Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Retningslinjer for bruken av tilskudd 2016-2019 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Dato 06.01.2016

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Organisering av arbeidet med retningslinjene...4 2 Miljøutfordringer i perioden 2016-2019...5 3 Målsetning for bruken av SMIL - midlene...7 4 Behov for midler...8 4.1 Prioriteringer av søknader...8 4.2 Overordna kriterier...9 4.3 SMIL - Prioritering mellom ulike tiltaksgrupper... 12 4.4 SMIL - Prioritering innenfor samme tiltaksgruppe... 12 4.4.1 Tiltaksgruppe: Forurensingstiltak... 13 4.4.2 Tiltaksgruppe: Kulturlandskapstiltak... 13 5 Tilskuddssatser... 14 6 Søknad... 15 7 Vedtak... 16 Foto: Marit Hjellmo, der ikke annet er nevnt. Frørenseriet på Smestad i Øksendal høsten2015

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn St.meld.nr.19 I St.meld. nr. 19 (2001-02) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå, vedtok Stortinget at en rekke nye oppgaver innen landbruksforvaltningen skulle overføres til kommunene fra 1.1.2004. Dette for å styrke det lokale selvstyret, vitalisere lokaldemokratiet, gi kommunene bedre anledning til å se landbrukspolitikken i sammenheng med andre samfunnsoppgaver og samtidig bidra til bedre målretting og effektivisering av statlig virkemiddelbruk. Forvaltningen av økonomiske virkemidler til nærings- og miljøtiltak i jord- og skogbruket var en av oppgavene som ble overført kommunene. En rekke tilskuddsordninger ble samlet i tre nye forskrifter: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Med virkning fra 1.1.2005 ble investeringstilskudd til organisert beitebruk innlemmet i SMIL-forskriften. I jordbruksoppgjøret i 2009 ble det vedtatt å ta investeringstilskuddet ut av SMIL og overføre vedtaksmyndighet fra kommunene til fylkesmannen. Dette ble formelt gjort i vedtaksbrev fra LMD 16.06.2010. Fra og med 2010 ble det også gjort endringer i måten SMIL og NMSK midlene ble fordelte på fra fylkesmannen. Det ble da ikke lengre anledning for kommunene til å fordele midlene internt mellom disse ordningene. Fordelingen ble fra fylkesmannen sin side gjort i to separate tildelinger. I tillegg ble administreringen av tilskudd til veibygging og drift i vanskelig terreng overført til fylkesmannen. Fylkesmannens fordeling til kommunen Fylkesmannen i Møre og Romsdal, landbruksavdelinga fordeler rammene for tilskudd til kommunene gjennom en årlig disposisjonsramme. Fylkets fordeling skjer på bakgrunn av kommunens prioriteringer i de flerårige retningslinjene.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 4 Retningslinjer 2005 2008, 2009-2011 Revidering De første retningslinjene ble vedtatt av teknikk-, miljø- og kulturutvalget 16.09.2004, og omfattet tidsrommet 2005 2008. Andre runde med revidering av retningslinjene ble gjort i 2009, og ble gjort gjeldene for tidsrommet 2009-2011. Retningslinjene skulle vært revidert i 2012, men arbeidet har blitt utsatt pga varslede endringer i regelverket. 17.02.2015 ble ny forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket vedtatt. De omfatter nå kun tilskudd knyttet til SMIL. I følge forskriftens 8 skal kommunen fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. 1.2 Organisering av arbeidet med retningslinjene Arbeidsgruppe Arbeidet med revidering av retningslinjene følger samme prosedyre som ved forrige revidering: En gruppe på 3 personer sammensatt av representanter fra bondelagene og sauealslaget i kommunen, samt jordbruksrådgiver og fagkonsulent jordbruk startet arbeidet med et møte 30.01.14 der de nåværende retningslinjene ble gjennomgått. På grunn av at forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket var forsinka og først ble vedtatt 17.02.2015 har arbeidet med nye retningslinjer vært lagt på is. Endringer og tilføyelser er arbeidet inn, og forslaget til reviderte retningslinjer ble gjennomgått med medlemmene i gruppa i møte den 5.1.2016. Politisk vedtak De endelige retningslinjene ble lagt fram til politisk behandling i teknikk-, miljø- og kulturutvalget 21.01.2016.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 5 2 Miljøutfordringer i perioden 2016-2019 Det er nedfelt i forskrifter som regulerer landbruksdrift at gårdbrukerne skal ta miljøhensyn ved utførelse av drifta. Dette gjelder både jordbruk og skogbruk. Landbruksnæringa har selv innført ordningen med kvalitetssystem i landbruket (KSL) som omfatter dokumentasjon i plante- og husdyrproduksjonen samt helse, miljø- og sikkerhet. Siden 1998 har det vært krav om gjødslingsplan, ved håndtering av plantevernmidler er det krav om autorisasjonsbevis og fra august 2003 ble det innført krav om miljøplan på alle bruk som søker om produksjonstilskudd. Dette kravet er nå fjernet, men er erstattet med krav om gjødslingsplan og journal over bruken av plantevernmidler som vilkår for å unngå å få avkorting i produksjonstilskuddet. SMIL Når det gjelder midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket så skal disse bidra til å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensning fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Sunndal kommune har spesielle utfordringer når det gjelder erosjonsutsatte jordbruksarealer, brattlendte bruk, biologisk mangfold og nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Vi har seterdaler både i Trollheimen og i Sunndalsfjella som er kombinert med verna areal; Innerdalen landskapsvernområde, Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde. De to sistnevnte har en randsone der det drives landbruksdrift og der det er registrert en del nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Mange gårdsbruk i Sunndal har mange gamle bygninger, både i nærheten av gårdstunet, men også i form av seterhus og utløer. Det vil også i åra framover være stort behov for midler til istandsetting/vedlikehold av slike hus i kommunen. En stor utfordring i fremtiden er alle de nyere fjøsene som går ut av daglig bruk. Disse faller på en måte litt utenom ordningen, men vil etter hvert utgjøre en betydelig bygningsmasse som har behov for midler til restaurering.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 6 Gjengroing er en stor utfordring i Sunndal også. Beitebruk vil derfor være viktig for å kunne skjøtte verdifullt kulturlandskap. Et ivaretatt kulturlandskap vil være viktig for reiselivskommunen Sunndal og for at kommunens innbyggere skal få gode opplevelser. Sau på utmarksbeite

