22. ÅRGANG NR. 3 JUNI/JULI 2007 Ber for rekeflåten Vil ha mer hyse Side 4 Side 5 Nytt departement for Helga? Side 9 Vi treng ikkje lenger ei fiskerinæring som er «sær og unormal» - Den dagen venstresida i politikken innser at bu- og sysselsettingsprobledet i landet vårt er løyst - at heile kysten dirrar av aktivitet - treng vi ikkje ei fiskerinæring som er Seismikk til besvær Side 6 og 7 sær og unormal i forhold til konkurrentane våre, skriv Fiskebåt-formann Inge Halstensen i dagens «Fiskebåtrederen». Side 2 og 3
Ny struk garantert Fiskebåtrederen er medlemsbladet til Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Oddbjørn Skarbøvik E-post: oddbjorn@fiskebat.no Tlf. 70 10 14 67 Mob. 915 11 130 I redaksjonen: Kåre Furnes Tlf. 57 84 80 40 E-post: fishinfo@start.no Grafisk design: Elisabeth Rundtom Tlf. 99 71 62 81 E-post: elisabeth.rundtom@adsl.no Grafisk produksjon: Fjordenes Tidende, Måløy tlf. 57 84 90 00 Trykk: E. Natvik Prenteverk Nye utfordringer - nye muligheter «Slaget» om strukturpolitikken for fiskeflåten er over for denne gang. Mens Regjeringens ambisjoner nok var å stramme inn på strukturpolitikken, så ble resultatet på mange områder det motsatte. Med unntak av å innføre tidsbegrensning på strukturkvotene, er pakken som helhet i overkant av hva man kunne forvente med bakgrunn i hva som var utgangspunktet. Så lenge de rød-grønne sitter med makten vil nok hovedelementene i ordningen bestå, men Høyre har allerede varslet omkamp når og om de kommer i regjeringsposisjon. Fiskebåtformann Inge Halstensen skriver i dagens «Fiskebåtrederen» at strukturinstrumentet fiskeflåten nå har fått tildelt er en av talløse tilpasninger, og garantert ikke den siste. Dette dreier seg mest om politikk, og i mindre grad et genuint ønske om å legge forholdene til rette for en robust og framtidsrettet fiskerinæring. Ennå snakkes det i politiske korridorer om at fiskerinæringen skal bære ansvaret for bosetting og sysselsetting langs kysten i en tid da hele nasjonen syder av aktivitet, og der problemet i all hovedsak er å skaffe nok arbeidskraft, både på sjø og land. Fiskerinæingen er fortsatt i enkelte politiske miljøer betraktet som et stebarn som trenger mer tilsyn og styring enn andre verdiskapende næringer. Dette til tross for at næringen er fri for statlige subsidier og for lengst overlatt til å stå på egne ben. Det er grunn til å tro at regjeringens beslutning om å gjøre om de tidsuavgrensede strukturkvotene til kvoter med en varighet på 25 år vil bli prøvd rettslig. Flere rederi har varslet at de vurderer rettssak. Fiskebåt gjorde - gang på gang - myndighetene oppmerksom på at dette kunne bli utfallet dersom en slik endring ble innført. På dette punktet valgte regjeringen å kjøre sitt eget løp. Hva som videre vil skje vil vi nødig spekulere i. Men at nye tilpasninger uansett vil komme i løpet av de neste 20-25 år er garantert sikkert. Det faktum at Regjeringen i strukturmeldingen faktisk skriver at fiskeflåten må settes i stand til å henge med i den kontinuerlige produktivitetutviklingen, på samme måte som andre næringer, er en erkjennelse av at ingenting vil forbli statisk i framtiden. At det i strukturmeldingen påpekes at fiskerinæringen må følge utviklingen i annen virksomhet for å sikre rekruttering, og for å kunne tilby lønns- og arbeidsbetingelser som i andre konkurrerende næringer, er i seg selv en milepæl. Positivt er det også at de rød-grønne slår ettertrykkelig fast at strukturgevinsten skal gå tilbake til de respektive grupper når tidsvinduet utløper. Dessuten er stabilitet et nøkkelord, og det kommer derfor ikke på tale å omfordele resurser mellom de ulike gruppene, slåes det fast. Mye å glede seg over, med andre ord. Og det skulle da også bare mangle. For det mangler heller ikke på nye utfordringer i kjølvatnet av strukturdebatten. Nå er det miljø og avgifter som er på agendaen. Etter snart et halvt år med møter og drøftinger er man ennå ikke kommet i mål med å få etablert et NOx-fond. Avgiften som ble innført ved årsskiftet rammer deler av havfiskeflåten med urimelig tyngde, og det er bare et tidsspørsmål for tradisjonelle og viktige fiskerier, som for eksempel rekenæringen, kollapser helt dersom ikke flåten snart får