COWI AS Grenseveien 88 PB 5412 Etterstad N-0605 Oslo Tlf.: 02694 www.cowi.no Foretaksregisteret: NO 979 364 857 MVA UiO Revidert miljøsaneringsbeskrivelse for 2., 3. og 4. etasje i. Oppdragsnummer hos COWI: 139522 Utgivelsesdato: 19.3.2013 Saksbehandler hos COWI: Mirja Emilia Ottesen Kontrollør: Guro Kristine Milli Oppdragsansvarlig: Mirja Emilia Ottesen Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør (fylles evt. ut av oppdragsgiver)
Sammendrag COWI AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i 2., 3., og 4. etasje i på Blindern. 6.11 og 26.11.2007 og 28.4.2008 ble det gjennomført en miljøkartlegging av Norsas AS (Norsas var et datterselskap av COWI) i nevnte etasjer i Eilert Sundts hus B. På grunn av endringer i regelverket om byggavfall og miljøkartlegging ble COWI forespurt om å revidere eksisterende miljøsaneringsbeskrivelse, datert 7.5.2008. Denne beskrivelsen er en revisjon av tidligere miljøsaneringsbeskrivelse. Kartlegging, for å inkludere «nye» helse- og miljøfarlige stoffer, ble utført 26.2.2013. Tidligere miljøsaneringsbeskrivelse, samt kartlegging og prøvetakning viser at 2., 3., og 4. etasje i bygningen inneholder: Asbest Bly i soilrør Bly i kabelskinner Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater og PCB i vinylbelegg, vinyllister PCB i vinylfliser Klorparafiner i fugemasse Klorparafiner i isolerglassruter Ftalater i isolerglassruter Metaller og PCB i maling på puss/betong PCB-holdig isolerglassrute THC i svart papp Det må tas forbehold om at det kan være skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Flere rom var ikke tilgjengelige under befaringen. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av lovlig firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen, med unntak av én PCB-rute som ble merket med PCB-klistremerke. Merking av de andre forekomstene skal gjøres før saneringsarbeidene starter. En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1. 2
Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning 4 1.1 Kontaktinformasjon 4 2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 5 2.1 Om bygningen 5 2.2 Kartleggingens omfang 5 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 6 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 7 3.1 Asbest 7 3.2 Bly i linoleum 10 3.3 Bly i kabelskinner 11 3.4 Bly i soilrør 12 3.5 Bromerte flammehemmere i cellegummi 13 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) 14 3.7 Ftalater og PCB i vinylbelegg, vinylfliser og vinyllister 15 3.8 Klorparafiner, ftalater og PCB i fugemasse 18 3.9 Klorparafiner og ftalater i isolerglassruter 20 3.10 Metaller og PCB i maling på puss/betong 22 3.11 PCB-holdige isolerglassruter 26 3.12 THC i svart papp 27 4 Oppsummering 28 4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer 29 5 Vedlegg 31 Vedlegg A - Fakta-ark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Plantegninger Vedlegg C - Analyseresultat Vedlegg D - Sjekkliste for miljøsanering Vedlegg E - Kartlegging av asbest, utført av Oslo kommune 2003. 3
1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt 26.2.2013. Tilstede på kartleggingen var COWIs rådgivere Guro Kristine Milli og Mirja Emilia Ottesen. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i 2., 3. og 4. etasje i ved universitetet i Oslo i forbindelse med at disse tre etasjene skal rehabiliteres. Miljøkartleggingen ble gjennomført med utgangspunkt i miljøsaneringsbeskrivelse utarbeidet av Norsas AS, datert 7.5.2008. Det er tatt hensyn til tidligere analyser av materialer, slik at materialer som tidligere er påvist som helse- og miljøfarlige ikke er prøvetatt på nytt, med mindre miljøkartleggerne sitter med ny kunnskap om byggematerialer som ikke var kjent i 2008. Bygningen er oppført i 1967 og det berørte arealet er på ca. 3000 m 2. Bygningen benyttes til undervisning og kontorer for studenter og universitetets ansatte. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter store deler av bygningskonstruksjonen innendørs, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til, i 2., 3. og 4. etasje. Det var full drift i bygningen ved kartleggingstidspunktet. Miljøkartleggingen omfatter ikke tre undervisningsrom i 2. etasje da det pågikk møte og undervisning i disse rommene på kartleggingstidspunktet. De aktuelle rommene er markert med rødt kryss på plantegning, vedlegg B. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. Denne rapporten ansees som gyldig i tre år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventet endring i lovverket samt kunnskapsutvikling. Dersom saneringen utføres senere enn tre år fra utgivelsesdato må det utføres supplerende miljøkartlegging. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Universitetet i Oslo Miljøkartlegger: COWI v/ Mirja Emilia Ottesen, tlf. 466 20 667 Analysefirma: Eurofins Norsk Miljøanalyse, tlf. 69 00 52 00 4
