Dokumenttype Totalentreprise Dato juni 2015 NOME KOMMUNE NOMEHALLEN Funksjonsbeskrivelse for Totalentreprise Arkitekt
NOME KOMMUNE Revisjon Dato 2015. 06.09 Roar Svendsen Utført av Kontrollert av TAD Godkjent av Beskrivelse Funksjonbeskrivelse ARK
BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER ARKITEKT, NOME FLERBRUKSHALL INNHOLDSFORTEGNELSE BYGNING 20. GENERELT 21 RIGG OG DRIFT (se eget vedlegg) 22. RIVING 23. GRUNN, FUNDAMENTER OG BÆRESYSTEM (ingen beskrivelse) 24. YTTERVEGGER 25. INNVENDIGE VEGGER 26. DEKKER 27. YTTERTAK 28. GLASSFELT 29. DØRER 30. FAST INNVENTAR 31. MALERARBEIDER 32. ANDRE BYGNINGSDELER 33. BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER 34. OPSJONER
BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER, ARKITEKT 20 GENERELT Det planlegges rehabilitering av Nomehallen slik at den skal oppfylle TEK10. Dette betyr riving av alle bygningsdeler ned til hovedkontruksjonen. Det henvises til vedlagte anbudstegninger i tillegg til denne beskrivelsen. Denne beskrivelsen omhandler primært bygningsmessige arbeider fra arkitekt. Utarbeidet branndokumentasjon fra brannrådgiver har vært en del av grunnlaget for løsninger. 20.1 Bestemmelser og henvisninger Bygget skal oppføres i god teknisk og økonomisk kvalitet i henhold til byggets behov, og krav i denne spesifikasjonen. Anlegget skal ha god standard, være miljøvennlig og være effektivt med hensyn til drift og vedlikehold. Prosjekteringen skal utføres i henhold til lov om arbeidsmiljø med tilhørende forskrifter og gjeldene byggeforskrifter, herunder forskrifter om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser. De prosjekterende plikter å holde seg à jour både faglig og administrativt. Prosjektering og utførelse skal følge krav, informasjonsplikt og anbefalinger i alle gjeldende relevante norske standarder og byggdetaljer fra Byggforsk. Lover, forskrifter og standarder (normer). Byggteknisk foreskrift, TEK 10, tegninger m.v. Krav vedrørende brann beskrives av RIBR. Alle våtrom skal utføres i henhold til Våtromsnormen. Kommunelegen og miljørettet helsevern. Arbeidstilsynet. A20 sjekkliste farlige stoffer. Grunnlag for prosjektering og bygging Til grunn for prosjektering og bygging legges gjeldende Plan- og bygningslov med forskrifter og veiledning samt gjeldende norske standarder. Entreprenøren er ansvarlig for valg av bygningens pålitelighetsklasse, men all prosjektering og bygging skal minst tilfredsstille kravene til bygning i pålitelighetsklasse 2. For krav til dokumentasjon av produktegenskaper for byggprodukter angitt i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK), (Produktkontrolloven), henvises det til NBI-blad 570.001. Dette bladet redegjør for de mest aktuelle ordningene for tredjeparts produktdokumentasjon i Norge. Entreprenøren er ansvarlig for alt videre prosjekteringsarbeid for arkitekt og tekniske fag, og overtar ved kontraktsinngåelse det hele og fulle ansvaret for foreliggende dokumenter. Byggherren har vært delaktig i arbeidet med utarbeidelse av tilbudsmateriell. Utviklingen av prosjektet skal videreføres ved at entreprenøren utarbeider produksjonstegninger som skal godkjennes av byggherren. Som grunnlag for entreprenørens videre prosjektering gjelder hele tilbudsgrunnlaget. Totalentreprenøren har det fulle ansvaret for all nødvendig prosjektadministrasjon og kvalitetskontroll i prosjekterings- og byggefasen for alle videre arbeider. TE har ansvar for å kontrollmåle det som er nødvendige i eksisterende bygg slik at grunnlaget blir korrekt for utførelsen. Himlinger, dører etc må tilpasses tekniske fag og må kontrollmåles på stedet av TE. Søknader og videre ansvar i byggesaken Rammesøknad med nabovarsling sendes ut i juni Ansvarlig søker er Sweco 1
Funksjons- og ytelseskrav Det er beskrevet generelle funksjons- og ytelseskrav samt generelle krav til materialer. Beskrivelsen skal ikke oppfattes som en komplett detaljert beskrivelse. Funksjons og ytelseskravene er overordnede krav og skal tilfredsstilles selv om det stilles spesifikke krav til konstruksjonene / bygningselementene. Dersom tilbudet legger til grunn byggematerialer som ikke tilfredsstiller emisjonskrav i dette dokument, må dette spesielt angis. Hvis ikke angitt spesielt forutsettes emisjonskrav tilfredsstilt og dokumentasjon på dette skal uoppfordret forelegges byggherren for endelig godkjenning før bestilling iverksettes. Alle materialer skal sikres mot fukt under oppførelsen av bygget. Energikrav Prosjektet skal generelt tilfredsstille krav i TEK10. Følgende U-verdier er forutsatt: U-verdi yttervegg 0,15 W/m2K 300mm isolasjon(250+50mm) U-verdi tak 0,12W/m2K 360mm isolasjon i snitt. U-verdi vindu 0,8 W/m2K Inkludert karm (tre-lags glass) U-verdi dører 1,0 W/m2K Inkludert karm (tre-lags glass) U-verdi glassfelt 1,0 W/m2K Inkludert karm Kuldebroverdi 0,04 W/m2K Lekkasjetall 1,0 h-1 eller bedre Egenkontroll Entreprenøren skal ha ansvarlig byggeplassledelse med nødvendig kompetanse for gjennomgang og kontroll av alle fasader, tekkingsarbeider og bygningsfysiske detaljer mv. før arbeidene kommer til utførelse. Gjennomgang og kontroll skal kunne dokumenteres. 20.2 Utforming Generelt skal alle arbeider utføres og kontrolleres i henhold til kravene i NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg samt offentlige forskrifter. Utførelser og detaljløsninger skal følge SINTEF Byggforsks byggdetaljer og Tekniske Godkjenninger og/eller med prinsipper som vist på vedlagte ARK- tegninger. Alle nødvendige skjemaer og dokumentasjon vedrørende utførelse og kontroll skal fortløpende oversendes BH. Arkitektonisk, bygnings- og håndverksmessig standard Bygget skal ha god arkitektonisk-, bygnings- og håndverksmessig standard med funksjonelle og gjennomarbeidede løsninger. Samtlige arbeider skal være solid og fagmessig utført. Materialanvendelse og utførelse skal legge vekt på gode miljøkvaliteter, rasjonelt renhold og fornuftig vedlikehold. Det legges vekt på at tilslutninger i overganger skal løses på en enhetlig og enkel måte. Fasader Lufttetthet og isolasjon skal kontrolleres og dokumenteres. Innvendige arbeider BH skal kunne føre kontroll på alle innvendige vegger, himlinger, gulvbelegg og innredninger etter hvert som dette kommer til utførelse. Det forutsettes at TE kan stille med nødvendige ressurser og utstyr for kontroller av toleranser og utførelser. 2
