DÅP, EN INFORMERT FORPLIKTELSE Når det gjelder trosbeslutninger, kan vi ha mer til felles med ateister enn vi tror. Ifølge nettstedet Fox News, i juli 2010, holdt en gruppe amerikanske ateister en avdøpningsseremoni. Edwin Kagin, ateisten som var møteleder ved denne seremonien, «blåste på sine ikke-troende medlemmer med en hårføner for å symbolisere at han tørket opp det hellige vannet som ble stenket på hodene deres tidligere i livet». Kagin, som har en webside full av anti-gud aktivisme, mener at det er galt av foreldre å døpe barna sine når de er små og ikke å ta informerte beslutninger på egen hånd. Artikkelen sier yil og med at Kagin kaller barnedåp «barnemishandling». En ateist som var tilstede sa hans mor fortalte ham at da han ble barnedøpt «skrek han som et spøkelse Så du kunne jo at som et lite barn ønsket jeg ikke å bli døpt. Det er urettferdig. Jeg ble født som ateist, men de tvang meg til å bli katolikk». Man lurer jo på om han som barn noensinne skrek da hans foreldre «tvang» ham til å spise, sove, eller bruke toalettet, men det er ikke poenget. Poenget synes å være at de vantro var opprørt over en dåp de ikke kunne velge selv. Noen venner av meg hadde en opplevelse for noen år siden med en evangelist som kom til internatskolen der de arbeidet. Ulike trosretninger var representert på denne skolen, og barnas foreldre betrodde dem til omsorgsfulle ansatte for både karakterutvikling og faglig vekst. Evangelisten som kom til den åndelige begivenheten som skolen sponset ble pågående og brukte uredelige metoder. Til mine venners ergrelse, nøyde han seg ikke med å skyldmotivere barna til å bli døpt, men han døpte også flere av dem som hadde en annen tro, uten å konsultere foreldrene deres. Foreldrene var naturligvis ikke overlykkelig over barnas nyvunne tro. De sendte e-poster, ringte, og skrev brev til skolen for å klage på barnas dåp. De avdøpte ikke barna med hårføner, men de hadde like mye angst som den sinte ateisten. Bibelsk sett Jeg stiller meg vanligvis ikke på samme side med folk som Kagin, og mens jeg tror hårfønerseremonien var litt barnslig, er jeg enig med ham i at det er galt å døpe mennesker før de kan ta beslutningen selv, ikke fordi det er mishandling, men fordi det er ubibelsk. Barnedåpen gjøres vanligvis ved å sprinkle vann på babyen. Det finnes imidlertid ikke noe www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no
bibelsk bevis for å døpe spedbarn. Selve ordet på gresk, baptismos, betyr «å senke ned i». Og i de to hovedfortellingene om dåp: Jesu dåp og da Filip døpte den etiopiske hoffmannen i Apostlenes gjerninger 8, var begge kandidatene gamle nok til å ta informerte beslutninger selv. Vi leser at «Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede» (Matteus 3:16-17). Historikere daterer Jesu dåp til da han var ca. 30, som er mye eldre enn mange voksne som blir døpt i dag. Evangeliene beskriver også hvordan Jesus som gutt brukte tid i templet og stilte spørsmål om Bibelen. Jesus hadde et granskende sinn, og han vokste i visdom (Lukas 2:52). Så da han var 30, var han åpenbart godt informert om Bibelen. Imperativet Da Jesus bemyndiget sine disipler til å evangelisere hele verden, sa han «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matteus 28:19-20). Nøkkelbegreper her er å gjøre disipler og undervise dem. Du kan ikke være disippel eller undervise noen uten noen form for studier. Jesus gjorde det klart at disippelgjøring innebærer «undervisning», og han fortsatte med å begrense pensum til «alle». Tatt i betraktning at folk fortsatt gjør doktorgrader på hva Jesus sa, er det mye å forholde seg til for den som vurderer dåp. Vi trenger ikke å vite alt. Det kan ingen klare. Men vi må i det minste ha en grunnleggende forståelse av hva et forhold med Jesus handler om. Trenger å vite Fortellingen i Apostlenes gjerninger åtte kaster ytterligere lys over hvordan en «troendes dåp» skal gjennomføres. Under Den hellige ånds veiledning, vandret Filip rundt i ørkenen en dag da han møtte en etiopier som leste Jesajas bok. Apostlenes gjerninger sier at etiopieren leste det stykket som sier, «Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette: Lik en sau som føres bort for å slaktes, lik et lam som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn. Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv er tatt bort fra jorden» (Apostlenes gjerninger 8:32-33). Som så mange andre lurte også denne mannen på hva disse ordene betydde. Så han spurte Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen? Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham» (vers 34-35). Ved å lære hvem Jesus var, spurte etiopieren om dåp. Bibelen sier at Filip tok ham ned til et sted der det var vann, og begge «steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham». Deretter «steg [de] opp av vannet» (vers 38-39). Den åpenbare meningen er at Filip døpte denne mannen ved å legge ham ned i vannet. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no
Mens Bibelen har fortellinger om barn som blir velsignet, krever dåp en informert beslutning av noen som bevisst ønsker å forplikte sitt liv til Jesus. Før vi kjøper biler, undersøker vi merker, modeller og ting som forbruk og hvor langt den har gått. Før vi kjøper hus, ser vi på eiendommen, undersøker lånealternativer, og snakker med naboene. Før vi kjøper klær, prøver vi dem på, og før vi kjøper datamaskiner, prøver vi dem ut. På samme måte, før vi bestemmer oss for hvilken tro vi ønsker å bli døpt inn i, må vi bruke litt tid på å utforske hva vi forplikter oss til. Det er trist at vi bruker så mye tid på å undersøke ting som varer noen år og så liten tid på sannheter som påvirker vår evige skjebne. Den smertelige ironien om Kagin er at hans egen sønn er en fundamentalistisk kristen pastor. Grunnen han gir for å forlate sin fars manglende tro er at han har opplevd «en personlig åpenbaring i Jesus Kristus». Målet med all bibelstudium er å få en personlig åpenbaring av Jesus Kristus. Så enten du er kristen eller ønsker å oppdage betydningen av kristendommen, studer flittig! Og når Gud påvirker deg til å bli døpt basert på studiet, så er tiden inne til å gjennomføre det. Seth Pierce www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no