2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningen Bygningen er oppført i 1967 og det berørte arealet er på ca. 3000 m 2. Bygningen er oppført i betong. Gulvet i de berørte arealene består av linoleum, vinyl og vinylfliser. Veggene er malt betong og gipsplater. Etasjeskillene er betong. Det er himling i tak som skjuler ventilasjonskanaler og kabler. Ventilasjonskanalene er metallkanaler. Det ble ikke observert fugemasse i skjøten på kanalene. Det er isolerglassruter og ruter med enkle glass i de berørte områdene. Hovedsakelig ble det observert Thermopaneruter og ruter med enkle glass som begge har et asbestholdig kitt mellom glasset og rammen. I tillegg ble det observert enkelte isolerglassruter med klorparafiner og ftalater, samt en PCBrute. Oslo kommune gjennomførte i 2003 en asbestkartlegging av bygningen. Se vedlegg E: Kartlegging av asbest. Resultatene av asbestkartleggingen fra 2003 er ikke inkludert i denne rapporten. 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Tabell 1 viser noen av disse stoffene. En oppsummering av de stoffene som er påvist i bygget, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1 gir en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det er sett etter. Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen ble gjennomført med utgangspunkt i miljøsaneringsbeskrivelse utarbeidet av Norsas AS, datert 7.5.2008. Det er tatt hensyn til tidligere analyser av materialer, slik at materialer som tidligere er påvist som helse- og miljøfarlige ikke er prøvetatt på nytt, med mindre miljøkartleggerne sitter med ny kunnskap om byggematerialer som ikke var kjent i 2008. I 2003 ble det foretatt en egen asbestkartlegging av bygningen, se vedlegg E. Resultatene av asbestkartleggingen fra 2003 er ikke inkludert i denne rapporten. Kartleggingen ble foretatt fra trapper og gulv innvendig. Kartleggingen omfatter store deler av bygningskonstruksjonen innendørs, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til, i 2., 3. og 4. etasje. Det var full drift i bygningen ved kartleggingstidspunktet. Miljøkartleggingen omfatter ikke tre undervisningsrom i 2. 5
etasje, da det pågikk møte og undervisning i disse rommene på kartleggingstidspunktet. De aktuelle rommene er markert med rødt kryss på plantegning, vedlegg B. Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Forhold som omfatter forurensninger i grunnen omfattes ikke av denne beskrivelsen. Det må tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen og som befinner seg i de områdene som ikke ble kartlagt. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen med unntak av én PCB-rute som ble merket med PCB-klistremerke. Merking av de andre forekomstene skal gjøres før saneringsarbeidene starter. 6
3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Plantegninger, hvor prøvetakingspunktene er angitt, ligger i vedlegg B. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg C. Sjekklister for entreprenøren, som også beskriver hvor materialene finnes, ligger i vedlegg D. 3.1 Asbest Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før 1985. Asbestsanering skal foretas iht. forskrift om utførelse av arbeid, kap. 4 asbestarbeid, av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Funn: I asbestkartleggingsrapport fra 2003 er det påvist asbest en rekke steder i bygningen. Det henvises til denne rapporten, vedlegg E, for å få oversikt over påviste asbestforekomster i bygningen. Resultatene fra asbestkarteleggingen er ikke gjengitt i denne rapporten. De fleste isolerglassrutene i 2., 3. og 4. etasje er isolerglassruter merket «Glaverbel Thermopane». I tillegg er det en del ruter som består av enkle glass. Isolerglassrutene og rutene med enkle glass har hard kitt mellom glasset og rammen som ble prøvetatt for asbest. Analyseresultatene viser at kittet er asbestholdig. Rutene blir trolig ikke berørt i rehabiliteringsarbeidet, men dersom rutene skal skiftes ut skal rutene merket «Thermopane» og rutene med enkle glass håndteres som asbestholdig avfall. Det ble også observert isolerglassruter som er farlig avfall med PCB, klorparafiner og ftalater. Se kap. 3.9 og 3.11. I 4. etasje ble det observert himling i bøttekott som ble prøvetatt for asbest. Analyseresultatene viser at himling ikke inneholder asbest. I 2008 ble det tatt prøver av fire ulike materialer som ble analysert for asbest. Gulvfliser i 2. etasje, gulvfliser i nødtrapp, tak i 3. etasje, samt vegg i 3. etasje ble prøvetatt. Det ble ikke påvist asbest i noen av disse prøvene. Det ble observert ventilasjonskanaler i metall over himling i alle tre etasjene. Det ble ikke observert fugemasse i skjøtene på ventilasjonskanalene over himlingen der dette ble sjekket. Dersom det under rivearbeidene oppdages hard fugemasse i skjøtene på ventilasjonskanalene, skal fugemassen prøvetas for asbest. Det gjøres oppmerksom på at kartlegging av asbest basert på stikkprøver. Det kan ikke utelukkes at asbestholdige materialer finnes skjult i konstruksjonen. 7
Tabell 2 viser en oversikt over hvilke steder og materialer som er asbestholdige. Dersom det har blitt påvist asbest, er raden for den aktuelle prøven markert med lys rosa farge. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Isolerglassruter Ca.181 1 Bilde 1 Inneholder merket «Glaverbel stk. og asbest (Krysotil Thermopane» samt Bilde 2 asbest) ruter med enkle glass 2., 3. og 4. etasje 4. etasje, himling i bøttekott 2. etasje, gulv 4. etasje, nødtrapp 3. etasje, tak 3. etasje, vegg i gang Himling Ukjent 3 Bilde 3 Ikke påvist asbest Gulvfliser Gulvfliser Tak Vegg Det tas forbehold om tellefeil. Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant 2008: prøve 1 2008: prøve 2 2008: prøve 4 2008: prøve 5 - Ikke påvist asbest Bilde 6 Ikke påvist asbest Bilde 4 Ikke påvist asbest Bilde 5 Ikke påvist asbest Levering: Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Bilder: Bilde 1 viser sjekk av vinduer i 4. etasje. Bilde 2 viser prøvetaking av vinduskitt mellom glass og ramme på en isolerglassrute merket «Thermopane». Kittet inneholder asbest. 8
Bilde 3 viser prøvetaking av himlingsplate i bøttekott i 4. etasje. Himlingsplaten inneholder ikke asbest. Bilde 5 viser prøvepunkt for veggplate prøvetatt i 2008 (prøve 5). Veggplaten inneholder ikke asbest. Bilde 4 viser prøvepunkt for takplate prøvetatt i 2008 (prøve 4). Takplaten inneholder ikke asbest. Bilde 6 viser gulvfliser i nødtrapp som ble prøvetatt for asbest i 2008. Flisene inneholder ikke asbest. 9
3.2 Bly i linoleum Enkelte typer linoleum ble tilsatt bly og kan inneholde så høye konsentrasjoner bly at linoleumen blir farlig avfall. Funn: Det ble observert linoleum på gulv i alle de tre kartlagte etasjene. I 2. etasje ligger det to lag linoleum på de fleste rom. I 3. etasje ligger det linoleum under vinylfliser i en rekke rom, og i 4. etasje er det ett lag linoleum i stort sett hele etasjen. Det ble i hovedsak observert to typer linoleum. Mørk grå type ble observert i hele 4. etasje, men en lysere grå linoleum ble observert sammen med den mørkere typen i 2. og 3. etasje. Begge typene ble prøvetatt og analyseresultatene viser at linoleumen inneholder blykonsentrasjoner under grensen for farlig avfall. Det er markert på plantegning, vedlegg B, hvor det er linoleum på gulv. Tabell 3 viser en oversikt over stedene der det ble observert linoleum, og et estimat over omfanget. Sted Materiale Prøve Analyseresultat (mg/kg) Bilde 4. Mørk grå 2 350 Bilde etasje linoleum 7 3. Lys grå 8 62 Bilde etasje linoleum 8 Kommentar Ikke farlig avfall med bly Ikke farlig avfall med bly Levering: All linoleum kan leveres som ordinært avfall. Bilder: Bilde 7 viser linoleum på gulv i 4. etasje. Bilde 8 viser prøvetaking av linoleum i 3. etasje. 10
3.3 Bly i kabelskinner Kabelskinner er oftest laget av PVC og kan være tilsatt bly og kadmium for å tåle varme, sollys og være mekanisk fleksible. Funn: Det ble observert kabelskinner av plast i alle tre etasjene. Det ble observert flere hundre lengdemeter med ulike typer kabelskinner. På grunn av at det ble observert mange forskjellige typer kabelskinner, og det er vanskelig å skille de ulike typene fra hverandre, ble ikke kabelskinnene prøvetatt. Det er ukjent om kabelskinner blir berørt i rehabiliteringsarbeidet. Tabell 4 viser en oversikt over stedene der det ble observert kabelskinner av plast, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Omfang Bilde 2., 3., og 4. Flere hundre lengdemeter. Ukjent om noe blir berørt i Bilde 9 og etasje rehabiliteringsarbeidet Bilde 10 Levering: Alle kabelskinner av plast deklareres og leveres som farlig avfall med bly. Bilder: Bilde 9 viser kabelskinner som er farlig avfall med bly som ble observert i lesesal, 4. etasje. Bilde 10 viser eksempel på kabelskinner som er farlig avfall med bly, og som ble observert på kontor i 2. etasje. 11
3.4 Bly i soilrør I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Blyet ligger som er ring inne i hver muffe. Det er ca. 0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Bly kan også ha vært brukt som beslag på tak, rør, og pipegjennomføringer etc. Funn: Det ble observert soilrør med blyringer i skjøten mellom rørdelene i alle tre etasjene. Soilrør og avløpsrør blir trolig ikke berørt i rehabiliteringsarbeidet. Tabell 5 viser en oversikt over stedene der det ble observert bly i soilrør og et estimat over omfanget. Sted/materiale Materiale Omfang Bilde 2., 3., og 4. Soilrør og avløpsrør med blyringer i Flere titalls Bilde 11 og etasje skjøten mellom rørdelene kg bly Bilde 12 Levering: Blyet tas ut og leveres som egen fraksjon til avfallsmottak. Bilder: Bilde 11 viser avløpsrør med bly i skjøten mellom rørdelene. Bilde 12 viser soilrør med bly i skjøten mellom rørdelene som ble observert over himling på bøttekott i 2. etasje. 12
3.5 Bromerte flammehemmere i cellegummi Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi produsert i Norge før 2004, inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at den skal behandles som farlig avfall. Cellegummi er som oftest sort eller grå på farge. Funn: I 2008 ble det observert cellegummi som rørisolasjon. Denne cellegummien ble ikke observert under supplerende kartlegging i 2013. Det antas at rørisolasjonen er byttet ut etter 2008. Under supplerende kartlegging ble det observert rørisolasjonen av Glava under plastomslag, samt isopor og glassvatt under svart papp. Cellegummi kan være skjult i konstruksjonen. Dersom cellegummi oppdages og blir berørt under rehabiliteringsarbeidet, skal cellegummien leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Levering: All cellegummi skal leveres og deklareres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. 13
3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. Funn: Det ble observert EE-avfall i alle rom i de tre kartlagte etasjene. Ved hjelp av erfaringstall er det beregnet at det er ca. 9000 kg med EE-avfall totalt i de berørte arealene. Levering: EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Bilder: Bilde 13 viser tavleskap som ble observert i hver etasje. Bilde 14 viser lysstoffrør i tak som eksempel på EE-avfall. 14
3.7 Ftalater og PCB i vinylbelegg, vinylfliser og vinyllister Vinylbelegg, vinyllister, samt vinylfliser inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) eller PCB at materialene blir farlig avfall. Farlig avfallsgrensen for de tre typene ftalater som regnes som farlige er: 5 000 mg/kg for DEHP og DBP og 2 500 mg/kg for BBP. Grense for farlig avfall for PCB er 50 mg/kg. Funn: I 2. etasje ble det observert blåe vinylfliser på gulv i gangarealene og i enkelte rom. Vinylfliser ble også observert under linoleumsbelegg i denne etasjen. De blåe vinylflisene ble prøvetatt og analysert for ftalater. Analyseresultatene viser at vinylflisene ikke er farlig avfall med ftalater. Kartleggerne har tidligere prøvetatt tilsvarende vinylfliser i Niels Henrik Aabels hus hvor analyseresultatene viste at flisene hadde så høye konsentrasjoner av PCB at flisene skal håndteres som farlig avfall med PCB. Vinylflisene i nødtrappegangen skal også håndteres som farlig avfall med PCB. I 2., 3. og 4. etasje ble det observert vinylbelegg på gulv på toalettene, bøttekott, sluse og i trappegangene, samt vinyllister i stort sett alle rom. I nødtrappegang er det en annen type vinylfliser enn den som ble prøvetatt i 2. etasje. Vinylbelegg og vinyllister inneholder erfaringsvis så høye konsentrasjoner av ftalater at det skal håndteres som farlig avfall. Materialene ble derfor ikke prøvetatt. Dersom vinylbelegg og vinyllister skal fjernes under rehabiliteringsarbeidene, skal materialene håndteres som farlig avfall med ftalater. 15
Tabell 6 viser en oversikt over hvor det er tatt prøver, et anslag over omfanget og prøveresultater. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar 2. etasje Blå vinylflis Trolig ca. 1000 m² 12 Prøve tatt i Niels Henrik Aabels hus påviste PCB på 64 mg/kg Ikke påvist ftalater over grensen for Bilde 15 Farlig avfall med PCB 2. og 3. etasje, toaletter og bøttekott 2., 3. og 4. etasje Vinylbelegg Ca. 80 m² Ikke prøvetatt Vinyllister Flere hundre lengdemeter Ikke prøvetatt Hovedtrapp Vinylbelegg Ca. 100 m² Ikke prøvetatt Nødtrapp Vinylflis Ca. 40 m² Ikke prøvetatt farlig avfall. - Bilde 17 - Bilde 18 - Bilde 19 Håndteres som farlig avfall med ftalater Håndteres som farlig avfall med ftalater Håndteres som farlig avfall med ftalater - - Håndteres som farlig avfall med PCB Levering: Vinylfliser deklareres og leveres som farlig avfall med PCB. Vinylbelegg og vinyllister deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater, med mindre det tas prøver som viser at materialet som blir analysert ikke er farlig avfall. Alt vinylmateriale som ikke kan dokumenteres at er fri for PCB eller ftalater skal leveres som farlig avfall med PCB eller ftalater. 16
Bilder: Bilde 15 viser blå vinylfliser og svarte vinyllister som ble observert i 2. etasje. Vinyllistene skal håndteres som farlig avfall med ftalater og vinylflisene skal håndteres som farlig avfall med PCB. Tilsvarende blåe vinylfliser ble observert og prøvetatt i Eilert Sundts hus B. Analyseresultatene viser at flisene er farlig avfall med PCB. Bilde 17 viser vinylbelegg på gulv og vinyllister langs vegger på toalettene. Materialene skal håndtere som farlig avfall med ftalater. Bilde 18 viser grått vinylbelegg og grå vinyllister i bøttekott som skal håndteres som farlig avfall med ftalater. Bilde 16 viser blåe vinylfliser som ble prøvetatt i Niels Henrik Aabels hus, Blindern. Flisene er farlig avfall med PCB. Bilde 19 viser vinylbelegg i trappeoppgang som skal håndteres som farlig avfall med ftalater. 17
3.8 Klorparafiner, ftalater og PCB i fugemasse Fugemasse kan inneholde klorparafiner, ftalater eller PCB som mykgjører. Fugemasse fra ca. 1975 til 1990-tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. (Referanse: Klima og forurensningsdirektoratet (Klif), Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Fugemasse fra ca. 1975 til 2004 kan inneholde så høye konsentrasjoner av ftalater at materialene blir farlig avfall. Farlig avfallsgrensen for de tre typene som regnes som farlige er: 5 000 mg/kg for DEHP og DBP og 2 500 mg/kg for BBP. PCB kan finnes i fugemasse produsert frem til 1980. Grensen for farlig avfall for PCB er 50 mg/kg. Funn: Det ble observert ulike typer svart fugemasse i 2., 3. og 4. etasje. I 2008 ble det tatt én prøve av svart fugemasse fra glassvegg mot trapp i 2. etasje. Denne fugemassen ble analysert for PCB. Analyseresultatene påviste PCB, men under grensen for farlig avfall. Under den supplerende kartleggingen ble det i hovedsak observert tre ulike typer svart fugemasse. Fugemassen ligger i skjøten mellom lettvegger og i skjøten mellom dørkarmer og vegg. Én type svart fugemasse, som hovedsakelig ble observert i 2. etasje, ser ut som en rund tetningslist. Tilsvarende tetningslist er tidligere prøvetatt av kartleggerne og det har da ikke blitt påvist verdier av PCB over grensen for farlig avfall. I 4. etasje ble det observert en myk, svart tetningslist mellom dørkarmer og vegg. Tetningslisten var ikke klebrig. Det ble tatt to prøver av listen som ble analysert for klorparafiner og ftalater. Det ble ikke påvist verdier over grensen for farlig avfall i denne listen. I 3. etasje ble det observert en klebrig, myk, svart fugemasse mellom dørkarm og vegg i rom 352. Denne tetningslisten ble analysert for klorparafiner og PCB. Analyseresultatene viser at fugemassen er farlig avfall med klorparafiner. All svart klebrig fugemasse, lik den som er benyttet i rom 352, skal håndteres som farlig avfall med klorparafiner. Andre fugemasser som ikke er klebrige kan håndteres som ordinært avfall. 18
Tabell 7 viser en oversikt over stedene der det ble observert fugemasse som kan inneholde klorparafiner, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge viser hvilke prøver/steder/materialer som inneholder klorparafiner over grensen for farlig avfall. Sted/materiale Prøve Analyseresultat (mg/kg) Klorparafiner Ftalater 4. etasje, sluse, 5 og 6 Ikke over Ikke over svart fuge mellom grensen for grensen for dør og vegg farlig avfall farlig avfall 3. etasje, rom 352, svart, klebrig fuge mellom dør og vegg 2. etasje, rom 254, fuge på glassvegg mot trapp 9 og 10 2008: prøve 8 Over grensen for farlig avfall Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert PCB Bilde - Bilde 20 0,88 Bilde 21 Kommentar Ikke farlig avfall med klorparafiner eller ftalater Farlig avfall med klorparafiner 10 - Ikke farlig avfall med PCB Levering: Svart, klebrig fugemasse deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner. Annen ikke-klebrig fugemasse kan håndteres som ordinært avfall. Bilder: Bilde 20 viser prøvetaking av svart fugemasse mellom dør og vegg i sluse i 4. etasje. Analyseresultatene viser at fugen ikke er farlig avfall med verken klorparafiner eller ftalater. Bilde 21 viser prøvetaking av svart fugemasse mellom dør og vegg i rom 352 i 3. etasje. Fugemassen er farlig avfall med klorparafiner. 19
3.9 Klorparafiner og ftalater i isolerglassruter Isolerglassruter fra ca. 1975 til 1990 kan inneholde klorparafiner i fugelimet som gjør isolerglassrutene til farlig avfall. (Referanse: Klima og forurensningsdirektoratet (Klif), Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Isolerglassruter etter 1990 kan inneholde konsentrasjoner av ftalater eller ander helse- og miljøfarlige stoffer i fugelimet som gjør at rutene skal håndteres som farlig avfall. Funn: Det ble observert til sammen to isolerglassruter som er farlig avfall med klorparafiner og to isolerglassruter som er farlig avfall med ftalater. Se tabell under for oversikt. Ca. 181 ruter i 2., 3. og 4. etasje er isolerglassruter merket «Thermopane» eller enkle ruter. Disse inneholder asbest i kittet mellom glass og ramme. Se kap 3.1. I tillegg ble det observert en PCB-rute, se kap 3.11. Tabell 8 viser en oversikt over stedene der det ble observert isolerglassruter som kan inneholde klorparafiner eller ftalater, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at rutene er farlig avfall. Det tas forbehold om tellefeil. Sted 2. etasje 2. etasje 2. etasje 2. etasje 3. etasje 3. etasje 3. etasje 3. etasje Produsent og Omfang Kommentar årstall Bøckmann - 2010 1 stk. Håndteres som farlig avfall* Drammen - 82 1 stk. Håndteres som farlig avfall med klorparafiner Umerket «ny» rute 1 stk. Håndteres som farlig avfall med ftalater Østlandske isoler - 1 stk. Håndteres som farlig avfall med ftalater 93 GC - 93 1 stk. Håndteres som farlig avfall med ftalater Scandiglass - 92 1 stk. Håndteres som farlig avfall med ftalater Drammen - 81 1 stk. Håndteres som farlig avfall med klorparafiner Scandiglass - 94 1 stk. Håndteres som farlig avfall med ftalater *Isolerglassruter produsert etter 2004 håndteres som farlig avfall med avfallsstoffnummer 7158 og EAL-kode 170903. Levering: Isolerglassruter deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner eller ftalater iht. tabellen over. Isolerglassruter produsert etter 2004 håndteres som farlig avfall med avfallsstoffnummer 7158 og EAL-kode 170903. 20
Bilde: Bilde 22 viser isolerglassruter. 21
3.10 Metaller og PCB i maling på puss/betong Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier (jf. forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Funn: I 2008 ble det tatt åtte malings- og pussprøver som ble analysert for PCB. I 2008 var det ikke kjent at det kunne være høye konsentrasjoner av tungmetaller i malingen og prøvene ble derfor ikke analysert for metaller. Alle åtte prøvene inneholder konsentrasjoner av PCB som gjør at maling, puss og betong skal håndterers som PCBforurenset materiale. Det ble tatt tre ekstra malingsprøver under den supplerende kartleggingen for å avgjøre om malingen også inneholder tungmetaller. Analyseresultatene viser at hvitmaling på veggene inneholder bly og sink, og blå veggmaling inneholder sink. Konsentrasjonene er over normverdi (men under grensen for farlig avfall) og gjør at malingen skal håndteres som forurenset med metaller og PCB. Dersom det skal fjernes betong fra vegger, gulv eller tak i bygningen skal maling, puss og betong håndteres som PCB og metallforurenset masse iht. verdiene gitt i tabellen under. Tabell 9 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malings- eller pussprøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er det oppgitt hvilke metaller som er over normgrensen. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall. Sted/materiale Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar 4. etasje, rom 439, hvitmaling vegg 4. etasje, rom 402, blåmaling på vegg 3. etasje, gang, hvitmaling vegg 4. etasje, hvitmaling på søyle mellom vinduer 2. etasje, rom 220, maling over dør Ukjent hvor mye som blir berørt Ukjent hvor mye som blir berørt Ukjent hvor mye som blir berørt Ukjent hvor mye som blir berørt Ukjent hvor mye som blir berørt PCB (mg/kg) 4 Ikke analysert 7 Ikke analysert 11 Ikke analysert 2008: prøve 6 2008: prøve 7 Metaller Pb og Zn Zn Pb og Zn 15 Ikke analysert 1,7 Ikke analysert Bilde 23 Bilde 24 Bilde 25 Bilde 26 Forurenset med bly og sink Forurenset med sink Forurenset med bly og sink Forurenset med PCB - Forurenset med PCB 22
Sted/materiale Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar 4. etasje, hvitmaling/puss på vegg 4. etasje, blåmaling/puss på vegg 4. etasje, maling/puss på vegg 4. etasje, puss på betongdrager i tak 3. etasje, rom 352, maling/puss på vegg ved dør Ukjent hvor mye som blir berørt Ukjent hvor mye som blir berørt Ukjent hvor mye som blir berørt Ukjent hvor mye som blir berørt Ukjent hvor mye som blir berørt 2008: prøve 11 2008: prøve 12 2008: prøve 13 2008: prøve 14 2008: prøve 15 PCB Metaller (mg/kg) 14 Ikke analysert 2,9 Ikke analysert 2,3 Ikke analysert 0,87 Ikke analysert 0,42 Ikke analysert Bilde 27 Bilde 28 Bilde 29 Bilde 30 Forurenset med PCB Forurenset med PCB Forurenset med PCB Forurenset med PCB - Forurenset med PCB Levering: Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Knust betong med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Ren betong, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. 23