en håndsrekning som monner. For Fiskebåt betyr nye utfordringer også nye muligheter til å være med på å tilrettelegge framtidens fiskerinæring. I all beskjedenhet tør vi påstå at dagens strukturverden hadde sett ganske annerledes ut, dersom ikke vår organisasjon hadde bidratt med kunnskap og konstruktive innspill. God sommer! Av Inge Halstensen, formann i Fiskebåtredernes Forbund Verda går sakte framover. Me har fått endå ei ny struktur-ordning. Denne siste varianten kjem til erstatning for Ludvigsen-ordninga frå 2005 og byggjer på dei same prinsippa som gjaldt før 2005, men med somme korreksjonar, mellom anna ei ny og noko romslegare tidsbegrensing for samanslåing av konsesjonar. Ein av tallause tilpasningar i strukturpolitikken, og garantert ikkje den siste. I vårt strev etter å bli ei normal næring med like konkurransevilkår om arbeidskrafta innanlands og marknadsandeler utanlands møter me mange politiske uvener; dei tykkjer me skal vera ei særnæring. Dei har ikkje oppdaga at me har gått over frå å vera ein subsidiesugar til ein netto verdiskapar. Den nest største nettoeksportøren i landet og den nest største fiskeeksportøren i verda. Dei oppfattar oss framleis som trælar i sine hus medan me for lengst har oppfylt alle vilkår for å vera frie næringsutøvarar med eineansvar for vår eksistens. I tillegg har Stortingets ruvande seriøsitet og pålitelighet som avtalepartnar fått ein knekk. Nokre der inne har prioritert behovet for partiprofilering og idelogi framfor trygg, god forretningsmoral. Av alle personar og partigrupperingar som etter fattig evne, men med ufatteleg frimod, har freista å overkøyra ei samla fiskerinæring i denne saka, for å tena sin eigen politiske framgang, er Senterpartiet den store taparen. Lite har dei vunne og endå mindre har dei forstått. Ei pragmatisk vurdering av den nye ordninga endar likevel opp i ein aksept frå næringa på det me vil oppfatta som ei ad-hoc-løysing for resten av denne stortingsperioden. Me har trass alt fått fleire års varighet på kvote-samanslåinga enn før. Tidsbegrensing gir automatisk avskriving på kvotekjøpet. Det blir presisert at struktureffekten skal vera tidlaus og liggja i dei ulike fartygruppene etter at strukturperioden er omme. Sterkare enn nokon gong forpliktar alle parti seg til å sikra heile fiskeflåten kyst og hav ei stabil ressursfordeling. I kystflåten har endeleg dei mindre båtane (11-15 m) fått si første strukturordning. Næringa må no gjera det beste ut av Side 2 NR. 3 JUNI/JULI 2007
turordning, men ikkje den siste den nye ordninga, snu seg mot framtida og gå laus på nye utfordringar. Sjølve strukturmeldinga, stortingsmelding nr. 21, er eit omfattande dokument på 180 sider, velskrive, med historisk dybdeperspektiv og med mange prinsippielle vurderingar til ettertanke for oss alle. Mellom anna ordlegg Fiskeridepartementet seg slik : «Når produktiviteten øker i samfunnet som helhet, og når lønnsnivået øker både i konkurranseutsatte næringer og i andre sektorer, må produktiviteten i fiskeriene også øke for at næringen skal beholde sin relative konkurransekraft. ( ) I et langsiktig perspektiv vil fiskerinæringen ikke kunne vente tilstrekkelig rekruttering i et samfunn med høy utdanning og mobil arbeidsstyrke, dersom fiskeriene ikke kan tilby lønns- og arbeidstidsbetingelser som tilsvarer nivået i konkurrerende næringer» (s. 43). «For det første skal strukturordningene bidra til at fiskeflåten er i stand til å henge med i den kontinuerlige produktivitetsutviklingen, på samme måte som andre næringer» (s. 14). Dette er klåre ord for pengane. Me veit alle kva departementet meiner med konkurrerande næringar. Me veit og at dei er tungt subsidierte og hentar våre folk kvar einaste dag. Me opplever at fiskerinæringa i dag ikkje greier det kostnadsnivået for fornying av flåten som petroleumsverksemda har pressa fram i eit vanvittig rally for å sikra seg ledig verftskapasitet kringom i verda. Oppdretts- og oljeverksemda kryp no sakte, men nådelaust sikkert nordover, forbi Nordkapp i desse dagar, mot Kirkenes. Det verkar som administrasjonen i Fiskeridepartementet ottast for framtida til villfisk-næringa si, dei vil ha oss i gear, produktivitetsutviklinga vår må matcha olje og