Miljøsaneringsbeskrivelse

Rivearbeider ved Uranienborg barnehage i Oslo Gnr. 213 / Bnr. 424 Uranienborgveien 22B Miljøsaneringsbeskrivelse ÅF Infrastruktur AS Ranvikstranda 2B, NO-3212 Sandefjord Tlf: + 47 932 33 744 E-post: sigurd.selmer@afconsult.com Foreløpig: 07.12.2015 Side 1 av 25

Sammendrag ÅF INFRASRUKTUR AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer ved Uranienborg barnehage. Kartleggingen ble foretatt 29.9.2015. Kartleggingen viser at materialer i bygningene inneholder eller kan inneholde: Asbest Bly i soilrør ly i beslag Bly i kabelskinner Bromerte flammehemmere i isolasjon CCA-impregnert trevirke Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i gulvbelegg, vinyllister, vinylfliser Klorparafiner og Ftalater i fugemasse Ftalater / Klorparafiner /PCB i Isolerglass Metaller og PCB i maling/puss/betong/terrasso Metaller i maling på trevirke Oljeforurenset betongdekke PAH i pipestein PAH og THC i takpapp, vindtettingspapp og svart lim under linoleum En beskrivelse av de observerte helse- og miljøfarlige stoffene som er kartlagt, finnes i kapittel 3. Det tas forbehold om at det kan være skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Sanering må foretas i h. til gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres i h. til byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette skal gjøres før rivearbeidene starter. En sammenstillingstabell av mulige helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene finnes i kapittel 4.1. Foreløpig: 07.12.2015 Side 2 av 25

Innhold Sammendrag... 2 1 Innledning... 4 1.1 Kontaktinformasjon... 4 2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking... 4 2.1 Om bygningen... 4 2.2 Kartleggingens omfang... 5 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt... 6 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt... 6 3.1 Asbest... 6 3.2 Trykkimpregnert trevirke... 6 3.3 Bly i soilrør og avløpsrør... 6 3.4 Isolasjon av rør - Bromerte flammehemmere i cellegummi... 7 3.5 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)... 7 3.6 Ftalater, Klorparafiner og PCB i gulvbelegg... 8 3.7 Ftalater / Klorparafiner /PCB i Isolerglass... 10 3.8 Metaller og PCB i maling/puss/betong... 11 3.10 THC og PAH i og takpapp, vindtettingspapp og svart lim under... 12 gulvbelegg... 12 3.11 Trykkimpregnert trevirke... 12 3.12 Oljetanker og forurenset grunn... 13 3.13 Asfalt... 13 4.0 Oppsummering... 13 4.1 Mulige helse- og miljøfarlige stoffer... 14 5.0 Vedlegg... 18 Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer... 18 Henvisning tegninger... 25 Foreløpig: 07.12.2015 Side 3 av 25

1 Innledning Miljøkartleggingen er utført av seniorrådgiver Sigurd Selmer fra ÅF Infrastruktur AS. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i materialer benyttet ved Uranienborg barnehage i forbindelse med at det er planlagt å rive deler av bygningsmassen. Bygningsmassen berørt av dette prosjekt består av et bygg. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang. Det er ikke foretatt kjemiske analyser da det er relativt små mengder av de ulike materialene. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy til å bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes og oppfylle kravene som stilles i h. til byggeteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. 1.1 Kontaktinformasjon Miljøkartlegger: Sigurd Selmer tlf 932 33 744, sigurd.selmer@afconsult.com 2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningen Uranienborg barnehage, med adresse Uranienborgveien 22B og med gnr. 213 og bnr. 424, beliggende i Oslo kommune. Eiendommen er, i følge Norsk Eiendomsinformasjon, registrert med Omsorgsbygg Oslo KF som hjemmelshaver, med et tomteareal på 11 035 m². Eiendommen er, i følge Norsk Eiendomsinformasjon, registrert med Omsorgsbygg Oslo KF som hjemmelshaver, med et tomteareal på 11 035 m². Hovedbygningen, som er oppført i 1954 og utvidet med et mindre påbygg for personal i 1991, er på ca. 215 m² BTA og inneholder to avdelinger med barn på 2-4 og 3-6 år. Hovedbygget har en 1. etasje, et kjellerrom og en krypkjeller. Bærevegger i bindingsverk og grunnmur i betong. Tre bjelkelag mellom 1. etasje og kjeller/krypkjeller og takkonstruksjon i tre. Yttervegger er i bindingsverk, kledd utvendig med liggende panel. Grunnmur er i ubehandlet betong. Betongvegger i kjelleren er kledd innvendig med Tresonitt. På gulvene er det linoleums- eller vinylbelegg. Vinduene er i hovedsak to-fags, doble trevinduer (koblede vinduer) fra byggeåret 1954. Vinduene i tilbygget er i tre fra 1991 med to-lags isolerglass. Ytterdører er i tre. Bygningskonstruksjoner/deler som skal rives fremgår av arkitektens rivetegninger. VVS Ventilasjon Foreløpig: 07.12.2015 Side 4 av 25

