Høyesterett - Instans Høyesterett - Kjennelse. Dato 1994-03-24 Publisert Stikkord Skatterett. Eiendomsskatt for kraftverk. Sammendrag Fastsettelse av grunnlaget for eiendomsskatt ved taksering av kraftanleggs salgsverdi, jfr. byskatteloven av 18. august 1911 nr. 9 som får anvendelse ifølge 33 annet ledd i eiendomsskatteloven av 6. juni 1975 nr. 29. Overtakstnemndas eiendomsskattetakst ble opphevet da det ikke var gitt tilstrekkelig begrunnelse for at 85 prosent av den installerte effekten i kraftverkene kan anses salgbar. Høyesterett tok ikke standpunkt til størrelsen av det fradrag som skulle gjøres ved beregningen av verdien av effektinstallasjonen, men ga uttrykk for at det var meget som talte for at vurderingen av 85 prosent av effekten som salgbar var for høy. Saksgang Vest-Telemark herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1992-386 A, Høyesterett HR-1994-29-B, nr 218/1993. Parter Vinje kommune (Advokat Hans O Bang) mot Statkraft SF (Advokat Hans Petter Graver). Forfatter Halvorsen, Foss, Gussgard, Hellesylt, Holmøy. Side 379 Saken gjelder fastsettelse av grunnlaget for eiendomsskatt ved taksering av kraftanleggs salgsverdi slik denne er nærmere definert i byskatteloven av 18 august 1911 5 første ledd som får anvendelse ifølge eiendomsskatteloven av 6 juni 1975 nr 29 33 annet ledd. Det spørsmål Høyesterett skal avgjøre, er om Vinje overtakstnemnds eiendomsskattetakst må oppheves idet nemnda har lagt til grunn at 85 prosent av den installerte effekten i kraftverkene kan anses salgbar. Overtakstnemnda for verk og bruk i Vinje kommune satte ved overtakst av 3 mai 1989 - med virkning fra 1 januar 1988 - den samlede salgsverdi av Statkraft SF's anlegg i Vinje kommune til kr 3374200000. Nemnda fastslo innledningsvis at det i utgangspunktet er substansverdien av anlegget som skal legges til grunn, og at det må ses bort fra om anlegget for den konkrete eier pga privatrettslige rådighetsinnskrenkninger eller påheftede kontraktsforpliktelser har en høyere eller lavere verdi. Nemnda så her også bort fra plikten til å levere konsesjonskraft som er hjemlet i loven. Den metode nemnda benyttet for å komme frem til substansverdien, var en rentabilitetsberegning med utgangspunkt i anleggets beregnede avkastningsverdi og en kapitaliseringsfaktor på 8 prosent p.a. I denne forbindelse ble statkraftprisen for engrosforsyning til alminnelig forbruk lagt til grunn for hele fastkraftproduksjonen. Denne pris består av to ledd, et energiledd og et effektledd. Både det energikvantum - KWh - og den effekt - KW - som kan selges, har således betydning for inntjeningen når denne pris legges til grunn. Effektprisen pr 1 januar 1988 var kr 280 pr KW. Overtakstnemnda la til grunn at hele den installerte effekt i hvert enkelt kraftverk, med fradrag på 15 prosent, kunne selges. Statkraft bragte saken inn for Vest-Telemark herredsrett med påstand om opphevelse av skattetaksten fordi overtakstnemnda hadde sett bort fra plikten til å levere konsesjonskraft, og fordi nemnda uriktig hadde lagt til grunn at så meget som 85 prosent av verkenes installerte effekt var salgbar. Herredsretten avsa 29 januar 1992 dom med slik domsslutning: "1. Vedtak av 3/5-1989 av overtakstnemnda for verk og bruk i Vinje kommune oppheves for så vidt angår betydningen for taksten av forpliktelsen til å levere konsesjonskraft. 2. Forøvrig frifinnes Vinje kommune. 3. Hver av partene bærer sine omkostninger." Side 1