Alle konstruksjons- og materialvalg skal baseres på anerkjente og velprøvde løsninger og utførelser. Det skal velges materialer, bygningsdeler og produkter med lang levetid. Konstruksjoner tilpasset påkjenninger Alle konstruksjoner skal være tilpasset de påkjenninger de kan utsettes for. Spesielt skal det benyttes robuste og solide materialer i områder der overflater kan utsettes for mekaniske påkjenninger. Følgende egenskaper skal vurderes når det gjelder materialvalg og løsninger: - tekniske egenskaper (styrke, elastisitet, overflatebehandling, osv.) - akustiske egenskaper - lydisolasjon - inneklimaegenskaper - miljøegenskaper - FDV-egenskaper - levetid - gjenbruk og gjenvinning - samvirke med andre materialer Egenskapenes viktighet for den enkelte konstruksjon avhenger av funksjonskravene til konstruksjonen. Konstruksjons og materialvalg må derfor baseres på anerkjente løsninger og arbeidet må utføres på en velprøvd måte. Det kreves dokumentasjon av alle materialer som inngår i bygget. Dokumentasjonen bør omfatte anbefalte bruksområder, sammensetting, kritisk fuktinnhold kritisk temperatur, tidsrelatert emisjonsdata, lukt, irritasjon, helsedata og rengjøringsmuligheter. Retningslinjer for materialbruk: -Materialene skal forurense lite og ikke avgi sterke avgasser og lukter. -Materialer skal i liten grad belaste det ytre miljø. -Bevisst renholds, vedlikeholds og bestandighetsegenskaper ved valg av materialer. -Direkte eksponerte betongoverflater skal forsegles. -Materialer som kan avgi fiber skal forsegles eller bindes på annen måte. Alle bygningsdeler, materialer og tekniske installasjoner skal planlegges slik at de er solide og robuste, krever lite vedlikehold og er lette å inspisere og reparere. Ved valg av kvaliteter skal det tas hensyn til installasjonenes levetid. 20.3 Materialvalg Miljøkrav til materialer Materialer med innhold av stoffer som finnes på SFT s OBS-liste eller prioritetslisten A20 er uønsket. Entreprenøren skal så langt mulig redegjøre for materialer som inneholder slike stoffer. Bruk av slike materialer kan bli avvist. Substitusjonsplikten er lovfestet i Produktkontrolloven 3a, og innebærer en plikt til å erstatte helse- og miljøskadelige stoffer med mindre farlige alternativer straks dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. For materialer av betydning for innemiljøet (innvendige overflatematerialer), skal det fremlegges dokumentasjon på at disse ikke gir negative konsekvenser for det fremtidige innemiljøet i bygget. Materialene skal være slitesterke og lette og holde rene. Glatte overflater foretrekkes. Maling/lakk som gir porøse overflater skal ikke benyttes. Ubehandlet treverk skal heller ikke benyttes. Golvbeleggene skal være mest mulig myke, ha liten varmeledningsevne og lav volumetrisk varmekapasitet. Det skal anvendes minst mulig lim og fugemasser. Skruer og annen mekanisk sammenføyning er å foretrekke. 3
Valg av materialer og produkter Følgende krav gjelder ved valg av materialer: Miljødokumentasjon for alle byggevarer skal fremlegges for byggherren. Hvis mulig skal byggevarer med miljømerker velges (Svanemerket, EU-blomsten, Inneklimamerket, osv.) Bygningstekniske løsninger som bidrar til avfallsminimering (prefabrikkerte elementer / materialer som kan ombrukes) Totalentreprenøren har i egne og eventuelle underentrepriser ansvar for at kravene i dette dokumentet blir dokumentert og innfridd. Kravene gjelder blant annet de produktgrupper som er angitt i kapittel "Omfang" nedenfor. Kravene omfatter både, spesifikke produktkrav, dokumentasjonskrav, og prosesskrav. Ved bruk av produkter sammen, skal deres felles innemiljøegenskaper vurderes fremfor å vurdere hvert produkt for seg. Ved vurdering av f. eks. gulvbelegg, skal vedlikeholdsbehandling vurderes sammen med belegget. Det er det sammensatte produktets emisjoner som må vurderes opp mot hverandre. På samme måte må limtype til ulike gulvbelegg vurderes spesielt mot det valgte belegget og type underlag. En limtype er f. eks. spesielt tilpasset vinylbelegg på betonggulv, og tåler fukt i betongen opp mot 90 %, mens en annen limtype ikke skal benyttes før fuktinnhold i betongen er under 85 % (RF). Omfang Nedenstående funksjons- og dokumentasjonskrav gjelder følgende materialer: Gulvbelegg Maling og lakkprodukter Limprodukter Fugemasser Himlings- og kledningsplater Avrettingsmasser og sparkelprodukter Primere Andre produkter Det stilles i det etterfølgende konkrete krav til emisjoner og kjemikalier for ovennevnte materialtyper. Det stilles spesifikke krav om maksimal emisjon av flyktige organiske stoffer, for utvalgte enkeltstoffer og kreft- og allergifremkallende stoffer. Emisjonskrav For aktuelle materialer som skal brukes gjelder følgende grenseverdier for emisjonsrater (frigivelse av organiske forbindelser per tidsenhet per flateenhet) basert på målinger utført i klimakammer, med FLEC eller CLIMPAC målecelle etter standardiserte metoder. Krav til total mengde flyktige organiske forbindelser Produktgruppe Emisjonsrate 4 uker (mikrogram/m 2 /h) Emisjonsrate 26 uker (mikrogram/m 2 /h) Linoleum gulvbelegg < 100 < 50 Vinyl/gummi gulvbelegg < 100 < 30 Lim til gulvbelegg < 100 < 30 Selvutjevnende avrettingsmasse < 60 < 30 Elastisk fugemasse < 1500 <500 Lateks maling < 40 < 20 Akryl maling < 40 < 20 Alkyd maling < 100 < 50 Andre produkter < 150 < 50 4
