Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk



Like dokumenter
Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Er det mest miljøgifter i sør eller i nord?

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Myndighetenes arbeid med miljøgifter

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Prioriterte stoffer i vannforskriften Status og nytt i arbeidet

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Hvordan fungere de nye EQSène. Miljøringen og Den Norske vannforening: felles seminar,

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Kjemikalielister. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 12

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Risavika Gas Centre DA

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

VEILEDER Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg?

Tillatelse til mudring i Sætervågen fiskerihavn

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Tillatelse til deponering av asbest for Norsk Gjenvinning AS

Sedimentopprydding i Trondheim havn

Denne tillatelsen gjelder fra 15. august 2016 til 1. november 2016.

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Erik Hanson

Vilkår for tillatelse til utfylling i sjø etter forurensningsloven for Veidekke Entreprenør AS

Tillatelse til vedlikeholdsmudring og dumping etter forurensningsloven. for. Hans Storm Magnussen

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Holmestrand Småbåthavn DA

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Valter Jensen

Tillatelse etter forurensningsloven til mudring. for. Asbjørn Abrahamsen

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Larvik kommune

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Pål Georg Gundersen

I I forskrift 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltingen (vannforskriften) gjøres følgende endringer:

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Bjergekilen Bryggeforening

Statens Vegvesen Region Midt. Dolmsundet. Fylkeshuset, 6404 Molde. Hitra kommune, Sør-Trøndelag

Midlertidig tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norbetong AS i Holmestrand

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for Trondheim havn IKS

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Kenneth Normann Eriksen

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for

Tillatelse til etablering av prøvefelt etter forurensningsloven. for. Biologge AS

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Veivann og forurensning

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Avinor AS avd. Ørsta/Volda lufthavn

Miljøundersøkelser i Lundevågen

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Thomas Helle-Valle

Tillatelse etter forurensningsloven til å drive tankrensing som medfører farlig avfall for Redforce AS

Nye miljøgifter - utfordringer

FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og forurensningsforskriften for ØPD AS.

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Henning Skjold-Larsen

Jeg vil først få takke for invitasjonen til å komme på Kjemikaliedagene 2011.

Utkast til Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota

et Norge uten miljøgifter

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. VESTFOLD METALL Rousalis

FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Korleis førebyggje ureining i eit endra klima?

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Statens vegvesen Region Midt

Tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall for Brdr. Grønnerud AS i Gjøvik kommune

Tillatelse etter forurensningsloven utslipp prosessavløpsvann tunneldrift Langsundforbindelsen. Statens vegvesen Region Nord

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for utfylling i sjø fra land

Tillatelse til midlertidig bruk av slamlagune i Hådalen - Røros kommune

Førebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål

FYLKESMANNEN I TELEMARK Vedlegg 1

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Oskar og Tormod Wike AS

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

FYLKESMANNEN I TELEMARK Miljøvernavdelingen. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rolf Grohs AS

Tilførselsprogrammet

Hva har vi av kunnskap om fjorden?

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

Tillatelse til tiltak etter forurensningsloven til Måsøval Fiskeoppdrett AS, Havnevågen, Frøya

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Statens vegvesen Region øst

Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann fra anlegging av Rv 23 Linnes - Dagslett i Lier kommune. Statens vegvesen Region sør

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for Aqua Gen AS

Utvikling av tilførsler i de store elvene

Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann fra driving av tunnelene på E134 Damåsen Saggrenda for Statens vegvesen Region sør

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

FYLKESMANNEN I TELEMARK, miljøvernavdelingen. Tidsbegrenset tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Jan

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Vestfold Vann IKS Seierstad Vannbehandlingsanlegg

Tillatelse etter forurensningsloven til drift av avløpsanlegg for Askim kommune

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Stena recycling sitt askesorteringsanlegg på Solgård avfallsplass

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Statens vegvesen - Anleggsutslipp til Hobølelva

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for mudring og dumping

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Tillatelse til mottak og omlasting av metallavfall Norsk Gjenvinning Metall AS - Kvam i Nord-Fron kommune

Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp fra forbrenningsanlegg for Maritime Møbler AS

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Prioriterte miljøgifter Status i 2005 og utslippsprognoser

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall for Oppland Miljøteknikk AS i Øyer kommune

