NATURSTEIN LÆRERSEMINAR VED NGU 16.feb 2016 Kari Aslaksen Aasly
DISPOSISJON Innblikk Hva er naturstein? Norsk naturstein Bruk Klassifisering Produksjon Kvalitet
NATURSTEIN Stein som kan sages, spaltes eller hugges til plater og emner for bruk i utearealer, bygninger og monumenter
Naturstein finner du overalt
Natursteinsbrudd i Norge
Ålesund - skifertak Nidarosdomen Bruk av naturstein i Norge Nico Widerberg Den norske opera Gardermoen Karl Johan Tusenårstedet Stavanger NTNU
Norsk stein i utlandet Larvikitt i Dubai Altaskifer i Leipzig Ottaskifer i Boston Larvikitt i London
Larvikitt Blokkproduksjon, eksport Rundt 20 steinbrudd, 350 ansatte 750 mill. kroner pr. år God fortjeneste og viktig næring Larvikitt brukes over hele verden, og er en av verdens mest attraktive natursteinstyper
Foto: Lundhs Foto: Lundhs
Anortositt fra Rogaland
Iddefjords- granitt
NORSK SKIFER
NYTT NASJONALMUSEMUM MED SKIFER FRA OPPDAL
Fauskemarmor
Kleberstein-forekomster Drift i Otta og Målselv Brukes vesentlig til peiser, ovner
Restaurering av Nidarosdomen i Trondheim m3 Bakkaunet Klungen Huseby Grytdal Bones Solem Rogstad Tilseth Bjørnålia Solerød Gullfjellet Bubakk Grunnes
Andre natursteinstyper Kvartsitt, Kautokeino Serpentinitt, Steinkjer Breksje, Værlandet
Klassifisering av naturstein Bergartsnavn geologisk klassifikasjon basert på petrografisk undersøkelse Handelsnavn Støren granitt» trondhjemitt (tonalitt) fra Folstad-bruddet på Støren, Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. «Desert Gold G-682» granitt (monzogranitt) fra Kina, provins 6 (Xiamen) i brudd nr. 82. Kommersiell betegnelse - sekkebetegnelser "Granitt" =gneis, gabbro og diabas, monzonitt, kvartsitt etc "Marmor" = marmor, kalkstein, serpentinitt og mange breksjer.
Marked Pris reguleres av farge og struktur unikhet! Råblokkeksportører (eks. Norge) selger til land med bearbeidingsindustri Enkelte viktige land har omfattende reeksport av ferdigvarer
Stort marked! Hvert år omsettes naturstein for flere hundre milliarder kroner Den internasjonale handelen med naturstein har økt sterkt de siste 15 årene
Viktigste produsentland
INDUSTRIELL inndeling Naturstein Blokkstein Skifer Hardstein Mykstein Tynnskifer Helleskifer Dypbergarter ("granitt") Kvartsitt Gneis Hard sandstein Kalkstein Sandstein Marmor Kleberstein + serpentinitt Leirskifer Fyllitt Glimmerskifer Kvartsskifer
Blokkstein
Skifer
Murestein Granitt og gneis Skifer
Produksjon Fra SINTEF Byggforsk
Viktige karakteristika Hele og feilfrie blokker av fjellet med homogen kvalitet Markedet styres av estetikk; det er steinens dekorative karakter som er avgjørende! Bergartens interne struktur er viktig ulike sagsnitt gir ulik styrke og utseende
Produksjon av naturstein uttak av primærblokk Boring/sprengning, saging eller ved en kombinasjon av disse metodene. Saging har først og fremst mykstein, men stadig mer også til hardstein Mest vanlig er diamantwiresaging, der en wire med diamantsegmenter tres gjennom møtende borehull og sager snitt etter hvert som wiren strammes Primærblokken kan være opptil 1000 m 3 (2700 tonn).
Produksjon av blokkstein Uttak av store primærblokker (opp til 10x10x10 meter) Oppdeling av primærblokk i skiver Videre oppsplitting til råblokk (salgsblokk) 3x1,5x1 meter Saging til plater, emner og splitting i fabrikk
Linesaging i larvikitt
Hydraulisk kiling Ferdige blokker
Underjordisk marmorbrudd
Bearbeiding av blokkstein Hovedandelen sages opp til plater ved hjelp av diamantsirkelsager eller rammesager med diamantsegmenter eller abrasiver (Norge har per i dag ingen bearbeidingsanlegg med rammesager) Produseres også monumenter og lignende ved norske bearbeidingsanlegg, og mange bedrifter kjøper råplater for produksjon av for eksempel benkeplater og gravsteiner.
Produksjon av skifer Mindre primærblokker (opp til et par meter høy) sages eller sprenges Skiferblokkene spaltes til plater (for hånd eller vannspalting) Stort sett foredles skiferen i fabrikk nær steinbruddene og selges som ferdigvarer
Oppdal- skifer Klargjøring for skyting
Mye av spaltingen foregår for hånd
Film
Bearbeiding av skifer Råblokkene spaltes etter naturlige kløvplan til ferdige plater Spalting med håndmakt, med trykklufthammere eller ved bruk av høytrykksvann. Platene får da naturlige spalteflater (naturplan), med varierende ruhet og beskaffenhet avhengig av skiferens og kløvplanets oppbygging. Platekantene klippes med skifersaks (takskifer), hogges/knekkes eller sages. Foto: SINTEF Byggforsk
Murestein Granitt og gneis Skifer
og flere eksempler
Overflatebearbeiding Store variasjonsmuligheter i overflater for natursteinsprodukter er stor, og det fins mange bearbeidingsteknikker som anvendes både til blokkstein og skifer Sliping, polering, børsting, flamming, hogging etc.. Natur Børstet Polert
Restmasser Som regel ligger utnyttelsesgraden i natursteinsbrudd mellom 5 og 20. Restmasser er steinblokker med stikk eller visuelle uregelmessigheter som er uønsket på blokkmarkedet eller skiferplater med ujevn form, tykkelse, overflate etc. Blokkene kan allikevel ha teknisk kvalitet som gjør materialet fullt ut brukbart til en rekke formål. Uttak tonn (Norge 2011) Produsert Skrotstein SUM Andel overskuddsmasse Blokkstein 429 813 2 194 712 2 624 526 84 Murestein 337 769 195 145 532 911 37 Skifer 243 955 330 494 574 449 58
Bruk av restmasser Murestein og større blokker får større og større økonomisk betydning Molostein og bølgebrytere Bransjens største utfordring - forskning Foto: Image Foto AS
Kvalitet Estetisk kvalitet Unik for at prisen skal være høy Bergartens homogenitet, beskaffenhet og beliggenhet Produksjonskvalitet Dyr eller billig å produsere - Sageretning -bergartens interne struktur er viktig ulike sagsnitt gir ulik styrke og utseende
Egnethet i bruk Bestandighet - klimatiske forhold Styrke Mineralinnhold Kjemisk motstandsdyktighet
Prøving av naturstein- egnethet i bruk Mikrostruktur (petrografi, porøsitet) Fysiske mekaniske egenskaper (vannabsorpsjon, bøyestrekkfasthet, trykkfasthet, slitasjemotstand etc) Bruksrelaterte egenskaper (styrke v/innfesting, sklisikkerhet etc) Bestandighet (frostmotstandsevne, motstand mot termisk sjokk, saltmotstandsevne. fargestabilitet etc)
Problemstillinger ved bruk av naturstein Konstruksjonsoppbygging Samvirkeproblematikk Fuger Heft Utforming/dimensjoner Innfesting
kari.aasly@ngu.no