Offentleggjering av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Basel II Pilar 3-2013 Offentleggjort oktober 2014 01.09.2014
Innhold 1. Basel II Kapitaldekningsreglar... 2 1.2 Innleiing... 2 1.3 Pilar 1... 2 1.4 Pilar 2... 2 1.5 Pilar 3... 2 2. Konsolidering... 3 3. Risiko og kapitalstyring... 3 3.1 Føremål... 3 3.2 Risikoområde... 3 3.2.1 Kredittrisiko... 3 3.2.2 Marknadsrisiko... 4 3.2.3 Operasjonell risiko... 4 3.2.4 Likviditetsrisiko... 4 3.3 Prosess for risiko- og kapitalstyring... 4 3.3.1 Overordna strategi... 4 3.3.2 Risiko- og kapitalstyring... 4 3.3.3 Rapportering og oppfølging... 4 4. Regulatorisk kapitaldekning (Pilar I)... 5 4.1 Kapitalkrav... 5 4.2 Kredittrisiko... 5 4.3 Marknadsrisiko... 7 4.4 Operasjonell risiko... 7 5. Vurdering av kapitalbehov Pilar 2... 8 5.1 Kredittrisiko... 8 5.2 Marknadsrisko... 8 5.2.1 Renterisiko... 8 5.2.2 Valutarisiko... 8 5.2.3 Kursrisiko... 8 5.3 Operasjonell risiko... 9 5.4 Likviditetsrisiko... 9 5.5 Andre risiki... 9 5.5.1 Forretningsrisiko... 9 5.5.2 Omdømmerisiko... 9 1
5.5.3 Eigarrisiko... 9 5.5.4 Strategisk risiko... 9 5.5.5 Kapitalbehov knytt til vekst... 9 5.5.6 Diversifiseringseffekter... 9 6. Samanlikning av regulatorisk og økonomisk kapitalbehov... 10 1. Basel II Kapitaldekningsreglar 1.2 Innleiing Nye krav til finansinstitusjonane si berekning av kapitaldekning, Basel II, vart innført i Noreg frå 1. januar 2007. Føremålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom Meir risikosensitivt kapitalkrav Betre risikostyring og kontroll Tettare tilsyn Meir informasjon til marknaden Kapitaldekningsregelverket er basert på tre pilarar: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarleg kapital Pilar 2: Vurdering av samla kapitalbehov Pilar 3: Offentleggjering av informasjon frå institusjonane 1.3 Pilar 1 Pilar 1 omhandlar minstekrav til kapitaldekning og er ei vidareutvikling av det tidlegare kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det er endringar i regelverket for kva som kan reknast som ansvarleg kapital og samansetninga av denne. Dei store endringane gjeld berekninga av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av eit eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Nye krav frå styresmaktene til kapitaldekning er under innfasing, og banken arbeider for å tilpasse seg desse krava. 1.4 Pilar 2 Pilar to baserar seg på to hovudprinsipp. Bankane skal ha ein prosess for å vurdere den totale kapitalen sin sett opp mot risikoprofil og ein strategi for å oppretthalde kapitalnivået sitt. I tillegg skal tilsynsmyndigheitene gjennomgå og evaluere den interne vurderinga av kapitalbehov og strategiar bankane har, og overvake og sikre etterleving av dei kapitalkrava styresmaktene har sett. Tilsynet har myndigheit til å setje i verk passande tilsynsmessige tiltak om dei ikkje er tilfreds med resultata av denne prosessen. Banken sin rapportering av ICCAP er eit regulatorisk krav. 1.5 Pilar 3 Pilar 3 skal supplere minimumskrava i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølginga i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til auka marknadsdisiplin gjennom krav til offentleggjering av informasjon som gjer det mogleg 2