havbruk, og ho må vera kontinuerlig, seier departementet. Du må ikkje sova, er hovudbudskapen. Gud signe dei. Søv me? - Ja og nei. - Det ser ut som om kvitfisk-sektoren har sikra seg dei beste rammene for lønnsom drift dei neste åra. Særleg kan trålarane visa til fornuftige ressurs- og prisprognosar, samstundes som rammene for strukturering i trålflåten (3 konsesjonar) er så romslege at trålflåten på nytt kan fornya seg, truleg den einaste gruppa i heile næringa. - Også lineflåten ser no ein sårt tiltrengd lønnsomhetsvekst, og avløysarordningane har ført til betre stabilitet i bemanninga. Men i lineflåten ymtar dei alt no om utvida strukturrammer, frå 3 til 4-5 konsesjonar pr. farty, for å sikra fornying av flåten. - I ringnotflåten er stoda brått blitt meir usikker. Ein fullstrukturert ringnotbåt (ca. 1.5 konsesjonar) med kolmule-løyve kan fiska for +/- 50 mill. kroner i året. Då ligg han i opplag 4-5 månader. Ein ny ringnotbåt kostar om lag 200 mill. kroner. Ringnotbåten, som i dei siste åra har vore det økonomiske flaggskipet i fiskeflåten, er over natta blitt ute av stand til å fornya seg. Dersom dette varer ved, vil det få dramatiske konsekvensar for denne gruppa. - Det same gjeld for industri-trålarane, som nett hadde fått hovudet over vatnet då byggjekostnadene for nye farty eksploderte. Administrasjonen og styret i Fiskebåt bør i alle høve ikkje sova. Deira ansvar er tungt å bera : Dei skal bidra til å skaffa alle gruppene innan forbundet driftsrammer og driftsvilkår som sikrar havfiskeflåten ei sunn utvikling av konkurransekrafta og produktiviteten. Derfor gleder det oss at me er i god allianse med administrasjonen i Fiskeridepartementet og deira direktorat, som er så krystallklåre på behovet for ei kontinuerlig utvikling av lønsemda i fiskeflåten. Men den politiske makta som p.t. ovrar seg i Stortinget, skjønar visst lite av dette. Fiskeridepartementets analyse av kor nødvendig det er med ein sjølstendig flåteøkonomi, står i grell kontrast til det politiske strev i Stortinget for å få lagt flåten inn som eit underbruk av industrien. Derfor skal distriktskvote-ordninga på nytt gjennomførast i 2007, trass i fadesen i fjor. Vidare vert leveringsplikta til torsketrålarane til stadighet presisert, og ikkje noko fiskebåtrederi kan eiga meir enn 5 % (pelagisk) eller 10 % (kvitfisk) av fiskerettane i si gruppe, med mindre du er fiskeindustri i Nord-Norge då får du dispensasjon frå deltakarlova og ubegrensa eigarskap! Samstundes strevar dei med å bestemma seg for om det er bra eller dårleg at hav eig kyst eller omvendt. Som de skjønar, her er mykje politisk støv som har lagt seg medan struktur-slaget stod på, og som no vert kvervla opp igjen i håp om eit godt valresultat i haust. Strukturmeldinga sine kloke ord om flåten sitt behov for ei kontuerlig utviklande konkurransekraft synest alt vera gløymde. Tilbake står ei næring nedbøygd av bu- og sysselsettingsansvaret, og nedlessa av tunge miljøkrav, t.d. NOxen. I skrivande stund har det dessverre ikkje gått opp for regjeringa at NOxavgifta på 15 kr/tonn NOx korkje kan eller vil bli ståande; avgifta er eit overgrep som vil drepa ein stor del av den maritime aktiviteten i Norge. I den nye klimameldinga drøftar regjeringa i tillegg å avskaffa refusjonsordninga for CO2-avgifta. Hittil har me strukturert for å vinna lønnsomhet. Kanskje må me snart gjera det like mykje av miljøomsyn. Men då blir det for vanskeleg for den politiske venstresida for då må dei velja mellom ein effektiv, fornya og strukturert havfiskeflåte med stor gevinst for miljøet eller det motsette. Men dette dilemmaet er truleg så stort at regjeringa ikkje har våga å nemna det i klimameldinga På same måten torer ikkje venstresida å innsjå at bu- og sysselsettingsproblemet i landet vårt er løyst, at heile kysten dirrar av aktivitet, og gud signe polakkane som kjem i hopetal for å hjelpa oss. Den dagen dei oppdagar det, er logikken uunngåeleg: Då trengst det inga fiskerinæring som er sær eller unormal i forhold til konkurrentane våre. Då får me slåst for vår eksistens slik Fiskeridepartementet har sagt me må gjera. Min santen, her må ingen sova, nei. God vakt! NR. 3 JUNI/JULI 2007 Side 3