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 7 3 Målsetning for bruken av SMIL - midlene Formålsparagrafen i forskriften ligger til grunn for målsetningen Formålsparagrafen Virkeområde Vilkår Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket: 1. Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. 2.Virkeområde Forskriften gjelder for prosjekter/tiltak på landbrukseiendommer jf. jordloven 12, samt i områder vernet etter lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. I 3, første ledd står det at tilskudd kan innvilges til foretak som oppfyller vilkårene i PT-forskriften 2 og 4. Så lenge disse vilkårene er oppfylt, er det ikke noe krav at søker mottar produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. I PT- forskriftens 4 står det at søker må drive aktivt på søknadstidspunktet. Det innebærer at foretak som forpakter/leier bort alt jordbruksareal, ikke kan søke SMIL-tilskudd. Satt opp i stikkordsform, kan målsetningen for bruken av midlene sies å være: Å redusere eventuell forurensning fra landbruket Motvirke gjengroing, tap av biologisk mangfold og forfall av gamle bygninger og kulturminner Bedre allmennhetens muligheter til ferdsel og opplevelser i kulturlandskapet Lovpålagte krav Å følge lovpålagte krav som gjelder kulturlandskap eller forurensning, regnes som en del av den ordinære jordbruksdriften, og skal ikke prioriteres for SMIL-tilskudd. Når det gjelder tiltak som omfatter beiter og gjerding, må slike områder og tiltak ha spesielle kvaliteter for å komme i betraktning når det gjelder tilskudd. Spesielle kvaliteter kan være at området er registrert i Naturbase (områder med spesielle naturkvaliteter), er utvalgt område i andre planer eller at det er kulturminner innenfor området.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 8 4 Behov for midler Fylkesmannens fordeling til kommunen Fylkesmannen i Møre og Romsdal, landbruksavdelinga fordeler midlene til kommunene gjennom en årlig disposisjonsramme. Fylkets fordeling skjer på bakgrunn av kommunens prioriteringer i de flerårige retningslinjene og anslåtte behov for midler. Behovet for midler er vanskelig å forutsi, men en kan i alle fall si at det er svært stort. Jordbruket (SMIL) Det har så lenge ordningen har eksistert vært stor søkning på miljømidler i jordbruket. Bare for denne ordningen har det de siste åra i gjennomsnitt vært innvilget tilskudd på til sammen ca. 425 000. Mye av midlene har gått til restaurering av freda og verneverdige bygninger, men de siste åra har også biologisk mangfold og noe rydding av kulturmark kommet inn. De årene SMIL - ordningen har eksistert viser at det er behov for rundt 500 000 kroner årlig for å kunne gi tilsagn med en akseptabel tilskuddsprosent, samt å innvilge søknadene på det året de har kommet inn. Fordelingen på type midler disse årene viser at det er kulturminner og freda/verneverdige bygninger som får mest tilskudd, men at det hvert år gis tilskudd til både forurensingstiltak og tilgjengelighet. 4.1 Prioriteringer av søknader Til grunn for all behandling av søknader ligger forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket fastsatt av Landbruksdepartementet 17. februar 2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 (jordlova) 3 og 18. Videre prioriteringer vises nedenfor. Både når det gjelder generelt for SMIL og innenfor tiltaksgruppene.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 9 4.2 Overordna kriterier Generelle kriterier for SMIL Ordningen gjelder foretak som oppfyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Søker må oppfylle vilkår i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juni 2004 nr. 1138 om plantevernmidler 18 femte ledd. Søker må videre ha kart over jordbruksarealene foretaket til enhver tid disponerer, samt andre arealer som foretaket disponerer eller som er av betydning for eller som er påvirket av jordbruksdriften. Kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med risiko for tap av jord og næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning skal være kartfestet og beskrevet Tiltak som er viktige for kulturlandskapet - spesielt nasjonalt verdifullt kulturlandskap Tiltak som kan sees i sammenheng med næringsinteresser (verdiskaping) Tiltak som kan komme allmennheten til gode I forskrift om produksjonstilskudd 2 er grunnvilkåret at tilskudd kan gis til foretak som er registrert i Enhetsregisteret og som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer med de dyreslag eller de vekstgruppene som det søkes tilskudd for, slik disse gruppene til enhver tid er definert i medhold av jordbruksavtalen. Dette innebærer at søker må drive aktivt på søknadstidspunktet. Kommuneplan I kommunedelplan for Ålvundfjord vedtatt i 2004, er det valgt ut områder med kulturmiljø/kulturlandskap, for å ta vare på kunnskap og som grunnlag for opplevelse i framtida. Disse områdene er: Ulvund, Nes, Røkkum, Hals, Seljebø, Steinsvoll, Steinsrud, Sollia, Støve, Nytrøa, Ørsvika og Gjengstøa. Detaljer om disse områdene kan leses i kommunedelplan for Ålvundfjord I gjeldende Kommuneplan for Sunndal 2007 2015 (som omfatter områdene utenom Ålvundfjord og Sunndalsøra) ble det foretatt registrering av svært verdifulle kulturlandskap i kommunen. Det er tre områder som har spesiell fokus i denne lokale registreringen. Disse tre områdene var Fjellgardane øverst i Sunndalen, Hafsåsen og Røymoen. I tillegg står Flå og Flåøya i en særstilling.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 10 Utvalgte kulturlandskap Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal ble i 2009 valgt som Møre og Romsdal sitt Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Innenfor dette området følger det penger med utnevnelsen i form av tilskudd til arealer, beitedyr og bygninger. Slåttedag i Svøu Skjøtselsplan Grøvudalen Med bakgrunn i forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, samt et ønske fra kommunen over lang tid, ble det i 2009 utarbeidet skjøtselsplan for kulturlandskapet i Grøvudalen. Søknader om SMIL-midler til tiltak som ligger innenfor disse områdene bør få høy prioritet. Kulturminneplan for Sunndal I desember 2015 ble kulturminneplan for Sunndal vedtatt. Tiltak som er nevnt i kulturminneplan bør prioriteres høyt ved søknader om SMIL-tilskudd.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 11 SMIL og verneområdene Sunndal kommune har en stor del av arealet sitt innenfor verneområder av forskjellige typer. Mange av søknadene på SMIL midler har tiltak som ligger innenfor et verneområde. Det at tiltaket ligger i et verneområde er i seg selv ikke et overordnet kriterium, men dersom det er flere tiltak innenfor samme tiltaksgruppe, er det naturlig å prioritere det tiltaket som ligger innenfor verneområdet. Restaurering av eldhus på Renndølsetra 2015. Foto: Eystein Opdøl