for marknaden (analytikarar og investorar) å vurdere risikoprofilen og kapitaliseringa til institusjonen, samt styring og kontroll. Krav til offentleggjering blir spesielt viktig når det er mogleg for bankane å nytte eigne system og metodar for å rekne kapitalkravet. 2. Konsolidering SpareBank 1 Lom og Skjåk har eitt dotterselskap, Lom og Skjåk Verdigjenvinning AS. Dette er ikkje konsolidert inn i banken sitt rekneskap ettersom resultat og balanse er vurdert som lite vesentleg for årsrekneskapen. Andre vesentlege eigarpostar SpareBank 1 Lom og Skjåk har gjennom eigarandelar i dei felleskontrollerte verksemdene Samarbeidende Sparebanker Bankinvest I AS og Samarbeidende Sparebanker AS medverknad i følgjande selskap: BNbank ASA SpareBank 1-bankane gjekk saman og kjøpte Glitnir Bank ASA i oktober 2008. I januar 2009 vart namnet endra til BNbank ASA. SpareBank 1 Lom og Skjåk er medeigar i BNbank ASA gjennom eigardelen sin i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest I AS. Samarbeidende Sparebanker Bankinvest I AS eig 19,5% av BNbank ASA, og SpareBank 1 Lom og Skjåk eig 3,74% av denne delen. SpareBank 1 Gruppen AS Banken sitt eigarskap i SpareBank 1 Gruppen AS skjer gjennom Samarbeidende Sparebanker AS som eig 19,5% av aksjane i gruppa. Banken sin eigardel der er 7,54% Midtgard AS SpareBank 1 Lom og Skjåk eig 50% av aksjane i AS Midtgard der banken leiger lokale til hovudkontoret i Lom 3. Risiko og kapitalstyring 3.1 Føremål Styring av risiko og kapitalbruk er eit sentralt verkemiddel for å nå målsetjingane til banken slik dei er nedfelte i strategiplanen. Risikostyringa skal sikre finansiell stabilitet og ein forsvarleg forvaltning av formuen. Banken har ein moderat risikoprofil, og har ei målsetjing om å oppretthalde god soliditet. 3.2 Risikoområde Banken identifiserer og styrer risiko innanfor følgjande overordna risikoområde: 3.2.1 Kredittrisiko Risiko for tap som følgje av kundane si manglande evne eller vilje til å oppfylle forpliktingane sine knytt til utlån, kredittar, garantiar og liknande 3
3.2.2 Marknadsrisiko Risiko for tap som skuldast endringar i marknadsvariablar og/eller marknadsvilkår som renter, valutakursar og verdipapirmarknader. 3.2.3 Operasjonell risiko Risiko for tap som følgje av utilstrekkelege eller sviktande interne prosessar eller system, menneskelege feil eller eksterne hendingar. 3.2.4 Likviditetsrisiko Risiko for at banken ikkje klarar å finansiere auke i eigendelar og innfri forpliktingane sine etter kvart som behovet for finansiering aukar. 3.3 Prosess for risiko- og kapitalstyring 3.3.1 Overordna strategi SpareBank 1 Lom og Skjåk har jamleg revisjon av den overordna strategien. Dette omfattar ein gjennomgang av endringar i rammevilkår som t.d. konkurransesituasjonen, krav frå styresmaktene, endringar i kundeåtferd og krav til kompetanse og organisering. Resultatet av strategiprosessen er nedfelt i dokumentet " Strategiplan 2011 2015". Dette dokumentet er ein del av banken sine styringsdokument saman med m.a. ei rekkje overordna dokument på ulike område som blir oppdatert med jamne mellomrom, og minimum ein gong i året. Dei overordna styringsdokumenta inneheld måltal fastsett av styret. 