Tilrår nytt isgående forskningsfartøy Staten bør bygge et nytt isgående forskningsfartøy, mener en arbeidsgruppe som nylig la fram sin rapport til Fiskeri- og kystdepartementet. Fartøyet bør bygges i statlig regi og eies av Norsk Polarinstitutt med Tromsø som hjemstedhavn. I tillegg skal fartøyet kunne benyttes av Havforskningsinstituttet og universitetene i Tromsø og Bergen. Å bygge et nytt moderne isgående forskningsfartøy vil være et nyttig bidrag til Regjeringens nordområdestrategi, mener gruppen. Fartøyet skal kunne operere i polarområdene på helårsbasis. Arbeidsgruppen anbefaler at nybygget bør erstatte Polarinstituttets «Lance» og Universitetet i Tromsøs innleide fartøy «Jan Mayen». I perioden 2012-2016 bør det også komme nye forskningsfartøy for hav - og kystområdene i Nord-Norge og Sør-Norge til erstatning for «Johan Ruud» og «Håkon Mosby». Rekenæringen kan bli utradert Det brenner et blått lys for framtiden til den norske reketrålflåten. Nå ber Norsk trålforening og Fiskebåtredernes Forbund om strakstiltak for å berge rekemiljøet i Norge. Lave rekepriser, dyr bunkers og en drepende NOx-avgift er ikke det eneste som truer rekeflåtens eksistens. I et brev til Fiskeri- og kystdepartementet skriver Fiskebåt at det på kort sikt er kriteriene for yngelinnblanding i rekefisket som det er mulig å gjøre noe med, og at dette formelt må tas opp med Russland i kvoteforhandlingene til høsten. Forbundet mener at det er nødvendig å forberede denne saken i god tid før disse forhandlingene tar til, og vil foreslå at departementet gir Fiskeridirektoratet i oppdrag å oppnevne en arbeidsgruppe som skal foreslå egnede tiltak for å løse den dramatiske situasjonen som reketrålerflåten befinner seg i. Det legges samtidig til grunn for arbeidsgruppens arbeid at fiskeyngelen må gis et tilfredsstillende vern. Fiskebåtredernes Forbund håper at arbeidsgruppen kan bli oppnevnt før sommerferien, slik at den kan komme i arbeid tidlig i høst. Forbundet antar at både fiskeflåten, fiskeindustrien, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet bør være representert i en slik arbeidsgruppe. Problemstillinger som arbeidsgruppen bør drøfte er: - dagens kriterier for yngelinnblanding i rekefisket i lys av situasjonen for rekebestanden og yngelbestandene - fleksible yngelinnblandingskriterier i forhold til tid på året - fleksible yngelinnblandingskriterier i forhold til område - permanent stengte områder for rekefiske - permanent åpne områder for rekefiske - hvordan sikre størst mulig forutsigbarhet for reketrålerflåten i forhold til åpne og stengte felt - hvordan redusere kostnadene med overvåkning av yngelinnblandingen - andre tiltak for å hjelpe reketrålerflåten Side 4 NR. 3 JUNI/JULI 2007
Vil ha mer hyse til de store Hele den konvensjonelle flåten under 28 meter har nå fått fritt hysefiske, men Fiskebåtredernes Forbund mener at også flåten over 28 meter bør få et tillegg for å sikre at totalkvoten blir fisket opp. Fiskebåt vil ha minst like store torske- og hysekvoter neste år Styret i Fiskebåtredernes Forbund mener torskekvoten neste år bør holdes på minst samme nivå som i år 424.000 tonn. AFCM har anbefalt 409.000 tonn torsk i 2008, men Fiskebåt mener at nedgangen i det uregistrerte russiske torskefisket er såpass stor at en ytterligere kvotereduksjon neste år, ikke er påkrevd. I fjor anbefalte ACFM 309.000 tonn, mens kvoten altså ble satt til 424.000 tonn. Nå tilsier forvaltningsregelen en kvote på 409.000 tonn i 2008. Når det gjelder norsk arktisk hyse, mener styret i Fiskebåt at det finnes gode argumenter for at kvoten neste år holdes minst på 150.000 tonn, som i år. Bestanden er sterk, og rekrutteringen god. ACFM har anbefalt maks 130.000 tonn, men rådet er basert på at forskerne ikke har god nok in formasjon om hysebestanden til å Fiskebåt ønsket primært at økningen kom før sommerferien, men Fiskeridirektoratet vil se utviklingen an i det pågående fløytlinefiske før en eventuell refordeling blir vurdert. En slik vurdering vil tidligst bli gjort i august. Pr. uke 21 var det fisket 20.901 tonn av den konvensjonelle kvoten på 45.911 tonn hyse. Kvoteutnyttelsen er tilfredsstillende i gruppen over 28 meter og i gruppen 21-27,9 meter, mens den er middels i gruppen 15-20,9 meter