TOLGA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Malmplassen gjestegård Møtedato: 29.01.2015 Tid: kl. 19.30 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Ragnhild Aashaug Medlem Jo Esten Trøan Medlem Leif Vingelen Medlem Aime Buttingsrud Medlem Audun Jarl Holte Medlem Inger Johanne Erlien Simensen Forfall Medlem Per Gurmar Bakken Medlem Ann-Kristin L. Sandvik Medlem Morten Nyhus Forfall Medlem Bjørnar Tollan Jordet Medlem Stein Dølmo Medlem Maren Riise Forfall Medlem Celine Alme Forfall Medlem Svein Gjelten Bakken Nestleder Odd Anie Skjæret Rådmann Stein Halvorsen Varamedlem Per Rønning Varamedlem Mari Lise Bakken Varamedlem Liv Bjørnstad Merknad: Bedriftsbesøk: 19.30 20.20 Tolga Næringspark Ved eventuelle merknader til protokollen, har den enkelte ansvar for å melde fra til rådmann eller ordfører snarest, og innen 1 uke etter at protokollen er mottatt. Jeg bekrefter med min underskrift at møteprotokollen er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Tolga, 03.februar 2015 )(29,j A( /671 116 lty Ragnhild Aashaug, ordfører Tolga kommune Møteprotokoll: Kommunestyret Side 1 av 9
BEHANDLEDE SAKER Saksnr. Tittel GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKL1STE REFERATSAKER SØKNAD OM PERMISJON FRA KOMMUNALE VERV TOLGA KOMMUNE 2020 - ROBUST OG BÆREKRAFT1G FOR FRAMTIDEN 5/15 HØR1NGSUTTALELSE - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Tolga kommune Møteprotokoll: Kommunestyret Side 2 av 9
1/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Innstilling: Innkalling og sakliste 29.01.2015 godkjennes. Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Innkalling og sakliste 29.01.2015 godkjennes. 2/15 REFERATSAKER Behandling: NVE jobber som kjent med sin innstilling til utbygging av Tolga kraftverk. De har nå signalisert at denne antageligvis vil komme i februar/mars I forbindelse med forprosjektet som kjøres til landbruksprosjektet for Tolga, Os, Røros og Holtålen så har Arena Utvikling nå sluttført sitt arbeid og kommet med en rapport. I denne rapporten anbefales det at det velges en vertskommunemodell med en samling av fagmiljøet, men at en samtidig holder en bemanning oppe ute i kommunene. adm og politisk ledelse i Tolga så signaliserer vi inn i det videre arbeidet at for Tolga er landbruket en så viktig del av det vi jobber med i mange sammenhenger, vertskommuneansvaret må legges hit dersom vi skal være med videre. Det må også gås noen runder i de enkelte kommunene om hvem en ønsker å samarbeide med sett opp mot det andre arbeidet som pågår med kommunereformen. at Fra Saken håndteres videre av arbeidsgruppa for prosjektet, og det vil antageligvis komme opp som en sak i mars. TOS ASVO kalte inn til eiermøte den 16. januar, og orienterte om at daglig leder har avsluttet sitt arbeidsforhold. ulemper/fordeler Det ble også orientert om at styret ønsker å se på med en samlokalisering. Meskano har videre forespurt om det er naturlig å se på en samorganisering vekstbedriftene i regionen for å stille sterkere i konkurransen om tjenester innen dette feltet som legges ut på anbud. Omregulering av Tolgensli er startet opp og gjennomføres av FESTE. De gjennomfører også et tomteprosjekt(økt boligbygging) som vi har fått tilskudd til. Formannskapet ble orientert om dette på siste møte. I forbindelse med omdømmeprosjektet så kjøres det nå en kursrekke for næringslivet der en fokuserer på vertsskap og service. Disse kursene har hatt bra oppslutning og respons så det blir spennende å se hva vi kan få ut av de. Det har kommet inn forespørsler fra næringsaktører som vurderer området sør for Tolga næringspark. Dette er i dag et privat område som er avsatt til industriformål arealplanen. Formannskapet ga i siste møte grønt lys for å gå inn i en prosess det Tolga av i Tolga kommune Møteprotokoll: Kommunestyret Side 3 av 9
