1 2 3 4 5 6 7 LM-SAK 4.2/15 VEDTEKTSENDRINGER Saksutredning 4.2.1 Tema 1: Utdanningsforbundets formål Det foreligger forslag til endringer i formålsparagrafen fra fylkesårsmøter og fra sentralstyret. Forslagene er knyttet til presiseringer av at Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes pensjonsvilkår, ivareta alle medlemmers interesser, og jobbe for et etisk forsvarlig opplæringstilbud. Forslag til endring/tillegg 2 FORMÅL 2 FORMÅL 2.2 Forslag fra Rogaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes Hedmark og Vest-Agder: interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Forslag fra Oppland og Telemark: Utdanningsforbundet skal ivareta alle medlemmers interesser når det gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Forslag fra Oslo: Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser, både for yrkesaktive, trygdede og pensjonister, når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. 8 9 10 Et forslag om å ta inn «pensjonsvilkår» i formålsparagrafen ble avvist av landsmøtet i 2012. Argumentasjonen fra sentralstyret den gang var at pensjon normalt vil vurderes å være en del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Sentralstyret har fortsatt denne oppfatningen. Å presisere LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 1
11 12 13 14 15 16 «pensjonsvilkår» vil ut fra dette resonnementet således innebære at «lønns- og arbeidsvilkår» tolkes innskrenkende, noe sentralstyret mener vil være uheldig. De øvrige forslagene om på ulike måter å presisere at formålsparagrafen gjelder alle medlemmer, avvises også. Det må ligge til grunn for vedtektene at disse gjelder for alle medlemmer, også det beskrevne formålet for organisasjonens arbeid, uten at det etter sentralstyrets oppfatning er behov for å presisere dette. Forslag til endring/tillegg 2 FORMÅL 2 FORMÅL 2.3 Forslag fra sentralstyret: Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge Utdanningsforbundet skal arbeide for at og voksne får et kvalitativt godt opplæringstilbud, og barn, unge og voksne får et kvalitativt godt for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet. og etisk forsvarlig opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet. Sentralstyrets innstilling: Vedtas 17 18 19 20 21 Etikk står høyt på dagsordenen i Utdanningsforbundet. Å ta inn «arbeide for et etisk forsvarlig opplæringstilbud» i formålsparagrafen samsvarer med forbundets økte oppmerksomhet på etikk og etiske problemstillinger i yrkesutøvelsen og i samfunnsoppdraget. Dette er et fokus som skal vedvare, noe sentralstyret ønsker å understreke ved at formuleringen «og etisk forsvarlig» blir tatt inn i vedtektene. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 2
22 4.2.2 Tema 2: Gjenvalg av tillitsvalgte 16A Gjenvalg av tillitsvalgte 16A Gjenvalg av tillitsvalgte Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og Forslag fra Nord-Trøndelag: sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på dersom vedkommende har fungert i vervet i ni år. fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i åtte år. Forslag fra Vest-Agder: Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i tre perioder. Forslag fra Hedmark: Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i åtte år. Maksimal periode på fylkes- og sentralnivå i ulike verv er 16 år. Forslag fra Møre og Romsdal: Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i tolv år. 23 Sentralstyrets innstilling: Vedtas og gjøres gjeldende fra avsluttet landsmøte. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 3
24 25 26 27 28 De innkomne forslagene som angår gjenvalg av tillitsvalgte kan systematiseres i tre tema: i. Hva skal være grensen (antall år/perioder) for gjenvalg? ii. Skal begrensningen fortsatt gjelde for hovedtillitsvalgte? iii. Skal det angis en grense samlet for alle verv? i. Hva skal være grensen (antall år/perioder) for gjenvalg? 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 Antall år eller antall perioder? I utgangspunktet kan en gjenvalgregel formuleres på ulike måter. Når landsmøtet tidligere har valgt å knytte regelen til antall år og at dette telles på tidspunktet der gjenvalget trer i kraft, har dette vært et bevisst valg. Det gir en konsistent regel som gir lite rom for skjønnsmessig håndtering. Dersom man skulle telle perioder i stedet for år, slik Vest-Agder foreslår, ville det gi utfordringer knyttet til opprykk underveis i en valgperiode: Skal det telle som en hel periode uansett om vervet overtas et halvt år etter valget eller et halvt år før neste valg? Hva skal grensen være? I dagens vedtekter er ni år grensen, og dette har vært valgt fordi det har tilsvart tre hele lands- og årsmøteperioder. Når vi nå går over til fireårige lands- og årsmøteperioder, kan det være naturlig å endre denne grensen. De to forslagene som er innsendt er på åtte og tolv år, tilsvarende hhv. to og tre hele perioder. Sentralstyret innstiller på å velge tolv år. Forskjellen fra åtte år vil være at tolv år gir rom for større grad av kontinuitet i styrene. Med års- og landsmøte bare fjerde hvert år, er det store deler av styret som må fratre ved hvert årsmøte/ landsmøte. Ved en grense på åtte år kan man anta at rundt regnet kun halve styret er gjenvalgbare. I tillegg vil noen styremedlemmer normalt velge å fratre etter bare én periode, og sentralstyret mener derfor at åtte år kan være for kort tid til å sikre god kontinuitet. Det kan også være greit å minne om at års-/landsmøtet, uansett om begrensningen i gjenvalg settes til åtte eller tolv år, er suverent til å bytte ut sittende styremedlemmer en periode på tolv år er langt fra noen «plikt» til å foreta gjenvalg. Dersom landsmøtet skulle velge tolv år, anbefales det samtidig å vedta at endringen ikke gjøres gjeldende før etter avsluttet landsmøte. Dette for at det ikke skal herske tvil om at sentralstyremedlemmer som eventuelt har sittet i tre hele perioder i samme verv ikke er gjenvalgbare på dette landsmøtet. ii. Skal begrensningen fortsatt gjelde for hovedtillitsvalgte? Sentralstyret mener at det kan det anføres argumenter for at hovedtillitsvalgte kan vurderes annerledes enn styremedlemmer når det gjelder gjenvalg. Det kan ta tid å bygge opp det nettverket og det forholdet til arbeidsgiverparten som er forutsetningen for godt hovedtillitsvalgtarbeid. Det er ikke nødvendigvis slik at medlemmene «står i kø» for noe som kan oppfattes som en uriaspost. Det er dessuten vanskeligere å få til kontinuitet i et enkeltverv enn i et styre med flere medlemmer, selv om det vil være varatillitsvalgt(e) som vil kunne rykke opp og ivareta en grad av kontinuitet også i vervet som hovedtillitsvalgt. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 4
