor må harmoniseringen av lovgivningene i dette tilfellet begrenses til å gjelde bare bestemmelser som er nødvendige for å oppfylle ufravikelige og grunnleggende krav til sikkerhet, helse og

energiøkonomisering i forbindelse med gassapparater. Kravene er grunnleggende og må derfor erstatte de nasjonale bestemmelser på området. Å opprettholde eller bedre sikkerhetsnivået i medlemsstatene er ett av de vesentlige mål for dette direktiv og for sikkerheten som definert ved de grunnleggende krav. De grunnleggende krav til sikkerhet og helse må være ufravikelige, slik at gassapparater er sikre. Energiøkonomisering anses for å være av vesentlig betydning. Kravene må anvendes med skjønn slik at det kan tas hensyn til det teknologiske nivå på produksjonstidspunktet. Dette direktiv inneholder derfor bare grunnleggende krav. For å gjøre det lettere å bevise samsvar med de grunnleggende krav er det nødvendig å fastsette harmoniserte standarder på europeisk plan, særlig for produksjon, virkemåte og installasjon av gassapparater, slik at produkter som oppfyller standardene, kan antas å samsvare med de grunnleggende krav. Standardene harmonisert på europeisk plan er utarbeidet av private organisasjoner og må beholde sin status som fravikelige bestemmelser. For dette formål anerkjennes Den europeiske standardiseringskomité (CEN) og Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering (CENELEC) som de kompetente organer til å vedta harmoniserte standarder i samsvar med de generelle retningslinjer for samarbeid mellom Kommisjonen og disse to organer, undertegnet 13. november 1984. I dette direktivs forstand er en harmonisert standard en teknisk spesifikasjon (europeisk standard eller harmoniseringsdokument) vedtatt av ett av eller begge disse organer på oppdrag fra Kommisjonen i samsvar med rådsdirektiv 83/189/EØF av 28. mars 1983, der det fastsettes en informasjonsrutine for tekniske standarder og forskrifter(4), sist endret ved direktiv 88/182/EØF(5), og i henhold til ovennevnte generelle retningslinjer. I påvente av at det blir vedtatt harmoniserte standarder i dette direktivs forstand, bør samsvaret med de grunnleggende krav og dermed fri omsetning av gassapparater lettes ved å godkjenne på fellesskapsnivå produkter som oppfyller nasjonale standarder der standardenes samsvar med de grunnleggende krav er blitt bekreftet ved en kontrollrutine i Fellesskapet. En kontroll med overholdelse av de aktuelle tekniske krav er nødvendig for å beskytte brukere og tredjeparter effektivt. De eksisterende sertifiseringsrutiner varierer fra en medlemsstat til en annen. For å unngå overtallige kontroller som i seg selv hindrer fri omsetning av gassapparater, bør medlemsstatene vedta ordninger med gjensidig godkjennelse av sertifiseringsrutiner. For å lette en slik gjensidig godkjennelse av sertifiseringsrutiner bør det utarbeides harmoniserte fellesskapsrutiner, og kriteriene for å utpeke organene ansvarlig for iverksettelsen av rutinene bør harmoniseres. Medlemsstatenes ansvar på sitt territorium for sikkerhet, helse og energiøkonomisering omfattet av de grunnleggende krav må fastlegges i en sikkerhetsklausul der det fastsettes en hensiktsmessig fellesskapsrutine.

Mottakere av ethvert vedtak som gjøres innen rammen av dette direktiv, skal gjøres kjent med grunnene for vedtaket og de rettsmidler de kan benytte seg av. Rådet vedtok 17. september 1984 et rammedirektiv om gassapparater (84/530/EØF)(6), sist endret ved direktiv 86/312/EØF(7), og et særdirektiv om gassfyrte vannvarmere (84/531/EØF)(8), sist endret ved direktiv 88/665/EØF(9). Direktivene dekker samme område som dette direktiv og bør derfor oppheves. Tiltakene med sikte på den gradvise opprettelse av det indre marked må være vedtatt senest 31. desember 1992. Det indre marked innebærer et område uten indre grenser der det frie varebytte og den frie bevegelighet for personer, tjenester og kapital er sikret - VEDTATT DETTE DIREKTIV: KAPITTEL 1 Anvendelsesområde, markedsføring og fri omsetning Artikkel 1 1.Dette direktiv får anvendelse på: -gassapparater for matlaging, oppvarming, varming av vann, kjøling, belysning eller vasking, som eventuelt har en normal vanntemperatur som ikke overstiger 105?C, heretter kalt "apparater". Brennere med tvungent avtrekk og varmeenheter utstyrt med slike brennere skal anses som apparater, -sikkerhets-, kontroll- og reguleringsinnretninger og på delmontasjer, bortsett fra brennere med tvungent avtrekk og varmeenheter utstyrt med slike brennere som markedsføres særskilt til bruk for fagfolk, og som skal innebygges i gassapparater eller monteres til gassapparat, heretter kalt "utstyr". 2. Apparater særskilt bestemt for bruk i industrielle prosesser i industrianlegg er unntatt fra anvendelsesområdet definert i nr. 1. 3. I dette direktiv menes med "gassformig brensel" ethvert brensel som er i gassformig tilstand ved en temperatur på 15?C og et trykk på 1 bar. 4. I dette direktivs forstand er et apparat i "vanlig bruk" når det: -er korrekt installert og regelmessig vedlikeholdt i samsvar med produsentens anvisninger, -brukes ved normale variasjoner i gasskvalitet og tilførselstrykk, og