Ytelseskrav til produkter mht emisjon av spesielle stoffer Stoffbetegnelse Emisjonsrate 4 uker (mikrogram/m 2 /h) Emisjonsrate 26 uker (mikrogram/m 2 /h) Formaldehydemisjon (H 2 CO) < 50 < 10 Ammoniakkemisjon (NH 3 ) < 30 < 10 Emisjon av kreftfremkallende stoffer i kategori iht IARCklassifisering 1) < 0,5 1) Komplett liste finnes på: http://monographs.iarc.fr/eng/classification/crthgr01.php I tillegg skal avgitte stoffer ikke være allergifremkallende etter klasse A eller B iht. Allergifremkallende stoffer i byggematerialer, Dansk Toksikologi Center 1988. København, ISBN 87-503- 8071-1. Produkter uten emisjonsdokumentasjon må påregnes å bli forkastet. Krav til innhold av kjemikalier Produktet kan maksimal inneholde 0,1 vektprosent kjemikalier som er listet på SFTs OBS-liste. Kjemikalier i prioritetslisten er helt uønsket. Det skal ikke benyttes materialer som inneholder polyuretan, polyamid, epoksy eller melaminskum. Spesielle krav til fugemasser for innvendig bruk Fugemasser er blant de typer byggematerialer som kan gi opphav til betydelig avgivelse av flyktige organiske stoffer til innemiljøet. Der hvor type fugemasse ikke er spesifisert i detalj skal etterfølgende retningslinjer følges. I entreprenørens fremleggelse av type fugemasser som ønskes anvendt, og i dokumentasjon av produktet, vil etterlevelse av nedenfor stående retningslinjer være avgjørende for aksept fra byggherren. Fugemasser kan inndeles i hovedgrupper avhengig av anvendt bindemiddel. I følgende prioriteringsliste er aktuelle fugemassetyper rangert innbyrdes i forhold til helse- og inneklimamessig påvirkning: 1. MS-polymerbaserte 2. Akrylbaserte 3. Silikonbaserte 4. Polysulfidbaserte 5. Butyl/bitumenoljebaserte 6. Polyurethanbaserte Det skal i utgangspunktet anvendes fugemasser med lavest mulig nummer, under forutsetning av at fugemassen passer formålet den er tenkt benyttet til, med tanke på fysiske egenskaper som elastisitet, overmalbarhet, temperaturforhold og lignende. Det skal velges fugemasser som i seg selv har tilstrekkelige vedheftsegenskaper til det aktuelle underlag slik at priming av underlaget i minst mulig grad er nødvendig. Primere inneholder generelt store mengder løsemidler og er vanligvis mer helseskadelige enn selve fugemassen. Anvendelse av fugemasser skal skje innenfor produktenes tekniske anvendelses-områder og i samsvar med produsentanvisninger. Entreprenøren må spesifisere hvilke typer fugemasser som skal anvendes til ulike beskrevne formål. Dokumentasjonskrav De produkter som skal anvendes i byggeprosjektet skal oppfylle de definerte ytelseskrav. Oppfyllelsen skal dokumenteres. Entreprenøren skal sette opp en fullstendig liste over produkter som skal anvendes og som omfattes av ytelses- og dokumentasjonskravene. Produktet kan ikke be- 5
stilles av entreprenør før det er godkjent av byggherren. Listen skal holdes oppdatert til enhver tid. Følgende materialdokumentasjon skal fremlegges fra entreprenør: Fullstendig produktnavn HMS datablad Bruksbegrensninger undere påføring/installasjoner og bruk Renholds- og vedlikeholdsinstruks for overflatematerialer Emisjonsdata Dokumentasjonen av de enkelte produkters kjemiske emisjonsegenskaper skal være iht en eller flere av følgende spesifiserte målemetoder: Emission of Volatile Compounds, Field and Laboratory Emission Cell (FLEC), Build 438 (1995.11). Chamber Method Nord test, Build 358. ASTM Designation, 1990 Guide D5116 for Small Scale Environmental Determinations of Organic Emissions for Indoor Materials/Products. Målinger iht. den danske inneklimamerkingen med CLIMPAQ (Dansk Teknologisk Institutt/Statens Byggeforskningsinstitutt, Danmark). Annen metode som er sammenlignbar med noen av ovennevnte. Dokumentasjonen bør inneholde måleresultater fra minst to punkter, for eksempel etter 4 og 26 ukers kondisjonering. Dokumentasjon skal fremskaffes og forelegges byggherren for godkjenning før det aktuelle produkt bestilles (se prosesskrav nedenfor). Det er TEs ansvar å fremskaffe slik dokumentasjon.. Materialprøver og referansefelt, fargeprøver og fargevalg. For alle leveranser skal det fremlegges materialprøver og fargeprøver på produkter som skal leveres. Videre er det forutsatt at entreprenøren skal utføre referansefelt for de fleste typiske farger og montasjer. Farger skal velges fritt av arkitekt innenfor NCS- eller RAL-systemet. Totalentreprenøren skal be arkitekt om fargekode minst 3 uker før produksjon av prøvefelt. Størrelsen på hvert referansefelt må påregnes til opptil 1 m2. Dersom prøven ikke gir tilfredsstillende resultat skal ny prøve utføres. Godkjent prøve danner grunnlag for videre arbeider. Farge- og materialvalg skal fremlegges for godkjenning hos byggherren. Prosesskrav - Krav til planlegging og godkjenning Entreprenøren skal i sin kvalitetsplan legge inn aktivitet for innhenting, sammenstilling og godkjenning av materialinnkjøp som det er stilt miljøkrav til. Materialinnkjøp med miljøkrav skal godkjennes av byggherren før bestilling. Andre produkter enn de godkjente, som det er stilt miljøkrav til, vil bli fjernet for entreprenørens regning og risiko. 20.4 Beskrivelse og tegninger Totalentreprenøren er ansvarlig for at videre prosjektering av arkitektarbeidene,skal utføres av arkitekt med universitetsutdannelse, sivilarkitekt eller Master i Arkitektur. Det skal minimum leveres følgende materiale i detaljprosjekt og byggefasen: Plantegninger : M1:50 Snitt M1:50 Fasader M1:100 Himlingsplaner M1:100 Oppdaterte dør og vindusskjema. M1:50 Komplettering av detaljer M1:5 6
Materialet som presenteres skal være detaljert, men lettfattelig, slik at man lett kan finne frem til anvendte konstruksjoner og oppbygging av de omtalte bygningsdeler. Byggherren skal ha adgang til innsyn og kontroll av alt prosjekteringsmateriale, tegninger, beregninger og beskrivelse som utarbeides etter hvert som materialet produseres.. Alt prosjekteringsmateriell skal oversendes byggherren til orientering og gjennomgang i god tid min. 14 dager før det benyttes på byggeplassen. Dette fritar ikke entreprenøren fra å ha det totale og absolutte ansvar for prosjekteringen. I den grad bygget tilbys med andre kvaliteter og løsninger enn det som er beskrevet, skal dette tilbys som eventuelle alternativ til beskrevet løsning. Beskrevet løsning skal uansett prises som hovedalternativ og føres til sammendrag. Det skal redegjøres for evt. alternative løsninger i eget vedlegg, og det skal følge med en beskrivelse som prises med tillegg / fradrag for de alternativer som er tilbudt. Tegninger skal forefinnes elektronisk på Autocad/kompatibelt format/dwg ev. IFC. Tegninger skal utarbeides i henhold til NS 8351. Entreprenøren skal utarbeide en beslutningsplan som angir frister for byggherrens beslutninger og godkjenninger. Dokumentasjon og tegninger som fremlegges under prosjektering og bygging vil ikke frata totalentreprenøren ansvaret for å tilfredsstille programkravene. NS 3420 legges til grunn for prosjektering/bygging. Detaljer skal prosjekteres og utføres iht. Byggforskseriens detaljblad 342.107 og evt. andre detaljblader innen områder hvor disse er relevante. 21 Rigg- og drift (se eget vedlegg) 22 Riving Riving iht vedlagte rivetegninger/tegninger for nye løsninger. For riving av konstruksjoner må TE utarbeide egne rivetegninger før utførelse. For å få oppgradert bygget til Tek10, må man rive mest mulig av det som ikke er konstruktivt, for så å bygge det opp igjen. Det det vil da si riving av: -yttervegger, (vurdere om yttervegg m/tegl i akse 10 for SFO må rives) -alle ventilasjonskanaler og anlegg -alle himlinger -all belysning -alt av elektrisk opplegg -alle gulvbelegg -alle innvendige og utvendige dører -alle vinduer -takutstikk ved hovedinngang. Bygget vil da stå igjen strippet ned til hovedkonstruksjon og bæring. -Stålkonstruksjon (vegger og tak) -Innvendige bærevegger i tegl -alle støpte betonggulv (foruten der man tilpasser for endringer av toaletter/garderober) -takisolasjon og tekking skal ikke rives, men være grunnlag for etterisolering. 7
