Protokoll. BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor. Bergen bystyre. Den 20. september 2010 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop:

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Bergen bystyre Den 20. september 2010 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop: Høyre Trude H. Drevland, Hilde Onarheim, Johan Jacob Horn, Dag Skansen, Ragnhild Stolt-Nielsen, Hans Edvard Seim, Norvald Bjarne Visnes, Bjørn-Frode Schjelderup, Geir Kaland, Birthe Taraldset, Robert Monsen, Charlotte Spurkeland, Vigdis Monsen, Berit Hella - vara, Lise Wergeland Strømmen - vara, Kjersti Pettersen Irgens - vara og Asle S. Wingsternes - vara Det Norske Arbeiderparti Terje Ohnstad, Geir Steinar Dale, Siw-Anita Lien, Hallgeir Utne Hatlevik, Line Mai Turøy, Margunn Rognås, Jørn Eggum, Thor Brekkeflat, Abdelmajid Jerad, Per Sherling, Odd Egil Rambøl, Nils Gunnar Knutsen - vara, Rønnaug Frøiland - vara, Cathrine Helen Ulvøy - vara, Odd Inge Matre - vara og Erling Mjelde - vara Fremskrittspartiet Gunnar Bakke, Steinar Frøiland, Tor A. Woldseth, Helge Stormoen, Siv Gørbitz, Helen G. Wathle Kongshavn, Olav Lundestad, Ellinor-Therese Kreybu, Janne Halvorsen, Eiler Macody Lund, Tove Christoffersen, Idar Nummedal og Øyvind Garvik - vara Sosialistisk Venstreparti Oddny Irene Miljeteig, Simen Johan Willgohs, Tina Åsgård, Amir Payan og Lillian Blom Kristelig Folkeparti Trygve Birkeland, Jan Sverre Stray, Marita Moltu og Harald Myklebust - vara Venstre Hans-Carl Tveit, Sara Henriksen og Berit Jacobsen - vara Rødt Terje G. Valen Senterpartiet Ove Sverre Bjørdal og Jorunn A. Birkeland - vara 1

Pensjonistpartiet Frank W Hansen Uavhengig Jarle Veivåg Det var 63 representanter tilstede under opprop. Godkjente forfall til hele møtet: Høyre: Wencke Hystad - ferie Anne Lorgen Riise - uoppsettelig arbeid Arbeiderpartiet: Silje Christensen - syk Pål Hafstad Thorsen - ferie Per E Stiegler - syk Fremskrittspartiet: Monica Nilsen - syk Kristelig Folkeparti: Terje Walter Gilje - syk Venstre: Idun Kristine Bortne uoppsettelig arbeid Anders Skoglund - reise Senterpartiet: Haakon Lønning Aarø - ferie Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Høyre: Knut R. Nergaard møtte kl. 1005. Dag Skansen ble avløst av Einar Rolf Johansen kl. 1155. Ragnhild Stolt Nilsen ble avløst av Lyder Atterås kl. 1200. Berit Hella ble avløst av Bjarte Iversen kl. 1345. Lyder Atterås ble avløst av Ragnhild Stolt Nilsen kl. 1420. Kjersti Pettersen Irgens ble avløst av Anette Strand kl. 1545. Einar Rolf Johansen ble avløst av Kjersti Pettersen Irgens kl. 1545. Kjersti Pettersen Irgens ble avløst av Dag Skansen kl. 1705. Bjarte Iversen ble avløst av Kjersti Pettersen irgenss kl. 1705. Lise Wergeland Strømmen ble avløst av Christer Lilleskare Olsen Kl. 1740. Arbeiderpartiet: Marte Mjøs Persen møtte kl. 1200. Odd Inge Matre ble avløst av Ruth Sølvi Brudvik (uoppsettelig arbeid) kl. 1200. Thor Brekkeflat (permisjon) ble avløst av Odd Inge Matre kl. 1245. Odd Inge Matre ble avløst av Thor Brekkeflat (permisjon) kl. 1600. 2

Abdelmajid Jerad (permisjon) ble avløst av Rune Bakarvik kl. 1600. Nils Gunnar Knudsen ble avløst av Ruth Grung (uoppsettelig arbeid) kl. 1700 Erling Mjelde ble avløst av Nils Gunnar Knudsen kl. 1700. Fremskrittspartiet: Olav Lundestad (permisjon) ble avløst av Norvald Vikne kl. 1230. Idar Nummedal (permisjon) ble avløst av Guttorm Alvsaker kl. 1600. Steinar Frøyland (..) ble avløst av Stig Høgholm kl. 1600. Helen G. Wathle Kongshavn (syk) ble avløst av Daniel Hägglund kl. 1655. Sosialistisk Venstreparti: Amir Payan (..) ble avløst av Espen Edvardsen kl. 1400. Espen Edvardsen ble avløst av Amir Payan (..) kl. 1500. Amir Payan (..) ble avløst av Åge Chr Jacobsen kl. 1610. Venstre: Margareth Hjartåker møtte kl. 1045. Sara Henriksen (permisjon) ble avløst av Alf Helge Greaker kl. 1200. Alf Helge Greaker ble avløst av Sara Henriksen (permisjon) kl. 1410. Rødt: Torstein Dahle møtte kl.1010. Marte Mjøs Persen (A) ble avløst av Chiku Ali (syk) kl. 1330. Chiku Ali (syk) ble avløst av Mathias Hunskår Furevik kl.1700. Habilitetsvurdering: Til sak 234 Bystyret fant Ove Sverre Bjørdal (Sp) habil jfr. forvaltningslovens 6, første ledd. Til sak 235 Birte Taraldseth (H) ble erklært inhabil jfr. forvaltningslovens 6, annet ledd. Anne Lorgen Riise møtte. Bystyret fant Ove Sverre Bjørdal (Sp) habil jfr. forvaltningslovens 6, første ledd. Til sak 236 Birte Taraldseth (H) ble erklært inhabil jfr. forvaltningslovens 6, annet ledd. Anne Lorgen Riise møtte. Bystyret fant Ove Sverre Bjørdal (Sp) habil jfr. forvaltningslovens 6, første ledd. 3

