Sentrale funn fra pilotprosjektet Underviserundersøkelsen 1. Alt-i-alt: godt fornøyde med kvaliteten på eget studieprogram Vitenskapelig ansatte uttrykker gjennomsnittlig stor tilfredshet med kvaliteten på studieprogram de selv underviser på. De er også rimelig godt fornøyd med studentenes (endelige) læringsutbytte og mener at deres egne faglige ambisjoner for studentenes læring i undervisningen stort sett blir oppfylt. Jeg er, alt i alt, fornøyd med kvaliteten på studieprogrammet I liten grad 2 3 4 I stor grad Bachelorgradsnivå 2 7 28 50 14 Mastergradsnivå 2 4 20 55 19 Note: Gjennomsnitt for Bachelorgradsnivå 3,7; Mastergradsnivå 3,9; Totalt begge gradsnivå 3,8 Alt-i-alt tilfredshet med studieprogrammet, per utdanningstype Det er relativt små forskjeller mellom utdanningstypen når det gjelder tilfredsheten med kvalitet på studieprogrammet (figur under). Scoren varier mellom 3,7 og 4,0 (arkitektur). Jeg er, alt i alt, fornøyd med kvaliteten på studieprogrammet I liten grad 2 3 4 I stor grad Arkitektur 2 1 19 46 32 Hist-Fil.utd 2 6 23 53 15 Grunnskole 2 6 31 45 16 Ingeniør 1 7 22 53 16 Sivilingeniør 1 5 25 55 14 Statsvitenskap 4 20 57 20 Sosiologi 4 36 41 19 Samfunnsøkonomi 15 77 9 Note: Gjennomsnitt for Bachelorgradsnivå 3,7; Mastergradsnivå 3,9; Totalt begge gradsnivå 3,8
2. Undervisnings- og arbeidsformer: forelesning med fokus på formidling av lærestoffet er fremdeles mest brukt De vitenskapelig ansatte mener at undervisning der studentene aktiviseres (f.eks. seminarer, prosjektarbeid og gruppearbeid) i større grad bidrar positivt til studentenes læringsutbytte enn mer tradisjonelle undervisningsformer som forelesninger der hovedmålet er å formidle pensum. Undersøkelsen indikerer samtidig at det nettopp er disse tradisjonelle undervisningsformene som i størst grad er i bruk. Undervisnings- og arbeidsformer hvor studentene deltar aktivt selv er i noe større grad i bruk på mastergradsnivået enn i bachelorgradsprogrammene, men forskjellen er stor også på mastergradsnivået. Dette gjelder alle utdanningstyper som er med i undersøkelsen, men undervisnings- og arbeidsformer som krever mer aktiv deltakelse fra studentene er klart mest utbredt innen arkitektur og grunnskolelærer. Undervisnings- og arbeidsformer (bidrar/brukes) BA LS lærestoff (bidrar) LS lærestoff (brukes) LS metode (bidrar) LS metode (brukes) SA lærestoff (bidrar) SA lærestoff (brukes) SA Undersøkende(bidrar) SA Undersøkende (brukes) Tilbakemelding(bidrar) Tilbakemelding(brukes) 3.3 3.9 3.5 3.7 4.3 3.9 4.3 3.9 MA LS lærestoff (bidrar) LS lærestoff (brukes) LS metode (bidrar) LS metode (brukes) SA lærestoff (bidrar) SA lærestoff (brukes) SA Undersøkende(bidrar) SA Undersøkende (brukes) Tilbakemelding(bidrar) Tilbakemelding(brukes) 3.8 3.6 3.7 4.2 4.0 4.3 3.6 4.0 1 2 3 4 5 1 = Aldri/i liten grad, 5 = I stor grad Note: LS = lærersentrert, SA = Studentaktiv. BA = Bachelorgradsnivå, MA = Mastergradsnivå Spørsmål: I hvilken grad brukes disse undervisnings- og arbeidsformene i studieprogrammet?» Og «I hvilken grad mener du at undervisnings- og arbeidsformene bidrar til studentens læringsutbytte?», bachelor- og mastergradsnivå (gjennomsnitt). 3. Veiledning og tilbakemelding: mener at studenten i for liten grad benytter seg av veiledningstilbudet Veiledning av og tilbakemelding fra underviser til student vurderes av de vitenskapelig ansatte som et av de viktigste bidragene til studentenes læring. Dette gjelder for alle utdanningstyper som er med i undersøkelsen. Underviserne mener studentene i for liten grad benytter seg av veiledningstilbudet, særlig på bachelorgradsnivå. Se tabell under.
Tilfredshet med studentenes bruk av tilbud om veiledning Ikke tilfreds 2 3 4 Svært tilfreds Bachelorgradsnivå 4 16 35 33 12 Mastergradsnivå 1 10 31 40 18 Gjennomsnitt Bachelor = 3,3 Gjennomsnitt Master = 3,6 Totalt = 3,5 Spørsmål: Hvor tilfreds er du med studentenes bruk av tilbud om veiledning, bachelorgradsnivå og mastergradsnivå, prosent Det er relativt store forskjeller mellom utdanningstypene på hvor fornøyde underviserne er med studentenes bruk av tilbud om veiledning. Samfunnsøkonomi (3,1) og ingeniør(3,2) scorer lavest, mens arkitekt scorer høyest (4,0). Tilfredshet med studentenes bruk av tilbud om veiledning Arkitektur 4.0 Hist-Fil.utd Grunnskole 3.5 3.6 Ingeniør 3.2 Sivilingeniør 3.4 Statsvitenskap 3.6 Sosiologi 3.4 Samfunnsøkonomi 3.1 1 2 3 4 5 Skala: 1 = Ikke tilfreds, 5 = Svært tilfreds (Figuren viser gjennomsnitt) Spørsmål: Hvor tilfreds er du med studentenes bruk av tilbud om veiledning, utdanningstyper, gjennomsnitt 4. Faglig heterogene studentgrupper: sliter med for lav faglig startkompetanse På spørsmål om hvordan underviserne vil beskrive variasjonen i studentenes forutsetning og startnivå finner vi at de mener den er meget varierende. Det rapporteres systematisk om noe mindre heterogene studentgrupper på masternivå, men ikke mye. Ifølge undersøkelsen er variasjoner i studentenes forutsetninger og startnivå en utfordring som underviserne mener de må forholde seg til både på bachelor og masternivå og på tvers av faggrenser.
Variasjonen i studentenes forutsetninger og startnivå Lite variert 2 3 4 Svært variert Bachelorgradsnivå 0 3 18 35 44 Mastergradsnivå 0 8 26 40 26 Gjennomsnitt Bachelor = 4,2 Gjennomsnitt Master = 3,8 Totalt = 4,0 Spørsmål: Hvordan vil du beskrive variasjonen i studentenes forutsetninger og startnivå?», bachelor- og mastergradsnivå (prosent). Underviserne er også lite fornøyd med studentenes faglige forutsetninger (gjennomsnittlig score 3,1), studieinnsats (score 3,2) og er minst fornøyd med studentenes forberedelse til undervisningen (score 2,7) 5. Tidsbruk: vil ha mer tid til undervisning og veiledning Underviserne oppgir at de er minst tilfreds med timeressursen som er satt av til undervisning og veiledning. Det indikerer at de ønsker seg mer tid til dette. Hvor tilfreds er du med... Timeressurs 3.0 Lokaler 3.5 Utstyr 3.7 Bibliotek 4.2 IKT-tjenester Studieadministrasjon 3.7 3.8 1 2 3 4 5 Skala: 1 = Ikke tilfreds, 5 = Svært tilfreds (Figuren viser gjennomsnitt) Spørsmål: Tilfredshet med ressurser til undervisningen, gjennomsnitt
Tidsbruken til underviserne undervisning, FoU og planarbeid Bachelorgradsnivå Mastergradsnivå Undervisning og veiledning 57.7 48.0 Forskning- og utviklingsarbeid (FoU) 24.8 33.6 Andre oppgaver (planarbeid, administrasjon osv.) 17.5 18.5 Spørsmål: Anslå i prosent hvordan din arbeidstid i dette studieåret har vært fordelt mellom: undervisning og veiledning, FoU og administrative (og lignende) oppgaver, bachelor- og mastergradsnivå De samlede tallene viser at underviserne bruker i gjennomsnitt over halvparten av arbeidstiden sin på undervisningsoppgaver og under en tredjedel på FoU, mens administrativt arbeid tar om lag en femtedel. Det er de store typiske høyskole(profesjons-)utdanningene ingeniør og grunnskole som drar undervisningsandelen kraftig opp (63 % og 62 %) og FoU-delen tilsvarende ned. Brutt ned på utdanningstyper ser vi at det er betydelige forskjeller på tidsbruk. Arbeidstidsfordeling fordelt etter utdanningstyper Arbeidstidsfordeling Undervisning og veiledning FoU Andre oppgaver Arkitektur Hist-Fil.utd Grunnskole Ingeniør Sivilingeniør Statsvitenskap Sosiologi Samfunnsøkonomi 56 22 22 50 32 18 62 22 16 63 17 20 47 36 17 44 37 19 49 35 16 47 37 16 Note: 'Andre oppgaver' er planarbeid, administrasjon etc. Prosent Spørsmål: Anslå i prosent hvordan din arbeidstid i dette studieåret har vært fordelt mellom. 6. Forbedringspotensial: mer tid og ressurser til veiledning og studentstøtte På spørsmål om hva de vitenskapelige ansatte helst vil forbedre i eget studieprogram er timeressurs til undervisning og veiledning klart høyest prioritert, fulgt av ressurser for å hjelpe studentene. De mener det er minst behov for å bedre undervisernes faglige kompetanse, studieplanens målbeskrivelse og studieprogrammets innhold. Det er samme grad av enighet mellom de ulike utdanningstypene på dette punktet.
Studieprogrammets styrker og svakheter, i prosent Noen fakta om undersøkelsen: Underviserundersøkelsen er en spørreundersøkelse til vitenskapelig ansatte ved norske universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler. Piloten omfatter undervisere fra et utvalg av utdanningstyper 1 : Statsvitenskap, samfunnsøkonomi, sosiologi, grunnskolelærer, sivilingeniør, ingeniør, historisk-filosofiske fag og arkitekt. I de utvalgte utdanningstypene er alle vitenskapelig ansatte med. Svarprosenten for undersøkelsen sett under ett er beregnet utfra andelen som har påbegynt spørreundersøkelsen i forhold til totalt utvalg. Det var 2 561 av 6 468 respondenter som svarte på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 39,6. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden 30. mai til 4. juli 2016. NOKUT vil gjennomføre en heldekkende spørreundersøkelse basert på erfaringene fra dette prosjektet i løpet av 2017. Les hele rapporten (pdf) 1 «Utdanningstype» er en kategorisering som NOKUT har opprettet for analyseformål. Det finnes per i dag 44 utdanningstyper innen høyere utdanning i NOKUTs kategorisering. Kategoriseringen tar utgangspunkt i Norsk Standard for Utdanningsgruppering (NUS), utviklet av Statistisk Sentralbyrå, og er modifisert for NOKUTs formål.