-brukes i samsvar med sitt formål eller på en måte som det med rimelighet kan forventes. Artikkel 2 1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak slik at apparatene nevnt i artikkel 1 bare kan markedsføres og settes i drift dersom de ved vanlig bruk ikke setter sikkerheten til personer, husdyr eller eiendom i fare. 2. Medlemsstatene skal før 1. januar 1991 underrette de øvrige medlemsstater og Kommisjonen om de gasstyper og de tilsvarende tilførselstrykk som benyttes på deres territorium. De skal også i god tid underrette om alle endringer. Kommisjonen skal sørge for at disse opplysningene offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Artikkel 3 Apparater og utstyr nevnt i artikkel 1 skal oppfylle de grunnleggende krav som gjelder for dem, og som er fastsatt i vedlegg I. Artikkel 4 1. Medlemsstatene kan ikke forby, begrense eller hindre at apparater som oppfyller de grunnleggende krav i dette direktiv, blir markedsført eller satt i drift. 2. Medlemsstatene kan ikke forby, begrense eller hindre markedsføring av utstyr nevnt i artikkel 1 som ledsages av en attest som nevnt i artikkel 8 nr. 4. Artikkel 5 1. Medlemsstatene skal anta at de grunnleggende krav nevnt i artikkel 3 er oppfylt for apparater og utstyr når de samsvarer med: a)de nasjonale standarder som gjelder for dem, og som gjennomfører kravene i de harmoniserte standarder hvis henvisninger er offentliggjort i De Europeiske Felleskaps Tidende. Medlemsstatene skal offentliggjøre de nasjonale standarders henvisninger, b)de nasjonale standarder som gjelder for dem og som er nevnt i nr. 2, i den utstrekning det ikke er fastsatt harmoniserte standarder på det området som omfattes av standardene.

2. Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen tekstene til de nasjonale standarder nevnt i nr. 1 bokstav b) som antas å være i samsvar med de grunnleggende krav nevnt i artikkel 3. Kommisjonen skal oversende de nasjonale standardene til de øvrige medlemsstater. I samsvar med rutinen fastsatt i artikkel 6 nr. 2 skal den underrette medlemsstatene om de nasjonale standarder som antas å være i samsvar med de grunnleggende krav nevnt i artikkel 3. Artikkel 6 1. Når en medlemsstat eller Kommisjonen antar at standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1 ikke fullt ut oppfyller de grunnleggende krav nevnt i artikkel 3, skal Kommisjonen eller den berørte medlemsstat fremlegge saken for den faste komité opprettet i henhold til direktiv 83/189/EØF, heretter kalt "komitéen", og grunngi saken. Komitéen skal straks avgi uttalelse. I lys av komitéens uttalelse skal Kommisjonen underrette medlemsstatene om hvorvidt de berørte standarder må trekkes tilbake fra offentliggjøringen nevnt i artikkel 5 nr. 1. 2. Etter å ha mottatt meddelelsen nevnt i artikkel 5 nr. 2 skal Kommisjonen rådspørre komitéen. Innen en måned etter at Kommisjonen har mottatt komitéens uttalelse, skal den underrette medlemsstatene om hvorvidt den eller de berørte nasjonale standarder antas å være i samsvar med kravene, og dersom de antas å være i samsvar, skal medlemsstatene offentliggjøre standardenes henvisninger. Kommisjonen skal også offentliggjøre dem i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Artikkel 7 1. Dersom en medlemsstat fastslår at apparater som er utstyrt med EF-merket, og som er i vanlig bruk, kan sette sikkerheten til personer, husdyr eller eiendom i fare, skal den treffe alle nødvendige tiltak for å trekke apparatene tilbake fra markedet eller forby eller begrense markedsføringen av dem. Den berørte medlemsstat skal umiddelbart underrette Kommisjonen om tiltakene og angi grunnene for sitt vedtak, og særlig opplyse hvorvidt det manglende samsvar er en følge av: a)manglende oppfyllelse av de grunnleggende krav nevnt i artikkel 3 dersom apparatet ikke samsvarer med standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1, b)uriktig anvendelse av standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1, c)mangler ved standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1. 2. Kommisjonen skal rådspørre de berørte parter snarest mulig. Dersom Kommisjonen etter slik rådspørring finner at tiltakene nevnt i nr. 1 er berettiget, skal

den umiddelbart underrette den medlemsstat som har truffet tiltakene og de øvrige medlemsstater. Dersom vedtaket nevnt i nr. 1 skyldes mangler ved standardene, skal Kommisjonen etter å ha rådspurt de berørte parter fremlegge saken for komitéen innen to måneder dersom den medlemsstat som har truffet tiltakene, vil opprettholde dem, og den skal iverksette rutinene nevnt i artikkel 6. 3. Dersom et apparat som ikke samsvarer, er utstyrt med EF-merket, skal vedkommende medlemsstat treffe passende tiltak mot den som har satt på merket og underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstater om det. 4. Kommisjonen skal sørge for at medlemsstatene holdes underrettet om forløpet og utfallet av rutinene. KAPITTEL II Samsvarsattestering Artikkel 8 1. Samsvarsattestering av serieproduserte apparater kan skje på følgende måter: a)ved EF-typeprøving som nevnt i vedlegg II nr. 1, og b)før markedsføring, etter produsentens valg: -ved EF-erklæring om typesamsvar som nevnt i vedlegg II nr. 2, eller -ved EF-erklæring om typesamsvar (kvalitetssikring av produksjon) som nevnt i vedlegg II nr. 3, eller -ved EF-erklæring om typesamsvar (kvalitetssikring av produkt) som nevnt i vedlegg II nr. 4, eller -ved EF-verifisering som nevnt i vedlegg II nr. 5. 2. Når et apparat produseres som en enkelt enhet eller i lavt antall, kan produsenten velge EF-verifisering av enheter som nevnt i vedlegg II nr. 6. 3. Når rutinene nevnt i nr. 1 bokstav b) og nr. 2 er fullført, skal EFs samsvarsmerke settes på vedkommende apparater i samsvar med artikkel 10. 4. Rutinen nevnt i nr. 1 får anvendelse for utstyr nevnt i artikkel 1, med unntak for påsetting av EFs samsvarsmerke og eventuell utferdigelse av samsvarserklæring. Det skal utstedes en attest der det erklæres at utstyret er i samsvar med de av dette