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 12 4.3 SMIL - Prioritering mellom ulike tiltaksgrupper Tre ulike Ordningen omfatter tre ulike tiltaksgrupper, som nedenfor er satt opp i tiltaksgrupper prioritert rekkefølge. 1. Forurensningstiltak 2. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter 3. Kulturlandskapstiltak Forurensingstiltak er satt som 1. prioritet. Det er hvert år ca. en søknad i denne tiltaksgruppen, så det kan virke unødvendig å sette dette øverst. Det er imidlertid veldig viktig at tiltakene innenfor denne gruppen blir prioritert. Når det gjelder planleggings- og tilretteleggingsprosjekter er det også av disse ca. en pr. år og prioriteres av samme grunn som ovenfor før kulturlandskapstiltak. 4.4 SMIL - Prioritering innenfor samme tiltaksgruppe En spesifisering av hva som kommer inn under de forskjellige tiltaksgruppene står beskrevet i rundskriv 17/2015 fra Landbruksdirektoratet under kommentarene til forskrift om spesielle miljøtiltak, 4 og 5. Det er satt opp prioritering av søknader i tiltaksgruppene Forurensingstiltak og Kulturlandskapstiltak. Innenfor tiltaksgruppe Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter er det ikke prioritert mellom tiltak. Disse vurderes for hver søknadsomgang.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 13 4.4.1 Tiltaksgruppe: Forurensingstiltak Prioritering av tiltak innen tiltaksgruppe forurensing 1. Hydrotekniske anlegg (herunder graving av åpne kanaler til erstatning for eksisterende lukka avløp). 2. Særskilte bygningsmessige miljøtiltak (i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg - eks. høytørkeanlegg, avrenning ved utekveer, rundballer, gasstap, luktplager med mer). 3. Omlegging fra drift med åpen åker til mer miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon på spesielt erosjonsutsatte arealer (tilrettelegging for beiting av husdyr og høyproduksjon). 4. Tiltak for å redusere risiko for tap av plantevernmidler (biobed ved påfyllingsplasser) 5. Miljøplantinger og økologiske rensetiltak (fangdammer og vegetasjonssoner). 4.4.2 Tiltaksgruppe: Kulturlandskapstiltak Dvs. tiltak som ivaretar og fremmer: Prioritering av tiltak innen tiltaksgruppe kulturlandskap 1. Biologisk mangfold 2. Gammel kulturmark/rydding, gjerding 3. Kulturminner, kulturmiljøer (alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø) 4. Freda bygninger(vedtaksfredet eller automatisk fredet) og verneverdige bygninger(bygninger det er verdt å ta vare på) 5. Tilrettelegging for tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, og holde verdifulle områder åpne. Foto: Eystein Opdøl Ved søknader til freda- og verneverdige bygninger skal Fylkeskonservator trekkes inn for å bidra med prioritering og vurdering av søknadene.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 14 5 Tilskuddssatser Som prinsipp ønsker en å få mest mulig ut av bevilgede midler fra Fylkesmannen. Egeninteresse genererer aktivitet og krav til egeninnsats gjør at prosjektene står sterkere. Av den grunn er tilskuddssatsene ikke satt så høye som forskriften tilsier en kan for alle typer tiltak. Dersom de økonomiske rammene tillater det og i særlige tilfeller kan tilskuddssatsene økes opp til grensene som er satt i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Tiltak Tilskuddssats Kommentarer Forurensingstiltak: hydrotekniske anlegg, bygningsmessige miljøtiltak Inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag Forurensingstiltak: omlegging av drifta, miljøplantinger og økologiske rensetiltak Planleggings- og tilretteleggingstiltak Kulturlandskapstiltak: Biologisk mangfold Inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag Inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag Inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag For særlig verdifulle områder og for tiltak som medfører stor ulempe eller merarbeid for søker, eller der tiltakshaver er en organisasjon uten evne til egenfinansiering, kan det gis inntil 100 % tilskudd, se forskriften. Kulturlandskapstiltak: Gammel kulturmark/ rydding/gjerding Kulturlandskapstiltak: Kulturminner og kulturmiljøer Kulturlandskapstiltak: Freda og verneverdige bygninger Kulturlandskapstiltak: Tilrettelegging for tilgjengelighet/opplevelseskvalitet Inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag Inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag Inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag Inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag For særlig verdifulle områder og for tiltak som medfører stor ulempe eller merarbeid for søker, eller der tiltakshaver er er uten særlig evne til egenfinansiering kan det gis inntil 70 % tilskudd. Her inngår mindre bygninger på gårdsbruk som er en del av et helhetlig gårdstun/setertun. I særlige tilfeller kan det gis tilskudd inntil 50 %. For slike tiltak bør det inngås samarbeidsavtaler med lag og organisasjoner som kan gå inn med dugnad. Tabellen er veiledende, og den vurderes hvert år ut fra søknadene som kommer inn. Vedtak i søknadene er administrative.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 15 6 Søknad Søknadsfristen for SMIL-midlene settes til 20. februar. Det søkes på fastlagt skjema utarbeidet av Landbruksdirektoratet. (LDIR-430). Søknaden skal inneholde følgende informasjon: Formål Planer for prosjektet inkl. framdriftsplan, arbeidsbeskrivelse, tegninger m.m (skal vedlegges søknaden). Kostnadsoverslag (mva må spesifiseres for alle typer tiltak) Fotografier evt. tegninger som viser areal, bygninger og/eller landskapselementer det søkes tilskudd til Områdets planstatus Eventuell fredningsstatus eller forslag til fredning Finansieringsplan inkl. egeninnsats Avtale om gjennomføring av fellestiltak Gjødslingsplan, sprøytejournal og kart over jordbruksarealene skal vedlegges søknaden. Egeninnsats SMIL godkjennes med følgende timesatser: Eget arbeid kr. 375,- Arbeid med bruk av egen motorsag kr. 400,- Arbeid med bruk av egen traktor kr. 600,- Foto: Eystein Opdøl

