MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 12.02.2015 Tid: 19:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 32150000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste 1/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA 18.12.2014... 2 2/15 FRAMTIDIG RENSELØSNING - 2014... 3 3/15 REVIDERING AV 19 - REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP... 8 4/15 NY LEGEVAKTSAVTALE... 21 5/15 SKATTEOPPKREVERS ÅRSRAPPORT 2014... 23 6/15 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN... 24 7/15 EVENTUELT... 28 Noresund, 05.02.2015 Olav Skinnes ordfører
1/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA 18.12.2014 Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/124 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/15 KOMMUNESTYRET 12.02.2015 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt innvendinger til utsendt protokoll. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Protokollen fra 18.12.2014 godkjennes. 2
2/15 FRAMTIDIG RENSELØSNING - 2014 Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: M41 Arkivsaksnr.: 14/937 Saksnr.: Utvalg Møtedato 123/14 FORMANNSKAPET 04.12.2014 7/15 FORMANNSKAPET 05.02.2015 2/15 KOMMUNESTYRET 12.02.2015 Vedlegg: Framtidig renseløsning - administrativ utredning 14112014 Rambøll rapport datert 090614 fremtidige renseløsninger Informasjonsskriv til husstandene Uttalelse fra Sigdal brev datert 4.12.14 Uttalelse fra NVA datert 26.11.14 Presentasjon på informasjonsmøte (Separat dokument) Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok 22.03.12 i sak 19/12 følgende: Politisk hovedmålsetting for framtidig renseløsning i Krødsherad vedtas som følger: Avkloakkering av hele Norefjell med unntak av noe gammel og spredt bebyggelse. Avkloakkering av bygda i områdene rundt Noresund og Krøderen og i størst mulig utstrekning på området mellom dagens to renseanlegg. Avkloakkering av strekningen Snersrud - Noresund. En trinnvis utbygging kan vurderes dersom dette viser seg gjennomførbart i forhold til endelig valg av renseløsning, særlig med henblikk på økonomi. Formannskapet i Sigdal kommune vedtok 28.11.13 i møtesak 57/13 å be rådmannen utforme et brev som forespørsel til Krødsherad kommune om etablering av et samarbeid for å motta, rense og behandle avløp fra Sigdal kommune, for området Djupsjøen til Krødsherad grense. Kommunestyret vedtok 19.12.13 i møtesak 98/13 følgende: Krødsherad kommune stiller seg positive til forespørselen fra Sigdal kommune om etablering av et samarbeid for å motta og behandle/rense avløp fra Sigdal kommune, for området Djupsjøen til Krødsherad grense, jfr. Sigdal formannskaps vedtak i sak 57/13 møte 28.11.13. Administrasjonen får i oppdrag å utrede muligheter og konsekvenser som følger av et slikt samarbeid. Samarbeid med Sigdal inngår som et ledd i vurdering av fremtidig renseløsning som legges frem for politisk behandling i juni 2014. Arbeidet frem til ny kommunestyrebehandling forankres politisk via formannskapet, jfr sak om budsjett 2014. 3
Det vises til administrativ utredning 14112014 der saken er utredet. Det er sett på følgende alternativer: 1. Jordrenseanlegg på Sandbekk med kapasitet til å dekke 10.000 PE 2. Nytt konvensjonelt renseanlegg i Glesne/Krøderen området med kapasitet til å dekke 10.000 PE 3. Utvidelse av Noresund renseanlegg og rehabilitering av Krøderen med kapasitet til å dekke 10.000 PE 4. Utvidelse av Noresund renseanlegg og rehabilitering av Krøderen renseanlegg med kapasitet til å dekke 7.000 PE Valg av videre fremdrift og prosess er selvsagt et politisk valg men fra administrasjonens side anbefaler vi at man går videre med et alternativ. Samlet sett fremstår alternativ 1 som det beste alternativet og rådmannen vil anbefale at man starter et forprosjekt knyttet til dette alternativet. Gitt jordrenseanleggsalternativet må det også igangsettes arbeid med å forberede regulering og tomtekjøp og andre avklaring med grunneiere. I forprosjektet gjøres en mer detaljert prosjektering og vurdering av transportsystem, renseløsning m.v. og andre forhold som utredningen og rapporten fra Rambøll peker på må vurderes og avklares. Det må også etableres avtaler med NVA og Sigdal kommune. Forprosjektet skal munne ut i en kostnadsramme for prosjektet som skal godkjennes av kommunestyret og et grunnlag for søknad om utslippstillatelse. Det foreslås at rådmannen legger frem sak for kommunestyret vedrørende innhold og finansiering av forprosjektet på første kommunestyre i 2015. Behandling i formannskapet 4.12.14 Saken ble lagt frem med følgende innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Rådmannen legger frem sak for kommunestyret vedrørende innhold og finansiering av forprosjektet på første kommunestyre i 2015, basert på alternativet etablering av jordrenseanlegg på Sandbekk. Behandling i formannskapet 4.12.14: Ordfører Olav Skinnes foreslo på vegne av TPBL+H: 1. Saken utsettes 2. Administrasjonen sender ut skriv til alle husstander innen rimelig tid. Innbyggerne oppfordres til å sende inn spørsmål til administrasjonen. 3. Det avholdes informasjonsmøte på Krøderen primo 2015 4
Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsatt. Prosess etter 4.12.14. Administrasjonen utarbeidet informasjonsskriv som ble levert alle hustander i slutten av uke 2 i 2015. Skrivet vedlegges saken. Det ble avholdt informasjonsmøte på Krøderen Samfunnshus 19.1.2015. Presentasjonen til administrasjonen vedlegges. Rundt 100 møtte på informasjonsmøte. I tillegg har administrasjonen arbeidet med svar på spørsmål som er kommet inn. Rapporten fra Rambøll, administrativ utredning, informasjonsskriv og uttalelser fra Sigdal kommune og NVA har vært lagt ut på kommunens nettside og papirversjonene lagt ut på Coop, Krøderen og på kommunens servicesenter på Noresund. Det er mottatt uttalelser fra Sigdal kommune og Norefjell Vann og Avløpsselskap (NVA). Uttalelsene følger som vedlegg. Når kommunestyret har gjort sitt vedtak vil rådmannen ta kontakt med de to partene i forhold til deltakelse i eventuelt forprosjekt. Saken legges fram for behandling i formannskapet 5.2.2015. Forslag til vedtak er justert i forhold til at fremdriften er forskjøvet. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Rådmannen legger frem sak for kommunestyret vedrørende innhold og finansiering av forprosjektet på kommunestyre 26.3.2015, basert på alternativet etablering av jordrenseanlegg på Sandbekk. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den 05.02.2015 sak 7/15 Behandling: Ordfører Olav Skinnes la fram følgende forslag: Forslag til vedtak i sak 8/14: Som innstillingen men med følgende tillegg: Tverrpolitisk Bygdeliste og Høyre fremmer følgende innspill til Rådmannens innstilling Rådmannen igangsetter et forprosjekt med en felles renseløsning på Krøderen og felles rørledning mellom Krøderen og Noresund. Rådmann belyser alle aspekter både med alt. 1, jordrenseanlegg og alt. 2, nytt konvensjonelt anlegg, begge som beskrevet i rapporten fra Rambøl. Prosjektet må bla. belyse: Trase for rørgate mellom Noresund, Krøderen og renseanlegg, herunder sjø/land. Plassering av et evt. konvensjonelt anlegg og evt. trinnvis utbygging Plassering av slamavskillerne i et evt. jordrenseanlegg 5
Påkoblingspriser for hus og hytter i bygda der det vurderes differensierte priser på hus/hytter og i hvilke grad prisen kan være med å subsidiere infrastruktur for tilkoblingene. Påkoblingspunkter for å få med flest abonnenter på begges sider av fjorden. Hvordan finne et grensesnitt mellom Kommunen og abonnentene som gjør at flest mulig velger å kople seg på. Fremføring av vann i samme grøfter. Sigdal Kommune og NVA sin deltagelse i prosjektet herunder ansvar og forpliktelser Risikoanalyse for alternativene (miljø, økonomi, utvidelsesmuligheter ) Innspill til organisering: Det ansettes en prosjektleder. Det nedsettes en administrativ styringsgruppe med følgende medlemmer: Rådmann I Krødsherad Rådmann i Sigdal Daglig leder NVA Det oppnevnes en politisk referansegruppe med følgende medlemmer: Formannskapet i Krødsherad Ordfører i Sigdal Styreleder NVA Som underveis i prosjektet Definerer rammene og fremdriftsplan for forprosjektet Foretar prioriteringer Evaluerer løpende delresultater i prosjektet Rådmann bes komme tilbake med en sak om forprosjekt inklusive finansiering og organisering på kommunestyremøtet 26.03.15, etter samtaler med de to andre partene i prosjektet, NVA og Sigdal kommune. Gustav Kalager (AP) foreslo følgende: Rådmannen legger frem sak for kommunestyret vedrørende innhold og finansiering av forprosjekt basert på alternativer utvidelse av Noresund renseanlegg og rehabilitering av Krøderen renseanlegg med kapasitet til å dekke 10.000 PE Følgende bes utredet; - Trinnvis utbygging av Noresund - Flerdøgns lukkede fordrøyningstanker - Når skal/må Krøderen renseanlegg rehabiliteres. 6
Det utredes også bygging av nytt konvensjonelt renseanlegg på Noresund, beliggenhet i område Braket/Høgemo og rehabilitering av Krøderen RA med kapasitet til å dekke 10 000PE - Trinnvis utbygging - Flerdøgns lukkede fordrøyningstanker - Krøderen RA rehabiliteres når det er teknisk/økonomisk optimalt. Ved avstemming oppnådde Innstillingen med ordførers tillegg 3 stemmer, mens 2 stemmer ble avgitt for Kalagers forslag. Vedtak: Formannskapets flertall (Skinnes, Sæta og Kristensen) innstiller: Rådmannens innstilling med tillegget fra TPBL og H tiltres. Formannskapets mindretall (Kalager og Aaskjær) innstiller: Kalagers forslag tiltres. 7
3/15 REVIDERING AV 19 - REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/914 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/15 FORMANNSKAPET 05.02.2015 3/15 KOMMUNESTYRET 12.02.2015 Vedlegg: Gjeldende Reglement for kommunestyret og formannskapet i Krødsherad kommune. Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet saksnr. 6/09 i møte den 05.02.2009, der det ble vedtatt ett reglement for Krødsherad kommunes kommunestyre og formannskap. Det vises til reglementets 19, interpellasjoner og forespørsler, hvor det tidligere er vedtatt følgende: «Innen 2 uker før møter i kommunestyret kan medlemmer og varamedlemmer som skal delta i vedkommende møte, levere skriftlige interpellasjoner til ordføreren. Disse skal være begrunnet. Interpellasjonen skal føres opp på sakslista som egen sak. Blir det ordskifte, skal som regel ikke noen taler ha ordet mer enn en gang, når unntas ordføreren, rådmannen interpellanten og leder for gruppe eller parti innen kommunestyret. Ethvert medlem kan rette forespørsler til lederen i møte, også om saker som ikke står på sakslisten. Slike forespørsler skal fremmes under saken «eventuelt». I forbindelse med interpellasjoner og forespørsler kan kommunestyret vedta forslag om å sende saken til formannskapet, eventuelt til utredning. Er det satt frem et realitetsforslag, som ikke blir sendt til formannskapet, bør det som regel ikke voteres over forslaget i møtet. I stedet bør saken føres opp til behandling i et senere kommunestyremøte, etter at saken er utredet av administrasjonen og forelagt formannskapet for behandling og innstilling til kommunestyret. Møteleder eller 1/3 del av forsamlingen kan, i henhold til kommunelovens bestemmelser, motsette seg realitetsbehandling av en sak som ikke er oppført på sakslisten.» Ordfører har bedt administrasjonen å lage et nytt forslag til paragraf 19 med sikte på at man kan ha et bedre forarbeid og dermed bedre tilbakemelding til kommunestyret i forhold til spørsmål som ønskes tatt opp av kommunestyremedlemmene. Fristen for å fremme 8