3.3.2 Risiko- og kapitalstyring Prosessen for å identifisere risiko dekkjer alle dei vesentlege risikoområda til banken. Prosessen blir gjennomført minimum ein gong i året. Det blir gjennomført vurderingar av dei risiki som er identifisert for å forstå eigenskapane til risikoen med dei årsaksmekanismene som høyrer til. Så langt det er mogleg er alle risiki kvantifisert gjennom forventa tap og behovet for økonomisk kapital. Denne prosessen for å identifisere risiko skal også sikre at det blir gjennomført ein kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentasjon av dei fastsette kontroll- og styringstiltaka. Banken sine mål om kapitaldekning skal sikre tilstrekkeleg kapital til å oppfylle dei krava som styresmaktene har sett, og sikre at banken har kapital tilstrekkeleg til den veksten ein ynskjer å ha. 3.3.3 Rapportering og oppfølging Alle leiarane er ansvarlege for den daglege oppfølging og kontroll innafor sine fagområde, og dei skal til kvar tid ha oversikt over om risikoeksponeringa er innanfor dei vedtekne rammene som er fastsette av styret. Risikoeksponeringa og risikoutviklinga blir fylgt opp gjennom periodiske risikorapportar til administrasjon og styre, der det blir rapportert måloppnåing av måltala fastsett i strategiplanen. Banken ynskjer å ha gode prosessar for å sikre etterleving av gjeldande lover og forskrifter. 4
4. Regulatorisk kapitaldekning (Pilar I) 4.1 Kapitalkrav Tabellen nedanfor gjev opplysningar om ansvarleg kapital i SpareBank 1 Lom og Skjåk. Ved berekning gjeld frådrag, tillegg og avgrensingar i høve til definisjonane i kapitalkravforskrifta. Beløp i NOK 1000. Kapitaldekninga ligg godt over dei fastsette krava. SpareBank 1 Lom og Skjåk har også gjort berekningar som viser at vi også vil ha god margin til dei nye krava til kapitaldekning som kjem ved innføring av CRD IV. 4.2 Kredittrisiko Kredittrisikoen blir styrt gjennom kredittstrategier som bygger på strategiplanen til banken. Kredittstrategien fokuserer på kredittrisiko på eit overordna nivå, og organisering av kredittarbeidet, prinsipp for engasjementsoppfølging, målemetodar, rapportering og overvaking av dette kredittarbeidet. Sentralt i dette arbeidet er det felles risikoklassifiseringssystemet som blir brukt av SpareBank 1 bankane. Dette systemet er bygd på avanserte risikomodellar, og er under kontinuerleg vidareutvikling og testing av Kompetansesenter for Kreditt i SpareBank 1. Den risikomessige 5
utviklinga i porteføljen vert fylgt opp månadleg med serleg vekt på utviklinga i risikoklassifisering (migrering), forventa tap, økonomisk kapital og sannsynlegheit for misleghald. Porteføljeoversikten viser samansetning og utvikling i utlånsporteføljen målt med banken sin interne risikoklassifisering. Tabellen under viser brutto utlån og garantiar fordelt på geografiske område. Tabellen under viser brutto utlån og garantiar fordelt på næring 6
Tabellen under viser beregningsgrunnlag for kredittrisiko og kapitalbinding etter standardmetoden 4.3 Marknadsrisiko Marknadsrisiko oppstår hovudsakleg frå banken sine investeringar i obligasjonar, sertifikat og aksjar, og som følgje av aktivitetar som blir utført for å understøtte bankdrifta, m.a. funding, rente- og valutahandel. Marknadsrisikoen blir hovudsakleg kontrollert gjennom oppfølging av risikoeksponering mot rammer fastsett av styret. Rammene for eksponering er nedfelt i dokumentet "Policy/Strategi for Verdipapirer". Dette dokumentet legg også føringar for kva som skal rapporterast til styret, og hyppigheit for rapportering. Banken sin generelle eksponering mot marknadsrisiko er moderat. Tabellen under viser beregningsgrunnlaget for marknadsrisiko og kapitalbinding. 4.4 Operasjonell risiko SpareBank 1 nyttar basis-metoden for utrekning av operasjonell risiko. 15% av gjennomsnittleg inntekt dei tre siste åra ved slutten av rekneskapsåret. Inntektspostane som skal reknast med følgjer av 42-1 (3) i kapitalforskriften. 7