24 Yttervegger Iht vedlagte planer, snitt, fasader og detaljtegninger. For anbudets priser, krav til materialer og arbeidets utførelse, regler for mengdeberegning og toleransekrav iht. bestemmelsene i NS3420, 4. utgave (200901), der beskrivelsen avviker fra NS3420 gjelder beskrivelsen foran denne. Alt trevirke som inngår i denne post skal tilfredsstille NS-INSTA 140:1997, klasse C18 eller bedre. Høvellast skal tilfredsstille krav i NS 3180 klasse 1 og krav i NS 3181-87 for de ulike materialer. 24.1 Yttervegg Yttervegg hall Ytterveggene utføres som 250+73 mm bindingsverksvegger i tre og isoleres med 250+50mm mineralull 37. -Utvendig kledning: Gymsal, nederste 3,6 meter; gjennomfargede fibersementplater min 10 mm (type Cembrit el tilsvarende) Overside kled med stående 40/125mm sinusplater i aluminium type Welltec 4W40/125 eller tilsvarende. Farge bestemmes senere i samråd med arkitekt og byggherre. Garderobedelen kles med stående vedlikeholdsfri trekledning, Royalimpregnert el. tilsvarende, Dobbelfals rett. Innside fasade: -Trespiler, stående, (dim 45x45mm, furu, ferdig hvitoljet) på akustisk svart duk i gymsal, nederste 3,5 meter. Overside kles med perforerte 15 mm trefinerplater med akkustiske felt. Iht. detaljer Alle brennbare materialer må behandles iht. brannkrav. Veggenes konstruksjon samt tilslutning til søyler, etasjeskillere m.v. skal utformes slik at kuldebroer unngås. Vindtetting skal være effektiv, og alle skjøter, tilslutninger skal være klemt (på spikerslag) eller fuget. Yttervegg garderober og SFO. Yttervegger utføres som 250+98mm bindingsverk i tre og isolereres med 250+50mm mineralull 37. Innvendig 48x98mm bindingsverk er bærende for takplater. Utvendig kledning er 23x148 mm dobbeltfalset rett, stående kledning. Innvendig kles vegger med et lag gips robust. Yttervegg teknisk rom. Yttervegg rundt teknisk rom i 2.etasje utføres i 198+48mm bindingsverk og isoleres med 200+50mm mineralull 37. Yttervegg kles med sinusplater i aluminium som på hall. Innvendig kles med et lag gips. Krav til utførelse. Trearbeidene skal utføres i toleranseklasse C, der hvor ikke annet er beskrevet. Alt arbeid som ikke er spesifisert i beskrivelsen, skal utføres etter NBI byggdetaljblader, og etter materialleverandørenes anvisninger. For feste av trekonstruksjoner til betong, og for sammenbinding av trekonstruksjoner leveres og monteres nødvendige bolter, ankere m.m. om ikke annet er spesifisert i den enkelte post. Alle plateskjøter skal være på spikerslag. Nødvendig spikerslag (utføres i kryssfiner) for feste av rekkverk, listverk, sanitærutstyr, fast innredning m.m. skal medtas. Nødvendig bæring over åpninger skal være medtatt. (horisontale og vertikale). 8
Diffusjonssperren utføres med 0,2mm UV- og aldringsbestandig plastfolie. Alle skjøter tapes og klemmes. Tekniske føringer skal i størst mulig grad gå i utforingssjiktet på innside av diffusjonssperre. Gjennomføringer i diffusjonssperren utføres slik at sperresjiktet ikke reduseres, ved bruk av mansjetter og spesialdetaljer. Regntetthet Ytterveggen skal utføres slik at vanninntrenging i fasaden unngås. Det skal ved alle sokler monteres et beslag under fasadekledningen og ut over sokkelen. Vinduer, dører og glassfelt skal tilfredsstille kravene iht. Norsk Dør- og Vinduskontroll (NDVK) eller tilsvarende. Regntetthet skal kunne dokumenteres. Krav fra NDVK eller tilsvarende prøvinger og kontrollordninger skal ivaretas. Lufttetthet Fasader og tak skal være så tette at luftlekkasjer ikke oppstår. Tettesjikt, tilslutninger og fuger skal være så tette at varmeisoleringen ikke reduseres og slik at det ikke oppstår sjenerende trekk eller nedfukting. Konstruksjonene i fasaden skal utformes slik at det ikke kan spores luft eller luftlekkasjer på innsiden av vegg. Utvendig tetting og beslag inklusive fuger, vind- og dampsperresjikt skal utformes slik at infiltrasjon av kaldluft eller varmluft i konstruksjonen unngås. Varmeisolering Ombyggingen skal prosjekteres iht TEK 10 Alle yttervegger, dører og glassvegger må derfor ha U-verdier tilpasset kravet til totalt energiforbruk for tilbyggene. Energibergening skal utføres av totalentreprenør. Kuldebroer skal ikke føre til støv eller vannkondens på innsiden. Kondens av vann skal ikke oppstå ved: -15 ºC ute, +20 ºC inne og 40 % Relativ fuktighet (RF) for inneluften. Brannkrav Alle bygningsdeler skal utføres av materialer som tilfredsstiller forskriftenes krav. Konstruksjonen skal som helhet tilfredsstille brannkravene. Personsikring Glass i dører, vinduer og glassfelt som er ubeskyttet og lavere enn 0,7 m over gulv skal være utført med laminerte sikkerhetsglass. Der glassfelt, dører og vinduer ikke er oppdelt med horisontale sprosser skal hele glassfeltet ha laminerte sikkerhetsglass. Innbruddsikring Vinduer, glassfelt og dører (glass, profiler, glasslisting, festemidler etc.) skal utformes slik at konstruksjonen som helhet tilfredsstiller kravet om innbruddsikring, FG-godkjenning, iht. Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG). Gjelder høyder for 1.etg. Krav til materialer i fasadene Det skal benyttes materialer med god holdbarhet og lave vedlikeholdskostnader. Skruer/spiker skal være behandlet på en slik måte at man unngår rust/rennemerker. Rundt alle dører, vinduer og vindusfelt skal det fuges og forsegles. 9