Bilder: Bilde 23 viser prøvetaking av hvitmaling på vegg på kontor 439 i 4. etasje. Hvitmaling en forurenset med metaller. Bilde 25 viser hvitmaling på vegg i gang i 3. etasje. Hvitmalingen er forurenset med sink. Bilde 24 viser prøvetaking av blåmaling på vegg i rom 402 i 4. etasje. Malingen er forurenset med sink. Bilde 26 viser prøvepunkt for prøve 6 tatt i 2008 i 4. etasje på søyle mellom vinduer. Hvitmalingen er forurenset med PCB. 24
Bilde 27 viser prøvepunkt for prøve 11 tatt i 2008. Grå veggmaling er forurenset med PCB. Bilde 29 viser prøve av blåmaling og puss på vegg i 4. etasje tatt i 2008 (prøve 13). Maling og puss er forurenset med PCB. Bilde 28 viser prøve av hvitmaling og puss på vegg i 4. etasje tatt i 2008 (prøve 12). Maling og puss er forurenset med PCB. Bilde 30 viser puss på betongdrager i tak, rom i 4. etasje som ble prøvetatt i 2008 (prøve14). Pussen er forurenset med PCB. 25
3.11 PCB-holdige isolerglassruter PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen på isolerglassruter. Man skal gå ut fra at norskproduserte isolerglassruter produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB, samt importerte ruter frem til 1979. Funn: Det ble observert én umerket isolerglassrute i 2. etasje, se plantegning vedlegg B. Isolerglassruten skal håndteres som en PCB-rute dersom ruten skal skiftes ut. Ruten ble merket med PCB-klistremerke. Tabell 10 viser hvor det ble observert PCB-holdige isolerglassruter. Rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Omfang Bilde 2. etasje 1 stk. Bilde 31 Det tas forbehold om tellefeil. Levering: Det aktuelle vinduet må deklareres som PCB-rute og leveres til godkjent mottak for isolerglass med PCB. Bilde: Bilde 31 viser en PCB-rute som er merket med PCB-klistremerke. 26
3.12 THC i svart papp Svart papp inneholder ofte høye konsentrasjoner THC. THC er total mengde hydrokarboner, dvs. summen av ulike oljeforbindelser. Grensen for farlig avfall for THC er 20 000 mg/kg. Funn: Det ble observert svart papp rundt rørisolasjon i alle tre etasjene. Pappen ble ikke prøvetatt, da rørisolasjonen trolig ikke blir berørt i rehabiliteringsprosjektet. Erfaringsvis inneholder svart papp høye konsentrasjoner THC. Dersom pappen fjernes fra rørene, skal pappen håndteres som farlig avfall med THC. Tabell 11 viser en oversikt over stedene der det ble observert svart papp. Rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Svart papp rundt rørisolasjon 2., 3., og 4. etasje Flere hundre lengdemeter, ukjent om noe blir berørt. Levering: All svart papp leveres som farlig avfall med THC til godkjent mottak. Bilder: Bilde 32 og Bilde 33 Bilde 32 viser eksempel på svart papp rundt rørisolasjon som skal håndteres som farlig avfall med THC. Bilde 33 viser eksempel på svart papp rundt rørisolasjon som skal håndteres som farlig avfall med THC. 27
4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes farlig avfall som skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall, og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) som skal leveres som EE-avfall når materialene fjernes. Det finnes også flere materialer som er mindre forurenset, se kapittel 3.1 for oversikt over funn i bygget. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Plantegninger med angivelse av prøvetakningssted ligger som vedlegg B. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at materialene håndteres forskriftsmessig. Miljøkartleggingen omfatter ikke tre undervisningsrom i 2. etasje. Disse må kartlegges før saneringen starter opp. 28
4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer Det er usikkert hvilke mengder av de forksjellige fraksjonene i tabellen som skal fjernes. Mengdene som er oppgitt er tatt på øyemål. Tabell 12 viser sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer Miljøskadelig Lokalitet Materiale Mengde avfall/fraksjon Asbest 2., 3. og 4. etasje Isolerglassruter Ca.181 stk. merket «Glaverbel Thermopane» samt ruter med enkle glass Bly i kabelskinner 2., 3. og 4. etasje Kabelskinner av plast Flere hundre lengdemeter. Ukjent om noe blir berørt. Bly i soilrør 2., 3., og 4. etasje Blyringer Flere titalls kg Elektrisk og Elektronisk avfall (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nødlys, ledelys mv.) Ftalater i vinylbelegg og vinyllister bly 2., 3., og 4. etasje EE-avfall Totalt ca. 9000 kg i de berørte arealene 2. og 3. etasje, toaletter og bøttekott Hovedtrapp Vinylbelegg Vinylbelegg Ca. 80 m² Ca. 100 m² Ftalater i isolerglassruter Klorparafiner i isolerglassruter Klorparafiner i fugemasse Metall og PCB (verdier over Klifs normverdi) i maling på puss/betong 2., 3. og 4. etasje 2. og 3. etasje 2. og 3. etasje 2., 3. og 4. etasje 2., 3. og 4. etasje Vinyllister Isolerglassruter datert fra 1990 til dags dato Isolerglassruter datert fra 1975 til 1990 Svart, klebrig fugemasse Alle malte og pussede betong/teglflater Flere hundre lengdemeter 6 stk. 2 stk. Flere titalls lengdemeter Ukjent hvor mye som blir berørt 29
Miljøskadelig Lokalitet Materiale Mengde avfall/fraksjon PCB-holdig 2. etasje Umerket 1 stk. isolerglassruter isolerglassrute PCB-holdig vinylfliser 2. etasje Nødtrapp Vinylfliser Vinylfliser Trolig ca. 1000 m² Ca. 40 m² THC i svart papp 2., 3., og 4. etasje Svart papp rundt rørisolasjon Flere hunder lengdemeter. Ukjent om noe blir berørt 30
5 Vedlegg A. Fakta-ark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer C. Analyseresultater D. Sjekklister for miljøsanering E. Kartlegging av asbest, utført av Oslo kommune i 2003. 31
Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer
Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg... 1 4.1 Deklarering... 1 4.2 Asbest... 2 4.3 PCB... 3 4.4 Bromerte flammehemmere... 4 4.5 Impregnert trevirke... 5 4.6 Kvikksølv... 5 4.7 Bly... 6 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler... 6 4.9 Oljetank og fyrkjeler... 6 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)... 7 4.11 Klorparafiner... 8 4.12 Ftalater... 8 4.13 Metaller... 9 4.1 Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet.
4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), forskrift om utførelse av arbeid, kap 4 asbestarbeid. Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: 170601 Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom 1920 1985. Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb.
4.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid 1960-1978) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 mg/kg 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 mg/kg 1 ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 mg/kg 1 ) 1 : mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode 170902. Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til 1979. Mengden PCB anslås til 50-70 gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se www.ruteretur.no for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut.
PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EAL-kode: 170902 Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden 1960 1978. Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra 1.1.2005, ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB- kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EE-avfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta-, okta- og deka-bde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning.
4.5 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCA-impregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til 1980. Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 4.6 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EAL-kode 200121 Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EEavfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EEavfall.
4.7 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL- kode: 170403 Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall. 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: 170106 EAL kode øvrige materialer: 170903 Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1 % i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01 %. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall. 4.9 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: 130701 Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv.
4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse- og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE- avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger EE- avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EE-avfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK- gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til 1960. Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EE-avfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall.