VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Karboksylsyrer og reaksjoner med disse, s

Like dokumenter
Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Grunnleggende ferdigheter

FAGPLAN/ÅRSPLAN FAG: NATURFAG TRINN: 10 ÅR:

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

Årsplan i naturfag for 8. klasse

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Grunnstoff og periodesystemet

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Årsplan Naturfag 2015/2016

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

Lokal læreplan i naturfag 8

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

LOKAL FAGPLAN. Fag: NATURFAG Klasse: 10.klasse. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Fagrapport Naturfag 2014/2015

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Sikkerhet på laboratoriet s.14- Arbeid med stoffer side 8-13

Årsplan Naturfag 2016/2017

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Gjennomgang Egenarbeid med tekst og oppgaver Diskusjoner/muntlig aktivitet. Muntlig aktivitet. Rapport Skriftlig prøve.

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Transkript:

V VOLL SK OL ÅSPL 2016-17 ke 34 35 36 37 38 39 40 ema Karbonatomets kjemi, kap. 3 Kompetansemål og vurderingskriterier Hydrokarboner og deres egenskaper, s. 46-49 lkolholer, s. 50-51. tanol, s. 52.53. Karboksylsyrer og reaksjoner med disse, s. 54-57. Organisk kjemi og karbonatomet, s. 44-45 Kompetansemål vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet begrepene organisk- og uorganisk forbindelse. rede for karbonets kretsløp. Bioteknologi, s. 58-59. epetisjon av kap. 3. rbeid med oppgaver til temaet. undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport ølge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger rede for hva som menes med et hydrokarbon. Jeg kan gjøre rede for de viktigste egenskapene til hydrokarboner. orsøk Olje i vann hand i hand, akt. 3, s. 65. Jeg kan strukturformel og formelen til alkoholer. Jeg kan greie ut om alkoholen etanol. lammetest på alkoholer, akt. 4, 65. rede for hva som menes med karboksylsyre og jeg kan forklare forskjellen på svake og sterke syrer. Syreinnholdet i eddik, akt.8, s. 67. Læringsressurs ureka ureka ureka ureka ureka for begrepet bioetanol og hvordan produksjonen av denne foregår. H Ø S runnleggende erdighet Bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Diskutere. ormulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. orstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter. Bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk.

V VOLL SK OL ÅSPL 2016-17 ke 41 42 43 44 45 46 47 48 ema Hydrokarboner, kap. 3 Prøve i uke 41/42 lektrisitet og magnetisme Produksjon av elektrisk energi ruppearbeid om elektrisitet, magnetisme og produksjon av elektrisk energi. lektrisk energi og magnetisme, s. 214-217. nduksjon og teknologisk bruk av elektromagneter og induksjon, s. 218-221. Kompetansemål Se forrige side. bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport orsøk Jeg forbereder meg til prøven ved å definere, forklare og beskrive ord og begrep til kapittelet om karbonatomets kjemi. for begrepet elektrisk energi og jeg kan forklare sammenhengen mellom magnetisme og elektrisitet. Magnetfelt (Sharepoint), Læringsressurs ureka ureka www.kraftskolen.no Jeg induserer spenning i en spole og kan forklare sammenhengen mellom farten på magneten og størrelsen på utslaget. Vannets stillingsenergi og fornybare energikilder, s. 228-231. hvordan vannets stillingsenergi kan overføres til elektrisk energi. nduksjon, akt. 3, s. 224. Solfanger, akt. 1, s. 238. lektrisk energi fra fornybare og ikkefornybare energikilder, s. 232-235. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport ureka www.kraftskolen.no hva som menes med fornybare og ikke-fornybare energikilder og hvordan vi bruker disse til å produsere elektrisk energi. rbeid med ulike delemner i grupper. innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Se for øvrig de to forrige temaene. Jeg samler informasjon og bearbeider stoffet, slik at jeg kan presentere temaet mitt på en strukturert og oversiktlig måte. Jeg forsøker også å finne illustrasjoner som kan støtte opp om det jeg presenterer. levene skal ta i bruk ulike kilder for å samle informasjon. runnleggende Se forrige uke. Lytte, tale og samtale Bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Beskrive observasjoner. Bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Diskutere. ormulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse. Ha egne vurderinger og delta i faglige diskusjoner. Skrive komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. vne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet. Bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema.