interpellasjon foreslås redusert slik at interpellasjoner kan fremmes tettere opp mot kommunestyremøtene. På denne bakgrunn foreslås at fristen for å levere skriftlige interpellasjoner til ordføreren reduseres fra to uker til tre virkedager og at forespørsler som ønskes besvart i møtet må sendes inn skriftlig tre virkedager før møtet. Revidert 19 blir da som følger: Utenfor de saker som er oppført på innkallingen til kommunestyremøtet kan medlemmer og varamedlemmer som påregner å delta i møtet, stille forespørsler til ordføreren. Forespørsler kan rettes som interpellasjon (gjelder prinsipielle forhold) eller spørsmål (gjelder konkrete forhold). Ordføreren avgjør etter samråd med spørreren om en forespørsel betraktes som en interpellasjon eller som et spørsmål. Forespørsler som ønskes besvart i møtet må sendes skriftlig til politisk sekretariat innen tre virkedager før kommunestyremøtet. Ordføreren kan besvare forespørsler selv eller la en annen, f.eks. rådmannen, svare. Interpellasjoner skal være begrunnet. Interpellasjonen skal føres opp på sakslista som egen sak. Blir det ordskifte, skal som regel ikke noen taler ha ordet mer enn en gang, når unntas ordføreren, rådmannen, interpellanten og leder for gruppe eller parti innen kommunestyret. I forbindelse med interpellasjoner kan kommunestyret vedta forslag om å sende saken til formannskapet, eventuelt til utredning. Forespørsler tas opp under saken «eventuelt». Er det satt frem et realitetsforslag, som ikke blir sendt til formannskapet, bør det som regel ikke voteres over forslaget i møtet. I stedet bør saken føres opp til behandling i et senere kommunestyremøte, etter at saken er utredet av administrasjonen og forelagt formannskapet for behandling og innstilling til kommunestyret. Møteleder eller 1/3 del av forsamlingen kan, i henhold til kommunelovens bestemmelser, motsette seg realitetsbehandling av en sak som ikke er oppført på sakslisten.» Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Det fremlagte forslaget til revidering av 19 i tidligere vedtatt reglement for kommunestyret og formannskapet i Krødsherad kommune, vedtas, og reglementet rettes i henhold til dette. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den 05.02.2015 sak 11/15 Behandling: 9
Gustav Kalager foreslo følgende: 19 endres ikke. Ved avstemming oppnådde Rådmannens innstilling 4 stemmer, mens 1 stemme ble avgitt for Kalagers forslag: Vedtak: Formannskapets flertall (Skinnes, Sæta, Kristensen og Aaskjær) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Formannskapets mindretall (Kalager) innstiller: Kalagers forslag tiltres 10
Reglement for kommunestyret og formannskapet i Krødsherad Kommune Vedtatt av Krødsherad kommunestyre den: 05.02.2009 i sak 6 /09 11
Kommunestyrereglement 1 Valg av sammensetning. Kommunestyret består av 17 medlemmer med vararepresentanter. Formannskapet består av 5 medlemmer med vararepresentanter. Det vises til kommunelovens bestemmelser om konstituering av kommunestyret, og valg av formannskap, ordfører, varaordfører og andre kommunale nemnder og ledere for disse. Kommunestyret trer i funksjon fra 1.11. i valgåret. 2 Forberedelse av saker Ordføreren har ansvaret for at de saker som legges fram for kommunestyret er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov, reglement og andre bindende bestemmelser gir. For hvert møte settes opp en saksliste, som skal inneholde rådmannens utredninger, formannskapets innstillinger, referatsaker samt interpellasjoner og spørsmål som er anmeldt til vedkommende møte. Sakslista settes opp i nummerrekkefølge for kalenderåret. 3 Innkalling til møte Kommunestyret holder møte etter terminliste vedtatt i årets siste kommunestyremøte for kommende år, og ellers når det selv bestemmer det, når ordføreren finner det påkrevd eller formannskapet vedtar det. Ordføreren sørger for at innkalling til møtet blir kunngjort, som hovedregel 8 dager før møtet, og at saksdokumentene blir lagt ut til ettersyn i samsvar med kommunelovens bestemmelser. Formannskapets forslag til årsbudsjett for påfølgende år og økonomiplan for kommende 4- årsperiode, skal legges ut til ettersyn i minst 14 dager, jfr. kommunelovens bestemmelser. Innkallingen skal inneholde opplysning om tid og sted for møtet og spesifisert oppgave over saker som skal behandles. Innkallingen sendes hvert medlem av kommunestyret, samtlige varaamedlemmer, rådmannen, kommunerevisjonen og andre som etter lovbestemmelsene skal underrettes om møtet eller bør ha kjennskap til det. 4 Dokumentutlegging, opplysninger Samtidig med innkallingen legges i regelen alle sakens dokumenter ut til ettersyn på kommunens servicekontor og blir liggende der fram til møtet begynner. Dette gjelder likevel ikke dokumenter som skal unntas fra offentlighet etter Offentlighetsloven eller annen lov. Medlemmer av kommunestyret kan søke opplysninger i den kommunale administrasjon i den utstrekning de finner det nødvendig for å skjøtte sine verv. Henvendelse skal i regelen skje via rådmannen eller vedkommende sektorleder. 12
Dersom nye dokumenter foreligger etter at innkalling er sendt ut, avgjør ordfører eller hans stedfortreder om dokumentet inneholder slike opplysninger at dokumentet må ettersendes/utdeles. 5 Forfall - varamedlemmer Hvis et medlem eller et innkalt varamedlem ikke kan møte i kommunestyret på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende snarest mulig melde dette til administrasjonen og si fra om forfallsgrunnen. Det innkalles straks varamedlem i henhold til reglene i kommuneloven. Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, gis det straks melding om dette til møtelederen. Varamedlemmer som er til stede, eller som om mulig kan kalles inn, trer etter reglene i kommuneloven inn i stedet for vedkommende fra og med påfølgende sak. Har et varamedlem lovlig tatt sete i forsamlingen, og medlemmet selv eller et varamedlem som i nummerorden står foran deretter innfinner seg, tar varamedlemmet del i møtet inntil den sak er behandlet ferdig som var påbegynt da vedkommende innfant seg. Deretter tar den vararepresentant som står foran i nummerorden sete i forsamlingen. 