PROSJEKTERINGS- VEILEDER VVS

PROSJEKTERINGS- VEILEDER VVS Dato: 19. august 2011

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 2 av 21 INNHOLD 1. GENERELT... 4 31 SANITÆRANLEGG... 10 314 ARMATUR... 12 315 UTSTYR... 12 316 ISOLASJON... 13 317 INNREGULERING, PRØVING, KONTROLL... 14 32 VARMEANLEGG... 14 320 GENERELT VARMEANLEGG... 14 VARMEANLEGG... 15 321 LEDNINGSNETT... 16 VARMELEDNINGER... 16 FJERNVARMELEDNINGER... 16 VARMELÅSER I SHUNTKOBLINGER:... 16 TILKOPLINGER TIL UTSTYR... 16 RØRGJENNOMFØRINGER... 16 324 ARMATUR... 17 VENTILER FOR AVSTENGING... 17 AUTOMATISKE LUFTEVENTILER... 17 SHUNTVENTILER... 17 325 UTSTYR... 17 RADIATOR/KONVEKTORVENTILER... 17 FILTER (SLAMSAMLER)... 17 LUFTSEPARATOR... 17 TERMOMETRE OG FØLERE... 18 MANOMETRE OG FØLERE... 18 MÅLENIPLER... 18 PUMPER... 18 326 ISOLASJON... 18 327 INNREGULERING, PRØVING OG KONTROLL... 18 GENERELT... 18 KRAV TIL VANNMENGDER... 18 KRAV TIL TETTHET... 18

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 3 av 21 PROTOKOLLER... 19 33 BRANNSLUKKING... 19 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG... 19 360 GENERELT LUFTBEHANDLINGSANLEGG... 19 EL-FORBRUK... 20 DIMENSJONERINGSKRITERIER... 20 KRAV TIL INNENDØRS LYDTRYKKSNIVÅ FRA TEKNISKE INSTALLASJONER.... 20 361 KANALER OG ANLEGGSDETALJER... 20 LUFTINNTAKET... 20 364 LUFTFORDELINGSUTSTYR... 21 VENTILER... 21 365 21 366 ISOLASJON... 21 367 INNREGULERING, PRØVING OG KONTROLL... 21

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 4 av 21 1. GENERELT Innledning Denne prosjekteringsveilederen angir de ytelser som rådgivende ingeniør automatikk/vvs/elektro skal levere i forbindelse med byggeprosjektet. Det skal prosjekteres slik at forprosjektet fremstår som komplett, gjennomtenkt og spesifikt. Forprosjektet skal danne grunnlag for fastsettelse og godkjenning av husleie, og det skal danne grunnlag for detaljprosjektering og bygging Veilederne består av: 1. Overordnet: fellesdel 2. Veiledere for hvert fag område: bygg, VVS (dette dokumentet), elektro, SD-anlegg, brann og arkitektur 3. Spesielle veiledere for bygningstyper: mannskapsforlegninger med flere (under utarbeidelse). Veilederne virker hierarkisk i den angitte rekkefølge og leses i sammenheng. Prosjekteringsveilederen henvender seg primært til de prosjekterende, men er også en informasjon til bruker og forvalter. Anvisningen angir også hvem den prosjekterende skal kontakte om det oppstår behov for nærmere avklaringer i prosjekteringsarbeidene. Prosjekteringsveilederen kan ses på som den generelle del av kravdokumentet (byggeprogrammet) ved at kravdokumentet angir hva slags bygg/anlegg som skal prosjekteres, mens prosjekteringsveilederen sammen med prosjekteringsveileder Fellesdel angir nærmere på hvilke måte og hvilke krav en kan forvente av sluttresultatet. Prosjekteringsveilederen er beregnet for konvensjonelle bygg/anlegg. For spesielle prosjekt som, fortifikatoriske-, operativt vitale- og ammoanlegg og lignende, vil det være avvik i forhold til denne anvisning. FORMÅL De elektriske anlegg skal ha funksjonalitet, ta hensyn til miljø og ha lavest mulig drifts- og investeringskostnader. De planlegges og bygges slik at de tilfredsstiller den funksjon og virksomhet som romprogrammet og kravdokumentet har fastlagt. Alle tidsfaser i bygg/anleggets levetid behandles ut fra en miljø- og energivennlig betraktning. Energiøkonomiske løsninger gis prioritet ved ellers likeverdige løsninger. Ved prosjekteringen legges det vekt på at anleggene prosjekteres iht. offentlige bestemmelser, herunder forordninger og direktiver som gjøres gjeldende gjennom EØS-avtalen og i samråd med stedlige myndigheter. Gyldighetsområde Veilederen er laget for konvensjonelle bygningstyper og skal så langt mulig gjelde for alle typer bygg og anlegg i Forsvaret.. Dette dokumentet skal sammen med alle andre grunnleggende dokumenter suppleres med spesifikke prosjektkrav til en samlet dokumentasjon for prosjektet.