Det er montert noen enkle fraluftsvifter. Tilluft til byggene er via spalteventiler i vinduskarmer og luker i ytterveggene. Varmeanlegget Bygningene har elektrisk oppvarming med dels eldre gjennomstrømningsovner. Sanitæranlegget Sanitærtekniske forhold har åpne løsninger når det gjelder toaletter og stellerom. Sanitærteknisk utstyr er for det meste av eldre dato. Røranlegg i hovedbygning er for det meste skiftet ut på 1980-90-tallet. Vanninnlegg og bunnledninger samt uttrekk er fra byggeåret 1954. Røranlegg fra barneparkhuset er fra 1979. Elektro Kursopplegg og el-utstyr er i hovedsak fra byggeåret 1954, fordelerskap ble skiftet i 2009. De elektrotekniske anleggene fremstår å være av ulik alder, utførelse og standard. Det opplyses å være utført en del rehabiliteringer av de elektrotekniske anleggene de siste 10 15 årene. Vi antar derfor, ut fra opplysninger, at deler av anleggene er fra 1990-tallet og noe senere. Fremføring av elektrotekniske anlegg er basert på åpne føringer. Fordelingene er utført som stålplateskap plassert i korridor og skap. Fordelingene består av effektbrytere for vern av stigeledninger og automatsikringer for vern av utgående lokale kurser. Fordelingene er utført etter installasjonsårets forskrifter og regelverk. Belysningsanlegget består av lysrørarmaturer, utenpåliggende lysrørarmaturer. Armaturene generelt opplyses å være skiftet i løpet av de siste 10-15 årene. Kursopplegg til lys, stikk og tekniske anlegg er utført med ulike kabler og ledninger av ulik alder. Stikkontakter er i hovedsak plassert direkte på vegg. Store deler av anlegget er fra byggeåret 1954. Kfr. beskrivelse fra RIV og RIE for mer opplysninger. 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Det er foretatt kjemiske analyser av gulvbelegg, kartleggingen for øvrig er basert på en visuell bedømmelse og det er ikke tatt flere prøver av materialer i denne omgang da de registrerte forekomstene ansees som relativt sikre. Kartleggingen omfatter hele bygningsmassen beskrevet over i kap.2.1. En oppsummering av de stoffene som finnes i de berørte arealene, er listet opp i tabellen i kapittel 4.1. Selv om miljøkartleggingen tar sikte på å gi en så fullstendig oversikt som mulig, er det ofte ikke mulig å få registrert alle forekomster. Dette kan skyldes begrenset tilgang, at bygget er i drift, eller at forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer finnes skjult. Det tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble identifisert, som for eksempel er skjult i konstruksjonen eller mangel på tilkomst. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Foreløpig: 07.12.2015 Side 5 av 25

Grunnforhold omfattes ikke av denne beskrivelsen. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking utføres før arbeidet med utførelse av tiltaket starter opp. 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A, Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer. Det henvises til tegninger av bygget i vedlegg 2, analyseresultater finnes i vedlegg 3. 3.1 Asbest Man kan finne asbest i bygninger fra 1920-tallet og oppover. Asbestholdige bygningsmaterialer ble mye brukt i årene etter siste verdenskrig og fram til slutten av 1970-årene. I 1980 ble, med få unntak, all bruk og håndtering av asbest forbudt i Norge, og i 1986 ble import av asbest forbudt. I nyere bygninger er det derfor lite sannsynlig at det fins Asbest. Asbestsanering skal foretas i h. til Asbestforskriften av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Funn: Det er ikke observert materialer som så ut til å inneholde Asbest. Selv om det er utført en nøye kartlegging må det tas forbehold om at Asbest kan være skjult i konstruksjoner. Levering: Asbest skal deklareres, saneres i h. til asbestforskriften og leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Bilde: 3.2 Trykkimpregnert trevirke Funn: Det er ikke observert trykkimpregnert trevirke (CCA). Levering: Dersom det finnes i konstruksjonen skal alt trykkimpregnert trevirke (CCA) sorteres, deklareres og deponeres som farlig avfall til godkjent mottak. 3.3 Bly i soilrør og avløpsrør I eldre soilrør og avløpsrør ble det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Det er ca 0,5 kg bly i hver muffe. Funn: Under befaringen ble det observert blytetning i skjøtene på soilrør. Foreløpig: 07.12.2015 Side 6 av 25