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 16 7 Vedtak Midlertidig svar Søkeren får innen tre uker etter at søknad er mottatt, et midlertidig svar tilsendt som forteller søkeren når endelig vedtak vil bli fattet. Brev med endelig vedtak inneholder følgende hovedpunkt: Bakgrunn, vurdering og begrunnelse, vedtak, vilkår og råd, utbetaling, kontroll, tilbakebetaling, arbeidsfrist og klagemulighet. Vilkår Arbeidsfrist Når det gjelder SMIL-midler vil det i de fleste saker være nødvendig å sette vilkår for utførelse av arbeidet. En viser her til heftet "overføring av virkemidler til kommunane 2004", utarbeidet av Møre og Romsdal fylke, kapittel vilkår og satser. For alle SMIL-tiltak vil det i utgangspunktet settes en treårig arbeidsfrist. Etter søknad kan denne kan utvides med ytterligere to år. Utbetaling Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker og når prosjektet eller tiltaket har fått godkjent sluttregnskapet. Det kan likevel foretas utbetalinger på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av prosjektet eller tiltaket utføres. Minst 25 % av tilskudd holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskapet er godkjent. For mere detaljer rundt SMIL-ordningen les vedlegg; Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og Rundskriv til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (nr 2015-17)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 17 VEDLEGG 1: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Dato Departement FOR-2004-02-04-448 Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2004 hefte 4 Ikrafttredelse 04.02.2004 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2015-02-17-132 FOR-1999-12-27-1531, FOR-2000-03-07-213, FOR-1999-02-26-273 Norge LOV-1995-05-12-23- 3, LOV-1995-05-12-23- 18 Kunngjort 05.03.2004 Rettet Korttittel Forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet (nå Landbruks- og matdepartementet) 4. februar 2004 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Endringer: Endret ved forskrifter 3 sep 2014 nr. 1144, 16 feb 2015 nr. 126, 17 feb 2015 nr. 132. 1.Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. 2.Virkeområde Forskriften gjelder for prosjekter/tiltak på landbrukseiendommer jf. jordloven 12, samt i områder vernet etter lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Endret ved forskrift 17 feb 2015 nr. 132. 0

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 18 3.Vilkår Tilskudd kan innvilges til foretak som oppfyller vilkårene i forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 2 og 4. Det må foreligge tillatelse fra landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak som nevnt i denne forskriftens 4 og 5. Det kan ikke innvilges tilskudd til prosjekt eller tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er med. Søker må oppfylle vilkår i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler 18 femte ledd. Søker må videre ha kart over jordbruksarealene foretaket til en hver tid disponerer, samt andre arealer som foretaket disponerer eller som er av betydning for eller som er påvirket av jordbruksdriften. Kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med risiko for tap av jord og næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning skal være kartfestet og beskrevet. Det kan settes vilkår for innvilging av tilskudd til det enkelte prosjekt og tiltak. Frist for gjennomføring av prosjekt etter 4 og tiltak etter 5 er 3 år fra hvert tilskudd ble innvilget, med mindre kommunen har satt en kortere frist ved innvilgelsen av søknaden. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. 0 Endret ved forskrift 16 feb 2015 nr. 126. 4.Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Det kan innvilges tilskudd til prosjekter som leder fram til planer for konkrete tiltak som nevnt i 5. Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjente kostnadsoverslag ved planlegging, organisering og prosjektarbeid. Det ytes engangstilskudd med inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag. 5.Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak Det kan innvilges tilskudd til gjennomføring av tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet. Det kan også innvilges tilskudd til gjennomføring av tiltak som bidrar til å hindre eller redusere forurensning eller risikoen for forurensning fra jordbruket. Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjente kostnadsoverslag for gjennomføring av tiltaket. Det ytes engangstilskudd med inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold, kan det ytes tilskudd med inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 19 6.Søknad og dokumentasjon Kommunen kan fastsette søknadsfrist. Det skal benyttes søknadsskjema som er utarbeidet av Landbruksdirektoratet. Foretaket skal vedlegge en plan der miljøtiltaket beskrives og kartfestes, og der det redegjøres for målene med prosjektet eller tiltaket. Når prosjektet eller tiltaket er gjennomført, skal det sendes inn dokumentasjon på at det er gjennomført i henhold til vilkår gitt i vedtaksbrev. 0 Endret ved forskrifter 3 sep 2014 nr. 1144, 16 feb 2015 nr. 126. 7.Utbetaling Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker og når prosjektet eller tiltaket har fått godkjent sluttregnskapet. Det kan likevel foretas utbetalinger på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av prosjektet eller tiltaket utføres. Minst 25% av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskapet er godkjent. 8.Administrasjon, klage og dispensasjon Vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskriften fattes av kommunen. Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i jordbruket lokalt. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen etter reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. 0 Endret ved forskrift 16 feb 2015 nr. 126. 9.Opplysningsplikt og kontroll Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, fylkesmannen, Landbruksdirektoratet eller Riksrevisjonen finner nødvendig for å kunne kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kan foreta stedlig kontroll. Endret ved forskrifter 3 sep 2014 nr. 1144, 16 feb 2015 nr. 126. 0