Tabellen under viser beregningsgrunnlag og kapitalkrav for operasjonell risiko. 5. Vurdering av kapitalbehov Pilar 2 5.1 Kredittrisiko Banken brukar hovudsakleg dei same modellane og tilnærmingane ved berekning av kapitalbehov som ved minimumskrav til ansvarleg kapital. Utgangspunktet er SpareBank 1 bankane sin modell for prognostisering av misleghald, forventa tap, tap gjeve misleghald og uventa tap. Det blir gjort tillegg for konsentrasjonsrisiko og stresstestar der det blir lagt til grunn ein alvorleg økonomisk nedgangskonjunktur. Konsentrasjonsrisiko er den risiko som oppstår ved ein konsentrert eksponering mot bransje, geografisk område og storleik/volum på kundar. I tillegg blir det berekna kapital for konjunkturbuffer kreditt, ved at deler av porteføljen blir flytta til ei svakare risikoklasse, og behovet for økonomisk kapital blir rekalkulert. 5.2 Marknadsrisko Marknadsrisko oppstår i SpareBank 1 Lom og Skjåk hovudsakleg frå investeringane i verdipapir, og som ein følgje av dei aktivitetane som blir utført for å understøtte bankdrifta. Marknadsrisikoen blir delt i renterisiko, kursrisiko og valutarisiko. 5.2.1 Renterisiko Renterisikoen i balansen er vurdert under eit scenario med 2% poeng endring i marknadsrenta, og blir berekna tilnærma for alle balansepostane på restløpetid. 5.2.2 Valutarisiko Banken er ikkje direkte eksponert i utanlandsk valuta, med unntak av ein ubetydeleg kassebehaldning. Gjennom valutalån til kundane er banken indirekte eksponert for valutarisiko ettersom banken har stilt lånegaranti overfor valutabanken som er brukt. Det er derfor sett av kapital for den kredittrisikoen som oppstår ved at lånegarantiane kan være sikra med pant som ikkje har teke tilstrekkeleg høgd for at valutalåna kan få auka lånesaldo som følgje av valutakursauke. 5.2.3 Kursrisiko Kursrisiko blir berekna ut i frå eit fall i omløps- og anleggsaksjar på hhv. 30% og 40% rekna av marknadsverdi, og på 10% av investeringsrammene for obligasjonsbehaldninga, og det blir berekna kapitalbehov ut i frå dette. 8
5.3 Operasjonell risiko SpareBank 1 Lom og Skjåk har ingen indikasjonar på at underliggande eksponering er større enn det som blir berekna under basismetoden i Pilar I., men har sett av eit tillegg i kapitalen som utgjer 25% av kapitalbehovet frå Pilar I med frådrag av den andelsmessige delen av Pilar I frådraget. 5.4 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko oppstår som følgje av ein eller fleire hendingar som gjer at banken får problem med å refinansiere balansepostar knytt til innlån. Banken handsamar problemstillingar knytte til dette området i policydokumentet "Policy/strategi for likviditetsstyring". Ved berekning av denne risikoen brukar banken BankRisk-modellen som bereknar kapitalbehovet ved ulike stress-scenario. 5.5 Andre risiki 5.5.1 Forretningsrisiko Det er sett av kapital til forretningsrisiko knytt til ein svikt på 5% av inntektene, og med ein kostnadsreduksjon på 2% 5.5.2 Omdømmerisiko Det er ikkje sett av kapital til omdømmerisko. 