61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 Sentralstyret innstiller derfor på at forslaget fra Møre og Romsdal om å stryke hovedtillitsvalgte fra bestemmelsen om en gjenvalgsperre, blir vedtatt. iii. Skal det angis en grense samlet for alle verv? Hedmark har foreslått en total begrensning på 16 år i verv på fylkes- og sentralnivå. Dette forslaget foreslås avvist med den begrunnelsen at grensen på 16 år virker noe tilfeldig satt, i alle fall dersom landsmøtet ikke vedtar å endre gjenvalgsgrensen til åtte år. Det er ikke grunngitt hvorfor akkurat dette antallet år blir foreslått. I tillegg er forslaget, og begrunnelsen, formulert slik at det er uklart om Hedmark mener at 16 år skal gjelde som summen av tid i tillitsverv på fylkes- og sentralnivå eller for hvert nivå separat. Sentralstyret kjenner for øvrig heller ikke til at dette har vært en aktuell problemstilling, og antar at det først og fremst er ved ønske om gjenvalg i samme verv at det kan være vanskelig å få til en ønsket rotasjon i tillitsvervene. 4.2.3 Tema 3: Pensjonistenes organisering og representasjon Landsmøtet 2012 behandlet en rekke forslag til vedtektsendringer vedrørende pensjonistenes plass i organisasjonen. Flere av forslagene ble oversendt sentralstyret, sammen med følgende vedtak: «Sentralstyret tar et initiativ overfor pensjonistene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for en politisk innflytelse. Representanter fra fylkes- og lokallag involveres.» Sentralstyret nedsatte deretter en arbeidsgruppe med mandat å følge opp landsmøtevedtaket (SST 54/14 og AU 88/13). Gruppen var bredt sammensatt, blant annet med pensjonistrepresentanter fra både sentralt, fylkes- og lokallagsnivå. Arbeidsgruppens anbefalinger forelå i mai 2014 og ble tatt til orientering av arbeidsutvalget i juni 2014 (AU 31/14). Vedtektsendringene som arbeidsgruppen foreslo har vært drøftet i sentralstyremøter (SST 50/15 og 101/15). Det samme er forslagene fra fylkesårsmøtene som har behandlet vedtektsendringer knyttet til pensjonistenes representasjon og innflytelse for øvrig. Dette er til dels forslag som også har blitt vurdert av arbeidsgruppen. Sentralstyrets utgangspunkt i vurderingen av pensjonistenes organisering og representasjon er at pensjonistene organisasjonsmessig har fulle rettigheter som medlemmer og er en del av det representative demokratiet i forbundet. Pensjonistene har ikke en egen organisering med egne valg; en slik struktur ble forlatt i 2009. Pensjonisttillits«valgte» utpekes av Utdanningsforbundets styrer på de ulike nivåene og utgjør en del av rådsstrukturen. Sentralstyret kan således ikke anbefale å gi enkelte grupper medlemmer som har innflytelse også gjennom det representative demokrati «dobbel» stemmerett i enkelte saker. Gjennomgående endring betegnelse på pensjonistorganisering/-representasjon Forslag fra sentralstyret: Benevnelsen på dagens pensjoniststyre ble av arbeidsgruppen foreslått endret til «utvalg». Sentralstyret foreslår imidlertid å endre fra «styre» til «råd», i det dagens pensjoniststyre likner andre råd i struktur, sammensetning og mandat. Sentralstyrets innstilling: Vedtas LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 5
Forslag til endring/tillegg 11 MEDLEMSGRUPPER 11 MEDLEMSGRUPPER 11 Medlemsgrupper Forslag fra Hedmark: Medlemmer skal så langt det er naturlig, tilhøre én av Medlemmer skal så langt det er naturlig, følgende medlemsgrupper: Barnehage; grunnskole; tilhøre én av følgende medlemsgrupper: videregående opplæring / fagskole; høgskole og Barnehage; grunnskole; videregående universitet; faglig og administrativt støttesystem. opplæring / fagskole; høgskole og universitet; faglig og administrativt støttesystem; pensjonister. 92 93 94 95 96 97 Spørsmålet om å opprette en egen medlemsgruppe for pensjonister ble grundig drøftet i den oppnevnte arbeidsgruppen, og denne konkluderte enstemmig med følgende: «Arbeidsgruppa er omforent om at det ikke er nødvendig å opprette egen medlemsgruppe for pensjonistene. Arbeidsgruppa mener at politisk innflytelse for pensjonistene ikke er avhengig av at pensjonistene blir opprettet som egen medlemsgruppe.» Sentralstyret tilslutter seg arbeidsgruppas resonnement og konklusjon her. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 6
Forslag til endring/tillegg 13 PENSJONISTMEDLEMMER 13 PENSJONISTMEDLEMMER 13.2 I tillegg skal det legges til rette for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle nivåer i organisasjonen. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget organisasjonsnivå. Forslag fra Oslo: I tillegg skal det legges til rette for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle nivåer i organisasjonen. Der det er flere enn 100 medlemmer skal pensjonistene velge sine egne styrer. Pensjoniststyrene er rådgivende for styrende organer på eget organisasjonsnivå. Forslag fra Hedmark: I tillegg skal det legges til rette for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle nivåer i organisasjonen. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget organisasjonsnivå og kan fremme egne saker. (Forslaget fremmes som sekundært forslag til forslaget om ny medlemsgruppe for pensjonistene ( 11)) Forslag fra sentralstyret: I tillegg skal det legges til rette for egne pensjonistråd på alle nivåer i organisasjonen. Pensjonistrådene er rådgivende for besluttende organer på eget organisasjonsnivå. Sentralstyrets innstilling: Vedtas 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 Forslaget fra Oslo, som må ses i sammenheng med forslag til endring av 38.5 under, innebærer en særskilt pensjonistorganisering. Om dette er ønskelig og/eller aktuelt å vurdere, mener sentralstyret at dette må skje gjennom en langt grundigere prosess enn den som har gått forut for dette forslaget. Ikke minst må representanter for pensjonistmedlemmene delta i en slik vurdering, og det vises til at arbeidsgruppen ikke vurderte noe behov for annen og særskilt organisering av pensjonistarbeidet. Forslaget foreslås derfor avvist uten ytterligere realitetsvurdering her. Forslaget fra Oslo innebærer også at begrepet «fellesstyre» endres til «styrende organer». Ord som «felles-styre» og «fellesorgan» forekommer en del steder i vedtektene, og betegnelsen henger nok igjen fra den tid vedtektene opererte med obligatoriske seksjoner og seksjonstyrer. Dersom det i perioden 2016 2019 skal gjennomføres en større gjennomgang av vedtektene bør disse LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 7
108 109 110 111 112 113 formuleringene endres flere steder i vedtektene. I denne omgang foreslår sentralstyret at man i denne paragrafen bruker betegnelsen «besluttende organer». Forslaget fra Hedmark om at pensjoniststyrene kan fremme egne saker er slik å forstå at pensjoniststyret kan fremme saker for «fellesstyret». God organisasjonspraksis bør være at styret på samme nivå vurderer forslag som måtte komme fra pensjoniststyret. Å vedtektsfeste at et oppnevnt organ kan kreve at styret behandler en sak organet har fremmet, vurderes ikke som formelt riktig. Forslag til endring/tillegg 28 LANDSMØTE 28 LANDSMØTE 28.5 Forslag fra Buskerud: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre innkalles minst én representant for Sami representanter for studentorganisasjonen og tre Ossodat / samisk utvalg, minst tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, representanter for studentorganisasjonen og alle med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de minst tre representanter for det sentrale styret valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett. har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i 29.1.2. Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i 29.1.2. 114 115 116 117 118 119 120 121 122 Forslaget må ses i sammenheng med tilsvarende forslag til endring av 44.3. Forslag må forstås dithen at sentralstyret kan innkalle flere enn det som i dag er bestemt i vedtektene; det kan for eksempel ikke være slik at pensjoniststyret (-rådet) selv kan vurdere hvor mange de ønsker å stille med. Sentralstyret innstiller på å avvise forslaget. Representasjonen til studenter og pensjonister ble vurdert senest på landsmøtet i 2012, og paragrafen ble endret slik at det nå møter tre representanter for pensjoniststyret (-rådet). I tillegg er det sentralstyrets oppfatning at når det gjelder regulering av formelle rettigheter som tale- og forslagsrett i vedtaksorganer, bør vedtektene være mest mulig presise, og man bør unngå upresise begreper som for eksempel «minst». LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 8
Forslag til endring/tillegg 33 SENTRALSTYRE 33 SENTRALSTYRE 33.3 Forslag fra Hedmark, Nordland og Troms: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg I tillegg innkalles leder av studentorganisasjonen med innkalles leder av studentorganisasjonen og tale- og forslagsrett. leder av det sentrale styret for pensjonister, Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre begge med tale- og forslagsrett. i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett kompetanse på et område. til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke Sentralstyret kan innby andre som observatører. styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. 123 124 125 126 127 Forslaget fra Hedmark, Nordland og Troms er i tråd med anbefalingene fra den tidligere nevnte arbeidsgruppen. Sentralstyret mener imidlertid at pensjonistenes interesser og deltakelse sentralt kan ivaretas på en tilfredsstillende måte ved en mer aktiv bruk av muligheten for deltakelse som allerede er regulert i vedtektens siste ledd ved at pensjonistene kan inviteres særskilt. Oppdrag og funksjon til det sentrale pensjoniststyret er for øvrig regulert i retningslinjer. Forslag til endring/tillegg 38 UTVALG, RÅD OG FORA (SENTRALE) 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.5 Forslag fra Oslo: Sentralstyret oppnevner et sentralt styre for Det sentrale pensjoniststyret velges av og pensjonistmedlemmer. Oppnevningen skal skje etter blant pensjonistmedlemmene som deltar på forslag fra pensjoniststyrer på fylkesnivå. det årlige seminaret. Styret velges det året Et sentralstyremedlem oppnevnes som kontakt for det det er landsmøte. Valgkomité velges året før. sentrale styret for pensjonistene. Et sentralstyremedlem oppnevnes som kontakt for det sentrale styret for pensjonistene. 128 Forslaget foreslås avvist, jf. argumentasjon over ( 13.2). LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 9
Forslag til endring/tillegg 44 ÅRSMØTE [fylkeslaget] 44 ÅRSMØTE [fylkeslaget] 44.3 Forslag fra Buskerud: Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig én med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om representant for studentorganisasjonen og én mulig minst én representant for studentorganisasjonen og minst én representant for representant for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte likevel ikke i saker nevnt i 45.1.2. delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i 45.1.2. Forslag fra Rogaland og Telemark: Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig én representant for studentorganisasjonen og to representanter for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i 45.1.2. Forslag fra Akershus: Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig to representanter for studentorganisasjonen og to representanter for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i 45.1.2. 129 130 131 132 133 134 Sentralstyret viser til at arbeidsgruppen ikke anbefalte endring av representasjonen på fylkeslagets årsmøte, men pekte på at det var møteretten i styrer på de ulike nivåene som var viktigst for innflytelse i organisasjonsleddene. På denne bakgrunn foreslås det ikke å innstille på endring av 44.3. Når det gjelder forslaget fra Buskerud, med bruk av ordlyden «minst», vises det til vurderingen av samme forslagsvise ordlyd knyttet til 28.5 (landsmøtets sammensetning) over. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 10
Forslag til endring/tillegg 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47.3 Forslag fra Nordland og Troms: Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles tale- og forslagsrett. med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én I tillegg innkalles til vanlig én representant for representant for pensjonistene og til vanlig studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. én representant for studentorganisasjonen, begge med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke på et område. Fylkesstyret kan innby andre som styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret observatører. kan innby andre som observatører. Forslag fra sentralstyret: Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles til vanlig én representant for studentorganisasjonen. Der det er oppnevnt et pensjonistråd innkalles en representant med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører. Sentralstyrets innstilling: Vedtas 135 136 137 138 139 140 141 142 Forslaget fra Nordland og Troms er i tråd med arbeidsgruppens anbefaling. Sentralstyret ser at det kan være relevant at pensjonistene er representert i fylkes- og lokallagsstyrene med tale- og forslagsrett. Å ha representasjon fra en gruppe medlemmer, uten noen formell prosedyre for hvordan oppnevningen skal skje, er imidlertid etter sentralstyrets oppfatning ingen god organisasjonspraksis. Derfor foreslår sentralstyret at slik representasjon forutsetter at det er oppnevnt et pensjonistråd og at representanten kommer fra dette rådet. Å knytte representasjonen til et pensjoniststyre (-råd) innebærer også en sikring av at vedkommende rent faktisk representerer pensjonistene i fylkeslaget. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 11
Forslag til endring/tillegg 52 UTVALG, RÅD OG FORA 52 UTVALG, RÅD OG FORA 52.2 Forslag fra Hedmark: Fylkesstyret kan oppnevne et styre for Fylkesstyret kan skal oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget. pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget. Oppnevningen skal skje etter forslag fra Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer/pensjonistkontakter på lokallagsnivå. pensjoniststyrer/pensjonistkontakter på Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for lokallagsnivå. Et fylkesstyremedlem pensjonistene i fylket. oppnevnes som kontaktperson for pensjonistene i fylket. 143 144 145 146 Forslaget fra Hedmark innebærer at det blir obligatorisk for fylkeslaget å opprette et styre for pensjonistmedlemmene. Dette er imidlertid ikke noen anbefaling fra arbeidsgruppen, og i tråd med dette innstiller sentralstyret på at det fortsatt skal være mulig for fylkeslag å velge å organisere pensjonistarbeidet på andre måter enn gjennom et styre (-råd). 61 LOKALLAGSSTYRE 61 LOKALLAGSSTYRE 61.2 Forslag fra Hedmark: Lokallagsstyret har inntil ni medlemmer. 26 Dette Lokallagsstyret har inntil ni medlemmer. 26 Dette tallet omfatter leder, nestleder og det antall tallet omfatter leder, nestleder og det antall styremedlemmer årsmøtet bestemmer. styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Lokallagsstyret skal settes sammen slik at det får en Lokallagsstyret skal settes sammen slik at det får rimelig representasjon fra de ulike en rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene. Minst ett styremedlem skal være medlemsgruppene. Minst ett styremedlem skal lederrepresentant. Dette tallet omfatter til vanlig én være lederrepresentant. Dette tallet omfatter til tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal vanlig én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig 16.5. I tillegg velges Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig 16.5. minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. I tillegg skal lokallagsstyret innkalle en kontaktperson/ pensjonistrepresentant med tale og forslagsrett. I tillegg velges minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. NOTE: 26 Lokallag med mer enn 1000 medlemmer kan ha inntil 11 styremedlemmer. NOTE: 26 Lokallag med mer enn 1000 medlemmer kan ha inntil 11 styremedlemmer. 147 148 Sentralstyret avviser forslaget fra Hedmark med henvisning til de vurderingene som er gjort i endringsforslaget i 61.3 under. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 12
Forslag til endring/tillegg 61 LOKALLAGSSTYRE 61 LOKALLAGSSTYRE 61.3 Forslag fra Nordland og Troms: Varamedlemmer av lokallagsstyret kan innkalles med Varamedlemmer av lokallagsstyret kan tale- og forslagsrett. innkalles med tale- og forslagsrett. I lokallag Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til med lærerutdanningsinstitusjon innkalles andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets om mulig én representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. kompetanse på et område. Dersom det er oppnevnt et pensjoniststyre, eventuelt en pensjonistkontakt, innkalles en representant med tale- og forslagsrett. Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. (Anses delvis ivaretatt i sentralstyrets forslag) Forslag fra sentralstyret: Varamedlemmer av lokallagsstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I lokallag med lærerutdanningsinstitusjon innkalles om mulig én representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Der det er oppnevnt et pensjonistråd innkalles en representant med tale- og forslagsrett. Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyrets innstilling: Vedtas 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 Forslaget fra Nordland og Troms er identisk med arbeidsgruppens anbefaling og innebærer at pensjonistene også på lokallagsnivå gis representasjon i styret, dog knyttet til at det er oppnevnt et styre (råd). Sentralstyret vil påpeke at «pensjonistkontakt» er brukt noe inkonsekvent i vedtektene. Sentralt er dette den i sentralstyret som ivaretar kontakten med pensjonistorganiseringen, ikke en utpekt/ oppnevnt pensjonist utenfor sentralstyret. Denne har dermed i utgangspunktet fulle rettigheter i styret, og det er ikke behov for å regulere møterettigheter ytterligere. I lokallaget (jf. 66.2) er imidlertid «pensjonistkontakt» brukt på en slik måte at det forutsettes at denne er en pensjonist som ikke sitter som fullverdig styremedlem, mens man i samme paragraf bruker «kontakt» om et styremedlem. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 13
159 160 161 162 163 164 165 166 Sentralstyret foreslår at benevnelsen «kontakt» brukes om den i styret som har ansvar for pensjonistarbeidet. Møte-, tale- og forslagsrett foreslås begrenset til de tilfellene hvor det er oppnevnt et styre (råd). Hvem som gis hvilke rettigheter bør begrenses til de som reelt sett representerer en gruppe medlemmer på det aktuelle nivået. Det er i dag ikke noen bestemmelse om representasjon fra studentorganisasjonen i lokallaget. Dersom pensjonistene får en plass ved bordet i lokallagsstyret, kan det være naturlig at det gjøres tilsvarende endring også for studentrepresentasjonen. Dette var trolig også intensjonen da arbeidsgruppen for pensjonistenes vilkår anbefalte en formulering knyttet til studentorganisasjonen. Forslag til endring/tillegg 66 UTVALG, RÅD OG FORA 66 UTVALG, RÅD OG FORA 66.2 Forslag fra Nordland og Troms: Lokallagsstyret kan oppnevne et styre for Lokallagsstyret kan oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget, eventuelt en pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget, pensjonistkontakt. Oppnevningen bør skje i samråd eventuelt en pensjonistkontakt. Oppnevningen med pensjonister innenfor lokallaget. bør skje i samråd med pensjonister innenfor lokallaget. Dersom det er oppnevnt et pensjoniststyre som nevnt i Det skal oppnevnes et styremedlem i første punktum, skal et styremedlem i lokallaget lokallaget som er ansvarlig for arbeidet med oppnevnes som kontakt for dette pensjoniststyret. pensjonistene. Forslag fra sentralstyret: Lokallagsstyret kan oppnevne et pensjonistråd for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget, eventuelt en pensjonistkontakt. Oppnevningen bør skje i samråd med pensjonister innenfor lokallaget. Det skal oppnevnes et styremedlem i lokallaget som er ansvarlig for pensjonistarbeidet. Sentralstyrets innstilling: Vedtas 167 168 169 170 171 172 173 Når det gjelder begrepet «pensjonistkontakt» vises det til argumentasjonen over ( 61.3). Å ta bort setningen fra 66.2 innebærer ikke noe forbud for lokallagsstyret mot å ha en kontaktperson blant pensjonistene dersom det ikke er grunnlag for å opprette et styre/råd. Slik sentralstyret vurderer det er dette i så fall en såpass uformell organisering at det ikke er naturlig at denne reguleres i vedtektene. For øvrig foreslås samme formulering som det arbeidsgruppen foreslo, bortsett fra at sentralstyret mener at «pensjonistarbeidet» er en mer dekkende formulering enn «arbeidet med pensjonistene». LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 14
174 175 4.2.4 Tema 4: Valg av kontaktpersoner; sentralstyret og fylkesstyrene 33 SENTRALSTYRE 33 SENTRALSTYRE 33.2 Forslag fra Rogaland: Sentralstyret har 13 medlemmer. Dette tallet Sentralstyret har 13 medlemmer. Dette tallet omfatter leder, én eller to nestledere, og øvrige omfatter leder, én eller to nestledere, kontaktpersoner for de ulike medlemsgruppene og styremedlemmer, alle valgt etter gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. I tillegg velges tre fast øvrige styremedlemmer, alle valgt etter møtende varamedlemmer og fem øvrige gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. I tillegg varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Hvis velges tre fast møtende varamedlemmer og landsmøtet velger to nestledere, skal disse rangeres fem øvrige varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Hvis landsmøtet velger to nestledere, som 1. og 2. nestleder. skal disse rangeres som 1. og 2. nestleder. 176 177 178 179 180 181 Sentralstyret mener at gjeldende vedtekt ikke bør endres. Da landsmøtet i 2009 endret vedtektene var det et poeng at funksjonen som «kontaktperson» ikke skulle anses som et særskilt verv etter vedtektene; vedkommende skulle primært være styremedlem og sentralstyrerepresentant for alle medlemmene. Det var også et poeng at styret under konstitueringen fritt kunne vurdere oppgavefordelingen mellom sentralstyrets medlemmer. Sentralt handler det om at sentralstyremedlemmer også skal lede fire ulike utvalg, delta i AU, ulike forhandlingsutvalg m.m. 45 ÅRSMØTETS OPPGAVER [fylkesnivå] 45 ÅRSMØTETS OPPGAVER [fylkesnivå] 45.1.6.3 Forslag fra Buskerud: Fylkesårsmøtet, valg: Valg av kontaktpersoner for medlemsgruppene, øvrige styremedlemmer og Valg av styremedlemmer og varamedlemmer til fylkesstyret, jf. 47.2. varamedlemmer til fylkesstyret, jf. 47.2. Forslag fra Vestfold: Følgende fotnote tas inn: Dersom fylkesårsmøtet ønsker det kan fylkesårsmøtet velge kontaktpersoner (jf. 38A.1) i egne valg forut for valg av resterende fylkesstyremedlemmer. 182 Se sentralstyrets samlede vurdering under. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 15
47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47.2 Forslag fra Rogaland: Fylkesstyret har inntil 13 medlemmer. Dette tallet Fylkesstyret har inntil 13 medlemmer. Dette omfatter leder, nestleder og det antall tallet omfatter leder, nestleder, kontaktpersoner for de ulike medlemsgruppene og styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Dette tallet omfatter til vanlig også én tillitsvalgt etter det øvrige antall styremedlemmer årsmøtet kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle bestemmer. Dette tallet omfatter til vanlig rettigheter. Jf. for øvrig 16.5. I tillegg velges minst også én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Samtlige valg på årsmøtet gjøres etter gjeldende øvrig 16.5. I tillegg velges minst tre kvoteringsregler, jf. 15. varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Samtlige valg på årsmøtet gjøres etter gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. Forslag fra Buskerud: Fylkesstyret har inntil 13 medlemmer. Dette tallet omfatter leder, nestleder, kontaktpersoner for medlemsgruppene og det antall øvrige styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Dette tallet omfatter til vanlig også én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig 16.5. I tillegg velges minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Samtlige valg på årsmøtet gjøres etter gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 Det vises til begrunnelsen til 33, valg til kontaktpersoner i sentralstyret på landsmøtet. Begrepet kontaktperson er ikke en vedtektsfestet betegnelse på et verv. Kontaktforum er heller ikke et vedtektsfestet rådsorgan på fylkes- og lokalplan. Da «ny» struktur ble vedtatt på landsmøtet i 2009, ble det understreket at det å være styremedlem betydde å være styremedlem for alle medlemmer i organisasjonsleddet. Et fylkesstyremedlem skal altså bidra til å ivareta helheten i organisasjonenes arbeid, og ikke framstå som representant for «sitt» område eller «sin» medlemsgruppe. Det er opp til fylkesstyret å vurdere hvordan arbeidet best skal organiseres, uten at én funksjon skal være unntatt den samlede vurderingen. Det skal være opp til styret å vurdere eventuelt behov for ulike typer rådsorgan. Bakgrunnen er at fylkes- og lokallagene er svært ulike seg i mellom og for så vidt fra periode til periode. Ser vi på de innkomne forslagene, så innføres «kontaktpersoner» som begrep i vedtektene, og dette begrepet brukes ikke for øvrig i paragrafene. Sånn sett blir det også formelt feil å henvise til paragraf 38A (jf. Vestfolds forslag), da denne ikke bruker dette begrepet. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 16
196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 Kontaktforum er formelt sett et sentralt rådsorgan etter vedtektene, som blir oppnevnt av sentralstyret. Vestfold foreslår å vedtektsfeste at valget kan gjøres av fylkesårsmøtet. Selv om det i praksis nesten alltid vil være slik at en «kontaktperson» valgt på fylkesårsmøtet vil bli foreslått av fylkeslaget og oppnevnt av sentralstyret, må oppnevningsmyndigheten ligge i sentralstyret. Det bør jo også foreligge en mulighet for sentralstyret til å gå en ekstra runde med fylkeslagene dersom det for eksempel blir veldig skeiv sammensetning av et kontaktforum. 4.2.5 Tema 5: Sentral rådsstruktur utvalg, råd, fora og kontaktforum 4.2.5.1 Endring: Fra «utvalg for organisasjonssaker» til «utvalg for organisasjonsutvikling» 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.1.4 Forslag fra sentralstyret: Utvalg for organisasjonssaker Utvalg for organisasjonssakerutvikling Sentralstyrets innstilling: Vedtas 206 207 208 Sentralstyret foreslår at navn på utvalget endres slik at benevnelsen er i tråd med utvalgets rådgivende funksjon og mandat. 4.2.5.2 Nytt utvalg; likestillings- og diskrimineringsutvalg 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.1 Sentralstyret oppnevner følgende faste rådgivende utvalg. Utvalgene skal ledes av et sentralstyremedlem og for øvrig settes sammen med tillitsvalgte fra ulike medlemsgrupper, arbeids- og avtaleområder, tillitsvalgtfunksjoner og nivåer i organisasjonsstrukturen. Forslag fra Akershus: Sentralstyret oppnevner følgende faste rådgivende utvalg. Utvalgene skal ledes av et sentralstyremedlem og for øvrig settes sammen med tillitsvalgte fra ulike medlemsgrupper, arbeids- og avtaleområder, tillitsvalgtfunksjoner og 1. Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår nivåer i organisasjonsstrukturen. 2. Utvalg for utdanningspolitikk 1. Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår 3. Sami Ossodat/ samisk utvalg 2. Utvalg for utdanningspolitikk 4. Utvalg for organisasjonssaker 3. Sami Ossodat/ samisk utvalg 4. Utvalg for organisasjonssaker 5. Likestillings- og diskrimineringsutvalg 209 210 211 212 213 Akershus ønsker at det skal legges mer politisk vekt på likestilling og diskriminering og foreslår i den forbindelse at det oppnevnes et likestillings- og diskrimineringsutvalg. Sentralstyret mener intensjonen er god, men innstiller på å avvise forslaget fra Akershus fordi sentralstyret mener at likestillings- og diskrimineringsfokus må være gjennomgående i alt det politiske arbeidet. Sentralstyret er bekymret over at dette fokuset ikke kommer godt nok fram i Utdanningsforbundet, LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 17
214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 og oppfordrer alle råd, utvalg, komiteer og organisasjonsledd til å vektlegge dette perspektivet i all politikk- og organisasjonsutvikling. I retningslinjene for den sentrale rådsstrukturen er det nedfelt at rådsorganene skal sørge for at saker som blir behandlet blir sett i et likestillingsperspektiv. Sentralstyret vil anbefale at diskrimineringsperspektivet legges inn i retningslinjene på samme måte. I tillegg må disse være tema ved konstituering av nye råd, utvalg, komiteer og styrer. Utdanningsforbundet hadde i mange år en sentral rådsstruktur med utvalg for ulike politikkområder, deriblant et kvinneutvalg. Evalueringen av hvordan rådsstrukturen fungerte, tilsa at ivaretakelse av disse områdene bedre og mest naturlig skulle skje i den forenklede råds- og beslutningsstrukturen. Landsmøtet støttet opp om dette. Samtidig åpner vedtektenes 38.7 for at sentralstyret kan oppnevne andre råd og fora etter behov. Sentralstyret har i gitte situasjoner benyttet seg av dette ved å opprette temabaserte ad hoc-grupper. 4.2.5.3 Endringer i sammensetning av sentrale råd og fora etter strukturforsøk 2012 2015 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.2 Forslag fra Rogaland: Sentralstyret oppnevner et fast lederråd. Sentralstyret oppnevner et fast lederråd. Rådet skal ledes av et sentralstyremedlem, og for Rådet skal ledes av en lederrepresentant i øvrig settes sammen av lederrepresentanter fra sentralstyret. ulike virksomhetsområder og avtaleområder. Lederråd består av en lederrepresentant fra hvert fylkesstyre. Sentralstyret kan supplere rådet med flere medlemmer for å sikre mangfoldet. (Anses delvis ivaretatt i sentralstyrets forslag) Forslag fra sentralstyret: Sentralstyret oppnevner et fast lederråd. Rådet skal ledes av en lederrepresentant i sentralstyret, og består for øvrig av en lederrepresentant fra hvert fylkesstyre. Sentralstyret kan supplere rådet med ledermedlemmer fra ulike medlemsgrupper og avtaleområder. Sentralstyrets innstilling: Vedtas 227 228 229 230 231 I landsmøteperioden 2012 2015 har det vært gjennomført strukturforsøk i sentral rådsstruktur knyttet til sammensetningen av sentralt lederråd og supplerende representasjon i kontaktfora. Når det gjelder sentralt lederråd har forsøket vært slik at alle fylkeslag har vært representert. Strukturforsøket ble oppsummert som positivt både av sentralt lederråd, utvalget for organisasjonssaker, fylkesstyrer og sentralstyret. Hovedkonklusjonen er at forsøksstrukturen bør videreføres og LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 18
232 233 234 implementeres i paragrafen som regulerer sammensetningen. I forslaget fra sentralstyret er det lagt vekt på at oppbygging og innhold i 32.8 er tilnærmet lik den foreslåtte (nye) paragrafen knyttet til lederråd i fylkeslaget (ny 52.2). 38 A KONTAKTFORUM 38 A KONTAKTFORUM 38A.1 Forslag fra sentralstyret: Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem Det opprettes et kontaktforum for hver av medlemsgruppene, jf. 11. Kontaktforaene ledes av de fem medlemsgruppene, jf. 11. et sentralstyremedlem, og består for øvrig av en Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av en representant fra hvert fylkeslag. representant fra hvert fylkeslag, fortrinnsvis fra den aktuelle medlemsgruppa. Sentralstyret kan supplere kontaktforaene med medlemmer fra avtaleområder som ikke er representert, med ledermedlemmer fra den aktuelle medlemsgruppen, og ellers etter behov. Sentralstyrets innstilling: Vedtas 235 236 237 238 239 240 241 Strukturforsøk knyttet til representasjon ble også evaluert i sentralstyresak 84/15. Hovedkonklusjonen var at det har vært positivt for kontaktforaene at det suppleres og styrkes med nødvendig kompetanse og perspektiver som ikke dekkes gjennom den fylkesvise representasjonen. Forslaget til endring gir forholdsvis vide muligheter for supplering. Det vises for øvrig til evaluering fra de ulike kontaktfora og erfaringer fra sammensetning i landsmøteperioden 2012 2015 som et viktig grunnlag i vurderingen av sammensetningen for neste landsmøteperiode. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 19
38A KONTAKTFORUM 38A KONTAKTFORUM 38A.1 Forslag fra Vest-Agder: Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem Det opprettes et kontaktforum for medlemsgruppene, jf. 11. Kontaktforaene ledes av medlemsgruppene barnehage, et sentralstyremedlem, og består for øvrig av en grunnskole og videregående representant fra hvert fylkeslag. opplæring/fagskole. 38 UTVALG, RÅD FORA 38 UTVALG, RÅD FORA Ny 38.1.5 Utvalg for medlemsgruppe høgskole og universitet (UH) Ny 38.1.6 Utvalg for medlemsgruppe faglig og administrativt støttesystem (FAS) 242 243 244 245 246 247 Forslaget fra Vest-Agder avvises fordi sentralstyret ønsker at fylkeslagene skal tilstrebe å ha representasjon i kontaktforaene fra alle medlemsgrupper. Sentralstyrets innstilling må ses i sammenheng med sentralstyrets forslag til endring i 38A over; at fylkeslagets representant i kontaktforum fortrinnsvis skal være fra den aktuelle medlemsgruppen. 4.2.6 Tema 6: Ledermedlemmer 4.2.6.1 Ny medlemsgruppe; ledere 11 MEDLEMSGRUPPER 11 MEDLEMSGRUPPER 11.1 Forslag fra Østfold: Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre én av følgende medlemsgrupper: Barnehage; grunnskole; videregående opplæring / fagskole; høgskole og universitet; faglig og administrativt støttesystem. Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre én av følgende medlemsgrupper: Barnehage; grunnskole; videregående opplæring / fagskole; høgskole og universitet; faglig og administrativt støttesystem, ledere. 248 249 250 251 252 253 254 Lederne har en særskilt posisjon og rolle i forbundet. Utredninger som er gjennomført i inneværende landsmøteperiode stadfester at ledermedlemmene ikke opplever at de har en tydelig plass i organisasjonsstrukturen. Sentralstyret er imidlertid av den oppfatning at det å etablere en egen medlemsgruppe for ledermedlemmer ikke vil bidra til å løse de utfordringene som avdekkes i interne og eksterne utredninger om ledere og ledermedlemskap. Lederne har allerede et sentralt lederråd som har representasjon og mandat som ligner kontaktforaene (medlemsgruppene). I tillegg er lederrepresentanter sikret representasjon i styrer på LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 20
255 256 257 258 259 260 261 sentral-, fylkes- og lokalplan. Muligheter for politisk påvirkning er altså på linje med medlemsgruppene. Om man skulle etablere en egen medlemsgruppe for ledermedlemmer, vil disse få redusert den faglige tilhørigheten som dagens medlemsgrupper representerer. Slik vedtektene er formulert og forbundet organisert, er det kun mulig å tilhøre én medlemsgruppe. Sentralstyret er av den oppfatning at tilbud og organisering av ledermedlemmer, må møtes med andre tiltak enn opprettelse av medlemsgruppe for ledermedlemmer. Det vises for øvrig til innsatsområdene i LM-sak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 21
262 4.2.6.2 Lederråd i fylkeslagene 52 UTVALG, RÅD OG FORA 52 UTVALG, RÅD OG FORA Forslag fra Rogaland og Akershus: (Ny 52.2: gjeldende 52.2 endres til ny 52.3) Fylkeslaget oppretter et fast lederråd. Rådet skal ledes av en lederrepresentant fra fylkesstyret, og for øvrig settes sammen av lederrepresentanter fra ulike virksomhetsområder og avtaleområder.. Anses delvis ivaretatt i sentralstyrets forslag Fra Telemark: Det skal opprettes et lederråd i hvert fylke. Rådet oppnevnes av fylkesstyret og ledes av lederrepresentanten i fylkesstyret. Lederrådet bør bestå av ledere fra ulike medlemsgrupper og ha god geografisk spredning i fylket.. Anses delvis ivaretatt i sentralstyrets forslag Forslag fra sentralstyret (Ny 52.2: gjeldende 52.2 endres til ny 52.3) Det opprettes et fast lederråd i hvert fylke. Fylkesstyret oppnevner rådet. Rådet skal ledes av en lederrepresentant i fylkesstyret, og består for øvrig av lederrepresentanter fra lokallagsstyrer. Fylkesstyret kan supplere rådet med ledermedlemmer fra ulike medlemsgrupper og avtaleområder. Sentralstyrets innstilling: Vedtas 263 264 265 266 267 268 Sentralstyret mener det er fornuftig å vedtektsfeste lederråd på fylkesplan, selv om det har vært praksis at det kun er sentrale rådsorgan som vedtektsfestes. Fylkes- og lokallag er ulike, og det har vært lagt til grunn at mulighetene for en fleksibel organisering skulle reflekteres i vedtektene. legger likevel til rette for at rådsorgan på fylkes- og lokalplan skal kunne opprettes avhengig av behov. Landsmøtet i 2012 vedtok også at det skulle være lederråd (og lederforum) i fylkeslag (og lokallag). LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 22
269 270 271 272 Sentralstyret er kjent med at nesten alle fylkeslag har opprettet lederråd, og mener at det vil oppfattes som en ytterligere styrking ved at det formaliseres at det skal være lederråd på fylkesplan. I forslaget fra sentralstyret er det lagt vekt på at oppbygging og innhold i ny 52.2 er tilnærmet lik den foreslåtte paragrafen knyttet til sentralt lederråd ( 32.8). LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 23
273 274 4.2.7 Tema 7: Kvotering 4.2.7.1 Kvotering kjønn 15 KVOTERING 15 KVOTERING 15.1 Forslag fra Rogaland: Det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 % i Det skal tilstrebes en kjønnsbalanse i alle alle valgte organisasjonsledd. valgte organisasjonsledd. Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal det gis Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal begrunnet melding til nærmeste overordnede det gis begrunnet melding til nærmeste fellesorgan, som kan kreve omvalg. overordnede fellesorgan, som kan kreve omvalg. Forslag fra Akershus: Det skal tilstrebes representasjon av begge kjønn i alle valgte organisasjonsledd, helst proporsjonalt med medlemsmassens sammensetning. Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal det gis begrunnet melding til nærmeste overordnede fellesorgan, som kan kreve omvalg. Forslag fra Telemark: Det skal være en kvinneandel på minst 50 % i alle valgte organisasjonsledd og det skal tilstrebes en andel på minst 30 % menn. Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal det gis begrunnet melding til nærmeste overordnede fellesorgan, som kan kreve omvalg. Forslag fra Hedmark: Ved valg og oppnevning av styre, råd og utvalg skal minst 40 % av hvert kjønn være representert der det er mulig. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 24
Forslag fra Østfold: Likestillingsloven skal følges. 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 Det er fremmet flere ulike forslag til formulering angående kjønnskvotering, og forslagene varierer når det gjelder prosentvis representasjon og i hvilken grad det skal være mulig å fravike reguleringen. Sentralstyret mener at en minsteandel på 50 prosent kvinner bør opprettholdes. Østfold foreslår at det er likestillingsloven som skal regulere forholdet mellom kjønnsrepresentasjon i tillitsvalgtapparatet. Loven som regulerer kjønnsbalansen i offentlige utvalg sier at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent. Bestemmelsene i likestillingsloven er myntet på en befolkning hvor det er rundt 50 prosent av begge kjønn, mens det blant Utdanningsforbundets medlemmer er rundt 2/3 kvinner. Slik sentralstyret vurderer det, vil det å bruke likestillingslovens bestemmelser i praksis kunne resultere i at styrene i mindre grad speiler kjønnsforholdet blant medlemmene, og at kvinner kan bli forholdsvis underrepresentert. 4.2.7.2 Kvotering medlemsgruppe 15 KVOTERING 15 KVOTERING 15.2 Forslag fra sentralstyret: [ ] Medlemsgruppene barnehage, grunnskole, [ ] Medlemsgruppene barnehage, videregående opplæring / fagskole skal være grunnskole, videregående opplæring / representert i fylkesstyret. Medlemsgruppene fagskole skal være representert i høgskoler og universitet og faglig og administrativt fylkesstyret. Medlemsgruppene høgskoler støttesystem skal til vanlig være representert i og universitet og faglig og administrativt fylkesstyret.[ ] støttesystem skal til vanlig være representert i fylkesstyret.[ ] Endres til: [ ] Alle medlemsgrupper skal så sant det er mulig, være representert i fylkesstyret [ ] Sentralstyrets innstilling: Vedtas 286 287 288 Sentralstyret ønsker å forenkle ordlyden i denne paragrafen, slik at oppramsingen av alle medlemsgruppene tas bort. Samtidig endres ordlyden fra «til vanlig» til «om mulig», for å understreke og styrke den forpliktelsen organisasjonen har for at medlemsgruppene skal være representert i styret. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 25
289 290 4.2.8 Tema 8: Øvrige endringer sentralt (diverse paragrafer) 4.2.8.1 Betegnelse på medlemsgruppe 11 MEDLEMSGRUPPE og 15 KVOTERING 11 MEDLEMSGRUPPE og 15 KVOTERING Forslag fra Vestfold: Benevnelsen «høgskole og universitet» endres til «universitet og høgskole» i 11 Medlemsgruppe og 15.2 Kvotering. Sentralstyrets innstilling: Vedtas 291 4.2.8.2 Forvaltningsregler fastsatt av sentralstyret 17 FORVALTNINGSREGLER 17 FORVALTNINGSREGLER 17 Forslag fra sentralstyret: Sentralstyret fastsetter forvaltningsregler for Sentralstyret fastsetter forvaltningsregler følgende saksområder: for Utdanningsforbundet. Tjenestevei, saksbehandling, klagerett, habilitet, følgende saksområder: Tjenestevei, representativitet, mistillit. saksbehandling, klagerett, habilitet, representativitet, mistillit. Sentralstyrets innstilling: Vedtas 292 293 Sentralstyret foreslår å fjerne de spesifiserte saksområdene i 17. Bakgrunnen for forslaget er at detaljerte spesifikasjoner av saksområder kan virke innsnevrende ved gjennomgang av reglene. LM-sak 4.2/15 versjon 1 10. september 2015 26