og lav i de to minste gruppene. Utviklingen i kystflåten, med et for høyt «forbruk» av torskekvoter i forhold til hysekvoter, indikerer at mange har valgt ikke å prioritere hyse, og nå vil få mangelfulle muligheter til å fiske hyse på grunn av innblanding av torsk. Nedprioritering av hyse kan også skyldes lave priser for enkelte grupper. Uansett er det Fiskebåtredernes Forbunds oppfatning at det er nødvendig å justere reguleringsopplegget på hyse ytterligere for å sikre at totalkvoten blir oppfisket. Fiskebåtredernes Forbund er opptatt av at reguleringene justeres på et tidspunkt hvor det er mulig å fiske de tildelte kvoter. I et skriv til Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag ba Forbundet derfor om at konvensjonelle fartøy over 28 meter ble gitt et maksimalkvotetillegg av hyse før sommerferien. Det er grunnlag for å øke hysekvoten til konvensjonelle fartøy over 28 meter, mener Fiskebåt. kunne gi et normalt kvoteråd. For norsk arktisk sei er utsiktene også lyse. Kvoteanbefalingen for 2008 er på 247.000 tonn, mens årets kvote er 222.525 tonn. Det er grunn til å regne med at kvoten blir som anbefalt i og med at den er basert på den nylig vedtatte forvaltningsregelen. Også seikvoten i Nordsjøen går mot en økning neste år. Kvoterådet er på 136.500 tonn mot 123.250 tonn i år. Kvoterådet er basert på en fiskedødelighet på 0.30, mens føre var fiskedødeligheten er 0.40. Fiskebåt mener det burde være mulig å øke fiskedødeligheten til 0.35, hvilket ville bety en seikvote i Nordsjøen på 150.000 tonn neste år. For blåkveite legges det opp til et fortsatt stramt forvaltningsregime. ACFM mener fangsten neste år bør holdes under 13.000 tonn. Forskerne mener samtidig at forskningskvoten på 9.800 tonn er unødvendig stor, og bør reduseres. Heller ikke på uer og snabeluer mener forskerne at det bør tillates et direkte fiske neste år, og råd til at bifangstbestemmelsene blir ytterligere innstrammet. Dette skaper en enda større utfordring med hensyn til å få på plass et mer liberalt yngelinnblandingskriterie i rekefisket og bifangstbestemmelser i fiskete etter andre fiskeslag, som er til å leve med. Fiskebåt håper at økt forskning på uerbestanden inneværende år kan gi et mer positivt bilde av situasjonen. Det mest dramatiske kuttet neste år er foreslått på Nordsjøsilda. På bakgrunn av sviktende rekruttering anbefaler forskerne er halvering av fangsten neste år til 175.000 tonn. Fiskebåt innser at en betydelig kvotereduksjon for sild i Nordsjøen ikke er til å unngå, men mener at en halvering er alt for dramatisk. Årets nordsjøsildsesong har vært relativt god, og avdekker at det umulig kan stå fullt så ille til med nordsjøsilda som forskerne legger til grunn for sin kvoteranbefaling. Ny høst med distriktskvoter Til tross for sterke protester fra næringen har Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen besluttet å videreføre prøveordningen med distriktskvoter også i 2007. Søknadsfristen for å delta er satt til 20. august, og ordningen skal også i år kun gjelde for de tre nordligste fylkene. Fylkeskommunene skal i enda sterkere grad prioritere fordelingen av råstoffet, og fylkene blir også stilt fritt til å bestemme om råstoffet skal kunne leveres fryst. Følg med havfiskeflåten daglig på NR. 3 JUNI/JULI 2007 Side 5
Nytt namn og ny leiar En hel armada fartøy ignorer Vidar Klokk frå Brattvåg er valt til ny trål-formann etter Eivind Volstad. Norsk Trålforening erstattar namnet Norske Trålerrederiers forening. Det blei bestemt på generalforsamlinga i organisasjonen.vidar Klokk frå Brattvåg på Sunnmøre (bildet) vart samrøystes valt til ny leiar etter Eivind Volstad, som etter vedtektene ikkje kunne halde fram. Styret ser slik ut: Vidar Klokk, Brattvåg Ari T. Josefson, Stamsund Einar Remøy, Ålesund Knut Roald Holmøy, Sortland Egil Hansen,Tromsø Kongens gull til Tor Østervold Den kjente Austevoll-rederen Tor Østervold er tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for sin lange innsats for norsk fiskerinæring. Det var fylkesmann Svein Alsaker som sto for tildelingen under årsmøtet i Norges Sildesalgslag i Kristiansand. Østervold er blant annet kjent som en sentral person i samlingen av Norges Sildesalgslag, Feitsildfiskernes Salgslag og Norges Makrellag. Han har også lang fartstid i Norges Fiskarlag og i Fiskebåtredernes Forbund. Tor Østervold er tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. En armada av seismikkfartøy har inntatt Egga-kanten der det tradisjonelt drives et linefiske på denne tiden av året. Erfarne linefiskere har aldri opplevd maken, og mener at enkelte seismikkfartøy tar seg til rette, uten å vise hensyn til fiskeriaktiviteten som pågår. - Helt uholdbart, sier avdelingsleder Webjørn Barstad i Fiskebåtredernes Forbund som i et brev til Fiskkeridirektoratet og Oljedirektoratet etterlyser klare kjøreregler for sameksistensen mellom fiskeri- og petroleumsaktivitet. Fiskeflåten kan ikke akseptere at petroleumsaktiviteten ved tilsnikelser gis en slags forrang på havet, det være seg gjennom å få nesten automatisk tillatelse fra Oljedirektoratet til å undersøke i områder der fiske foregår, eller ved å gå inn i områder med fiskeriaktivitet med henvisning til sjøveisreglene. Derfor er det behov for å foreta en ny gjennomgang av problemstillingen, med en mer presis kommunikasjon fra myndighetenes side om hvilke rettigheter de respektive parter har. - Vi fortolker regelverket slik at seismiske undersøkelser må vike for fiskeriaktivitet i et område, også dersom det er gitt lisens for seismiske undersøkelser i området, sier Barstad. Vi tolker det også slik at seismiske fartøy skal vike dersom fiskeriaktivitet kommer til et område hvor det ikke var fiskeriaktivitet i utgangspunktet. Samtidig er det selvsagt slik at sjøveisreglene kommer til anvendelse der de to fartøytypene kommer i nærheten av hverandre. Imidlertid innebærer undersøkelsesplikten at seismiske fartøy ikke «uforvarende» skal kunne komme opp i situasjoner hvor sjøveisreglene må anvendes. Derfor kan slike situasjoner oppstå som et resultat av selvtekt. Fiskebåtredernes Forbund ber om myndighetenes vurdering av denne forståelsen. Fiskebåtredernes Forbund går ut ifra at de langt fleste selskaper som driver seismiske undersøkelser er seriøse og opererer profesjonelt innenfor sitt fagområde, herunder ved å foreta de nødvendige undersøkelser omkring fiskeriaktivitet, og forholde seg til spillereglene dersom fiskeriaktivitet foregår. Samtidig registrerer vi stadig enkeltepisoder hvor dette ikke er tilfellet, og episodene som er nevnt foran er på ingen måte enestående. Fiskebåt mener det er viktig at selvtekt ikke går upåaktet hen. Det bør derfor vurderes om lisensnekt skal anvendes som virkemiddel for seismikkfartøy som flere ganger kommer opp i konfliktsituasjoner som følge av Helt uholdbart Webjørn Barstad manglende forundersøkelser. Banklineflåten er ikke alene om å oppleve seismikkflåtens truende framferd på fiskefeltene. Etter hvert som petroleumsvirksomheten trekker nordover øker også konfliktnivået til den nordnorske kystflåten. Nordland Fylkes Fiskarlag truer med på aksjoner mot seismikkskipene. -Ta høyde for at dersom det ikke fremkommer løsninger som er tilfredsstillende for fiskerne, må man markere motstanden ved fysisk å hindre denne aktiviteten, heter det i et vedtak fra arbeidsutvalget i fylkesfiskarlaget. De frykter at årets seismikkskyting bare er begynnelsen på et mangeårig mareritt. -Dette rammer blåkveitefisket, juksafisket etter sei og linefisket etter hyse, skriver laget, som krever at Havforskningsinstituttet gjennomfører undersøkelser allerede i sommer, for å få fastslått hvilket omfang skremmeeffekten virkelig har. Side 6 NR. 3 JUNI/JULI 2007
av seismikkr fiskeflåten Det er ikke bare fager kveldssol og idyll som har møtt norske fiskere i Egga-kanten nå i sommer. I horisonten dukker stadig nye seismikkfartøy opp, til stor plage for fiskeflåten. NR. 3 JUNI/JULI 2007 Side 7