direktivs bestemmelser som får anvendelse på utstyret, og i attesten skal det også opplyses om utstyrets kjennetegn og de betingelser for innarbeiding i et apparat eller for montering som skal bidra til å oppfylle de grunnleggende krav som gjelder for ferdigproduserte apparater. Attesten skal leveres samtidig med utstyret. 5. Når apparatene også omfattes av andre fellesskapsdirektiver, skal -apparatenes samsvar med de grunnleggende krav i dette direktiv kontrolleres etter rutinene fastsatt i nr. 1 og 2, og -det sørges for at de også oppfyller de grunnleggende krav i de andre direktivene etter rutinene fastsatt i disse direktiver. Ved påsetting av EF-merket som nevnt i nr. 3 attesteres det at apparatet oppfyller bestemmelsene i alle direktiver som får anvendelse for det. 6. Dokumenter og korrespondanse som gjelder samsvarsattestering, skal utferdiges på det eller de offisielle språk i den medlemsstat der det organ er etablert som er ansvarlig for å iverksette rutinene, eller på et språk godtatt av organet. Artikkel 9 1. Hver medlemsstat skal underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstater om de organer, heretter kalt "de meldte organer", som er ansvarlige for å iverksette rutinene nevnt i artikkel 8. Kommisjonen skal til orientering offentliggjøre i De Europeiske Fellesskaps Tidende en liste over de meldte organer med deres identifikasjonssymboler, og skal sørge for at listen holdes ajour. 2. Medlemsstatene skal anvende kriteriene angitt i vedlegg V ved vurdering av hvilke organer som skal meldes. Organer som oppfyller vurderingsskriteriene i de harmoniserte standarder som får anvendelse, skal antas å være i samsvar med kriteriene angitt i nevnte vedlegg. 3. En medlemsstat som har meldt et organ, skal trekke tilbake godkjennelsen dersom den anser at organet ikke lenger oppfyller kriteriene nevnt i nr. 2. Den skal umiddelbart underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om dette. KAPITTEL III EFs samsvarsmerke

Artikkel 10 1. EFs samsvarsmerke og påskriftene angitt i vedlegg III skal anbringes på en slik måte at de er synlige, lette å lese og ikke kan fjernes, eller på en merkeplate festet på apparatet. Merkeplaten skal utformes slik at den ikke kan brukes om igjen. 2. Det er forbudt å sette merker på apparatene som kan forveksles med EFmerket. Artikkel 11 Dersom det fastslås at EF-merket urettmessig er blitt satt på apparater eller at attesten for utstyr feilaktig er utferdiget fordi -apparatene eller utstyret ikke samsvarer med apparatet eller utstyret nevnt i EFtypeprøvingssertifikatet, -apparatene eller utstyret samsvarer med apparatet eller utstyret nevnt i EFtypeprøvingssertifikatet, men ikke oppfyller de grunnleggende krav som gjelder for dem, -produsenten ikke har oppfylt sine plikter, som angitt i vedlegg II, skal det meldte organ trekke tilbake retten til å sette på EF-merket eller å utferdige attest; det skal underrette de andre meldte organer om dette og fremlegge rapport til den berørte medlemsstat. KAPITTEL IV Sluttbestemmelser Artikkel 12 Ethvert vedtak som gjøres i henhold til dette direktiv, og som medfører en begrensning i markedsføringen og/eller driften av et apparat, skal begrunnes detaljert. Vedtaket skal straks meddeles den berørte part med angivelse av de rettsmidler som kan benyttes i henhold til lovgivningen som gjelder i vedkommende medlemsstat, og av fristene knyttet til bruken av rettsmidlene. Artikkel 13 Direktiv 84/530/EØF og 84/531/EØF oppheves.

Artikkel 14 1. Før 1. juli 1991 skal medlemsstatene vedta og kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal underrette Kommisjonen om dette. Medlemsstatene skal anvende disse lovene og forskriftene fra 1. januar 1992. 2. Som unntak fra artikkel 2 kan medlemsstatene i tidsrommet fram til 31. desember 1995, og uten at traktatens artikkel 30 til 36 berøres, tillate markedsføring og/eller drift av apparater og utstyr som er i samsvar med gjeldende bestemmelser i medlemsstatene før 1. januar 1992. 3. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 15 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 29. juni 1990. For Rådet M. SMITH Formann VEDLEGG I GRUNNLEGGENDE KRAV Innledende merknad Pliktene som følger av de grunnleggende krav fastsatt for apparater i dette vedlegg, får også anvendelse for utstyr når det foreligger en tilsvarende risiko. 1. GENERELLE VILKÅR

1.1.Ethvert apparat skal være utformet og konstruert slik at det virker på en helt sikker måte og ikke medfører fare for personer, husdyr eller eiendom ved vanlig bruk, som definert i dette direktiv artikkel 1 nr. 4. 1.2.Ved markedsføring skal -det med hvert apparat følge en teknisk veiledning for installatøren, -det med hvert apparat følge en veiledning for bruk og vedlikehold for brukeren, -hvert apparat være påført nødvendige advarsler, også på emballasjen. Veiledningene og advarslene skal være på det eller de offisielle språk i den medlemsstat som skal motta apparatene. 1.2.1. Den tekniske veiledning for installatøren skal inneholde alle instruksjoner for installasjon, innstilling og vedlikehold for korrekt utføring av disse oppgavene og sikker bruk av apparatene. Veiledningen skal særlig angi: -gasstypen som benyttes, -tilførselstrykket som benyttes, -den gjennomstrømming av friskluft som kreves: -som tilførsel av forbrenningsluft, -for å hindre dannelse av farlige, uforbrente gassblandinger for apparater som ikke er utstyrt med anordningen nevnt i nr. 3.2.3, -vilkårene for utledning av forbrenningsprodukter, -for brennere med tvungent avtrekk og varmeenheter som skal utstyres med slike brennere, deres kjennetegn og de krav til montering som skal bidra til overholdelse av de grunnleggende krav som gjelder for ferdigproduserte apparater, og eventuelt en oversikt over de kombinasjoner som anbefales av produsenten. 1.2.2.Veiledningen om bruk og vedlikehold til brukeren skal inneholde alle opplysninger som er nødvendige for sikker bruk, og den skal særlig gjøre brukeren oppmerksom på eventuelle begrensninger i bruken. 1.2.3.Advarslene på apparatet og emballasjen skal på en utvetydig måte angi gasstypen og tilførselstrykket som må benyttes og eventuelle begrensninger i bruken, særlig pålegg om at apparatet bare må installeres der det er tilstrekkelig ventilasjon.