Statkraft SF påanket dommen til Agder lagmannsrett for så vidt kommunen var frifunnet i effektspørsmålet. Vinje kommune påanket dommens opphevelse av taksten på det punkt som gjaldt konsesjonskraftforpliktelsen. Lagmannsretten avsa dom 12 mars 1993 med denne domsslutning: "1. Vedtak av 03. mai 1989 av overtakstnemnda for verk og bruk i Vinje kommune oppheves. 2. I den utstrekning det ved den nye taksering beregnes en særskilt verdi av verkenes effektinstallasjon, skal det gjøres et fradrag på mer enn 15 % av verkenes installerte ytelser. Side 380 3. For øvrig frifinnes Vinje kommune. 4. Saksomkostninger tilkjennes ikke." Lagmannsretten fant at det ikke var feil lovanvendelse å se bort fra de aktuelle konsesjonskraftforpliktelser. Derimot kom lagmannsretten til at overtakstnemndas anslag på 85 prosent for salgbar effekt var blitt for høyt, og at det utslag feilen ville kunne gi for eiendomstaksten, var så vidt stort at det måtte antas "å ligge utenfor rammen av et akseptabelt skjønn for taksten som helhet". Vinje kommune har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett for så vidt gjelder avgjørelsen av effektspørsmålet. Anken gjelder rettsanvendelsen, bevisvurderingen og saksbehandlingen. Statkraft SF har anket over lagmannsrettens avgjørelse av konsesjonskraftspørsmålet. Denne anken gjelder rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser viser jeg for øvrig til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Ved bevisopptak til bruk for Høyesterett er det avhørt tre sakkyndige vitner som alle har avgitt forklaring tidligere. Det er fremlagt en del nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til å spesifisere nærmere. Under ankeforhandlingen ble kommunens anke over effektspørsmålet i medhold av tvistemålsloven 98 annet ledd besluttet behandlet først, i påvente av at dom skulle avsies i en annen sak som nylig var prosedert ferdig for Høyesterett om fastsettelse av eiendomsskattetakst for kraftverk, og som blant annet gjaldt et tilsvarende spørsmål om konsesjonskraftforpliktelsens betydning for verdsettelsen. Dom i denne sak, lnr 27B/1994, ble avsagt 16 mars 1994, der Høyesterett la til grunn at det ikke skal tas hensyn til plikten til å levere konsesjonskraft. Partenes prosessfullmektiger begjærte deretter i felles prosesskrift saken hevet for så vidt gjelder Statkrafts anke og slik at partene bærer sine egne saksomkostninger. Begjæringen må tas til følge, og hevningskjennelse kan avsies sammen med realitetskjennelse i saken her. For Høyesterett er sakens realitet etter dette begrenset til å gjelde kommunens anke over lagmannsrettens avgjørelse av effektspørsmålet. Denne del av saken står i det alt vesentlige i samme stilling som for de tidligere retter. Vinje kommune har sammenfatningsvis gjort gjeldende: Det er feil både ved lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Det er vanligvis ikke noen tekniske problemer forbundet med å levere hele den installerte effekten fra et kraftverk. Det ble ikke opplyst for overtakstnemnda at forholdet er annerledes for Tokke-Vinje-verkene. Toppeffekten trengs bare i kortere tider på vinter dagtid. Overtakstnemnda har foretatt en reell vurdering av avsetningsmulighetene for effekten fra Tokke-Vinjeverkene. Det er avsetningsmuligheten for disse verkene som er avgjørende, og ikke avsetningsmulighetene for den samlede effektinstallasjonen i landet. Til tross for at nemnda har vurdert all effekt fra TokkeVinje som salgbar, har den for sikkerhets skyld foretatt ytterligere en reduksjon på 5 prosent av installert effekt i tillegg til kravet om en reserve i kraftsystemet på 10 prosent til enhver tid, som er fastsatt gjennom det nordiske kraftsamarbeidet - Nordel. Det er i tillegg gjort fradrag for overføringstap. Side 381 Overtakstnemndas vurdering av at all effekt fra Tokke-Vinjeverkene er salgbar, må ses på bakgrunn av at disse verkene er godt tilpasset brukstiden i forbruksmønsteret for alminnelig kraftforsyning. Så lenge det er behov for energien til alminnelig forsyning, vil det også være behov for effekten. Kommunen mener å finne støtte for sitt syn gjennom målingsresultatet i Samkjøringen ved toppbelastningen i time elleve 12 januar 1987 som var den høyeste toppbelastning som er blitt målt inntil 1993. Med 15 prosent Side 2