V VOLL SK OL ÅSPL 2016-17 ke 49 50 51 ema ruppearbeid om elektrisitet, magnetisme og produksjon av elektrisk energi. Presentasjon og digital oppfølgingstest. J L 1 2 3 4 Kraft og bevegelse, kap. 9 nergi, kap. Karbohydrater, kap. 7 art og akselerasjon, s. 174-177. Krefter og akselerasjon s. 178-183. Kompetansemål Se de to forrige ukene. gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon Jeg møter godt forberedt til presentasjon og digital test. Jeg gir konstruktive tilbakemeldinger på eget og andres arbeid. Jeg kan definere og utdype begrepene fart og akselerasjon. orsøk Å måle fart, akt. 2, s. 187. Å måle akselerasjon, akt.4, s. 188. rede for ewtons lover og egenskaper ved krefter. Demo: ballong og hårføner og ballongrakett (orskerfabrik ken) rbeid, energi, effekt og energiloven, s. 192-185. hva arbeid, energi og effekt er. Jeg kan beskrive formelen for arbeid, og jeg klarer å bruke denne i utregninger. Jeg kan definere og utdype energiloven. nergiord, energikjeder, energikilder og energioverføringer, s. 196.201. Å regne med arbeid, energi og effekt, s. 202-203. Kraft, fart og energi i trafikken, s. 204-205. gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minske skader ved uhell og ulykker formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Løfteeffekt, akt.2, s. 209. Jeg kan definere og utdype begrepene energikjede, energikilde og energioverføring. Jeg kan bruke formler til å regne ut stillings- og bevegelsesenergi. hvordan trafikksikkerhetsutstyr kan hindre og minske skader ved ulykker. Karbohydrater og sakkarider, s. 132-135. ndersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder hva som menes med karbohydrater og gi minst tre eksempler på slike. for tre grupper av karbohydrater og forklare hva som kjennetegner disse tre gruppene. Påvisning av druesukker, akt. 1, s. 142. Læringsressurs levarbeid ureka ureka orskerfabrikken (H.instad) ureka www.kraftskolen.no ureka runnleggende Se forrige uke. nnhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter og formler. Bruke digitale verktøy til å utforske, registrere og gjøre beregninger. orstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter. Bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Se neste side.

V VOLL SK OL ÅSPL 2016-17 ke 5 6 7 8 9 11 ema Karbohydrater, kap. 7 Helse og livsstil, kap. 8 Karbohydrater og energi, s. 136-139 Kompetansemål Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff. ndersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger orsøk for hvordan kroppen nyttiggjør seg av karbohydrater for å skaffe seg energi. Påvisning av stivelse i matvarer, akt. 3, s. 143. Prøve om energi og karbohydrater. Se uke 1-5 Jeg forbereder meg til prøven ved å definere, forklare og beskrive ord og begrep til kapitlene om energi og karbohydrater. Variert kosthold, livsstilssykdommer s. 146-149. orklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges for den helsevinnende effekten av fysisk aktivitet og et variert kosthold. hvordan en sunn livsstil kan forebygge livsstilssykdomme ne diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. Kostholdsforsøk, akt. 3, s. 171 V Helse og livsstil, kap. 8 nfeksjonssykdommer, immunforsvar og antistoffer s. 152-157 Skolemedisin, folkemedisin, alternativ behandling, tobakk, s. 158-161. arkotika og alkohol, s. 162-167. gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort Jeg kan navngi vanlige infeksjonssykdomm er og beskrive hva som forårsaker disse. Jeg kan også beskrive hvilke symptomer de ulike sykdommer gir, og gjøre rede for hva vi mener med antistoffer. Jeg kan også beskrive hvordan planter og urter ble brukt til behandling av sykdommer. Jeg kan gjøre rede for hvordan tobakk påvirker kroppen. Læringsressurs ureka ureka ureka ureka ureka ndre kilder runnleggende Lytte, tale og samtale Lytte, tale og samtale Bruke naturfaglige begreper Bruke naturfaglige for å formidle kunnskap, begreper for å formulere spørsmål, formidle kunnskap, argumenter og forklaringer. formulere spørsmål, Beskrive observasjoner. argumenter og forklaringer. Beskrive observasjoner og sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter, ta i bruk presise naturfaglige begreper og argumentasjon. Lytte, tale og samtale om stoffet. nnhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger og fremstille grafisk. ruppearbeid om rusmidler for hvordan alkohol og narkotika påvirker kroppen. Bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse. Ha egne vurderinger og delta i faglige diskusjoner. Skrive komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. vne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet. Bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema.