1.3.Alt utstyr som skal brukes i et apparat, skal være konstruert og bygd slik at det på korrekt måte oppfyller formålet når det monteres i samsvar med den tekniske installasjonsveiledning. Instruksjonene for installasjon, innstilling, bruk og vedlikehold skal leveres sammen med utstyret. 2.MATERIALER 2.1.Materialene skal være egnet for formålet og må tåle de mekaniske belastninger og kjemiske og termiske påkjenninger de vil bli utsatt for. 2.2.Materialegenskaper som er viktige for sikkerheten, skal garanteres av produsenten eller av leverandøren. 3.KONSTRUKSJON OG PRODUKSJON 3.1.Generelt 3.1.1.Ethvert apparat skal være konstruert slik at det ved vanlig bruk ikke kan oppstå ustabilitet, formforandring, bruddskader eller slitasje som reduserer sikkerheten. 3.1.2.Kondens som oppstår når apparatet tas i bruk og/eller under bruk, må ikke redusere sikkerheten. 3.1.3.Ethvert apparat skal være utformet og konstruert slik at risikoen for eksplosjon ved brann utenfor apparatet, er lavest mulig. 3.1.4.Apparatet skal være konstruert slik at enhver vanninntrenging og uønsket luftinntrenging i gassledningen unngås. 3.1.5.Ved normale svingninger i tilførsel av hjelpeenergi må apparatet fortsette å virke på en sikker måte. 3.1.6.Unormale svingninger eller avbrudd i tilførsel av hjelpeenergi eller gjenoppretting av tilførsel må ikke utgjøre en fare. 3.1.7.Ethvert apparat skal være utformet og konstruert slik at farer som skyldes elektriske forhold forebygges. Dette krav skal anses oppfylt når målene fastsatt i direktiv 73/23/EØF(10) om sikkerhet mot farer som skyldes elektriske forhold overholdes på direktivets virkeområde. 3.1.8.Alle trykksatte deler på et apparat må motstå de mekaniske og termiske belastninger de utsettes for uten at det inntreffer forandringer som er av betydning for sikkerheten.

3.1.9.Ethvert apparat skal være utformet og konstruert slik at svikt i sikkerhets-, kontroll- eller innstillingsinnretninger ikke medfører fare. 3.1.10.Når et apparat har sikkerhets- og innstillingsinnretninger må sikkerhetsinnretningenes virkemåte ikke oppheves av kontrollinnretningenes. 3.1.11.Alle apparatdeler som er montert eller innstilt under produksjonen, og som ikke skal kunne håndteres av brukeren eller installatøren, skal være forsvarlig beskyttet. 3.1.12.Spaker og betjenings- og innstillingsinnretninger skal være tydelig merket og være påført alle nødvendige opplysninger slik at enhver feilbruk unngås. Utformingen skal være slik at utilsiktet håndtering forhindres. 3.2.Avgivelse av uforbrent gass 3.2.1.Ethvert apparat skal være konstruert slik at gassvolumet ved lekkasje ikke medfører fare. 3.2.2.Ethvert apparat skal være konstruert slik at gassavgivelse som oppstår ved antenning, gjenantenning og etter slokking av flammen begrenses i nødvendig utstrekning slik at farlig ansamling av uforbrent gass i apparatet unngås. 3.2.3.Apparater bestemt for innendørs bruk skal være utstyrt med en særskilt anordning som hindrer farlig ansamling av uforbrent gass i rommet eller lokalene. Apparater som ikke er utstyrt med en slik anordning, skal brukes bare i rom og lokaler med tilstrekkelig ventilasjon for å unngå farlig ansamling av uforbrent gass. Medlemsstatene kan på sitt territorium fastsette nødvendige vilkår for ventilasjon i rom og lokaler ved installasjon av slike apparater, og det skal i denne forbindelse tas hensyn til apparatenes spesielle egenskaper. Apparater for storkjøkken og gassdrevne apparater som inneholder giftige stoffer, skal være utstyrt med nevnte anordning. 3.3.Tenning Ethvert apparat skal være konstruert slik at det ved vanlig bruk: -tennes og gjentennes på en jevn måte, -er sikret å bli tent.

3.4.Forbrenning 3.4.1.Ethvert apparat skal være konstruert slik at det ved vanlig bruk har jevn flamme og at forbrenningsproduktene ikke inneholder uakseptable konsentrasjoner av helsefarlige stoffer. 3.4.2.Ethvert apparat skal være konstruert slik at det ved vanlig bruk ikke oppstår uforutsett avgivelse av forbrenningsprodukter. 3.4.3.Ethvert apparat koblet til en avtrekkskanal for forbrenningsstoffer skal være slik konstruert at det ved unormale trekkforhold ikke forekommer avgivelse av en farlig mengde forbrenningsprodukter i vedkommende rom eller lokale. 3.4.4.Avtrekksfrie oppvarmingsapparater for husholdningsbruk og avtrekksfrie hurtigvannvarmere som ikke er koblet til en avtrekkskanal for forbrenningsprodukter, må i vedkommende rom eller lokale ikke forårsake en konsentrasjon av karbonmonoksid som kan være helsefarlig for de personer som eksponeres, sett i forhold til det tidsrom eksponeringen kan antas å vare. 3.5.Rasjonell energibruk Ethvert apparat skal være konstruert slik at det sikres en rasjonell energibruk som svarer til det teknologiske nivå, samtidig som det tas hensyn til sikkerheten. 3.6.Temperaturer 3.6.1.Apparatdeler som skal plasseres nær gulv eller andre overflater, må ikke bli så varme at de er en fare for omgivelsene. 3.6.2.Reguleringsbrytere og reguleringsspaker må ikke bli så varme at de er en fare for brukeren. 3.6.3.Overflatetemperaturen på ytre deler av apparater beregnet for husholdningsbruk, med unntak av overflater eller deler som brukes til varmeoverføring, må under bruk ikke være en fare for brukeren, spesielt ikke for barn, og det må tas nødvendig hensyn til barns reaksjonstid. 3.7.Næringsmidler og vann for sanitært bruk Når et apparat kan komme i kontakt med næringsmidler eller vann for sanitært bruk, må materialer og deler som brukes i produksjonen av apparatet, ikke forringe næringsmidlenes eller vannets kvalitet, med forbehold for fellesskapsreglene på dette området.

VEDLEGG II RUTINE FOR SAMSVARSATTESTERING 1.EF-TYPEPRØVING 1.1.EF-typeprøving er den del av rutinen der et meldt organ kontrollerer og attesterer at et apparat som er representativt for den planlagte produksjon, samsvarer med de bestemmelser i dette direktiv som får anvendelse. 1.2.Søknad om EF-typeprøving skal fremsettes av produsenten eller av produsentens representant etablert innenfor Fellesskapet, og bare for ett meldt organ. 1.2.1.Søknaden skal inneholde: -produsentens navn og adresse og dessuten representantens navn og adresse dersom søknaden fremsettes av representanten, -en skriftlig erklæring om at søknad ikke er fremsatt for et annet meldt organ, -konstruksjonsdokumentasjon, som angitt i vedlegg IV. 1.2.2.Produsenten skal stille et apparat som er representativt for den planlagte produksjon, heretter kalt "type", til rådighet for det meldte organ. Det kan be om flere prøver av typen dersom det er nødvendig for prøvingsprogrammet. En type kan også omfatte andre varianter av produktet, forutsatt at variantene ikke har forskjellige egenskaper med hensyn til faremomenter. 1.3.Det meldte organ skal: 1.3.1.undersøke konstruksjonsdokumentasjonen og kontrollere at typen er produsert i samsvar med denne dokumentasjon, og angi hvilke deler som er utformet i samsvar med bestemmelsene om standarder i artikkel 5 og med de grunnleggende krav i dette direktiv som får anvendelse, 1.3.2.foreta eller sørge for at det blir foretatt nødvendige undersøkelser og/eller prøvinger for å kontrollere at de løsninger produsenten har valgt, oppfyller de grunnleggende krav når standardene nevnt i artikkel 5 ikke er blitt anvendt, 1.3.3.foreta eller sørge for at det blir foretatt nødvendige undersøkelser og/eller prøvinger for å kontrollere at de standarder som får anvendelse, faktisk er blitt anvendt når produsenten har valgt å benytte dem, for på denne måten å sikre samsvar med de grunnleggende krav.

1.4.Når typen oppfyller bestemmelsene i dette direktiv, skal det meldte organ utstede et EF-typeprøvingssertifikat til søkeren. Sertifikatet skal inneholde undersøkelsens konklusjoner, eventuelle vilkår for sertifikatets gyldighet, nødvendige opplysninger for å identifisere den godkjente typen og ved behov en beskrivelse av dens virkemåte. Aktuelle tekniske beskrivelser, som tegninger og diagrammer, skal vedlegges sertifikatet. 1.5.Det meldte organ skal umiddelbart underrette de øvrige meldte organer om utstedelsen av EF-typeprøvingssertifikatet og om tillegg til dette som nevnt i nr. 1.7. Organene kan få en kopi av EF-typeprøvingssertifikatet og/eller tilleggene, og ved berettiget anmodning en kopi av vedleggene til sertifikatet og av rapportene fra undersøkelsene og prøvingene. 1.6.Et meldt organ som avslår å utstede EF-typeprøvingssertifikat, eller som trekker det tilbake, skal underrette den medlemsstaten som meldte organet og de øvrige meldte organer om dette og oppgi grunnene for avgjørelsen. 1.7.Søkeren skal holde det meldte organ som utstedte EF-typeprøvingssertifikatet underrettet om alle endringer angående den godkjente typen som kan ha betydning for oppfyllelsen av de grunnleggende krav. Endringer angående den godkjente typen skal også godkjennes av det meldte organ som utstedte EF-typeprøvingssertifikatet når endringene har betydning for oppfyllelsen av de grunnleggende krav eller vilkårene for bruk av apparatet. Den nye godkjennelsen skal gis i form av et tillegg til det opprinnelige EFtypeprøvingssertifikatet. 2.EF-ERKLÆRING OM TYPESAMSVAR 2.1.EF-erklæringen om typesamsvar er den del av rutinen der produsenten erklærer at nevnte apparater samsvarer med typen angitt i EF-typeprøvingssertifikatet og oppfyller de grunnleggende krav i dette direktiv som gjelder for dem. Produsenten skal sette EF-merket på hvert apparat og utferdige en skriftlig erklæring om samsvar. Samsvarserklæringen kan omfatte et apparat eller flere apparater og skal oppbevares av produsenten. EF-merket skal ledsages av identifikasjonssymbolet til det meldte organ som er ansvarlig for stikkprøvekontrollene nevnt i nr. 2.3. 2.2.Produsenten skal treffe alle nødvendige tiltak slik at produksjonsprosessen, herunder endelig produktkontroll og prøvinger, sikrer at produktene er ensartet og at det er samsvar mellom apparatene og typen angitt i EF-typeprøvingssertifikat og med de grunnleggende krav i dette direktiv som gjelder for dem. Et meldt organ

etter produsentens valg skal ta stikkprøvekontroller av apparatene som fastsatt i nr. 2.3. 2.3.Det meldte organ skal foreta stikkprøvekontroller "på stedet" av apparater med mellomrom på ett år eller mindre. Et tilstrekkelig antall apparater skal undersøkes, og det skal foretas nødvendige prøvinger som angitt i de standarder som gjelder og er nevnt i artikkel 5, eller tilsvarende prøvinger for å sikre apparatenes samsvar med de grunnleggende krav i dette direktiv. Det meldte organ skal i hvert enkelt tilfelle avgjøre om det er nødvendig å foreta alle eller bare noen av prøvingene. Dersom ett eller flere apparater ikke godtas, skal det meldte organ treffe nødvendige tiltak for å hindre markedsføring av dem. 3.EF-ERKLÆRING OM TYPESAMSVAR (Kvalitetssikring av produksjon) 3.1.EF-erklæring om typesamsvar (kvalitetssikring av produksjonen) er den del av rutinen der en produsent som oppfyller pliktene i nr. 3.2, erklærer at de aktuelle apparater er i samsvar med typen angitt i EF-typeprøvingssertifikatet og oppfyller de grunnleggende krav i dette direktiv som gjelder for dem. Produsenten skal sette EFmerket på hvert apparat og utferdige en skriftlig erklæring om samsvar. Erklæringen kan omfatte et eller flere apparater og skal oppbevares av produsenten. EF-merket skal ledsages av identifikasjonssymbolet til det meldte organ som er ansvarlig for EFtilsynet. 3.2.Produsenten skal anvende et kvalitetssikringssystem som sikrer samsvar mellom apparatene og typen angitt i EF-typeprøvingssertifikatet og med de grunnleggende krav i dette direktiv som gjelder for dem. Produsenten er underlagt EF-tilsyn som angitt i nr. 3.4. 3.3.Kvalitetssikringssystem 3.3.1.Produsenten skal fremsette søknad om godkjennelse av kvalitetssikringssystemet for de aktuelle apparater for et meldt organ etter eget valg. Søknaden skal inneholde: -dokumentasjon for kvalitetssikringssystemet, -garanti om å oppfylle de forpliktelser som følger av det godkjente kvalitetssikringssystemet, -garanti for at det godkjente kvalitetssikringssystem vil bli opprettholdt, slik at det fortsetter å være dekkende og effektivt, -dokumentasjon for den godkjente typen og en kopi av EF-typeprøvingssertifikatet.

3.3.2.Alle forhold, krav og bestemmelser som produsenten har tatt i betrakting, skal fremgå av en systematisk og oversiktlig dokumentasjon der tiltak, rutiner og skriftlige veiledninger angis. Dokumentasjonen for kvalitetssikringssystemet må gjøre det mulig å fortolke på en ensartet måte de programmer, planer, håndbøker og registre som gjelder kvalitet. Dokumentasjonen skal særlig inneholde en dekkende beskrivelse av: -målene for kvaliteten og organisasjonsstrukturen samt ledernes ansvar og myndighet med hensyn til apparatenes kvalitet, -produksjonsprosesser, systemer for kvalitetskontroll og kvalitetssikring og systematiske handlingsprogrammer som vil bli satt i verk, -undersøkelser og prøvinger som vil bli foretatt før, under og etter produksjonen og hyppigheten av undersøkelser og prøvinger, -metoder for å kontrollere at den kvalitet som kreves, faktisk oppnås og at kvalitetssikringssystemet virker effektivt. 3.3.3.Det meldte organ skal undersøke og vurdere kvalitetssikringssystemet for å avgjøre om det oppfyller kravene i nr. 3.3.2. Organet skal anta at det foreligger samsvar med disse kravene når det gjelder kvalitetssikringssystemer som anvender de tilsvarende harmoniserte standarder. Organet skal underrette produsenten om sitt vedtak og gi melding om dette til de øvrige meldte organer. Underretningen til produsenten skal inneholde konklusjonene i undersøkelsen, det meldte organs navn og adresse og en begrunnet vurdering av vedkommende apparater. 3.3.4.Produsenten skal holde det meldte organ som har godkjent kvalitetssikringssystemet, underrettet om enhver nødvendig tilpasning av systemet, f.eks. som følge av ny teknologi og nye krav til kvalitet. Det meldte organ skal undersøke de foreslåtte endringer og avgjøre om det endrede kvalitetssikringssystemet oppfyller de aktuelle bestemmelser eller om en ny vurdering er nødvendig. Organet skal underrette produsenten om sitt vedtak. Underretningen skal inneholde konklusjonene i undersøkelsen og en begrunnet vurdering. 3.3.5.Et meldt organ som trekker tilbake godkjennelsen av et kvalitetssikringssystem, skal underrette de øvrige meldte organer om dette og oppgi grunnene for vedtaket. 3.4.EF-tilsyn 3.4.1.Formålet med EF-tilsyn er å sørge for at produsenten på korrekt måte oppfyller de forpliktelser som følger av det godkjente kvalitetssikringssystem.

3.4.2.Produsenten skal for inspeksjonsformål gi det meldte organ adgang til de steder der produksjon, inspeksjon, prøving og lagring foregår og skal sørge for at organet får tilgang til nødvendige opplysninger, særlig til: -dokumentasjon for kvalitetssikringssystemet, -registrene som gjelder kvalitet, f. eks. inspeksjonsrapporter og prøvingsdata, kalibreringsdata, opplysninger om det berørte personalets kvalifikasjoner osv. 3.4.3.Det meldte organ skal minst en gang hvert annet år foreta kontroll for å sikre at produsenten opprettholder og anvender det godkjente kvalitetssikringssystemet og levere en rapport om kontrollen til produsenten. 3.4.4.Dessuten kan det meldte organ foreta uanmeldte besøk hos produsenten. Under slike besøk kan organet foreta eller sørge for at det blir foretatt prøvinger av apparatene. Organet skal levere en rapport fra besøket til produsenten og eventuelt en rapport om prøvingen. 3.4.5.Produsenten skal på forespørsel kunne fremlegge det meldte organs rapport. 4.EF-ERKLÆRING OM TYPESAMSVAR (kvalitetssikring av produkt) 4.1.EF-erklæringen om typesamsvar (kvalitetssikring av produkt) er den del av rutinen der en produsent som oppfyller pliktene i nr. 4.2, erklærer at de aktuelle apparater er i samsvar med typen angitt i EF-typeprøvingssertifikatet og oppfyller de grunnleggende krav i dette direktiv som gjelder for dem. Produsenten skal sette EFmerket på hvert apparat og utferdige en skriftlig erklæring om samsvar. Erklæringen kan omfatte ett eller flere apparater og skal oppbevares av produsenten. Sammen med EF-merket skal anbringes identifikasjonssymbolet til det meldte organ som er ansvarlig for EF-tilsynet. 4.2.Produsenten skal anvende et godkjent kvalitetssikringssystem ved endelig inspeksjon av apparatene og ved prøvinger angitt i nr. 4.3. og er underlagt EF-tilsyn som angitt i nr. 4.4. 4.3.Kvalitetssikringssystem 4.3.1.Produsenten skal fremsette søknad om godkjennelse av kvalitetssikringssystemet for de aktuelle apparater for et meldt organ etter eget valg. Søknaden skal inneholde: -dokumentasjon for kvalitetssikringssystemet,

-en garanti om å oppfylle de forpliktelser som følger av det godkjente kvalitetssikringssystemet, -en garanti for at det godkjente kvalitetssikringssystem opprettholdes, slik at det fortsetter å være dekkende og effektivt, -dokumentasjon for den godkjente typen og en kopi av EF-typeprøvingssertifikatet. 4.3.2.Som et ledd i kvalitetssikringssystemet skal hvert apparat undersøkes og nødvendige prøvinger foretas som fastsatt i den standard eller de standarder som får anvendelse, og som er nevnt i artikkel 5, eller det skal foretas tilsvarende prøvinger for å kontrollere om apparatet samsvarer med de grunnleggende krav som gjelder for det fastsatt i dette direktiv. Alle forhold, krav og bestemmelser som produsenten har tatt i betraktning skal fremgå av en systematisk og oversiktlig dokumentasjon der tiltak, rutiner og skriftlige veiledninger angis. Dokumentasjonen for kvalitetssikringssystemet må gjøre det mulig å fortolke på en ensartet måte de programmer, planer, håndbøker og registre som gjelder kvalitet. Dokumentasjonen for kvalitetssikringssystemet skal særlig inneholde en dekkende beskrivelse av: -målene for kvaliteten og organisasjonsstrukturen samt ledernes ansvar og myndighet med hensyn til apparatenes kvalitet, -undersøkelser og prøvinger som skal foretas etter produksjonen, -metoder for å kontrollere at kvalitetssikringssystemet virker effektivt. 4.3.3.Det meldte organ skal undersøke og vurdere kvalitetssikringssystemet for å avgjøre om det oppfyller kravene i nr. 4.3.2. Organet skal anta at det foreligger samsvar med disse kravene når det gjelder kvalitetssikringssystemer som anvender de tilsvarende harmoniserte standarder. Organet skal underrette produsenten om sitt vedtak og gi melding om dette til de øvrige meldte organer. Underretningen til produsenten skal inneholde konklusjonene i undersøkelsen, navn og adresse til det meldte organ og en begrunnet vurdering av vedkommende apparater. 4.3.4.Produsenten skal holde det meldte organ som har godkjent kvalitetssikringssystemet, underrettet om enhver nødvendig tilpasning av systemet, for eksempel som følge av ny teknologi og nye krav til kvalitet. Det meldte organ skal undersøke de foreslåtte endringer og avgjøre om det endrede kvalitetssikringssystem oppfyller de aktuelle bestemmelser eller om en ny vurdering er nødvendig. Organet skal underrette produsenten om sitt vedtak. Underretningen skal inneholde konklusjonene i undersøkelsen og en begrunnet vurdering.

4.3.5.Et meldt organ som trekker tilbake godkjennelsen av et kvalitetssikringssystem, skal underrette de øvrige meldte organer om dette og oppgi grunnene for vedtaket. 4.4.EF-tilsyn 4.4.1.Formålet med EF-tilsyn er å sørge for at produsenten på korrekt måte oppfyller de forpliktelser som følger av det godkjente kvalitetssikringssystem. 4.4.2.Produsenten skal for inspeksjonsformål gi det meldte organ adgang til de steder der inspeksjon, prøving og lagring foregår og skal sørge for at organet får tilgang til nødvendige opplysninger, særlig til: -dokumentasjon for kvalitetssikringssystemet, -registrene som gjelder kvalitet, f. eks. inspeksjonsrapporter og prøvingsdata, kalibreringsdata, opplysninger om det berørte personalets kvalifikasjoner osv. 4.4.3.Det meldte organ skal minst en gang hvert annet år foreta kontroll for å sikre at produsenten opprettholder og anvender det godkjente kvalitetssikringssystemet og levere en rapport om kontrollen til produsenten. 4.4.4.Dessuten kan det meldte organ avlegge uanmeldte besøk hos produsenten. Under slike besøk kan organet foreta eller sørge for at det blir foretatt prøvinger av apparatene. Organet skal levere en rapport om besøket til produsenten og eventuelt en rapport om prøvingene. 4.4.5.Produsenten skal på forespørsel kunne fremlegge det meldte organs rapport. 5.EF-VERIFISERING 5.1.EF-verifisering er den del av rutinen der et meldt organ kontrollerer og attesterer at apparatene samsvarer med den typen som er angitt i EF-typeprøvingssertifikatet og oppfyller de grunnleggende krav i dette direktiv som gjelder for dem. 5.2.EF-verifiseringen kan etter produsentens valg gjøres enten ved å kontrollere og prøve hvert apparat som angitt i nr. 5.3. eller ved å kontrollere og prøve apparatet på statistisk grunnlag som angitt i nr. 5.4. 5.3.Verifisering ved kontroll og prøving av hvert apparat 5.3.1.Hvert apparat skal undersøkes, og det skal foretas prøving som angitt i vedkommende standarder nevnt i artikkel 5, eller det skal foretas tilsvarende prøving for å verifisere at apparatet samsvarer med de grunnleggende krav i dette direktiv som gjelder for det.

5.3.2.Det meldte organ skal sette EF-merket på hvert godkjent apparat og utferdige et skriftlig samsvarssertifikat. Sertifikatet kan omfatte ett eller flere apparater og skal oppbevares av produsenten. EF-merket skal være ledsaget av det meldte organs identifikasjonssymbol. 5.4.Statistisk verifisering 5.4.1.Produsenten skal fremby apparatene i ensartede partier og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at produksjonsprosessen sikrer ensartethet for hvert parti som produseres. 5.4.2.Produsenten kan eventuelt sette EF-merket på hvert apparat under produksjonen. EF-merket skal ledsages av identifikasjonssymbolet til det meldte organ som er ansvarlig for den statistiske verifisering. 5.4.3.Apparatene skal underkastes statistisk kontroll på grunnlag av egenskaper. Apparatene skal inndeles i identifiserbare partier som omfatter apparater av en enkelt modell produsert under like forhold. Med tilfeldig valgte mellomrom skal et parti undersøkes. De apparater som utgjør utvalgsprøven, skal undersøkes enkeltvis, og det skal gjennomføres egnede prøvinger fastsatt i den standard eller de standarder som får anvendelse nevnt i artikkel 5, eller tilsvarende prøvinger, for å avgjøre om vedkommende parti skal godtas eller ikke. Det skal anvendes et prøvetakingsprogram etter følgende kriterier: -et standard kvalitetsnivå som svarer til 95 % sannsynlighet for godkjennelse med en prosentandel for manglende samsvar på mellom 0,5 og 1,5 %, -en grensekvalitet som svarer til 5 % sannsynlighet for godkjennelse med en prosentandel for manglende samsvar på mellom 5 og 10 %. 5.4.4.Dersom et parti godtas, skal det meldte organ utferdige et skriftlig samsvarssertifikat som produsenten skal oppbevare. Alle apparater i partiet kan markedsføres med unntak av de apparater fra prøvepartiet som ikke ble funnet å være i samsvar. Dersom et parti ikke godkjennes, skal det meldte organ treffe alle nødvendige tiltak for å hindre at det blir markedsført. Dersom partier forkastes ofte, kan det meldte organ midlertidig oppheve ordningen med statistisk verifisering. 6.EF-VERIFISERING AV ENHETER 6.1.EF-verifisering av enheter er den rutine der et meldt organ kontrollerer og attesterer at apparatet samsvarer med de krav i dette direktiv som får anvendelse. Det meldte organ skal sette EF-merket på apparatet og utferdige et skriftlig samsvarssertifikat.

Sertifikatet skal oppbevares av produsenten. 6.2.Konstruksjonsdokumentasjonen nevnt i vedlegg IV skal stilles til rådighet for det meldte organ. 6.3.Apparatet skal undersøkes, og det skal foretas egnede prøvinger der det tas hensyn til konstruksjonsdokumentasjonen, for å sikre at apparatet samsvarer med de grunnleggende krav fastsatt i dette direktiv. Dersom det meldte organ anser det nødvendig, kan egnede undersøkelser og prøvinger foretas etter at apparatet er installert. VEDLEGG III EF-MERKE OG PÅSKRIFTER 1.EF-merket består av CE-symbolet i samsvar med modellen vist nedenfor fulgt av de to siste talltegn i det året merket ble satt på, og av identifikasjonssymbolet til det meldte organ som er ansvarlig for uanmeldte kontroller, EF-tilsyn eller EFverifisering. 2.EF-merket skal være anbrakt på apparatet eller dets merkeplate sammen med følgende påskrifter: -produsentens navn eller identifikasjonsmerke, -apparatets handelsbetegnelse, -eventuelt den type strømforsyning som benyttes, -apparatkategori. Opplysninger som er nødvendige for installasjon skal tilføyes, avhengig av apparattype. C E

VEDLEGG IV KONSTRUKSJONSDOKUMENTASJON Konstruksjonsdokumentasjonen skal omfatte følgende opplysninger, i den utstrekning det meldte organ trenger dem i vurderingen: -en generell beskrivelse av apparatet, -konstruksjonsprinsipper, produksjonstegninger, oversikter over deler, monteringsdeler, kretser, osv., -nødvendige beskrivelser og forklaringer for å forstå enkelthetene anført ovenfor, herunder apparatenes virkemåte, -en oversikt over de standarder nevnt i artikkel 5 som helt eller delvis får anvendelse, og en beskrivelse av de løsninger som er valgt for å oppfylle de grunnleggende krav når standardene nevnt i artikkel 5 ikke er blitt anvendt, -prøvingsrapporter, -håndbøker for installasjon og bruk. Eventuelt skal konstruksjonsdokumentasjonen inneholde følgende elementer: -attester for utstyr innebygd i apparatet, -attester og sertifikater som gjelder metodene for produksjon og/eller inspeksjon og/eller kontroll av apparatet, -alle andre dokumenter som gir det meldte organ et bedre vurderingsgrunnlag. VEDLEGG V MINIMUMSKRITERIER FOR VURDERING AV ORGANER SOM SKAL MELDES De meldte organer utpekt av medlemsstatene skal oppfylle følgende minimumsvilkår: -de skal ha tilstrekkelig med personale og nødvendige midler og utstyr,

-personalet skal ha teknisk kompetanse og faglig integritet, -ved utføring av prøvinger, utarbeiding av rapporter, utstedelse av attester og føring av tilsyn som fastsatt i dette direktiv, skal ledere og teknisk personale være uavhengige av alle miljøer, grupper eller enkeltpersoner som direkte eller indirekte har interesser på det området apparatene dekker, -personalet skal ha taushetsplikt, -ansvarsforsikring skal være tegnet, med mindre ansvaret dekkes av staten i henhold til nasjonal lovgivning. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene eller organer utpekt av medlemsstatene skal med jevne mellomrom kontrollere at vilkårene i de to første strekpunkter er oppfylt. (1)EFT nr. C 42 av 21.2.1989, s. 5 og EFT nr. C 260 av 13.10.1989, s. 3. (2)EFT nr. C 158 av 26.6.1989, s. 218 og EFT nr. C 175 av 16.7.1990. (3)EFT nr. C 194 av 31.7.1989, s. 18. (4)EFT nr. L 109 av 26.4.1983, s. 8. (5)EFT nr. L 81 av 26.3.1988, s. 75. (6)EFT nr. L 300 av 19.11.1984, s. 95. (7)EFT nr. L 196 av 18.7.1986, s. 56. (8)EFT nr. L 300 av 19.11.1984, s. 106. (9)EFT nr. L 382 av 31.12.1988, s. 42. (10)EFT nr. L 77 av 26.3.1973, s. 29.