Stortingsvalget 1997. Storting Election 1997. Norges offisielle statistikk. Official Statistics of Norway

Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Stortingsvalget 1997 Storting Election 1997 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger

Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk, samt Standarder for norsk statistikk og Veiviser i norsk statistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook, Historical Statistics and Regional Statistics, as well as Standards for Norwegian Statistics and Guide to Norwegian Statistics. C Statistisk sentralbyrå, september 1998 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4573-7 ISSN 0802-9067 Emnegruppe 00.01 Valg Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Symbols in tables Category not applicable Data not available Data not yet available Symbol Emneord Politiske partier Representanter Stemmetall Stortingsvalg Valg Valgdeltaking Design: Enzo Finger Design Trykk: Falch Hurtigtrykk Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Foreløpige tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave Not for publication Nil Less than 0.5 of unit employed Less than 0.05 of unit employed Provisional or preliminary figure Break in the homogeneity of a vertical series Break in the homogeneity of a horizontal series Revised since the previous issue 0,0

Norges offisielle statistikk Stortingsvalget 1997 Forord Denne publikasjonen inneholder detaljerte resultater over valgdeltaking og fordelingen av stemmer etter parti/valgliste ved Stortingsvalget 14. og 15. september 1997. Publikasjonen inneholder blant annet de offisielle valglistene, oversikt over mandatfordeling og valgte representanter og vararepresentanter. Tabeller på valgkretsnivå i noen stem-re kommuner er også tatt med. Noen oversiktstabeller gir tall også fra tidligere stortingsvalg. Enkelte oversikter presenteres i form av tematiske kart. En del av tallene er tidligere publisert i Ukens statistikk nr. 49, 1997. Tall for den enkelte kommune kan en finne i Regionalstatistikk nr. 1/97. Publikasjonen inneholder også tabeller med resultater fra en intervjuundersøkelse som Statistisk sentralbyrå foretok i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning. Statistisk sentralbyrå har websider på lnternett hvor det er mulig å finne noen hovedtall fra denne publikasjonen. Tabeller på kommunenivå av grupperinger av partier (Andre lister), eller andre spesielle tabeller, kan fås ved å henvende seg direkte til Statistisk sentralbyrå (jf. kapittel 6). Disse kan gis elektronisk eller på papir. Konsulent Nelly Klatstolen har stått for utarbeidingen av publikasjonen. Ansvarlig seksjonsjef er Elisabetta Vassenden, Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 17. september 1998 Svein Longva Johan-Kristian Tønder 3

Stortingsvalget 1997 Norges offisielle statistikk Preface This publication contains detailed results of the election turnout and distribution of votes by party/electoral list in the Storting Election of 14th and 15th September 1997. This publication includes, among other things, the official electoral lists, a review of the distribution of seats and elected representatives and deputy representatives. Tables at constituency level in some larger municipalities are also included. Some tables also provide figures from previous Storting elections. Certain reviews are presented in the form of thematic charts. Some of the figures are previously published in the Weekly Bulletin of Statistics no. 49, 1997. Figures for individual municipalities are available in Regional Statistics no. 1/97. The publication also includes tables with the results of a sample survey carried out by Statistics Norway and the Department of Social Research. Statistics Norway has webpages on Internet where some main figures from this publication may be found. For tables on the classification of parties (Other lists) at municipal level or other special tables, please contact Statistics Norway directly (cf. chapter 6). These may be provided electronically or on paper. This publication was prepared by Ms. Nelly Klatstolen. Responsible for this publication is Elisabetta Vassenden, Head of Division, Division for Population and Education Statistics. Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, 17 September 1998 Svein Longva Johan-Kristian Tønder 4

Norges offisielle statistikk Stortingsvalget 1997 Innhold Figurregister 7 Tabellregister 8 1. Opplegg og gjennomføring 11 1.1. Grunnlag for statistikken 11 1.2. Omfang 11 2. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 11 2.1. Partienes stemmetall 11 2.2. Avgitte og forkastede stemmer 11 3. Begrep og kjennemerker 11 3.1. Stemmerett 11 3.2. Partier og offisielle valglister 12 3.3. Oppløsning av felleslister 12 3.4. Valgte representanter 12 3.5. Gjenvalg og nyvalg av representantene 13 3.6. Avgitte, forkastede og godkjente stemmer 13 3.7. Landsdeler 13 3.8. Kommuneklassifisering, sentralitet 13 3.9. Bydels-/valgkretsopplysningene 13 3.10. Andre merknader 13 3.11. Stemmetall for å vinne/tape mandater13 4. Valgundersøkelsen 14 5. Noen hovedresultater 14 6. Mer informasjon 16 Figurdel 23 Tabelldel 28 Vedlegg 1. Mandatfordelingen 92 Fordelingen av utjevningsmandater 100 2. De offisielle valglistene i 1997 102 3. Skjema ved Stortingsvalget 1997 139 Tidligere utkommet på emneområdet 143 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk 144 5