effektreserve var det henimot full utnyttelse av all tilgjengelig effekt ved denne toppbelastningen. Da er det også tatt hensyn til høyeffektverk som er i en annen situasjon enn Tokke-Vinje-verkene. Det er videre pekt på at samkjøringens prognoser den gang viste effektunderskudd fra 1992 av, når det tas hensyn til totalt installert effekt i norske kraftverk, redusert med 15 prosent som reserve i systemet. Prognosene inkluderer også leveranser til industrien med lavt effektbehov. Effektbehovet til alminnelig forsyning vil derfor være større enn det prognosene viste. Samkjøringens prognoser viste også energiunderskudd allerede fra 1989. I prognoseperioden frem til 1995 var det ikke klarlagt flere energiutbygginger enn det som var tatt med i effektprognosen. Det ville derfor være fiktivt å regne med ytterligere utbygginger. Energiunderskuddet var forutsatt dekket ved import. Den importerte kraften ville bli levert med så lav effekt at det ville stille ekstra krav til effektinstallasjonene i egne kraftverk. Når lagmannsretten under henvisning til Samkjøringens prognoser uttaler at en videre utbygging av vannkraften automatisk vil føre med seg en økning av den totale effektinstallasjonen så lenge det norske forsyningssystemet er energibasert, er dette etter kommunens syn uriktig. Et energidimensjonert system betyr ikke at man automatisk må få overskudd på effekt. Det betyr derimot at tilstrekkelig effekt kan installeres i de kraftanlegg som bygges ut for å dekke energibehovet, eller ved opprustning av eldre verk. Ved nyutbygging av kraftverk kan effektinstallasjonen tilpasses innen vide grenser med sikte på forventet behov. At det er behov for effekt til å kjøre ut energien, forhindrer ikke at det også trengs ekstra effekt for å dekke toppbelastningsperioder. Det er et uriktig verdsettelsesprinsipp å legge noen særlig vekt på Statkrafts spesielle situasjon som kraftverkseier, slik lagmannsretten synes å ha gitt anvisning på. Statkraft har en særstilling i det norske forsyningssystemet som ikke er representativ for hvor meget effekt som kan selges fra Tokke-Vinje-verkene. Etter kommunens mening ville alle kjente metoder for å komme frem til salgbar effekt gi tilnærmet samme resultat for Tokke-Vinje-verkene. Dette gjelder også den metode som Statkraft har gitt anvisning på i klagen til overtakstnemnda. Subsidiært hevder kommunen at utslaget på takstresultatet ved å legge til grunn 73 prosent istedenfor 85 prosent av installert effekt, er så lite at det må anses å ligge innenfor et akseptabelt skjønn. Vinje kommune har nedlagt slik påstand: "1. Vinje kommune frifinnes. 2. Vinje kommune tilkjennes saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett, og Høyesterett." Side 382 Statkraft SF har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for lagmannsretten og har henholdt seg til lagmannsrettens begrunnelse, som er nærmere utdypet og supplert under prosedyren for Høyesterett. Statkraft har herunder særlig pekt på at skjønnet må baseres på effektens anvendelighet i markedet. I det norske kraftmarked eksisterer et effektoverskudd på 25-30 prosent av den installerte effekt. Av de ca 70 prosent som var disponert på kontrakter, ble det betalt effektavgift for ca 82 prosent, dvs ca 58 prosent av installert effekt. Effektoverskuddet skyldes behovet for å dimensjonere ut fra tilsig, magasin og samkjøring. Dette effektoverskuddet vil ikke minske uten en samkjøring av det norske energibaserte vannkraftsystem med et varmekraftsystem: bygging av varmekraftverk i Norge, eller aktiv samkjøring med Europa. I 1987/88 var det intet grunnlag for å tro på noen slik utvikling. Den faktiske forutsetning takstene måtte bygge på, var at det er et stort