Oslo-Filharmonien

2013 2014

Oslo-Filharmonien 2013 2014

Oslo-Filharmonien 2013 2014 4 8 9 10 12 30 49 50 52 Vasily Petrenko Sjef Sesongprofiler Ørjan Matre Janine Jansen Konsertene 2013 2014 Velkommen til sesongen Konsertpresentasjoner Jule- og nyttårskonsertene Kammerkonserter Spillerom Turneer og gjestespill Oslo-Filharmonien Oslo Filharmoniske Orkester Oslo Filharmoniske Kor Oslo-Filharmoniens Venner Organisasjon Oversikter Navn i sesongen Komponister og verker Utgivelser Besøks- og salgsinformasjon Gjesteinformasjon Salgsinformasjon Konsertserier Om denne utgivelsen Prisinformasjon og salkart 54 58 59 60 61 63 66 68 69 70 71 72 H. M. dronning Sonja Oslo-Filharmoniens høye beskytter

Vasily Petrenko Oslo-Filharmoniens sjef Takk for den varme velkomsten dere har gitt meg som påtroppende sjef. Oslo-Filharmonien har et stort og entusiastisk publikum, som jeg gleder meg svært til å bli bedre kjent med. Jeg vet at mange av dere har vært trofaste lyttere gjennom tiår, i mange tilfeller siden tidlige ungdomsår. Ungdom er et svært viktig begrep for meg. I årene som kommer, håper jeg at mange, mange unge mennesker skal finne veien til oss og bli her. Oslo Filharmoniske Orkester er i seg selv et bevis på at ingenting er umulig, ved å ha arbeidet seg opp fra å være et respektabelt, men ukjent orkester, til et som hele verden kjenner og beundrer. Dere som leser dette, kjenner naturligvis historien. Historien eies av våre forgjengere, men fremtiden eies av oss. Fremtiden er spennende og utfordrende, full av sjanser og muligheter, ikke minst i et land som Norge. I årene som kommer, vil mine fremste mål og ønsker være å løfte Oslo Filharmoniske Orkester opp til nye høyder som utøvende enhet, også internasjonalt, og samtidig tilby det aller beste til dere, vårt publikum. Til min første sesong som sjef i Oslo har jeg ønsket å hente frem sentrale verker fra det symfoniske hovedrepertoaret, kombinert med livskraftig musikk fra vår egen tid og markering av store milepæler, som 100-årsjubileet for uroppførelsen av Stravinskys Vårofferet og 200-årsjubileet for Wagners fødsel. Musikalsk mangfold er for meg en viktig faktor i programmeringen; ønsket om å tydeliggjøre forbindelser mellom storverker fra fortiden og nåtiden. Og jeg vil svært gjerne ha en levende dialog med dere lyttere. Det er nødvendig for å skape en best mulig balanse i musikkutvalget for dere, som for musikerne. Klassisk musikk representerer en stor kraft, tilgjengelig for alle mennesker uansett alder og samfunnsklasse. Velkommen på konsert, ta med deg familie og venner, enhver konsert er en spesiell begivenhet og opplevelse som dere vil huske i lang tid! 4 5

Bare én gang tidligere har det skjedd at orkesteret har samlet seg om en kandidat etter én eneste konsertuke. Da en del medier i 2010 etterlyste handlingskraft hos Oslo-Filharmonien i forbindelse med Jukka-Pekka Sarastes annonserte avgang i 2013, var Petrenko allerede kandidat. Samtidig har dette markedet som mange andre sine «mekanismer», og først i februar 2011 kunne nyheten lanseres. Som de fleste vet, samlet den stor oppmerksomhet og mye begeistring. Allerede som påtroppende sjef har Petrenko hatt et høyt aktivitets nivå med mange store produksjoner i Oslo, turnébesøk i Berlin, Wien og Paris og innspillinger. I sesongen 2013 2014 står begiven hetene i kø: Beethovens niende på Rådhus plassen, sesongåpning i Konsert huset med hele tre konserter, to konserter på BBC Proms og en i Dublin, operakonserter med Den flygende hollender, Beethoven- og Mahler-program, Bergenbesøk, nyttårskonserter i Oslo og på Lillehammer. Våren 2014 preges av det store programmet som han og orkesteret skal presentere i Japan, der de er invitert til den uhyre attraktive Toshiba-serien. I mai runder han av sitt Oslo-program med blant annet R. Strauss storslagne Alpesymfoni. Vasily Petrenkos karriere startet i 1990-årene i hjemlandet Russland. Hans internasjonale renommé steg svært raskt, og han ble særlig etter traktet i Stor britannia. I 2004 dirigerte han for første gang Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, som året etter engasjerte ham som sjef, og han har fremdeles en lang siktig avtale der. På BBC Proms har Petrenko hatt store suksesser med både Liverpool-orkesteret og National Youth Orchestra, der han nå er 1. gjeste. Fra 2012 er han også 1. gjeste ved Mikhajlovskij-teateret i St. Petersburg. Hans program som gjeste omfatter stadig flere av Europas storbyorkestre og de fremste i USA. Som opera debuterte han i 2010 på Glyndebournefestivalen med Verdis Macbeth, og siden da har han ledet flere produksjoner både i London, Paris, Hamburg og Zürich. Den flygende hollender dirigerer han denne sesongen både konsertant i Oslo-Filharmonien og i scenisk versjon ved Mariinskij-teateret (tidligere Kirov) i St. Petersburg. Petrenkos innspillinger med Royal Liverpool Philharmonic har vakt stor inter nasjonal oppmerksomhet og høstet flere priser. Rachmaninoffs 3. symfoni fikk Echo Klassik-prisen i 2012 og Tsjajkovskijs symfoni Manfred ble av magasinet Gramophone kåret til beste orkester innspilling i 2009. I 2007 mottok Petrenko Gramophone-prisen som «årets unge utøver», og i 2010 Classical Brit Award som «årets mannlige utøver». Hans største innspillings prosjekt i Liverpool er Sjostakovitsjs komplette symfonier, og ti av dem er så langt utgitt. Andre orkesterinnspillinger med RLPO er Sjostakovitsjs Spillerne, Flejsjmans Rothschilds fiolin, Rachmaninoffs Symfoniske danser og De dødes øy, i tillegg til solistinnspillinger. Vasily Petrenko er født i 1976 i St. Petersburg. Der begynte han sin musikk utdannelse ved Russlands eldste musikk skole, Capella gutteskole. Dirigentutdannelsen tok han ved konservatoriet i St. Petersburg, og han har også hatt mesterklasser med Ilja Musin, Mariss Jansons, Jurij Temirkanov og Esa-Pekka Salonen. Hans første besøk hos oss var i desember 2009, da han altså over beviste stort med et program som besto av Elgars fiolin konsert (Daniel Hope) og Prokofjevs symfoni nr. 5. Vasily Petrenkos konserter i Oslo 2013 2014 14/08 Beethoven på Rådhusplassen se s. 12 28/08, 29/08, 30/08 Sesongåpning med Leif Ove Andsnes, se s. 14 25/10, 27/10 Wagner Den flygende hollender, se s. 21 11/12, 12/12 Beethoven, Mahler med Terje Tønnesen, se s. 29 07/01, 08/01, 09/01 Nyttårskonserter med Daniil Trifonov, se s. 31 12/02 Nielsen, Grieg, Wagner med Alice Sara Ott se s. 36 13/02 Mozart, Mendelssohn, Sjostakovitsj med Akiko Suwanai, se s. 37 07/05, 08/05 Beethoven, R. Strauss med Paul Lewis, se s. 46 6 7