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 5 av 21 Spesifikke Prosjekteringsveiledning for VVS-anlegg Forskrifter og lignende Ved prosjekteringen skal det velges gunstige og sikre systemløsninger for energi-, miljø- drift og vedlikehold. Alle tidsfaser i bygg/anleggets levetid skal behandles ut fra en miljø- og energivennlig betraktning. Energiøkonomiske løsninger skal prioriteres. Som merkesystem benyttes Tverrfaglig merkesystem for bygninger (Statsbyggs standard PA0802, siste versjon). Denne veilederen gir generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse av VVS anlegg i nybygg og ombygginger i Forsvaret. Veilederen skal benyttes av Forsvaret, prosjekterende og utførende. Avvik fra denne veilederen skal være opplistet og begrunnet. Begrunnelsen skal være tilgjengelig for Forsvarsbygg(FB) og fremlegges på forespørsel. For lokaler med andre krav eller spesielle forutsetninger skal veilederen benyttes i den grad de kan tilpasses til disse lokalene. For fortifikatoriske anlegg henvises det også til Fortifikasjonshåndboken. PBL benytter i mange av sine beskrivelser utrykket "bør". Dette er en anbefaling og skal for FB i størst mulig grad betraktes som en kravformulering. Avvik kan godkjennes av FB. 1.2. Funksjoner Prosjektskjema og romprogram danner grunnlaget for prosjekteringen. Det skal velges tekniske løsninger og materialer som gir en tilfredsstillende dekning av de ønskede funksjoner på en nøktern og økonomisk måte. 1.3. Bygningsutforming I prosjekteringsfasen må ansvarlig prosjekterende for VVS anleggene til enhver til ha et nært samarbeid med arkitekt og øvrige rådgivende ingeniører. Spesielt gjelder dette med tanke på bygningsutformingen og materialvalg og de konsekvenser dette har for VVS anleggene. Målet er å oppnå et optimalt inneklima med så lave driftskostnader som mulig. Det etableres gode føringsveier, både horisontalt og vertikalt, for tekniske installasjoner som også sikrer fleksibilitet ved fremtidig ombygging. Alle føringsveier skal derfor være lett tilgjengelige, både for inspeksjon av installasjonene og for eventuell påkopling for utvidelse.

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 6 av 21 Tekniske rom plasseres slik at det gir en enkel atkomst og forenkler senere utskifting av store komponenter. Atkomst via stiger eller nedfellbare trapper aksepteres ikke som eneste adkomstmulighet. Ansvarlig prosjekterende VVS skal påse at det blir avsatt plass for det utstyr som skal installeres, både med hensyn til den daglige drift, renhold, reparasjoner og utskifting. Nøkternhet i areabehov skal etterstrebes. Dersom de avsatte arealer til tekniske installasjoner ikke er tilstrekkelig for å sikre grei atkomst og plass både for tilfredsstillende utførelse og vedlikehold, påligger det prosjekterende ansvaret for å meddele dette til FB, i skriftlig form. Det tas hensyn til støy fra VVS-tekniske rom mot tilliggende rom. VVS-tekniske rom utstyres med sluk og hulkile i de tilfeller det er fare for vannsøl. Ytterligere tiltak som utvendige solavskjerming eller solreflekterende glass skal anvendes før kjøling kommer i betraktning. Det skal tilstrebes robuste anlegg, som møter fremtidig bruk og sikre, minimal ombygging. 1.4. Beregninger Ansvarlig prosjekterende VVS skal sende alle tekniske beregninger samt forutsetninger for disse til FB som dokumentasjon. FB vurderer i hvert enkelt prosjekt hvorvidt det skal iverksettes 3. partskontroll av beregningene. 1.5. Utforming av tekniske anlegg VVS-tekniske anleggene skal til enhver tid planlegges og prosjekteres iht. gjeldende lover, forskrifter og spesielle bestemmelser fra FB. Aktuelle henvisninger er: ARBEIDSTILSYNETS BESTEMMELSER EU S ENERGIDIREKTIV NORMALREGLEMENTET FOR SANITÆRANLEGG PRENØK VENTØK VARMENORMEN KULDENORMEN VÅTROMSNORMEN RØRLEGGERHÅNDBOKA NBI BYGGDETALJBLADER. FORSVARETS LOGISTIKKDIREKTIV (FLD) 1.6. Energimerking Alle nye bygg og bygg som rehabiliteres skal sertifiseres i henhold til energimerkeforskriften. Sertifikat skal henges opp på synlig plass i inngangspartiet.

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 7 av 21 1.7. Drifts- og vedlikeholdsinstruks Det skal utarbeides Bygg- og Anleggsdokumentasjon for VVS anlegget i henhold til de retningslinjer som gjelder for FB. 1.8. Forprosjekt Plantegninger utarbeides i målestokk 1:100 eller 1:200. I forprosjektet skal inngå: Situasjonsplan der byggets plassering i forhold til vann, avløp, el-forsyning, fjernvarme etc. er vist. Vertikale og horisontale hovedføringsveier for tekniske installasjoner. Systemvalg Flytskjema Helhetlig systembeskrivelse av de tekniske installasjoner. Kostnadsoverslag Energi- og effektbudsjett skal beregnes. 1.9. Tilbudsdokumenter Under utarbeidelse av tilbudsdokumenter for de tekniske installasjoner skal den ansvarlig prosjekterende VVS ta hensyn til at tilbudsdokumentene skal dekke FBs funksjonskrav. Det stilles entydige krav til terminologi, tekniske bestemmelser og redigering av anbudsbeskrivelser. Grunnlaget for redigering av anbudsbeskrivelsen er NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg, NS3451 Bygningsdelstabell og NS 3420 Beskrivelsestekster/tekniske bestemmelser. Tilbudsbeskrivelsen skal utarbeides digitalt iht. de krav som gjelder for FB. 1.10 Tegninger Tegninger som skal inngå i tilbudsdokumentasjonen (ved totalentrepriser tilpasses tegningslisten i samråd med FB): Situasjonsplan Bunnledningsplan Etasjeplaner Takplaner Nødvendige snitt Skjemategninger Oppleggskjemaer Systemtegninger (flytskjema) Detaljtegninger Romskjemaer (tverrfaglig).