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for mellomlagring av forurensede masser

Denne tillatelsen endrer og erstatter tillatelse gitt av Fylkesmannen

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for mellomlagring av forurensede masser

Transkript:

Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk MILKYS program Litt om utvalg av stoffer Noen resultater frem til 2012, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Foto: Sigurd Øxnevad, NIVA

Overvåking av miljøgifter i kystområdene - MILKYS Et bidrag til OSPAR CEMP Årlig undersøkelse av blåskjell og fisk siden 1981 Periodevis overvåking av sediment siden 1986 Biomarkør overvåking siden 1997 Bruk av passive prøvetakere siden 2012 Database med ca. 365 000 data (90% biota) Ingen data for vannsøylen NIVA rapport 6582-2013 Miljødirektoratet M69/2013

Hvor er det overvåking? Stasjoner 2012-2016 15 25 9

Internasjonalt bidrag EEA skal vurdere hele Europa 8

MILKYS 2012 til 2016 25 blåskjellstasjoner (3 blandprøver pr. stasjon) 15 torskestasjoner (15 enkeltfisk pr. stasjon) 9 sneglestasjoner (50 individer til VDSI, 1 blandprøve til TBT) 1 biomarkørstasjon (indre Oslofjord) 3 passive prøvetakingsstasjoner Foto: Lise Tveiten, NIVA

Hvor skal MILKYS overvåke 2012-2016? blåskjell snegler kyst torsk

Noen sentrale internasjonale avtaler OSPAR konvensjonen (1972/1974) Nordøst Atlanterhavet Konvensjonen om langtransportert luftforurensing (1981) Stockholmkonvensjonen (2002) - POP EUs Vanndirektiv (2007) - REACH Stockholmkonvensjon

Hvordan velges EUs prioriterte kjemikalier Vesentlige miljøfarlige (persistent, akkumuleres i biota, toksisk PBT; kreftfremkallende, mutagen, reproduksjonshemmende - CMR) Stort område som er kontaminert Sannsynlig stor kontaminering (kombinasjon av viten om toksisitet og mengde utslipp) Listen oppdateres hvert fjerde år (siste oppdatering august 2013) Oppdatering skal ta hensyn til bl.a. CSTEE, MS, EU-parlament, EEA, internasjonale avtaler, miljø- og forretningsorganisasjoner

Vesentlige miljøfarlige stoffer Miljødirektoratets kriterier 1 Persistens (P), Bioakkumulerende (B), Toksisk helse (Th) og/eller Toksisk miljø (Tm): Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer, og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige i miljøet 2 Svært lite nedbrytbart (vp) og Svært lite nedbrytbart (vb): Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i organismer (uten krav til kjente giftvirkninger) 3 Oppfangingskriterium: Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden i nivåer som gir tilsvarende grunn til bekymring 4 Oppfangingskriterium: Andre stoffer, slik som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som for tilsvarende grunn til bekymring som kriteriene 1-3

EU/Miljødirektoratets prioriterte kjemikalier *) EQSD: 2013/39/EU som erstatter 2008/105/EC, Sediment (S), biota (B) og/eller vann (V) er foretrukket medium (Guidance Document no. 25) ) ikke prioritert av Miljødirektoratet 6 Biosider (fungasider, herbisider, insektisider, pestisider)*: DDT-relaterte stoffer* Heksaklorbenzen (HCB)* S B Heksaklor-syklohexan (HCH)* B Pentaklorfenol (PCP)* Tributyltinn stoffer (TBT)* Triklorbenzen (TCB)* Alochlor * V Atrazine * V Chlorfenvinphos * Chlorpyrifos (Chlorpyrifos-ethyl)* Diuron* V Endosulfan* Cyclodiene pestidices (Aldrin, Dieldrin, Endrin, Isodrin)* S B Isoproturon* V Isoproturon* V Simazine* V Kilde: WIkimedia Tribluralin* S Nye stoffer: Dicofol, Quinoxyfen, Aclonifen, Bifenoz, Cybutryne, Cypermethrin, Dichlorvos, heptachlor og heptachlor epoxide, Terbutryn*