6 Hvilke andre enn kommunestyrets medlemmer tar del i møtet Rådmannen tar del i møtet med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett. Rådmannen kan gi fullmakt til en underordnet til å delta på sine vegne. Andre kan ta del når særskilte lovbestemmelser gir dem rett til det, og da med de rettigheter og plikter som vedkommende lov gir dem. Kommunale tjenestemenn og særlige sakkyndige møter etter innkalling av ordføreren eller kommunestyret. Disse kan gi opplysninger og utgreiinger, men har for øvrig ikke anledning til å ta del i forhandlingene. Møtesekretæren fører møtets protokoll 7 Møteleder - åpne og stengte dører - taushetsplikt Ordføreren eller varaordføreren leder møtet eller, om begge disse har forfall, skal det velges en møteleder etter reglene i kommuneloven. Møtet holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak med hjemmel i kommunelovens bestemmelser. Forhandlingene om dette foregår for stengte dører hvis møteleder krever det, eller kommunestyret vedtar det. Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter kommunestyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være tilstede, så langt annet ikke blir vedtatt, å bevare taushet om forhandlingene og om de vedtak som gjøres. Taushetsplikten varer inntil annet måtte bli bestemt, eller inntil de hensyn til kommunen eller andre som har bevirket vedtaket om forhandling for stengte dører, er falt bort. Er også andre til stede under forhandlingene om 13
en slik sak, skal møtelederen kreve taushetsløfte av dem. Brudd på taushetsplikten kan medføre straffeansvar, jfr. straffelovens bestemmelser. 8 Møtets åpning På det tidspunkt møtet er berammet, foretar møteleder en kontroll av hvilke medlemmer/ varamedlemmer som er til stede. Er det lovmessig minste antall på plass, erklærer møteleder møtet satt. Fra dette tidspunktet og til møtets slutt kan ikke noen av forsamlingens medlemmer forlate salen for kortere eller lengre tid uten på forhånd å melde fra til møtelederen. Medlemmer og de varamedlemmer som møter etter at møtet er satt tiltrer forhandlingene fra og med påfølgende sak. 9 Rekkefølgen for behandling av sakene. Sak som er tatt opp til behandling. Sak som ikke er nevnt i innkallingen Sakene behandles i den rekkefølge de er satt opp på sakskartet. Saker som ønskes tatt opp under eventuelt meldes til møteleder ved møtestart. Folkets talerstol er alltid første sak i kommunestyrets møter. Likeledes er de faste sakene Ordfører orienterer om aktuelle saker og Eventuelt, i denne rekkefølge, de 2 siste sakene i hvert møte. Dette fravikes dog når sakslista inneholder saker som er unntatt offentlighet. Disse behandles helt til slutt i møtet av hensyn til eventuelle tilhørere som da må forlate møtet. Kommunestyret kan vedta annen rekkefølge. Saker som tas opp under eventuelt må gjelde kommunale forhold. Kun spørsmål som leveres skriftlig til møteleder vil bli protokollert i kommunestyrets møteprotokoll. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemming, eller kommunestyret vedtar å utsettes behandlingen av den. En sak som ikke er nevnt i innkallingen til kommunestyret, eller en sak som ikke er kunngjort med tidsfrist i henhold til 3, kan ikke tas opp til realitetsbehandling og avgjørelse dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen går imot at den tas opp. I så fall sendes den til formannskapet, eller den føres opp til behandling i et senere kommunestyremøte. (Om forespørsel og forslag i forbindelse med forespørsel vises til 19) 10 Inhabilitet Den som etter kommunelovens og forvaltningslovens bestemmelser er inhabil i en sak, eller blir fritatt, tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak. Er spørsmål om inhabilitet reist, følges bestemmelsene i forvaltningsloven ved avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 14
11a Møtelederens redegjørelse for saken og talernes rekkefølge Møtelederen leser opp den betegnelsen saken har fått i innkallingen. Møtelederen gjengir det forslag eller den uttalelse som rådmannen måtte ha gitt, om det ikke er sendt medlemmene før møtet. Er det gitt innstilling i saken, tar møtelederen opp forslaget til vedtak, og sier fra om de dokumenter som eventuelt er kommet inn etter at innstillingen var lagt fram. Møtelederen spør om noen vil ha ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem. 11b Replikkordskifte 1. Mens taleren har ordet kan hvert enkelt medlem tegne seg til replikk. 2. Dersom flere melder seg til replikk skal de få ordet i den rekkefølge de melder seg. 3. Replikkordskiftet gjennomføres straks taleren har holdt sitt innlegg. 4. Tema for replikk skal strengt avgrenses til det temaet taleren har tatt opp. 12 Når medlemmene tar del i ordskiftet Taleren skal rette sine ord til møtelederen. Taleren skal holde seg nøye til den del av saken som ordskiftet gjelder, møtelederen skal se til at det blir gjort. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det er ikke tillatt å vise eller gi høylydt uttrykk for misnøye eller bifall. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal møtelederen advare vedkommende, om nødvendig to ganger. Retter denne seg fortsatt ikke etter reglementet, kan møtelederen ta fra vedkommende ordet eller ved avstemming la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet. 13 Møtelederens stilling under ordskiftet Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet. Etter innlegget kan møteleder rette eventuelle misforståelser fra talerens side. Hvis møteleder ønsker å ta del i ordskiftet i et slikt omfang at det er vanskelig å forene dette med møteledervervet, skal ledelsen av forhandlingene overlates til en annen. 14 Avgrensning og avslutning av ordskiftet Før ordskiftet i en sak er begynt og under ordskiftet, kan kommunestyret med 2/3 flertall vedta at taletiden skal avgrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg. Fra dette kan det med alminnelig flertall gjøres unntak for rådmann, leder for hver politisk partigruppe innen forsamlingen og for dem som for anledningen er valgt som saksordfører for andre grupper innen forsamlingen, når møtelederen har fått melding om slikt valg før ordskiftet begynner. Finner kommunestyret at en sak er drøftet ferdig, kan det med 2/3 flertall vedta å slutte ordskiftet om saken. 15