kommune kan erverve dette området, fordi det er flere grunneiere som eier området i dag. At det er flere grunneiere er med og vanskeliggjør prosessen, og det er viktig å kunne ha en smidig og forutsigbar prosess med næringsaktører som melder interesse. 3/15 SØKNAD OM PERMISJON FRA KOMMUNALE VERV Innstilling: Saken fremmes uten forslag til vedtak. Behandling: Forslag fra Bjørnar Tollan Jordet (SV): «Celine Alme innvilges i henhold til kommunelovens 15.2 permisjon fra sine kommunale verv frem til 01.07.2015. I samme periode går Elin Brennmoen inn som fast medlem i kontrollutvalget.» Vedtak: Forslaget fra Tollan Jordet enstemmig vedtatt. Vedtak: Celine Alme innvilges i henhold til kommunelovens 15.2 permisjon fra sine kommunale verv frem til 01.07.2015. I samme periode går Elin Brennmoen inn som fast medlem i kontrollutvalget 4/15 TOLGA KOMMUNE 2020 - ROBUST OG BÆREKRAFTIG FOR FRAMTIDEN Innstilling: Utkast til prosjektplan for organisasjonsgjennomgangen «Tolga kommune 2020 Robust og Bærekraftig for framtiden» vedtas. Politisk oppnevnes 3 stk til å sitte i hver komite for utarbeidelse av henholdsvis plattform for oppvekst, velferd og samfunnsutvikling Oppvekt: Velferd: Samfunnsutveksling: Tillitsvalgte velger selv inn 2 stk i hver komite. Fra administrasjonen inngår v-ledere, personalsjef og rådmannen. Tolga kommune Møteprotokoll: Kommunestyret Side 4 av 9
Behandling: Leif Vingelen (SP) foreslo følgende politikerne inn i komiteene: Oppvekst: Svein Gjelten Bakken (V) og Jo Esten Trøan (SP) Velferd: Odd Arne Skjæret (V) og Audun Holte (SP) Samfunnsutvikling: Leif Vingelen (SP) Bjørnar Tollan Jordet (SV) foreslo følgende politikerne inn i komiteene: Oppvekst: Bjørnar Tollan Jordet (SV) Velferd: Elin Brennmoen (SV) Samfunnsutvikling: Maren Riise (SV) og Per Gunnar Bakken (AP) Vedtak: Administrasjonsutvalgets punkt 1 enstemmig vedtatt Punkt 2: Følgende enstemmig valgt inn i komiteene: Oppvekst: Svein Gjelten Bakken (V), Jo Esten Trøan (SP) og Bjørnar Tollan Jordet (SV) Velferd: Odd Arne Skjæret (V), Audun Holte (SP) og Elin Brennmoen (SV) Samfunnsutvikling: Leif Vingelen (SP), Maren Riise (SV) og Per Gunnar Bakken (AP) Vedtak: I. Utkast til prosjektplan for organisasjonsgjennomgangen «Tolga kommune 2020 Robust og Bærekraftig for framtiden» vedtas. 2. Politisk oppnevnes 3 stk til å sitte i hver komite for utarbe delse av henholdsvis plattform for oppvekst, velferd og samfunnsutvikling Oppvekt: Velferd: Samftmnsutveksling: Bakken (AP) Svein G Bakken (V), Jo Esten Trøan (SP) og Bjørnar T Jordet (SV) Odd Arne Skjæret (V), Audun Holte (SP) og Elin Brennmoen (SV) Leif Vingelen (SP), Maren Riise (SV) og Per Gunnar Tillitsvalgte velger selv inn 2 stk i hver komite. Fra administrasjonen personalsjef og rådmannen. inngår v-ledere, 5/15 HØRINGSUTTALELSE - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Innstilling: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 rnrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). Tolga kommune Møteprolokoll: Kommunestyret Side 5 av 9
En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. Tolga kommune skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på 2 500 kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på 1 500 kr. vil øke til 4 000 kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså de facto ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag Tolga kommune mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov, og tolga kommune vil advare mot forslaget. Begrenser mulighetene for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan styre gjennomføringen av forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk Tolga kommune Møteprotokoll: Kommunestyret Side 6 av 9
oppgjør. Dette kan gi et rentetap for kommunesektoren på 150 200 mill. kroner. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne. Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi. Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, feks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble Tolga konunune Møteprotokoll: Kommunestyret Side 7 av 9
statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. Tolga kommune skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggeme for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på 2 500 kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at Leks. en renovasjonsregning på 1 500 kr. vil øke til 4 000 kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså de facto ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag Tolga kommune mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov, og tolga kommune vil advare mot forslaget. Begrenser mulighetene for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan styre gjennomføringen av forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk Tolga kommune Møteprotokoll: Kommunestyret Side 8 av 9
oppgjør. Dette kan gi et rentetap for kommunesektoren på 150 200 mill. kroner. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skatte 'eld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne. Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi. Tolga kommune Møteprotokoll: Kommunestyret Side 9 av 9