Stortingsvalget 1997 Norges offisielle statistikk Contents List of figures 9 List of tables 10 1. Survey Design 17 1.1. Statistical basis 17 1.2. Scope 17 2. Sources of error and uncertainty of results 17 2.1. Number of votes for the Parties 17 2.2. Votes cast and rejected 17 3. Terms and variables 17 3.1. Right to vote 17 3.2. Parties and official electoral lists 18 3.3. Dissolution of joint lists 18 3.4. Elected representatives 19 3.5. Re-election/new election of representatives 19 3.6. Cast, rejected and valid votes 19 3.7. Regions 19 3.8. Classification of municipalities, proximity to central services 19 3.9. Information on urban districts/constituencies 19 3.10. Other comments 19 3.11. Seat margins 19 4. The Election Survey 20 5. Some main results 20 6. Further information 22 Figures 23 Tables 28 Appendices 1. Allocation of seats 92 Allocation of seats at large 101 2. The official electoral lists 102 3. Questionnaire. Storting Election 1997 139 Previously issued on the subject 143 Recent publications in the series Official Statistics of Norway 144 6

Norges offisielle statistikk Stortingsvalget 1997 Figurregister 1. Andel stemmer på Det norske Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Rod Valgallianse. Prosent. Fylke 23 2. Andel stemmer på Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Prosent. Fylke 24 3. Andel stemmer på Fremskrittspartiet og Høyre. Prosent. Fylke 25 4. Valgdeltaking ved stortingsvalgene 1945-1997. Prosent 26 5. Andel stemmer på partiene. Prosent. 1989, 1993 og 1997 26 6. Partienes andel av godkjente stemmer totalt og andelen av forhåndsstemmene. Prosent. 1997 27 7

Stortingsvalget 1997 Norges offisielle statistikk Tabellregister 1. Personer med stemmerett, avgitte stemmer og valgdeltaking i prosent. Stortingsvalgene 1945-1997 28 2. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Felleslister oppløst. Prosent. Stortingsvalgene 1957-1997 28 3. Endring fra 1993 til 1997 i partienes/valglistenes prosentandel av godkjente stemmer. Prosentpoeng. Fylke 29 4. Representanter og godkjente stemmer pr. representant. Fylke. Stortingsvalgene 1973-1997 30 5. Gjenvalg og nyvalg av representantene. Stortingsvalgene 1973-1997 30 6. Valgte representanter, etter parti/valgliste og kjønn. Stortingsvalgene 1945-1997 31 7. Endring fra 1993 til 1997 i valgte representanter, etter parti/valgliste og kjønn. Fylke 32 8. Gjennomsnittsalder for valgte representanter og vararepresentanter, etter parti/valgliste. Stortingsvalgene 1969-1997 33 9. Personer med stemmerett, avgitte, forkastede og godkjente stemmer, valgdeltaking i prosent og tallet på stemmesteder. Kommune 34 10. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste. Kommune 44 11. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste. Prosent. Kommune 64 12. Personer med stemmerett, avgitte stemmer, valgdeltaking i prosent, godkjente stemmer, godkjente stemmer etter parti/valgliste i prosent etter landsdel, kommuneklasse, sentralitet og kommunestørrelse 72 13. Kommunene sortert etter partienes andel av godkjente stemmer. Prosent 74 14. Valgte representanter, etter parti/valgliste og kjønn. Fylke 77 15. Valgte representanter, etter alder og parti/valgliste 78 16. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste. Prosent. Bydel/valgkrets i utvalgte kommuner. 79 17. Godkjente stemmer avgitt på valgting/forhånd. Utvalgte partier. I prosent av godkjente stemmer avgitt på valgting/forhånd i alt 83 18. Parti/valgliste som tok siste fylkesmandat og manglende stemmer for andre partier/valglister (gevinstmarginer). Prosent av partiets stemmetall. Fylke 84 19. Første utfordrerparti til fylkesmandat, og nedgang i stemmetall som forer til tap av fylkesmandat (tapsmarginer). Prosent av fylkespartiets stemmetall. Fylke 85 20. Stemmer for å vinne/tape utjevningsmandater. Prosent av partiets stemmetall 86 21. Partier med utjevningsmandater og manglende stemmer for fylkespartiene for å ta det siste utjevningsmandatet på landsbasis. Prosent av fylkespartienes stemmetall 87 22. Fylkespartier som ble tildelt det siste utjevningsmandatet som partiet fikk på landsbasis, eter nedgang i stemmetall som forer til tap av dette mandatet. Prosent av fylkespartienes stemmetall 88 23. Valgundersøkelsen. Partifordeling i utvalget og ved stortingsvalget i 1997. Prosent 88 24. Valgundersøkelsen. Velgere i ulike aldersgrupper, etter parti. Prosent 89 25. Valgundersøkelsen. Ulike partiers velgere, etter aldersgrupper. Prosent 90 26. Valgundersøkelsen. Valgdeltaking i ulike aldersgrupper. Prosent 90 27. Valgundersøkelsen. De ulike partiers velgere i 1993, etter parti i 1997 ("hvor 1993-velgerne gikk"). Prosent 91 28. Valgundersøkelsen. De ulike partiers velgere i 1997, etter parti i 1993 ("hvor 1997-velgerne kom fra"). Prosent 91 29. Valgundersøkelsen. Personer med stemmerett i 1993, etter stemmegivning i 1993 og 1997. Prosent 91 8