Levering: Blyet tas ut og leveres som egen fraksjon til avfallsmottak. 3.4 Isolasjon av rør - Bromerte flammehemmere i cellegummi Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør der det er fare for kondens. Cellegummi produsert i Norge før 2004, inneholder ofte Bromerte flammehemmere og skal derfor behandles som farlig avfall. Cellegummi er som oftest sort eller grå på farge. Funn: Det ble ikke observert cellegummi i noen av rommene som ble kartlagt. Cellegummi kan være skjult i konstruksjonen. Levering: Cellegummi skal sorteres, deklareres og deponeres til godkjent mottak som farlig avfall inneholdende Bromerte flammehemmere. 3.5 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) EE-produkter er alle produkter og komponenter som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm og inkluderer også nødvendige deler for å avkjøle, oppvarme, beskytte m. m. disse produktene. EE-produkter er nærmere definert i avfallsforskriften 1-3. Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, Ftalater, asbest og Bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. Funn: Bygningene inneholder forholdsvis normale mengder EE-avfall i forhold til bygningenes størrelse og art. Produkt Mulige helse- og miljøfarlige stoffer EEavfall Mengde/Anm. Kabelkanaler, skinner Bly, Kadmium, Ftalater Normale mengder forutsettes. Trekkerør og div. el. bokser Bromerte flammehemmere Normal mengde forutsettes. Nødlysarmaturer og ledelys Nikkel, kadmium Normal mengde forutsettes Brannalarmer, tyverialarmer Nikkel, kadmium Normal mengde forutsettes Røykvarslere Americium Normal mengde forutsettes Lysstoffrør, sparepærer, kvikksølvdamppærer Kvikksølv Normal mengde forutsettes. Kuldeteknisk utstyr Klorfluorkarboner, Ikke observert El. skap med fordelinger PCB, Bly, Krom-6, PBB, PBDE, Kadmium, TBBPA Normal mengde forutsettes Levering: EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig Foreløpig: 07.12.2015 Side 7 av 25

måte. Kabler, brytere, armaturer, elektriske ovner, ledninger, vifter, pumper, v.v. beredere mv. skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. 3.6 Ftalater, Klorparafiner og PCB i gulvbelegg Vinylbelegg og vinyllister inneholder ofte så høye konsentrasjoner av PCB og Ftalater (mykgjørere) at materialene blir farlig avfall. Vinylgulvbelegg og vinylgulvlister inneholdt frem til ca. år 2000 så høy konsentrasjon av Ftalater at det må håndteres som farlig avfall. Den siste tiden har det også vist seg at vinylgulvbelegg, og trolig vinylgulvlister, også kan inneholde høye konsentrasjoner av Klorparafiner, også etter år 2000. Funn: Det er observert en rekke ulike typer, minst 11, hver for seg er det relativt små mengder. Det er derfor ikke utført kjemisk analyse. ANMERKNINGER Grenseverdier for deponering av PCB: Når det gjelder deponering av PCB-holdige materialer er det satt en grenseverdi på mer en 50 mg/kg for at produkter / materialer som tas ut av bruk blir regnet som farlig avfall. Ved store mengder avfallsmaterialer med PCB-innhold tett under grenseverdien, bør en vurdere å behandle dette som farlig avfall. For deponering av avfallsmaterialer som ordinært avfall må nivået ligge mellom 1,0 og 50 mg/kg. For deponering av avfallsmaterialer som inert avfall må nivået ligge mellom 0,01 og 1,0 mg/kg. For deponering av restavfall til følsomt arealbruk er grenseverdien satt til 0,01 mg/kg. Grenseverdi for farlig avfall for DEHP og DBP er 0,5 %, som tilsvarer en konsentrasjon på 5000 mg/kg, og grenseverdien for farlig avfall for BBP er 0,25 %, som tilsvarer en konsentrasjon på 2500 mg/kg. Det finnes ikke egne grenseverdier for tungmetaller i bygningsmaterialer. Derfor benyttes Tabell 8a fra KLIF s (nå Miljødirektoratet) rapport TA2553/2009: Levering: Foreløpig: 07.12.2015 Side 8 av 25