TEST DE NYE, SMARTE SYSTEMLØSNINGENE FRA JRC NYTT DESIGN... NYHETER EN HELT NY STANDARD FOR RADAR JRC 15 17 BLACK-BOX RADAR IMO A3 ProNav as, Egersund, Telefon 51 49 43 00 Faks 51 49 21 00 - E-post: mail@pronav.no www.pronav.no Her beholdes alle de gode elementene fra suksessen med JMA-5300! Veldig bra ytelse på kort og lang avstand, unik betjening og tilnærmet ubegrenset TRAIL, (8 timer). Som sin storebror har JMA-5200 den unike signal- og videobehandlingen. Over 200 anlegg er allerede levert! NY SYLSKARP EKKOLODD-SERIE FRA JRC De nye navigasjonsloddene JFE-380 og JFE-680 har skarpe TFT skjermer i 6.5 eller 10.4, god lagringskapasitet og IMO godkjent design. Den største modellen leveres med integrert printer, den minste har dette som tilleggsutstyr. EN HELT NY GENERASJON GMDSS VHF JHS-770S og JHS-780D er to helt nye VHF modeller som er GMDSS klasse A, med Digital Sellcall. Black-box løsning med utrolig funksjonalitet og fleksibiitet og muligheten for tilkobling til skipets AIS. Dette gir deg direkte kontakt med båter i samme område på en helt ny måte. NYTT RIMELIG GPS KOMPASS FRA JRC Passer både som backup til gyro eller til mindre hurtiggående fartøy og yrkesfartøy, uten spesielle krav til IMO gyro. JLR-20/JLR30 JMA-5200 JHS-770S/JHS-780D JFE-380 - alltid på bølgelengde ProNav as, Egersund, Telefon 51 46 43 00 Faks 51 49 21 00 - E-post: mail@pronav.no www.pronav.no NAVIGASJON EKKOLODD KOMMUNIKASJON RADAR GYROKOMPASS Side 8 NR. 3 JUNI/JULI 2007
Helga til nytt departement? Spekulasjonene går om Helga Pedersen vil bli flyttet fra Fiskeri- og kystdepartementet til et tyngre departement i løpet av høsten. Webjørn Barstad - Viktig å være til stede Fiskebåtredernes Forbund deltok også i år på vegne av NHO på FN s internasjonale arbeidsorganisasjon ILO sin konferanse i Geneve i begynnelsen av juni. Kan det tenkes at Fiskeriog kystminister Helga Pedersen er på veg ut fra Fiskeri- og Kystdepartementet og over i et «tyngre» deparetement? Ja, mener Fiskeribladet, som tror at den stigende stjernen i Arbeiderpartiet skifter departement allerede i løpet av høsten. I tillegg til å være nyvalgt nestleder i Arbeiderpartiet skal hun også lede partiets arbeid med programmet for 2009-2013. Også Helga Pedersen er kjent med spekulasjonene som har gått de siste ukene. -Kanskje det er noen som ønsker meg ut av Fiskeri- og Kystdepartementet, men i så fall vet de mer enn jeg vet. Alt tyder på at jeg blir fiskeriminister ei stund framover, sier Helga Pedersen til avisen. Samtidig er hun svært klar på at det ubetalte vervet som nestleder i partiet får konsekvenser for hvordan hun må legge opp arbeidsplanen som fiskeriminister. -Jeg må nok prioritere strengere. Det blir nok mindre reisevirksomhet, og mindre deltakelse på møter rundt om i landet. Vi må også se nærmere på hvordan politisk ledelse i departementet skal fordele oppgavene, sier hun. Helga Pedersen sine nye og krevende oppgaver i Arbeiderpartiet aktualiserer behovet for at hun må skaffe seg en bredere politisk plattform enn det hun har som tidligere fylkesordfører i Finnmark og fiskeriminister. Ingenting tyder på at statsminister Jens Stoltenberg vil skifte ut eller flytte statsråder før valget. Men kilder i Arbeiderpartiet mener dette kan bli aktuelt senere i høst, skriver Fiskeribladet. Årets ILO-konferanse om etablering av en FN-konvesjon for å regulere arbeidsvilkår for fiskere samlet utsendinger fra godt over 100 land, mens arbeidsgiversiden kun var representert med 41 nasjoner. Konvensjonen som ble vedtatt dekker arbeidsvilkårene til 41 millioner fiskere på alle typer båter i hele verden. Asiatiske land representerer 80 % av verdens fiskere. - Erfaringer fra andre internasjonale prosesser viser at det er viktig å være tilstede i slike fora, sier avdelingsleder Webjørn Barstad som representerte Fiskebåt i Geneve. Prosessen i ILO har, ifølge Webjørn Barstad vist at det er behov for et bedre samarbeid mellom fiskere og fiskebåteiere internasjonalt. Arbeidstakerne er svært godt organisert internasjonalt, mens arbeidsgiverne er svært dårlig organisert Denne manglende profesjonaliteten i organisering internasjonalt svekker våre interesser i internasjonale fora som behandler fiskerispørsmål, og vi taper terreng i forhold til for eksempel verneinteressene, tror Barstad. I de fleste spørsmål, unntatt «tariffspørsmål» som denne konvensjonen omhandler, har fiskere og redere sammenfallende interesser. Derfor er det en viktig utfordring å etablere et bedre samarbeid innen fiskerinæringene internasjonalt, mener han. NR. 3 JUNI/JULI 2007 Side 9
www.hatlehols.no Sjøforsikring med lokal forankring Komplette forsikringsløsninger på sjø og land ÅLESUND Kongens gate 23 Postboks 98 Sentrum 6001 Ålesund Telefon 70 10 12 50 Telefax 70 10 12 51 alesund@moretrygd-vb.no www.moretrygd-vb.no FOSNAVÅG Vågsplassen Postboks 250 6099 Fosnavåg Telefon 70 08 12 80 Telefax 70 08 12 81 heroy@moretrygd-vb.no www.moretrygd-vb.no VOLDA Holmen 7 Postboks 332 6101 Volda Telefon 70 05 97 50 Telefax 70 05 97 59 volda@moretrygd-vb.no www.moretrygd-vb.no Side 10 NR. 3 JUNI/JULI 2007
Utvider AISovervåkningen Ny politisk rådgiver Statsministerens kontor har ansatt fylkessekretær John Erik Pedersen (47), Vadsø, som politisk rådgiver for statsråd Helga Pedersen i Fiskeri- og kystdepartementet. John Erik Pedersen er utdannet telemontør, og har tidligere hatt en rekke ulike stillinger i Televerket/ Telenor. Fra 1998 har John Erik Pedersen vært fylkessekretær for Arbeiderpartiet i Finnmark, og han har hatt flere tillitsverv i Arbeiderpartiet, deriblant leder i Vadsø Arbeiderparti og nestleder i Finnmark Arbeiderparti. Han har også tidligere hatt ulike tillitsverv i fagbevegelsen. Fisken skal følges fra fangst til kunde Båter over 300 tonn er pålagt og ha automatisk identifikasjonssystem - såkalt AIS montert om bord. Men foreløpig rekker signalene fra Kystverkets AIS-stasjoner på land bare om lag 40 nautiske mil fra land. I løpet av 2009-2010 kan en mulig norsk satellitt, utstyrt med AIS-mottaker, være kommet i bane, melder Kystverket. Et satellittbasert AIS-system vil dekke storparten av skipstrafikken i norske havområder. AIS sender ut informasjon om skipets posisjon, fart, kurs, last og navn. Systemet er ment å gjøre det sikrere å ferdes til sjøs, og gir både fartøyer og myndigheter oppdatert trafikkinformasjon. Begrensningen har til denne tid lagt i at signalene bare blir fanget opp hvis båtene er mindre enn 40 nautiske mil fra land. Det betyr at store havområder er uten AIS-dekning. Men i følge Kystverket er det nå kun et tidsspørsmål før AISdekningen blir betydelig utvidet. Det siste året har det vært gjennomført studier av en mulig norsk satellitt utstyrt med AISmottaker. I Regjeringens Nordområdestrategi, som kom i vinter, ble det bestemt at muligheten for bygging av en egen norsk AISsatellitt skulle utredes videre. Når designfasen er ferdig ved årsskiftet, må norske myndigheter avgjøre om man skal gå videre med bygging og oppskytning av satellitten. Det blir i så fall Norges første nasjonale satellitt. En eventuell oppskytning kan finne sted i 2009-2010. Et halvt års tid etter at satellitten er kommet i bane, er den tekniske testfasen ferdig. Da kan brukere som Kystverket, Fiskeridirektoratet og Kystvakten vurdere hvor nyttig AIS i rommet er som supplement til den landbaserte AIS-kjeden. Hvor maten vår kommer fra, hvordan den har blitt produsert og hvor fersk den er blir stadig viktigere å vite for forbrukerne i et moderne samfunn. Et nytt forskningsprosjekt skal se nærmere på sporbarhet for fisk. På oppdrag fra Norske sjømatbedrifters landsforening skal Fiskeriforskning, i samarbeid med bl.a. SINTEF Fiskeri og havbruk, i gang med et nasjonalt sporbarhetsprosjekt for fisk. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), Innovasjon Norge samt involverte bedrifter, og skal ha konklusjonene klar i slutten av 2008. - Forbrukerne vil ha trygg mat, de vil vite hvor maten kommer fra og om fisken er berekraftig høstet. Sporingsverktøyet som nå blir utviklet i fiskerinæringen er et stort steg framover i arbeidet for å dokumentere at vi er troverdige, både i næring og forvaltning, sa statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeri og kystdepartementet på representantskapsmøtet i Norges Råfisklag. Følg med havfiskeflåten daglig på NR. 3 JUNI/JULI 2007 Side 11
B- blad Returadresse: FISKEBÅTREDERNES FORBUND Postboks 67 Sentrum 6001 Ålesund www.orangeriet.no Fortell oss om ditt prosjekt Sparebanken Vest er din samtalepartner og problemløser når du planlegger nye prosjekter. Våre medarbeidere har god innsikt i fiskerinæringen gjennom langvarig samarbeid med bedrifter innen ringnot, autoline, kystfiske, eksport og foredling. Har du en idé eller et prosjekt du ønsker å diskutere, kontakt våre fiskeriansvarlige: ove.hoddevik@spv.no tlf. 57 85 39 12 / 915 79 876 hans.okland@spv.no tlf. 53 42 87 25 / 952 65 930 Side 12 NR. 3 JUNI/JULI 2007