Ørjan Matre Janine Jansen Komponistprofil 2013 2014 Solistprofil 2013 2014 For andre gang presenteres en norsk komponist som sesongprofil. Hensikten er både å gi komponisten en stor arena og å gjøre publikum bedre kjent med vår tids norske musikk. Innenfor dagens unge generasjon peker Ørjan Matre seg ut både som produktiv og spennende. Musikken hans virker tradisjonelt forankret, men har samtidig et moderne uttrykk. Særlig orkester verkene er klangfulle og har stort farge spekter, og særlig spennende blir det å høre hans store hovedverk for sesongen, Konsert for orkester, som uroppføres i mai. Allerede på sesongåpningen står han på programmet med bestillingsverket presage. Det blir dirigert av Vasily Petrenko, som sier dette om Matre: «Jeg er svært glad for å kunne innlede sesongen med en av Norges mest dynamiske kompo nister. Til åpnings konserten ønsket jeg meg et norsk verk som ikke var for dystert eller intro spektivt. Matres verk har sine mørke øyeblikk, men i hoved- karakter er det feststemt. Det som forener det med de to andre verkene på åpningsprogrammet, Beethovens klaver konsert nr. 2 og Vårofferet, er teksturens og tankens klarhet.» I november fremføres Matres klarinettkonsert Inside out. Solist er Rolf Borch, som også uroppførte og spilte inn konserten med Bergen Filharmoniske Orkester og Juanjo Mena i 2011. Fire miniatyrer inngår i et helnorsk program i februar, og i april fremføres Matres og Meliens «musikalske togreise» fra Oslo til Istan bul, «Hoffentlich mussten Sie an der Grenze nicht lange warten» (sammen med Reichs minimalistiske kultverk Different trains). I mai uroppføres så det største bestillingsverket, Konsert for orkester. Nytt av året er for øvrig workshops med orkesteret under skriveprosessen for bestillings verker. De første komponistene som får denne muligheten, er Ørjan Matre, Lene Grenager og Eirik Hegdal. Ørjan Matre no. komponist f. 1979 Verker av Ørjan Matre 2013 2014 28 30/08 presage (sesongåpning), se s. 14 28/11 Inside out (klarinettkonsert), se s. 27 06/02 Fire miniatyrer se s. 35 05/04 «Hoffentlich mussten Sie an der Grenze nicht lange warten» se s. 43 15/05 Konsert for orkester se s. 47 «Janine Jansen en veritabel stjerne som de store orkestrene og byene kappes om å sette på sesongprogrammet», skrev Aftenposten foran hennes første besøk hos oss i mai 2011. Det er naturligvis med stor glede og stolthet vi nå presenterer henne som vår solist profil med hele fire konserter. Å omtale henne som «sensasjonell», må i dag anses som passé. I hjem landet har hun hatt stjerne status i over femten år, og etter London-debuten i 2002 har begeistringen og berømmelsen steget for hver sesong. Der begrepet sensasjonell trygt kan anvendes, er for hver ny konsert opplevelse med henne. Og en skal lete lenge etter en utøver som omtales med slik varme, også av nøkterne musikkanmeldere. Sammenlignet med fiolinisten Janine Jansen blir mange store menn til gutter. Hun har en fiolinklang hentet fra drømmenes rike: varm, fyldig og intens. En ansats som smeller inn og like raskt brer seg ut som varm lava. (Erlend Hovland, Aftenposten) Janine Jansen nederl. fiolinist, f. 1978 Grensene mellom instrument og formidling, publikum og utøver ble oppløst. Gjennom fiolintonen snakket og sang hun musikkens budskap ufiltrert inn i hjertene våre. (Ragnhild Veire, NRK) Konserter med Janine Jansen 2013 2014 19 20/09 Britten: Fiolinkonsert, se s. 16 27 28/02 Prokofjev: Fiolinkonsert nr. 2, se s. 39 8 9

Konsertene 2013 2014 På sesongåpningen tar Leif Ove Andsnes oss med på sin store Beethovenreise. Og på sesongavslutningen fremføres Beethovens revolusjonerende symfoni nr. 3 «Eroica». Vær så god her er programmet for konsertsesongen 2013 2014! Det er med stor spenning vi imøte ser mottakelsen fra publikum, medier og andre interesserte. Vårt mål er å presentere en meny av musikk som består av kjent repertoar, men som også kan være en døråpner til nye deler av musikk litteraturen. Det er viktig for Oslo-Filharmonien å fungere som et vindu mot verden, å vise norske publikum hva som rører seg omkring oss. Men like viktig er det å fungere som et norsk utstillingsvindu, å vise verden hva som rører seg i Norge. I programmet vil dere derfor finne en rekke store solist- og navn som vårt norske publikum bør få møte. Samtidig er det viktig å kunne gi norske artister det lille ekstra, som ligger i å bli assosiert med et orkester som internasjonalt musikk miljø følger med argusøyne. Denne sesongen har noen tydelige overskrifter: Først og fremst er det skifte av sjef. Jukka-Pekka Saraste har ledet orkesteret i syv sesonger og satt dype spor etter seg. Det er godt over to år siden Vasily Petrenko ble engasjert som ny sjef fra høsten 2013, en nyhet som skapte stor oppmerksomhet her hjemme så vel som internasjonalt. At han vil sette sitt preg på Oslo-Filharmonien, både musikalsk og omdømme messig, er vi helt trygge på. I tillegg til konsert programmene i Oslo har vi allerede omfattende planer for turnevirksomhet og inn spillinger for de neste sesongene. Sesongens komponistprofil er den unge, men allerede veletablerte Ørjan Matre. Den nederlandske stjerne fiolinisten Janine Jansen er sesongens artist profil, som Oslos publikum nå får oppleve ved flere anledninger. «Brytningstid» er en overskrift i sesongen. Temaet er der allerede på sesongåpningen, det er i år 100 år siden Stravinskys Vårofferet kom som et stort musikalsk vendepunkt. Også Beethoven var i sin tid en fornyer. I oktober markeres 200-årsminnet for en annen reformator, Richard Wagner. Det gjøres med konsertant opp setning av Den flygende hollender, som ble til etter inspirasjon fra Wagners ufrivillige norges opphold som værfast i Tvedestrandskjærgården. Edvard Munchs store jubileum markerer vi med ekspresjonistisk musikk representert ved Schönberg og Sibelius. Det skjer på hele tre konserter, i Konsert huset, Munch-museet og natur ligvis i Univer sitetets aula under Munchs malerier. «Les six» var betegnelsen på en gruppe franske avantgardistiske komponister med stor innflytelse tidlig på 1900-tallet. De får en egen konsert med musikk av Poulenc, Honegger og Milhaud. Grunnlovens 200-årsjubileum markeres i vårsesongen, selv om hoved markeringen kommer høsten 2014. I februar innleder vi med et rent norsk program. Internasjonal oppmerksomhet er svært viktig for å bygge «varemerket» Oslo-Filharmonien og Petrenko. Det skjer gjennom et målrettet pr-arbeid inter nasjonalt og selvsagt på turneer. Ikke bare en, men to konserter på den prestisje tunge festivalen BBC Proms i London er en stor fjær i hatten for ethvert orkester. Videre besøkes Dublin, Göteborg og Vara, Helsingfors nye konserthus og deretter mange av Japans mest attraktive konsert saler med hele ti konserter sponset av Toshiba. «Spillerom» er vår vignett for en lang rekke aktiviteter i tillegg til de faste konsertene, og som særlig retter seg mot nytt publikum. Det gjelder utendørs arrangementene på Rådhus plassen og på Myraløkka, flere konserter i mindre format i bydelene Alna, Grünerløkka og Sagene, og Tøyen Orkesterprosjekt, hvor vi er mentor for oppbygging av et orkestermiljø på Tøyen skole. Det gjelder også omfattende samarbeidsavtaler med Norges musikkhøgskole og Barratt Due musikkinstitutt med tanke på å skape interesse og legitimitet for symfonisk musikk til kommende generasjoner. Velkommen til mange store musikkopplevelser! Odd S. Gullberg adm. dir. 10 11