24.2 Tetting, tetningslister, fugemasser, plastfolier Det skal ikke benyttes isolasjonsskum ved tetting mellom vinduer/ytterdører og yttervegg, men det skal benyttes mineralulldytt, bunnfyllingslist, elastisk fugemasse og listverk rundt vinduene/ytterveggene. Produktene skal ha inneklimarelevant tidsverdi mindre enn 30 døgn. Tetningslister skal være utført av EPDM-gummi. Fugemasser skal være egnet for tiltenkt funksjon. I "tørre" områder kan acrylfugemasse benyttes, for øvrig benyttes silikon fugemasse. Se også tabell under pkt.20.3. Det skal brukes overmalbar og høyelastisk fugemasse som tilfredsstiller kravene til et godt inneklima og bunnfyllingslister av ekspandert polyetylen med lukket cellestruktur. Alle flater skal rengjøres og primes før påføring av fugemasse. Alle synlige fuger skal være jevne, glatte og avsluttes med snorrette overganger (gjelder ikke fuger som senere vil bli tildekket av andre konstruksjoner). Minste tykkelse på plastfolie settes til 0,15mm. 24.3 Beslag Alle beslag på gesimser, rundt dører, som overganger etc, skal utformes slik at prinsippet om totrinns tetting ivaretas. Lange beslag skal skjøtes slik at de kan oppta temperaturbevegelser. Tykkelsen på beslag skal tilpasses bredde på beslag og avstand mellom falsene, slik at en unngår buler og svanker. Alle skjøter skal dobbelfalses hvor annet ikke er beskrevet. Skjevheter og unøyaktigheter som er synlige vil ikke bli godtatt. Plater som skades skal skiftes uten kostnader for byggherre. Der det må benyttes skruer for innfesting av beslag skal det benyttes skruer med gummipakning og med farge som beslag. Farge på beslag skal kunne velges fritt blant RAL-farger 24.4 Spikerslag/forsterkning av veggmontert utstyr Veggene skal forsterkes/forberedes under kledningen for veggmonteret utstyr, som leveres senere av byggherre. Dette gjelder for følgende utstyr: -2 sett volleyballnett på hver side av skillevegg dvs. 4 stk totalt -2 basketballbaner på hver side av skillevegg + en bane som går over hele hallen med kurv som -senkes ned på kortveggene -2 system for feste/sikring av håndballmål ( ett i hver ende av hallen) -Ribbevegger langs hele langveggen mot kunstgressbanen 10
25 Innvendige vegger Iht vedlagte planer, snitt og rombehandlingsskjema. 25.1 Skillevegger / innvendige overflater Alle innervegger hvor det ikke er angitt andre materialer, skal kles med 2 lag gips( Robust ytterst), sparkles og males med vaskbar maling. Armeringsduk med glatt overflate, uten tekstur. Der andre materialer enn gips er beskrevet ytterst, benyttes kun dette uten underlagsplate (dersom annet ikke er beskrevet iht. akustikk) Vegger og overgang vegger/tak/gulv skal tilfredsstille lydklasse C i hht planlagt bruk og brannkrav ihht brannplan. Nye Innervegger skal bygges opp til underkant dekke. I alle toaletter og dusjrom skal det benyttes baderomsplater. Med valgfrihet innenfor standard farge og mønster sortiment. Veggen bygges opp etter Våtromsnormen og aktuelle Byggdetaljblader. Vegger rundt lagerrom i flerbrukshall bygges opp i 10 cm bindingsverk med isolasjon, kledd med osb-plater på innsiden og mot utsiden trespiler, stående, (dim 45x45mm furu, ferdig hvitoljet ) på akustisk svart duk. Den ene trappa fra tribunen skal bygges inn som rømningsvei. Trestendervegg føres fra gulv og opp til uk takkonstruksjon. Veggkledning på utsiden som beskrevet for hallens innside av yttervegg (spiler og plater) Trapperommets innside kles med gips. Det må tas med alle tilpasninger til trappeløp, rekkverk etc. Alle overganger mot fast himling skal fuges, taklister skal unngås. Ikke-bærende skillevegger utføres prinsipielt som lettvegger med stenderverk og gipsplater. Vegger som leveres med påsatt innredning eller som senere kan påsettes innredning, og der bruks- og funksjonskrav tilsier at det kan bli påsatt innredning og ville vært utført med ekstra spikerslag skal utføres med underlagsplate med skrufasthet påsatt innenfor gipsplate. Alle materialer skal ha tilfredsstillende overflate-klassifisering i henhold til gjelde krav i brannforskrifter. Alle flater skal ha en renholdsvennlig overflatebehandling (glatt overflate). Innvendige vegger skal utføres med oppkant av belegget. Dusjvegger: I garderobedelens dusjrom skal det monteres skillevegger mellom hver dusj, for å lage båser. Det skal være av en enkel standard fastmontert konstruksjon, som festes primært i vegg og tak. Veggene skal være tette, dvs ikke mulig å se gjennom. Egnet våtromsplate eller glass. Ca 80 x 200 cm, der nederste felt på ca 20 cm eskal være åpent Type og farge skal godkjennes av byggherre. Montasje av bygningsplater Der to eller flere platelag benyttes, monteres andre platelag alltid med forskjøvne skjøter. Alle skjøter skal ha bakenforliggende spikerslag for å sikre tette skjøter. Gipsplater skal ha forsenkede langkanter for skjøtesparkel. 11
Tilslutninger til tilstøtende konstruksjoner Tetningslist mellom alle sviller og tilstøtende konstruksjoner skal inkluderes. Det skal velges en løsning i topp som kan oppta eventuell nedbøyning i overliggende konstruksjoner. Kostnader for valgt løsning inkluderes (f.eks teleskopløsning mot tak-elementer). Lydisolering Veggkonstruksjonen skal tilfredsstille lydkrav (kl C) i henhold til Norsk Standard, Byggdetaljer og planlagt bruk av bygningsarealene. Dokumentasjon av lydkvalitet kreves. Brannkrav Brannkravet skal tilfredsstilles for konstruksjonen som helhet. 25.4 Skjørt og innkassinger Alle skjørt og innkassinger skal plassbygges og ha samme oppbygging, kledning og overflate som veggen de henger sammen med, eller ha samme oppbygging og kledning som andre innervegger dersom de ikke henger sammen med annen vegg. Skjørt skal bygges opp til uk dekke. Innfesting i dekke. Lyd- og brannkrav som innervegger for øvrig. Det skal påses at alle nødvendige skjørt og innkassinger er medregnet i tilbudet. Inspeksjonsluker medtas etter behov. 25.5 Forsterkning rundt dører Eksisterende porotonvegger hvor dører skal skiftes eller åpninger utvides, må forsterkes i åpninger. Det foreslås å benytte en stål u-profil rundt åpningen, som pusses inn. 26 Dekker Iht vedlagte planer, snitt og rombehandlingsskjema 26.1 Gulvkonstruksjon Eksisterende gulvkonstruksjon i betong beholdes i stor grad. Det skal generelt legges nye gulvbelegg på oppsparklete flater. Nytt belegg i hall inkl innfesting av utstyr i gulv, er egen entreprise som styres av byggherren. 26.2 Gulvbelegg Gulvoverflater iht romskjema. Liste over rom med tilbudt gulvbelegg vedlegges tilbudet. Inngangspartier skal utformes og utstyres på en slik måte at tilsmussing både innvendig og utvendig reduseres. Innvendig ved inngangsparti skal det legges absorbsjonsmatter fra Renholdsoner. Mattene legges i hele vindfanget og i områder som vist på tegning innenfor innganger, i alt ca 36 m2. 12