Alt av gulvbelegg skal fjernes. Gulvbeleggene skal deklareres og leveres som farlig avfall dersom det ikke utføres kjemisk analyse som viser noe annet. Bilde: Gulvbelegg i Lekeareal 59,6 m 2 Gulvbelegg i Stellerom 5,7m 2 Gulvbelegg i lekeareal 21,4 m 2 Foreløpig: 07.12.2015 Side 9 av 25

3.7 Ftalater / Klorparafiner /PCB i Isolerglass Thermopane-vinduer (ofte mrk «Glaverbel» eller «Vitrage isolant») inneholder Asbest og metallisk Bly. PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen på isolerglassvinduer. Som en tommelfingerregel kan man gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. Når det gjelder importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til 1980. Etter dette inneholder isolerglassvinduer erfaringsmessig Ftalater og/eller Klorparafiner (SCCP/MCCP) i lim eller gummilist rundt ruten. Vinduer helt frem til ca. år 2001 må håndteres som farlig avfall. Isolerglassvinduer som er nyere enn dette kan også inneholde helse- og miljøfarlige stoffer som polysiloksaner og isocyanater. Omfanget av dette er p.t. dårlig kartlagt og det mangler retningslinjer fra myndighetene. Funn: Vinduene i Uranienborg barnehage er fra forskjellig årganger. Basert på tidligere erfaring antas at isolerglassvinduene som skal fjernes inneholder PCB, Ftalater og/eller Klorparafiner (SCCP/MCCP). De gamle koplede vinduene inneholder sannsynligvis ikke farlig avfall. Det ble ikke tatt prøve for kjemisk analyse av de ulike vindusglassene under miljøkartleggingen. Levering: Isolerglassvinduer i tilbygg fra 1991 som skal rives deklareres og leveres som farlig avfall med mindre det tas prøver som viser at det ikke er tilfelle. Se tegninger og beskrivelsen til ARK for omfang. Bilder: Foreløpig: 07.12.2015 Side 10 av 25

Koplede vinduer 3.8 Metaller og PCB i maling/puss/betong Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier for mest følsom arealbruk (jf. forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. PCB-holdige plastforsterkende stoffer er ofte tilsatt i betongavrettingslag, murpuss, og flislim til baderom, skiferheller, svømmebassenger osv. Det har vært vanlig å tilsette superplastifiserende stoffer i Terrazzo, og PCB er et slikt stoff. Dette betyr at all terrazzo i bygget må håndteres som avfall og ikke rene masser. Funn: Noe pusset malt betong skal fjernes. Se tegninger og beskrivelsen til ARK for omfang Levering: All betong som skal fjernes skal behandles som farlig avfall, med mindre det tas prøver som kan vise at betongen ikke har konsentrasjoner over normverdi. Knust betong med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, i h. til de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Foreløpig: 07.12.2015 Side 11 av 25

Ren betong, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. Det vises for øvrig til Faktaark M-14 I 2013 om disponering av betong, utgitt av Miljødirektoratet. 3.10 THC og PAH i og takpapp, vindtettingspapp og svart lim under gulvbelegg Generelt Takpapp og vindtettingspapp, samt svart tjæreaktig lim under gulvbelegg inneholder ofte høye konsentrasjoner THC. THC er total mengde hydrokarboner, dvs. summen av ulike oljeforbindelser. Grensen for farlig avfall for THC er 20 000 mg/kg. PAH er polyaromatiske hydrokarboner som også kan finnes i denne type materialer, og grenseverdien for farlig avfall for PAH er 2500 mg/kg. Gammeldags tjærepapp inneholder store mengder PAH, moderne bitumenbasert belegg inneholder mye mindre PAH. Materialer som inneholder konsentrasjoner over grenseverdien for farlig avfall av enten THC eller PAH, skal leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Forurenset materiale med konsentrasjoner under grenseverdien for farlig avfall leveres som ordinært avfall til forbrenning. PVC-baserte takbelegg (Protan, Sarnafil osv.) inneholder ofte Ftalater, Arsenforbindelser og trolig Klorparafiner. Takrenner av plast (PVC) inneholder oftest stabilisatorer av bly og kadmium Funn: Takpappen skal fjernes i sin helhet og utgjør va 250m 2 x2 da det forutsettes to lag. Det vises til bygningsmessig beskrivelse vedr. omfang av rivearbeider. Levering: Takpapp, vindtettingspapp og svart lim under gulvbelegg skal deklareres og leveres som farlig avfall. Bilde: Se forside. 3.11 Trykkimpregnert trevirke Generelt: CCA-impregnert treverk er trykkimpregnert med kobber, krom og arsen og er farlig avfall. CCA-impregnert trevirke ble forbudt å bruke 1. oktober 2002, og ble erstattet av Kobberimpregnert trevirke. Funn: Det ble ikke observert trykkimpregnert trevirke under kartleggingen, men det kan likevel dukke opp under rivearbeidene. F. eks. vannbord ved tak, lekter etc. Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge andre steder, skal dette leveres og Foreløpig: 07.12.2015 Side 12 av 25

deklareres som CCA-impregnert trevirke med mindre det tas prøver som friskmelder trevirket. Levering: Alt trykkimpregnert trevirke (CCA) skal sorteres og deponeres som farlig avfall til godkjent mottak. 3.12 Oljetanker og forurenset grunn Generelt Oljetanker finnes i forbindelse med vannbåren varme og oljefyrkjeler. Funn: Bygget har elektrisk oppvarming og det er ikke registrert oljefyr i bygget. Levering: Dersom det under gravearbeidene oppstår mistanke om forurenset grunn skal det tas jordprøver og utføres kjemisk analyse. Dersom disse har konsentrasjoner over grensen for farlig avfall skal massene deklareres og deponeres deretter. 3.13 Asfalt Generelt Frest asfalt eller oppgravd asfalt (asfaltflak) er et avfall som kan gjenvinnes. Dersom asfalten ikke inneholder steinkulltjære er den ikke å regne som farlig avfall. Steinkulltjære er kreftfremkallende og er ikke lenger tillatt brukt som bindemiddel. Etter krigen ble steinkulltjære etter hvert bare sporadisk benyttet som bindemiddel og etter ca 1970 er bare Bitumen benyttet. Funn: Se ARK tegninger og beskrivelse vedr omfang. Levering: Det er ikke tillatt å legge asfalt i fylling, i stedet skal den leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Dersom man har indikasjoner på at asfalten inneholder steinkulltjære må konsentrasjonen bestemmes. Ved lave verdier kan den gjenbrukes i kaldblandet asfalt, ved høye verdier må den deponeres ved spesialavfallsmottak. Dersom den ikke gjenvinnes skal den deponeres forskriftsmessig og deponiavgift betales til staten. Se forøvrig under KFA-ordningen (Kontrollordningen For Asfaltgjenvinning) som Veiteknisk Institutt administrerer på vegne av Norsk Asfaltforening http://www.asfaltgjenvinning.no 4.0 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes bygningsdeler og installasjoner som må demonteres, sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) når det skal fjernes. Sanering må foretas i h. til gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Foreløpig: 07.12.2015 Side 13 av 25

Rivetegninger er utarbeidet av ARK, det vises til disse for mer informasjon om lokalisering av tiltak. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, i h. til byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. 4.1 Mulige helse- og miljøfarlige stoffer Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter: http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20040601-0922.html#map018 Sjekkliste over mulige helse- og miljøfarlige stoffer med henvisning til lovverk i tabell under: Post nr Beskrivelse Kjemisk forbindelse Rene masser [mg/kg] Farlig avfall [mg/kg] 1 Asbest i rørisolasjon, spesielt bend, T- stykker/avstikk og ender. Asbest 35, 16 Alt 2 Avrettingsmasse betong m. Borvibet, Elasticrete mm PCB <0,01 3 50 3 3 Batterier, Nødstrøm Bly NiCd 4 Betongvegg med murpuss på vegger inne og ute. Kvikksølv 5 4 000 12 250 12 250 12 <0,01 3 50 3 PCB Tungmetaller 5 Brannslokkingsapparater, håndholdte PFOS 5 10 6 EE-Avfall PCB Bly Hg Cr 6 PBB PBDE Kadmium TBBPA 7 Elektriske anlegg Alt skjult anlegg i plast (trekkerør, HBCD Sb2O3 <0,01 3 <60 36 1 36 2 36 1,5 36 50 3 1 000 13 1 000 13 1 000 13 1 000 13 1 000 13 100 13 2 500 13 2 500 3 1 000 3 Foreløpig: 07.12.2015 Side 14 av 25