August Onsdag 14. august Rådhusplassen kl. 20.30 Gratiskonsert 14 Onsdag 21. august Universitets aula kl. 19.00 August 21 Beethoven Symfoni nr. 9, «Ode til gleden» Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse 25 år Ludwig van Beethoven ty. 1770 1827 Symfoni nr. 9, d-moll, op. 125, 1822 24, 70' Vasily Petrenko ru., f. 1976 Erika Roos sv. sopran Marianne Beate Kielland no. mezzosopran Per-Håkan Precht sv. tenor Johannes Weisser no. baryton Vasily Petrenko Erika Roos, Marianne Beate Kielland, Per-Håkan Precht og Johannes Weisser vokalsolister Oslo Filharmoniske Kor Øystein Fevang kor I fjor var det 25 000 på Rådhusplassen, og det er klart for ny folke fest, Petrenkos første konsert som sjef og hans første med vårt kor. Solistene tilhører nordisk elite. Erika Roos er fast solist ved Deutsche Oper Berlin, Marianne B. Kielland ble i 2011 Grammynominert for solo-cd-en Veslemøy synsk, Per H. Precht har store tenor roller ved mange europeiske operaer og Johannes Weisser har debutert både i Berlin og Wien. Scenen på Rådhus plassen blir i år plassert mot vest, derfor er konserten lagt senere enn før. Strykeinstrumenter trives ikke i solskinn! Og i tuss mørket vil den opplyste scenen komme enda bedre til sin rett. Join us for our traditional outdoor summer concert. Last year, more than 25,000 listened in rapt silence to Beethoven s Ode to joy as the sun set behind the Aker Brygge. This will be Vasily Petrenko s first concert as chief conductor. His dynamic approach, together with a quartet of Scandinavia s finest young singers and the Oslo Philharmonic Choir, promises to make for a truly memorable experience. Rossini Italienerinnen i Alger, ouverture Ravel Don Quijote til Dulcinea Verdi «Ave Maria, piena di grazia» (Otello) Catalani «Ebben? Ne andrò lontana» (La Wally) Grieg Fra Monte Pincio; Ved Rondane R. Strauss Das Rosenband Copland Old American songs (utdrag) Rumon Gamba Marita Sølberg sopran John Chest baryton Dronning Sonja-konkurransen har alltid trukket til seg store talenter fra hele verden. I 2001 ble Marita Sølberg første norske vinner, og det ble starten på en stor internasjonal karriere. John Chest var finalist i 2011, og er fra denne sesongen fast engasjert ved Deutsche Oper Berlin. Rumon Gamba har flere sjefstillinger i Skandinavia, og er en av Chandos Records mest profilerte er med over 40 utgivelser og et usedvanlig stort repertoar. Denne konserten med et vell av sangskatter blir en utmerket innledning på en sensommerkveld i Oslo. Konserten er uten pause og varer omtrent en time. Gioachino Rossini it. 1792 1868 L italiana in Algeri, 1813, 8' Maurice Ravel fr. 1875 1937 Don Quichotte à Dulcinée, 1932 33, 12' Giuseppe Verdi it. 1813 1901, fra Otello, 1884 86, 6' Alfredo Catalani it. 1854 1893, fra La Wally, 1889 91, 5' Edvard Grieg no. 1843 1907 Fra Monte Pincio, 1870/94 95, 5' Ved Rondane, ca. 1880, 3' Richard Strauss ty. 1864 1949 Das Rosenband op. 36 nr. 1, 1897, 4' Aaron Copland am. 1900 1990 Old American songs, 1950 52 Rumon Gamba en., f. 1972 Marita Sølberg no. sopran, f. 1976 John Chest am. baryton, f. 1985 Initially an idea launched by Mariss Jansons, the Queen Sonja International Music Competition has over the years attracted the cream of young international talent. Marita Sølberg was, in 2001, the first Norwegian winner, and John Chest was finalist in 2011. Both are making a big impact internationally, and Rumon Gamba is one of the most exciting conducting talents to emerge from the UK in recent years. 12 13

August 28. 29 30 Onsdag 28. august Torsdag 29. august gull 1 Fredag 30. august store 1 lille 1 Oslo Konserthus kl. 19.30 Fredag 13. september Oslo Konserthus kl. 19.30 Gratiskonsert September 13 Sesongåpning Oslo kulturnatt Ørjan Matre no. f. 1979 presage, 2013, 13' bestillingsverk, uroppf. Ludwig van Beethoven ty. 1770 1827 Klaverkonsert nr. 2, B-dur, op. 19, 1788 95/98, 32' Igor Stravinsky ru./fr./am. 1882 1971 Le sacre du printemps 1911 13, 35' Vasily Petrenko ru., f. 1976 Leif Ove Andsnes no. pianist, f. 1970 Matre presage Beethoven Klaverkonsert nr. 2 Stravinsky Vårofferet Vasily Petrenko Leif Ove Andsnes klaver Leif Ove Andsnes store prosjekt Beethoven journey startet i 2011 og avsluttes i 2014 15 med konsert serier i Europa, Nord-Amerika og Asia. Nå er Oslo stoppested på Beethoven-reisen, med hele tre konserter. Stravinskys Vårofferet har jubileum. I mai var det 100 år siden premieren i Paris, kanskje historiens mest sagnomsuste. Petrenko sier dette om sitt åpnings program: «Jeg er svært glad for å innlede sesongen med en av Norges mest dynamiske unge komponister. Matres verk står i et forhold til Vårofferet, rytmisk og i orkestrering, og tidvis også til Beethoven, stemningsmessig.» Vasily Petrenko launches the season with Norway s greatest classical music export Leif Ove Andsnes, stopping in Oslo on his worldwide Beethoven journey. 2013 marks the 100th anni versary of the riotous first performance of The rite of spring, arguably one of the 20th century s greatest works of art. Ørjan Matre, composer in residence, is one of Norway s most exciting young composers. Ives Fem sanger, arr. John Adams: On the counter; The side show; Serenity; Memories; The circus band Fem sanger, arr. Georg Friedrich Haas: From Lincoln, the great commoner; From the swimmers; The white gulls; Two little flowers; Mists Grenager VEV Zappa Sad Jane Baldur Brönnimann Leigh Melrose baryton Charles Ives var forsikringsagenten som skrev musikk om nettene og ble den første store fornyeren av vestlig musikk. For etter tiden ble han et ikon, og her har to beundrere orkestrert noen av hans 114 sanger. En annen av Ives beundrere var Frank Zappa, og konserten avsluttes med Sad Jane fra det legen dariske albumet London Symphony Orchestra, Vol. 1. Samme kveld uroppføres et verk av Lene Grenager som henter idémessig grunnlag i den norrøne troen på at en dyktig veverske kunne påvirke historiens gang og menneskers skjebne. Baldur Brönnimann og Leigh Melrose er begge blant verdens fremste formidlere av samtidsmusikk. Charles Ives am. 1874 1954 114 songs, ca. 1890 1921, utdrag arr. av: John Adams, am. f. 1947 / Georg Friedrich Haas, østerr. f. 1953 Lene Grenager no. f. 1969 VEV (arbeidstittel), 2013, bestillingsverk, uroppf. Frank Zappa am. 1940 1993 Sad Jane, 1975, 10' Baldur Brönnimann sveitsisk Leigh Melrose brit. baryton The Ultima Festival, now in its 22nd year, has become one of the world s most respected celebrations of contemporary music and musical ideas. This open house event promises to provoke debate and reveal new perspec tives, with music by such seemingly diverse figures as Charles Ives, Frank Zappa and Norway s own Lene Grenager, here with a specially commissioned orchestral piece. 14 15

September 19. 20 Torsdag 19. september sølv 1 Fredag 20. september store 2 lille 2 Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 26. september bronse 1 Oslo Konserthus kl. 19.30 September 26 Weiner Ungarsk folkedans Brahms Haydn-variasjoner Britten Fiolinkonsert Haydn Trompetkonsert Dvořák Symfoni nr. 8 Beethoven Symfoni nr. 6, «Pastorale» Tomas Søndergård Andrew Manze Leó Weiner ung. 1885 1960 Dans nr. 1 fra Magyar népi táncok op. 18, 1931, 7' Benjamin Britten brit. 1913 1976 Fiolinkonsert op. 15, 1938 39, 32' Antonín Dvořák tsjekk. 1841 1904 Symfoni nr. 8, G-dur op. 88, 1889, 35' Thomas Søndergård da., f. 1969 Janine Jansen nederl. fiolinist, f. 1978 Janine Jansen fiolin Janine Jansen, vår solistprofil 2013 14, er nærmere presentert på side 9. I Oslo Konserthus var det som om taket løftet seg etter hennes Sjostakovitsj-fremførelse i 2011. En av hennes nyeste CD-utgivelser er Brittens fiolin konsert med London Symphony Orchestra og Paavo Järvi. Thomas Søndergård er populær i Oslo, både som sjef for Kringkastings orkestret til 2012 og som gjeste hos oss. Nå er han sjef for BBC National Orchestra Wales. Av Dvořáks ni symfonier setter mange nr. 8 aller høyest, med åpnings satsens melodirikdom, adagiosatsen som nærmest er et eget tonedikt og etter hvert de karakteristiske, smittende folkedansene. This season s soloist in residence is Janine Jansen, who in a few years has achieved cult status in the music world. Her recent recording for Decca of Benjamin Britten s concerto has garnered rave reviews in the international music press. Conductor Thomas Søndergård, well known to Oslo audiences, presents his take on the work which by many is considered to be Dvořák s greatest. Tine Thing Helseth trompet Tine Thing Helseth er en av Norges mest profilerte og avholdte solister med sin totale musikalske beherskelse, spesielle utstråling og formidlingsevne og sjenerøsitet overfor publikum. Beethovens musikkunivers er etter mer enn 200 år ennå så rikt og komplekst, at vi stadig kan gjøre nye oppdagelser. Symfoni nr. 6 er gjennom gående lys og melodisk, med naturbeskrivende og fortellende undertitler som minner om det senere 1800-tallets tonedikt. Britiske Andrew Manze er nært knyttet til mange nordiske orkestre og har vært 1. gjeste for Kringkastingsorkestret. Spesialfeltet barokk og klassisk fremgår også av hans over 30 innspillinger. Tine Thing Helseth has quickly established a great international career, winning a major recording contract with EMI. Her outstanding technical and musical abilities are matched by a warmth and generosity that have captivated audiences the world over. Andrew Manze is famous for his fresh and exciting interpretations of classical repertoire, and will undoubtedly shed new light on Beethovens 6th symphony. Johannes Brahms ty. 1833 1897 Variationen über ein Thema von Haydn op. 56a, 1873, 20' Joseph Haydn østerr. 1732 1809 Trompetkonsert, Ess-dur, Hob. VIIe:1 1796, 16' Ludwig van Beethoven ty. 1770 1827 Symfoni nr. 6, F-dur, op. 68, «Pastorale» 1808, 40' Andrew Manze brit., f. 1965 Tine Thing Helseth no. trompetist, f. 1987 16 17

Oktober 10. 11 Torsdag 10. oktober sølv 2 Fredag 11. oktober store 3 lille 3 Oslo Konserthus kl. 19.30 Onsdag 16. oktober k&k 1 Oslo Konserthus kl. 19.00 Oktober 16 Mahler Adagio fra symfoni nr. 10 Sinding Suite i a-moll Brahms Klaverkonsert nr. 1 Schumann Symfoni nr. 2 Ravel La valse Eivind Aadland Kent Nagano Eivind Holtsmark Ringstad bratsj Rudolf Buchbinder klaver Gustav Mahler østerr. 1860 1911 Adagio fra symfoni nr. 10, 1910, 25' Johannes Brahms ty. 1833 1897 Klaverkonsert nr. 1, d-moll, op. 15, 1858, 55' Maurice Ravel fr. 1875 1937 La valse. Poème chorégraphique, 1919 20, 13' Kent Nagano am., f. 1951 Rudolf Buchbinder østerr. pianist, f. 1946 Nagano står høyt på orkestrenes ønskelister rundt om i verden. Etter sjefstillinger i München og Hamburg er han nå 1. gjeste for Göteborgs Symfoniker. Han er kjent for omhyggelig programvalg og raffinerte musikalske menyer. Den satsen som Mahler nådde å skrive til sin siste symfoni, har et fredens og forsoningens lys. Brahms mest virtuose klaver konsert husker mange med Rudolf Buchbinder fra 2010. Ravels koreografiske dikt La valse ga wienervalsen ny betydning. I en strålende ballsal i keiser tidens Wien brytes etter hvert den klassiske valsen i stykker. Musikken beveger seg videre mellom det beske og febrile mot resignasjon og forfall. Kent Nagano presents a fascinating juxtaposition of works. Brahms first concerto represents the solidity of tradition, played here by Rudolf Buchbinder. By contrast, Mahler s last, unfinished symphony can be seen to represent both Mahler s own personal turmoil and the decaying political situation of the time. Ravel trans forms the Viennese waltz from elegance through decadence to ultimate destruction. Eivind Holtsmark Ringstad vant i mai 2012 finalen i EBU-konkurransen Young Musicans, foran 40 000 til hørere på Råd husplassen i Wien og millioner av tv seere over hele Europa. Flere nordmenn har nådd høyt opp i denne konkurransen Leif Ove Andsnes, Tine Thing Helseth og Ragnhild Hemsing, men i 2012 ble det altså gull. Her har han valgt seg et verk av Sinding, egentlig skrevet for fiolin, som mange vil glede seg til å høre igjen. Eivind Aadland satte som sjef Trondheim Symfoniorkester på verdens kartet. Fra 2012 er han 1. gjeste for Queensland Symphony Orchestra i Brisbane. Aadland er velkjent som «fast» gjeste hos oss siden 2000. In 2012, a 17-year old viola player from Oslo became the first Norwegian to win the Eurovision Young Musicians competition, performing for a crowd of 40 000 in front of Vienna s City Hall. Don t miss this enormously gifted young musician making his debut with Oslo Philharmonic Orchestra. Christian Sinding no. 1856 1941 Suite im alten Stil, a-moll, op. 10, 1889, 12' Robert Schumann ty. 1810 1856 Symfoni nr. 2, C-dur, op. 61, 1845 46, 35' Eivind Aadland no., f. 1956 Eivind Holtsmark Ringstad no. bratsjist, f. 1994 18 19

Oktober 17 Torsdag 17. oktober gull 2 Oslo Konserthus kl. 19.30 Fredag 25. oktober store 4 Oslo Konserthus kl. 19.30 Søndag 27. oktober Oslo Konserthus kl. 17.00 Oktober 25. 27 Grieg Lyrisk suite Wagner Den flygende hollender Mahler Kindertotenlieder Schumann Symfoni nr. 2 Eivind Aadland Anna Larsson kontra-alt Vasily Petrenko Juha Uusitalo (Hollenderen), Orla Boylan (Senta), Stanislav Sjvets (Daland), Nikolai Schukoff (Erik), Ann-Beth Solvang (Mary), Brenden Gunnell (Styrmannen) Oslo Filharmoniske Kor Øystein Fevang kor Edvard Grieg no. 1843 1907 Lyrisk suite op. 54, 1891/1904, 20' Gustav Mahler østerr. 1860 1922 Kindertotenlieder, 1901 4, 25' Robert Schumann ty. 1810 1856 Symfoni nr. 2, C-dur, op. 61, 1845 46, 35' Eivind Aadland no., f. 1956 Anna Larsson sv. kontra-alt, f. 1966 Som Mahler-tolker er Anna Larsson førstevalg hos er som Abbado, Barenboim, Blomstedt, Haitink, Harnoncourt, Maazel, Masur og Rattle. I Mahlers Kindertotenlieder er solostemmen bærende, orkestreringen er usedvanlig sparsom og «naken» og kan føre tankene til Bach. Symfoni nr. 2 er Schumanns eneste virkelig klassiske etter beethovensk mønster, men samtidig et høyst personlig mesterverk. Med denne symfonien arbeidet han seg ut av sin første store mentale krise, godt støttet av Felix Mendelssohn. One of Sweden s many world class singers, Anna Larsson, is a contralto with astonishing vocal flexibility. The list of conductors she works with reads like a who s who of music: Abbado, Barenboim, Blomstedt, Haitink, Harnoncourt, Maazel, Masur, Rattle. Eivind Aadland conducts and pairs the sparse orchestration and resignation of Mahler s songs with the fervent romanticism and epic striving of Schumann. Blant Petrenkos mange operaoppsetninger er flere Wagner-verker i London. Om Den flygende hollender sier han selv: «Ideen til denne operaen unnfanget Wagner i Norge, under en stormfull sjøreise, visstnok på flukt fra kreditorer i Riga. Han selv beskrev senere hvordan denne dramatiske reisen blant norske skjær ga fantastiske impulser til fantasien.» Her innfører Wagner den forestillingen om forløsning gjennom kjærlighet, som skulle bli hans gjennom gangs tema. Solistene utgjør et imponerende stjernelag; det samme som i Mariinskij-teateret i St. Petersburg, der Petrenko dirigerer operaen uken før. Vasily Petrenko has already made a significant mark in the opera world with critically acclaimed productions in London, Paris and Zürich. For the Wagner 200th anniversary he has chosen The flying Dutchman, the work which Wagner was inspired to write after being shipwrecked off the Skagerrak coast of southern Norway. The cast includes some of the world s foremost Wagner singers. Richard Wagner ty. 1813 1883 Der fliegende Holländer, 1840 41/60, 150' Vasily Petrenko ru., f. 1976 Juha Uusitalo fi. bass-baryton Stanislav Sjvets ru. bass Orla Boylan ir. sopran Nikolai Schukoff østerr. tenor Ann-Beth Solvang no. mezzosopran Brenden Gunnell am. tenor 20 21

Oktober 31 Torsdag 31. oktober gull 3 Oslo Konserthus kl. 19.30 Onsdag 6. november kl. 18.00 Torsdag 7. november kl. 19.30 bronse 2 Fredag 8. november kl. 18.00 Oslo Konserthus november 06. 07 08 Musorgskij En natt på Bloksberg Prokofjev Klaverkonsert nr. 2 Familiekonsert Walt Disney Fantasia Borodin Steppene i Sentral-Asia Adrian Prabava Stravinsky Ildfuglen, suite Modest Musorgskij ru. 1839 1881 Notsj na lysoj gore (arr. Korsakov) 1867/86, 10' Sergej Prokofjev ru. 1891 1953 Klaverkonsert nr. 2, g-moll, op. 16, 1912 13/23, 35' Aleksandr Borodin ru. 1833 1887 V srednej Azii 1880, 8' Igor Stravinsky ru./fr./am. 1882 1971 L oiseau de feu, suite 1910, 30' Jakub Hrůša tsj., f. 1981 Denis Kozjukhin ru. pianist, f. 1986 Jakub Hrůša Denis Kozjukhin klaver Her blir vi sittende ytterst på stolen, både på podiet og i salen. «Bloksbergnatten» er en virvelvind av et stykke og mye brukt som «eksempel på klassisk musikk». Borodins sans for det eksotiske er tydelig i hans frodige tonedikt, der en kamelkaravane krysser steppene fulgt av russiske soldater. Stravinskys Ildfuglen griper oss fra første sekund, med de fascinerende, glidende åpningsakkordene. Jakub Hrůša har en oppsikts vekkende løpebane, som 21-åring ble han kunstnerisk leder for Filharmonien i Praha. Denis Kozjukhins karriere tok av med Dronning Elisabeth-prisen (Brussel) i 2010, og han imponerer særlig med sine Prokofjev-fremførelser. Jakub Hrůša, music director of the Prague Philharmonic, presents an all-russian programme. Prokofiev s fiendishly difficult piano concerto no. 2 is played here by the young Russian virtuoso Denis Kozhukhin. Stravinsky s ballet music to the The Firebird is perhaps his most accessible major work full of magical and dreamlike effects, from erotic intimacy to wild abandoned rage. Disneys animasjonsfilm Fantasia er en klassiker både i filmog musikk sammen heng, her begeistrer musikken like mye som bildene og anima sjonen. Ganske lenge har den vært lite tilgjengelig, bare som kjøpevideo, og er blitt filmen alle snakker om, men få har sett. Her vises den i restaurert og revidert versjon, og naturligvis med «live» orkester. Etter at Adrian Prabava i 2005 var prisvinner i Besançon-konkurransen, ble han assistent for Kurt Masur hos Nasjonal orkesteret i Paris, senere for Bernard Haitink hos Concertgebouw i Amsterdam. Musikken til Fantasia er utdrag fra Beet hovens symfoni nr. 5 og 6, Tsjajkovskijs Nøtteknekkeren, Debussys Clair de lune, Stravinskys Ildfuglen, Gershwins Rhapsody in blue, Dukas Trollmannens læregutt, Elgars Pomp and circumstance og Respighis Romas pinjer. Walt Disney am. 1901 1966 Fantasia, 1940/2000, 125' Adrian Prabava indon., f. 1972 Footage from Walt Disney s legendary film Fantasia comes alive in HD quality on the giant screen while the orchestra performs classics from the original soundtracks. Mickey Mouse bringing a broom to life to the accompaniment of The sorcerer s apprentice is just one of the many famous scenes included in this family concert, which has played to sellout audiences all over the world. 22 23

november 14. 16 Torsdag 14. november sølv 3 Oslo Konserthus kl. 19.30 Klassisk lørdag 16. november Universitetets aula kl. 15.00 Fredag 15. november Kammerkonsert i Munch-museet kl. 18.00 november 15 Schönberg Akkompagnement til en kinematografisk scene Schönberg Pierrot lunaire Sibelius Luonnotar Høstkveld Jukka-Pekka Saraste Schönberg Pelleas og Melisande (torsdag) Kammersymfoni nr. 2 (lørdag) Jukka-Pekka Saraste Tora Augestad mezzosopran Ketil Bjørnstad programleder Helena Juntunen sopran Ketil Bjørnstad programleder Munch og ekspresjonismen Hele denne uken er viet 150-årsjubileet for Edvard Munchs fødsel, med Ketil Bjørnstad som cicerone gjennom alle tre konsertene. Kunst retningen der Munch ble ledende ekspresjonismen kom til å prege alle kunstneriske disipliner: litteratur, musikk, teater, film og arkitektur, i en på alle måter stor brytningstid i den vestlige verden. Musikk kan være vanskeligere å plassere «i bås» enn visuelle disipliner, men Schönberg er definitivt en fremtredende ekspresjonist. «Kinematografi» oppsto som begrep og tek nikk i stumfilmens tid, da fortellingen måtte formidles uten hjelp av dialog eller lydeffekter. Sibelius Luonnotar er et tonedikt basert på Kalevalas myter og mystikk, og navnet står for «naturens ånd og sjøenes mor». Schönbergs tonedikt Pelleas og Melisande er skrevet i hans tonale periode, men uroppførelsen i Wien i 1905 nærmet seg i dramatikk den for Vårofferet i Paris åtte år senere. I begge tilfeller var det «det skamløst erotiske» som forarget mest. Kammersymfoni nr. 2 arbeidet Schönberg med gjennom halve livet, helt til 1939. Hans melodrama Pierrot Lunaire fra 1912 er rendyrket ekspresjonistisk, skrevet for lite kammerensemble og sopran/talestemme. Jukka-Pekka Saraste er en mesterlig tolker også av ekspresjonistisk musikk, som ligger hans hjerte nær. Helena Juntunen er internasjonalt kjent som en ypperlig og uttrykksfull tolker av lyrisk repertoar. I forrige sesong hadde hun recitaldebut i Wigmore Hall. Tora Augestad, klassiskog jazzsanger, og skuespiller, arbeider mye med moderne musikkteater og med Ensemble Modern og Klangforum Wien. Expressionism, with roots in poetry and painting, influenced all art forms during the early years of the last century. This fascinating programme reflects some of the themes that Munch s musical contemporaries were exploring: eroticism, nature-worship, myth, musical tonality vs. atonality, and not least the darker sides of humanity and the psyche. Arnold Schönberg østerr. 1874 1951 Begleitmusik zu einer Lichtspielszene, op. 34, 1930, 9' Pelleas und Melisande, op. 5, 1902 03, 40' Kammersymphonie Nr. 2, op. 38, 1906 16/39, 22' Dreimal sieben Ge dichte aus Albert Girauds»Pierrot lunaire«, op. 21, 1912, 35' Jean Sibelius fi. 1865 1957 Luonnotar, op. 70, 1913, 10' Höstkväll, op. 38 nr. 1, 1903/04, 5' Jukka-Pekka Saraste fi., f. 1956 Helena Juntunen fi. sopran, f. 1976 Tora Augestad no. mezzo, f. 1979 24 25

november 20. 21 Onsdag 20. november k&k 2 Oslo Konserthus kl. 19.00 Torsdag 21. november bronse 3 Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 28. november gull 4 Oslo Konserthus kl. 19.30 november 28 Samuel Barber am. 1857 1934 The school for scandal, op. 5, 1931, 9' Edward Elgar en. 1857 1934 Cellokonsert, e-moll, op. 85, 1918 19, 30' Charles Ives am. 1874 1954 The unanswered question, 1908/30 35, 5' George Gershwin am. 1898 1937 An American in Paris, 1928, 19' Joshua Weilerstein am., f. 1987 Alisa Weilerstein am. cellist, f. 1982 tors ons Barber The school for scandal, ouverture Elgar Cellokonsert i e-moll Ives The unanswered question Gershwin En amerikaner i Paris Joshua Weilerstein Alisa Weilerstein cello Elgars cellokonsert kan tidvis fortone seg som hjerteskjærende vakker. Hans siste store verk ble skrevet både med sorg over barndomslandets skjebne og i usvikelig kjærlighet til musikkens skjønnhetsevne. For noen er konserten uløselig knyttet til den store engelske cellisten Jacqueline du Pré og hennes tunge skjebne. Vår tids unge cellodronning Alisa Weilerstein lanserte i januar sin innspilling av konserten med Staatskapelle Berlin og Daniel Barenboim. Joshua Weilerstein, assisterende for New York Phil harmonic, er engasjert for andre gang på to år, nå med et anglo-amerikansk program med kjente toner for de fleste. There are few young cellists who would dare take on the daunting task of recording Elgar s concerto with Daniel Barenboim, who in 1967 recorded what many consider the definitive version with his wife Jacqueline du Pré. However, Alisa Weilerstein s 2010 recording with Barenboim and the Staatskapelle Berlin has set a new benchmark. Her brother Joshua makes a welcome return visit to the orchestra. Haydn Symfoni nr. 44, «Sørgesymfonien» Matre Inside out, klarinettkonsert Schubert Symfoni nr. 9, «Store C-dur» Juanjo Mena Rolf Borch klarinett At Ørjan Matre og Rolf Borch er en sterk kombinasjon, ble klart med uroppførelsen og innspillingen av Inside out i 2012 med Bergen-Filharmonien. (Om Ørjan Matre, les mer på side 8.) Rolf Borch har et sterkt ønske om å nå publikum med ny musikk, gjennom kompromiss løs kvalitet i formidling ganske enkelt god musikk spilt så godt som mulig. Juanjo Mena er 1. gjeste i Bergen og også en populær gjest i Oslo. Haydns symfoni nr. 44 er et av hans mest briljante og idérike verker, og Schuberts «Store C-dur», skrevet kort før han døde, er hans store symfoniske mesterverk, med den langsomme satsen som unikt høydepunkt. Rolf Borch s recording in 2012 of Matre s clarinet concerto with the Bergen Philharmonic was nominated for a Norwegian Grammy. The concerto conjures an intense sound-world of almost visible colours, crystalline textures and shimmering landscapes with contrasting episodes of extreme stillness and seemingly unstoppable driving energy. Juanjo Mena contrasts Matre s fantastical sound-world with classics by Haydn and Schubert. Joseph Haydn østerr. 1732 1809 Symfoni nr. 44, «Trauer», e-moll, Hob. I:44, 1772, 25' Ørjan Matre no. f. 1979 Inside out, 2010, 23' Franz Schubert østerr. 1797 1828 Symfoni [nr. 9], C-dur, D. 944, «Große», 1825? 28, 50' Juanjo Mena sp., f. 1965 Rolf Borch no. klarinettist, f. 1975 26 27

desember 05 Torsdag 5. desember sølv 4 Oslo Konserthus kl. 19.30 Onsdag 11. desember k&k 3 Oslo Konserthus kl. 19.00 Torsdag 12. desember gull 5 Oslo Konserthus kl. 19.30 desember 11. 12 Magnar Åm Studie over ein salmetone frå Luster Schumann Klaverkonsert Rimskij-Korsakov Scheherazade Rafael Payare Christian Ihle Hadland klaver ons tors Beethoven Fiolinkonsert Mahler Symfoni nr. 1 Vasily Petrenko Terje Tønnesen fiolin Magnar Åm no. f. 1952 Studie over ein salme tone frå Luster, 1977, 10' Robert Schumann ty. 1810 1856 Klaverkonsert, a-moll, op. 54, 1841, 30' Nikolaj Rimskij- Korsakov ru. 1844 1908 Scheherazade, op. 35, 1888, 45' Rafael Payare venez., f. 1980 Christian Ihle Hadland no. pianist, f. 1983 Ihle Hadland styrker stadig sin posisjon i toppsjiktet. Hans nye Mozart-cd med OFO vekker stor oppsikt, i august er han «vår» solist på BBC Proms og han er BBC New Generation Artist i 2013. Schumanns eneste klaverkonsert kan vise slektskap både med Beethoven (nr. 4) og Grieg. Når vi vet hva Korsakov tilførte elever som Prokofjev og Stravinsky, kan vi ønske at han hadde skrevet mer selv, men de orientalske stemningbildene i Scheherazade gjør opp for mye med de utallige vakre temaene i et slags bad av vellyd. Magnar Åms verk er en bestilling fra Oslo-Filharmonien, og har vært fremført blant annet under besøk på BBC Proms. Christian Ihle Hadland is currently riding a wave of inter national success. His exquisitely phrased and crystalline inter pretations of Mozart and early romantic repertoire set him apart from many of the young powerhouse pianists and competition winners of today. Schumann s concerto is impetuously romantic whilst Korsakov s sensous masterpiece Scheherazade represents another aspect of romanticism. I Beethovens fiolinkonsert er allerede første sats så betagende at vi vil den skal vare (enda) lenger, og etter finalens dynamiske samspill står den for mange som den første «ekte» romantiske i sitt slag. De som her skal fremføre den tilbringer mye av sin tid i nært samspill konsertmesteren og solisten, hans egne orkesterkolleger og sjefen. Mahlers 1. symfoni har heller ingen problemer med å holde oss fanget: første sats med tema fra Veifarersangene; andre sats preget av optimisme og livsmot før skygger senker seg, den fantasirike tredje satsen med bassoloen «Fader Jakob»; siste sats med voldsom indre kamp, men til slutt triumf. Two titans in one concert: Beethoven s violin concerto has become one of the most impor tant and best loved works in the repertoire with its melodic sweep and cathedral-like architecture. Mahler famously declared that a symphony should be like the world. In this symphony, he made use of several quotations from his own songs, which provide rich layers of subtext to the musical programme. Ludwig van Beethoven ty. 1770 1827 Fiolinkonsert, D-dur, op. 61, 1806, 45' Gustav Mahler østerr. 1860 1922 Symfoni nr. 1, D-dur, 1884 88/93 96/ 1906, 55' Vasily Petrenko ru., f. 1976 Terje Tønnesen no. fiolinist, f. 1955 28 29

desember 17. 18 19 Tirsdag 17. desember kl. 20.00 Onsdag 18. desember kl. 17.30 og 20.00 Torsdag 19. desember kl. 17.30 og 20.00 Oslo Konserthus Tirsdag 7. januar (OBOS) Onsdag 8. januar Torsdag 9. januar (lukket) Oslo Konserthus kl. 19.30 januar 07. 08 09 Julekonserter Nyttårskonserter Praetorius Det hev ei rose sprunge, arr. Gaute Storaas Halvorsen Norsk rapsodi nr. 1 Bach «Jauchzet, frohlocket» (Juleoratoriet) Rachmaninoff Paganini-variasjoner Verdi «Ave Maria, piena di grazia» (Otello) Bernstein Symfoniske danser fra West Side story Tsjajkovskij Vals Apoteose (Nøtteknekkeren) Respighi Romas pinjer Michael Praetorius ty. 1571 1621, Es ist ein Ros entsprungen, 1609 Johan Sebastian Bach ty. 1685 1750 Weihnachts-Oratorium, BWV 248, 1734 Giuseppe Verdi it. 1813 1901 Otello, 1884 86 Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij ru. 1840 1893 Sjtsjelkuntsjik, op. 71, 1891 92 Edvard Grieg no. 1843 1907, Ave maris stella, 1893/98 Wolfgang Amadeus Mozart østerr. 1756 1791 Exsultate, jubilate, KV 165, 1773/79 Franz Gruber østerr. 1787 1863 Stille Nacht, 1818 Grieg Ave maris stella Mozart Exsultate, jubilate Gruber Stille Nacht Schlesisk folketone Deilig er jorden, arr. Terje Kvam Per Kristian Skalstad Isa Katharina Gericke solist og konferansier Åshild Breie Nyhus nyckelharpa Oslo Filharmoniske Kor Øystein Fevang kor Julekonsertene har et program som faller i smak hos mange, og det merker vi på den hyggelige responsen i fjor ble de besøkt av hele 7000. Også i år kombineres tradisjonsmusikk med klassisk, med noen faste og noen nye innslag. På plass er natur ligvis hele Oslo Filharmoniske Orkester og Kor, i en festpyntet sal. I år er Isa Katharina Gericke kjent som sopran, festivalleder og formidler solist og konferansier. Dirigenten Per Kristian Skalstad er også kjent for mange, ikke minst som primas i Oslo Strykekvartett. Along with the Oslo Philharmonic Orchestra and Choir, Norwegian soprano Isa Gericke guarantees to get us in the mood for Christmas, with a programme of traditional music and timeless classics. Per Kristian Skalstad no. f. 1972 Isa Katharina Gericke no. sopran, f. 1973 Åshild Breie Nyhus no. bratsjist, f. 1975 Vasily Petrenko Daniil Trifonov klaver Espen Beranek Holm konferansier Petrenko byr virkelig på musikalsk fyrverkeri i sine nytt årskonserter. I år åpner Halvorsen, en av våre fremste symfonikere og mest folkekjære komponister. De virtuose Paganini-variasjonene blir en fantastisk opplevelse med Daniil Trifonov, 22-åringen fra Nov gorod som er kjent for nesten overmenneskelige klaverferdigheter. De fargesprakende, rytmiske dansene fra West Side Story er kjente og populære, og i den storslagne avslutningen med Romas pinjer er det et gigant orkester som inntar podiet. Kanskje blir det ekstra nummer, også? Vasily Petrenko gets the New Year off to an exciting start with a concert of musical fireworks. Rachmaninov s Paganini variations is played here by 22-year-old piano wizard Daniil Trifonov. This is a concert full of melody, thrilling energy and, not least, one of the most exciting crescendos in orchestral music, depicting an army of ghostly soldiers marching out of Rome in Respighi s popular Pini di Roma. Johan Halvorsen no. 1864 1935, Norsk rapsodi nr. 1, 1919 20, 13' Sergej Rachmaninoff ru. 1873 1943, Rapsodi over et tema av Paganini, op. 43, 1934, 25' Leonard Bernstein am. 1918 1990, Symphonic dances from West Side story, 1957/60, 25' Ottorino Respighi it. 1879 1936, Pini di Roma, 1923 24, 23' Vasily Petrenko ru., f. 1976 Daniil Trifonov ru. pianist, f. 1991 30 31

januar 16 Torsdag 16. januar sølv 5 Oslo Konserthus kl. 19.30 Lørdag 26. januar Oslo Konserthus kl. 14.00 januar 26 Mozart Symfoni nr. 25 Hvoslef Obokonsert Mozart Symfoni nr. 40 Arvid Engegård David Friedemann Strunck obo Familiekonsert Den som hører, får se Rolf Gupta Eirik Raude slagverk Boya Bøckman videodesigner Ketil Hvoslef no. f. 1939 Obokonsert, 2012, 20' bestillingsverk, uroppf. Wolfgang Amadeus Mozart østerr. 1756 1791 Symfoni nr. 25, g-moll, KV 183, 1774, 28' Symfoni nr. 40, g-moll, KV 550, 1788, 35' Arvid Engegård no., f. 1963 David Friedemann Strunck ty. oboist, f. 1974 Her blir en nyskrevet solokonsert rammet inn av to Mozart-symfonier. David F. Strunck har vært orkesterets solooboist siden 2004. Han har mange solistengasjementer både i Norge og Tyskland, og er også godt kjent som kammermusiker. De to Mozart-symfoniene har samme toneart, men ellers lite til felles. Ungdomsverket nr. 25 har trekk fra den romantiske kunstneriske bevegelsen på slutten av 1700-tallet som gjerne kalles «Sturm und Drang», som Haydns musikk fra samme periode. I sin nest siste symfoni, «Store G-dur», fremstår Mozart som fullbåren symfonisk mester. Regular concert-goers will undoubtedly have noticed the artistry of our principal oboist, David Friedemann Strunck. He has commissioned a new oboe concerto by the Norwegian composer Ketil Hvoslef, which will receive its premiere at this concert. Framing this new work are two of Mozart s most popular symphonies. Raude og Bøckman har skapt mange spennende og originale opplevelses konsepter for barn og familier, også presentert på kjente arenaer i utlandet som Konzerthaus i Wien. I dette nye konseptet av Den som hører, får se er det Bøckmans video- og lysdesign som gir den visuelle opplevelsen. Samtidig er innholdet helt annerledes enn forrige produksjon med samme tittel, og musikkvalget har hoved vekt på kjente «klassiske» toner. Raude er internasjonalt ledende slagverker med stor solistvirksomhet. Bøckman har en stor virksomhet innenfor teater, performance og musikk, og er også teaterprodusent og filmskaper. Rolf Gupta no., f. 1967 Eirik Raude no. slagverker, f. 1973 Boya Bøckman no. videodesigner, f. 1972 32 33

januar 30. 31 Torsdag 30. januar gull 6 Fredag 31. januar store 5 lille 4 Oslo Konserthus kl. 19.30 Torsdag 6. februar bronse 4 Oslo Konserthus kl. 19.30 februar 06 Musorgskij Forspill til Khovansjtsjina Matre Fire miniatyrer Stravinsky Salmesymfoni Halvorsen Suite fra Fossegrimen Prokofjev Suite fra Askepott Irgens-Jensen Passacaglia James Gaffigan Tveitt Fra Hundrad hardingtonar, suite nr. 4 Oslo Filharmoniske Kor Øystein Fevang kor Ole Kristian Ruud Arve Moen Bergset hardingfele Modest Musorgskij ru. 1839 1881 Forspill til Khovansjtsjina (ork. Korsakov), 1874, 10' Igor Stravinsky ru./fr./am. 1882 1971 Symphonie de psaumes, 1930/48, 22' Sergej Prokofjev ru. 1891 1953 Zolusjka, op. 87, suite (arr. J. Gaffigan) 1940 44 James Gaffigan am., f. 1979 Stravinsky ble det samme ikonet for musikkens modernisme som hans venn Picasso ble for billedkunstens, men i Salmesymfoni ser han seg over skulderen mot barokken. Den ble skrevet kort tid etter at han hadde konvertert til kristen dommen og dedisert «til Guds ære». Prokofjevs Askepott er en av tidenes største ballettsuksesser. Innenfor en symfonisk ramme kjenner vi igjen mange av yndlingstemaene fra ballettmusikken. Dirigenten James Gaffigan, som har arrangert denne suiten, fikk tidlig svært attraktive assistentstillinger for Michael Tilson-Thomas og Franz Welser-Möst. I dag er Europa hans hovedbase, blant annet som sjef for Luzern Symfoniorkester. Stravinsky was a revolutionary figure in 20th century music. He had a chameleon-like ability to write music in widely differing styles. In his Symphony of Psalms he draws on baroque influences. Prokofiev s ballet music to Cinderella has inspired many choreographers. This suite of highlights has been put together by conductor James Gaffigan. Vi innleder markeringen av Grunnlovsjubileet med norsk musikk fra nasjonalromantikk til samtid. Mellom disse står internasjonalisten Irgens-Jensen, med sin kombinasjon av det nyskapende og det tradisjonsbevarende. Hans Passacaglia fikk i 1928 andre pris i Schubert-konkurransen. Ole Kristian Ruud er en av Norges viktigste formidlere av nasjonal musikk, ikke minst gjennom tall rike innspillinger med både norske og uten landske orkestre. I Oslo-Filharmonien er det flere musikere som også er ledende innenfor tradisjonsmusikk. Aller best kjent er kanskje Arve Moen Bergset, både som kvedar og på fele og hardingfele. Ole Kristian Ruud no., f. 1959 Arve Moen Bergset no. felespiller, f. 1972 This is the first concert to celebrate the 200th anniversary of the Norwegian constitution. Ole Kristian Ruud presents a selection of the best of Norwegian orchestral repertoire: Halvorsen s folk-inspired music to the troll play Fossegrimen, Irgens-Jensen s magnificent Passacaglia, Tveitt s fresh and folk-inspired gems from the fjord country and an early work by this season s composer in residence. Ørjan Matre no. f. 1979 Four miniatures for orchestra, 2005, 17' Johan Halvorsen no. 1864 1935 Suite fra Fossegrimen, op. 21, 1905, 20' Ludvig Irgens- Jensen no. 1894 1969 Passacaglia, 1928, 20' Geirr Tveitt no. 1908 1981 Hundrad hardingtonar, op. 151, fra suite nr. 4, «Brudlaupssuiten», 1958, 12' 34 35