Fra byrådet: Møteleder: Bystyrets kontor: Sekretær: Merknader til dagsorden: Byrådsleder Monica Mæland, byrådene Christine B. Meyer, Harald Victor Hove, Liv Røssland, Øistein Christoffersen, Lisbeth Iversen og Filip Rygg. Gunnar Bakke Bystyredirektør Roar Kristiansen og Marte Holm Margun Hauge Solheim Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Møtet startet kl. 10.00 og ble hevet kl. 2035. 202-10 Godkjenning av protokoll fra bystyrets møte 28. juni 2010. Bergen bystyre behandlet saken i møtet 200910 sak 202-10: Protokollen ble godkjent. 203-10 Byrådets overlevering av Bergen kommunes budsjett 2011 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 200910 sak 203-10: Budsjettet ble overlevert av byrådet. 204-10 Muntlige spørsmål Bergen bystyre behandlet saken i møtet 200910 sak 204-10: 71. Fra Kjersti Pettersen Irgens (H): "Representanten stilte spørsmål vedr sykefravær. Byråd Christine Meyer besvarte spørsmålet. 72. Fra Geir Steinar Dale (A): "Målsetninger i trafikkpolitikken Vi i Arbeiderpartiet ble særdeles forundret da vi skrudde på NRK Hordaland her om dagen, og kunne høre Monica Mæland sine påstander om at det vil bli vanskelig å finansiere ulike veiprosjekter, fordi biltrafikken til sentrum kan gå ned. Vi trodde det var bred enighet blant bergenspolitikerne om kollektivsatsingen i Bergen, og er meget overrasaket over signalene fra byrådslederen. 4

Spørsmål: Hva er det byrådsleder egentlig mener? Er det ikke lenger et mål for Bergen å øke kollektivandelen og redusere bilene inn til sentrum? Eller mener hun at bergenserne skal over på kollektiv men at omegnkommune skal øke bilbruken for å finansiere nye veiprosjekt?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 73. Fra Ellinor Therese Kreybu (FrP): "Jeg vil vise til Bygdanytt og BT sine oppslag om manglende ressurser i politiet, og borgernes bekymring om hvilke konsekvenser dette vil få for alles trygghet i Bergen og omland. Politiet står ovenfor en effektivisering og omorganisering som vil berøre Bergen kommunes innbyggere. Ett av forslagene er å slå sammen alle enhetene til en, i sentrum. Jeg videreformidler frykten for konsekvensene dette vil medføre, som blant annet den lange responstiden, som allerede er for lang for enkelte bydeler, hvis respons i det hele tatt. Det vil vel neppe bli bedre dersom det blir lengre distanse å kjøre. Borgere opplever å ikke få hjelp når de først kontakter politiet, da de ikke har ressurser. Dette er en uholdbar situasjon for både polititjenestemenn og borgerne, og denne harde prioriteringen politiet må gjøre til stadighet gjør nok at borgere ikke melder fra kriminelle handlinger, og at det da kan finnes mørketall i statistikken.. dette sliter nok på tjenestemennene. Selv om en sak kan virke liten for politiet som er "vant" med kriminelle handlinger av ulik art, oppleves det som uforståelig når den vanlige mann i gaten ikke får hjelp ved henvendelse til politiet, og får til svar at dette er grunnet ressursmangel. Kan byrådsleder rette en henvendelse til politiet og regjering om dette, slik at man kan prøve å sikre en forsvarlig bemanning, med kort responstid til alle bydelene på vegne av Bergen kommunes borgere? Og kan bystyret få en kort tilbakemelding om saken?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 74. Fra Tina Åsgård (SV): "Ny medisin fra IMF om midlertidige ansettelser På en konferanse i Oslo i forrige uke, kom det frem at det internasjonale pengefondet (IMF) har kommet på nye tanker når det gjelder hva som er fornuftig politikk for å få økonomien på fote igjen i kjølvannet av den internasjonale finanskrisen. Istedenfor å repetere resepten IMF har brukt hele sin historie på å pålegge fattige land å bruke; nemlig kutt i offentlige budsjetter, større økonomiske forskjeller mellom folk, størst mulig frihet for markedskreftene og angrep på faglige rettigheter, er det nå det motsatte som skal bringe økonomien i balanse. Det er vanskelig å være uenig, for logikken er enkel: Vi kan ikke komme ut av krisen med den samme politikken som ledet til krisen, for å sitere ILO-sjef Juan Somvia. 5

I sin nye visdom advarer IMF blant annet mot bruken av midlertidige ansettelser som et virkemiddel for å få fart på økonomien. I Norge er det en kjent sak at utbredelsen av midlertidige ansettelser er større i offentlig sektor enn i privat sektor, og det er også godt dokumentert at Bergen kommune har en omfattende bruk av vikarer. Spørsmål til byrådet: Hvordan vil byrådet følge opp rådet fra det internasjonale pengefondet om å satse mer på faste ansettelser og redusere bruken av midlertidige arbeidskontrakter i Bergen kommune? Byråd Christine Meyer besvarte spørsmålet. 75. Fra Alf Helge Greaker (V): "Eiendomsskattefritak for Studentboliger. Bergen har alt for få studentboliger noe som medfører hyblifisering av sentrum, med tilhørende konsekvenser for barnefamilier. Det er den siste tiden bygget nye boliger på Fantoft og det er som kjent planer for et større Studentboligprosjekt på Grønneviksøren. Dette er bra, men det trengs virkemidler som sikrer en jevn utbygging som til en hver tid imøtekommer det reelle behovet for studentboliger. SiBs studentboligsatsning har over lengre tid blitt underfinansiert fra statens side. Blant annet er tilskuddet som gis for utbygging per studentboligenhet for lavt i forhold til den reelle kostnaden. Det er viktig at kommunen stiller tomter til disposisjon for studentboligformål, men den tid regjeringen ikke følger opp sin del av ansvaret ved ikke å bevilge tilstrekkelig midler til studentboligbygging i Bergen må kommunen stille med flere egne virkemidler. Fritak for eiendsomsskatt for studentboliger er et tiltak som vil gjøre det langt mer gunstig for SiB å bygge flere studentboliger. Et eiendomsskattefritak for SiBs studentboligmasse bør kunne passe fint inn i reglementet for eiendomsskattefritak. Spørsmål: Vil byrådet fremme sak for bystyret om å tilpasse reglementet for eiendomsskattefritak slik at SiB kan søke om å få sin studentboligmasse fritatt for eiendomsskatt?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet. 76. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Nedlegging av små barnehagar Bergens Tidende melde 23 august i år at mange mindre barnehagar blir lagde ned grunna dårleg økonomi. Då barnehageplanen vart vedteken i 2005 vart det fastsett som eit politisk mål at ein skulle sikre mangfald i barnehagetilbodet. 6

Spørsmål: Kvifor skjer dette til trass for det vedtekne målet i bystyret, og kva vil byråden gjere for å sikre at mangfaldet vert ivareteke? Vil byrådet fremje ei eiga sak på dette." Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 77. Fra Birte Taraldset (H): Representanten stilte spørsmål vedr LAR-senteret. Byråd Christine Meyer besvarte spørsmålet. 78. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): "Nærværsprosjektet i Bergen hjemmetjenester KF ønsker å tilby ansatte helsefremmende ordninger. Hovedmålsettingen med ordningene er å øke nærværet. I tillegg forventes det positive effekter i forhold til arbeidsmiljø, trivsel og den enkeltes helse. I protokoll står det å lese: «40-10 Helsefremmede ordninger Styret for Bergen hjemmetjenester KF behandlet saken i møtet 240810 sak 40-10 og fattet følgende vedtak: Saken utsettes på ubestemt tid p.b.a de sterke signaler som er gitt til styret ang. Bergen kommunes økonomiske situasjon.» Bergensavisen karakteriserer på lederplass at dette er et vedtaksom bærer preg av "hull i hodet" Spørsmål: Har noen i byrådet sendt slike sterke signaler som har ført til at saken er trukket?" Byråd Christine Meyer besvarte spørsmålet. 79. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Nærbarnehager I Bergens Tidende og Bergensavisen kommer det 10. september frem at 2000 barn står på venteliste i Bergen for å bytte barnehageplass. Årsaken er misnøye med plassen de har fått tildelt, noe som skyldes underdekning i sentrumsnære bydeler og sentralt opptak. For enkelte er det dermed nesten bingo hvor barnet får plass, og flere sentrumsbeboere må nå bile ut av sentrum for å ha barnehageplass. SV har ved flere anledninger etterspurt en utredning av et nærbarnehageprinsipp, der barn bosatt i aktuell bydel har fortrinnsrett på plasser og man vurderer bydelsopptak. Byråden har lovet sak på dette, men denne er enda ikke kommet. Dersom byråden kunne forskuttere noe av innholdet i saken, vil det hindre bystyret for mye arbeid da undertegnede har store planer om å lage egne private forslag og mye bråk dersom byråden ikke leverer det jeg vil ha. 7

Spørsmål: Når kommer sak fra byrådet på evaluering og endringer i opptaksstruktur på barnehage? Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 80. Fra Hans Carl Tveit (V): "Hva vil byrådet gjøre for å sikre oppfølging av at fortau, plasser og gategrunn som opprinnelig har hatt heller og/eller brostein som toppdekke får dette dekke tilbake etter opprustning i de ulike områdene slik det har vært forutsatt og/eller hvor det er historisk korrekt med slikt materiale." Byråd Lisbeth Iversen ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse. 81. Fra Margunn Rognås (A): "Grunnforholdene ved Fisketorget Vi i Arbeiderpartiet er notorisk opptatt av å få fortgang i saken om nytt fisketorg. Denne saken har vart lenge, og det er på tide å få avsluttet dette, slik at denne viktige plassen for Bergens befolkning og besøkende igjen blir noe vi kan være stolte av. Jeg har tidligere stilt spørsmålstegn ved valg av driftsselskap, men nå er jeg bekymret for grunnforholdene. Det har nemlig kommet meg for øre at kommunen i anbudsteksten ikke har opplyst godt nok om grunnforholdene i området. Dette kan føre til at anbyderne gir for lave tilbud til å gjøre jobben til riktig pris, noe som kan medføre utsettelser og prisovertredelser. Spørsmål: Er det sant at Bergen kommune bevisst holder igjen informasjon om grunnforholdene? Er byrådet trygg på at anbudsteksten er godt nok formulert til å få gode nok tilbud?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 82. Fra Lillian Blom (SV): "Hotel Clarion ved Flesland flyplass og manglende tilrettelegging for universell utforming. Hotel Clarion ved Flesland flyplass har vært i drift i 3 år, det har i NRK Hordaland kommet fram sak om at hotellet ikke fyller krav til universell utforming. Vil Byråden informere om hvilke bestemmelser som var gitt i rammetillatelsen og krav i lovverket som gjelder for dette bygget vedrørende universell utforming? Er det gjennomført tilsyn og gitt ferdigstillelse attest med hensyn til om Hotel Clarion oppfylte krav til universell utforming, før driftstart?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 8

83. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): Representanten stilte spørsmål vedr en henvendelse hun har fått om problemene med å bruke rullestor når en reiser kollektivt. Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 205-10 Interpellasjoner Bergen bystyre behandlet saken i møtet 200910 sak 205-10 og fattet følgende vedtak til interpellasjon nr. 20 fra Terje Ohnstad (A): Byrådet inviterer på vegne av bystyret representanter for BKK og Statsnett og aktuelle andre for å informere om forsyningssikkerheten til Bergensregionen. 18. Fra Hans-Carl Tveit (V): "Bergen fremstår i dag som den byen i landet som har klart å ta vare på den største og mest varierte flåte av veteranbåter. Dette har kunnet skje fordi ulike frivillige lag og organisasjoner, hvor mange av medlemmene er pensjonerte sjøfolk og andre båtentusiaster, har tatt samfunnsansvar for viktige maritime kulturminner. Drivkraften til disse ildsjelene er å bevare og restaurere ulike fartøyer av stor antikvarisk verdi. Det siste eksempelet på dette engasjementet er knyttet til den gruppen som står bak redningsaksjonen for den gamle BDS taubåten Vulcanus. Den gamle BDS slepebåten Vulcanus er et av flere veteranskip som også er vernet av Riksantikvaren. Ildsjelene bak som er blitt til Vulcanus Taubåtkompani, har tilbakeført båten til sin opprinnelige stand og tatt på seg å holde båten ved like etter de standarder og de krav Riksantikvaren setter til skip som er gitt vernestatus. Vulcanus Taubåtkompani har svært begrensede kommersielle inntekter og skipet driftes hovedsaklig gjennom kontingentinntekter og gaver. Likevel avkreves fartøyet bl.a. for fulle avgifter av Bergen og omland havnevesen (BOH) når de ligger til kai i Bergen. Dette gir bl.a. en kostnad på kr. 120.000. for betaling av strøm uavhengig av faktisk forbruk. Det er merkverdig at en frivillig organisasjon som tar på seg å holde ved like et vernet fartøy skal måtte bruke penger på å betale strømregning til BOH uavhengig av forbruk. Rett nok kan en ved årets slutt søke om å få refundert hele eller deler av selve havneavgiften, men det er ikke mulig, slik det praktiseres i dag, at veteranfartøyene kan få en særlig leveringstariff for strøm, vann og lignende tjenester etter faktisk forbruk. Dette betyr at det i dag betales for levering av tjenester som for flere fartøyers vedkommende er langt større en det reelle forbruket. Bergen har Norges største Veteranskipsflåte. Som vertsby for denne unike flåten av veteranbåter burde Bergen kunne gi langt bedre vilkår for frivillige lag og organisasjoner som tar på seg å ta vare på ulike skip av historisk betydning. Særlig når mange av disse skipene også har sin opprinnelse fra Bergen eller hadde Bergen som en viktig havn i tidligere tider. Det må være mulig for Havnevesenet å etableres en ordning for Vulcanus og de andre veteranbåtene som drives av ikke kommersielle eiere, som er utformet slik at de bare 9

betaler strøm og andre leverte tjenester i forhold til faktisk forbruk når fartøyene ligger ved hav i Bergen. Spørsmål: Vil Byrådet ta kontakt med BOH, med det formål å få utarbeidet en egen ordning for redusert havneavgift/betaling av strøm og andre tjenester i forhold til faktisk forbruk for verneverdige fartøyer i Bergen Havn og at ordningen med at en kan søke om tilbakebetaling av Havneavgiften i ettertid, endres til en ordning hvor man får forhåndstilsagn om redusert eller helt bortfall av denne avgiften." Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet: Svar: Byråden har tatt ovennevnte spørsmål opp med BOH og har fått en forholdsvis grundig redegjørelse derfra, jf. vedlegg 1 og 2. Vedlegg 1: Veteranbåter - kommentarer fra BOH på interpellasjon nr. 18 - Bergen kommune ( 200917806-75). Vedlegg 2: Driftsmøte BOH - veteranbåter 01 2010 ( 200917806-75). Det viser seg at det er en god og løpende dialog mellom BOH og representanter for veteranbåtene, og at de spørsmål som representanten Hans-Carl Tveit (V) stiller vedrørende havneavgift for veteranbåter, blir håndtert på en forsvarlig og god måte fra BOH sin side i tråd med det representanten Hans-Carl Tveit (V) etterspør. Når det gjelder forholdet vedrørende betaling av strøm i forhold til faktisk forbruk er dette nå funnet en løsning på i møte mellom BOH og veteranbåtene 10.august i år. Det er fra BOH sin side lagt opp til at fartøyene kan inngi beskrivelse av sitt strømbehov og dermed få en strømregning i samsvar med det faktisk strømforbruk. For noen av fartøyene vil dette medføre bortimot en halvering av strømkostnadene. Når det gjelder å få forhåndstilsagn om redusert havneavgift eller bortfall av denne, åpner gjeldende forskrifter ikke for å gi generelt fritak for havneavgifter til eiere eller grupper av eiere av veteranbåter. Derimot har BOH etablert en ordning med at en kan søke om tilbakebetaling av havneavgift i ettertid, og i den forbindelse kan det opplyses om at i 2009 fikk alle veteranbåtene refundert 100 % av innbetalte havneavgifter. Til slutt kan nevnes at BOH nå har lagt opp til jevnlige driftsmøter med representantene for veteranbåtene vår og høst for å sikre et tettere samarbeid og utveksling av relevant informasjon." 19. Fra Tina Åsgård (SV): "Sikker strømforsyning med ENØK. Sommeren har vært preget av intens debatt om behovet for sikker strømforsyning til Bergensområdet. Hva som utløser det ekstra kraftbehovet er omdiskutert, men det som er sikkert er at planene om kraftlinjer gjennom Hardanger har blitt møtt med massiv folkelig og motstand og mobilisering. Presset har blant annet ført til at olje- og energidepartementet har lovet dialog med de involverte kommunene om den videre prosessen og mulige alternativer. Denne muligheten bør Bergen kommune gripe. Det er i den offentlige debatten reist flere forslag om hvordan Bergen kan få sikker strøm uten store miljøinngrep. 10

Trygg strømforsyning til Bergen har vært et hovedargument for utbyggingen. Samtidig er det mye som tyder på at potensialet for energisparing er stort nettopp her. Naturvernforbundet hevder at man ved å bruke en tilsvarende pengesum på tiltak for energiøkonomisering (ENØK) i husholdninger, bedrifter og offentlige virksomheter, som det koster å bygge kraftlinjene gjennom Hardanger, ville man kunne frigjøre 2-3 TWh med strøm. Dette tilsvarer nesten en tredjedel av kraftproduksjonen i området, og ville sikret bergenserne både redusert strømregning og trygg strømforsyning. ENØK kan ikke bare være et bidrag til å skåne Hardangers vakre natur. Energieffektivisering er det viktigste klimatiltaket vi kan iverksette. Ifølge det Internasjonale Energibyrået vil over 50 % av de nødvendige klimakuttene måtte komme gjennom mer effektiv energibruk. Dette kan heldigvis gjennomføres med kjent og utprøvd teknologi, her trengs det ingen månelanding. Gjennom mer enøk kan vi erstatte bruk av fossile brennstoff med fornybar energi, redusere utslipp av klimagasser og spare naturen for unødvendige inngrep. Mulighetene for energisparing er mange, kun fantasien setter grenser. Professor Karl Georg Høyer har blant annet foreslått enkelttiltak som midlertidig etableringsstopp for nye kjøpesentre, tidsbrytere for belysning i alle boligblokker, forretnings- og kontorbygg og omfattende energieffektivisering i samarbeid med byggeierne for alle kjøpesentra i forsyningsområdet. En annen mulighet er å planlegge og gjennomføre energioppgradering til passivhusstandard både ved renovering og oppføring av nye større boligblokker, kontor- og administrasjonsbygg. Fra 31. desember 2011 må alle bygninger være energimerket. Frem til den tid er det en god ide både økonomisk og miljømessig å ruste opp bygningsmassen. En satsing på ENØK vil også være i tråd med klimaplan for Hordaland, vedtatt av fylkestinget i vår. Her legges det nettopp opp til redusert energibruk generelt, og det ble også vedtatt at effekttoppene i strømnettet må kunne dempes på etterspørselssiden for å redusere faren for strømstans i perioder med høy belastning på strømnettet. Fylkestinget ser altså ENØK som en del av løsningen for å sørge for sikker strømforsyning i fremtiden, og har fått utredet et betydelig energisparingspotensial i fylket, til tross for forventet befolkningsøkning. Et enstemmig kultur- og ressursutvalg i fylkeskommunen etterspør i august i forbindelse med mastesaken i Hardanger en vurdering av energibehovet i regionen sett opp mot mulighetene for energieffektivisering. Bergen kommune bør følge opp fylkestingets vedtak med konkret handling. 1. juni 2010 ble de nye Enovaprogrammene som øker ENØK-støtteordningene til bygg lansert. Bergen kommune bør benytte anledningen til å få støtte herfra til en massiv ENØK-satsing. Som en stor premissaktør i Bergensområdet, storaksjonær i BKK og viktig interessepart når det gjelder strømforsyningen i Berensområdet mener SV at Bergen kommune bør være en pådriver for at saken får best tenkelig utfall, og samtidig kommer både kommunen, byens innbyggere, klimaet og naturen i Hardanger til gode. Spørsmål til byrådet: Vil byrådet ta initiativ til en storsatsing på ENØK i Bergensområdet, som en del av strategien for å spare Hardanger for store og unødvendige naturinngrep?" Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling i tre pkt.: 1. "Bystyret ber byrådet ta initiativ til en enøk-offensiv i Bergensområdet, og komme tilbake til bystyret med en konkret ENØK-tiltaksplan for kommunen. 11

2. Bystyret ber byrådet bruke sin eierposisjon i BKK, gjerne i allianse med de andre eierkommunene, til å få gjennomført en utredning av ENØK-potensialet i BKKområdet og vurdering av nødvendige tiltak for å få utløst dette potensialet. 3. Bystyret ber byrådet jobbe aktivt overfor sentrale myndigheter og Enova med sikte på sikre finansiering av den nødvendige ENØK-satsingen og hindre utbygging av skjemmende luftspenn gjennom Hardanger." 63 stemmeberettigede tilstede. Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Tina Åsgårds forslag, pkt. 1-3, frem til "ENØK-satsingen" i pkt. tre, fikk 27 stemmer (A+SV+V+Sp+R) og var dermed falt. Tina Åsgårds forslag, pkt. 3 siste del, fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet: "Flere utredninger (Lavenergiutvalget, Enova-rapporter) påpeker at energieffektivisering er viktig. Energieffektivisering i Bergen: Potensial for besparelse mellom 20 og 30% - gjennomgang i forbindelse med arbeidet med klima- og energihandlingsplanen. Til forslagene til vedtak pkt 1 og 3 kan byråden opplyse følgende: Følgende punkter står i forslaget til ny klima- og energihandlingsplan - ref bystyresak 212/10: Mål for energieffektivitet i nye og rehabiliterte bygg Alle nye bygg i Bergen kommunes regi skal ha passivhusstandard eller være bedre enn denne standarden. Alle rehabiliterte bygg i Bergen kommune sin regi skal ha tilnærmet passivhusstandard dvs. bruke passivhuskomponenter. Det legges til grunn at andelen bygg som tilfredsstiller krav til passivhusstandard gradvis skal øke i årene fremover inntil man når målet om 100 % fra 2014. Målet om at alle kommunale bygg skal ha passivhusstandard etter 2014 er ikke tatt med i de økonomiske beregningene. Et slikt vedtak vil ikke generere nye kostnader, men vil medføre at kostnader flyttes fra drift til investering. Ettersom kommunen i stor grad også drifter sine egne bygg vil dette på sikt bli en vinn-vinn situasjon. Hovedmål for reduksjon av energibruk: Den samlede energibruken ligger på dagens nivå for i 2020 og i 2030. I dette ligger det en nedgang på ca 20 prosent sett i forhold til dagens forbruk per innbygger. 12

Enova gir støtte både til energieffektiviserende tiltak og til tiltak for å legge om fra bruk av olje og elektrisitet til oppvarming til bruk av alternative energikilder. De siste år har Enova inngått avtaler om besparelser i størrelsesorden 400-450 GWh/år (150-200 mill kr/år inkl tilskuddsordningen til boliger). I forslaget til ny klima- og energihandlingsplan foreslås det at Bergen kommune i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune, Høyskolen i Bergen, Husbanken og byggenæringen bygger opp et "kunnskapssenter" for energieffektive bygg i Bergensregionen. Det er tenkt at dette er første trinn for å få til en storsatsing på ENØK i Bergensområdet. Dette forslaget er allerede fulgt opp med brev og møter med Enova med utgangspunkt i målet om en massiv satsing i regionen. Et av tiltakene som planlegges er å utrede ENØK-potensialet i Hordaland, og utarbeide en liste med konkrete tiltak. Vedr forslaget til vedtak pkt 2 vil byrådet ta opp problemstillingen med BKK." 20. Fra Terje Ohnstad (A): "Kraftsituasjonen i Bergensregionen. Den politiske debatten i Bergensmedia, og i nasjonale medier, har den siste tiden i hovedsak dreid seg om de planlagte kraftmastene i Hardanger. Det debattantene i liten grad har tatt inn over seg er begrunnelsen for behovet for en ny linjetrasé, nemlig forsyningssituasjonen i Bergen. De gangen dette har vært opp i debatten er det når politikere har forsøkt å så tvil om alvoret i situasjonen. Denne delen av debatten viser en manglende kunnskap og forståelse av situasjonen vi står ovenfor. Bergensregionen vil de neste 15 årene ha en folketallsvekst på 60 000 til 70 000. Denne veksten vil føre til et økt strømforbruk, selv om energieffektiviseringstiltak settes i verk, og har den ønskede effekten. Interpellanten er av den oppfatning av at behovet for ytterligere forsyningssikkerhet til Bergensregionen er vel dokumentert, men registrerer at kunnskapen på dette området blant politikere i regionen kunne og burde vært bedre. Samtidig er det et paradoks at energipolitikk, og herunder forsyningssikkerhet til byen og regionen, ikke diskuteres i bystyret. All kontakt mellom BKK og politisk nivå i kommunen skjer via byrådet, og dette gjør at bystyrepolitikerne ikke har tilgang på den nødvendige informasjon om temaet. Det kan i denne sammenhengen også vises til uttalelse fra byrådsleder til NrK hvor hun innrømmer å ikke ha visst hvor alvorlig forsyningssituasjonen er. Det bekymrer interpellanten at byrådsleder, som øverste beredskapsleder, ikke har hatt kjennskap til innholdet i den konsesjonssøknaden som har vært ute til høring i alle berørte kommuner, hvor det klart fremkommer hvor alvorlig forsyningssituasjonen til Bergensregionen er. Arbeiderpartiet er av den oppfatning av energipolitikken må løftes opp på agendaen i bystyret, og at dette først og fremst kan gjøres ved å heve kompetansenivået til bystyrepolitikerne. Interpellanten vil derfor foreslå at byrådet tar initiativ til å invitere representanter fra BKK og Statsnett for å informere bystyret om forsyningssituasjonen til Bergensregionen. 13

Spørsmål: 1. Vil byrådet ta initiativ til at representanter for BKK og Statsnett får informere Bergen bystyre om situasjonen omkring forsyningssikkerhet til Bergensregionen? Terje Ohnstad (A) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: "Byrådet inviterer på vegne av bystyret representanter for BKK og Statsnett og aktuelle andre for å informere om forsyningssikkerheten til Bergensregionen." Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Terje Ohnstads forslag ble vedtatt enstemmig. Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet: "Det er helt avgjørende at Bergen har sikker forsyning av strøm, og ingen skal være i tvil om at byrådet tar situasjonen knyttet til forsyningssikkerhet på største alvor. Bergen kommune har som bystyret kjenner til flere beredskapsplaner som rulles ut hvis en krise skulle oppstå, herunder ved strømutfall. I høst skal det gjennomføres en øvelse i bruk av våre evakueringssykehjem, som er et tiltak som kan iverksettes ved strømutfall. Jeg kan også nevne at Bergen kommunale bygg (BKB) nå er i gang med en analyse for nødstrømsforsyning til sykehjem. Jeg tror hele bystyret kan stille seg bak at regjeringen har behandlet saken om kraftlinjer i Hardanger på en usedvanlig uklok måte. Representanten Terje Ohnstads forsøk på å ta fokus bort fra sitt eget parti og regjerings feiltrinn må nok sees i lys av dette. Men jeg finner det underlig at interpellanten forsøker å stille meg til ansvar for hvordan debatten har utartet seg. Det er viktig å understreke at jeg alltid ved anledning har kommentert at Bergen kommune ikke har kompetanse til å bestride situasjonsbeskrivelsen slik den er gitt av regjeringen ved statsminister, olje- og energiminister og samordningsminister. Flere aktører i debatten har imidlertid stilt spørsmål ved blant annet forsyningssituasjonen, noe som har bidratt til at den tvilen som råder om hvor alvorlig situasjonen er, og som har gjort at det stilles spørsmål ved regjeringens beslutning og dens legitimitet. En viktig lærdom som Arbeiderpartiet og dets regjeringspartnere bør trekke etter denne saken, er at det er viktig å lytte til innsigelser som kommer. Det burde være unødvendig å minne om at ett av de fire ekspertutvalgene som regjeringen har satt ned, nettopp har til oppgave å vurdere forsyningssituasjonen. I etterkant av møtet hos statsministeren 10. august, har jeg invitert olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat til et møte i Bergen om forsyningssituasjonen. Dette gjør vi fordi det er et umiskjennelig behov for mer informasjon om dette. Vi har foreløpig ikke fått skriftlig svar på invitasjonen, men har forstått at departementet arbeider med å finne en passende dato. I lys av den debatten som har vært og usikkerheten som er skapt om forsyningssikkerheten, har byrådet ingen vanskeligheter med å forstå at også bystyret ønsker en oppklaring om hva som faktisk er situasjonen. Derfor har byrådet tatt initiativ 14

til ovennevnte møte, og her vil også gruppelederne i bystyret inviteres til å delta. Hvis bystyret skal informeres i henhold til interpellantens ønske vil være opp til ordfører og gruppeledere i bystyret selv å avgjøre." 206-10 Svar på spørsmål og anmodninger 280610. Bergen bystyre behandlet saken i møtet 200910 sak 206-10: Saken inneholder en opplistning av svar på spørsmål og anmodninger til Bystyrets kontor. 207-10 Ny plan- og bygningslov - delegasjon av fullmakter Bergen bystyre behandlet saken i møtet 200910 sak 207-10 og fattet følgende vedtak: 1. Fullmakter til å utøve myndighet etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV 2008-06-27-71), delegeres til bydelsstyrene, Komite for miljø og byutvikling og byrådet i henhold til vedlegg, datert 19.07.2010. 2. For saker som i henhold til overgangsbestemmelser i 34-2 og 34-4 skal behandles etter gammelt regelverk (LOV 1985-06-14-77), gjelder tidligere delegasjonsfullmakter, jf bystyresakene 102/06 og 297/07 og sak 75/00 i Utvalg for byutvikling. Merknad med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Dag Skansen fremsatte p vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "Den nye loven krever store endringer og innretninger i organisering og tjenesteinnholdet ved saksbehandlingen av byggesaker og klagesaker. Komite for miljø og byutvikling bemerker at målet må være å tilstrebe økt fokus på at byggesaksbehandlingen blir så rasjonell og effektiv som loven sikter mot, og at etaten gies anledning til å fokusere på oppbygging av sin tilsynsfunksjon parallelt med de effektiviseringsmuligheter som gies av den lye loven, slik at ansvar som blir tillagt aktørene blir reelt, at ulovligheter blir avdekket og fulgt opp i større grad og innen rimelig tid. Komite for miljø og byutvikling imøteser bebudet egen sak fra byrådet om dette." Merknad med mindretall fremsatt i bystyret Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og R: "Bystyret ber om at bystyresiden blir tidligere informert og konsultert i tunge planprosesser, mens det ennå mulig med reell involvering. Mange planprosesser er helt ferdigstilt før bystyret blir informert og da er det vanskelig for bystyresiden å foreslå reelle endringer uten å forsinke saken vesentlig." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Bjørn Frode Schjelderup (H), Geir Steinar Dahle (A), Ellinor-Therese Kreybu (FrP), 15

Tina Åsgård (SV), Trygve Birkeland (KrF), Ove Sverre Bjørdal (Sp) og Johan Jacob Horn (H). Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag i ett pkt.: "Bydelsstyrene gis økte fullmakter slik at alle klagesaker i bydelene kan behandles og vedtas i dette organet." Innstillingens pkt. 1-2 ble vedtatt enstemmig. Tina Åsgårds tilleggsforslag fikk 30 stemmer (A+SV+V+Sp+R) og var dermed falt. Komite for finans behandlet saken i møtet 010910 sak 94-10 og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Komite for miljø og byutvikling hadde saken til orientering i møtet 020910 sak 375-10: Saken ble tatt til orientering. Merknad med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Åge Chr. Jacobsen fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra V: "Bydelsstyrene gis økte fullmakter slik at alle klagesaker i bydelene kan behandles og vedtas i dette organet." Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende. 208-10 Høringsuttalelse vedr forslag til lovfesting av samkommunemodellen Bergen bystyre behandlet saken i møtet 200910 sak 208-10 og fattet følgende vedtak: Bergen bystyre avgir slik høringsuttalelse til departementets forslag til lovfesting av samkommunemodellen ved å foreta endringer i kommuneloven: 1. Kommunesektoren er viktig for en folkevalgt demokratisk styring av samfunnets ressurser. Det må være en tydelig ansvarslinje mellom den folkevalgte og innbyggerne vedkommende representer. Innføring av en samkommunemodell bidrar til å utydeliggjøre dagens klare ansvarslinjer på dette området. Det må være lett for innbyggerne å ta rede på hvem som faktisk bestemmer i den kommunale oppgaveløsningen. Bergen kommune vil derfor fraråde at en lovfester samkommunemodellen 2. Ressurssituasjonen i kommunesektoren tilsier at en må tilstrebe å utvikle en kostnadseffektiv kommunestruktur. Etablering av en samkommunemodell vil kunne 16

medføre en utsettelse av et nødvendig reformarbeid vedr ny kommunestruktur. Samkommunemodellen vil også kunne medføre at en på flere områder bygger opp en parallell kompetanse på enkelte oppgaveområder i samkommunen og i de deltakende kommuner. Jf deltakerkommunenes plikt til å føre tilsyn og kontroll med samkommunens vedtak hva angår egne innbyggere. 3. Gjennom de inntektsutjevnende trekk i inntekstsystemet, vil alle større kommuner direkte være med på å finansiere opprettholdelse av en lite hensiktsmessig kommunestruktur. Dette representerer ressurser som hadde hatt en bedre anvendelse i disse kommuners egen tjenesteproduksjon. 4. Samkommunemodellen innebærer langt på vei en formalisering av et 4 forvaltningsnivå i offentlig sektor. Dette representerer en utvikling i gal retning. 5. Når det gjelder de problemstillinger som departementet har bedt om en eksplisitt tilbakemelding på, vil bystyret uttale følgende: a. Vi vil fraråde at en formaliserer en samkommune mellom kommuner og fylkeskommuner. Det vil være svært betenkelig om en eller flere kommuner som deltar i en samkommune med fylkeskommunen, skulle komme i en posisjon der en direkte kan påvirke utfallet på saksområder som er lagt til fylkeskommunen som er av betydning for egen kommune eller nabokommuner. b. Dersom det skulle skje en lovfesting av samkommunemodellen, vil det for samkommunens legitimitet og for robustheten i løsningen, være viktig å legge til grunn at den overføring av myndighet fra deltakerkommunen til samkommunen som skal skje, skjer med kvalifisert flertall. En samkommunemodell er avhengig av stabilitet for å bli en effektiv oppgaveløser. Da kan ikke en så vidt stor endring i måten kommunen løser sine oppgaver på herunder forholdet til innbyggerne, avgjøres med 1 stemmes overvekt, for siden å bli endret når flertallet endres. c. En slutter seg til departementets vurderinger når det gjelder avgrensning av hvor vidt samkommunen kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper mv. Siden samkommunen i prinsippet kan oppløses eller ha et varierende antall medlemmer noen kommuner kan gå ut og nye komme til, vil det være viktig å avskjære samkommunens muligheter til å engasjere seg i oppgaver utover myndighetsutøvelse på oppgaveområder som er lagt inn i samkommunen. 6. Bergen kommune imøteser med interesse nødvendige strukturreformer i kommunesektoren. Merknad med flertall fremsatt i Komite for finans Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, KrF, V og Pp: "Komiteen ser nødvendigheten av ytterligere interkommunalt samarbeid, særlig sett i lys av samhandlingsreformen, men mener samkommunemodellen blir for omfattende og grenser opp i mot opprettelsen av et fjerde forvaltningsnivå. I de aller fleste tilfeller hvor en samkommuneorganisering ville blitt aktuelt kan den allerede lovfestede vertskommunemodellen benyttes, jfr. kommuneloven 28 a-k." 17

Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Geir Kaland (H), Terje Ohnstad (A), Helge Stormoen (FrP), Tina Åsgård (SV), Trygve Birkeland (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Hilde Onarheim (H), Odd Egil Rambøl (A) og Simen Johan Willgohs (SV). Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende alternative forslag i fem pkt.: 1. "Bergen Kommune er negative til lovfesting av adgang til å delta i samkommuner, enten det er på kommune- eller fylkesnivå. Bergen Kommune mener videre det vil være riktig å tillate videre forsøk. 2. Bergen Kommune mener etablering av samkommuner vil undergrave demokratiet ved etablering av et nivå som ikke er direkte folkevalgt som skal ta beslutninger på vegne av innbyggerne. 3. Bergen Kommune mener at de tre folkevalgte nivåene; kommune, fylkeskommune og storting best kan ivareta demokratiet. 4. Bergen Kommune mener det er de folkevalgte organ i både kommune og fylkeskommune som må ta beslutninger som angår innbyggerne. De står da fritt til å vedta om de vil samarbeide fra sak til sak, og dermed også vedta premissene for samarbeidet. 5. Bergen Kommune mener frivillig kommunesammenslåing kan være alternativet når det gjelder forvaltning av oppgavene. Da blir demokratiet ivaretatt." Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte følgende alternative forslag i åtte pkt.: "Bergen bystyre avgir slik høringsuttalelse til departementets forslag til lovfesting av samkommunemodellen ved å foreta endringer i kommuneloven: 1. Da reglene om vertskommuner ble vedtatt, ble ordningen med samkommune utsatt for nærmere utredning. (Ot.prp 95 2005-2006). Det er i dag etablert samarbeid mellom flere kommuner som er mer omfattende enn det vertskommunemodellen gir rom for. Det er behov for å lovfeste dagens ulovfestede samarbeid mellom flere kommuner og Bergen kommune hilser derfor forslaget velkommen. Dette vil sikre at interkommunalt samarbeid kommer inn under folkevalgt kontroll gjennom en helhetlig og samordnet politisk ledelse av oppgavene. 2. Dagens lov om interkommunale selskaper er innrettet mot forretningsmessig drift, mens samkommune er innrettet mot individrettet tjenesteyting. 3. En lovfesting av samkommunen vil bety at kommunene kan benytte en samarbeidsmodell som i stor grad ivaretar politisk styring, samordning og prioritering fra deltagerkommunene. 4. Bergen kommune mener likevel at det er viktig at dette netto ikke må medføre vesentlig mer administrasjon, men komme i stedet for eksisterende administrasjon. 18

5. Bergen kommune ser at for flere kommuner kan dette være starten på en prosess mot kommunesammenslåing. 6. Bergen kommune er positiv til kommunesammenslåinger, men det er viktig å ivareta det lokale selvstyret i en slik prosess. Kommune-sammenslåinger må derfor skje på en frivillig basis og etter folkeavstemming i de aktuelle kommunene. 7. Bergen kommune ber om at en ser positivt på søknader om høvelig støtte til utredning og gjennomføring av kommunesammenslåinger. 8. Når det gjelder de problemstillinger som departementet har bedt om en eksplisitt tilbakemelding på, vil bystyret uttale følgende: a. Vi vil fraråde at en formaliserer en samkommune mellom kommuner og fylkeskommuner. Det vil være svært betenkelig om en eller flere kommuner som deltar i en samkommune med fylkeskommunen, skulle komme i en posisjon der en direkte kan påvirke utfallet på saksområder som er lagt til fylkeskommunen som er av betydning for egen kommune eller nabokommuner. b. En slutter seg til departementets vurderinger når det gjelder avgrensning av hvor vidt samkommunen kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper mv. Siden samkommunen i prinsippet kan oppløses eller ha et varierende antall medlemmer noen kommuner kan gå ut og nye komme til, vil det være viktig å avskjære samkommunens muligheter til å engasjere seg i oppgaver utover myndighetsutøvelse på oppgaveområder som er lagt inn i samkommunen. Tina Åsgårds alternative forslag, pkt. 1-5, fikk 8 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Ove Sverre Bjørdals alternative forslag, pkt. 1-5 og pkt. 8, fikk 2 stemmer (Sp) og var dermed falt. Ove Sverre Bjørdals alternative forslag, pkt. 6-7, fikk 18 stemmer (A+Sp) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 1-5 ble vedtatt med 57 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+Pp+Jarle Veivåg (UAV)). Innstillingens pkt. 6 ble vedtatt med 41 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp+Jarle Veivåg (UAV)). Komite for finans behandlet saken i møtet 010910 sak 105-10 og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende. 19

209-10 Høringssvar fra Bergen kommune- Forslag til endringer i valgloven Bergen bystyre behandlet saken i møtet 200910 sak 209-10 og fattet følgende vedtak: Bergen bystyre avgir høringsuttalelse til høringsnotatet "Evaluering av valget i 2009. Forslag til endringer i valgloven." slik det fremgår av saksutredningens pkt 4, (1-7). Bystyrets behandling: Ingen representanter tok ordet. Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Valgstyret behandlet saken i møtet 160910 sak 18-10 og avga følgende innstilling: Valgstyrets innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Forslag til innstilling til bystyret: Forslaget og valgstyrets innstilling er likelydende. 210-10 Strategisk Næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 200910 sak 210-10 og fattet følgende vedtak: 1. Bergen bystyre gir sin tilslutning til Strategisk Næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 med perspektiver mot 2025, med de visjoner, hovedmål og strategier som framgår av dokumentet. Bergen kommune vil søke å innarbeide planelementene i egne planer der dette er relevant, og særlig gjelder dette Handlingsplan for næring. 2. Bystyret vil følge opp planens prioriterte næringer og fokusområder ved at kommunen vil utarbeide Handlingsplan for næring i løpet av høsten 2010. I denne prosessen vil byrådsavdelingene og komité for kultur, næring og idrett bli involvert. 3. Bystyret vil understreke kommunens viktige rolle med å legge forholdene til rette for næringsvirksomhet og derved bidra til høyest mulig verdiskaping i regionen. Bystyret vil bemerke at forslaget til strategisk næringsplan på områder som for eksempel; kultur og opplevelsesnæringer, maritime næringer, kompetanse og infrastruktur er noe mangelfull, det vil derfor være ønskelig med en utdyping på disse områdene i Handlingsplanen. Merknader med flertall fremsatt i Komite for kultur, idrett og næring Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og R: "Komite for kultur, idrett og næring savner en kritisk analyse over suksessfaktorene knyttet til de enkelte strategiene for å nå målene. Planen mangler også klare prioriteringer og kostnadsoverslag. Komiteen bemerker videre at den strategiske planen ikke er konkretisert i 20

forhold til dagens situasjon, og mangler gode måleparametere for fremdrift etter hvert som tiltakene settes i verk." Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, FrP, KrF og R: "Bystyret vil også understreke betydningen av å arbeide målrettet med entreprenørskap i hele utdanningsløpet. Bystyret vil også peke på de mulighetene som ligger i sosialt entreprenørskap bl.a. gjennom etableringen av The HUB i Bergen." Merknad med mindretall fremsatt i bystyret Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og R: "Bergen bystyre vil bemerke at det er unaturlig at landbruket, leverandørindustrien til landbruket og næringsmiddelindustrien i tilknyting til landbruket, er utelatt fra næringsplanen. Dette er underlig sett ut fra antall sysselsatte i disse næringene i regionen." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Trude H. Drevland (H), Terje Ohnstad (A), Steinar Frøyland (FrP), Lillian Blom (V), Jan Sverre Stray (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Torstein Dahle (V), Over Sverre Bjørdal (Sp), Cathrine Helen Ulvøy (A), Oddny Irene Miljeteig (SV) og Terje G. Valen (R). Lillian Blom (SV) fremsatte følgende utsettelsesforslag: "Saken utsettes for samkjøring med Kommuneplanens Arealdel og flere involverte komiteer. Strategisk Næringsplan er et viktig verktøy med fokusområder og virkemidler som burde vært gjennomgått i form av seminar for de folkevalgte. Blant annet burde det vært satt mer fokus på jernbane og kollektivtransport, mer fokus på utdanning og forskning som hovednæring, og nye fokusområder lagt til: Viktige verdier, samfunnsansvar og etikk." Utsettelsesforslaget fikk 8 stemmer (SV+R)og var dermed falt. Torstein Dahle (R) fremsatte følgende alternative forslag i to pkt.: 1. "Bystyret tar BRBs forslag til Strategisk Næringsplan for Bergensregionen til orientering 2. Byrådet utarbeider ny næringsplan for Bergen kommune." Torstein Dahles alternative forslag, pkt. 1-2, fikk 8 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Innstillingens pkt 1-3 ble vedtatt med 59 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+Sp+Pp+Jarle Veivåg (UAV)). 21

Komite for kultur, idrett og næring behandlet saken i møtet 310810 sak 60-10 og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Merknad med mindretall fremsatt i Komite for kultur, idrett og næring Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegna av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og R: "Komite for kultur, idrett og næring vil påpeke at den strategiske næringsplanen i liten grad har involvert folkevalgte politikere på bystyresiden. Dette mener vi spesielt vil få negative konsekvenser på å forankre planen politisk både lokalt og overfor sentrale politikere." Komite for miljø og byutvikling hadde saken til orientering i møtet 020910 sak 401-10: Saken ble tatt til orientering. Merknader med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Geir Dale fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og Sp: "Komiteen mener det er viktig at handlinsplanen som skal utvikles har en klar klima- og miljøvennlig profil. Videre må handlingsplanen svare på hvordan kommunen skal klare å stille mer næringsarealer tilgjengelig, for eksempel på Laksevåg og Kokstad og i Arnadalen. Den må også svare på hvordan kommunen skal klare å få ned behandlingstiden i byggesaker. Det bør også være bedre samsvar mellom boliger, barnehager og arbeidsplasser i kommunen." Åge Chr. Jacobsen fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra Sp: 1. "Strategisk Næringsplan er ett viktig verktøy med fokusområder og virkemidler som burde vært gjennomgått i form av seminar for de folkevalgte. 2. Planen inneholder/omtaler viktige virkemidler bl.a i forhold til infrastruktur som ikke er behandlet i det politiske systemet. 3. Planen mangler en 6 hovednæring under prioriterte næringer: Utdanning og forskning. 4. Planen mangler under fokusområder: Viktige verdier, samfunnsansvar og etikk." Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen bystyre gir sin tilslutning til Strategisk Næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 med perspektiver mot 2025, med de visjoner, hovedmål og strategier som framgår av dokumentet. Bergen kommune vil søke å innarbeide planelementene i egne planer der dette er relevant, og særlig gjelder dette Handlingsplan for næring. 2. Bystyret vil følge opp planens prioriterte næringer og fokusområder ved at kommunen vil utarbeide Handlingsplan for næring i løpet av høsten 2010. I denne prosessen vil byrådsavdelingene og komité for kultur, næring og idrett bli involvert. 22