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 20 10.Omgjøring, tilbakebetaling og motregning Vedtak om innvilget tilskudd kan omgjøres og utbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved innvilgning av tilskuddet. Kravet kan motregnes i tilskudd som utspringer av mottakerens landbruksvirksomhet. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v. 11.Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves forskrift 1. januar 2000 nr. 1531 om investeringsstøtte til miljøtiltak, forskrift 7. mars 2000 nr. 213 om tilskudd til miljørettet omlegging av kornområder og forskrift 26. februar 1999 nr. 273 om tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Side 21 VEDLEGG 2: Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

Rundskriv 2015-17 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/seksjon skog og kulturlandskap Vår dato: 07.04.2015 Vår referanse: 15/1 Rundskriv erstatter: 7/2005 Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket Stortinget vedtok i 2014 nye føringer for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Som følge av dette fastsatte Landbruks- og matdepartementet endringer i SMIL-forskriften den 16. og 17. februar 2015. Søkere må oppfylle vilkårene i forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (PT-forskriften) 2 og 4 for å søke om SMIL-midler. Dette rundskrivet erstatter rundskriv 7/2005 om forvaltning av spesielle miljøtiltak i jordbruket. Rundskrivet utdyper det faglige og administrative handlingsrommet for bruken av SMIL-midlene og er ment som veiledende kommentarer til forskriften. Det er kommunen som skal prioritere de tiltakene som er best egnet i egen kommune innenfor de rammene som fremgår av forskriften. SMIL skal bidra til økt lokalt handlingsrom slik at tiltak kan settes inn der miljøeffekten er størst. Fylkesmannen fordeler midlene som reguleres av SMIL-forskriften til kommunene. Kommunens prioritering av midler til ulike formål innenfor forskriften skal framgå av lokal tiltaksstrategi som kommunen utarbeider. Kommunenes tiltaksstrategier skal igjen være et grunnlag for fylkesmannens fordeling av midler mellom kommunene. Tiltaksstrategien må gjenspeiles i kommunens overordnede retningslinjer for prioritering av SMIL-søknadene, jf. kommentarer til 8 i forskriften. Tiltaksstrategiene vil også være grunnlag for de prioriteringene som gjøres i arbeidet med regionale miljøprogram i regi av fylkesmannen. Landbruksdirektoratet Org.nr: NO 981 544 315 MVA www.landbruksdirektoratet.no postmottak@landbruksdirektoratet.no alta.post@landbruksdirektoratet.no Oslo Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Alta Postboks 1104 NO-9504 Alta, Norway Telefon: +47 78 45 70 20 Telefaks: +47 78 45 70 49 Besøksadresse: Markveien 14

Landbruksdirektoratet Side: 2 av 15 Innhold Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket... 1 1. Til 1 Formål... 4 1.1 Ivareta natur- og kulturminneverdier... 4 1.2 Redusere forurensning... 4 1.3 Tiltak utover vanlig jordbruksdrift... 4 1.4 Lokale tiltaksstrategier... 4 2. Til 2 Virkeområde... 4 3. Til 3 Vilkår... 5 3.1 Hvem kan søke SMIL-tilskudd?... 5 3.2 Offentlige landbrukseiendommer... 5 3.3 Miljøkrav... 5 3.4 Vilkår og gjennomføringsfrist... 6 3.5 Om vedtaksbrevet... 6 4. Til 4 Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter... 7 4.1 Om innvilging av tilskudd... 7 5. Til 5 Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak... 7 5.1 Kulturlandskapstiltak... 8 5.1.1 Tiltak som ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark, og som tilrettelegger for økt biologisk mangfold... 8 5.1.2 Tiltak som tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, og som holder verdifulle områder åpne... 9 5.1.3 Tiltak som ivaretar kulturminner og kulturmiljøer, inkludert verneverdige bygninger gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting... 9 5.2 Forurensningstiltak... 10 5.2.1 Utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, herunder graving av åpen kanal til erstatning for eksisterende lukka avløp (gjenåpning av bekkelukkinger)... 10 5.2.2 Fangdammer, andre økologiske rensetiltak og miljøplantinger... 10 5.2.3 Omlegging fra drift med åpen åker til mer miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon på spesielt erosjonsutsatte arealer... 11 5.2.4 Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg... 11 5.2.5 Andre tiltak... 11 5.3 Om innvilging av tilskudd... 11 6. Til 6 Søknad og dokumentasjon... 11 6.1 Søknadsfrist og skjema... 11 6.2 Dokumentasjon... 12 6.3 Underskrifter... 12 7. Til 7 Utbetaling... 13

Landbruksdirektoratet Side: 3 av 15 8. Til 8 Administrasjon, klage og dispensasjon... 13 8.1 Administrasjon... 13 8.2 Klage... 13 8.3 Dispensasjon... 13 9. Til 9 Opplysningsplikt og kontroll... 13 9.1 Opplysningsplikt... 13 9.2 Kontroll... 14 10. Til 10 Omgjøring, tilbakebetaling og motregning... 14 11. Til 11 Ikrafttredelse... 14 12. Avsluttende kommentarer... 14