Det skal generelt benyttes homogent vinylbelegg som limes og helsveises. Belegget skal ha PURoverflate. Tykkelse: min. 2mm. Type Tarkett Granit EN685 eller likeverdig. Banebelegget skal legges i lengderetningen i langstrakte rom. Der to belegg, eller to forskjellige farger (ikke mønster) møtes, skal disse skjøtes under lukket posisjon for dørblad. Belegget skal legges med 50 mm oppbrett på vegg, alle steder. Det skal ikke være gulvlister. Farge, mønster og farge på sveisetråd skal avklares med arkitekt. Eksisterende gulv skal sparkles før legging av belegg. Eventuelle avretningsmasser skal være sementbaserte. Belegget skal ha inkludert trinnlydsdemping, iht lydkrav NS, min 12 db I våtrom skal underlaget ha fall mot sluk og ha oppbygging iht Våtromsnormen. Produsentens anvisning for montering skal følges. Eventuelle alternative belegg skal godkjennes av byggherre. Belegget skal dokumenteres mht emisjon og kjemikalieresistanse. Belegget skal avgi mindre enn 20 g/m2xh av flyktige organiske forbindelser etter 4 uker, målt ulimt, og 10 g/m2xh etter 26 uker. I FDV dokumentasjonen skal det inngå renholds- og vedlikeholdsanvisninger utgitt av leverandøren. I en del rom skal det legges fiberarmert avrettingsmasse for varmematte. Lavtbyggende og tilpasses tilliggende rom mht UU. Varmematte medregnes i følgende rom: - 101 Vindfang. - 102 Foaje og parti ved WC. - 121 Garderobe. - 122 HCWC. - 130 Garderobe. - 131 HCWC. - I fotskrape rister ved hovedinngang. Varmematte medregnes som opsjon i følgende rom: - 112 Garderobe. - 113 Kjøkken. - 114 SFO. - 117 Garderobe - 118 Kontor. - 119 Kontor. - 120 Sko gang. - 123 Dusj. - 125 Garderobe. - 134 Garderobe. - 135 Dusj. 26.3 Himlinger Himlinger iht romskjema og himlingplaner. Brannkrav iht brannteknsike krav. Lydkrav ihht Norsk Standard. Tekniske installasjoner i himling skal monteres sentrert i himlingsplate og følge et logisk mønster. Alle tekniske installasjoner skal koordineres før monteringen starter opp slik at monteringen er gjennomførbar. Materialer skal være lavemitterende iht prosjektkrav. Alle deler leveres ferdig overflatebehandlet. 13
Oppheng og innfesting skal være dimensjonert for eventuelle tilleggslaster fra armatur, ventiler etc. (Kfr. VVS- og elektrokapitlet). Når det anvendes nedhengt systemhimling skal det ikke benyttes plastplugger som festemiddel i dekke. Platekanter skal være fiksert. Systemhimling 600x600 og 600x1200 Opphengt i T-profilsystem. System kantlist som avslutning mott vegg. Hvit standard farge. Plater skal være med tilsvarende kant som eksisterende kontoretasje som nylig er pusset opp i 1.etg. I våtrom må himling i tillegg være vaskbar (hygienehimling) Systemhimling 600x1600(1800) I korridorer benyttes systemhimling med plater som spenner over hele korridorens bredde. Det skal medtas tilpasning av himlingsplatene for nye innfelte lysarmaturer. 27 Yttertak Yttertak iht takplan, snitt og detaljtegninger. Takene skal etterisoleres på oversiden av eksisterende tekking med trykkfast isolasjon og tekkes med papp. Taket skal være standard asfalt-papp system, med komplett drenerings-system til sluk Takene skal tekkes med 2-lag asfalt papp. Farge etter ønske fra byggherre. Alle takhatter, renner, sluk, nedløp, rister etc på tak skal være i sink. Alle overganger tak/fasade skal ha prosjekterte beslag og løsninger som skal godkjennes av byggherre. Takkonstruksjoner detaljeres for å tilfredsstille minimumskravene til fuktisolering angitt i Teknisk Forskrift 10. Tekkingen skal føres over gesimser, renner, etc. slik at bygget tettes raskest mulig. Takdetaljer Alle takdetaljer skal godkjennes av byggherren. Dette gjelder spesielt ved overganger mellom tak og veggflater. Beslag Generelt gjelder at alle beslag skal ha en tykkelse som gjør at beslagene ikke får buler eller svanker, men fremstår som en rett plan flate og med tette skjøter. Det monteres beslag ved alle oppkanter og i overgang tak/takrenne. Alle beslag skal utføres i sink. Alle skruer og innfestinger skal være av materialer som ikke ruster eller gir rennemerker. Opplysninger om takkonstruksjon, taktekking, fallforhold og nedløp oppgis i tilbud. Det skal bygges en kasse for nye ventilasjonskanaler på tak mellom garderobedel og hall. Innvendige mål 1800x800mm. Denn skal være med takfall og tekkes som takflate. Se planer og snitt. 14
28 Vinduer og Glassfelt Vinduer og glassfelt i.h.t. skjema- fasade og plantegninger 28.1 Vinduer og glassfelt i yttervegg Entreprenøren skal etter kontrahering utarbeide detaljtegninger for sitt profilsystem, og er ansvarlig for konstruksjonens funksjon, stabilitet, tetthet samt overflatenes holdbarhet og forankring til omgivende bygningsdeler. Evt. fare for galvanisk korrosjon ivaretas i detaljeringen. Produksjonstegninger skal forevises byggherre og ARK før produksjon. Vinduer Det skal innsettes nye vinduer i yttervegg iht. tegninger. Disse skal være i tre og alu-belagt utvendig Ferdigmalt. U-verdi vinduer 0,8Wm2K Glassfasader Det skal etableres glassfelt i vestibyle. Glassfeltene skal være i aluminium fra Schuco eller tilsvarende anerkjent system, slankest mulige profiler med god finish og brutte kuldebroer. Glassfelt skal inkludere dører. Profilene skal pulverlakkeres i fritt valgt RAL-farge. Eventuelt synlige beslag skal pulverlakkeres i samme farge som glassfelt. Alt glass skal være uten synlige bølger eller ujevnheter. Det skal benyttes 1. klasses floatglass. Vinduspuss skal kunne utføres på rasjonell og trygg måte. Vinduer må nåes fra bakkeplan. Alt glass skal leveres som sikkerhetsglass iht gjeldende krav. U-verdi dører er 1,0Wm2K, og for glass sidefelt 0,8W/m2K. Veggkledning skal utføres som foringer i smyg. De skal ha samme farge som vegg. Det fuges mellom karm og foring. Det skal ikke monteres gerikt. Det skal medtas komplett leveranse inkl. montering, nødvendig fuging og forsegling mot tilstøtende vegger. Det skal i tilbudet opplyses om leverandør. Produksjonstegninger skal forevises byggherre og ARK før produksjon. 28.2 Vinduer og glassfelt i innervegg Vinduer Det skal innsettes nye vinduer i innervegg iht. tegninger. Disse skal være i tre. Ferdigmalt Glassfasader Det skal etableres glassfelt i vestibyle. Glassfeltene skal være i aluminium fra Schuco eller tilsvarende anerkjent system, slankest mulige profiler med god finish. Glassfelt skal inkludere dører. Profilene skal pulverlakkeres i fritt valgt RAL-farge. 15