koplingsbokser) 8 Kjøle- og fryseinstallasjoner Ikke registrert KFK/HKFK/HFK Alt 14 9 Ledninger, elektriske. Mykner og flammehemmere kan finnes i alle kabler Eldre høyspentkabel Jordkabler (PFSP) samt gamle ledninger Ledninger, elektriske forts. Telekabler DEHP Bly stabilisator BHF SCCP/MCCP PCN PCB Bly (metallisk) Kadmium <0,01 3 <1,5 36 5 000 2 500 36 2 500 3 2 500 3 50 3 100 13 10 Lysstoffarmatur fra før 1990 PCB SCCP 11 Nødutgang markeringslys NiCd BFH TBBPA <0,01 3 50 3 2 500 3 Alt 2 500 3 2 500 3 12 Røykvarslere, brannmeldere Am-241 Alt 1 13 Blymuffer i skjøter på Soil-rør Ikke registrert Bly, mekanisk Alt 14 Isolerglassvindu SCCP/MCCP Ftalater 15 Vinylbelegg (PVC), Inneholder Ftalat DEHP (Ftalat) BBP DBP 2 500 3 1 000 3 5 000 34 2 500 34 5 000 34 Foreløpig: 07.12.2015 Side 15 av 25

Foreløpig: 07.12.2015 Side 16 av 25

Foreløpig: 07.12.2015 Side 17 av 25

5.0 Vedlegg Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer Innhold 5.1 Deklarering 5.2 Asbest 5.3 PCB 5.4 Bromerte flammehemmere 5.5 Impregnert trevirke 5.6 Kvikksølv 5.7 Bly 5.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler 5.9 Oljetank og fyrkjeler 5.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) 5.11 Klorparafiner 5.12 Ftalater 5.13 Metaller 5.14 KFK/HKFK/HFK 5.1 Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet. 5.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risiko vurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), Asbestforskriften (regulerer arbeid med Foreløpig: 07.12.2015 Side 18 av 25

asbest) Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: 170601 Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom 1950 1980. Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, ernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. : Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb. 5.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid 1960-1978) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 mg/kg 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 mg/kg 1) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 mg/kg 1) 1: mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres i h. til ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode 170902. Foreløpig: 07.12.2015 Side 19 av 25

Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til 1979. Mengden PCB anslås til 50-70 gram per kvm vindu. PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se www.ruteretur.no for informasjon om levering. Merkeplikt I h. til Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut. PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EAL-kode: 170902 Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden 1960 1978. Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra 1.1.2005, ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB- kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EEavfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 5.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike Bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta-, okta- og deka-bde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning. Foreløpig: 07.12.2015 Side 20 av 25

5.5 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCA-impregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til 1980. Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 5.6 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EAL-kode 200121 Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EEavfall). Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EEavfall. 5.7 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL- kode: 170403 Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Foreløpig: 07.12.2015 Side 21 av 25

Gulvbelegg. Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall. 5.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: 170106 EAL kode øvrige materialer: 170903 Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1 % i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01 %. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall. 5.9 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: 130701 Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv. 5.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse- og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE- avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger EE- avfall er gratis å levere. Foreløpig: 07.12.2015 Side 22 av 25

Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EE-avfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK- gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl. a. fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til 1960. Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Leveres hele til godkjent mottak for EE-avfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall. 5.11 Klorparafiner Generelt Klorparafiner er en stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete Klorparafiner i Norge. Videre bruk og omsetning av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete Klorparafiner er forbudt. Klorparafiner blir brukt blant annet som mykner og brannhemmer i plast, samt i isolasjons- og tetningsmateriale. Fugemasse fra ca 1975 til slutten av 1980-tallet kan inneholde Klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7151 EAL-kode 170903 Plassering/ innhold Stoffene har vært brukt som mykgjørere i maling og plast. Vinduslim og gummilister i isolerglassruter produsert senere enn 1975 kan ha innhold av Klorparafiner. Klorparafiner har også blitt benyttet i fugemasser, PVC, fugeskum rundt dører og vinduer, maling, rør og tanker av glassfiberarmert polyester. Produkter med Klorparafiner skal ved kassering deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak/behandlingsanlegg. 5.12 Ftalater Generelt Foreløpig: 07.12.2015 Side 23 av 25

Gruppen Ftalater består av mange forskjellige stoffer. Det er i dag tre typer Ftalater som regnes som farlig avfall. grenseverdien for farlig avfall er for DEHP og DBP 5000 mg/kg. For BBP er grenseverdien for farlig avfall 2500 mg/kg. Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC også kalt vinyl. Myk PVC-plast brukes i bygninger til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg samt kabler. Ftalater finnes i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7156 EAL-kode 170903 Plassering/ innhold I PVC herunder: gulv- og takbelegg, membraner for våtrom, vinyltapet, PVC-isolerte kabler og fugemasse Produkter med Ftalater skal ved kassering deklareres og leveres til godkjent uttak- /behandlingsanlegg. 5.13 Metaller Generelt Metaller har blitt tilsatt for eksempel maling, i en årrekke som fargepigmenter. Produksjon og bruk av metaller i maling er i dag regulert i forskrifter i Norge. Bly (Pb) Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 mg/kg og 2500 mg/kg bly gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for bly er 2500 mg/kg. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i norske forskrifter. Kadmium (Cd) Kadmium har blitt brukt som tilsetning i maling inntil 2002 da dette ble forbudt. Konsentrasjoner mellom 1,5 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kadmium er 1000 mg/kg. Kvikksølv (Hg) Kvikksølv brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kvikksølv er 1000 mg/kg. Sink (Zn) Sink brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 200 mg/kg og 25 000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for sink er 25 000 mg/kg. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7051-7053 EAL-kode 170903 Plassering/ innhold Knust betong med maling og/eller puss som er lettere forurenset kan ikke disponeres fritt, som for Foreløpig: 07.12.2015 Side 24 av 25

eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling eller puss, slik at den er lett forurenset, leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, i h. til de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Malt trevirke som ikke har konsentrasjoner av metaller eller PCB over grensen for farlig avfall, leveres til godkjent forbrenningsanlegg. 5.14 KFK/ HKFK /HFK Generelt KFK (klorfluorkarboner, KFK-11, KFK-12, KFK-502 m.fl.) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon, Arcton og Frigen. KFK kan fremdeles finnes i gamle kjøleskap og andre kuldeanlegg, og i isolasjonsskum som ble produsert før KFK ble forbudt i 1991. Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. Tidligere har KFK også vært brukt i spraybokser, ved framstilling av skumplast som for eksempel polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting. HKFK (hydrofluorkarboner, KFK-22, HKFK-410A, HKFK-401B m.fl.) brukes som kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum (isopor og cellegummi). HKFK ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, men blir nå også utfaset og erstattet av andre kjølemedier (bl.a. HFK). I Norge brukes importert HKFK kun som kuldemedium i større kuldeanlegg. I vanlige husholdningskjøleskap er det ikke tillatt å bruke HKFK som kuldemedium. HFK (hydrofluorkarboner, HFK-134a, HFK-404A, HKFK-401B m.fl.) eller andre kjølemedier. HFK brukes i nyere anlegg og er en moderat drivhusgass, de fluorholdige klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) er likevel omfattet av Kyotoprotokollen. Utslipp fra bruken av F-gasser i produkter utgjorde i 2010 totalt om lag 1,5 prosent av de norske utslippene målt i CO2-ekvivalenter. Utslippene av hydrofluorkarboner (HFK) har økt fra midten av 1990-tallet da disse gassene ble faset inn som erstatninger for ozon-nedbrytende gasser i produkter. EU har også besluttet å regulere bruk av fluorholdige gasser (F-gasser). Lovverk: I 2006 vedtok EU f-gass forordningen som har som formål å redusere utslippene av F-gassene gjennom blant annet importrestriksjoner, krav til lekkasjekontroller og sertifisering av personell og firmaer som arbeider med gassene. Fra 1. september 2013 er EUs f-gass forordning også gjort gjeldende i Norge. Alt kuldeteknisk utstyr skal tømmes for kuldemedier av godkjent foretak og levers til godkjent returmottak. For mer informasjon om returordningen: www.returgass.no Henvisning tegninger Se rivetegninger vedr omfang av rivearbeider. Foreløpig: 07.12.2015 Side 25 av 25