5.5.3 Eigarrisiko Eigarrisiko blir definert som risiko for tap av innskoten kapital, eller behov for tilførsel av kapital i strategiske selskap som ein følgje av den risikoen selskapa er eksponert for gjennom drifta. Det er sett av kapital til å dekkje eigarrisiko sett i høve til fleire faktorar, jfr. Tabellen under. SpareBank 1 Gruppen (SamSpar) Bankinvest I (BNBank) Bankinvest II (Bank 1 Oslo Akershus) SpareBank 1 Boligkreditt SpareBank 1 Næringskreditt SpareBank 1 Kredittkort Verdifall (konsolidert) + emisjonsbehov Verdifall (konsolidert) Verdifall Andel av ICAAP Emisjonsbehov Verdifall + emisjonsbehov 5.5.4 Strategisk risiko Strategisk risiko blir berekna å oppstå spesielt ved etablering av verksemd i nye marknadsområde. Det er sett av kapital til å dekke strategisk risiko i samband med etablering av avdelingskontoret på Dombås. 5.5.5 Kapitalbehov knytt til vekst Det er gjort eit påslag i høve til budsjettert vekst i utlån. Det er lagt som føresetnad at veksten har same risikoprofil som nåverande portefølje, der det uventa tapet i porteføljen pr 31.12.13 er tillagt ein budsjettert vekst på 5,0% 5.5.6 Diversifiseringseffekter Diversifiseringseffekten viser den risikoreduserande effekten banken oppnår ved å arbeide innan fleire risikoområde der det ikkje kan påreknast å medføre uventa tap samstundes. Samla risiko er eit resultat av den målte risiko på dei ulike områda og graden av samvariasjon mellom desse. 9
Det er berekna ein diversifiseringseffekt på 5% av sum risikojustert kapital. 6. Samanlikning av regulatorisk og økonomisk kapitalbehov Nedanfor er det gjort ein samanlikning mellom minimumskrav til ansvarleg kapital (Pilar 1) og behovet for økonomisk kapital (Pilar 2). Det er brukt tal frå 31.3.2014. Pilar 1 (konsolidert) Pilar 2 Risikogrupper 31.03.2014 31.03.2014 Kredittrisiko 193.534.000 136.163.209 Kredittrisiko - diff Pilar I og UL i PorTo 46.652.204 Konsentrasjonsrisiko bransje 3.136.684 Konsentrasjonsrisiko kreditt Store engasjement 27.314.434 Konsentrasjonsrisiko geografi 5.000.000 Konjunkturbuffer kreditt 239.502 Sum kredittrisiko 193.534.000 218.506.033 Operasjonell risiko 17.847.000 21.071.734 Renterisiko 10.300.000 Valutarisiko 11.391.428 Kursrisiko 5.813.000 42.043.042 Sum markedsrisiko og operasjonell risiko 23.660.000 84.806.204 Likviditetsrisiko 4.500.000 Forretningsrisiko 5.391.617 Eierrisiko 28.157.680 Omdømmerisiko - Strategisk risiko/andre 1.000.000 Vekstrisiko 6.951.536 Sum andre risiki - 46.000.833 Fradrag -12.443.000 Sum risikojustert kapital før diversifiseringseffekter 204.751.000 349.313.070 Diversifiseringseffekter -14.765.653 Sum risikojustert kapital etter diversifiseringseffekter 204.751.000 334.547.417 Netto ansvarlig kapital 419.961.000 419.961.000 Økning kjernekapital 2014 med utg.pkt. i normalisert res. 40.186.224 Sum buffer etter kjernekapital og mormalisert resultat 128.299.810 Tilleggskapital - Sum buffer etter ansvarlig kapital 128.299.810 Sikkerhetsbuffer kjernekapital 27,90 % Total sikkerhetsbuffer 27,90 % Kapitaldekning (Konsolidert) 16,41 % Kjernekapitaldekning (Konsolidert) 17,28 % Totalt behov for økonomisk kapital pr. 31.3.2014 er berekna til i overkant av 349 MNOK før diversifiseringseffektar. Når ein tek omsyn til diversifiseringseffektar mellom risikogruppene er behovet for risikokapital berekna til 334,5 MNOK. Diversifiseringseffekten viser den risikoreduserande effekten banken oppnår ved å arbeide innan fleire risikoområde som ikkje kan påreknast å medøre uventa tap på same tid. Om ein reknar med eit normalisert resultat for 2014 vil 10
bufferen rekna mot kjernekapitalen vere på 128 MNOK, noko som må reknast for å vere ein tilfredsstillande buffer. 11