Landbruksdirektoratet Side: 4 av 15 1. Til 1 Formål Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Tilskudd etter denne forskriften skal gis til tiltak som går utover det som kan forventes som en del av den vanlige jordbruksdriften. Tilskudd etter denne forskriften skal prioriteres ut i fra lokale målsettinger og strategier. 1.1 Ivareta natur- og kulturminneverdier Tiltak i jordbrukets kulturlandskap skal fremme kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting. Naturverdier omfatter biologisk mangfold, som arter og naturtyper, som er knyttet til, eller formet av jordbrukets arealbruk og driftsformer. Kulturminneverdier omfatter kulturminner og kulturmiljøer, videreføring av kulturarv (kunnskaper, tradisjoner og teknikker). Videre innbefatter natur- og kulturminneverdiene mulighet for opplevelser, friluftsliv og et variert landskapsbilde. 1.2 Redusere forurensning Tiltak for å redusere forurensning skal redusere tap eller risiko for tap av næringsstoffer, partikler og andre forurensende utslipp til jord, vann eller luft fra jordbruksarealer, fôr eller gjødsel. 1.3 Tiltak utover vanlig jordbruksdrift Ordningen skal bidra til at det blir gjennomført miljøtiltak utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Med miljøtiltak menes tiltak som skal ivareta natur- og kulturminneverdier og redusere forurensning. Å følge lovpålagte krav som gjelder kulturlandskap eller forurensning, regnes som en del av den ordinære jordbruksdriften, og skal ikke prioriteres for SMIL-tilskudd. Kommunen må vurdere hvilke miljøverdier, jf. 1.1 og 1.2 som normalt ivaretas gjennom vanlig drift, og hvilke miljøverdier som skal omfattes av denne ordningen. Tiltak som skjøtsel og drift av arealer som følger av normal bruk av arealene til avling og alminnelig jordarbeiding knyttet til eksisterende drift, vil i hovedsak ikke være berettiget tilskudd etter denne forskriften. Det er først og fremst tiltak som innebærer en ekstra innsats utover dette, og som det er forbundet særlige kostnader med, som er berettiget tilskudd. Dette kan gjelde omlegging til, eller videreføring av, en driftsform som er egnet til å ivareta spesielle miljøverdier. 1.4 Lokale tiltaksstrategier Et formål med forskriften er å få en best mulig målretting av innsatsen og tiltakene på bakgrunn av lokale miljømessige behov og utfordringer. Tilskuddsmidlene skal derfor prioriteres på grunnlag av lokalt tilpassede målsettinger og strategier. Disse bør komme tydelig frem i de lokale tiltaksstrategiene. 2. Til 2 Virkeområde Forskriften gjelder tiltak på landbrukseiendommer. En landbrukseiendom er en eiendom som brukes, eller kan brukes, til jord- eller skogbruk. Det er ikke noe minstekrav i forskriften når det gjelder hvor mye jordbruksareal en eiendom må ha for at det skal kunne innvilges tilskudd. Tilskudd kan også gis til tiltak i områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller objekter/arealer som er vernet etter kulturminneloven. Dette kan være tiltak på

Landbruksdirektoratet Side: 5 av 15 eiendommer som har spesielle kvaliteter knyttet til kulturminner, kulturmiljøer, gammel kulturmark, biologisk mangfold, mv., og som det er ønskelig å bevare. 3. Til 3 Vilkår 3.1 Hvem kan søke SMIL-tilskudd? I første ledd står det at tilskudd kan innvilges til foretak som oppfyller vilkårene i PTforskriften 2 og 4. Så lenge disse vilkårene er oppfylt, er det ikke noe krav at søker mottar produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Søker/foretak må være registrert i Enhetsregisteret og drive vanlig jordbruksproduksjon på en eller flere landbrukseiendommer med de dyreslag eller vekstgruppene det søkes tilskudd for, slik disse gruppene til enhver tid er definert i medhold av jordbruksavtalen, jf. PT-forskriften 2. Søker/foretak må disponere areal, drive aktivt på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen, og følge de miljøkrav som gjelder for dette arealet, jf. PTforskriften 4. Dette innebærer at søker må drive aktivt på søknadstidspunktet. Det innebærer også at foretak som forpakter/leier bort alt jordbruksareal, ikke kan søke SMILtilskudd. Dersom søker ikke eier landbrukseiendommen som tiltaket skal gjennomføres på, må det foreligge tillatelse fra landbrukseiendommens eier til å gjennomføre tiltaket. Tillatelsen bør være skriftlig. 3.2 Offentlige landbrukseiendommer Andre ledd gir regler om tilskudd og offentlig landbrukseiendom. Etter forskriften kan landbrukseiendommer som eies og drives av stat, kommuner eller fylkeskommuner, ikke innvilges tilskudd, med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er med. For eksempel der den offentlig eide landbrukseiendommen er interessent i et større prosjekt/tiltak. I tilfeller der en av landbrukseiendommene eies av kommunen, bør kommunen vurdere om habilitetshensyn tilsier at søknaden skal behandles av fylkesmannen. Dersom tiltaket gjelder offentlig eiendom, eller del av en offentlig eiendom som blir leid eller forpaktet bort, kan leier eller forpakter motta tilskudd etter denne forskriften. 3.3 Miljøkrav Tredje ledd sier hvilke miljøkrav som må oppfylles. Søkere må ha gjødslingsplan og sprøytejournal, samt kart over alt eid og leid jordbruksareal, som foretaket til enhver tid disponerer. Det vil si at kartet ikke skal inneholde jordbruksareal som er leid ut/forpaktet bort, og som foretaket ikke disponerer. Søker må ha denne dokumentasjonen klar på søknadstidspunktet, og den må være tilgjengelig ved kontroll. Vi anbefaler at gjødslingsplan, sprøytejournal og kart over jordbruksarealene vedlegges søknaden. Alle miljøverdier, samt arealer der det er risiko for tap av jord og næringsstoffer, skal kartfestes og beskrives, jf. forskriften 6. Denne dokumentasjonen skal vedlegges søknaden.

