Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Like dokumenter
STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Mastergradsprogram i sosiologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Norsk 1 for 1-7 trinn, del 1

STUDIEPLAN. Årsstudium i tysk. 60 studiepoeng. Tromsø

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i nordisk språk og litteratur

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

Mastergradsprogram i nordsamisk

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Mastergradsprogram i russisk

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Studieplan. Erfaringsbasert masterprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration.

STUDIEPLAN. Bachelor i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett Alta, Narvik, Storslett

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i kvensk og finsk. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett Alta. Det helsevitenskaplige fakultet Idrettshøgskolen studiepoeng, heltid. Sist revidert

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

KVALITETSSIKRING AV STUDIEPROGRAM OG EMNER VED UNIVERSITETET I TROMSØ

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap

STUDIEPLAN. Spesialpedagogikk. PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del studiepoeng. Samlingsbasert

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett Tromsø. Det helsevitenskaplige fakultet Idrettshøgskolen studiepoeng, heltid. Sist revidert

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. 180 studiepoeng. Tromsø

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

STUDIEPLAN. Bachelorprogram i russlandsstudier. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Bachelor internasjonal beredskap. 180 studiepoeng. Campus Harstad

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett, Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet Idrettshøgskolen studiepoeng, heltid. Sist revidert

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse. 30 studiepoeng/credits. Harstad

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Studieplan 2018/2019

STUDIEPLAN. Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Studieplan 2019/2020

Bachelorgradsprogram i russisk

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2019/2020

KVALITETSSIKRING AV STUDIEPROGRAM OG EMNER VED UNIVERSITETET I TROMSØ

STUDIEPLAN. Master i sosialantropologi. 120 studiepoeng. Tromsø. Søknadsfrist 15. april Lokalt opptak, studiekode 5038

Helse, miljø og sikkerhet

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV)

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Studieplan 2019/2020

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i kunsthistorie

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i kunsthistorie

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett Alta, Narvik, Storslett

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Studieplan 2017/2018

Bachelorgradsprogram i spansk og latinamerikanske studier


NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Studieplan 2018/2019

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

STUDIEPLAN. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. 180 studiepoeng. Tromsø

Transkript:

STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Alt i kursiv er hjelpetekst som skal fjernes fra endelig studieplan. Kommentarer til forsiden: Navn: Studieprogrammet skal ha et dekkende navn som gir informasjon om innholdet både til studenter og fagpersoner. Omfang: Studietilbudets arbeidsomfang skal angis i studiepoeng på forsiden. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Beskrivelse av studiet Bokmål: Nynorsk: Engelsk: Navn på den graden man oppnår ved fullført studieprogram. Oversikt over samtlige gradsbenevnelser finnes i Forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø, 11 Vitnemål. Skal angis og må ses i sammenheng med eventuelle forkunnskapskrav. Studieprogrammet skal ha et faglig innhold som er i samsvar med læringsutbyttet for programmet. Det skal gis en beskrivelse av studieprogrammet som helhet, og av emnene som inngår. Fullstendige emnebeskrivelser skal ikke inngå i studieplanen, men det bør henvises til at oppdaterte emnebeskrivelser foreligger på nett. Det skal inngå informasjon om oppbyggingen av studieprogrammet med obligatoriske og eventuelt valgfrie deler, bredde, dybde, og faglige sammenheng. De emnegrupper eller fag som oppfyller kravet til faglig fordypning skal angis. Dersom det inngår arbeidskrav eller obligatoriske elementer (herunder kurs, praksis og lignende), må det informeres eksplisitt om dette. Det skal opplyses om mulighet for å ta emner i utlandet. I denne beskrivelsen skal det også inngå informasjon om studiested, progresjon (fulltid/deltid), og om studiet er samlingsbaser eller desentralisert. 2

Oppbygging av studiet Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. semester Emne Emne Emne 2. semester Emne Emne Emne 3. semester Emne Emne Emne 4. semester Emne Emne Emne 5. semester Emne Emne Emne 6. semester Emne Emne Emne Læringsutbytte Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning beskriver de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse det forventes at alle kandidater som har fullført et studieprogram / en utdanning på det aktuelle nivå skal ha. I studieplanen skal det totale læringsutbyttet en student skal ha ved fullført program beskrives. Læringsutbyttet skal formuleres slik at det kan etterprøves, og det skal være tydelig sammenheng mellom studieprogrammets krav til læringsutbytte og de undervisnings- og eksamensform(er) som er valgt i programmet. Når språklig kompetanse er en del av læringsutbytte, må dette omtales særskilt. Det skal kun være ett læringsutbytte for alle studieretninger innenfor et studieprogram. Kvalifikasjonsrammeverket er knyttet til studieprogramnivået. Emnene må ses i sammenheng med studieprogrammet de inngår i, og emnesammensetningen må nøye vurderes med tanke på det totale læringsutbyttet studieprogrammet skal gi. For studieprogram med en stor andel valgfrie emner, vil det være nødvendig med en grundig vurdering av hvilken eller hvilke emnegruppe(r) som skal bære de overordnede kravene i kvalifikasjonsrammeverket. Læringsutbyttebeskrivelsene skal følge følgende oppsett: Etter bestått studieprogram skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper: - Ferdigheter: - 3

Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell kompetanse: - For alle program: Opptakskravene skal beskrives presist, og skal være i henhold til studiets mål, innhold og nivå, samt gjeldende forskrifter. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper skal angis. Med forkunnskapskrav menes krav til emner som søkerne må ha for å kunne få opptak. Stilles det slike krav, skal kravene angis som forutsetninger. Dette gjelder opptak til studier som skal gjøres lokalt (for eksempel opptak til mastergradsprogram). Spesielle opptakskrav til grunnstudier fastsettes av departementet. Er visse forkunnskaper ønskelige, men ikke nødvendige, må det framgå tydelig at disse ikke er obligatoriske. Redegjør for muligheten til å bytte mellom tilsvarende studieprogram ved UiTs ulike studiesteder. For mastergradsprogram gjelder også: Dersom det stilles krav om at studenten skal ha bestemte fag, emner eller emnegrupper for å bli tatt opp til et mastergradsprogram, skal dette fastsettes i studieplanen. Det samme gjelder dersom det stilles særlige faglige minstekrav. Studiets relevans for arbeidsliv Arbeidsomfang og læringsaktiviteter Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal beskrives tydelig. Det skal fremlegges en oversikt over hvor mange timer det totalt tilrettelegges for ved de undervisningsformene som velges, i tillegg til forventet omfang med selvstudium og eksamensforberedelser. For studieår som strekker seg over flere år, må det kunne redegjøres for hvert studieår. NOKUT legger til grunn at forventet arbeidsomfang for ett studieår utgjør 1500-1800 arbeidstimer (i samsvar med ECTS). Dersom man eksempelvis legger til grunn at en fulltidsstudent skal arbeide 40 timer per uke, vil dette utgjøre 1680 arbeidstimer per studieår. 10 studiepoeng utgjør 280 arbeidstimer. Læringsaktivitetene og arbeidsomfanget skal beskrives (forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, øvelser, eksamen, selvstudium, kunstnerisk utøvelse, praksis m.m.), og skal være egnet til å oppnå læringsutbyttet slik dette er beskrevet i studieplanen. Krav om selvstendig arbeid, og eventuelt anledning til å samarbeide i grupper, skal også framgå. Undervisningen skal bygge på relevant forskning, samt faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. 4

I tillegg for mastergradsprogram: Studiet skal gi kunnskap om vitenskapelig teori og erfaring med bruk av vitenskapelig metode, og være egnet til å utvikle forståelse, refleksjon og modning. Eksamen og vurdering Eksamensformene skal være velegnet i forhold til læringsutbytte. Eksamensordning og kontinuasjonsadgang for hvert enkelt emne som inngår i programmet er beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser. Følgende vurderingsuttrykk benyttes: a. bestått/ikke bestått, eller b. en gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I tilfeller der det ikke gis undervisning i studiet hvert semester, bør planen inneholde opplysninger om muligheten for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. Praksis Praksis skal være tilrettelagt slik at studentene skal kunne oppnå det foreskrevne læringsutbyttet. Dersom studieprogrammet består av både teori og praksis, må studieplanen vise hvordan disse komponentene står i forhold til hverandre. Det er spesielt viktig å fastsette hvilken varighet praksisdelen skal ha, hvor i studieprogrammet den er plassert, og eventuelt hvordan teori og praksis er integrert. For alle studier hvor det inngår praksis skal det foreligge skriftlig avtale som regulerer samhandlingen mellom fakultetet, studentene og praksisstedet. Krav om praksisavtale er presisert gjennom NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 7.1. Følgende forhold må minimum inngå: Læringsmål for praksisperioden og krav til bestått praksisperiode Studentenes, praksisstedets og universitetets ansvar og oppgaver Regulering av tiltak for oppfølging av studentene Bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet Eventuelt andre forhold som har betydning for gjennomføringen av praksisperioden Gjennom NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 7.3 stilles det krav om at for studier med praksis skal både fagmiljøer og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Undervisnings- og Undervisnings- og eksamensspråk skal angis som obligatorisk informasjon 5

eksamensspråk i alle studieplaner. Undervisningsspråket skal normalt være norsk. For å oppnå instrumentelle mål om å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk hos norskspråklige studenter og/eller integrere studenter med annet morsmål enn norsk/annet skandinavisk språk, kan undervisningsspråket også være engelsk. For språkfag kan det gjelde særegne bestemmelser for undervisnings- og eksamensspråk. Avdelingene velger selv hvilket språk som skal benyttes ved eksamen, men studenter bør ikke være nødt til å skrive eksamenssvar på engelsk i emner der dette ikke er en del av egenarten til, eller læringsmålet med, emnet. Studenter på høyere nivå skal kjenne til og kunne bruke fagspråk både på norsk og på engelsk og/eller annet internasjonalt språk. Internasjonalisering og utveksling Studieprogrammet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering som er relevant for studieprogrammets nivå, omfang og egenart. Ordningene må dokumenteres i form av juridisk bindende avtaler. Innholdet i studentutvekslingen skal være relevant i henhold til læringsutbyttet for studieprogrammet. Alle studieprogram skal ha minst tre fagspesifikke utvekslingsavtaler som tilbud til egne programstudenter og innreisende utvekslingsstudenter. Andre bestemmelser Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen, kvalitetssikringen og evalueringen av studiet skal angis. I tillegg for mastergradsprogram Krav til det selvstendige arbeidet Det skal fastsettes nærmere regler om det selvstendige arbeidet, inkludert omfang, vurderingsform og om arbeidet kan/skal utføres individuelt eller som gruppearbeid. 6