EU/Miljødirektoratets prioriterte kjemikalier 6 Polyaromatiske hydrokarboner (PAHer)* S B : Anthracene (ANT) Fluoranthene (FLU) Naphthalene (NAP) Benzo(a)pyrene (BAP) Benzo(b)fluoranthene (BBF) + Benzo(k)fluoranthene (BKF) Benzo(g,h,i)-perylene (BGHIP) + Indeno(1,2,3-cd)-pyrene (ICDP) Kilde: WIkimedia Naftalen*

EU/Miljødirektoratets prioriterte kjemikalier 3 Løsningsagenter (solvents): Hexachloro-butadiene (HCBD)* B Tetrakloreten (PER) Trikloreten (TRI) Dichloromethane * V Trichloromethane * V Tetrachloroethylene * Trichloroethylene * V 5 Metaller: Arsen Bly* Kadmium* Krom Kvikksølv* B Tributyltin (TBT) * B Nikkel * 2 Utgangsstoff (precursors): 1,2,Dikloretan (EDC)* v Bisphenol A Benzene * V Kilde: WIkimedia

EU/Miljødirektoratets prioriterte kjemikalier 2 Overflateaktive stoffer: Nonylfenol* V S Oktylfenol* V S 4 Flammehemmere: Bromerte difenyletere* S B Klorparafiner (kortkjedete)* S B Klorparafiner (mellomkjedete) Perfluorerte stoffer (PFOA, PFOS)* Hexabromocyclododecane (HBCDD) * Dekabromdifenyleter Kilde: Wikimedia 2 Plastiseringsstoff: Dietylheksylftatalat (DEHP)* Dodecylfenol med isomerer

EU/Miljødirektoratets prioriterte kjemikalier 4 Farmasi-/helsepleieprodukter: Dekametylsyklopentasiloksan (D5) Muskxylen Oktoametylsyklotretasiloksan (D4) Triklosan 3 Gamle synder: Dioksiner * (omfatter d.l. PCB) PCB Klorerte alkylbenzener (KAB) 3 Andre: Kilde: Wikimedia Tensider Tris(2-kloretylfosfat) (TCEP) 2,4,6 Tri-tert-butylfenol (TTP-fenol) kilde

Overvåking av miljøgifter - tidsserier «Tradisjonelle» - >10 til 32 år: o Metaller: (Cd, Hg, Pb, Zn, Cu), o Organiske: PCB, HCH, HCB, DDT, PAH (kun i blåskjell), o Biomarkører: EROD, CYPA, ALA-D, VDSI, OH-pyren «Nye» - 3 til 10 år: o Flere metaller: As, Ag, Cr, Ni, Co, organotinn o Organiske: PBDE, PFC «Veldig nye» - <3 år: o Organiske: HBCD, TBBPA, BPA, SCCP/MCCP, PFR, SIA o Passiv prøvetaking Sporadiske (2012 rapporteres i 2014): ftalater, nonylfenol

Undersøkelse 2012 1 556 tidstrender med 2012-data 30 utvalgte miljøgifter (av totalt 99): 272 tidstrender 243 av 272 hvor 2012-konsentrasjoner var i beste klasse (klasse I) 50 av 272 viste signifikante trender: 34 (12.5%) nedadgående og 16 (5.9%) oppadgående

Utvalgte miljøgifter 2012 Metaller Organiske miljøgifter Ag PCB-7 (CB_S7) BKF As ppdde (DDEpp) B[ghi]P Cd BDE47 ICDP Co BDE100 B[a]P Cr BDE153 FLU Cu BDE154 PFOS Hg BDE196 PFBS Ni BDE209 PFNA Pb PAHs (P_S) TBT Zn KPAHs (PK_S) VDSI Organiske miljøgifter, biomarkører

mg/kg(v.v.) Indre og ytre Oslofjord kvikksølv i torskefilet 1989-2012 0,6 0,5 0,4 0,3 Indre Trend: / 0,2 0,1 Ytre Trend: / 0,0 1989 1994 1999 2004 2009 Indre Oslofjord Færder området EU EQS = 0,02 mg/kg v.v. metyl-kvikksølv

mg/kg (v.v.) Indre Oslofjord kvikksølv i blåskjell 1983-2012 0,04 0,03 0,02 Trend: / 0,01 0,00 1983 1993 2003 2013 EU EQS = 0,02 mg/kg v.v.

µg/kg (v.v.) Indre og ytre Oslofjord PCB i torskelever 1990-2012 4000 3000 2000 1000 0 1989 1994 1999 2004 2009 Indre Oslofjord Færder området Indre Trend: / Ytre Trend: / PCB-stuktur

µg/kg (v.v.) Indre Oslofjord PCB i blåskjell 25 20 15 10 5 0 1986 1996 2006 Trend: /

VDSI TBT gode nyheter VDSI og TBT i purpursnegl VDSI for purpursnegl ved st. 36G Færder Trend: / 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Antall trender (n=9) No trend Trend down TBT

µg/kg v.v. PBDE i torskelever i 2012 40 35 108.7 66.6 30 25 20 15 10 5 0 BDE100 BDE154 BDE183 BDE196 BDE47 EU EQS* = 0.0085 µg/kg v.v. *) sum av konsentrasjoner for kongenerene nummere 28, 47, 99, 100, 153 og 154 PBDE-struktur

µg/kg v.v. HBCD i torskelever i 2012 Antall prøver = 2 3 2 5 3 4 6 2 11 10 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 EU EQS = 167 µg/kg v.v. HBCD

a-hbcd i torskelever i 2012 Tromsø harbour (st.43bh) Skrova harbour (st.98b) Trondheim harbour (st.80bh) Ålesund area (st.28b) Karihavet area (st.23b) Inner Sørfjord (st.53b) Kristiansand harbour (st.13bh) Grenlandsfjorden (st.71b) Færder area (st.36b) Oslo City area (st.30b) Hvaler (st.02b) 0 5 10 15 20 25 30 35 40 alpha-hbcd µg/kg v.v.

a-hbcd i blåskjell i 2012 Antall prøver = 3 Ørland, outer Trondheimsfjord (st.91a2) Hamnen, Førdefjorden (st.26a) Bjørkøya, Grenlandsfjorden (st.71a) 0 0,02 0,04 0,06 0,08 0,1 alpha-hcbd µg/kg v.v.

µg/kg v.v. PFAS i torskelever i 2012 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 PFDCA PFNA PFOS PFOSA EU EQS for PFOS = 9.1 µg/kg v.v. PFOS

Bisfenol A µg/kg v.v. Bisfenol A i torskelever i 2012 50 40 30 20 10 0 Bisfenol A

Bisfenol A µg/kg v.v. Bisfenol A i blåskjell i 2012 50 40 30 20 10 0

Tetrabrombisfenol A i torskelever i 2012 Lave konsentrasjoner (under deteksjonsgrensen) for alle prøver bortsett for én fisk fra indre Oslofjord TBBPA

Fosfororganiske flammehemmere (PFR) i torskelever i 2012 To PFR detektert: 2-etylhexyl-di-fenylfosfat (EHDPP) i én torsk (av 10) fra Tromsø havn Tri(1-kloro-2-propyl)fosfat (TCPP) i 10 prøver av blåskjell. Dette indikerer at det generelt er lave nivåer av fosfororganiske flammehemmere EHDPP

SCCP µg/kg v.v. Kortkjedete klorerte parafiner i torskelever i 2012 140 643 120 100 80 60 40 20 0 2,3,4,5,6,8-hexachlorodecane SCCP-eksempel

MCCP µg/kg v.v. Mediumkjedete klorerte parafiner i torskelever 2012 1500 1400 1300 1200 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2,5,6,7,8,11,15-heptachloroheptadecane MCCP-eksempel

Status og utfordringer Gode lange tidsserier for de «tradisjonelle» miljøgiftene opptil 32 år - men årsak til gradvise endringer er lite kjent f.eks. økning av kvikksølv i indre Oslofjord Forhøyede konsentrasjoner av «nye» stoffer, spesielt HBCDD (indre Oslofjord) og MCCP (Indre Sørfjord), skal undersøkes med videre overvåking Behov for bedre metoder og klassifisering spesielt mht til lavere deteksjonsgrenser for HBCDD, TBBPA, BPA, SCCP/MCCP, alkylfenoler og PFR Takk til mange medarbeidere på NIVA og kontakter utenom og samarbeid med Miljødirektoratet, og... Takk for oppmerksomheten norman.green@niva.no