Landbruksdirektoratet Side: 6 av 15 3.4 Vilkår og gjennomføringsfrist I fjerde ledd står det at det kan settes vilkår for innvilging av tilskudd til det enkelte prosjekt og tiltak. Vi anbefaler at kommunen skriver disse vilkårene i vedtaksbrevet, og at disse er kontrollerbare. Dette innebærer at det ved kontroll må være mulig å se om søker har oppfylt vilkårene. Eksempler på vilkår kan være å sette krav til arbeidsutførelse (blant annet bruk av materialer, teknikk og metode), dato for ferdigstilling, krav til vedlikehold og sluttrapportering. Godkjent sluttregnskap skal foreligge før innvilget tilskudd utbetales, jf. forskriftens 7. Les mer om vedtaksbrevet i rundskrivets kapittel 3.5. Videre står det i fjerde ledd at frist for gjennomføring av prosjekt/tiltak er 3 år fra tilskuddet ble innvilget, med mindre kommunen har satt en kortere frist. Vi anbefaler at det i vedtaksbrevet settes dato for gjennomføringsfrist for prosjektet/tiltaket. For mindre og enklere prosjekt/tiltak kan det være hensiktsmessig at kommunen fastsetter kortere frist. Fristen kan etter søknad forlenges med inntil 2 år, slik at maksimal arbeidsfrist blir 5 år fra innvilgingstidspunktet. Vi anbefaler at det av hensyn til planlegging og prioritering for bruk av midlene, normalt ikke gis tilskudd til prosjekt/tiltak som allerede er påbegynt eller utført. Det er viktig at dette kommuniseres til potensielle søkere i kommunen, slik at søkere gis anledning til å planlegge tiltak i god tid. Søknaden bør være godkjent og avgjort av kommunen før tiltaket påbegynnes. 3.5 Om vedtaksbrevet I regelverk for økonomistyring i staten er det gitt bestemmelser om forvaltning av tilskuddsordninger. Tilsagn om tilskuddsbeløp på grunnlag av innvilget søknad skal bekreftes med et vedtaksbrev. Dette er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Vedtaksbrevet til søkeren med eventuelle vedlegg, skal inneholde: formål og hva slags tiltak tilskuddet forutsettes benyttet til tilskuddsbeløp utbetalingsordning frist for gjennomføring av tiltaket og eventuelle andre vilkår som settes for bruken av midlene krav til rapportering kontrolltiltak som kan bli iverksatt, med henvisning til 9 i forskriften mulige reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med forutsetningene for tilskuddet, med henvisning til 10 i forskriften opplysning om klageadgang, med henvisning til 8 i forskriften I vedtaksbrevet bør søker gjøres oppmerksom på at innvilging av tilskudd ikke innebærer at tiltaket er godkjent med hensyn til annet regelverk. Før gjennomføring av tiltaket må derfor søker gjøre seg kjent med aktuelle bestemmelser i andre lover og forskrifter, for eksempel plan- og bygningsloven, kulturminneloven, naturmangfoldloven, vannressursloven og forurensningsforskriften. Kommunen skal vurdere de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 ved behandling av SMIL-søknader. Vurderingen av prinsippene skal komme til uttrykk i vedtaksbrevet.

Landbruksdirektoratet Side: 7 av 15 4. Til 4 Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter For å få til en mer helhetlig og samordnet innsats, og for å bidra til prosesser som sikrer bredest mulig involvering og forankring i arbeidet med spesielle miljøtiltak, kan det gis tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. Formålet med slike prosjekter er å legge forholdene til rette for større helhetlige prosjekter over større områder, for eksempel knyttet til et vassdrag eller ei grend. Slike planleggingsog tilretteleggingsprosjekter bør lede fram til gode og konkrete kulturlandskaps- og forurensningstiltak som er nevnt i 5. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre slike prosjekter for å få ivaretatt miljøverdier i et større område på en helhetlig måte. Slike prosjekter, med flere aktører, er ofte administrativt krevende å få i gang, og det kan derfor være behov for å gi starthjelp. Den som står som søker for denne type prosjekter må oppfylle vilkårene i PT-forskriften 2 og 4. Dette innebærer at lag og foreninger ikke kan søke SMIL-tilskudd. 4.1 Om innvilging av tilskudd Det kan innvilges engangstilskudd med inntil 100 prosent av godkjent kostnadsoverslag. Det er likevel ønskelig at det også for slike prosjekter er medvirkning fra andre kilder, for eksempel i form av egeninnsats eller delfinansiering fra andre interessenter eller samarbeidsparter. Kostnader med planlegging, organisering og prosjektgjennomføring kan inngå i tilskuddsgrunnlaget. Prosjektet skal resultere i en plan for gjennomføring av konkrete tiltak i det aktuelle området. Prosjektet kan gå parallelt med søknad og gjennomføring av tiltak etter 5. Da vil planleggingsprosjektet kunne være med å finansiere den administrative delen ved gjennomføringen av tiltakene etter 5. 5. Til 5 Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak Det kan gis tilskudd til gjennomføring av tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdier i kulturlandskapet (kulturlandskapstiltak) og tiltak som bidrar til å redusere forurensning eller risiko for forurensning fra jordbruket (forurensningstiltak). Tiltakene må ikke komme i konflikt med viktige naturverdier, kulturminner eller reindriftsinteresser. For å sikre god kvalitet på planer for, og oppfølging av, tiltak som gjelder biologisk mangfold, gammel kulturmark og kulturminner, kan det være aktuelt å ta kontakt med faglig kompetanse i landbruks- og miljøforvaltningen eller andre kompetansemiljøer. I områder med reinbeite bør søknaden legges fram for reinbeitedistriktet før den blir avgjort. Arbeidet med oppfølging av vannforskriften og utarbeidelse av regionale miljøprogram innebærer at fylkesmannen kan prioritere områder for gjennomføring av vannmiljøtiltak. Disse prioriteringene skal det tas hensyn til ved behandling av SMIL-søknader. Prioriteringene vil også eventuelt komme til uttrykk gjennom de lokale tiltaksstrategiene for SMIL. Miljøutfordringene i vann og behov for tiltak er omtalt i de regionale vannforvaltningsplanene og i tiltaksanalyser for vannområdene. Prosjektledere i vannområdene og fylkesmannen kan gi mer informasjon om dette.