V VOLL SK OL ÅSPL 2016-17 ke 12 13 14 15 16 17 18 19 20 ema rv og miljø, kap. 1 volusjon og klassifisering, kap. 2 Å lage nye celler, formering og Mendels arvelære, s. 8-13 rvelige egenskaper, genteknologi og variasjoner i naturen, s. 14-21 Darwin og naturlig utvalg, s. 28-31 rtsdannelse og systematikk, s. 32-35. Kompetansemål gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding orsøk Jeg kan tegne og forklare hvordan nye celler bli dannet. Jeg kan gjøre rede for ukjønnet og kjønnet formering. for hva som menes med arvelige egenskaper, og kan gi eksempler på slike. Jeg kan gjøre rede for hva vi mener om genteknologi og diskutere etiske problemstillinger rundt dette. enetisk variasjon, akt. 4, s. 25. for disse begrepene: evolusjon, naturlig utvalg og mutasjon. Jeg kan forklare begrepene art og klassifisering, og jeg kan gjøre rede for hvem Carl von Linné var. P Å S K Prøve ossilt brensel og miljø, kap. 6 Olje og gass, kap. 4 Helse/livsstil, arv/miljø og evolusjon og klassifisering Kjemisk energi og drivhuseffekte n, s. 116-119. Klimatrøbbel og luftforurensing, s. 120-123. Dannelse av olje og gass, seisimikk og leteboring, s. 74-77. Boring, utbygging, produksjon, seperasjon og destillasjon, s. 78-83. Se uke 7-15 forklare hvordan råoljen og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Jeg forbereder meg til prøven ved å definere, forklare og beskrive ord og begrep til kapitlene om helse/livsstil, arv/miljø og evolusjon og klassifisering. rede for hva vi mener med kjemisk energi. Jeg kan tegne og forklare drivhuseffekte n. emperatur og havnivå, akt. 4, s. 129. Jeg kan beskrive hvordan vi kan påvirke karbonets kretsløp. for hvordan olje og gass har blitt dannet, og hvilke metoder vi har for å finne olje og gass. Læringsressurs ureka ureka ureka ureka ureka ureka ureka runnleggende Bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Diskutere. ormulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Beskrive observasjoner og sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter, ta i bruk naturfaglige begreper og argumentasjon. for prosessene fra oljen og gassen er funnet, og frem til den kan tas i bruk. Bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Diskutere. ormulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig.

V VOLL SK OL ÅSPL 2016-17 ke 21 22 23 24 25 ema Olje og gass, kap. 4 Plast, kap. 5 Behandling og bruk av fraksjonene, s. 84-87 Kompetansemål Se forrige side. orsøk orklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på. este og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn. hva som blir gjort med oljeprodukter før de kan tas i bruk i ulike bruksområder. aturvern Øve til muntlig eksamen orberede seg til muntlig eksamen ved å legge frem en oppgave om naturvern. Læringsressurs ureka levene henter informasjon fra aktuelle kilder. undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Jeg kan beskrive og gjøre rede for temaet naturvern. Jeg kan trekke inn relevante begreper, og vise sammenheng mellom dette temaet og andre emner i naturfag. id til å hente frem emner vi av ulike grunner ikke rakk. runnleggende Se forrige side. Bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse. Ha egne vurderinger og delta i faglige diskusjoner. Skrive komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. vne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet. Bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema.