Skogbrukerlaget Oslo og Akershus RAPPORT

Skogbrukerlaget Oslo og Akershus RAPPORT Fagtur til Bosnia og Hercegovina 2004

Innhold Side Skogbrukerlaget i Oslo og Akershus 3 The Association of Foresters in Oslo and Akershus Counties 3 Deltakere på Skogbrukerlagets fagutferd til BiH høsten 2004 4 Sammendrag 5 Summary 6 Kart 8 Lørdag 28.08.04 9 Fra Norden til Balkan 9 Veistrekning: Dubrovnik Sutjeska 9 Nasjonalparken Sutjeska 10 Generelt om skogbruket i Republika Srpska (RS) 11 Skogbruksutdannelse i RS 11 Søndag 29.08.04 12 Transportetappen NP Sutjeska Sarajevo. 12 Avreise fra ungdomshotellet Sloboda Sarajevo 12 Takketaler med overrekkelse av gaver til UŠIT 12 Innsjekking på hotell Saraj 13 Skogbruket i Føderasjonen Bosnia og Hercegovina (FBiH) 13 Oppbygningen av forvaltningsstrukturen for skogbruket i FBiH 14 Naturforhold og skogskjøtsel i Bosnia og Hercegovina (BiH) 14 Hovedlinjene i skogbruksplanleggingen 15 Skogsforetaket "Sarajevo skog" (JPSŠ) med besøk i OL anleggene fra 1984 ved Igman fjellet 15 Sagbruk og møbelfabrikk i Hadžići 17 Tirsdag 31.08.04 Travnik og Vlašić fjellene 17 Travnik 18 Skogbruket i kantonen 18 Vlašić fjellene 19 Turisme og sau i Vlašić 19 Hytter 20 Skogsdrift 20 Gjeterhund 20 Besøk hos gårdbruker 21 Besøk hos kafevert 21 1

Side Onsdag 01.09.04 Koprivnica i Bugojno Allsidig skogbruk 22 Kort møte i Koprivnica skogbedrift ( Statsskog ) 22 Tømmersentral lager 23 Sagbruk 23 Frøproduksjon 23 Maskinpark 24 Buss mot Potočani (utfartssted/badeplass) 24 Buss mot Duboka 25 Grilling ved elven 26 Jaktprat 26 Prusac Sakibs hjemsted 27 Torsdag 02.09.04 Planteskole og rafting 28 Mot Mostar 29 Fredag 03.09.04 Vinproduksjon, og litt smaking 29 Nasjonalparken Hutovo Blato 30 Befaring i nasjonalparken 30 Dubrovnik (fr edag lørdag 03 04.09.04) 30 2

Skogbrukerlaget i Oslo og Akershus Skogbrukerlaget i Oslo og Akershus ble stiftet i 1933 og organiserer offentlig ansatte skogbruksfunksjonærer i kommuner og hos Fylkesmannen. Lagets formål er å fremme medlemmenes faglige, sosiale og arbeidsmessige interesser. Da laget ble opprettet var også ivaretakelse av medlemmenes økonomiske interesser et viktig aspekt ved lagets formål. Dette er nå ivaretatt for det enkelte medlem gjennom ordinære arbeidstakerorganisasjoner. Laget har for tiden 17 medlemmer. Lagets aktivitet er nå stort sett avgrenset til faglige arrangementer som møter, befaringer og utferder. Det er tradisjon at Skogbrukerlaget i Oslo og Akershus hvert 4. år arrangerer en større skogfaglig utferd på en ukes varighet. Tidligere har blant annet følgende fagutferder til utlandet blitt arrangert; Tsjekkoslovakia (1985), USA (1991), Frankrike (1996) og Tyskland, Østerrike og Italia (2000). Planleggingen av en ny utferd høsten 2004 startet allerede i desember 2002. Det ble da vedtatt på årsmøtet i Skogbrukerlaget at fagutferd skulle arrangeres høsten 2004. En komité skulle utarbeide forslag til reisemål. Endelig reisemål ble bestemt høsten 2003, valget falt på Bosnia og Hercegovina. I forbindelse med detaljplanlegging av fagutferden, har Sakib Kišija lagt ned et imponerende arbeid. Med skogbruksutdannelse fra universitetet i Sarajevo og kontaktnett innenfor skogbruksnæringen i Bosnia og Hercegovina har Sakib Kišija fungert som planlegger, tolk og kjentmann i forbindelse med fagutferden. The Association of Foresters in Oslo and Akershus Counties The Association of Foresters in Oslo and Akershus Counties was founded in 1933. This Association organizes the forestry officials who are employed in the public sector at municipality and county levels in Oslo and Akershus counties. The object of the Association is to promote professional, social and work related interests of the members. At an early stage, an important object was to care about the economical interests of the members. Today this task is attended to by the ordinary workers' organisations. The Association now counts 17 members. The activities of the Association are nowadays limited to professional arrangements as meetings, surveys and tours. It is a tradition that the Association every fourth year, arranges a one week tour outside the country borders. For example the following tours have been arranged: Czechoslovakia in 1985, the United States in 1991, France in 1996 and the central European Alps (Germany, Austria, Italy) in 2000. The planning of a new tour abroad in autumn 2004 started already, in December 2002. In the annual meeting of the Association it was resolved that a professional tour abroad should be arranged in the autumn 2004. A committee should suggest destination for the tour, and a decision was made in the autumn 2003. The choice fell on Bosnia and Herzegovina. In connection with the planning and accomplishment of the tour, Mr Sakib Kišija did an excellent job. He is educated in forestry at the University of Sarajevo, has a net of contacts within the forestry sector in Bosnia and Herzegovina and also possesses solid knowledge of the country and the language. Mr Kišija functioned as plan maker, translator and valuable support to the other participants during the travel in Bosnia and Herzegovina. 3

Deltakere på Skogbruker lagets fagutferd til Bosnia og Hercegovina høsten 2004 Stående fra venstre: Jon K. Christiansen rådgiver FMOA landbruk, Solveig Grønslet sekretær Follo, Morten Lysø skogbrukssjef Follo, Halvor Western infokonsulent Skogselskapet O&A, Håvard Midtskogen infokonsulent Skogselskapet O&A, Eivind Engh skogbrukssjef Nannestad og Hurdal, Harald Egner skogbrukssjef Sørum, Terje Hoel skogbrukssjef RLK Lillestrøm, Kari Hegvik rådgiver FMOA miljø, Stein Flatby naturvernkonsulent FMOA miljø, Mette Gulbrandsen sekretær RLK Lillestrøm, Ottar Slagtern skogbrukssjef Fet, Jørgen Tjelle skogbrukssjef Ullensaker og Gjerdrum, Elin Willassen konsulent FMOA landbruk, Jon Arne Kongtorp konsulent RLK Lillestrøm, Jon Anders Anmarkrud rådgiver FMOA landbruk. Sittende fra venstre: Ingar Kristoffersen styreleder Skogselskapet O&A, Frode Løset seksjonssjef naturforvaltning FMOA miljø, Åsmund Jahr skogbrukssjef Enebakk, Sakib Kišija førstekonsulent FMOA landbruk, Trond Løfsgaar d underdirektør FMOA landbruk, Per Olav Granheim fylkesskogmester FMOA landbruk. 4

Sammendrag Høsten 2004 arrangerte Skogbrukerlaget i Oslo og Akershus en fagtur til Bosnia og Hercegovina (BiH). På turen deltok 22 personer, alle med tilknytning til skogbruksorganisasjon eller skog og miljøforvalting i Oslo og Akershus. Gruppen bestod av ansatte i Det norske Skogselskapet, kommunal landbruksforvaltning i Oslo og Akershus og ansatte ved landbruks og miljøvernavdelingene hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Valg av reisemål var en naturlig følge av at Sakib Kišija, ansatt ved Fylkesmannens landbruksavdeling, var interessert i å legge opp en skogfaglig, historisk og sosial utferd til BiH. Som skogbruksfaglig utdannet ved Universitetet i Sarajevo, har Sakib Kišija gode kontakter i skogbruksmiljøet i BiH. Uten hans uvurderlige innsats både som reiseplanlegger, kontaktperson og tolk, hadde denne turen ikke latt seg gjennomføre på en slik vellykket måte. Turen startet og ble avsluttet i Dubrovnik. Fra Adriaterhavets kyst dro vi umiddelbart med buss inn i BiH, hvor vi foretok en rundreise. Det ble en spennende og variert tur, som varte i 8 dager. Inntrykkene fra krigens herjinger på 90 tallet var sterke, selv 8 år etter at krigshandlingene var slutt. Spesielt i byene, men også ellers, så vi sønderskutte og utbombete bygninger og mennesker som var skadd i krigshandlinger. Landet er under oppbygging, men etter så massive ødeleggelser som enkelte byer og tettsteder var utsatt for, er dette en møysommelig prosess. Et eksempel på en vellykket gjenoppbygging er den gamle broen i Mostar, som ble sprengt i 1993. Den er nå gjenreist i sin opprinnelige form. Tema for turen var skogbruk. Vi fikk oppleve mye og vakker natur. Ute i naturen var det også minnesmerker etter krigshandlingene. En stor del av Bosnias skoger er minelagt, og dette gjør ordinær skogsdrift umulig. Varselskilt om minefelt vitnet om dette. Skogen og plantelivet for øvrig, er svært rikt og variert i Bosnia. Landet er delt i flere klimasoner; kontinentalt, mediterrant og submediterrant. Det er også store høydeforskjeller, Neum er en havneby ved Adreaterhavet og noen få mil innover i landet ligger fjellet Maglić som rager 2345m o.h.. Skogbruksnæringen i BiH ble under krigen totalt ødelagt. Nå er utnyttelse av denne naturressursen en viktig del av gjenoppbyggingen av landet. Landet er rikt på skogressurser. Skogen vil også i fremtiden inneha en viktig funksjon både for og i samfunnet. Bærekraftig utnyttelse av ressursene var styrende for næringen. Med det mangfold av treslag som vokste i flere av områdene vi besøkte, var en form for enkelttreskjøtsel og bledningsskogbruk det rådende skogpleie og avvirkningssystem. Ny skog ble i hovedsak basert på naturlig foryngelse, med enkle grep baserte man seg på naturens egen utvikling. Dette i motsetning til hva vi er kjent med fra Norge, hvor snauhogst med påfølgende planting har blitt praktisert i lang tid. Av naturopplevelser ellers er rafting på elva Neretva et uforglemmelig minne. I varmt og nydelig vær, etter å ha blitt servert en fantastisk lunsj på elvebredden, dro tre gummibåter nedover elva. Hver båt hadde fører, men ellers deltok alle aktivt med padleårer, øsekar, sang og godt humør og litt vannkrig mellom båtene virket bare avkjølende i varmen. Rikelig inntak av slivovitsj (šljivovica) under turen bidro til ekstra humør og stemning. Under fagturen besøkte vi representanter fra offentlig skogforvaltning, privat og offentlig skogbruksnæring, universitet/utdanningsinstitusjon og skogselskapet i BiH. Utveksling av skogfaglig informasjon var gjensidig, det samme var utveksling av gaver. Det er også mange minner fra god mat og drikke. Helstekt lam, med oppvisning av folkedans og nasjonaldrakter i naturskjønne omgivelser, var en opplevelse som vil bli husket. 5

Et spesielt minne har vi fra besøket i det lille stedet Prusac, Sakib Kišijas hjemsted. Her fikk vi høre om sterke prøvelser under krigen, og vi fikk se et sted som ennå hadde tydelige spor etter beskytning og utallige granatangrep under krigen. Vi ble også her gjestfritt mottatt, denne gang av Sakibs familie, som driver en kafé. Under servering av kaffe, mineralvann, frukt og deilige kaker ble vi underholdt av Sakibs nevø, som spilte ypperlig trekkspill og sang bosniske sanger. Turen ble en uforglemmelig opplevelse for alle som deltok. Dette fordi vi i tillegg til skogfaglig kunnskap også fikk et innblikk i historie og kultur til befolkningen, i et område av Europa, som har gjennomlevd mange prøvelser opp gjennom historien. På tross av dette ble vi alltid møtte med stor gjestfrihet. Befolkningen som vi så og møtte viste et pågangsmot og en tro på fremtiden som vi vil huske for alltid. Summary In the autumn 2004, the Association of foresters in Oslo and Akershus counties in Norway arranged a professional tour to Bosnia and Herzegovina (BiH). 22 persons participated, all of them connected to forestry organization or management of forestry and environment in Oslo and Akershus counties. The group consisted of persons who are employed in the Norwegian Forestry Society and employees in management of forestry and environment in Oslo and Akershus counties, both on municipal and county level. The choice of destination for the journey was a natural consequence of the fact that Mr Sakib Kišija, originally from Bosnia, but now working in the department of agriculture in Oslo and Akershus counties, volunteered to map out a forestry, history and social related tour to BiH. With his education in forestry from Sarajevo University, Mr Kišija has good contact with people in the forestry sector in BiH. Without his invaluable contribution, both as plan maker, translator and contact person, the journey would not have been accomplished in such a successful way. The tour started and ended in Dubrovnik. From the Adriatic coast, we immediately travelled by bus into BiH, on a round trip. It was a thrilling and varying tour which lasted eight days. The impressions from the war devastations in the 1990s were strong, even eight years after the war actions came to an end. Especially in town areas, but also elsewhere, we saw buildings bombed and crushed to pieces, and people who were injured in war actions. The country is under reconstruction, but after so extensive devastations, this is a difficult process which demands both a lot of time and money. An example of successful reconstruction is the old bridge in Mostar which was bombed in 1993. It is now, rebuilt in its original shape. The topic of the journey was forestry. We experienced a lot of beautiful nature. In the nature, were also monuments after war actions. A large part of BiH s forests are still mine fields, and this makes forestry impossible. The warning plates for mine fields witness about this. Forests and plant life are generally very rich and varied in BiH. The country is divided into different climate zones; continental, mediterranean and submediterranean. There are also large differences in elevation. Neum is a town by the Adriatic coast. Some miles further in the country lies the highest mountain peak in BiH, Maglić, 2 345 m over sea level. The forestry sector in BiH was totally destroyed during the war. Now, exploitation of forests is an important part of the reconstruction of the country. BiH has rich forest resources. 6

Forest will, also in the future, hold an important function for the society, both regarding employment and also economically. Sustainable exploitation of the forest resources is manageable. With the diversity of wood which grows over several regions, a form of simple tree management and selection system management were the usual silviculture. New forest were in general based on natural regeneration. This silviculture is in contrast to what we have in Norway, where clear cutting with following planting has been practised for a long time. An unforgettable memory, among all the nature adventures, is rafting on the river Neretva. In warm and sunny weather, after being served a fantastic lunch on the riverbank, the group embarked three rubber boats and went down the river. Each boat had a driver, and everybody took active part with paddles, scoops, songs and good humour. A water splashing competition between the three boats was great fun, and had a cooling down effect on everybody in the hot weather. Rich supplies of the local plum brandy (šljivovica), during the rafting tour, contributed with little extra humour and a good atmosphere. During the professional tour we visited representatives from the public forestry management, private and public forestry, universities (faculties of forestry) and forestry organizations in BiH. Exchange of forestry related information was reciprocal, as was also exchange of gifts. We have several memories of good food and drinks. In beautiful nature scenery we enjoyed whole roasted lamb, watching a folk dance show with national costumes, and this gave us memories for life. A special memory is visiting the little place Prusac, Mr. Sakib Kišija s home place. Here we heard about strong trials during the war period. We went to see a place which is still heavily marked after shooting incidents and innumerable projectile attacks during the war in the 1990s. Also here we were hosted with hospitality, this time in the cafe of Sakib s family. After having been served coffee, mineral water, fruit, delicious cakes etc., we were entertained by Sakib s nephew who played the harmonica and sang Bosnian songs. The tour gave us memories which we will never forget. This because, in addition to forestry related information, we also got an introduction to the history and culture of the people in one of the regions of Europe which has sustained many trials through history. Despite this we were met everywhere with great hospitality and warmth. All the people we met showed a goahead spirit and a belief in the future which made a great impression on us. 7

Kart 8

Lørdag 28.08.04 Referent: Kari Hegvik og Stein Flatby Fra Norden til Balkan Oppmøte på Gardermoen kl. 07.00. Tross enkelte mindre problemer med billetter og gjenglemte gaver kom alle vel av gårde. Været var klart og fint den siste delen av flyturen og ut av flyvinduet fikk vi en liten forsmak på hva vi hadde i vente. Veistrekning: Dubrovnik Sutjeska Ved ankomst i Dubrovnik ca. kl. 11.30 ble vi møtt av Sakib, og en eventyrlig reise i natur, kultur, skogbruk og historie kunne begynne. Sakibs gamle professor fra skogbruksfakultetet i Sarajevo, var vår reiseguide de første dagene. Underveis i bussen fikk vi en interessant innføring i naturforholdene i området, jf. vedlegg. Bussturen starter i mediterrant klima, kjennetegnet med varm og tørr sommer og mild vinter. Her kjenner vi igjen typisk middelhavsvegetasjon med sypresser, kystfuru og evigrønne eikearter. Bussturen går videre mot fjellovergangen Ivanjica (ca 600 m o.h.) og vi krysser grensen mellom Kroatia og Bosnia Hercegovina. Klimaet ender seg til submediterrant, med høyere nedbørsmengder. Årsnedbøren er her nærmere 3000 mm, men det meste av regnet kommer i vintersesongen. Nå i sommersesongen er det tørt og avsvidd. Opprinnelig skog finnes ikke i området, buskvegetasjon og degenerert skog dominerer. Skogbranner er vanlig Det er gjennomført skogreisningsforsøk, men det meste av busk/krattarealet utnyttes ikke til annet enn beite. For å lette etablering av ny skog er det forbud mot geiter i enkelte områder. Jordsmonnet er tynt med mye stein og blokker i dagen. Veien går gjennom typiske karstområder. Berggrunnen er porøs og vann trenger raskt igjennom. Over sletta Popovo polje går elva i en støpt kanal. Vann ledes derfra til jordbruksområdene. Jordbruk er knyttet til dypere jordsmonn på slettene. Vi kjører forbi to kunstige innsjøer. Vannet benyttes her til produksjon av elektrisk kraft, og dammene gjør det mulig å regulere kraftproduksjonen. Typisk voksested for svartfuru (Pinus nigra) Etter hvert kommer vi inn i et fjellandskap med til dels høye topper og spektakulært landskap. Fjellovergangen Čemerno (1305 m o.h.) danner vannskille mellom Adriaterhavs og Svartehavsvassdrag. Her er også et markert skille i klima, som nå etter hvert blir mer kontinentalt innenlandsklima. Det blir frodigere og mer skog. Stedvis dominerer store, åpne beiteområder med flott utviklete kalktørrenger med stor artsrikdom. Her beiter kuraser som etter sigende nesten ikke trenger mat og vann, mens de yter store mengder melk. Av skogtyper er det lauvskog som dominerer. Eikeskog er vanlig i lavereliggende områder. Ulike typer av bøkeskog overtar etter hvert som terrenget stiger. Karakteristisk innslag er forekomster av svartfuru (Pinus nigra) på klippefremspring og bratte fjellvegger. Fjellgeit, bjørn og ulv finnes vanlig i området.

Turen gir oss et glimt av den mangfoldige naturen i Bosnia. Landet er et eldorado for botanikere med over 4000 kjente plantearter, hvorav over 1000 er endemiske. Nasjonalparken Sutjeska Fra fjellovergangen Čemerno går veien videre til Grab hvor elvene Izgorka og Jabušnica møtes og blir til Sutjeska. Her går også grensen til nasjonalparken Sutjeska. Nasjonalparken utgjør ca 17500 hektar. Vi ankommer stedet Tjentište, hvor vi skal overnatte, ca. kl 15. Etter en kort pause reiser vi med en av nasjonalparkens busser opp i fjellene i nasjonalparken. Utsikt over ur skogen Per ućica Målet for vår utflukt var urskogen Perućica. Dette er en av to urskoger som er igjen i denne delen av Europa og gir et unikt bilde av Europas opprinnelig skoglandskap. Urskogen er på ca. 1400 ha og dekker hele vassdraget til elva Perućica, fra ca 500 m o.h. til Bosnias høyeste topp Maglić på 2386 m o.h.. Urskogen er i svært liten grad påvirket av antropogene faktorer. Stor variasjon i høyde over havet, eksposisjon og helling gir grunnlag for en meget variert vegetasjon. Det er identifisert over 40 ulike plantesamfunn og registrert 153 ulike treslag, hvorav 12 bartrær og 143 løvtrær. Her finnes bl.a. verdens høyeste kjente grantre på 63 meter. Våre venner skogbrukerne var tydelig imponert over 330 år gamle grantrær som raget 56 meter over bakken med et volum på over 50 m 3. Skogtypene varierte fra eikeskog i lavere områder, via ulike typer bøkeskoger til bestander av buskfuru mot toppen av Maglić. Vi stoppet på et utsiktspunkt på ca 1400 m o.h.. Her var det bøkeskog med innslag av edelgarn. I bunnsjiktet kunne en kjenne igjen arter fra rik edelløvskog i Norge, som tannrot, tysbast, myske og sannikel. I tillegg til å by på stor naturopplevelse, er urskogen Perućica naturfaglig svært interessant og det foregår flere forskningsprosjekter i området. Ferdsel i urskogen er sterkt regulert. Kun forskere, oppsynspersonell og prominente utenlandske gjester (!) har adgang til parken. Antall besøkende er begrenset til 12 personer pr. uke. Resten av nasjonalparken brukes mer intensivt i turistøyemed. Her satses på inntektsgivende aktiviteter for å dekke utgifter med forvaltning av parken. 10

Spor etter setring under Bosnias høyeste fjelltopp Maglić Siste stopp er i ca 1600 meters høyde nær tregrensen. Her er innslaget av vanlig gran stort. Tidligere var det setring i området og spor av setringen er tydelige her. Turen ned gikk i rolig tempo, og det var absolutt en fordel at vi ikke fikk kjennskap til at bussen manglet bremser før vi var trygt nede. Offisielle representanter fra skogbruket og nasjonalparken i Republika Srpska (RS) Referent: Per Olav Granheim Sutjeska nasjonalpark: 17 250 ha 2 600 registrerte plantearter, herav 143 lauvtrær og 12 bartrær 85 ansatte i nasjonalparken kun besøk av 12 personer/uke i urskogen Perućica (2 nasjonalparker i RS, den andre er Kozara på 3520 ha.) Generelt om skogbruket i RS over 10 000 ansatte i skogbruket i RS uttak av 80 % av produksjonen 22 % privat skog og 76 % statlig skog 35 % bar og 65 % lauv 0,8 ha skog/innbygger i RS 0,6 ha skog/innbygger i verden Skogbruksutdannelse i RS skogbruksfakultet i Banja Luka, 1992 (allmenn linje) 442 elever, 23 uteksaminert i 2003 Fakta om skogbruket i RS ble presentert av Milan Mataruga ansatt ved skogbruksfakultetet i Banja Luka hvis fagområdet er genetikk i skogbruket. 11

Søndag 29.08.04 Transportetappen NP Sutjeska Sarajevo. Referenter: Solveig Grønslet og Mette Gulbrandsen Avreise fra ungdomshotellet Sloboda Sarajevo Vi tar farvel med våre verter i Republika Srpska og reiser videre med buss til Sarajevo. Živko Rapaić, ekspert med hovedfag i jakt og viltfag, som møtte oss i Dubrovnik, blir med og informerer om landskapet vi kjører gjennom. Været er strålende, sol og med trolske tåkedotter i dalbunnen. Ferden går langs elva Drina, som lenger nord er grenseelv mellom BiH og Serbia. Elva er krystallklar, ingen forurensning og gode forhold for fisken der. Fram til ca. 1960 var det tømmerfløting langs Drina. Kort stopp i Brod, hvor vi ser et av de tidligere største sagbruk; men som nå er konkurs. Forlater etter hvert Drina og kjører videre langs et annet vassdrag, Bistrica. Veien her ble først bygd på 1970 tallet. Pga. kullgruvedrift var det tidligere en smalsporet jernbane i dalen. Kjører gjennom Miljevina. Skog med serbergran (Picea omorica), vokser på nordsider på kalsiumkarbonatgrunn. Svartfuru. Fine beiteforhold for villgeiter i området, og også hi for bjørn. Kort stopp ved naturfenomen tunnel som elva hadde lagd gjennom fjellet. Kjører langs elva Dobro Poljka, som betyr god slette. Ser fjellmassivet Treskavica i vest med 5 innsjøer ønske om å få til nasjonalpark på toppen. Ser fjellplatå åsen Bjelašnica, 2.066 m.o.h., med trasé for alpinanleggene fra OL i Sarajevo i 1984. I botanisk hage på Nasjonalmuseet i Bosnia og Her cegovina Takketaler med overrekkelse av gaver til UŠIT Ankomst Sarajevo kl.11:15 hvor vi blir møtt av UŠIT (Bosnia og Hercegovinas svar på vårt skogbrukerlag) og spiser lunsj sammen med attasje for Norges ambassade, Øystein Eriksen med kone og barn. Her tok gruppen samtidig avskjed med Živko Rapaić, som har fulgt oss fra Dubrovnik. Besøk på Zemaljski Muzej (Nasjonalmuseet) med omvisning og guiding gjennom en arkeologisk, etnologisk og naturavdeling samt botanisk have som ble anlagt i 1913. 12

Innsjekking på hotell Saraj Deretter omvisning til fots med guide i gamle Sarajevo; bl.a. Nasjonal Biblioteket som restaureres etter at alt ble ødelagt under krigen på 1990 tallet, håndverksgater med butikker, flere moskeer, stedet hvor skuddene falt som utløste starten av første verdenskrig. Vi var også på tunnelmuséet ved flyplassen, hvor det i løpet av krigen 1992 94 ble gravd ut en 800 m lang tunnel under flyplassen for å frakte bl.a. forsyninger inn til befolkningen i Sarajevo. Vi fikk også se en film fra krigshandlingene. Guiding gjennom gamle Sarajevo by Deretter kjørte vi med hest og kjerre gjennom Platanus allé i friluftsområdet ved Ilidža, til kilden som er utspringet for elven Bosna. Dagen ble avsluttet med middag på restauranten Park prinčeva med flott utsikt over byen og masse god mat som bestod av bosniske spesialiteter. Granatnedslag Tunnelen under Sar ajevo flyplss Minefelt! Mandag 30.08.04 Sarajevo Referenter Terje Hoel og Jon Arne Kongtorp. Skogbruket i Føderasjonen Bosnia og Hercegovina (FBiH): Foredraget fant sted på skogbruksfakultetet der prof. dr Mithat Uščuplić holdt innledning om bl.a. skogbruksstudiet, som hadde et årlig opptak av ca 100 studenter, hvorav 70 innen produksjonsskogbruk og ca 30 innen urbant skogbruk/hagebruk. Fakultetet hadde, i samarbeid med det statseide skogsforetaket, et areal på ca 100 000 daa til disposisjon for sine studenter (Igman fjellene). Skogbruksstudiet i BiH kan deles inn i 3 nivåer: 1. Skogsarbeider 2. Skogtekniker 3. Forstkandidat (fakultetet) Green movement var hett tema også for de studerende i BiH, og det er interessant hvor mange flere fagfelt som legges i begrepet skogbruk. Det var 1/3 kvinneandel på fakultetet. 13

Vår eminente reiseplanlegger og tolk Sakib Kišija under besøket i skogbruksfakultetet i Sar ajevo, hans tidligere studiested. Oppbygningen av forvaltningsstrukturen for skogbruket i FBiH: FBiH, en av to entiteter i BiH, består av 10 kantoner. Kantonene har opprettet hvert sitt skogsforetak med både næringsvirksomhet og administrativ myndighetsfunksjon. Næringsvirksomheten er selvfinansierende og i stor grad basert på driften av statens egne skoger, som totalt utgjør 80% av skogarealet. Forvaltningen før og under krigen ble omtalt som vanskelig pga splittelser og uklare ansvarsforhold. Det var derfor gode erfaringer med den nye organisasjonsstrukturen. FBiH har ny skoglov som ivaretar allmennhetens interesser i statens egne skoger bl.a. tiltak mot illegal hogst, samt en streng regulering av privatskogbruket. Det var bl.a. krav om forhåndsgodkjenning av hogster og offentlig takst i privatskogene, og Kantonen krevde 15% avgift for avvirket tømmer. Det ble for tiden vurdert forbud mot eksport av tømmer, og det var et generelt forbud mot flatehogst. Det totale skogarealet i Føderasjonen er på 12 mill daa, hvorav 47% i dag er skogproduserende. Produksjonsskogen er fordelt på 87% drivverdig naturskog og 13% kulturskog (plantet). Det øvrige skogarealet er vegetativ /degenerert skog (2,6 mill daa) og såkalt karstareal/ikke skogdekt (ca 2 mill. daa). Det er en stor utfordring for skogbruket å behandle skog i minelagte områder. 30% av skogarealet i FBiH er enten minelagt eller skadet under krigen, dermed uegnet for bruk, totalt 20% for hele BiH. Naturforhold og skogskjøtsel i Bosnia og Hercegovina (BiH): BiH har et særdeles høyt biologisk mangfold (410 registrerte sjeldne plantearter). Grunnlaget for høyt biologisk mangfold er knyttet til ekstremt stor variasjon i geologi bl.a. store kalkområder, påvirkning fra 3 ulike klimasoner (atlantisk, kontinental og middelhavsklima), store høydeforskjeller og sterk menneskelig påvirkning. Landet har derfor en mosaikk av vegetasjonstyper fra eviggrønn eikeskog ved middelhavet; blandingsskoger dominert av lauv bl.a. ulike eikearter, lønn, bøk i lavlandet, bar /blandingsskoger dominert av svartfuru, vanlig gran, edelgran bøkeskog i høyereliggende skog; subalpin bøkeskog eventuelt buskfuru mot snaufjellet. 14

De viktigste arealene for skogbruk er ofte naturskoger med blanding av bøk, gran og edelgran som også ble betraktet som den mest stabile skogtypen. Enkelte tørre og kalkrike områder hadde også naturlig furuskog, men ved skogreisning ble furu også plantet som forkultur for naturskog (gran, edelgran og bøk). Gran ble oftest plantet som forkultur i dalsider med mer fuktighet/skygge. Skogbruket i BiH var også gått bort fra den russiske skole dvs. redusert planteantallet fra 1000 til ca 200/daa. Det blir foretatt lite ungskogspleie p.g.a. dårlig økonomi. Behovet er også særlig knyttet til degenerert skog dvs. lauvskog dominert av bl.a. agnbøk, og hvor det ikke er etablert naturskog (og der det brukes kun lukkede hogstformer). Hovedlinjene i skogbruksplanleggingen: 3 nivåer: 1. Hovedplan, går på forvaltningsstrategier 2. Regionnivå: 10 års planer 3. Lokalnivå: Planutarbeidelse for mer eller mindre homogene driftsområder på ca 40 50 ha. Skogsforetaket Sarajevo skog (JPSŠ) med besøk i OL anleggene fra 1984 ved Igman fjellet : JPSŠ forvalter 66 000 ha produksjonsskog, hvorav 6000 ha er minelagt og ute av drift. Det ble hevdet at rydding for å gjøre området minetrygt, vil koste anslagsvis 30 40 mill mark. Det ble sagt at personer som hadde kjennskap til mineleggingen, i noen grad ble innhentet for hogstoppdrag i slike områder. Traktor med vinsj i arbeid på Igman fjellet 15

Området ligger høyt over havet (Igmanfjellet 2065 m o.h.) og i en kontinental klimasone med en årsnedbør på ca 1200 mm. Granskog dominerer, ellers finnes noe bøk og furuskog. Av viltarter fin det gemse, rådyr, bjørn og en liten storfuglstamme. Det var sterkt fokus på å øke viltstammen. Dette for å gjøre området attraktivt for jakt. JPSŠ har 450 helårs ansatte og 50 på deltid/prosjekter. Foretaket hadde et totalansvar for skogarealet. Skogbruk, vern, hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv, samt naturvitenskap syntes derfor å gå svært mye hånd i hånd. Det syntes derfor like viktig for forvaltningen å sikre naturverdiene på skogarealene (reservat, viltområder) selv om skogsdrift var den sentrale inntekstskilden til foretaket. Forholdet til friluftslivet hadde en noe annen vinkling enn den vi er vant til bl.a. ved at tilretteleggingen hadde som formål å kanalisere friluftslivet ut av skogen og inn i mer åpne områder bl.a. for å redusere faren for skogbrann. Skogsdriftene er i norsk målestokk intensiv. I Igman kunne følget beskue utdrift med okser i tospann som lunnet tømmeret til driftsvei i skogen der stammelunner sleipkjørte det videre ned til lunneplass. Oksedrift ble ansett som det økonomisk gunstigste der terrenget ikke var for bratt. De mente også at denne driftsformen var gunstig mht å unngå skade på foryngelsen samt ivareta rekreasjonskvalitetene i området. Skogen i dette området ble bare forynget naturlig. Før hogst ble hvert enkelt tre målt og merket. Stubbene ble også merket som bevis på at treet var lovlig hogd. Sagtømmeret oppnådde en gjennomsnittlig pris på 75 BAM/m 3 (1 BAM = ca 4 NOK). Forvaltningen hadde for øvrig sterk fokus på barkbilleproblematikken, der bestanden av disse ble nøye kontrollert. I perioden 1945 50 blei anslagsvis 8 mill m 3 tømmer angrepet av barkbiller, og faren for et nytt storangrep var i gang. Barkbillefellene brukte feromoner som lokkemedium. Lunsjen sammen med forvaltningen ved JPSŠ fant sted på et populært utfartssted i granskogene ved foten av Igman fjellet, ikke langt fra OL anleggene fra 1984. Disse hadde for øvrig fått hard medfart under krigen. For de besøkende var det laget til en romslig overbygd plass med mulighet for grilling. Grillet lam, småpølser og godt drikke stod på menyen. På sletta ved Igman fjellet, i bakgr unnen Bjelašnica fjellet 16

Besøk på sagbruk og møbelfabrikk i Hadžići: Produksjonen bar preg av lav mekaniseringsgrad og høy manuell innsats. Bedriften var privat og produserte dører, vinduer og trapper. Staten bidrar med midler til arbeidskrafta som blir benyttet på fabrikken. Alt virke som blir benyttet kommer fra BiH og da fortrinnsvis fra nærområdene. Furu blir mest benyttet samt eik, gran, edelgran og bøk. Panserfuru (Pinus leucodermis) anses for å være av meget god kvalitet. Det beste virket blir eksportert. Bøk brukes fortrinnsvis til trapper og rekkverk. Bøkevirket kokes for å oppnå stor hardhet. Eikevinduer eksporteres i stor grad til Sveits. Bedriften har 105 ansatte som produserer ca 100 enheter pr dag. Samme maskineri brukes til alt virke, enten det er edelgran eller bøk. Ingen kunne gi svar på hvor mye virke som årlig forbrukes på bedriften. Et begrenset kvantum skjærer bedriften selv på eget sagbruk som var av typen mindre gårdssag. Tirsdag 31.08.04 Travnik og Vlašić fjellene Referat ved Harald Egner Vi sjekket ut av hotell Saraj i Sarajevo og var klar til avreise kl. 8.30. En totimers kjøretur fram mot Travnik lå foran oss. Rett utenfor Sarajevo kom vi inn på den eneste 4 felts motorvegen i Bosnia og Hercegovina, som gikk over en strekning på ca. 25 km. Vi passerte et stort termokraftverk og fikk høre at lønnsnivået i landet lå på ca. 500 BAM eller 2000 norske kroner per måned. Skogsarbeidere tjente ca. 25 % mer. På første halvdelen av reisen mellom Sarajevo og Travnik så vi et fint landskap preget av beiter, skog og en del bebyggelse. Dessverre så vi mange hus som var skutt i stykker og utbrent. Flere steder var sauer, kuer og andre husdyr ute på beite under gjeting av ungdom eller den eldre generasjon. Den siste halvdel av reisen til Travnik kjørte vi gjennom et trangere dalføre med flott skognatur og høgere fjell på begge sider. Utsikt fra borgen over Travnik by 17

Travnik Travnik er en gammel bosnisk by som ligger i et dalføre omgitt av høge fjell. Vi ble mottatt av jord og skogbruksministeren for kantonen, hr. Samin Ždralović. Travnik er senteret for den sentralbosniske kantonen med et område som omfatter 12 kommuner. Ministeren fortalte at hele området nå er slått sammen til en skogforvaltning hvor tilveksten er 750 000 kubikkmeter. De har utført skogplanting siden 1960. Ei god tilleggsnæring nå er tapping av drikkevann på flasker hvor en stor del går til eksport. En guide overtok for omvisning i byen. Hun fortalte at Travnik, som betyr grasbyen, første gang ble nevnt i dokumenter i år 1462. Ei elv renner gjennom byen og mye gull er funnet i elva. Fra 1697 skjedde en stor utvikling på stedet da byen ble senter for vesirer. Vesirene var lederen eller overhodet for området, i den tyrkiske perioden, som varte fra 1463 til 1871. Travnik har i alt hatt 77 vesirer. Vi så på gravstedet til 2 av dem, en slem vesir og en snill en. Disse gravstedene er et symbol for byen. En attraksjon er Hadži Ali Beg moskéen. Moskéen er den eneste i Bosnia og Hercegovina med 2 tårn, et vanlig tårn hvor imamen roper ut sin forkynnelse og et klokketårn. Moskéen ble bygd ca. år 1750 av en vesir, som hadde sin residens rett bak moskéen. Travnik har vært en viktig skoleby, den viktigste i landet etter Sarajevo. Flere av bygningene i sentrum er bygd i østerriksk stil og er fra perioden mellom 1871 og 1914, da landet lå under keiserriket Østerrike Ungarn. Flere av disse bygningene har huset utenlandske ambassader. Vi så på huset til den kjente forfatteren Ivo Andrić, som ble født i 1892 og levde til 1975. Han fikk nobelprisen i litteratur i 1961 og er mest kjent for boka Broen over Drina. Under byvandringen fikk vi se 2 moskéer til, begge bygd på 1400 tallet. Den ene, som inneholdt salgsboder under, hadde minareten (tårnet) vendt mot øst. Dette er uvanlig, som regel vender tårnet mot vest. Borgen, som lå på en høgde med flott utsikt ned til byen, ble bygd av tyrkerne i 1463. Hensikten med borgen var å forsvare Travnik mot inntrengere og fiender. Soldatene kunne kontrollere all inn og utfart til byen. Flere vesirer med familier har bodd på borgen. Skogbruket i kantonen Sjefen for skogbruket i kantonen fortalte innledningsvis at det burde være en lik skogbrukslov i hele verden! Begrunnelsen var at prinsipper for skogkultur, skogsdrift og skogvern er de samme over alt. Han fortalte videre at store skogområder, ca. 30% av arealet, fortsatt er minelagt. På grunn av krigen fra 1992 til 1996 stoppet skogbruket opp i ca. 10 12 år. Nå er 18

aktiviteten i gang igjen med registreringer over hva som er utført og hva som skal gjøres, dvs. en form for skogbruksplanlegging. Sjefen for skogbruket fortalte videre at de utfører alle arbeidene i skogen selv. For tiden er de opptatt med å jobbe med sertifisering av alle skoglige operasjoner, mye på grunn av eksport. Travnik har både sagbruk og trevarefabrikker. De har også konfeksjonsindustri. Vlašić fjellene Etter en times kjøretur nordover fra Travnik kom vi opp i Vlašić fjellene. Her ble vi tatt i mot av hr. Lemo, som er teknisk direktør for den lokale forvaltningen Lašvansko her oppe. Vi befant oss nå på 1100 m o.h. og direktøren fortalte at han bestyrte et skogareal på 65 000 hektar. Området består av rent fjell med ingen forurensninger. Forvaltningen har 190 ansatte som driver skogskjøtsel, planlegging av skogsdrift og vernetiltak. Selve tømmerdriftene blir satt bort til private entreprenører. I inneværende år (2004) er hogsten planlagt å omfatte 125 000 kubikkmeter. Fordelingen er på 46 000 kubikkmeter bartrær, resten lauvtrær. Tømmeret kappes i skogen og kjøres fram med lassbærende traktorer. Husqvarne og Stihl motorsager dominerer under hogsten. Det meste av skogen er frisk og i god kondisjon. Men i år har de hogget 10 000 m 3 virke angrepet av barkbiller. Som tiltak mot de store billeangrepene er 400 barkbillefeller satt opp i området. Turisme og sau i Vlašić Referent: Ottar Slagtern Spr edte høystakker på sletta ved Vlašić fjellet I området Vlašić fikk vi se hoppbakker som var etablert/bygget før krigen i Bosnia. Dette er et relativt høytliggende distrikt som på landbrukssida profilerte seg som økologisk område. Vlašić er videre et meget populært turområde for befolkningen i Bosnia. Det ble opplyst at Vlašić var ett av de tre mest attraktive vintersportområdene i det gamle Jugoslavia. De øvrige var Planica (i Slovenia) samt Igman fjellet i Sarajevo. Rundt Vlašić var det satset på vinterturisme med basis i alpinanlegg. Hoppbakken bar ikke preg av å være i aktiv bruk. En del hoteller var reist, samt en rekke hytter med egenartet arkitektur. 19

Tidligere var områdets hyttebebyggelse forbeholdt politikere og andre privilegerte i det gamle Jugoslavia. Utbyggingen startet opp på 1960 tallet. Noe bygningsmasse var brent ned/skadet, men mye ble satt i stand i dag. I Vlašić var det 9 km med alpinbakker og skitrekk. Hytter var plassert svært nær traséene, slik at dette gjorde hyttene attraktive. Klimaet var oppgitt å være svært varierende, og vintersesongen her varer fra november til april. Man kunne få opptil to meter snø. Hytter Her hadde man benyttet en spesiell arkitektur med bygninger som hadde en relativt liten grunnflate, ofte i 2 3 etasjer og med svært bratte tak som sikkerhet mot snøbelastningen. En del tre ble benyttet i konstruksjonene. Det kunne være bjelker, takdekke eller utvendig kledning. Generelt var inntrykket at tre i liten utstrekning ble brukt i hus i Bosnia, selv om man hadde en god del skog og dermed tilgang på byggematerialer av tre. Det ble ikke oppgitt hvorfor byggetradisjonen var preget av murstein og ikke bruk av tre. I dag bygde mange privatpersoner hytter i området. De betalte en årlig avgift til grunneieren, som var offentlig, tilsvarende vår festeavgift. Ved salg av hytter var prisen på 150 000 200 000 BAM (600 000 800 000 NOK). Dette må sies å være dyrt i Bosnia og Hercegovina. Skogsdrift Snøforholdene gjorde at man stoppet hogst i skogen om vinteren. En del trær ble hogget i området rundt hyttene. Skogoppsynet mente at all byggingen virket forstyrrende på de økologiske forholdene. Eksempelvis førte det til endret vannbevegelse i området. Resultatet av dette var at flere trær rundt om inne i hyttefeltet tørket ut og døde. Arbeidsdagen i skogen var slutt da vi ankom området. Flere traktorer (IMT) viste oss at det ble drevet ut en del tømmer i Vlašić. Hver traktor hadde i tillegg til fører med seg en hjelpemann som deltok på velta og dro ut vinsj m.m.. All hogst var manuell og verneutstyr ble i liten utstrekning brukt av skogsarbeidere. Gjeterhund Gruppen ble vist en lokal hunderase som ble benyttet til gjeterhund. En stor mengde sauer i Vlašić trengte beskyttelse mot rovdyr. Denne hunderasen ble kalt Tornjak og kunne minne noe om Pyreneerhund av utseende. Disse hundene ble opplyst å være svært effektive bl.a. mot ulv. 20

Besøk hos gårdbruker Et kort besøk hos en bonde i Vlašić viste oss at han satset på sauer (200 stk.) og på økologisk potetproduksjon med eksportmulighet til Sverige. En potetåker på seks daa jerla poteter ble vist fram. En annen potetsort dorsin poteter kunne også produseres her opp i høyden Potetene ble satt i åker som sauene året før hadde beitet/gjødslet. Fra sauene som ble melket for hånd! fikk man en salt ost som vi fikk smaksprøver av. Saueost ble også eksportert til Sverige. Besøk hos kafevert Avslutningen av oppholdet i Vlašić førte til et besøk i en liten restaurant som bl.a. ga smaksprøver av grillet sauekjøtt og div. annet tilbehør. Forsamlingen kom i kjempehumør og vi hadde en enestående stemning på returen i bussen. Omvisning i hytteomr ådet på Vlašić fjellet 21

Onsdag 01.09.04 Koprivnica i Bugojno Allsidig skogbruk Referent: Jon Anders Anmarkrud og Jørgen Tjelle Kort møte i Koprivnica skogbedrift ( Statsskog ) Innføring ved bedriftens direktør Ismet Zečević (som hadde jobbet i bedriften i 30 år). Nøkkeltall for bedriften Koprivnica: Bedriften er 43 år gammel. 85 % statseid, resten er på de ansattes hender. Årlig hogst: 80 000 m 3 som utgjør ca 8 mil. BAM 87 % av overskuddet går til staten. I tillegg betales 10 15% skatt på ferdige produkter (MVA) avhengig av bearbeidingsgrad. ca 300 ansatte Eier 60 000 ha skog Har ca 600 km med bilveier kombibruk (skogsbilveier/bygdeveier) Bygger ca 6 7 km nye veier per år. Maskinparken er eid av selskapet Bedriften er involvert i alle deler av produksjonsløypa: Eget frøverk Planteproduksjon (planteskole) Skogkultur Hogst og kjøring Organiserer transport av skogsarbeidere Veibygging Eget verksted for reparasjon av traktorer, tømmerbiler og andre maskiner Eget sagbruk Salg av trelast og ved Suvenirer blir også laget av de tilårskomne arbeiderne (en del av bedriftens seniorpolitikk) UŠIT direktøren Sead Hadžiabdić hadde også noen ord å meddele: Før borgerkrigen hadde BiH et velorganisert skogbruk de var stolte av skogen sin. I dag gjør de sitt beste for å bygge den opp igjen Videre takket han for norske bidrag (5 mill. US dollar) til oppbygging av skogsektoren. Han ville vise denne takknemligheten ved å gi noe tilbake og overrekte oss alle klokker i forskjellige treslag. Han inviterte deretter til videre samarbeid med BiH, særlig innen økologi og sertifisering, og viste til allerede etablerte samarbeidsprosjekt: NFG (Norwegian Forestry Group) og Finland samarbeider med BiH om skogsertifisering. 22

Omvisning i bedriftens kjøretøypark, lager, sagbruk, frøverk og skogplanteskole. (Fungerer også som tømmersentral og salgssted) Tømmersentral lager Treslaga var hovedsakelig bøk, gran, edelgran og furu. Tømmeret var kappa i lengder mellom 4 10 meter. Utnyttelsen av tømmeret (bøk) var følgende: 20% greiner til ved 65% trelast 8 10% cellulose 3 5% stolper/finer Sortimentklassene for bøk var følgende: Møbelvirke: 4 klasser Sagtømmer: 3 klasser Ved: 1 klasse Det var også mulig å få svært gode priser på enkelte sortiment av enkelte andre treslag. Flamma lønn kunne f. eks. gi en m 3 pris på 20 ganger den vanlige prisen på tømmeret. Det ble brukt til musikkinstrument. Spesielle stokker av gran ble også brukt til instrument, her var kravet 10 årringer per cm og diameter på stokken måtte være på 60 cm og oppover. Produktavtagere (i hovedsak): Cellulosevirke: Slovenia Rundtømmer: For det meste lokale sagbruk (selger til 25 sagbruk rundt Bugojno) Materialer: Etter avtaler Ved: Lokalt samt Dalmatia Sagbruk 2stk. Husquarna båndsag, 50 cm bredde Produksjonskapasitet: 4 5 m 3 per dag Besetning per sag: 2 arbeidere Frøproduksjon Bedriften hadde et nytt frøverk produsert i Sverige (verdi: 1 mill. BAM) Klenging og rensing, tørke og lager med temperatur og fuktregulering. Sanking av frø foregikk i egne skoger (autoktone arter var viktig). Produksjon: 2 3 mill nye planter per år ulike arter (både bar og lauvtrearter). Selger frø og planter til andre skogforetak (får da tilsendt frø fra de aktuelle foretakenes områder). Lagerkapasitet: to års forbruk 23

Maskinpark Traktor: o 3 stk IMT / Elcate (3 år gamle) o 10 stk lambourghini (15 år gamle) Lastebiler (kranbiler): o 4 stk Mercedes og Renault (2 og 5 år gamle) o 8 stk FAP (10 15 år gamle) Annet For bedriften var det ikke bare produktivitet som stod i fokus. Det var et uttalt mål å ta godt vare på sine arbeidere og på miljøet. (Etter det vi erfarte stod sosialøkonomisk betraktning like høyt på dagsorden som bedriftsøkonomiske betraktninger) Vi kan bl.a. nevne følgende som underbygger dette: o Agnbøk produseres ikke for tømmerproduksjon men for vannvern (bedrer grunnvannskvaliteten). o En arbeider jobber som tømmerhugger i 20 25 år, deretter som lastebilsjåfør til pensjonsalder. Deretter kan man jobbe med ulike nisjeprodukt (som for eksempel klokkene som vi i gruppa fikk) o Bult og tørrgran går til celluloseproduksjon (selv om dette går i tap) o Parkanlegg på arbeidsplassen er etablert. Viktig for miljø og image. Skogskader: Bjørn og insekter viktigste årsak. Apropos skogskader: Direktøren var en ivrig fisker men hadde også noen jakthistorier på lur: Før krigen 1992 hadde de hatt en del svartbjørn i skogene, som forresten var den største skadegjøreren i skogen. Den likte å flekke av barken på trærne. Tito (den kommunistiske lederen for Jugoslavia etter verdenskrig) likte å jakte bjørn i dette området og et år skjøt han en bjørn som var så stor og fin at trofeet ble vurdert til gullmedalje. Da den kommunistiske diktatoren i Romania Nicolae Ceausescu fikk høre denne historia kunne ikke han være noe kleinere, så en måned etterpå hadde han skutt 6 7 bjørner som også fikk gullmedalje. For Ceausescu jakt var stikkord som nasjonalgarde og helikopter viktig å ta med. Buss mot Potočani (utfartssted/badeplass) Vi reiste så videre til en dal der de drev med skogreising, fordi skogen som var der ikke produserte noe særlig med tømmer (mindre enn 1m 3 pr 14m 2 ). Vi er rike på fattig (dårlig) skog, uttalte direktøren mens vi så oppover de bratte skogkledde liene i Potočani. Til forskjell fra skogreising på Vestlandet (i Norge) planta de flere treslag i blanding og forklarte det med at de fikk en mer stabil skog mot vind og andre skader. De ville framelske fleralderig og sjikta skog for bledningshogst. De treslaga som ble planta her var ei blanding av platanlønn (Acer psaudoplatanus), bøk (Fraxinus excelsior), douglas (Pseudotsuga menziesii) og gran (Picea abies) i 2,5 x 2,5m forband. Driftsteknikken de kunne nytte i slikt terreng var: o Hester (små) som kunne dra inntil 2m lange stokker (20 22m 3 per dag) o Vinsj Owren o Rørgater hvor 1 2m lange stokker sendes igjennom rørene Lunsj i Potočani fantastisk ørret og god vin. 24

Utfartssted med badeanlegg og et lite ørretoppdrett i Potočani ved Bugojno Svar tfur u (Pinus nigra) på br att kalkdolomittgr unn i Duboka Buss mot Duboka Derifra gikk turen til et annet dalføre med furuskog på begge sider. Furuskogen besto av svartfuru (Pinus nigra) og hvitfuru (Pinus sylvestris). Vanlig furu (hvitfuru) er mer lyskrevende enn svartfurua og vokste på de plassene som var mest soleksponerte. Dolomitt (magnesiumrik kalkstein) berggrunnen er så porøs at vannet forsvinner raskt ned i grunnen, og bidrar dermed til det tørre og tynne jordlaget. Trærne hadde røttene ned i sprekker i berggrunnen der vatnet og jorda var. Foryngelse: Naturlig gjenvekst etter gruppe /småflatehogster. Fakta om furua: Svartfuru (Pinus nigra); 4 sortimenter, 150 BAM/m 3, densitet; 1,0 g/cm 3. Vanlig furu (Pinus sylvestris); 5 sortimenter, 180 BAM/m 3, densitet; 0,75 g/cm 3. Granskog i dette området finnes mest på de eruptive bergartene. 25

Grilling ved elven! Helstekt sau med tilhørende vin smakte fortreffelig i de fantastiske omgivelsene; Elva, de furukledde liene og de hvitkalkede dolomittveggene som etter hvert også ble kulissene til et fargerikt og fengende folkedansshow der ungdommer fra alle de tre folkegruppene dansa sammen, kledd i sine respektive folkedrakter. Dansernes antrekk: Bosniak: Kvinner: Hvitt hodeplagg med pyntemynter og hvite sokker, bukser. Menn: Rødt hodeplagg. Kroat: Kvinner: rødt hodeplagg og røde sokker, bukser. Menn: ingen ting på hode. Ser ber: Kvinner: Svar t hodeplagg og svar te sokker, hvit kjole. Menn: svar t hodeplagg. Jaktprat ( Koprivnica Tito s jaktområde (landskapet, skog og muligens viltsafari)). Det ble også tid til å reise opp til bjørneåte stedet for de som hadde interesse av dette. Salg av jakt var også en av inntektskildene til Koprivnica. En stor bjørn (300 350kg) hadde en jaktverdi på 50 000 60 000 BAM. Ellers er bjørnjakt på åte omtrent det samme som å jakte på ku i følge direktøren: En sitter i et skur ikke så langt fra åtet og drikker šljivovica (lokalt plommebrennevin) utpå kvelden kommer en bjørn som en vurderer til å være for liten etter hvert kommer flere bjørner og størrelsen øker. Til slutt kommer store bamsen til åtet og mannen med feit lommebok (les: tysker) retter pipa ut gjennom gluggen og feller det fryktinngytende dyret (dersom han ikke har fått for mye šljivovica og lille bamsebjørn faller i stedet). Senere vil skinnet, hodet eller hele bjørnen, utstoppa pryde et direktørkontor i sentrale deler av Vest Europa. Direktøren vil få anerkjennende blikk fra foretningskontakter men vi veit at dette var kuslakt. (Mer jaktinformasjon kan skaffes av Sakib; summary in english.) 26