Landbruksdirektoratet Side: 8 av 15 5.1 Kulturlandskapstiltak Det kan gis tilskudd til kulturlandskapstiltak som gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting ivaretar natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap. Forskriften omfatter bl.a. tiltak som: ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark, og som tilrettelegger for økt biologisk mangfold tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, og som holder verdifulle områder åpne ivaretar kulturminner og kulturmiljøer, inkludert freda og verneverdige bygninger, gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting etter kulturminnefaglige retningslinjer 5.1.1 Tiltak som ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark, og som tilrettelegger for økt biologisk mangfold Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene. Gammel kulturmark er arealer med vegetasjon utformet ved slått, beiting, styving, brenning eller andre driftsformer gjennom en lang periode, ofte uten tilførsel av gjødsel, og med et plante- og dyreliv som skiller seg fra det som ellers kan være vanlig i området. Slik kulturmark kjennetegnes også ved spor etter gamle driftsmåter (i terrengoverflaten, rydningsrøyser, murer, styvingstrær, m.m.) og andre kulturminner i området (gravhauger, hustufter, m.m.). Arealene er ikke preget av moderne jordarbeiding, men er dominert av naturlig gras- og urtevegetasjon. Det kan også være innslag av små, tidligere dyrka åkrer i gammel kulturmark. Tiltakene skal fremme biologisk mangfold gjennom å ivareta planter og dyr i kulturlandskapet og kulturbetinget plante- og dyreliv på gammel kulturmark. Tiltakene skal bidra til å bevare livskraftige bestander og opprettholde leveområder og spredningsveier for planter og dyr i eller i tilknytning til kulturlandskapet. Videre skal tiltakene ivareta gammel kulturmark og fremme ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og landskapsbildet knyttet til den gamle kulturmarka. Aktuelle tiltak kan være etablering, restaurering, utbedring og skjøtsel av områder og landskapselementer som bidrar til å utvikle og ivareta leveområder og spredningsveier for planter og dyr, istandsetting og skjøtsel gjennom beiting, brenning, slått, styving eller annen form for høsting av gammel kulturmark. Tiltak som legger til rette for økt biologisk mangfold kan være etablering av varig vegetasjon for økt omfang av naturlig grønnstruktur, økt trivsel og forbedring av landskapsbildet (landskapsplantinger). Tiltak for å fremme biologisk mangfold i skog og utmark omfattes bare dersom den aktuelle lokaliteten er gammel kulturmark. Dette kan for eksempel være utslåtter eller seterområder. Etablering av beite på areal som ikke kan klassifiseres som gammel kulturmark (for eksempel i skog/utmark) er ikke et SMIL-tiltak. Det kan vurderes om slike tiltak kan være aktuelle innenfor ordningen «Tiltak i beiteområder».

Landbruksdirektoratet Side: 9 av 15 5.1.2 Tiltak som tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, og som holder verdifulle områder åpne Forskriften skal stimulere til tiltak som øker muligheten for rekreasjon og friluftsliv i jordbrukets kulturlandskap gjennom å legge til rette for ferdsel til fots og opplevelser. Det kan gis tilskudd til sammenhengende sti- og turveinett i tilknytning til veier i landskapet, viktige linjedrag i landskapet og forenkling av adkomsten til utmark og strandsoner. Ved utforming av slike tiltak, må en være varsom og unngå vesentlige negative effekter på natur- ogkulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap. Kommunen bør derfor være varsom med å gi tilskudd til tiltak som legger til rette for parkering eller ferdsel med motorkjøretøy. Ved tiltak knyttet til gamle stier og ferdselsårer se omtale av kulturminnetiltak nedenfor. Tiltak som tilrettelegger for ferdsel, bør i prinsippet ikke omfatte turveier og stier i skog og utmark. Når slike turveier og stier må gå via skog- og utmarksområder for å oppnå gode helhetsløsninger, kan det imidlertid være aktuelt at veier og stier i utmark også inkluderes i tiltaket som det gis tilskudd til. Aktuelle tiltak kan være knyttet til etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder og sikre tilgjengelighet til kulturminner og kulturmiljøer for allmennheten, dersom dette er ønskelig. Andre aktuelle tiltak er merking av ferdselsårer og utarbeidelse av enkel informasjon. I tillegg kan det være aktuelt at grunnlaget for tilskuddet inkluderer kompensasjon for vesentlig ulempe forbundet med allmenn ferdsel, for eksempel avlingstap. 5.1.3 Tiltak som ivaretar kulturminner og kulturmiljøer, inkludert verneverdige bygninger gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng, jf. 2 i kulturminneloven. Verneverdig bygning er arkitektonisk eller kulturhistorisk verdifull bygning som ikke er fredet, men som likevel bør bevares etter antikvariske metoder og prinsipper. Eksempler på kulturminner i tilknytning til jordbrukslandskapet: alle slags bygninger på gårdstun og i inn- og utmark, fra våningshus og driftsbygninger til utløe, koier og kvernhus boplasser, hustufter og ruiner, gammetufter, gårdshauger gravhauger og røyser, helleristninger, offersteder, varp rydningsrøyser, veiter/vanningsanlegg, bakkemurer, terrasseringer, tre- og steingjerder, elveforbygninger gamle veifar, stier, veimerker, klopper, vad, tre- og steinbruer, geil/fegater jakt-, fiske- og fangstinnretninger, stakktufter, jernvinneplasser, kull- og tjæremiler, fløtningsdammer bygdeborger, varder/veter Eksempler på kulturmiljøer i jordbrukslandskapet: gårdstun, seteranlegg, en samling gravhauger, naustmiljø Kulturminnemyndighetene har ansvar for kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter lov om kulturminner. Disse skal behandles særskilt og skal normalt ikke prioriteres for SMIL-tilskudd. Regional kulturminneforvaltning må kontaktes ved for eksempel