effektoverskudd i det norske energisystem. I et system med effektoverskudd er det vilkårlig uten videre å legge til grunn at et kraftverk kan selge en vesentlig større del av sin effekt enn verk i sin alminnelighet. Når overtakstnemnda ser bort fra disse kjennsgjerninger, er det en følge av at rettsanvendelsen er uriktig og at skjønnet baserer seg på feilaktige faktiske forutsetninger. En omstendighet som - objektivt bedømt - gir grunn til noe uro ved disse eiendomsskattetakseringene, er at det her i landet bare er fire selskaper, med den nødvendige kompetanse, som påtar seg å utarbeide utkast til taksering av kraftverker og til ved klagebehandling å gi overtakstnemndene råd. Dette må skjerpe kravet til forsiktighet og til grundighet i vurderingene og den begrunnelse som gis. Statkraft SF har nedlagt slik påstand: "1. Lagmannsrettens dom pkt. 1 og 2 stadfestes. Side 3
2. Statkraft tilkjennes saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett." Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem. Side 4 Utskrift fra Lovdata - 23.02.2015 16:53 Angrepet på overtaksten er knyttet til vurderingen av hvor stor andel av den installerte effekt som kan anses salgbar. Dette forhold er et ledd i den rentabilitetsberegning som overtakstnemnda har benyttet, en metode som i seg selv ikke er angrepet. Som lagmannsretten påpeker, legger overtakstnemnda til grunn at det i Tokke-Vinje-verkene gjennomsnittlig ytes effekt "opptil det nominelle tall", idet det ikke er opplyst å foreligge særlige forhold for disse kraftverkene. "Dernest" uttaler nemnda, er spørsmålet om det er "fysisk mulig å få avsetning på all effekten i forbindelse med salget av energien". Det heter så videre: "Hvis all effekt fra samtlige kraftverk i landet skulle leveres på en gang, ville det neppe være tilstrekkelig overføringskapasitet eller marked til å ta imot all effekten. Dette er imidlertid en så spesiell situasjon at den ikke kan tillegges Side 383 vekt i en skattetakst. Under vanlige forhold kan ikke overtakstnemnda se at det ikke skulle være mulig å finne avsetning på den installerte effekten i Tokke-Vinje-verkene. Dette innebærer ikke nødvendigvis at hele kraftverkets produksjon forutsettes kjørt ut med den maksimale effekten, men at effekten reserveres kraftleieren så lenge det er en energimessig dekning. Det blir således opp til kraftleieren å avgjøre hvor fort han vil ta ut den bestilte energien." Nemnda konkluderer med at: "På denne bakgrunn finner overtakstnemnda det riktig å ta utgangspunkt i verkenes fulle installerte effekt ved vurderingen av effektgrunnlaget for kraftverkene. Dette synes å være riktigst ut fra en substansverdivurdering. Imidlertid eksisterer det en viss effektsreserve i det norske forsyningssystemet. Dette bør det tas hensyn til ved takseringen på den måten at effekten gis en skjønnsmessig reduksjon. På samme måte som det ble gjort i undertaksten synes det rimelig å redusere de oppgitte installasjoner med ca 15 %." Partene har for Høyesterett vært uenige om reduksjonen på 15 prosent omfatter en effektreserve på 10 prosent og et overføringstap på 5 prosent, slik lagmannsretten kan synes å ha lagt til grunn, eller om det er gjort fradrag for overføringstap i tillegg til de 15 prosent. Kommunen gir uttrykk for det sistnevnte syn, og begrunner dette med at det - i samsvar med alminnelige prinsipper - er gjort fradrag for overføringstap ved prisfastsettelsen. Statkrafts syn er at det er gjort fradrag for overføringstap i energiprisen, men ikke i effektleddet. Dette hevdes å fremgå av St.prp.nr.85 for 1973-74 som overtakstnemnda viser til under sin behandling av overføringsomkostninger og -tap. For min del finner jeg overtaksten uklar på dette punkt. Etter mitt syn på saken finner jeg det ikke nødvendig å ta standpunkt til spørsmålet. Bevisførselen for Høyesterett trekker etter min mening sterkt i retning av at 85 prosent av installert effekt som salgbar kan være altfor høy, slik også lagmannsretten er kommet til. De skjønnsmessige sider av denne vurdering kan domstolene ikke overprøve. Men den begrunnelse overtakstnemnda har gitt, er etter min mening for knapp. En rentabilitetsberegning må basere seg på hva som sannsynligvis kan selges, og til hvilke priser, objektivt vurdert. Overtakstnemnda har lagt til grunn en felles pris tilsvarende statskraftpris for engros forsyning til alminnelig forbruk. Begrunnelsen er at denne pris er antatt å representere "sedvanlig pris ved fritt salg av kraft". Jeg innskyter at det etter det opplyste bare er ved salg til alminnelig forsyning at effekten prissettes særskilt. Bortsett fra opplysningene om at Tokke-Vinje-verkene ligger vel til rette for å levere kraft til alminnelig forsyning, inneholder taksten lite konkrete opplysninger som støtter vurderingen av 85 prosent av effekten som salgbar. Etter min mening har overtakstnemnda ikke gitt en tilfredsstillende begrunnelse for å se bort fra at en vesentlig del av de samlede kraftleveranser går til den kraftkrevende industri. Overtakstnemnda burde også vurdert de konkrete opplysninger om effektutnyttelse i markedet som foreligger. Det er opplyst at grunnen til at man ikke har hatt for hånden mer konkrete opplysninger om leveranser fra andre kraftverker enn statkraftverkene, er at disse verker av konkurransegrunner ikke gir slike faktiske opplysninger. Overtakstnemnda burde likevel så langt det lar seg gjøre, analysere de opplysninger som er tilgjengelige og vurdere om disse - til tross for spesielle forhold - kan gi noen veiledning. Således burde nemnda etter min mening nærmere ha vurdert om det kunne trekkes noen slutninger av opplysningene om Side 384
statkraftverkenes totale effektutnyttelse på 70-75 prosent og også av den målte toppytelse på 81 prosent på rekorddagen 12 januar 1987. Toppytelsen utgjør 73 prosent hvis man ser bort fra kraftverker som bare leverer sommerkraft, og som følgelig ikke var i produksjon rekorddagen. De store tallmessige utslag selv noen få prosentpoeng for effektavgiften betyr i denne sak, understøtter behovet for en grundigere begrunnelse. Jeg er således ikke enig med kommunen i at den antydede forskjell i prosentpoeng ligger innenfor rammen av et akseptabelt skjønn. Denne anførsel må for øvrig forutsette at en feil knytter seg til bevisvurderingen, og ikke til rettsanvendelsen. Etter dette er jeg kommet til at overtaksten må oppheves på grunn av mangelfulle skjønnsgrunner, idet jeg finner det sannsynlig at denne saksbehandlingsfeil kan ha virket bestemmende på takstresultatet. Jeg ser ikke grunn til å endre lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. På grunn av det store antall saker om kraftverksbeskatning som i den senere tid er innbragt for Høyesterett, finner jeg å burde vise til førstvoterendes avsluttende uttalelse om taksering av kraftverker i den foregående sak som jeg tidligere har nevnt, Høyesteretts dom av 16 mars, lnr 27B/1994. Anken har ikke ført frem, og Vinje kommune bør etter hovedregelen i tvistemålsloven 180 første ledd dømmes til å erstatte motpartens saksomkostninger for Høyesterett. Statkrafts prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave. Saksomkostningene for Høyesterett fastsettes til kr 110000 som i sin helhet er til dekning av salær. Jeg stemmer for denne kjennelse: 1. Saken heves for så vidt angår anken fra Statkraft SF. Hver av partene bærer sine saksomkostninger. 2. Vedtak av 3 mai 1989 av overtakstnemnda for verk og bruk i Vinje kommune oppheves. 3. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Vinje kommune til Statkraft SF 110000 - etthundreogtitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. Side 5