DET F0RSTE LUTHERSKE MISJONSFORSIZLK UTENFOR EUROPA

DET F0RSTE LUTHERSKE MISJONSFORSIZLK UTENFOR EUROPA Jolzan Campanius - svensk koloniprest og indianermisjoncer BY HARALD STENE DEHLIN Under hollenderen Peter Minuits ledelse stakk orlogsfartayet akalmar Nyckela og korvetten ((Gripen,) ti1 havs fra Stockholm i august 1637, lastet med soldater og utvandrere, proviant, kjapmannsvarer og gaver ti1 indianerne. Skipene anlap Gateborg, og sist i mars 1638 landet de ved den engelske kolonien Jamestown i Virginia. De seilte imidlertid videre og gikk inn i Delawarefloden, og foretok landgang pi et sted som for sin skjannhets skyld ble kalt Paradisodden. Svenskene sluttet straks vennskapspakt med indianerne, kjapte land av dem og grunnla kolonien Nya Sverige. Det skulle <<for bestandig tilhare den svenske krone>>. Svenskene skrev sine navn under, indianerne tegnet sine merker, landet ble oppmilt og kart tegnet av laytnant Mins Kling. Pi et passende sted i nzrheten av elvemunningen ble det bygget et fort som fikk navnet <(Christina,) etter den svenske dronning. Det er ikke mange i dag som vet at Sverige har hatt en koloni i Amerika, og at heltekongen Gustav Adolf var idbens'far. Han dade imidlertid far tanken om svensk utvandring var blitt ti1 virkelighet, og det ble statsminister Axel Oxenstierna som forte planen ut i livet i samarbeid med Ny Amsterdams grunnlegger, Peter Minuit, som tridte i svensk tjeneste. Med den andre ekspedisjonen i 1640 fulgte pastor Reorius Torkillus fra Ostergatland, som pi tross av sin korte virketid ved Delaware har fitt en ganske bred plass i den lutherske kirkes historie i Amerika. Han er nemlig den fwrste lutherske prest i Amerika, nir man ser bort fra de lutherske skipsprester som muligens har gjestet landets kyster far den tid. Noen hollandske lutheranere var riktignok kommet f0r svenskene ti1

<<den nye verdens, men de fikk ikke sin egen lutherske prest over fer i 1657. Og han ble sendt hjem igjen av de reformerte, som da hadde makten i den hollandske kolonien, og lutheranerne der fikk ingen prest far de i 1669 fikk magister I. Fabricius. Svenskene har derfor wen av i ha innledet hele den lutherske virksomhet i Nord-Amerika. dret etter Torkillus' ankomst bygde kolonistene ogsi den ferste lutherske kirke pi det amerikanske kontinent. Pastor Reorius Torkillus fikk imidlertid ingen lang virketid blant sine utvandrede landsmenn. Allerede 7. september 1643 dede han i fortet Christina, bare 35 ir gammel. Men iret far hans ded var en annen svensk prest ankommet, nemlig Johan Campanius fra Stockholm. Han var i den nyutnevnte guverner Johan Prinz' felge. Denne ekspedisjonen med orlogsfarteyene <<Fama> og asvanen,, er godt kjent, takket viere en journal som Campanius ferte. Guverneren tok bolig pi eya Tenackongh, det nivierende Tinicum i Delaware Country, 9 mil servest for Philadelphia og 3 mil fra fortet Christina. Her ble bygget en festning som fikk navnet Nya Geteborg, og en trekirke, som ble heytidelig innviet den 4. sept. 1646 av magister Johan Campanius. Johan Campanius har ikke fitt den plass han fortjener i kirke- og misjonshistorien. Hans navn er siledes ikke engang nevnt i Nordisk Kirkeleksikon og Teologisk Uppslagsbok. I de 10 siste irganger av <<Norsk Tidsskrift for Misjon~ finnes det fire linjer om Campanius, inntatt i en artikkel av Arno Lehmann om den lutherske kirkes historie i India. Men disse innskutte bemerkninger forteller med all mulig tydelighet at Johan Campanius burde vies sterre oppmerksomhet fra misjonsforskernes og kirkehistorikernes side. Notisen lyder slik: <<Man burde ikke lenger overse at den farste oversettelse av Luthers lille katekisme ti1 et 'misjonssprik' var ferdig alt i 1648, nemlig svensken Joh. Campanins' oversettelse ti1 Delaware-indianernes sprik. Den ble trykket i Stockholm si tidlig som 1696.> Det er den ferste bok pi delaware-spriket, og det finnes et eksemplar av den i <<Lutheran Historical Societyas bibliotek i 169

Gettysburg, Pennsylvania. Den baerer irstallet 1696, er trykt pi sveusk og indiansk og innebolder 135 sider, med indiansk leksikon 160 sider. Den dansk-amerikanske prest R. Andersen kunne i 1889 fortelle at det muligens ogsi fantes et par andre eksemplarer av samme bok i statene. Allerede hundre ir fnr de ferste protestantiske misjonaerene begynte sin virksomhet blant indianerne, hadde katolske franciskanermunker gjort de f0rste omvendelsesfors0k. De katolske misjonaerene var ofte bide oppdagelsesreisende og diplomatiske sendebud for spanske og franske koloni-regjeringer. Hva Delaware-distriktet angir, hadde 8 spanske jesuiter allerede i 1570 gjort et forsnk pi i omvende indianerne i Virginia. I Maryland hadde engelske jesuiter fra 1633 stor fremgang blant de innfadte. Den fnrste protestantiske misjonrer i disse traktene var Roger Williams, den kjente forkjemper for religions- og samvittighetsfrihet. Han grunnla kolonien Rhode Island, og levde lange tider hos indianerne for B lrere deres sprik. Da han i 1635 ble drevet bort fra sitt hjem og sitt embete i Massachusetts, s~kte han tilflukt hos indianerne og fikk en si stor makt over dem at han for en tid greidde i holde dem borte fra krig og blodsutgydelse. I 1643, et &r etter Campanius' ankomst, begynte Thomas Mayhew d.y. et velsignelsesrikt arbeid blant indianerne pi en 0y i Massachusetts, en virksombet som ble fortsatt av denne fremstiende misjonaerslekt i fem generasjoner! Den siste i rekken, Zacharias Mayhew, som dnde i 1803, fikk oppleve den evangeliske misjonens store morgengry. Den verdenskjente indianermisjonaer, den engelske presten John Eliot kom ti1 Amerika i 1631, og pi den tiden Campanius virket i Delaware, arbeidet Eliot blant englendere i Massachusetts. Det er ingenting som tyder pi at de to indianervenner kjente hverandre. Men landet var stort og kommunikasjonene dirlige. Fnrst i 1646 gikk Eliot for alvor i gang med indianermisjon, etter tre Brs studier av mohikanernes sprbk. Om Campanius ikke kan sies $ vaere den aller f0rste protestantiske 1'70

indianermisjonzer, si var han ihvertfall den forste lutherske indianermisjonzer, og hans virksomhet var det farste lutherske misjonsforsok overhode utelifor Europa. Johan Campanius var fodt den 15. august 1601 i Stockholm. hvorfor han ogsh brukte tilnavnet Holmiensis, som hans sonn siden forkortet ti1 Holm. Etter studier ved Stockholms gymnasium og Uppsala universitet ble han ordinert ti1 prest 19. jnli 1633, deltok det folgende ir i en svensk offisiell misjon ti1 Rnssland, og ble ved hjemkomsten forst skolelaerer i Norrtslje og siden prest og laerer ved Stoekholms barnehns. Han promovertes ti1 fil, magister i 1642, og samme ir ble han av admiral Klas Fleming kalt ti1 % folge guvernor Printz ti1 Nya Sverige for i ta seg av de kirkelige anliggender der. Han var en arbeidsom og nidkjaer sjelesorger, som flittig beserkte sine sognebarn som bodde spredt utover i det veldige distriktet. Og han holdt fornten de vanlige sondagsprekener med katekisme-overhoring ogsi prekener onsdager og fredager, samt morgen- og aftenbclnner i kirken hver dag. Alle sknlle innfinne seg ti1 gudstjenestene pi sondager og helligdager. Skikkede legmenn ble pilagt i holde morgen- og aftenbonner pi de mest avsidesliggende stedene. Ved siden av sin prestegjerning hadde Campanius fullt opp i gjare pi sin <(prestegbd.,, Da Campanius begynte med H holde svensk gudstjeneste, kom indianerne ofte og harte pi ham, og de undret seg over at han alene talte s& mye og si lenge, mens alle de andre bare satt og lyttet. Indianerne kom da ph den tanke, at den megettalende mann la opp onde planer mot dem, og det kom de si og sa ti1 ham. Campanius forsokte da & gjore dem begripelig hva han talte om, og han skildret Jesu lidelse, d0d og oppstandelse med en slik varme og inderlighet, at indianerne ble sterkt interessert. De fikk helt andre tanker om Campanius, og ble si glade i ham at de tilsist stadig oppholdt seg i hans nzerhet. Campanius' sonnesonn, Thomas Campanius Holm forteller i boken <(Kart Beskrifning om Provincien Nya Sverige nti America), om indianerne ((att de alltid bide bittida och sent

vistats hos honom.~ Han p% sin side benyttet naturligvis anledningen ti1 & liere seg deres sprik. Oversettelsen av Luthers lille ltatelrisme ti1 delaware-indianernes sprik turde vel pi det niermeste viert ferdig, da han dessverre pi grunn av en tiltagende sykelighet ikke lenger kunne makte de anstrengende reisene, og derfor fikk tillatelse ti1 i reise hjem ti1 Sverige i 1648. Hail hadde i et brev ti1 erkebiskopen, datert Nova Svecia 30. jan. 1647 bedt om avlclsning. I brevet skildrer han utforlig de store strabaser han mitte utsti pi sine lange reiser ti1 nybyggene, som 18 spredt utover i odemarken med 2-5 svenske mils avstand. Om sitt livsfarlige arbeid blant indianerne skriver han i samme brev: <(Jag har nu varit har i landet si nar fem ir med stor livsfara natt och dag i et hednaland ibland dessa grymma hedningar, som vart ir hava hotat att sli oss svenska ihja1.x I alminnelighet var forholdet mellom svensker og indianere meget godt, men delawarene var oppdelt i 10-11 forskjellige stammer, og det var enkelte grupper innenfor den store vennligsinnende masse som inntok en kj~lig, ja, truende holdning sierlig i perioder da svenskene pi grunn av manglende kontakt med hjemlandet hadde smitt med byttevarer og gaver. Under slike forhold mitte det vere en stor pikjenning for Campanius & ferdes alene omkring i de veilclse skogene uten noen som helst garanti for at den fclrste indianer han traff var Venn eller fiende. Imidlertid forteller guvernclr Printz i et brev ti1 Axel Oxenstierna, i hvilket han varmt anbefaler Campanius, at (~det hadde lykkes denne i gjore det begripelig for noen indianere at det fantes en Herre i himmelen, at denne Gud hadde skapt verden og menneskene, at disse hadde falt i synd, og at Kristus var blitt sendt ti1 jorden for gjenlose dem, at dommens dag engang skulle komme, og at alle pi den dagen skulle dommes etter sine gjerninger.s Campanius mitte ha vtert en utrolig energisk og flittig mann, for ved siden av sin oppgave som sjeles~rger og forsorger for en stor familie, hadde han et vikent @ye for alt det nye og ukjente i denne del av verden, og mye tyder pi at han har hatt

ti1 hensikt H forfatte en beskrivelse over Amerika og indianerne. Han har nemlig etterlatt seg en he1 samling av fakta om klima, om plante- og dyreverden, astronomiske observasjoner m. m. Hva indianernes sprhk angir, trodde han at det var beslektet med verdens ursprik, hebraisk, og han sakte i legge fram bevis for dette ved sammenlignende eksempler. Han mente, som sh mange andre, at indianerne var av jodisk herkomst. I lapet av de fem Hr han virket ved Delaware utarbeidet han den farste ordbok pi dette sprik avocabularium Barbaro-Virgineorum)), som inneholder de viktigste ordene i samtalespriket, en del sthende uttrykk og fraser, regneord og samtaleavelser. Denne ordbok finnes trykt som tillegg ti1 katekismen og er ogsi inntatt i ovennevnte Thomas Campanius Holms bok. Katekisme-manuskriptet tok Campanius med seg hjem ti1 Sverige, der han virket som marineprest en tid, inntil han i 1649 ble utnevnt ti1 sogneprest i Frasthult og Hernevi, hvor han virket ti1 sin dad den 17. sept. 1683. Her <<fullkommadew og renskrev ha11 sin oversettelse av Luthers lille katekisme og sendte den ti1 kong Karl X i Hret 1656 i den hensikt H fh den trykt og sendt over ti1 indianerne. Men da var allerede kolonien Nya Sverige opphort H eksistere, og dermed var ogsi interessen for indianernes omvendelse kjalnet. Katekismen ble farst trykt ph kong Karl X1.s bekostning i 1696. Da hadde Campanius forst ventet forgjeves i 27 Hr og ligget i sin grav i 13 Hr! Bokens tittel er: <<Catechismus Lutheri Lingva Svecico- Americana,). Kongen falte seg tilskynnet ti1 H gjare dette etter at menn som Thomas Campanius Holm, Johan Thelin, Gustav Peringer Lillieblad og Jesper Svedberg m. fl. hadde begynt i interessere seg for de lenge bortglemte etterkommere av de farste svenske kolonister, og for en fortsettelse av Campanius' indianermisjon. Katekismen kom ogsi virkelig i bruk, om enn ikke i den utstrekning Campanius hadde hipet. Kolonien ble etter i ha besthtt i 17 Hr, erobret av hollenderne, og i 1664 kom hele Ny Nederland, og dermed ogsh svenskene, i engelsk besittelse. Hele tiden fikk de lov H holde pi med sine lutherske guds- 173

tjenester, men kontakten med moderlandet var dirlig, og det kom ingen nye prester derfra pi mange Br. Det var Campanius' sennesenn og de ovrige ovennevute herrer som vekket det svenske folks samvittighet med hensyn ti1 de glemte landsmenn i vest og dermed ogsi for den engang pitenkte indianermisjon. Endelig, i 1697, landsteg de tre svenske prestene Bjnrk, Rudman og Aurhi i Amerika og fikk en overveldende mottagelse, derom vitner adskillige oppbevarte brev ti1 superintendenten Israel Kvlmodin og ti1 kongen. I et av brevene ti1 farstnevnte fra pastor Bjark heter det bl. a. om indianerne, at de er svaert interesserte i hore den katekisme som er trykt pi deres sprik. Og i et annet brev ti1 kong Karl XI forteller Bjork og Rudman utferlig om hvilken begeistring katekismen vekker hos indianerne. Flere har anmodet svenskene om Q lsere deres barn i lese av den grunn. Det som gjorde at katekismen likevel ikke fikk den betydning som Campanius hadde antatt den ville fb, var i forste rekke dette at bide svenskene og delawarene etter hvert laerte seg engelsk og nyttet dette sprik i det daglige samvaer. Den siste svenske prest som ble sendt over fra Sverige, var dr. Nicolaus Collin, som var i uavbrutt virksomhet fra 1778 ti1 sin dad i 1831. NB preker engelske episkopale prester i de gamle svenske kirkehus. Det som her er fremholdt, skulle tyde pi at alt virkelig 1i vel ti1 rette for en fremgangsrilc svensk indianermisjon. Hvorfor mislyktes den da allikevel? Pastor J. Lidman forteller i et brev hjem i 1727, at det ikke lenger finnes noen hedninger i distriktet. Og her har man da en av de rent ytre Brsaker ti1 at indianermisjonen eavgikk ved daden.>> Allerede i slutten av 1600- tallet hadde indianerne begynt B forlate sine gamle jaktmarker ved Delawarefloden og sake lenger inn i landet for B bringe dem evangeliet var forbi. Men dermed er ikke alt sagt. Forst da det var forsent, begynte misjonens leder, biskop Svedberg, B innse, at indianermisjonen var noe som helt krevde sin mann. Han hadde hipet at de svenske prestene skulle makte bide menighetsarbeidet 174

og hedningmisjonen, men heri tok han feil. Prestene hadde en si stor arbeidsbyrde og levde et s i anstrengende liv at flere av dem brnt sammen etter kort tid. Pastor Acrelius skriver suedes, at hensikten med Campanius' katekisme aldri var nidd, fordi aprasterne alltid haft s& mycket att syssla med inom sina vistrackta Forsamlingar, som de nigonsin hunnit och form8tt.a Etter ortodoksiens oppfatning var misjonen helt og holdent en regjeringssak. Ville ikke regjeringen gjnre noe, slik som under Kristina og Karl X, si fikk den forfalle! Det fantes enni ingen misjonerende menighet eller misjonsselskap som kunne sti bak misjonrerene og stpltte dem med offer og forbvnner. Dette forhold mi man ogsi ta med i betraktningen. Det er imidlertid av srerlig interesse i merke seg at flere av de svenske prestene i Amerika i sterke ordelag omtaler navnkristendommen og de kristnes uverdige liv som en alvorlig og avgjvrende hindring for misjonen blant indianerne. I brevene siteres sliende uttalelser av indianerne selv angiende dette forhold. Visstnok samlet de hvite seg ti1 lange gudstjenester, de leste i andaktsbnker, sang salmer og ba, men de levde ogsi i grove synder som indianerne aldri hadde kjent: de drakk, bannet, stjal og oppfnrte seg d uhvvisk at indianerne trakk seg forferdet tilbake. Derfor er historien om den svenske indianermisjon pi 1600-tallet ikke bare en inspirerende beretning om varmhjertede pionerer, men ogsi en kraftig piminnelse om hvilken avgjvrende betydning livets vitnesbyrd har ogsi nir det gjelder misjonen blant hedningene. LITTERATUR Nils Ahnlzcnd: Nya Sverige. Stockholm 1938. R. Andersen: Den evangelisk lutherske kirkes historie i Amerika. Decorah1 Iowa 1889. Nils Jacobsson: svenskar och Indianer. Stockholm 1922. 0. Norberg: Svenska Kyrkans Mission vid Delaware i Nord-Amerika, Stockholm 1893.