Notat til Fra SOSI Ag7b ledning Inger Hokstad og Erling Onstein Uferdig versjon 2011-12-01 Brukerbehov for ledningsmodeller 1 Innledning 2 1.1 Hva som dekkes av SOSI Ledningsmodell 2 2 Mulige bruksområder 3 2.1 Innsyn 4 2.1.1 Grunnlag for felles gravemeldings-tjeneste 4 2.1.2 Publikums-innsyn i lednings-baser 5 2.1.3 Grunnlag for ledningskart 5 2.1.4 Ledningsnett i arealplanlegging 5 2.2 Oppdatering 5 2.2.1 Utveksling av prosjektering-data (grunnlag/resultat) mellom ledningseier og rådgivende ingeniør/entreprenør 5 2.2.2 Underleveranse fra lednings-dokumentasjons-arbeid 6 2.2.3 Kvalitets-heving av nett-stedfestingen 6 2.3 Forvaltning av ledningsinformasjon hos lednings-eier 6 2.4.mange flere?? 6 3 Hva som skal/kan dekkes i en ledningsmodell 6 3.1 Ledningskart/stedfesting 6 3.2 Kapasitets-beregninger / Topologi 7 3.3 Ledningsinformasjons-forvaltning 7 3.4 Komponent-håndtering 7 3.5 Felles modell for alle (?) lednings-nett 7 3.6??? 7 4 Konsekvenser/prioriteringer 7 Side 1 av 7
1 Innledning En SOSI ledningsmodell skal kunne brukes til å løse oppgaver brukerne har. Ut fra en gjennomgang av oppgavene, kan en lage en plan for hvilke deler av ledningssystemene som bør dekkes, og i hvilken grad det skal være detaljerte eller mer overordna modeller. I notatet brukes begrepet ledning og ledningsnett om alle slags infrastrukturanlegg som faller inn under SOSI Ag7b Ledning. 1.1 Hva som dekkes av SOSI Ledningsmodell Dette er angitt i eksisterende fagområdebeskrivelse for ledninger: Oppsummert: Fagområder som er dekket: vann/avløp, telekommunikasjon, elektrisitet, kabeltv Utvendige ledningsnett, dvs ikke inne i bygninger 2 detaljeringsnivå: o Ivareta distribusjon av de data som er lett tilgjengelige i en registreringsprosess (for eksempel innmåling i felt, fotogrammetri) o Ivareta distribusjon av data iht en komplett ledningsdatamodell Omfatter de geografiske aspekter ved ledningsnettet o Nettverkets beliggenhet o Beskrivelse av ledningsforløpets tverrsnitt Side 2 av 7
o o Klassifisering av ledningsobjektene som fysisk konstruerer ledningsnettverket Hvordan de fysisk er knyttet sammen Spesifikasjonene o er først og fremst ment for utveksling av felles ledningsinformasjon mellom ledningsleggende etater o det er begrenset hva en etat vil kunne nyttiggjøre seg av fagspesifikke opplysninger o inneholder regler for hvordan spesifikasjonene kan utvides med fagspesifikke data o fleksibel datamodell, slik at utveksling av data kan skje i mindre omfang enn hva modellen maksimalt definerer Bruksområder o Utveksling av ledningsdata, for eksempel ved bortsetting av arbeider o Etablering, utveksling og vedlikehold av data mellom spesialiserte ledningskartsystemer o Uttegning av kart i ulike målestokker 2 Mulige bruksområder I dette kapittelet er det meningen å beskrive ulike brukertilfeller (use-case) for ledningsinformasjon. Dette gjøres uten å gå dypere inn i hvilke krav det stiller til de modellene som trengs for å støtte opp brukertilfellene. Fra INSPIRE Utility v2.0, side 25: The following use cases are highlighted to demonstrate the width and breadth of applications (the list is not exhaustive). Asset Management Capacity Planning Construction Design & Planning Disaster management Emergency response Environmental Impact Assessments Estate management Flow modelling Maintenance The applications in bold above were used as use cases in the preparation of this specification. These represent applications at the European, national, local public sector levels and in the private sector. It is evident that the scope of the specific does not attempt to support all these applications. User extensibility is supported and encouraged. Future revisions may incorporate further object types if it is felt that further standardisation is necessary. Fra Inspire Utility, Annex B side 179: Part 2: Narrative explanation of the use case The cables and lines information portal (called KLIP) has been designed to unlock the information concerning cables and lines. This information is available with the managing authorities of the cables and lines. The purpose of the information portal is to avoid excavation damage. When a contractor plans excavation works he/she sends a plan request to the cables and lines information portal. The information portal checks which managing authorities of cables and lines are present in this area, Side 3 av 7
and forwards the request to the managing authorities that are present in the area. This can be managing authorities of oil and gas pipelines, water pipelines, sewage pipelines, transmission lines electrical, and transmission lines phone/data/cable tv. The cables and lines information portal sends a confirmation to the contractor who asked for the plans. The managing authority checks if they have indeed cables and/or lines in the defined area. The relevant plans in this area are selected. The managing authority sends the selected plans by mail. After the contractor has received the plans, he can start the works. 2.1 Innsyn Fra SOSI Ledning 4.0; kap 2.3 Bruksområder: Spesifikasjonen skal kunne benyttes til uttegning av kart med ledningsinformasjon i ulike målestokker. Innsyns-behov vil si at noen ønsker tilgang til informasjon som finnes. Utfordringen er å sette sammen informasjon som passer behovet. Dataflyten for all innsyn er en-veis: fra en database ut til mottakeren, men ikke tilbake. 2.1.1 Grunnlag for felles gravemeldings-tjeneste Oppgave: Vis meg hvor alle ledninger som jeg må ta hensyn til i mitt grave-prosjekt Fortell meg at det ikke går ledninger jeg må ta hensyn til Forutsetter at det finnes en fellesdatabase for alle (flere?) nett innen et område. Side 4 av 7
Må kunne vise hvor ledningene ligger (stedfestingsdelen). Samle informasjon om mange nett i samme database Må også kunne samle informasjon fra alle lednings-nett. 2.1.2 Publikums-innsyn i lednings-baser Oppgave: Vis meg hvor det ligger ledninger på min eiendom Fortell hvilke type nett det er snakk om 2.1.3 Grunnlag for ledningskart Samme som publikums-innsyn (?) 2.1.4 Ledningsnett i arealplanlegging Oppgave: Vis hvor det er kapasitet til å knytte på nye abonnenter Vis hvor det er nett (forbindelser og noder) som må tas hensyn til i arealplanlegging Hvor må det settes av plass til infrastruktur-anlegg i arealplan? 2.2 Oppdatering Fra SOSI Ledning 4.0; kap 2.3 Bruksområder:.forenkle utveksling av ledningsdata, og det kan f.eks stilles krav til produksjon av data ved bortsetting av arbeider. Data etter denne spesifikasjonen skal også kunne benyttes for etablering, utveksling og vedlikehold av data mellom spesialiserte ledningskartsysstemer. 2.2.1 Utveksling av prosjektering-data (grunnlag/resultat) mellom ledningseier og rådgivende ingeniør/entreprenør Oppgave: Ved utvidelser/forbedringer i (deler av) et nett, trenger rådgivende ingeniør tilstrekkelig informasjon om eksisterende nett til å kunne tilpasse det nye til eksisterende nett. Side 5 av 7
2.2.2 Underleveranse fra lednings-dokumentasjons-arbeid 2.2.3 Kvalitets-heving av nett-stedfestingen En del ledningseiere har i dag ikke beste geografiske plasseringen av anleggene sine. I en del tilfeller kan for eksempel FKB-prosjekt ha skaffet bedre stedfesting for deler av et nett. Det kan i slike tilfeller være ønskelig å bytte ut gammel stedfesting med ny. 2.3 Forvaltning av ledningsinformasjon hos lednings-eier 2.4.mange flere?? 3 Hva som skal/kan dekkes i en ledningsmodell Hensikten med dette kapittelet er å si noe om hvilke deler en ledningsmodell kan inneholde, og hvilke av disse som henger sammen. I SOSI Ledning 4.0 (side 13) er innholdet delt i tre grupper: Stedfesting: o Opplysninger om stedfesting er knyttet til den del av datamodellen som vi kaller trasenettet, som er et tenkt nettverk som representerer midtlinjen av ledningsforløpet, f.eks midtlinje grøft, midtlinje luftspenn, midt på avløpsledning, osv. Det er vanlig innenfor telekommunikasjons- og elektrisitetsnett å angi stedfestingen ved et abstrakt trasenett. o Innen mange elektrisitetsbedrifter og innen vann og avløp stedfestes ofte ledningene etter skareprinsippet. o Skareprinsippet går ut på at hver ledning er stedfestet med koordinater, men ofte dreier det seg om kartkoordinater (ikke geografiske koordinater). Skare kan likevel representeres i SOSI ved at hver ledning kan ses på som en trase. I slike tilfeller må koordinatene kvalitetskodes med MÅLEMETODE=«skare». Fysisk innhold o Opplysninger om det fysiske innholdet (ledninger, kabler, kummer, skjøter, osv.) er knyttet til den del av datamodellen som vi kaller ledningsnettet. Hver fysisk komponent kan klassifiseres, modellen beskriver også hvordan komponentene fysisk er koplet sammen. Tverrsnitt av ledningstraseer I det etterfølgende er informasjons-innholde for ledningsnett gruppert. 3.1 Ledningskart/stedfesting Vise hvor de ulike ledninger ligger. I en slik modell er først og fremst stedfestingsdelen av ledningene viktig, og det er mindre krav til å dekke. Stedfestingen kan være både 2D (nord/øst) og 3D (nord/øst/høyde). Side 6 av 7
3.2 Kapasitets-beregninger / Topologi Kapasitets-beregninger forutsetter først og fremst at en har datagrunnlag som viser hvordan ledningsnettet henger sammen, og hvilken kapasitet de ulike delene har. Det vil si at ledningsmodellen trenger topologi. Selve kapasitets-beregningene må ligge i egne applikasjoner som bruker lednings-informasjonen 3.3 Ledningsinformasjons-forvaltning For å kunne dekke dette, må en modellene inneholde håndtering av teknisk informasjon om de ulike bitene, sammen med drifts/vedlikeholdsdata om ledningsnettet. 3.4 Komponent-håndtering Ledningsnettene er bygd opp av ulike komponenter. Innen BIM-området har en etablert solide løsninger for å dokumentere de ulike komponentene som inngår i en bygning. BIM håndterer også hvordan komponentene settes sammen til en bygning (ledningsnett). 3.5 Felles modell for alle (?) lednings-nett Ulike ledningsnett har sine særegenheter. 3.6??? 4 Konsekvenser/prioriteringer Dette er et forsøk på sammenligne av de to foregående kapitlene. Ut fra denne sammenligningen kan vi si noe om hva ledningsmodellen vi skal lage i SOSI skal dekke. --ikke ferdig---- Side 7 av 7