Sjibbolet Organ for norske pinsevenners arbeid i Israel

Årgang 58 april 2005 Sjibbolet Organ for norske pinsevenners arbeid i Israel Sterk markering av støtte til Israel under årets National Quartet Conventioner min hyrde, jeg skal ikke mangle noen ting. denherren største kristne sangbegivenhet i USA Han lar meg ligge i grønne enger, Han leder meg til hvilens vann. Om jeg enn skulle vandre i dødskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. Herren er min hyrde, jeg fatter intet. du ier med meg, din kjepp og din stav de trøster meg. Han larfor meg ligge grønne enger, Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Han leder meg til hvilens vann. Du salver mitt hode med olje så mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager Og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider. Salme 23. sola scriptura - sola fide - sola gratia - solideo gloria

...kort fortalt Norske pinsevenners arbeid i Israel - NPAI Feltutvalget: Thorstein Grotbæk, formann Reidun Warud, kasserer Følgende pinsemenigheter er representert i FU: Evangeliesalen-Berøa Oslo, Filadelfia Hamar, Betania Mjøndalen, Fluberg Pinsemenighet, Salen Halden, Tabernaklet Haugesund. Filadelfia Hønefoss Komiteen for frivillige tjenester - KomFriT: Kåre Warud 4815 1353 Tore Lie 9132 4780 Jon Brammer 4040 7634 Alle gaver kan sendes til Norske pinsevenners arbeid i Israel v/reidun Warud Postboks 252, 3051 Mjøndalen Gironr.: 0534 5211529 Georg Younce Det var ikke bare i USA som bassangeren Georg Younce var elsket og avholdt. Også i Norge var det mange som enten hadde hørt ham synge på en av de utallige Homecomingvideoene eller på en nærradio. Younce, leder for kanskje tidenes beste gospelkvartett The Cathedrals, døde 11.april. Med sin dype, vakre og melodiøse stemme, var han til velsignelse for millioner av lyttere. Han vil bli savnet. Oppkjøp av land Ved hjelp av flere millionærer drives det en aktiv kampanje for å kjøpe opp landområder på Gaza-stripen samt i Samaria og Judea. Ifølge kilder skal tusenvis av mål være oppkjøpt på denne måten. Det er palestina-arabere som selger unna og deretter flytter til USA. Kilde: INN NPAI støtter Israel i disse grunnleggende forhold : 1. Israel har en historisk, politisk og bibelsk rett til eget hjemland innenfor trygge og anerkjente grenser. 2. Israel har rett til å forsvare sitt lands territorium, også mot terrorangrep fra indre og ytre fiender. 3.NPAI støtter ikke opprettelsen av såkalt palestinske stat i de selvstyrte områdene. 4. Jerusalem er den udelelige hovedstad i staten Israel. 5. Det har aldri i historien vært et palestinskarabisk land i dette området. Vi finner det uakseptabelt at Israel skal tvinges til å avstå landområder til dette formålet. 6. NPAI vil støtte prosjekt hvor vi kan vise Jesu nestekjærlighet, enten det gjelder mot jøder eller arabere. 7. NPAI tror med bakgrunn i Guds ord at jødene har en særskilt plass i Guds frelsesplan, og at vår Frelser Jesus Kristus er jødenes Messias 2 Ny struktur i PYM Dagens ledelse for Pinsevennenes Ytre Misjon PYM ønsker en endring i rammebetingelsene. Tidene endrer seg, og med det også kravene til effektivitet og ansvar. PYM fronter myndighetene på flere plan, men har ikke den formelle grunn på vegne av menighetene til å ta alle beslutning som tidvis er nødvendig. I flere høringsrunder er det lansert forslag til endringer. Etter planene skal forslagene dersom de får gjennomslag gradvis innføres i løpet av 2006. Dersom planene blir vedtatt i den form de er presentert, vil PYM forandre karakter totalt. Spørsmålet er i hvilken grad om menighetene kan akseptere dette. En hest drept Daglig sender terroristene på Gazastripen raketter mot de jødiske bosettningene, i særdeleshet mot Gush Katif og Nezarim. Ialt er mere enn 6000 raketter tatt imot uten at verdenssamfunnet løfter en eneste finger for å stoppe dette. Det må være desto mere frustrerende for terror-gruppene som har store problemer med å treffe sine mål. Dagen etter at Tore Lie, Jarle Sortland og en gruppe med volontører var i Gush Katif, regnet det 6 raketter i området de hadde besøkt. Ifølge meldingene ble ingen personer skadet, men en hest ble drept av splinter. Herren bevarer sine. Over bekken etter vann, eller synlige manifestasjoner I de siste 10-årene har mange av oss sett med sorg på at tusenvis av troende har valfartet over hav og land for å oppsøke såkalte vekkelser. En stund var det i Toronto det skjedde, deretter Pensecola, Duluth, deretter så var down under (i Australia). De samme fenomener har man kunnet registrere innenfor den katolske kirke, ofte kjennetegnet med uforklarlige tegn og under. Vi skal og kan ikke vurdere hvorvidt slike rundreiser fører til den ønskede målsetning med reisen. Men vi sier oss helt enig med Anne Gustavsen som i Korsets Seier i ettertidens lys stiller spørsmål om at mye av dette var direkte ubibelske manifestasjoner. Langs med grøftene ved veien havnet dessverre en del personer som søkte etter de ytre tegn og opplevelser. Det er trist at det skal ta så lang tid å komme frem til denne erkjennelsen. Også mange i menighetene ble skøvet ut i kulden fordi de stilte seg spørgende til mye av det som skjedde. Kilde:K-S.no

...kort fortalt Juni 2003 årgang 56 Ny pave, gamle klær Verdens oppmerksomhet har vært vendt mot Roma de siste ukene. Den moderne mediamaskinen har foret oss daglig med deltaljer rundt den døde paven, begravelsen, samt utvelgelsen av ny pave. Det ble en tysker som skal bekle dette embetet, som Guds stedfortreder på jord. Han skal se til at den katolske kirke over hele jorden skal holde fast ved de sermonier, ritualer, troen på jomfru Maria, helgendyrkelsen og ikke minst pavens ufeilbarhet som forvalter av det sanne evangelium. Til fortvilese for noen og glede for andre, har ikke Romerkirken forandret syn på prevensjon, homofili og ekteskapet. Dessverre har den heller ikke funnet tilbake til de grunnleggende sannheter om frelse i Jesus og ham alene som den forlot i det andre århundre. Jo mere man studerer Romerkirken, jo mere ser man at trekkene i Johannes Åpenbaring og endetidens kjennetegn kommer frem. Ifølge den nye pavens hilsen ønsker han å være pave for alle kristne. Men vi trenger ingen pave. Vi har Jesus Kristus. Kilder: VG, Nrk Hvem har retten til California? Det er en interessegruppe i USA som kaller seg Le Voz de Aztlan og som arbedier for at USa skal gi tilbake de områdene som ble tatt fra Mexico. dette gjelder blant annet statene California, New Mexico og Colorado. Med klar henvisning til president Bush s villighet til at Israel skal overlevere landområder til araberne, mener denne organisasjon at den samme villigheten må gjelde for gamle mexikanske landområder i de sørvestlige deler av USA. Jødene har tross alt blitt lovet Gaza som fra Gud. det samme kan ikke amerikanerne si om California. Kilde: katif.net Husk å melde adresseforandring Ring 91324780 eller 69188100 Bildet over: Ulf Magne Løvdahl og Bjørn Olav Hansen Forening for bibeltroskap Ifølge nettsidene har det blitt dannet en ny forening, hovedsaklig med medlemmer fra Baptistsamfunnet i Norge. Men også forkynnere fra blant annet Pinsebevegelsen og Misjonsforbundet skal være med. Det er et ønske at denne foreningen skal bidra til å spre den klassiske bibeltroskapen blant Guds folk. Det skal også arrangeres konferanser og turer til Israel. Foreningen må også sees på som en konsekvens av den pågående konflikt i Baptistsamfunnet og spørsmålet om homofili. Mere informasjon finner man på www.gudsord.no 1000 «komfirmanter» Ved Vestmuren var det samlet rekordmange israelske gutter (13 år) og jenter (12 år) til den tradisjonelle Bar/Bat Mitzvas. Dette er ifølge tradisjonen den sermonien som gjør dem til voksne. De aller fleste hadde sin familiære bakgrunn fra det tidligere Sovjetsamveldet. Ettersom de fleste ikke har vokst opp i Israel, har det vært holdt spesialundervisning i Toraen, og innføring i jødiske seder og skikker. Dagen ble avsluttet med en samling i en fonøyelsespark i Tel Aviv. Kilde: Arutz 3 Sjibbolet utkommer seks ganger pr. år gratis til alle. Tore Lie, ansvarlig redaktør tel: 6918 8100 faks: 6918 8195 mobil: 9132 4780 e-post: redaksjonen@sjibbolet.no www.sjibbolet.no Postadresse: Boks 391, 1753 Halden. Trykk: Media Øst Arktrykk as Innhold side: 2-3. Kort fortalt 4. Oss idioter 5. 100-årig Paula 6. Gush Katif 7. Shiloh 8-9 Fra volontørene 10-11 Intervju- Issac Herzog 12 Hedersprisen 13. Frivillig arbeide 14. Pym-konferansen 15. Vi gratulerer 16. Israelskonferansen Bildet første side: Dette er tatt i februar 2005, fra et område mellom Betlehem og Hebron. I følge informasjon skal den unge gutten i bildet være den eneste hyrden i hele Israel som er jøde. Øvrige er arabere.

Oss idioter i Norge av Tore Lie Vi må vel anta at avisen Dagen har sitt på det tørre når den i et intervju med Troens Bevisgrunnleggeren Aril Edvardsen gjengir uttalelser som evangelisten har kommet med under et beøk i Midtøsten Edvardsen har avlagt et besøk hos palestina-araberne og den profilerte forhandlingsleder Erekat. Videre i reportasjen blir Edvardsen spurt om hvordan han reagerer på at en del kristne i Norge ikke setter særlig pris på den type besøk. Da svarer verdensevangelisten følgende: - Det finnes idioter i alle leire, også i Norge, i PLO og i Israel. Men det finnes ikke noen annen løsning enn å snakke sammen.(sitat slutt) Meninger Som det er skrevet i disse spalter ved flere anledninger, har det vært, er det og vil det være svært delte meninger blant Guds folk om situasjonen i Midtøsten og Israel i særdeleshet. At hr. Edvardsen har et omdiskutert syn på begivenhetene er ikke noe nytt, og vi forstår at han har også mistet mye støtte nettopp av denne grunn. Men å karakterisere de som forfekter et bibelsk standspunkt om jødene og Guds løfter til sitt folk som idioter er et lavmål. Snakke sammen Edvardsen påpeker at jøder og arabere må snakke sammen. Det finnes ikke noen annen løsning. Men til dette må man få lov til å komme med noen kommentarer. Er det noe som man ikke kan ta fra Israel er dens vilje til å føre samtaler. Under hele tidsperioden fra 80-tallet og frem til våre dager, er det nesten en uavbrutt forhandlingssistuasjon. Det begynte med Camp David samtalene under Jimmy Carter, Egypts president Anwar Sadat og Israels daværende statsminister Menachim Begin. Resultatet ble en fredsavtale mellom Egypt og Israel, og en tilsynelatende rolig grense mellom partene, bortsett fra den delen som ligger i Gasaområdet. Deretter har det under skiftene statsministere og presidenter vært ført På denne høyden sto Goliat og ropte ut mot kong Saul og hans menn. Men det måtte en uanselig gjetetrgutt til å gå imot den kjempen. Herren finner veier som for oss ofte er helt uforståelige, det gjelder også dagens situasjon i Israel Fot: Tore Lie, februar 2005 direkte og indirekte samtaler, og dessverre uten at det har ført til fred i området. Som israelerne sier selv, hvilke andre alternativeter har det vært med en nasjon som er trøtt og skremt av de mange voldelige konfliktene. Å hevde at Israel ikke har vist vilje til samtaler og drøftelser er å skyte langt over målet. Grunnleggende Når all retorikk og propaganda blir tatt bort, og den usminkede sannhet står frem, er realitene at den arabiske verden ikke har og vil ikke akseptere en israelsk stat i kjernelandet av den arabiske verden. I disse dager er det en hjerteskjærende og opprivende konflikt innad i Israel som vil tvangsflytte hele samfunn ut av områder som beviselig er jødiske områder, også etter Guds ord. Helt fra frigjøringskrigen i 1948, har Israel flyttet ut av områder de har tatt i krig med sine naboer, kriger som er påført landet. Gasa, Judea og Samaria I nok et håp om endelig at araberne skal bli tilfredstilt, blir tusenvis av jøder rykket opp fra sine hjem, skal grave opp de døde, og begi seg på en vandring innover i et landområde som ikke er større enn Hedmark fylke. Det ser ut som utvandringen fra Egypt under Moses er en lodd i livet som stadig må gjenta seg for dette hardt prøvede folket. Det er jo tragisk at tusenvis av jøder skal være fluktninger innenfor egne grenser, omgitt av enorme landområder som kunne huse palestina-araberne uten noen problemer. Nå vil hjemmene, drivhusene, og landområdene i Gush Kafit og Nazarim bli overtatt av naboene i Rafael og Gasa by, og araberne kan flytte sine raketter nærmere Sderot og nå til andre store befolkningssenter i Israel. Så vil sykehusene igjen bli fylt av offer fra bomber og granater. Neste krav Etter at disse områdene, er overlatt til palestinaaraberne, kommer det neste internasjonale kravet om at Israel må åpne for at Øst-Jerusalem skal bli hovedstad i en fremtidig palestinsk stat. Sjibbolet i juni! Store reportasjer fra Gush Katif og de aller nyeste jødiske bosetninger i områdene mellom Hebron og Betlehem. Les om Giddy som giftet seg med en fjellhøyde eller ekteparet som venter sitt første barn midt inne på «vestbredden» 4

100-årig Paula har det godt Tekst & bilder: Tore Lie Mange venner av Moshe ben Smuel har nok vært urolige for hvordan det ville gå med hans gamle mor Paula etter at Moshe gikk hjem til Herren i fjor sommer. I ettertid har vi nok forstått at Moshe hadde vært mer syk av kreften enn han hadde selv ville erkjenne. Han hadde jo flyttet inn i et nytt hus sammen med sin mor Paula, og det så ut som om de begge skulle ha en god og trygg alderdom. Moshe s foreldre Samuel og Paula kom hjem til Israel fra det tidligere hjemlandet Ungarn i 1957. For å kunne få seg arbeide oppgav hun feil alder til myndighetene i det nye hjemlandet. Offisielt er Paula 98 år, men sannheten ligger nok nærmere 101. Paula har aldri behersket andre språk enn ungarsk, og vi er dessverre avskåret fra å kunne kommunisere med henne. Rhovat Vi er i et lite, men veldrevet gamlehjem i sentrum av byen Rehovat, som ligger ikke langt unna Jaffa. Stedet er spesielt ettersom Paula sammen med Jaffa Shore ved middagsbordet på eldresenteret. familien til de som er beboere må forplikte seg til å tilbringe kvelden sammen. Dermed blir ikke den gamle overlatt til seg selv, noe vi fikk se under vårt besøk. Verge Sammen med oss er Jaffa Shore, som er både offentlig oppnevnt verge for Paula, men også i nær familie. Den 55 gamle lærerinnen er barnebarn til Moshe s onkel. Det forunderlige er at da Moshe s far Samuel lå på det siste, lovet den gang den unge piken Jaffa at hun skulle ta seg av Paula dersom ikke Moshe lengre var i stand til det. Lite visste hun at den dagen skulle komme. Under et opphold i USA, mottok nemlig Jaffa melding om at Samuel lå for døden, og rakk hjem til sykesengen før han var gått bort. Nå om også Moshe var borte, vil Jaffa holde dette løftet til Samuel. Døpt i vann Ikke nok med at vi ved selvsyn kan se at Jaffa har omsorg for Paula, men hun snakker flytende ungarsk og kan dermed samtale med henne og være tolk for gjestene fra Norge. I tidligere utgaver av Sjibbolet, har det blitt skrevet om Paula og hennes forunderlige liv. Om det kunne det skrives flere bøker. Fra Ungarn via konstrasjonsleir i Auschwitz ble hun gjenforent med sin mann Samuel og kom som flyktninger til Israel. I den høye alder av 98 år ble Paula døpt i elven Jordan (se Sjibbolet mars 2003). Det må ha vært et helt spesielt øyeblikk da sønnen Moshe kunne utføre denne troeshandlingen i eleven Jordan. Vi vet at troen holder og at Paula har det godt, både i hjerte og sinn. 5

Gush Katif -Gasabosetningen som ikke vil legge seg ned og død Området er en del av Negevørkenen og er omtalt flere stedet i Bibelen. Etter at vi har tatt av fra hovedveien som går videre til Beersheva og Eilat, kjører vi noen få kilometer i en korridor som helt tydelig bærer preg av at dette er militært område. Det er utsiktstårn, vaktposter og militære kjøretøy langs med hele passasjen. Allikevel var det ingen anspent stemning på de forskjellige kontrollpostene før vi ankom de jødiske bosettningene. Tekst/foto: Tore Lie Norske volontører sammen med Jarle Sortland i sentrum av Gush katif Vi tillater ikke at store media som CNN og BBC kommer hit, fordi de ensidig informerer svært negativt forhold til vår situasjon, forteller presseansvarlig Debbie, når vi møter henne ved rådhuset i Gush Katif. men vi har forstått at dere er norske pinsevenner og i deres blad Sjibbolet har vi støtte for at vi også i fremtiden skal leve videre i dette området som Herren har gitt oss. Derfor vil vi ønske dere velkommen til oss. Frigjøringskrigen Mange av dagens befolkning er fjerde generasjon, og det var deres foreldre og besteforeldre som etter frigjøringskrigen i 1948 kom hit. En ny bølge kom også etter 6-dagers krigen i 1967, og likeledes da Israel skulle gi fra seg Sinaihalvøya til Egypt. De bosetterne som under denne perioden hadde bosatt seg i Sinai, valgte da Gasaområdet, ikke minst etter sterk henstilling fra de israelske myndigheter som trengte en buffertsone mot Egypt. I dag er det mer enn 8000 innbyggere her, fordelt på 800 familier. Og det merkelige er at det flytter flere til området enn fra, stikk i strid med de presseoppslag som den israelske regjering sender ut. Ariel Sharon Det er ikke mer enn to år siden dagens statsminister Ariel Sharon var på besøk i dette området. I en tale til områdets befolkning lovpriste han dem for at de valgt å være her, og at det ikke var på tale at Israel noen gang skulle gi fra seg dette området. Det er ikke for ingen ting at beboerne i Gush Katif føler at Sharon har sviktet. Med støtte fra Norge er det laget en CD og video som blir nå sendt over hele verden hvor disse uttalelsene til Ariel Sharon blir satt i sterk relieff til dagens situasjon. Det er ikke Gush Katif som er problemet, eller Nazarim. Det er heller ikke Judea eller Samaria, for disse er som dominobrikker. Gir En engasjert informasjonssektretær peker på kartet og forklarer 6 Israel fra seg disse områdene, vil på sikt Israel opphøre å være et fritt og selvstendig land. Disse sterke uttalelsene kommer fra Dror Vanunu som er direktør for kommunens informasjonskontor. Ingen har pr. dagen i dag bedt om støtte fra myndighetene til å flytte ut av området, til tross for at det blir sagt noen annet. Vi er sterke og vil skal vinne denne kampen! Landsdekkende kampanje En stor informasjonskampanje vil bli satt i gang under våren hvor hver familie i Israel skal motta en blomsterhilsen fra Gush Katif. Seks hundretusen slik hilsener vil bli delt ut, og det er kommet støtte fra hele verden til dette prosjektet, også fra Norge. NPAI har på sitt seneste styremøte vedtatt å gi ti tusen shekel (ca. 14.000 kr.). Ifølge tidstabellen til den israelske regjering skal de jødiske områdene i Gasa være tømt i løpet av juli i år. Allerede nå er det kommet klare signaler at mange jødiske soldater ikke vil være med på dette, og at det må kanskje settes inn regulære politistyrker. Jødiske organisasjoner i blant annet USA har meldt at de vil oversvømme Gush Katif med kristne og jøder som motsetter seg at Israel skal gi fra seg områder som de mener hører Guds land og det jødiske folket. Uansett, vi går spennende tider i møte.

Shiloh, sentrum for jødene i 400 år Tekst & foto. Tore Lie, i Israel februar 2005 Josva tilhørte Efarim-stammen, og Shiloh ligger i dette området. Det var her Josva bosatte seg og det var i Shiloh Herrens Tabernakel fikk sin første permanente plassering. Det var her Hanna sto i utkanten av forgården og ropte ut sin hjertenød fordi hun var barnløs. Det var her hun på et senere tidspunkt sto frem med hele sin familie for Herren i takknemlighet. Her skulle Tabernaklet og arken hvile i mer enn 400 år. Her var Bibelens vugge! Dette sier vår omviser og ekspert Yair Shalev. Vi står midt inne i det som engang var forgården, i et område som kanskje er en noe ukjent juvel i mengden av bibelske historiske inntrykk i Israel. Vi er i det som mange betegner som okkupert område, en times kjøretur nord for Jerusalem, omgitt av de samariske høydene. Området er relativt glissent bebodd, med israelske bosetninger på høydene og palestinske i dalene. Det er foretatt lite utgravinger i dette området. Likeledes er det helt fri for kloster og kirkebygg av ymse slag som dessverre fyller andre områder av dette landet. Her finner man potteskår som er mer enn 3000 år, og det Her ble Tabernaklet plassert etter at Israel var kommet inn i Kanaans land er funnet benrester av lam og andre dyr som ble ofret i Tabernaklet. Arkeolog Yair Shalev som er utdannet arkeolog og arbeider til daglig ved utgravningene i Jerusalem, bor selv i Shiloh sammen med sin familie. Han er av den oppfatning at skulle dette området bli overført til en såkalt palestinsk stat, vil de fortsette å bo her som innbyggere og jøder i denne statsdannelsen. Min familie har bodd i mer enn 200 år, og her skal vi bo i årene som kommer, uavhengig om hvem som styrer landet, sier han videre. Vi har privat eiendomsrett til dette området, og det må det internasjonale samfunnet annerkjenne. På spørsmål fra Jarle Sortland, om det som nå skjer i Gush Katif vitner om forståelse for en slik holdning, blir han svar skyldig. Det merkelig er at ingen har gjort noe territoriale krav på Judea Samaria bortsett fra Jordan. Men hele området har vært befolket av jøder i mer enn 3500 år, helt fra Josva s tid og frem til i dag. Hazoa Like ved Shiloh mot vest ligger den høyeste fjellhøyden i Israel, Hazoa 7 som er 1016 meter over havnivå. Her er også de bibelhistoriske stedene Ai og Betel hvor Abraham møtte Herren. Det er antatt at kun 7% er utgravd av de stedene som kan være av historisk eller bibelsk interesse. Det er også forunderlig at forskere og arkeologer ikke har vist større interesse for denne delen av Israel. Noe som ikke er kommet frem i media, er at over tre hundre tusen palestina-arabere har flyttet ut av Judea Samaria eller som jødene kaller området Yesha siden intifadaen. Mye av deres landeiendommer blir kjøpt opp av jøder. Det man ser er en stille utskiftningen av befolkningen fra arabere og til jøder, og i langt større grad enn det i har fått forståelse via offisielle kilder. ISRAELSKONFERANSEN 2005 Seljord i Telemark 12-14 august Meld deg på, jo før jo bedre. Kontakt innkvarteringssjef Øystein Frøyshov på telefon 32123454

Volontørtur 13. og 14. februar Tekst & bilder Randi Kleiveland, sosialvolontør i Israel Som volontørar arbeider vi ikkje heile tida. Vi får tid til å sjå oss litt rund og! Søndag og måndag 13. og 14. februar tok heile gruppa av volontørar, samt Anita Hauge og Jarle Sortland, seg fri og reiste på ekskursjon nordover i landet. Volontørane som jobbar på Eitanim er Malvin Sjølie, Sverre Haug, Oddvar Leganger og Sondre Melås. Dei som jobbar i sosialtenesta er Solveig Synnøve Halvorsen og eg. Med åtte menneske med mykje humor i NPAI-bilen fekk me ein festleg tur. Tempelplassen Vi begynte søndagen med å dra til tempelplassen her i Jerusalem. Sjølv om det er nært, var det ikkje alle av oss som hadde vore på sjølve tempelplassen før, berre ved Klagemuren. Grunnen er at vi har fri fredagar og laurdagar. På fredagane er det berre muslimar som får gå inn dit og på laurdagane går det ingen bussar. (Nokre av oss bur eit stykke utanfor byen) Det var fint å gå rundt på tempelplassen og sjå, sjølv om det no står ein stor moske midt på plassen. Fint å vere i verdas midtpunkt og vite at her stod tempelet til Israels Gud og vår Gud, og han er ikkje ferdig med den plassen Shilo Deretter drog vi nordover til ein annan plass der Herrens hus har stått, nemleg til Shilo (Silo). Shilo ligg i Samaria (p-å Vestbredden), men der er nokre få jødiske busetjingar i området. Shilo er ein av dei. Ingen av oss hadde vore der før, så vi stoppa og spurte ein mann om han visste om det var noko for turistar å sjå der. «Å ja, her er mykje», sa han. Og dermed ringde han til ein venn som er turistguide og snakkar engelsk, og denne tok oss med rundt. Det viste seg at han var arkeolog også, så me fekk førsteklasses guiding i det som var hovudstaden i Israel i mange hundre år, før kong David si tid. Han viste oss kvar det gamle Shilo låg. Nokre av murane rundt byen står der enno, og dei held på med utgravingar. Han viste oss ei hole, eit hus som han sjølv nettopp har grave ut, med hjelp frå blant anna skuleborn. Sidan Shilo ligg på Vestbredden, som er under palestinsk styre, får dei ikkje pengar frå den israelske regjeringa til arbeidet, og det går seint. Guiden vår var litt fortvila over det. Ein så viktig plass i Israels historie, og så lite er gjort ut av det! Solveig Synnøve i samtale med en araber Tempelplassen I utkanten av byen kom vi til plassen der det gamle tempelet sto! Vi såg tydeleg konturane, for ein del av steinmuren står enno. Den eine inngangen var heilt tydeleg, og ein del av alteret stod der framleis. Det var spesielt å gå inn der. Så ekte! Oftast er jo sånne plassar gjort om til store turistsenter, og over dei heilage plassane er det plassert digre bygningar så dei ikkje er til å kjenne att. Men her ligg alt ope og fritt, og ein kan godt sjå for seg korleis det var. (Viss ikkje kan vi berre kike opp mot det nye Shilo, for der har dei bygd ei synagoge i same stilen som det gamle tempelet.) Presten Eli Kanskje det var akkurat her ved denne inngangen presten Eli sat på ein stol då Hanna kom til tempelet og bad Gud om å få ein son. Og her, innafor desse murane voks sonen, profeten Samuel, opp. Guiden forklarte også korleis han meiner Jerusalem er bygd etter mønster av Shilo. Vi betalte guiden og fekk med oss adressa hans. Dette var interessant! Ein så viktig 8 plass i historia, og vi såg ingen andre turistar der enn oss denne dagen. Ein dag i dine tempelgardar er betre enn elles tusen (salme 84:11) Nablus Vi hadde lyst å dra vidare nordover via Sikem/Nablus og Jakobs brønn, men soldatar anbefalte det ikkje på grunn av fare for skyting. Difor tok vi vegen lenger vest. Ei stund køyrde vi på vestsida langs den omstridde talet «muren» på terrorhandlingar, som kraftig har i visse redusert områder i Israel. Nasareth Vel framme i Nasareth besøkte vi staden der Maria truleg budde då ho fekk bodskapen om at ho skulle bli mor til Jesus. Her er det bygd ein stor katedral over staden, så det var kanskje ikkje så lett å sjå for seg korleis ho budde. Men det var flott der! Og der var mange turistar. Ei av gruppene hadde gudsteneste like ved inngangen til Maria sitt rom då vi var innom. Tabor Etter Nasareth rakk vi endå eit stopp før det blei mørkt. Då måtte vi litt sørover att. Fjellet Tabor er den plassen ein meiner at Jesus vart forklara for Peter, Jakob og Johannes. (Matteus 17) Vi kjørte i sikksakk oppover fjellet, skikkeleg «vestlandsveg». Her oppe var det også ei stor kyrkje og ein flott hage. Ein vakker plass med nydeleg utsikt! Vi tok ein matpause og, men blei til slutt jaga. Vi hadde ikkje lov å ete inne på området. Vi hadde visst misforstått skiltinga litt. Tiberias Vel framme i Tiberias, der vi skulle overnatte, fann vi oss ein triveleg restaurant heilt nede ved sjøen (Gennesaretsjøen, på hebraisk Kinneret). Eg for min del bestilte «Petersfisk», for det var lenge sidan eg har ete skikkeleg fersk fisk. Og det var godt, men mesteparten av tida brukte eg til å plukke bein Saligprisningsberget Morgonen etter køyrte vi nordover

På Hermonfjellet måtte vi kle oss med skikklig vinterhabitt langs Gennesaretsjøen og opp på berget der Jesus etter tradisjonen held bergpreika. Når ein sit der utanfor kyrkja og ser ut over landskapet og sjøen, kan ein kjenne seg heva over all verda sine bekymringar. Midt mellom blomar og fuglesong las Jarle for oss frå Matteus kap. 6 om at vi ikkje skal bekymre oss for noko. Når Gud til og med kler graset på marka, kor mykje meir skal han ikkje då kle oss! Hermon Så kom vi til delen av turen som var utgangspunktet for at vi drog av garde, nemleg turen til Hermon i lag med ungane frå Eitanim! Vi møtte dei på ein avtalt stad og sat på med bussen deira opp til fjellet. Det var ei vakker utsikt utover etter kvart som vi kom høgare og høgare. Det var i grunnen litt kjekt å sjå snøen igjen! Det var kaldt der oppe, så vi tok no på oss det vi hadde av huer og vottar og overtrekksbukser. Soldatar der oppe hadde organisert eit opplegg for oss med skiheis, Det er Velsignelsens hus, både for volontørene som bor i huset, men mest for de som mottar omsorg og hjelp. Den anstrengte økonomien i Israel gjør at man ikke ser seg i stand til å ansette omsorgsarbeidere til å dekke et stadig økende behov. Derfor er frivillige arbeidere en velsignelse. At de også har hjerte for arbeidet gjør at de blir satt stor pris på. Uten Beit Betania hadde vi ikke vært i stand til dette bidraget. Det var derfor et steg i tro når aking og snøscooterkjøring. Og på slutten fekk vi middag i ein militærleir. Ungane kosa seg skikkeleg, og det gjorde vi og! Eg trur det var vi vaksne som aka mest Heim til kvardagen Om ettermiddagen bar det heim igjen gjennom Jordandalen, heim til kvardagen. Men kvardagen er i grunnen ganske spanande og. I dette landet møter ein folk som kjem frå heile verda. Eg er så privilegert at eg har ein jobb der eg får snakke masse med folk Eg får høyre mange historier om korleis jødane har hatt det ulike stader i verda, før, under og etter andre verdskrig, og om korleis dei til slutt hamna i Israel. Det er ikkje alt som er like kjekt å høyre. Men du verda kor mykje ein lærer av å vere her! Eg er veldig glad for at eg har fått denne sjansen til å bli kjend med Israel frå innsida! Randi Kleiveland sosialvolontør beslutningen om å gå til innkjøp av et slikt sted ble tatt. Nedbetaling Nedbetalingen av lånene våre går ikke så raskt som vi håpet, men siden starten har vi fått inn nærmere 700.000 kr. Fortsatt skylder vi 1,3 mill.kroner men ber om at flere skal bli minnet om å støtte arbeidet slik at vi blir gjeldfrie.samtidig med nedbetalingen av huset øker vi aktivitetene med det sosiale arbeidet. Når huset er ferdig innredet vil huset 9 Økonomi! I 1.Mosebok 12. 3 står det skrevet «Jeg vil velsigne dem som velsigner deg». Dette er noe av grunnlaget for vårt arbeid i Israel.Vi ønsker oss Guds velsignelse, og jeg er viss på at alle de som støtter arbeidet som NPAI utfører i Israel,blir velsignet tilbake. I de siste årene har inntektene øket og det takker vi Gud for. Vi har i løpet av de siste årene fra 1997 fått utvidet vårt engasjement i forbindelse med «volontørene». Utvidet arbeid betyr større omkostninger, men hittil har våre trofaste givere sett sitt ansvar og kjærlighet til dette utvalgte folket, slik at midlene er kommet inn. Nye givere Noen givere faller fra og nye kommer til dette er vi takknemlige for. NPAI står foran store utfordringer i Israel nå,og vi ber om at Gud må vise oss hva vi skal gjøre. Huset i Mevassert Ziyyon er en stor velsignelse for oss. Dette har satt oss i stand til å hjelpe de som trenger det aller mest syke/gamle og holocoustoffere. Sender en stor takk til alle givere mange har vi ikke nådd med brev eller kort, da navn og adresse ikke er påført giroene. Jeg vet ikke om jeg skal ta med at gaver til arbeidet i Israel også kan gis skattefritak.jeg vet ikke om dette er slik som du tenkte, men si ifra hvis det er noe annet du tenkte på. Shalom fra Reidun Warud Beit Betania, et velsignet hjem i Israel av Jon Brammer romme våre faste representanter samt 12 volontører. I tillegg har vi satt av et rom for de som støtter økonomisk. For kr. 10 000.- gjør du ikke bare Norske Pinsevenners arbeide i Israel en tjeneste, men ved det velsigner du Israel. Verdibeviset gir deg rett til å bo i huset etter en oppsatt tildelings plan, til en rimelig pris. Beit Betania ligger ca 7 km utenfor Jerusalem i idylliske Mevazeret Zion Vår oppgave er å velsigne og støtte Israel. Vil du være med oss i vårt arbeide? Kontakt Jon Brammer, Kåre Warud eller Tore Lie.

Isaac Herzog Tekst & bilder: Jarle Sortland Bakgrunnen til dette intervjuet er at jeg fortalte David Batut om den kritikk Israel fikk fra delegasjonen som Kirkens Nødhjelp sendte til Israel like føre jul i fjor. Vi registrerte jo alle den kritikk som spesielt Marit Landrø og Frank Matre kom med, da dette var peronser som liksom skulle representere Norske Pinsevenner i delegasjonen. Minister off Construction and Housing Minister David brakte denne kritikken videre til en av sine venner som nylig er blitt utnevnt til minister i Sharons samlingsregjering. Jeg ble derfor invitert av Minister Isaac Herzog til å gjøre et intervju med han der han vil redegjøre for hvorfor Israel har sett nødvendigheten av å bygge opp denne forsvarsmuren. Isaac Herzog hadde satt av en hel time av sin travle hverdag til dette intervjuet som han så på som veldig viktig. Tilbakeblikk Han startet straks med å gi meg et lite historisk tilbakeblikk. Isaac forteller at hans familie gjennom flere generasjoner har vært involvert i fredsbevarende arbeid. Hans bestefar, som han er oppkalt etter, var den første sjefsrabbiner i Israel i 1948. Han var den første til å ha relasjoner til de kristne. Og allerede under 2. verdenskrig, da han var sjefsrabbiner for Irland, prøvde han å få til forhandlinger med paven for å berge jøder ut fra holocaust. Isaacs far, Chaim Herzog som var Israels president i 10 år (1983-1993), var under 2. verdenskrig med på invasjonen av Normandi og befrielsen av konsentrasjonsleiren Bergen Belzel. General Videre ble han general i Israels hær og Israels FN utsending. Chaim Herzog var aktiv med på fredsforhandlingene med palestinerne i 1967 bare en uke etter den berømte 6 dagers krigen. Under disse forhandlingene var Israel villig til å gå tilbake til grensen før -67, men palestinerne var ikke villig til å forhandle på noen punkter. Så kom vi til fredsforhandlingene på Kamp David i 1978 der Israel og Egypt kom frem til den historiske freden. Det ble også her forsøkt å komme i forhandlinger med palestinerne, men de var ikke villige til å forhandle. De ville heller bruke vold og krig til å fremme deres sak. Jeg vil dere skal huske at dette var kun 6 år siden den fryktelige massakren som palestinske terrorister utførte under OL i Munchen. Politisk rådgiver Vi har nå hørt litt om hva min familie har vert engasjert i når det gjelder å få til fred her nede. Jeg har selv vært med på en del til tross for min unge alder (44år). Jeg var med som politisk rådgiver for Statsminister Barak under fredsforhandlingene på Camp David i år 2000. Jeg vil du skal være klar over at vi der forhandlet frem et utkast til avtale som det var politisk flertall for i Israel til å gjennomføre. Vi hadde da forhandlet oss frem til å gi tilbake 92 % av Judea og Samaria og samtidig gå med på å dele Jerusalem i 10 to. Faktisk så hadde vi her vi sitter nå i dag vært midt på grensen mellom Israel og Palestina. Til alles store forundring avsto Arafat å godkjenne denne plan. Bill Clinton Selv etter to uker med strekt internasjonalt press på Camp David med president Bill Clinton i ledelsen, avslo han denne fredsavtalen. I ukene etter Camp David gjorde Israel 50 forsøk på å forhandle om fred med Arafat, men hver gang var det et steg tilbake. Han forlangte full kontroll over Jerusalem, og han kunne ikke si seg enig i at jødene hadde hatt sitt tempel der i byen. Alle forslag til fred falt. Tre dager etter startet intifadaen. Mange hevder at det var Sharons besøk på tempelplassen som forutsaket intifadaen. Stemmer det? Nei det stemmer ikke. Sharons besøk var nok ikke klokt, men det var ikke grunnen. Arafat var på jakt etter en grunn. Jeg husker den uken som intifadaen startet veldig godt. Uken startet med at Barak inviterte Arafat på middag på lørdags kveld, torsdag besøkte Sharon tempelplassen og det gikk fredelig for seg, men på fredagen under fredagsbønnen brøt intifadaen

ut. Det var på mange måter helt uvirkelig. I henhold til Osloavtalen hadde israelske tropper og palestinsk politi felles patruljer i en del områder. Plutselig åpnet palestinsk politi ild i mot israelske soldater som de var på patrulje i sammen med og vi fikk intifadaen som vi har vært vitne til nå i 4 år. På mange måter mistet Arafat kontrollen, men ikke mer en at han kunne styre den. Det ser vi jo nå etter at Arafat er borte og Abu Masen har makten. Intifadaen Denne intifadaen har ført til store lidelser for palestinerne så vel som israelerne. Vår hær fikk selvmordsbombere å kjempe mot, noe som ingen annen hær i verden har opplevd. Dette er grunnen til at vi fikk disse store lidelsene, mer en 25 000 som er såret eller drept i løpet av 4 år. Hvordan kunne vi stoppet dette? Det er ikke lett å ha rett svar og stundom gjør vi feil. Det er helt utrolig når vi får vite at en selvmordsbomber brukte en mor til 7 barn til å smuggle ut selvmordsbelte med sprengstoff, som han skulle bruke for å drepe flest mulig jøder. Palestinerne har selv påført seg sine lidelser. Drept i angrep Bare to dager etter at jeg var utnevnt som minister hadde jeg oppdrag med å representere Roald Ringstad har snakket om det i flere år, og på siste styremøte i stiftelsen Beit Betania ble besluttningen tatt at det skal bli månedlige Israelsmøter fra høsten av. I den første tiden vil de bli holdt på et sentralt sted på Østlandet. Det er naturlig at det første møtet blir i Evangeliesalen-Berøa i Oslo fredag 2.september kl 18.00. Jeg har faktisk i lengre tid følt at det har vært et behov for å samles om vårt arbeide, og inspireres til enda mere innsats og tjeneste for den sak vi brenner for. Det sier nestor og mangeårig formann regjeringen i en begravelse der to soldater ble drept i Sederot. Her var det palestinsk sikkerhetspoliti som hjalp en terrorist til å utføre denne makabre handlingen mot disse to soldatene. Vi ser at muren som vi har bygget virker godt mot det å stoppe terrorister. I en lengde av 100 km gjennom det området hvor vi hadde størst problem har vi hatt en reduksjon på nær 100 % terrorhandlinger fra dette området. Det er klart at det er ikke enkelt å vite helt konkret hva som er den beste traseen for hvor muren skal gå, og vi har sikkert i noen tilfeller Egne Israelsmøte hver måned av Tore Lie i NPAI Roald Ringstad. Vi kjenner til at flere Israelsorganisasjoner har faste møter på denne måten, og vet at dette fremmer mere iver og forståelse. 1. fredag Møtene vil bli avholdt den første fredagen i måneden, og skal inneholde både tale, informasjon samt sang og musikk og en bevertning til slutt. Formannen i styret for Beit Betania Jon Brammer sier følgende; For å få til kjøpet av vårt eget bygg i Jerusalem, som jo heter Beit Betania, ble det etablert en stiftelse både i Norge og Israel. I et samspill 11 vurdert feil. At noen kan sammenligne oss med en apartaid stat er helt uten mening. Når det gjelder trasevalget til muren, så har Høyesterett bestemt at muren må flyttest enkelte plasser da det er folk som har anket avgjørelsen for trasevalget inn til Høyesterett. Dette viser at Israel er det mest demokratiske land her i denne regionen. Den store feilen palestinerne gjorde var å avise alle våre forsøk på fredsforhandlinger. Jeg håper at vi nå etter Arafats død kan få fredsforhandlingene på skinner igjen og at vi kan få fred her nede i Midtøsten. med disse, samt advokater i respektive land, la forholdene seg til rette slik at bygget ble kjøpt. Både menigheter og enkeltpersoner har vært fantastiske til å gi, ellers hadde vi ikke fått dette til. Men toppfinansiering ble gjort ved at vi lånte 1,1 millioner kroner. Mere aktive Vi ser nå at vi må være mer aktive for å kunne få ut informasjon og engasjement. Dette skal jo skje samtidig som vi ikke svekker giverinnsatsen til det faste arbeidet som går gjennom NPAI. Dette er jo to sider av samme sak.

Hedersprisen som forsvant! Tekst & bilder: Tore Lie Det er ikke alltid like enkelt å forstå politikken i Norge, og lettere er det ikke i Israel. Ved avreisen og akkurat i det vil skulle gå ombord i flyet, ringte Jarle Sortland og fortalte at det hadde oppstått forviklinger i forhold til tildeling av hedersprisen fra den israelske regjering. Med et lite håp om at det skulle ordne seg likevel, fløy en liten delegasjon fra Norge som sammen med våre representanter skulle være til stede ved sermonien i Tel Aviv. Visse kretser Så langt vi har fått opplyst, har kretser i Israel satt ned foten til at en utenlands og kristen organisasjon skulle få et slikt hedersbevis. At vedkommende har en betydelig innflytelse i dagens israelsk politikk er dette et klart bevis på. Vi har ikke bedt om prisen og det har ingen som helst konsekvens for vårt videre engasjement, sier feltskretær Thorstein Grotbæk i en kommentar. Men det hadde jo vært hyggelig tross alt, men dette er ikke noe vi kan gjøre noe med. Fra venstre: Professor og sykehusdirektør Leon Greenhous, Dr. Stir Baruch, presseansvarlig Yair Amikam, forstander Thorstein Grotbæk. Ledelsen ved Eitanim syntes selvsagt dette var lite hyggelig og lite flatterende. De bestemte seg derfor å lage til en sammenkomst. Presseansvarlig Ved siden av hele ledelsen for sykehuset var presseansvarlig for Helseminsteren tilstede og likeledes den som har overoppsynet med alle volontører som kommer til Israel. Det skulle være unødvendig for meg å si at vi syntes dette er meget beklagelig, og ikke så lite flaut også, sa Yair Amikam i sin tale. Det er ikke alltid selv vi som er engasjert i politiske saker i Israel forstår det som skjer. Men dere skal vite at vi setter stor pris på den innsatsen som NPAI har utført i dette landet og vi håper ikke at dette skal dempe videre entusiasme og engasjement. Gave Avsluttningsvis overrakte den israelske regjerings representant en gave fra den israelske regjering til NPAI representert ved Thorstein Grotbæk. Gruppen av faste representanter og volontører samlet foran et blomstrende frukttre i haven på Eitanim før lunsjen 12

Frivillig arbeid blant de minste i Israel Tekst: Kåre Warud Det var en forsiktig start dette året med «bare» 3 frivillige til vedlikehold og nybygg på sykehuset Eitanim og 3 sosialvolontører for tjeneste i Mevasseret Ziyyon komune. Etter hvert har det vært stor pågang av frivillige, slik at 15 personer har gjort tjeneste første halvår i år, til sammen på de to stedene og Kfar Shaul, som er stedet der sykehuset`s frivillige bor. 9 frivillige har arbeidet 3 mnd. eller mer, resten for noe kortere periode. Starten på tjenesten med de frivillige i nyere tid, var på sykehuset Eitanim med 5 menn i september 1997 under Finn Austdal s ledelse.han var også leder år 2000 da 1 kvinne startet i organisasjonen Shekel, med hjelp til mennesker som ikke kunne klare seg selv. Fra høsten 2001 har Jarle Sortland videreført arbeidet på Eitanim. Yad Hashmona 2004 ble det startet med sosialvolontører i Mevasseret blant eldre og syke, også blant holocostoverlevende. Det er sendt frivillige til Yad Hasmona, en messiansk kibbuts ved Abu Gosh, der det er frivillige fra mange forskjellige land. De har hotell og snekkerveksted, bibelsk hage med blandt annet olivenpresse og vinpresse. Der arrangeres leire for barn fra messiastroende hjem. Ved Tiberias er det blitt arrangert sommerleire for barn fra Eitanim, hvor frivillige fra Norge har vært med og hjulpet til, år etter år. Fra starten i 1997 til nå har de frivillige arbeidet ca. 150 perioder for de svakest stilte i Israel. Flere perioder Mange har arbeidet i flere perioder, det føles godt å hjelpe. Det er et betydelig arbeide som er lagt ned gjennom årene. Vi takker dere alle for den fine innsatsen dere har gjort. Det har vært til stor velsignelse, og er blitt lagt merke til i Israel og her hjemme. Turer og sosialt samvær. Det å være frivillig i Israel er ikke «bare arbeid.» Under oppholdet blir en tatt med på turer rundt omkring i landet. David fra sykehuset tar på seg hatten og guider så fint. Hvis det skulle bli glemt å be før vi reiser på turene, minner David oss på det. De som har vært der flere ganger, har fått med mange gode minner fra turene. Vanlige reisemål er Jordandalen, Cesarea Filippi, Golan, Tiberias og Genesaretsjøen, Haifa, Nasareth, Ein Geddi med Davidskilden, badetur til Sakne med de varme kildene, Eilat o.s.v. King of Kings Åndelig føde kan man få i King of Kings, Bet Norvegia, messianske menigheter og samlinger på bostedet. Ved siden av gleden ved å være sammen på disse stedene, er hjemmene til lederne for arbeidet et viktig ledd i det å skape trivsel. Åse Austdal og senere Ragna Sortland har disket opp med sine spesialiteter i matveien, og bidrar til trivelig samhold under oppholdet. Hellig opplevelse De har også bidratt med forskjellig sosialt og praktisk arbeid. Det å være i Israel er som en hellig opplevelse, og man føler Guds nærhet, omsorg og beskyttelse på en spesiell måte. Men en både arbeider og bor sammen i flere måneder, så det er viktig å være fleksible og ha tillit til og respekt for hverandre. Et rikere liv. Det å gjøre en innsats for de svakeste i Israel er med på å gjøre livet rikere, og en merker pasienter og ledelse s glede når man er med og gjør en innsats. Så har vi Guds ord på at arbeidet ikke er unyttig. «Det dere har gjort mot en av mine minste, har dere gjort mot meg.» Framfor alt ønsker vi at mange frivillige vil gjøre en innsats for Israel i tiden som kommer. Så har du anledning til å hjelpe til for 3 måneder eller mer, vær snill å ta kontakt. Det er behov for flere frivillige til høsten. Vi trenger også mange forbedere slik at vi blir ledet inn i nytt viktig arbeid i fortsettelsen, og vise Kristi kjærlighet til dette folk som har lidd så mye. Beit Betania, en velsignelse Det at vi har «fått» Beit Betania i Mevasseret Ziyyon, har vært til stor velsignelse for oss. Det har gjort at vi har kunnet utvide staben av frivillige hjelpere, og i tillegg ha bolig for leder-familien. Vårt store ønske nå er at vi får nedbetalt gjelden. Vi tror på Guds velsignelse også når det gjelder dette. Sondre Melås fra Fyresdal gjorde tjenste i 9 måneder. Her er han i ferd med å skjære over roten på et tre. Foto: Tore Lie 13

PYMs misjonskonferanse 2005 Vårens store begivenhet blir "Mission 2005". Misjonskonferansen med mottoet "Et liv med hensikt" kommer til å samle hele bredden i pinsebevegelsens misjonsarbeid. I år er Salemkirken vertskap når dørene i begynnelsen av mai åpnes for konferansen. Misjonskonferansen er en stor begivenhet i pinsebevegelsen. Tidligere ble konferansen avholdt hvert tredje år, men er nå en årlig begivenhet. Arrangørene Arrangørene for misjonskonferansen er PYM (De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon), IBRA (misjon via media) og en lokal menighet, som i 2005 altså er Salemkirken. Misjonskonferansen går av stabelen 5-8 mai. Åpningsmøtet, som finner sted på Kr. Himmelfartsdag, er spesielt fokusert på 50- års jubileet til IBRA. - Salemkirken har lange tradisjoner som misjonsmenighet. Derfor henvendte PYM seg først til denne menigheten. Det er flere år siden misjonskonferansen sist ble arrangert i Oslo. Lederskapet gleder seg derfor til å være vertskap i mai. "Mission 2005" gir anledning til å møte utsendinger fra lokale menigheter over hele landet, sier administrasjonsleder i Salemkirken, Klaus Espegaard. Janina Diaz En av talerne du får høre under misjonskonferansen i mai er Janina Diaz (30) fra Chile. For PYM er det spesielt å få besøk av Janina og høre hennes vitnesbyrd. Janina er nemlig en direkte frukt av norsk pinsemisjon. For over 30 år siden kom Else Ekornaas til Chile, som utsendt misjonær fra Salemkirken. Hun forteller dette om den unge jenta, Janina, som første gang dukket opp i menigheten på begynnelsen av 1980- tallet: - Vi så med en gang at jenta hadde et kall. Ganske tidlig reiste hun syd i Chile og forkynte evangeliet. Hun rodde mellom øyene og klatret i ulendt terreng for å komme frem. Janina har alltid hvert en pillar i den lokale menigheten, forteller Else i dag. Ungdom i Oppdrag For tiden er Janina engasjert i Ungdom i Oppdrag, hvor hun blant andre arbeider med spedalske i India. Både gamle kjente og nye medlemmer i Salemkirken kan glede seg til å møte Janina personlig og som taler under misjonskonferansen i mai. Også i denne utgaven av Sjibbolet vil vi holde frem steder hvor det skjer systematisk forfølgelse mot kristen. I vårt rolige del av verden har vi så lett for å tro at alt er vel også i andre land og verdensdeler. Men det er det langt i fra. India I en landsby ble pastor Paul Ciniraj Mohammed, en omvendt muslim slått sanseløs av en bande. I det han ble slått ba ham for angriperne, noe som flere bevitnet og som gjorde at flere grep inn og stanset mishandlingen. Vietnam Evangelistene Nguyen Hong Quang og Pham Ngoc Thach må fremdeles sitte i fengsel, anklaget for motstand mot offentlige tjenestemen. Under forhandlingene i en appelldomstol, hadde myndighetene stilt opp opprørspoliti og omringet området. 14 I det siste nyhetsbrevet som kan lese på internett (www.persecution.com) blir det fortalt om forfølgelser både i Jordan, Kina, Kazakhstan. Nigeria & Eritrea Flere steder i Afrika foregår det en systematisk forfølgelse av troende. La oss alle huske på disse i bønn, og at Herren må styrke og gi trøst og oppmuntring. Forfølgelse av troende er ikke noe som går av mote, dessverre. TL

Johan Juliussen fyller 50! Han ruver i terrenget, Johan. Og han ruver på talerstolen. Det er an aktiv person som er kommet til det runde tallet 50 år, 12 april. I tillegg til å være forstander for pinsemenighetene i Moss og Råde, er han også formann i den norske adoptivforeningen. Dessuten rekker han å foreta reiser til Israel sammen med sin hustru, senest høsten 2004. Beit Betania Feiringen av dagen har skjedd i to omganger, både for familie, venner og Rolf-Arild Briså fyller 80! Som mange andre var på Sommerstevnet på Toppen at jeg første gang stiftet bekjentskap med Rolf-Arild. Ekstra lyhør blir man jo når man hører andre pianister. Man kunne også i så måte konstatere at Rolf-Arild lå en god del hakk over de fleste. Rolf-Arild Briså har sitt hjerte hos jødene, og har i mange år sittet som medlem av Feltutvalget for Israel. I tillegg har han hatt spesiell nød for Tyrkia, og det er mange reiser som er menighet. Jeg har fått opp øynene for det arbeidet som NPAI har i Israel, sier Johan, og fortsetter: Derfor ønsket jeg i tilknytning til dagen at en eventuell gave til meg heller skulle gå til Beit Betania. Gratulasjoner På vegne av hele staben i NPAI stiller vi oss bak alle gratulantene og ønsker deg, Johan hjertelig til lykke med ønske om Guds velsignelse i tjenestene samt fremtidig oppgaver i menighet og foreninger. Tore Lie Lewi Gredander fyller 90! Lewi Gredander er som et levende oppslagverk. Etter å ha tjent som menighetsforstander og «kyrkoherde» i Sverige i en mannsalder, bor han og hans hustru i Halden. Lewi Gredander er en åndshøvding i blant oss, og de er det dessverre ikke mange igjen av. Ikke bare har han en bibelkunnskap og klarhet i teologiske spørsmål, han har ikke gått på akkord med nye retninger i tiden, men holdt frem de gamle og velprøvede sannhetene i Guds ord. Gredander er en mester i å si mye foretatt i de senere år til dette området. Rolf-Arild har en imponerende fysikk og det er nesten uforståelig at han er blitt 80 år. For et par år siden gikk hans hustru Rigmor hjem til Herren eller lang tids sykdom. Han har i så måte også hatt sin del av prøvelser og sykdom blant sine nærmeste. Gratulasjoner På vegne av alle oss i NPAI gratulere vi deg så mye. Vi håper at du og dine hadde en fin markering som menigheten hadde stelt istand i Filadelfia, Hamar søndag 17.april. Tore Lie med få ord. Når han står på talerstolen og det gjør han fremdeles, holder han gjerne aldri på mere enn 25 minutter. Men det han sier, er bygget på Guds ord og forståelse for de åndelige prinsipper. Gratulerer Kjære Lewi. Det er mange blant oss både i din nærhet og ellers som setter deg høyt og er takknemlig for det du har betydd for den enkelte. Vi gratulerer deg så mye, og ønsker deg alt godt også i kommende år. Dagen blir feiret i Pingstkyrkan i Bengtfors 28.mai Tore Lie 15

B -BLAD Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om ny adresse. Returadresse: Sjibbolet v/tore Lie, Postboks 391, 1753 Halden Israelskonferansen 12-14 august Seljord i Telemark Tekst/Foto: Tore Lie Når dette skrives er det innpå 200 personer som har meldt sin ankomst til årets konferanse. Ifjor var det ialt vel 300 som var til stede, hvorav 270 var overnattingsgjester. Ettersom det var første gang i fjor som NPAI benyttet Seljord Folkehøyskole som sted, ser vi i ettertid at vi ikke fikk utnyttet fasilitetene godt nok. Blant annet var det flere som hadde meldt seg på og som ikke kom, sier innkvarteringsansvarlig Øystein Frøshov. Dette fikk vi ikke fanget opp og dermed sto flere rom ledige, mens vi plasserte tilreisende rundt på andre overnattingssteder i bygda. Stramt program Det er mye som skal skje i løpet av denne helgen og vi vil nok snu litt på programmet i forhold til tidligere konferanser. Møter og bespisning vil måtte skje i hovedsalen ettersom matsalen ikke er stor nok for så mange deltakere. En stab av medarbeidere vil ha som oppgave å forvandle hovedsalen til bespisningssal mellom møtene. Vi har for inneværende år vurdert å sette opp et telt på parkeringsplassen, men da må vi finne andre løsninger for å få plassert 200 kjøretøy. Dette kan bli alternativet for konferansen i 2006. Men denne utfordringen får vi ta når den tid kommer. konferansen. Selv om vi i år henter hovedtaleren fra Sverige, vil det komme gjester også fra Israel. Klart størst Volontørene NPAI s Israelskonferanse har i løpet av 4 år utviklet seg til å bli den uten sammenligning forøvrig største feltkonferansen i pinsebevegelsen. Vi ser dette som et uttrykk for at mange ønsker å holde frem pinsefolket åndelig ståsted og syn på Israel som Guds utvalgte folk i endetiden, sier formann i konferansekomiteen Tore Lie. I en tid hvor det settes spørsmål ved mange av de bibelske sannhetene er det godt å komme sammen og dele dette åndelige fellesskapet. En stor del av konferansedeltakerne er personer som på et eller annet tidspunkt har gjort tjeneste som frivillig i Israel. Dette er bærebjelken i vårt arbeide, sier komitemedlem Kåre Warud som selv har arbeidet mange måneder på Eitanim. Derfor er det spesielt å treffe mange igjen, og ikke minst David Batut og hans hustru Estel som er selvskrevne gjester til våre konferanser. Vi håper at de som har tenkt seg til Seljord ikke venter til siste liten, men gir varsel i god tid av hensyn til planleggingen, avslutter Kåre Warud med. Påmelding skjer til følgende: Øystein Frøshov 32123454 Kåre Warud 32877663 Påmelding I neste utgave av Sjibbolet som blir et dobbelt nummer og utkommer i juni, vil det komme mere informasjon om sola scriptura - sola fide - sola gratia - solideo gloria