Ved behandling av forslag om å korte ned taletiden eller om å avslutte ordskiftet, må bare en taler få anledning til å ta ordet for og en imot, og kun ett innlegg med høyst 2 minutters taletid. 15 Forslag Forslag kan ikke settes fram av andre enn kommunestyrets medlemmer og rådmannen, med mindre særlig lovbestemmelse gir andre rett til å sette fram forslag. Forslaget skal leveres inn skriftlig til møtelederen. Forslag skal undertegnes av forslagsstilleren. Møtelederen refererer forslaget. Følgende forslag kan gis muntlig: a) forslag om hvem som skal velges eller ansettes b) forslag om at saken som behandles skal utsettes c) forslag om å oversende saken som behandles til formannskapet 16 Saken tas opp til avstemming Når ordskiftet er ferdig, sier møtelederen fra om at saken tas opp til avstemming. Fra dette tidspunkt til den er avgjort ved avstemming, må det ikke være mer ordskifte om den, eller settes fram noe nytt forslag. Heller ikke er det i dette tidsrom anledning til å ta noen annen sak opp til behandling. Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemming, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemmingen er ferdig. Alle medlemmer som er tilstede plikter å stemme. Ved valg eller ansettelser kan blank stemmeseddel brukes, jfr. kommunelovens bestemmelser. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, foreslår møtelederen voteringsrekkefølge i henhold til kommunelovens bestemmelser. Ved uenighet om voteringsrekefølgen, avgjør forsamlingen selv denne ved alminnelig flertall. 17 Prøveavstemming Før endelig avstemming i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemming som ikke er bindende. 18 Stemmemåten Avstemmingen iverksettes på en av disse måter: a) Ved stilltiende godkjenning, når det ikke foreligger motforslag til det forslag som møteleder refererer eller setter fram. b) Ved at møtelederen oppfordrer de medlemmer som er mot et forslag, til å rekke opp hånden. Deretter holdes kontraprøve ved at de som stemmer for forslaget, rekker opp hånden. c) Ved sedler uten underskrift. To medlemmer som møtelederen oppnevner til det, teller opp stemmene. Stemmesedler kan bare brukes ved valg og ved ansettelse. Ved valg og ansettelser kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemming. 19 Interpellasjoner og forespørsler 16
Innen 2 uker før møter i kommunestyret kan medlemmer og varamedlemmer som skal delta i vedkommende møte, levere skriftlige interpellasjoner til ordføreren. Disse skal være begrunnet. Interpellasjonen skal føres opp på sakslista som egen sak. Blir det ordskifte, skal som regel ikke noen taler ha ordet mer enn en gang, når unntas ordføreren, rådmannen, interpellanten og leder for gruppe eller parti innen kommunestyret. Ethvert medlem kan rette forespørsler til lederen i møte, også om saker som ikke står på sakslisten. Slike forespørsler skal fremmes under saken Eventuelt. I forbindelse med interpellasjoner og forespørsler kan kommunestyret vedta forslag om å sende saken til formannskapet, eventuelt til utredning. Er det satt fram et realitetsforslag, som ikke blir sendt til formannskapet, bør det som regel ikke voteres over forslaget i møtet. I stedet bør saken føres opp til behandling i et senere kommunestyremøte, etter at saken er utredet av administrasjonen og forelagt formannskapet for behandling og innstilling til kommunestyret. Møteleder eller 1/3 av forsamlingen kan, i henhold til kommunelovens bestemmelser, motsette seg realitetsbehandling av en sak som ikke er oppført på sakslisten. 20 Sendenemnder (deputasjoner) Utsendinger fra organisasjoner eller grupper som vil møte for kommunestyret og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren senest 3 dager før møtet. Ordføreren har anledning til å avgjøre om utsendingene skal tas imot eller ikke. I fall ordfører finner at utsendingene skal mottas, tilbys de inntil 20 minutters taletid på Folkets talerstol 21 Orden i salen og bygningen Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen. Møtelederen skal se til at talerne ikke avbrytes eller forstyrres fra noen kant. Hvis tilhørerne ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en måte som strider mot god orden, kan møtelederen vise vedkommende tilhører ut. 22Protokollføring av forhandlingene og møtets slutt Kommunestyret fører bok (protokoll) fra sine møter. I møteboka føres inn for hvert møte; møtested og tid, innkallingen (dato og møte) og fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Trer noen fra eller trer noen til under forhandlingene, protokollføres dette slik at en av boka sammenholdt med medlemsfortegnelsen ser hvem som har tatt del i behandlingen av hver enkelt sak. For øvrig protokollføres det som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtakene gjøres etter rett fremgangsmåte. Sakene føres i rekkefølge for kalenderåret, og slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak protokollføres de forslag som settes fram. Alle forslag som skal være gjenstand for avstemming i saken, må fremsettes skriftlig, og refereres av møteleder før 17
avstemmingen. Unntatt herfra er forslag som kan framsettes muntlig i henhold til 15. Øvrige meningsytringer og tanker vil som hovedregel ikke bli referert i møteprotokollen. Når særlige grunner foreligger kan mindretallet i en sak be om særskilt protokolltilførsel i saken. Protokolltilførselen skal framsettes i møte. Møteboka underskrives av møtelederen og minst to andre medlemmer. Etter møtet lages det et uttrekk av møteboka som inneholder de vedtak som er fattet, og det som ellers er framkommet under behandlingene (Vedtaksprotokoll). Et eksemplar av vedtaksprotokollen sendes samtlige medlemmer og varamedlemmer. Fullstendig møteprotokoll arkiveres elektronisk og i papirutgave, for senere innbinding i bok som inneholder samtlige protokoller fra vedkommende år. 23 Taushetsplikt og offentliggjøring av dokumenter og vedtak. Møtene holdes for åpne dører, hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommunelovens bestemmelser 24 Anmodning om ny behandling av avgjort sak Formannskapet kan avslå anmodningen om å ta opp til ny behandling sak som er avgjort av samme kommunestyre, når anmodningen kommer inn før det er gått tre måneder fra den dag kommunestyret gjorde endelig vedtak i saken. Hvis vedtakets gyldighet er avhengig av godkjenning fra statlig myndighet gjelder det samme for anmodninger som kommer inn før det er gått tre måneder fra godkjenningstidspunktet. Anmodning fra departement eller fylkesmann skal imøtekommes. Formannskapsreglement 1 Hvilke saker legges fram for formannskapet og forberedelse av saker Formannskapet utfører de gjøremål lovgivningen legger til det, avgjør de saker kommunestyret har gitt det fullmakt til å avgjøre - etter de regler som måtte være gitt i fullmakten -, utreder og gir innstilling i saker til kommunestyret, når lovgivningen påbyr det eller kommunestyret krever det, og skaffer til veie opplysninger og gir de uttalelser som departement eller fylkesmannen krever av det. Ordføreren har ansvar for at de saker som legges fram for formannskapet, er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov og andre bindende bestemmelser gir. 2 Tiden for møtene, innkalling til møtet og saksdokumentene Formannskapet holder møte etter terminliste vedtatt i årets siste kommunestyremøte for kommende år, og ellers når det selv bestemmer det, når ordføreren finner det påkrevd, eller når fylkesmannen krever det. Ordføreren innkaller til møte. Dette gjøres ved å sende innkalling til hvert enkelt medlem, samtlige varamedlemmer, og til rådmannen. Samtidig sendes kommunerevisjonen gjenpart av innkallingen. 18
I innkallingen føres opp tid og sted for møtet og spesifisert oppgave over de saker som skal behandles. Ordføreren sørger for at saksdokumenter og møteinnkalling til møtet blir kunngjort, som hovedregel 8 dager før møtet, og at saksdokumentene blir lagt ut til ettersyn. 3 Dokumentutlegging, opplysninger. Bestemmelsene i 4 i reglement for kommunestyret for tilsvarende anvendelse. 4 Forfall og varamedlemmer Bestemmelsene i 5 i reglement for kommunestyret får tilsvarende anvendelse. 5 Hvilke andre enn formenn og varaformenn tar del i møtet og kommunale tjenestemenn Bestemmelsene i 6 i reglement for kommunestyret får tilsvarende anvendelse. 6 Møteleder og møtets åpning Bestemmelsene i reglement for kommunestyre 7 og 8 får tilsvarende anvendelse. 7 Rekkefølgen for sakenes behandling og sak som ikke er nevnt i innkallingen Sakene behandles i den rekkefølge de er satt opp på sakskartet. Dette fravikes dog når sakslista inneholder saker som er unntatt offentlighet, disse behandles helt til slutt i møtet av hensyn til eventuelle tilhørere som da må forlate møtet. Saker som ikke er nevnt i innkallingen, behandles ikke i vedkommende møte med mindre formannskapet bestemmer det for hver enkelt sak. 8 Inhabilitet. Bestemmelsene i reglement for kommunestyre 10 får tilsvarende anvendelse. 9 Møtelederens redegjørelse for saken og talernes rekkefølge. Bestemmelsene i reglementet for kommunestyre 11 for tilsvarende anvendelse 10 Ordskiftet og stemmegivningen Om forhandlingene gjelder de bestemmelser som er gitt i kommunestyrereglementet 11, 12, 13, 14 og 15. Om avstemminger gjelder det samme som er bestemt i 16-18 i reglement for kommunestyret. 11 Sendenemnder (deputasjoner) Formannskapet kan ta imot utsendinger i møtesalen, også her er det ordfører som tar avgjørelsen. Når utsendingene har uttalt seg, svarer ordføreren som denne har anledning til. Hvert medlem av formannskapet kan be ordføreren gi utsendingene spørsmål om faktiske sider av saken. 12 Møtebok og møtets slutt Bestemmelsene i 22 i reglement for kommunestyret får tilsvarende anvendelse. 19
13 Taushetsplikt og offentliggjøring av dokumenter og vedtak Møtene holdes for åpne dører, hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommunelovens bestemmelser 14 Anmodning om ny behandling om avgjort sak. Formannskapet kan avslå anmodningen om å ta opp til ny behandling sak som er avgjort av samme formannskap, når anmodningen kommer inn før det er gått tre måneder fra den dag formannskapet gjorde endelig vedtak i saken. Hvis vedtakets gyldighet er avhengig av godkjenning fra statlig myndighet gjelder det samme for anmodninger som kommer inn før det er gått tre måneder fra godkjenningstidspunktet. Anmodning fra departement eller fylkesmann skal imøtekommes. 20
4/15 NY LEGEVAKTSAVTALE Saksbehandler: Mette Jahr Arkiv: G21 &01 Arkivsaksnr.: 15/20 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/15 FORMANNSKAPET 22.01.2015 4/15 KOMMUNESTYRET 12.02.2015 Vedlegg: Avtale om vertskommunesamarbeid (Separat dokument) Saksopplysninger: Bakgrunn: Ringerike interkommunale legevakt er i dag etablert i lokaler ved Ringerike sykehus, og består av samarbeidskommunene Ringerike, Hole, Modum, Sigdal og Krødsherad. Den interkommunale legevaktordningen skal dekke det ansvaret som kommunene etter lov av 24.juni 2011 nr 30 om kommunale helse og omsorgstjenester mm 3-2 første ledd nr 3 bokstav a. Samarbeidsavtalen om drift av felles interkommunal legevakt inngås med hjemmel i kommuneloven 28-1 b. Etter at den nye veien Sokna-Ørgenvika er åpnet, opplever Flå kommune at reisetiden med bil til Hønefoss er kortet inn med 20 minutter. I tillegg arbeider mange av Flå kommunes innbyggere i Ringerike og mange frekventerer Hønefoss jevnlig. Flå kommune har derfor rettet en henvendelse til Ringerike legevakt om å få delta i denne på lik linje med andre samarbeidskommuner. Henvendelsen har blitt behandlet i Samarbeidsutvalget for legevakta som i prinsippet stiller seg positiv til henvendelsen. I dagens samarbeidsavtale står det i pkt. 6.1.: «Vertskommunen forestår forhandlingene med eventuelle nye deltagere om betingelsene for inntreden i samarbeidet, herunder kostnader knyttet til eksisterende utstyr. Utvidelse av samarbeidet med flere deltagere krever godkjenning i alle deltagerkommunenes kommunestyrer». Ringerike kommune har forestått forhandlinger med Flå kommune om betingelsene for inntreden i samarbeidet, herunder kostnader knyttet til eksisterende utstyr. De samme prinsipper som ble benyttet da Jevnaker kommune ble en del av legevakten er fulgt. Flå kommunestyre har akseptert de framforhandlende betingelser. Saken legges derfor nå frem for behandling i de respektive samarbeidskommuner. Vurdering: 21
Flå kommune er en kommune i Ringerike sykehus sitt «nedslagsområde», og det er naturlig og riktig at kommunen inngår avtale om bruk av nærmeste etablerte legevakt. Flå kommune er en relativt liten kommune med 1 050 innbyggere (1. jan 2012). De økonomiske konsekvenser er derfor marginale, både for legevakten og for de allerede samarbeidende kommuner. Vedlagt følger en oppdatert samarbeidsavtale. Vertskommunens juridiske enhet har gått igjennom avtaleteksten, og enkelte presiseringer, forenklinger og endringer i ordlyden er gjort, men endrer ikke avtalens innhold eller intensjon. Rådmannen anbefaler den foreslåtte utvidelse. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å gi slik innstilling til kommunestyret: Under forutsetning av likelydende vedtak i alle samarbeidskommuner, godkjenner Krødsherad kommune at Flå kommune etableres som fullverdig deltager i Ringerike interkommunale legevakt. Vedlagt revidert samarbeidsavtale mellom partene godkjennes. Formannskapet 22.01.15, sak 5/15: Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Kristiansen, Sæta, Kalager og Dybendahl) Innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 22
5/15 SKATTEOPPKREVERS ÅRSRAPPORT 2014 Saksbehandler: Hilde Hoff Skinnes Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 15/46 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/15 FORMANNSKAPET 05.02.2015 5/15 KOMMUNESTYRET 12.02.2015 Vedlegg: Rapport for 2014 (Separat dokument). Saksopplysninger: Det vises til vedlagt dokument. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Skatteoppkrevers årsrapport for 2014 tas til orientering. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den 05.02.2015 sak 13/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Skinnes, Sæta, Kristensen, Kalager og Aaskjær) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. 23
6/15 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 203 &13 Arkivsaksnr.: 15/88 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/15 FORMANNSKAPET 05.02.2015 6/15 KOMMUNESTYRET 12.02.2015 Vedlegg: Høringsbrev datert 1.12.2014 (Separat dokument) Saksopplysninger: Det vises til høringsbrev av 01.12.2014 til høringsinstansene vedrørende forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region-/fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Selv om ikke alt sluses til Oslo, vil kommuner utenfor sentrale byer miste sine kontorer og ansatte. I Buskerud vil det kun bli kontor med plassering i Drammen. Buskerud (inkl. Jevnaker kommune) vil få en reduksjon på 32,7 årsverk, dvs. at alle ansatte hos skatteoppkrevere utenfor nærområdet Drammen vil bli berørt. Skatteoppkreveren i Krødsherad består av en person i 80 % stilling. Inkludert i denne stillingen er også ansvaret for skatteoppkreveroppgaver i nabokommunen Sigdal, i samarbeid med nabokommunen Modum. Samordning av skatteoppkreverne i disse kommunene var godt i gang politisk, i lys av kommunereformen. Dette skulle styrke kompetansemiljø, rettssikkerhet, likebehandlingen og bedre personalutnyttelsen. Forslaget til statliggjøring har gjort at disse planene er lagt på is til man har en avklaring. Arbeidsgiverkontrollen kjøper Krødsherad kommune av Skatteoppkreveren i Eiker for å gjennomføre en helhetlig og kvalitetssikker kontroll av arbeidsgivere i området. Denne tjenesten tilsvarer en ca 15 % stilling. Skatteoppkrever i Krødsherad har lang fartstid i jobben og innehar betydelig kompetanse innenfor innkreving, skatteregnskap og lokalkunnskap. Dagens kommunale skatteinnkreving er svært effektiv. Lokalisering i kommunene gir en nærhet både overfor enkeltpersoner og bedrifter. Dette er ikke minst viktig i en kommune med mange arbeidere med utenlandsk bakgrunn. Man har mulighet for å yte bistand slik at selvangivelse og skatteberegning blir best mulig. Dette er i utgangspunktet skatteetatens oppgave, men det er langt til skattekontorene og bistand på telefon fungerer ikke for alle. Nærhet og lokalkunnskap gir gode muligheter for en effektiv innkreving. I Krødsherad er det et godt samarbeid med øvrig innkreving i kommunen og det bidrar til et bredere fagmiljø på området. KS er for øvrig også imot å overføre skatteoppkrevingen til staten. Det foreslås 24
derfor nedenfor en høringsuttalelse fra kommunestyret der man foreslår at dagens ordning med kommunal skatteoppkrevingen beholdes. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den 05.02.2015 sak 12/15 Behandling: Et omforent formannskap foreslo følgende: Rådmannen settes som saksbehandler. Formannskapet gir Rådmannen fullmakt til å endre justere forslaget til høringsuttalelse, og legge nytt forslag direkte frem for kommunestyret. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Uttalelse fra Krødsherad kommunestyre: Krødsherad kommune anbefaler ikke statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Kommunen mener de negative konsekvensene langt overstiger de positive. Dagens innkreving er effektiv og svært små endringer i innfordringsprosentene vil medføre at gevinsten ved å spare 526 årsverk vil være borte. I det videre er det gitt en ytterligere begrunnelse for kommunens anbefaling. Svekket service og dårligere innkreving - lokalkunnskap og nærhet til næringsliv, skatteytere forsvinner: Næringslivet og skatteyterne på mindre steder slik som her i Krødsherad, vil miste sin viktigste offentlige informasjonskanal og samarbeidspartner. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Etter at skattekontoret forsvant fra alle små kommuner og man kun har skranker i store byer og et fellesnummer, har mange som trenger hjelp innenfor skattespørsmål begynt å henvende seg til skatteoppkreverne. Hjelpen som de lokale skatteoppkreverne yter i form av informasjon og rettledning er svært viktig for skatteyterne. De får hjelp på et tidlig tidspunkt slik at de ofte unngår feil likning dette sparer skattekontorene for merarbeid. Man kommer tidlig i dialog med skatteyterne og de er tidligere i gang med betaling av en eventuell restanse. I en jordbruks og reiselivskommune som Krødsherad, med en stor gjennomstrømning av utenlandske arbeidstakere, er det særdeles mange henvendelser til skatteoppkreveren. Her avverges mange ligningsmessige feil og riktig kontaktinformasjon opprettes for bruk ved eventuelle problemer i etterkant. Arbeidstakeren har ofte flyttet tilbake til hjemlandet når avregningen foreligger. 25
Rettssikkerheten til skatteyterne vil svekkes ved statliggjøring, da det organisatoriske og ansvarsmessige skille mellom de som fastsetter og de som krever inn forsvinner. Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være et skille her. Dette er slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Samarbeid med innkrevingsinstansene i kommunen faller bort økte kostnader/mer arbeidskrevende, lavere innfordringsprosent og mer kostbar innkreving for skyldneren: Kommunens innkreving av egne misligholdte krav er i dag delt i to. En del som betaling for barnehage, SFO, hjemmetjenester mm, disse kreves inn etter reglene i inkassoloven med forskrift. Denne vil ikke bli direkte berørt av om skatteoppkrevingen blir statlig, bortsett fra at små kommuner med nærhet til skyldnerne ofte får skriftlige avtaler om motregning også på disse kravene ved skatteavregninger. Den andre delen av kommunal innkreving gjelder krav som betaling for vann og avløp, feiing, renovasjon og eiendomsskatt. Til disse kravene kan kommunen benytte skatteoppkreverens særnamsmyndighet, og denne muligheten vil i praksis falle bort ved statliggjøring. Bortfallet innebærer at utleggstrekk (tvangstrekk i lønn) vil måtte begjæres via Namsfogden med tilhørende gebyr for kommunen og skyldner, samt at det vil høyst trolig ikke lengre blir anledning til å motregne restansene i til gode skatt hvert år. Disse restansene vil følgelig måtte kreves inn som privatrettslige krav. Endringene vil kunne innebære økte kostnader for kommunene med mer arbeidskrevende innkreving, lengre tid før restansene blir oppgjort og sannsynligvis lavere innfordringsprosent. I tillegg vil endringen innebære mer kostbar innkreving for skyldneren med høy gebyrbelastning og kommunen vil ikke ha anledning til å se innbyggernes totale økonomiske situasjon i sammenheng. Den kommunale skatteinnkrevingen bidrar i dag positivt til kommunenes likviditet ved at man kan ta ut løpende (forskuddsfordelte) skatteinntekter gjennom måneden. Ordinært oppgjør til skattekreditorene skjer først pr avsluttet måned. Med statliggjøring vil dette bortfalle/ bli sterkt redusert. Kommunens økonomistyring vil også bli redusert, da vi ikke vil få så tidlig tilbakemelding vedr prognoser om skatteinngangen. Oppsummering av hovedinnvendingene: Tapte skatteinntekter- Oslo Economics har beregnet at overføringen innebærer et provenytap i området 0,5-1,5 milliarder kroner til det norske fellesskapet. En nedgang i innkrevingsprosent på så lite som 0,05-0,15 medfører at reformen er ulønnsom selv etter en betydelig bemanningsreduksjon. Norge er i verdenstoppen i innfordring av skatter og avgifter, og de lokale kemnerne og skatteoppkreverne er mer effektive enn de statlige innkreverne. Mister nærhet/redusert mulighet til bekjempelse av svart økonomi- Kommunene mister et viktig kontaktpunkt til innbyggerne og det lokale næringsliv. Lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er vesentlig for de gode resultatene. Dårligere kommunal økonomistyring- Lokal oppkreving bidrar til god økonomistyring og gir kommunene muligheten for tidlig justering ved avvik. 26
Dårligere likviditet- Kommunens mulighet til å ta ut forskudd kan bli redusert eller bortfalle, noe som går ut over likviditeten. Rettssikkerheten til skatteyterne svekkes - Det organisatoriske skille mellom fastsetting og innkreving forsvinner. Færre kompetansearbeidsplasser endringene i skatteetatens kontorstruktur vil føre til kutt i offentlige arbeidsplasser i distriktene. Verdifull innfordringskompetanse blir borte lokalt, Distrikts Norge svekkes. Kommunereformen- Stortingets mål er å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Statliggjøring og sentralisering går motsatt vei. 27
7/15 EVENTUELT Under denne sakstittelen har representantene anledning til å ta opp saker som ikke står på sakslista. Det er ønskelig at ordfører orienteres på forhånd om tematikk, slik at det er mulighet til å innhente opplysninger. 28