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 8 av 21 Nummerering skal utføres iht. FB sine retningslinjer. Ved totalentrepriser utarbeider totalentreprenøren de ovennevnte tegningene. Tegningene skal påføres tekst for: dimensjoner kapasiteter nødvendig forklarende tekst løsningsdetaljer som er viktige for utførelsen, som for eksempel o rør i rør der dette benyttes o overgang mellom PP rør og MA rør på bunnledningene o all isolasjon (termisk, brann, lyd) o detaljert brannskilleangivelse o entydig anvisningssted av montasjested Arbeidstegninger skal normalt være i målestokk 1:50. a. Hvor rørledninger, kanaler og kabelbaner skal dele plass i f. eks. en korridorhimling eller en sjakt, må det ved målsetting angis den plass som er reservert for de enkelte anleggsdeler b. Overalt hvor plantegning ikke gir et klart bilde av lednings og kanalføringer, må det tegnes snitt som viser dette. I tillegg bør isometrisk perspektiv utarbeides. Eksempelvis kan nevnes vanskelige kryssinger og retningsforandringer. c. Rombetegnelse og romnummer skal framkomme på VVS-tegningene i samsvar med arkitektens tegninger. d. Koteangivelser påføres VVS-tegninger. e. Bunnledningene tegnes med sanne vinkelgrader for avgreninger og bend. f. Utvendige kummer skal koordinatbestemmes iht. digitalt kartverk (GIS) g. Innvendig i bygget påføres rør og kanaler enten kotehøyder eller avstand fra nærmeste dekke. h. Tegningen må tekstes slik at håndverkeren forstår hva som skal utføres og hvordan det skal utføres. i. Plantegninger skal inneholde forklarende symboloversikt j. Rør med dimensjon større enn DN 100 tegnes som sann dimensjon inklusive isolasjon og mantel. k. Ventilasjonskanaler tegnes med isolasjon og mantel. Etter at bygget er sluttført, skal tegningene ajourføres. Følgende standardblad legges til grunn for utførelse av VVS tegninger: NS 3039 Karttegninger og tegningssymboler for rørledningsnett NS 3040 Tegnsymboler for varme-, ventilasjons- og sanitærinstallasjoner. 1.11. Driftsutgifter I samarbeid med de øvrige prosjekterende skal det utarbeides LCC (Life Cycle Cost). Systemvalg skal synliggjøres gjennom LCC-beregninger. Ansvarlig prosjekterende VVS skal beregne byggets energi- og effektbehov. For bygg som har stort vannforbruk skal også vannforbruket spesifiseres. Beregningene skal imøtekomme energiforbruk i henhold til NS3031 samt egen beregning for reelt forbruk i henhold til blant annet sted, belasting og driftstid. 1.12. Koordinering

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 9 av 21 Ansvarlig prosjekterende VVS har ansvaret for å koordinere alle grensesnitt innenfor VVS faget, mellom VVS og automatikk, VVS og elektro og VVS og bygg. 1.13. ENØK-rådgiver Det skal etableres en egen ENØK-rådgiver (normalt RIV) som er ansvarlig for at Forsvarsbygg sine energimål blir ivaretatt. 1.14. Produktnavn Den prosjekterende skal dokumentere at det finnes minst 2 produkter som tilfredsstiller ytelseskravene som han beskriver. Det inntegnede utstyrets fabrikat og type kan angis til orientering. 1.15. Igangkjøring, prøving, fabrikktester og totaltester Alle anlegg skal igangkjøres etter prosedyrer angitt under de ulike fagkapitler. Plan for arbeidet samt rapporter utarbeides og sendes FB. Enkelte systemer skal prøves med full belastning i 24 timer. Hvilke systemer vil fremkomme av beskrivelsen. For å kontrollere at alt funksjonerer tilfredsstillende skal det kjøres totaltester der funksjoner og drift testes mot elektriske anlegg som reservekraft, UPS, brannalarmanlegg mm. Utførlig rapport utarbeides. For større utstyr som får stor innvirkning på fremtidige driftsutgifter der en har vansker med å kontrollere utstyrets ytelse ved ulike driftsbetingelser etter installasjon, skal det gjennomføres fabrikktest etter fastsatt program fra akkreditert laboratorium. 1.16. EMP-beskyttelse Utførelse av VVS-installasjoner i forbindelse med anlegg som er TEMPEST, EMP og EMI beskyttet skal være i henhold til EMPP-håndbok utarbeidet av FLO/IKT. Prosjektleder må påse at ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende gjøres kjent med disse bestemmelsene og at de følges. 1.17. Halogenfritt utstyr I fjellanlegg skal det ikke benyttes rør og utstyr av PVC eller PVDF. Ledninger og utstyr i tavler og annet utstyr skal være halogenfritt dersom ikke annet er bestemt av FB. 1.18. Rent tørt bygg Alle byggeprosjekter skal underlegges krav til rent, tørt bygg.

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 10 av 21 1.19. Gjenbruk av utstyr Det skal i hvert enkelt prosjekt vurderes hvorvidt gjenbruk av utstyr er aktuelt. 1.20. Henvisning til lover og forskrifter og andre publikasjoner Byggetiltak i Forsvaret er underlagt norsk lov. Det påhviler aktørene i byggeprosjektene å skaffe tilveie relevante dokumenter. Det gjøres oppmerksom på at det finnes lokale bestemmelser som gjelder i den enkelte kommune. Det vises for øvrig til Kvalitetssikringssystemet til FB når det gjelder spesielle løsninger innen deler av enkeltfag som for eks. smøregraver, EMP etc. 31 SANITÆRANLEGG 310 Generelt sanitæranlegg Anlegget skal prosjekteres etter Normalreglement for sanitæranlegg og Byggebransjens våtromsnorm Hærverkssikker utførelse skal vurderes. For utvendige anlegg henvises til "Funksjons- og ytelseskrav VA anlegg." 311 Bunnledninger Avløp Bunnledninger legges med rør og deler av Polypropylen, NS 3630 Alle bunnledninger skal spyles rene. Renhet skal dokumenteres før overtakelse kan finne sted. Vann /Vanninnlegg Utvendige ledninger kan legges av PE-rør med deler NT10 etter NS 3622. Heltrukne rør fra hovedledning fram til utvendig hovedstoppekran og videre heltrukken inn til innvendig hovedstoppekran. Ved større dimensjoner hvor skjøting er nødvendig, skal grube benyttes. Behov for tilbakeslagsventil skal vurderes i hvert enkelt tilfelle i henhold til NS-EN 1717. Kjøresterkt lokk skal vurderes på utvendig stengekran. Innvendig hovedstoppekran skal være lett tilgjengelig og være godt merket. Større ventiler skal forankres med innstøpte bolter og innsettes med reduksjonsratt. Hvert bygg skal ha vannmåler med integrert elektronisk telleverk som kan avleses fra SD-anlegg. Følgende tekniske krav gjelder for vannmålere:

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 11 av 21 Data skal kunne lagres lokalt og hentes opp via Mbus eller lignende til nærmeste undersentral og videre til SD-anlegg. Vanninnlegget skal ha filter med by-pass, sil i rustfritt stål 200 mesh perforering (0,07 mm)og manometer. Reduksjonsventil skal alltid vurderes og skal monteres der hovedvannledningens trykk er eller kan bli 6 bar eller mer. 312 Ledningsnett Avløpsledninger i opplegg Avløpsledninger skal legges av støpejernsrør og deler (MA-rør), NS 3066. Vannledninger Innvendige vannledninger legges normalt av kopperrør. Andre rørkvaliteter bør vurderes ved lave PH verdier. Kunststoffrør benyttes kun ved "rør i rør system. Dersom rør i rør beskrives skal det godtgjøres at forrøret ikke sprekker, og normal levetid skal oppgis. Skjulte rørinstallasjoner må være inspiserbar og utskiftbar. Korte, synlige avstikkere til utstyr legges av harde, forkrommede kopperrør og deler. Der det er nødvendig, utstyres varmtvannsforsyningen primært med sirkulasjonsledning. Der det for varmt forbruksvann beskrives selvregulerende varmekabel, skal det godtgjøres at varmekabelen opprettholder min. 60 oc i vannet. For å hindre vekstgrunnlag for legionella skal det søkes å legge egne rørstrekk til dusjanlegg. Det er utarbeidet egen veileder på utførelse av Legionella sikre tappevannsløsninger i FB. FHI har laget egen veileder for det samme. Ledningsnett legges ikke inne i yttervegg eller andre steder der frostfare oppstår. Tilkoplinger til utstyr Forbindelse med varmtvannsbereder, pumper, varmeveksler, ventiler etc. skal utføres med unions- eller flenseforbindelse, slik at utskiftninger og frakoplinger lett kan foretas. Rørgjennomføringer Alle rørgjennomføringer i vegger og dekker skal være av korrosjonsbestandig type med forkrommet dekkskive/hette, pakning og forsynes med hylser i støpte og murte konstruksjoner. Stakepunkt for bunnledninger Det kan benyttes egne stakerør i stedet for kummer, leveres komplett med ters, rustfritt toppdeksel i 2 mm plate, senkehodeskrue for sekskant nøkkel. I rom med flisgulv, fellesrom og gangareal innstøpes/pusses 300 x 300 mm lokk i ramme tilpasset gulvbelegget i de enkelte rom. Stakerørene plasseres unna gangsoner. Luftinger

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 12 av 21 Alle bygg skal ha hovedlufting over tak. Vakuumventiler bør unngås. 314 ARMATUR Stengeventiler Alle opplegg forsynes med stengeventiler med unioner på sekundærsiden. Foran alt utstyr som skal tilknyttes vannledning, monteres hendelfrie kuleventiler. Armaturer Armaturer skal leveres som ettgreps. Tappesteder, utstyr etc. skal utstyres med vannbesparende anordninger. Dusjbatteri skal være typen "1. greps trykkstyrt termostatbatteri". Dusjhode 8-10 liter/min. Utvendige kraner leveres som frostsikker vannutkaster. 315 UTSTYR Sanitærutstyr skal fortrinnsvis ikke plasseres på yttervegg. Feste av utstyr I lettvegger: 2 mm stålplate mellom stenderverket, evt. trestendere for feste av utstyr. Utstyr på betongvegger; festes med ekspansjonsbolter. For mindre utstyr nyttes plastplugger. Utstyr på murvegger festes med gjennomgående bolter med stor innfelt stoppskive. Sluk Sluk installeres i alle våtrom, tekniske rom, kjøkken, samt rom med urinal. Sluk der vannlås kan bli tørt, skal så langt det er mulig, være anboret med avløp fra servant eller annet rent avløp. Avløp fra urinal skal ikke anbores på sluk. For alle sluk skal det i umiddelbar nærhet være tappemulighet for vann. Brannslokkemateriell Det skal medtas nødvendig antall brannslangeskap, fortrinnsvis for innfelling i vegg, pulverapparater, CO2- apparater, etc. Brannslanger som også skal benyttes til spyling skal være med grønn trommel. WC/Klosett Klosett skal være i hvit porselen med 2- knappsystem og med en maks vannmengde på 6 l. Det benyttes veggklossett med utenpåliggende sisterne. HCWC er et klart unntak. Servanter

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 13 av 21 Skal være i hvit porselen, forkrommet flaskevannlås og avløpsrør. Oppløfteventil benyttes ikke. Avløpsrørene skal fortrinnsvis legges "skjult". Vaskekar Leveres komplett i rustfritt stål med bakplate, overløp, vannlås, kuleventil. Utslagsvask Leveres komplett i rustfritt stål med bakplate, overløp, vannlås og bøtterist. Hellekant 650 mm over gulv. Alle utslagsvasker monteres med støttebøyle i rustfritt stål som festes i overkant golvlist. Armaturens utløpstut monteres 400 mm over hellekant. Alle tekniske rom skal ha utslagsvask med blandebatteri m/mulighet for tilkopling av spyleslange. Varmtvannsberedning Beredere skal normalt ha både sentral varmetilførsel og el-kolbe. Det vektlegges minimum akkumulering og maks varmeveksling mot fjernvarme. Beredertemperaturen skal være minimum 70 C. Utgående tappevann skal ha sentral regulerbar begrensning. Utgående tempertur reguleres i henhold til legionellaforskriften. Det vises spesielt til egen Legionella-veileder. Hver bereder utstyres med maskintermometer. På varmvannsledningen etter blandeventil og på sirkulasjonsledningens retur. monteres maskintermometre. Følerlomme (for følerelement tilkoplet SD-anlegg) klargjøres likeså. Sikkerhetsventilene skal ha brutt avløp av solid kvalitet ført til sluk. Beredere skal ha tappemulighet i bunn, med brutt avløp av solid kvalitet ført til sluk. Utskillere Utskillere skal ha automatisk varsling for tømming med signal til SD-anlegg. Varmtvann for spyling legges frem. Varmekabler i utstyr Bygningen skal fortrinnsvis utformes slik at varmekabler i taksluk etc. kan unngås. Øvrig utstyr Vaskemaskin/oppvaskmaskin skal utstyres med lekkasjesikring. Må ellers kun monteres i rom med sluk. Skap for rør-i-rør anlegg skal monteres på vegg. Skal aldri monteres på yttervegg. Avløp fra skap skal føres ut av vegg med synlig, kontrollerbart avløp! 316 ISOLASJON Varme ledninger isoleres med mineralullisolasjon med ytterkledning. I varmesentraler og andre utsatte steder skal isolasjonen mantles med egnet materiale (metallmantling). Alle avslutninger utføres med mansjetter.

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 14 av 21 Alle ledninger hvor det kan oppstå kondens må isoleres med diffusjonstett isolasjon. 317 INNREGULERING, PRØVING, KONTROLL Krav til tetthet Bunnledninger Spillvann og trykkledninger tetthetsprøves med vann etter NS 3551. Krav til godkjenning iht. NS 3420-H7 For spillvann gjelder tetthetsklasse 1. Avløpsledninger av plastmateriale skal deformasjonskontrolleres etter NS 3552. Krav til godkjenning iht. NS 3420-H7. Protokoller Før overlevering kan finne sted skal det dokumenteres at anlegget er sjekket. Det skal leveres rapport/måleprotokoll som viser: 1. Trykkprøving / tetthetsprøving av alle bunnledninger og vannledninger med angivelse av: Tegningsnr. og hvor anlegget finnes Høyeste tillatte prøvetrykk Iakttakelse under prøving Dato for prøvingen. 2. Deformasjonskontroll - TV fotografering av bunnledninger. Utføres etter gjenfylling, men før gulvstøp. 3. Renspyling av alle bunnledninger. 4. Rengjøring av hele vannledningsnettet. Legionella-desinfeksjon av vannledningsnettet i alle bygg som inneholder dusjanlegg! 5. Dokumentasjon fra kvalitetssikringen og sjekkpunkter som er utført av entreprenøren underveis i prosjektet, som mottakskontroll, kontroll av grøfter, gjenfylling og komprimering, inspeksjon før innbygging, trykkprøving, etc. Det skal leveres ett sett med tegninger hvor alle målepunkter er inntegnet. Frist for levering av rapport/måleprotokoll, se Bygg- og Anleggsdokumentasjon. 32 VARMEANLEGG 320 GENERELT VARMEANLEGG Varmeanlegg skal hovedsakelig legges opp med vannbåren varme for alle typer bygninger uansett størrelse, med muligheter for skifte mellom energibærerne. Bygg over 500 m2 skal utføres med vannbåren varme. Grunnlasten til oppvarmingen (min. 60% av energiforbruket) skal ikke basseres på direkte virkende elektrisk kraft eller oljekjel for fossilt brensel. Olje- eller gasskjel kan og bør nyttes som spisslast og reserve. Se ellers forskrift under: Forskrift om endring i forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 15 av 21 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn 15000 kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. (5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m 2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. Ved større utvidelser av bygningsmassen skal eksisterende varmesystem revurderes teknisk og økonomisk opp mot dagens teknologi og energipriser. Varmeanlegg bygges som mengderegulerte anlegg både på primær og sekundærsiden. Varmebehovsberegninger utføres etter NS 3031 Beregning av bygningers varmebehov. Sikkerhetsfaktor skal ikke legges inn. Det skal også utføres beregninger ut fra virkelige forhold med hensyn på blant annet sted, belastninger og driftstider. Varmeanlegg Varmeanleggene dimensjoneres for å holde returtemperaturen lav. DNT temperaturer 70/50 (radiatoranlegg) 50/30 (luftbehandlingsanlegg) benyttes. Der det er mulig legges radiatoranlegg og ventilasjon i serie med mulighet for ekstra varmetilførsel fra hovedstokk. Varmeanlegg må reguleringsmessig være forriglet med eventuelt kjøleanlegg montert for samme areal. Det skal foretas systemoppdeling ut fra de forskjellige arealenes bruksmønster og bygningstekniske avgrensninger. Varmeanlegg skal som hovedregel utføres som tradisjonell 2-rørsanlegg. Følgende oppvarmingsprinsipp benyttes i ulike lokaler: Verkstedlokaler - Strålevarmeelementer i tak, golvvarme eller aerotempere, alene eller i kombinasjon Dusj - El varme i golv (med vann dersom varmeanlegget er i drift hele året). Øvrige lokaler - Radiatorer eller konvektorer Der det er tilgang til lavtemperert varme (30-50 C), må dette vurderes benyttet f eks til golvvarme eller som varmekilde for varmepumpe. Styringen av turledningstemperaturen i de forskjellige varmekurser skal skje over en reguleringssentral med utetemperaturføler og koblingsur for nedsetting av romtemperaturen utenom brukstiden. Styring av turtemperatur i hovedkurs skal skje i forhold til pådrag på den reguleringsventil med størst oppvarmingsbehov på varmekursene i bygget. Beregningstemperatur for de forskjellige romtypene skal være følgende: Oppholdsrom, kontor, rom for lettere arbeid 20-21 C Verksteder 16-18 C

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 16 av 21 Finverksteder 19-21 C Baderom, avkledningsrom 25 C Korridorer, trapper, lagerrom etc. 15 C Varm garasje 5 C 321 LEDNINGSNETT Varmeledninger På varmeanlegget skal det benyttes ensartet rørkvalitet dvs. metaller med samme spenningspotensial. Normalt benyttes stålrør. Kunststoffrør skal normalt ikke benyttes. Gulvvarmerør skal være diffusjonstette, type PEX uten nedstøpte skjøter. Messingfittings skal benyttes mellom rør med forskjellige spenningspotensial. (stål/kobber ) I lavpunkter monteres uttømming med slangeuttak. Avløp fra sikkerhetsventiler og lufteledninger skal føres til sluk. Fjernvarmeledninger Preisolerte fjernvarmerør dimensjoneres og installeres etter NS EN 13941 Det må beskrives nøye hvilken rørkvalitet / kvalitetsbetegnelse som skal benyttes! Rørkvalitet og pris henger nøye sammen. Det skal benyttes preisolerte kulvertsystemer med medierør av stål og yttermantel av PEH, som kan ha arbeidstemperaturer opp til 100 C. Alle rør skal ha innlagt alarmtråd for registrering av lekkasje. Alarmtråden tilkoples alarmsentral med signal til SD-anlegg. Sveisearbeidene skal utføres av sertifisert sveiser ledet av godkjent sveiseleder. Det skal leveres dokumentasjon på røntgenkontroll av sveiseskjøtene. Minimumskrav til sveiser er karakter 4 uten rot og bindingsfeil. Fjernvarmenettet utføres i trykklasse PN 16 og driftstemperatur 110 0C. Rørene innmåles. Varmelåser i shuntkoblinger: Hvor det kan skje uønsket gjennomgang av turvann, monteres varmelåser for å hindre dette. Tilkoplinger til utstyr Forbindelse med varmtvannsbereder, pumper etc. skal utføres med unions eller flenseforbindelse, slik at utskiftninger og frakoplinger lett kan foretas. Det montertes stengeventil foran og etter utstyr som betinger større nedtappinger med påfølgende driftsstans. Rørgjennomføringer Alle rørgjennomføringer i vegger og dekker skal være av korrosjonsbestandig type med forkrommet dekkskive/hette tilpasset overflate vegg/gulv, pakning og forsynes med hylser i støpte og murte konstruksjoner. Rørenes ekspansjon må kunne gå uhindret.

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 17 av 21 324 ARMATUR Ventiler for avstenging Det skal normalt monteres ventiler på alle tur- og returledninger ved alt utstyr. Generelt skal det benyttes kuleventiler til avstenging. Alle kurser og opplegg skal ha separat stengeventil på turledningen, reguleringsventil i returledningen med tilgjengelige måleuttak. Der ventilen er isolert skal måleuttaket føres gjennom isolasjonen.. Alle ventiler skal ha union på sekundærsiden. Automatiske lufteventiler Det prosjekteres slik at god lufting blir mulig. Alle høydepunkt skal ha luftemuligheter. På tilgjengelige steder monteres aut. luftepotte med stengeventil foran. På utilgjengelige steder, monteres lufteklokker for manuell lufting med 10 mm ledning ned til kuleventil på vegg. Avløp til sluk. Luftopptakslommene skal ha minimum samme dimensjon som røret. Shuntventiler Shuntventiler inngår normalt i "automatikkentreprisen" og leveres på byggeplassen av automatikkleverandøren. Montasje medtas i entreprise for rørarbeider. Montasjeanvisninger leveres av automatikkleverandøren. 325 UTSTYR Radiatorer/konvektorer Normalt skal det anvendes radiatorer eller konvektorer med returkuplinger m/avstengning/lufteskrue og utenpåliggende varmeledninger som monteres minimum 70 mm over gulv. Radiator/konvektorventiler Alle termostatiske radiatorventiler skal kunne låses på ønsket temperatur og ha mulighet for skjult forinnstilling av vannmengder etter Kv-verdi. Tabeller må foreligge for innreguleringen. Ventiler bør kunne låses innenfor bestemte temperaturområder. Ventilene skal være frostsikringssperret. Termostatiske radiatorventiler skal normalt installeres i alle rom. Elektriske aktuatorer skal gå til åpen stilling ved strømbrudd. Filter (slamsamler) Varmeanlegget skal utstyres med egnet vannbehandlingsanlegg. Varmeanleggets enkelte deler skal være rene slik at groing og tilsmussing unngås. Tilsmusset vann hindrer god varmeoverføring. Patron delstrømsfilter eller annet egnet renseanlegg beskrives. Renseanlegget skal være adekvat med anleggets størrelse. Gode og anerkjente metoder beskrives. Filter/slamsamler med maskevidde 5-10 mikrometer monteres som delstrømsfilter på turledning (hovedkurs) til samlestokk. Luftseparator Luftseparator (mikrobobleutskiller) plasseres på sugeside av hovedpumpe så nær kjel eller varmeveksler som praktisk mulig.

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 18 av 21 Termometre og Følere Termometre monteres i lommer med evt. rørutvidelse og på representative steder for målingen. På tur- og returledninger før og etter alle shuntkoplinger, på samlestokker samt øvrige steder det er nødvendig, monteres det væskesøyletermometre i lomme. Manometre og følere Manometre skal monteres der det er behov for avlesning av trykk og trykkdifferanser. Der en avleser trykkdifferanser benyttes felles manometer med rørkoplinger og stengeventiler. Manometre monteres med manometerkraner. Trykkføler monteres på sekundærsiden i hver undersentral. Målenipler For måling av motstand over: - varmebatteri - pumper - kjeler - varmevekslere monteres målenipler av samme type som på reguleringsventilene i anlegget. Niplene må monteres slik at disse er lett tilgjengelig etter at rørene er isolert. Pumper Små pumper skal normalt være enkle våtløpere. Det skal også vurderes behov for ekstra umontert reservepumpe levert til anlegget. Det prosjekteres stengemulighet foran og etter pumpe, slik at pumpe lett kan byttes. Tvillingpumper beskrives kun der dette er nødvendig mhp. sikkerhet og uavbrutt drift. Pumper skal være turtallsregulerte (proporsjonaltrykkstyrte) og styrt mot trykk eller mengde. Unntak er intern sirkulasjonspumper i ventilasjonsbatterier. 326 ISOLASJON Alle rør skal i prinsippet isoleres. Kun korte synlige strekk i forbindelse med tilkoblinger til varmeforbruker kan være uisolerte. Isoleringen utføres med mineralullskåler med ytterkledning. Komponenter i tekniske rom skal isoleres med "puter" som lett kan demonteres. I varmesentraler og andre utsatte steder skal rørisolasjonen mantles med egnet materiale (metallmantling) Alle avslutninger utføres med mansjetter. All isolering med mineralullfiber skal være forseglet. 327 INNREGULERING, PRØVING OG KONTROLL Generelt Før innregulering skal anlegget være ferdig utluftet, og bør være tvangskjørt med høy temperatur en kortere periode. Krav til vannmengder Maksimalt avvik fra beskrevne vannmengder settes til +/- 10 % inkludert sannsynlige målefeil. Etter at anlegget er ferdig innregulert låses alle strupeventiler på innstilt verdi. Ventilene merkes med gravert plastskilt som påføres kode og vannmengde. Krav til tetthet Rørledninger

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 19 av 21 Trykk og tetthetsprøving foretas med vann (tilsatt frostvæske ved fare for frost) med 1.3 ganger driftstrykket. Ved bruk av luft som tetthetskontroll, foretas lekkasjesøk visuelt ved påsprøyting av såpevann. Protokoller Det skal leveres rapport/måleprotokoll som viser: Trykkprøving / tetthetsprøving av hele røranlegget med angivelse av: o tegningsnr. og hvor anlegget finnes. o høyeste tillatte prøvetrykk. o iakttakelse under prøving. o sted og dato for prøvingen. Planlagte og målte vannmengder på ventiler, samt avvik i % Dokumentere at energimålere måler riktig. Temperaturmålinger på alle hovedkurser ved nær dimensjonerende forhold. Strøm og amperemålinger for alle pumper/motorer i anlegget i samarbeid med elektroentreprenør. Dokumentasjon fra kvalitetssikringen og sjekkpunkter som er utført av entreprenøren undervegs i prosjektet, som mottakskontroll, inspeksjon før innbygging, trykkprøving, etc. Renspyling av rørledninger dokumenteres. Det skal leveres ett sett med tegninger hvor alle målepunkter er inntegnet. Frist for levering av rapport/måleprotokoll: FB skal ha mottatt denne rapporten iht. oppsatt fremdriftsplan. 33 BRANNSLUKKING Det henvises til brannplaner for gjeldene inventar. Utstyr som kummer, hydranter, husbrannslanger, pulverapparater, CO 2-apparater, etc skal normalt medtas i rørentreprisen for Sanitæranlegg, kfr pkt. 315. For sprinkleranlegg, hvor dette skal installeres, vil det normalt bli utarbeidet egen entreprise. Før sprinkleranlegg prosjekteres skal vannmengde og trykk i tilknytningspunktet måles og dokumenteres. Ved eventuelle sprinkleranlegg skal reglene angitt i melding HO-1/99 Sprinkler temaveiledning (BE), CEA 4001 1995-09 (NO) Sprinklersystemer planlegging og installasjon (FG-REGLENE) legges til grunn og NS- EN 12845 Det vises til Prosjekteringsveileder - brannvern. 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG 360 GENERELT LUFTBEHANDLINGSANLEGG Anleggs- og driftsøkonomi må tas i betraktning ved valg av ventilasjonssystem. Primært skal det tilstrebes og brukes VAV-anlegg (behovsstyrt). I hangarer og store verksteder skal det vurderes å bruke elektrostatfiltere i

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 20 av 21 kombinasjon med ventilasjonsanlegget. Dette for å kunne redusere luftmengden og spare energi. Dekningen av bygningens transmisjonsvarmetap skal normalt være uavhengig av ventilasjonsanlegget. Brukstid og klimakrav for forskjellige deler av bygget må bringes på det rene med hensyn til oppdeling på flere aggregater eller soner. Anleggene seksjoneres i størst mulig grad, med tanke på optimalisering av energikostnader. El-forbruk SFP-faktor (Spesific Fan Power) skal ikke være over 2,0/1,0 kw/m3s-1 (dag/natt) for nyanlegg og ikke over 2,5 kwm-3s-1 ved rehabilitering. El-forbruket skal dokumenteres. Dimensjoneringskriterier Ventilasjonsanlegg utføres iht. Plan og bygningslovens tekniske forskrift og Arbeidstilsynets veiledning 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Det skal også utføres beregninger ut fra virkelige forhold med hensyn på blant annet sted, belastninger driftstider og faktisk bruk. Krav til innendørs lydtrykksnivå fra tekniske installasjoner. Lydkrav til romtyper skal tilfredsstille verdier gitt i tabell 2, kolonne 4 i byggdetaljblad G 421.421. med tilhørende krav til etterklangstid gitt i kolonne 8. 361 KANALER OG ANLEGGSDETALJER Luftinntaket Luftinntaket tilpasses gjeldende klimatiske og geografiske forhold m.h.t. materialvalg og utførelse. (Tenk spesielt på utforming vedrørende sne- og vanninndriv! Sne- / vannskjerm kan jo også være støydemper.) Kanalanlegget må utføres iht. NS 3420. Det skal være mansjetter ved alle overganger mellom aggregat og kanaler dersom dette ikke er ivaretatt i selve vifteaggregatet. Kanalene skal utstyres med inspeksjonsluker der det gis mulighet for inspeksjon og rengjøring. Fleksible kanaler skal ikke benyttes. Kanalene skal være tette Tetthetsklasse B legges til grunn. Kanaler i grunnen må være vanntette og kondensisolert. Det skal dokumenteres at tetthetsprøving er utført i samsvar med NS 3420. Ved ombyggingsarbeider der eksisterende kanaler benyttes, skal disse trykkprøves, tettes og rengjøres. Kanalene skal være forseglet under transport, lagring og under montasjen. Kanalenes renhet skal kontrolleres og dokumenteres. Krav: støvdekkeprosent < 3 % målt med BM- dustdetektor. Ventilasjonsanlegget skal under ingen omstendighet startes før bygget er rent.

Utarbeidet av: Utleie / Utvikling Side 21 av 21 364 LUFTFORDELINGSUTSTYR Ventiler Dokumentasjon for prosjekterte ventiler skal inneholde opplysninger om rom nr./type, tilluft/avtrekk, luftmengde, ventilasjonsprinsipp, kastelengde og lydeffektnivå. 365 366 ISOLASJON Kanalanlegget isoleres mot varmetap, kondens, støy og for å hindre brannspredning. Se Ventøk-blad 5.2. Isolasjon på kanaler skal ikke løsne. Mekanisk innfesting kan beskrives. På kaldloft skal det i tillegg til tape brukes mekanisk innfesting. Nylonstrips som sprekker i kulde eller som etter en tid mister sin funksjon må ikke beskrives. All synlig isolasjon i oppholdsrom skal normalt mantles med aluminiumsmantel. All isoalsjon med mineralullfiber skal forsegles. 367 INNREGULERING, PRØVING OG KONTROLL Prøvedrift skal ikke foretas før bygning, kanaler og andre komponenter er helt rengjort. Krav til luftmengder Ved prosjektering skal det tas hensyn til aggregatets reduksjon av luftmengde på grunn av økt trykkfall mot slutten av filterets levetid. For å tilfredsstille de beskrevne luftmengder, jfr. Arbeidstilsynets veiledning 444, skal luftmengden være styrt av trykk i kanalnettet. Luftmengder skal ikke forringes på grunn av skittent filter. Overtagelse og kontroll Entreprenør må levere dokumentasjon fra utført egenkontroll som beskrevet i Ventøk 8.1. FB skal ha mottatt denne dokumentasjonen i henhold til gjeldene fremdriftsplan.