Alt glass skal være uten synlige bølger eller ujevnheter. Det skal benyttes 1. klasses floatglass. Vinduspuss skal kunne utføres på rasjonell og trygg måte. Alt glass skal leveres som sikkerhetsglass iht gjeldende krav. Glassfelt skal inkludere dør der det er anvist i skjema. Her skal også eget bryterfelt medtas. Det skal medtas komplett leveranse inkl. montering, nødvendig fuging og forsegling mot tilstøtende vegger. Det skal i tilbudet opplyses om leverandør. Låsesystemer skal velges i samråd med BH Sikkerhetsglass iht. krav Montasje Til monteringsarbeidene skal det benyttes skruer/bolter som gir solid innsetting i de respektive åpninger. Montasjen må også tilfredsstille eventuelle brannkrav og lydkrav. Fuging og tetting Alle fuger skal dyttes med mineralull. Det skal monteres bunnfyllingslist og fuges. Det tillates ikke brukt fugeskum. Det skal brukes overmalbar og høyelastisk fugemasse som tilfredsstiller kravene til et godt inneklima og bunnfyllingslister av ekspandert polyetylen med lukket cellestruktur. Alle flater skal rengjøres og primes før påføring av fugemasse. Alle synlige fuger skal være jevne, glatte og avsluttes med snorrette overganger (gjelder ikke fuger som senere vil bli tildekket av andre konstruksjoner). Gerikter rundt glassfelt skal unngås i sin helhet, det benyttes utforinger i lakkert MDF med 10 mm overheng rundt karmer som fuges mot gips eller annen overflate. Før produksjon igangsettes skal verkstedstegninger godkjennes av byggherre og ARK. 29 Dører Dører i.h.t. dørskjema- og plantegninger Rømningsdører skal kobles mot brannalarmanlegget. 29.1 Utvendige dører Hovedinngangsdører skal utføres av aluminium og glass. Glasspartiene skal ha en utforming som reduserer risikoen for kollisjon for gående. Det skal være sikkerhetsglass med motstandsklasse minst F1 etter NS 2317(angitt i NS 3420, kap. S6) Hovedinngangsparti skal tilpasses for rullestolbrukere, samt eventuelt for varetransport. Dørene skal være godkjent av Norsk Dør og Vindus-Kontroll (NVDK). Dører i inngangsparti skal tilfredsstille krav og prøvingsregler til innbruddsikkerhet angitt i NS 3158 og NS 3159. Alle dører leveres og monteres komplett med alle låskasser, låssylindre, beslag, foringer, belistning. Alle nødvendige lås og beslag prosjekteres og leveres av totalentreprenøren. TE er ansvarlig for låssystem som skal tilpasses kommunens krav til låssystem. Dører som skal fungere som rømningsvei skal utstyres med innvendig panikkbeslag el.lign. dersom brannteknisk prosjektering krever dette. Det skal være et enhetlig låssystem for alle ytterdører på bygget, beslag (vridere) tilpasses resten av bygget. 16
Det skal være trinnfri adkomst for rullestoler. Dørene skal pulverlakkeres i fritt valgt RAL-farge. Det benyttes automatiske dørpumper for å holde evnt. branndører. Det skal monteres dørstoppere i nødvendig utstrekning, slik at en unngår skader på dørblad eller tilstøtende overflater. Før dørproduksjon igangsettes skal produksjonstegninger godkjennes av byggherre. Det skal i tilbudet opplyses om hva slags ytterdører og dører i inngangsparti som leveres. 29.2 Innvendige dører Dører skal være av type laminatdører og aluminiumdører med glass Det skal ikke brukes plast i døråpningsmekanismer, vridere eller hengsler. Dørstoppere skal monteres på alle dører som ikke er utstyrt med dørlukker. Dørstoppere utføres i rustfritt stål med sort gummi, festet til vegg. Vridere, håndtak og beslag på dører skal være i rustfritt stål som Randi Line 1010 eller tilsvarende. Dører skal generelt være terskelfrie. Brannklassifiserte og spesielle lydklassifiserte dører skal være med heve/senketerskel. Av hensyn til universell utforming skal det benyttes terskler tilpasset disse kravene. Dette gjelder alle rom der det er krav til universell utforming. Dører med terskel skal ha eiketerskel tilpasset universell utforming. Det benyttes automatiske dørpumper for å holde branndørene. Dører skal leveres med systemlås. Låsesystemer skal velges i samråd med BH. Dører i rømningsveier må i en rømningssituasjon kunne åpnes uten bruk av nøkkel. Dørblad /Karm Alle laminatdører skal utføres som kompakt/massivdører. NB! Dørblad og karm skal leveres sammensatt fra fabrikk. Eventuelle glassdører og sidefelt i trafikkarealer skal utføres i herdet glass (F1). Utforming av slike dører og felt skal utformes slik at de ikke representerer fare for kollisjon. Dører i transportarealer må utføres av bestandige materialer (mot støt, riper, spark m.m.). Utsatte dører i trafikkarealer utføres med sparkeplater dersom ikke selve materialet i døren gjør dette unødvendig. Alle typer dører må være av solid utførelse. For å oppnå god stabilitet i åpne og lukkefunksjon, skal dører med 3 hengsler brukes. Laminatdører skal ha heltre karm. Dørblad med abs kantlist tilsvarende farge som dørblad. Dørene skal ha en overflate som er slitesterk og som er lett å rengjøre (glatt overflate). Farge skal kunne velges fritt fra sortement. Alle laminatdører skal være inkl gerikter og utforinger Produksjontegninger skal forevises byggherre og ARK før produksjon. Hengsler / monteringshylser Alle dører skal leveres med 3 stk. hengsler. Alle dører skal monteres med minimum 8 stk. monteringshylser. Lydmålinger 17
Dersom byggherren mener det er behov for lydmålinger skal utgifter til dette dekkes av entreprenøren. Stikkprøvekontroll av lydkrav vil kunne bli utført av byggherren. Utbedring av eventuelle mangler skal utbedres kostnadsfritt for byggherre. Montasje Til monteringsarbeidene skal det benyttes skruer/bolter som gir solid innsetting i de respektive åpninger. Montasjen må også tilfredsstille eventuelle brannkrav og lydkrav. Fuging og tetting Alle fuger skal dyttes med mineralull. Det skal monteres bunnfyllingslist og fuges. Det skal brukes overmalbar og høyelastisk fugemasse som tilfredsstiller kravene til et godt inneklima og bunnfyllingslister av ekspandert polyetylen med lukket cellestruktur. Alle flater skal rengjøres og primes før påføring av fugemasse. Alle synlige fuger skal være jevne, glatte og avsluttes med snorrette overganger (gjelder ikke fuger som senere vil bli tildekket av andre konstruksjoner). Før dørproduksjon igangsettes skal produksjonstegninger godkjennes av byggherre. Dørtype/leverandør beskrives i tilbudet. 30 Fast inventar Fast inventar iht plantegninger og skjemaer. Entreprenøren må sørge for sikker innfesting av alt fast inventar. Innredning og garnityr våtrom Entreprenør må sørge for innfesting i vegg. Nøyaktig omfang og plassering avtales med byggherre og leverandør av innredningen. All innredning og garnityr i. Aluminum eller alulook. Viktig å redusere mulighet for fingeravtrykksøl. Alle toaletter skal være unisex. toalettrom skal ha: -Såpedispenser -Tørkepapirholder -Avfallsbeholder -Toalettrullholder -Avfallsbøtte med lokk (sanitetsbind) -Knagg -Demonterbart speil dim. 450x900mm -Vegghengt toalettbørste HWC skal ha følgende i tillegg: -Toalett armstøtte par 18
31 Malerarbeider Malerarbeid iht plan- og himlingsplan, snitt og romskjema For anbudets priser, krav til materialer og arbeidets utførelse, regler for mengdeberegning og toleransekrav, gjelder bestemmelsene i siste utgave av NS3420. Arbeidene omfatter i hovedsak: - maling av nye og eksisterende innvendige vegger og søyler. - i.hht. krav om universiell utforming skal alle frittstående søyler ha en kontrastfarge til øvrige vegger. - Det skal legges opp til mulighet for 2-4 forskjellige effektfarger i bygget. Dvs. at utvalgte vegger kan ha en annen farge enn øvrige hvite vegger. Veggmaling skal ha løsemiddelfrie malinger med glanstall 20 eller høyere. Alle flater skal males til full dekk. På listverk, foringer og omramminger hvor det stilles strenge krav til rengjøring skal det benyttes glanstall 50. Om det leveres ferdigmalt listverk fra fabrikk skal spikerhull sparkles og males etter montasjen. Eksisterende porotonvegger som blir synlige i ganger og vestibyle skal pusses og males( 2strøk). 32 Andre bygningsdeler 32.1 Fotskraperister Utenfor ytterdør ved ny hovedinngang og inngang SFO skal det være drenert forskraperist/elefantrist i inngangens bredde som vist på tegning. Risten skal være galvanisert med 9x30mm lameller, og av en dimensjon som tåler tung belastning (varelevering og elektrisk rullestol), slik at de ikke får nedbøyning eller kommer i konflikt med underkant av dørbladet på inngangsdørene. Risten skal være enkel å ta opp og være reversibel, for rengjøring. Fotskraperisten skal ligge oppå støpt ringmur med sandfang under og innstøpt galvanisert og syrefast vinkellist for ilegg av rist.ytterside rist skal flukte med ytterside betong. 32.2 Skilting Utvendig skilting for Hovedinngang og SFO Innvendig skilting Skilting til garderober og gymsal Tas med som RS. -All skilting etter krav universell utforming. Produksjonstegninger skal forevises byggherre og ARK før produksjon. 32.3 Utomhusarbeider Terrenget foran hovedinngang og til SFO, skal tilpasses og asfalteres slik at det blir trinnfritt og i.h.t. UU-krav. Området rundt bygget skal istandsettes etter byggearbeidene. 32.4 Solavskjerming 19
Utvendig zip-screen for vinduer på flerbrukshall alle fasader. Skal være automatisk styrt, der hver kan styres individuelt. Farge på duk skal avklares med byggherre. 33 Bygningsmessige arbeider andre fag 33.1 Bygningsmessige arbeider for Elektro. Under dette kapittel medtas bygningsmessige hjelpearbeider og ytelser for de elektrotekniske anleggene, som ikke er inkludert i delproduktenes enhetspriser. Bygningsmessige arbeider som hulltaking under 32mm etc. medregnes i dette kapittel. Entreprenørene skal koordinere omfang av bygningsmessige arbeider for elektro i denne beskrivelse og medta dette komplett. Bygningsmessige arbeider for elektro skal omfatte følgende ytelser: Utsparinger i vegger og dekker. Kjerneboring/hulltaking i vegger og dekker. Gjenstøping av utsparinger Åpning i lettvegger og himlinger Hulltaking i himlinger Hulltaking i fliser Spikerslag for feste av utstyr Hull tak og utsparinger for elektrotekniske anlegg og fremføring av kursopplegg koordineres av elektroentreprenør og utføres av hoved entreprenør. Det tas utsparinger i form av kjerneboring i vegger og dekker. Bærende konstruksjoner må hensyn tas ved kjerneboring. Branntetting. Henvisning: - NEK 400: 2006/FEL, Plan og bygningsloven, Teknisk forskrift, branntegninger og brannrapport. Brann og lydtetting skal utføres av godkjent firma. Alle kabelføringer i bygget skal branntettes med godkjente bløte brannklassifiserte løsninger og materialer i h.h.t. gjeldende forskrifter og krav. Dette arbeidet skal inngå i tilbudet. Der det fra off. myndighet er satt krav til brannskille, skal brannsikringen utføres med brannklassifiserte løsninger og materialer. Disse skal minst tilfredsstille det krav som er stillet til den vegg eller det dekke de går gjennom. Godkjenning fra Statens Branninspeksjon vil bli krevd for den løsning som blir valgt. I gjennomføringer i føringsveier i korridor skal det monteres 32mm kniper i alle gjennomføringer. I alle gjennomføringer i hovedføringsveier skal det settes inn 2stk 32mm og 2stk. 16mm reserve gjennomføringer kniper. Det er entreprenørenes ansvar å koordinere dette seg imellom og medta komplette arbeider. Elektroentreprenør tetter alle gjennomføringer opp til 25mm, fuger rundt veggbokser og setter inn kniper, total entreprenør tetter alle større gjennom føringer. Branntetting i konstruksjoner med lyd krav skal utføres slik at lydkravet til konstruksjonen opprettholdes. Alle branntettinger skal merkes med klassifikasjon, utførende firma og dato for utførelse. Før arbeidene påbegynnes skal entreprenøren legge fram dokumentasjon og montasjeanvisning med godkjennelse for det produktet som er tilbudt og skal benyttes. Byggeleder skal kontrollere dokumentasjonen før utførelse. Elektroentreprenør skal ta hensyn til att all punktplassering og gjennomføringer i brannklassifiserte vegger blir utført forskriftsmessig og ikke svekker konstruksjonens krav. 20