Norges offisielle statistikk Stortingsvalget 1997 List of figures 1. Percentage of votes for Labour Party, Socialist Left Party and Red Electoral Alliance. County 23 2. Percentage of votes for Christian Democratic Party, Centre Party and Liberal Party. County 24 3. Pecentage of votes for Progress Party and Conservative Party. County 25 4. Election turnout. Storting Elections 1945-1997. Per cent 26 5. Percentage of votes per party. 1989, 1993 og 1997 26 6. The parties' share of the total number of valid votes and share of advance votes. Per cent. 1997 27 9

Stortingsvalget 1997 Norges offisielle statistikk List of tables 1. Persons entitled to vote, votes cast and percentage voter turnout. Storting election 1945-1997 28 2. Percentage distribution of valid votes by party/electoral list. Re-distribution of votes cast for pint lists. Storting elections 1957-1997 28 3. Changes in percentage of valid votes for parties/electoral lists from 1993 to 1997. Percentage points. County 29 4. Number of representatives and valid votes per representative. County. Storting elections 1973-1997 30 5. Re-elections of representatives and first election. Storting elections 1973-1997 30 6. Elected representatives, by party/electoral list and sex. Storting elections 1945-1997 31 7. Changes from 1993 to 1997 in numbers of elected representatives, by party/electoral list and sex. County 32 8. Average age of elected representatives and deputy representatives, by party/electoral list. Storting elections 1969-1997 33 9. Persons entitled to vote, votes cast, votes rejected and valid votes, percentage voter turnout and number of polling stations. Municipality 34 10. Valid votes, by party/electoral list. Municipality 44 11. Valid votes, by party/electoral list. Per cent. Municipality 64 12. Persons entitled to vote, votes cast, percentage voter turnout, valid votes, valid votes by party/electoral list in per cent, by region, type of municipality, centrality and size of municipality 72 13. Municipalities' according to the percentage of votes 74 14. Elected representatives, by party/electoral list and sex. County 77 15. Elected representatives, by party/electoral list 78 16. Valid votes, by party/electoral list. Per cent. Urban district/polling zone in selected municipalities 79 17. Valid votes cast at the polling station/in advance. Selected parfes. In percentage of valid votes cast at the pollingstation/in advance, total 83 18. Party/electoral list to win last county seat (margins of gain). Number of additional votes needed by other parties to capture the seat. Additional votes needed as percentage of the votes of the party/electoral list. County 84 19. Competing party for last county seat, and number of votes to lose county seat (margin of loss). Votes as percentage of total for the county-level party. County 85 20. Votes to win/lose seat at large. Percentage of votes for the party 86 21. Allocation of seat at large within parties and additional votes needed for parties at county level to win seats at large allocated at national level. Percentage of the votes for the county-level party 87 22. County-level parties with the last seat at large allocated to the party at national level, by reduction in number of votes that leads to loss of this seat. Percentage of number of votes 88 23. The sample survey. Votes by party in the survey and the Storting Election 1997. Per cent 88 24. The sample survey. Voters in different groups of age, by party. Per cent 89 25. The sample survey. Voters from different parties, by groups of age. Per cent 90 26. The sample survey. Election turnout in different groups of age. Per cent 90 27. The sample survey. Voters from different parties in 1993, by party in 1997. Per cent 91 28. The sample survey. Voters from different parties in 1997, by party in 1993. Per cent 91 29. The sample survey. Persons entitled to vote in 1993, by votes cast in 1993 and 1997. Per cent 91 10

Norges offisielle statistikk Stortingsvalget 1997 1.. Opplegg og gjennomforing 1.1. Grunnlag for statistikken Statistikken for Stortingsvalget 14. og 15. september 1997 bygger på opplysninger fra valgstyrene. Korreksjoner som fylkesvalgstyrene foretok er innarbeidet. Oppgavene er innhentet med hjemmel i statistikkloven 2-2 og valgloven 88. Opplysningene i tabell 5 om nyvalg og gjenvalg av representanter er innhentet fra Stortinget. Fødselsår på de valgte representantene er innhentet fra Stortinget. Valgkretsopplysningene er basert på de aktuelle kommunenes egen statistikk. Opplysningene om godkjente stemmer avgitt på valgting/forhånd fordelt på parti er hentet fra fylkenes valgprotokoller. 1.2. Omfang Statistikken omfatter valgresultatene for alle kommunene. Oppgaveskjemaet som ble nyttet er vist i vedlegg 3. Av dette går det fram hvilke opplysninger som er samlet inn fra valgstyrene. For de fem største kommunene vises valgstatistikk på bydels-/valgkretsnivå. 2. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene De feilkilder og den usikkerhet som knytter seg til selve valggjennomføringen behandles i innstillingen fra Stortingets fullmaktskomité. For valgstatistikken knytter interessen seg imidlertid til feilkilder og usikkerhet ved rapporteringen av valgresultatet. 2.1. Partienes stemmetall Med få unntak er partienes stemmetall i denne publikasjonen de samme som fylkesvalgstyrene har rapportert, og som Riksvalgstyret la til grunn for sitt arbeid. Unntakene er tilfeller vi har kommet over der fylkesvalgstyrenes opplysninger ikke var riktige, eller at valgstyrene i kommunene og fylkesvalgstyrene har gitt melding om feil. Alle slike tilfeller er små korreksjoner som ikke har noen betydning for valgresultatet. 2.2. Avgitte og forkastede stemmer Ved tidligere valg har opplysningene på skjemaet blitt kontrollert mot valgstyreprotokollen som kommunene hadde sendt inn til Stortinget. Forut for valget i 1997 ble det imidlertid vedtatt endringer i valgloven som gjør at vi ikke lenger har mulighet til dette. Endringene innebærer m.a. at alt materiell som før skulle sendes fra de kommunale valgstyrene til Stortinget, i stedet skal sendes til fylkesvalgstyret. Fylkesvalgstyret skal så kontrollere forberedelse og gjennomføring av valget. Fyikesvalgstyrene har nå også fått myndighet til å rette feil som de finner ved valgstyrenes beslutninger om å godkjenne eller forkaste stemmesedler. Forkastede og avgitte stemmer er derfor i de fleste tilfeller det som kommunene har oppgitt. Fra kontroller ved tidligere valg vet vi imidlertid at enkelte valgstyrer har latt sternrnegivninger som ikke er godkjent inngå i disse tallene. Ved opplagte tilfeller av feil er valgstyrene blitt kontaktet og det har blitt rettet opp. Disse tallene er også forsøkt kontrollert mot protokollene fra fylkesvalgstyrene. Kvaliteten her var imidlertid varierende. En rekke kommuner hadde heller ikke fått valgoppgjøret til å "stemme", dvs. at det var flere eller færre godkjente stemmesedler opptelt enn faktisk protokollert uten at det var mulig å finne fram til eksakt årsak. I andre tilfeller fant fylkesvalgstyrene ved sin fintelling flere eller færre godkjente stemmesedler enn det kommunene hadde oppgitt, eller valgstyrenes avgjørelser om å godta eller forkaste stemmer ble endret. I alle slike tilfeller er postene forkastede og/eller avgitte stemmer blitt rettet opp/justert slik at regnestykket stemmer. Avgitte stemmer er i alle tilfeller regnet som summen av godkjente stemmer pluss forkastede (inklusive tomme konvolutter). De samlede virkningene av dette tilsier at det knytt er seg en viss usikkerhet til tallene for avgitte stemmer og forkastede stemmer, (men altså ikke for godkjente stemmer). 3. Begrep og kjennemerker 3.1. Stemmerett Kravene til stemmerett går fram av Grunnloven 50 og valgloven 3. Norske statsborgere over stemmerettsalderen (18 år ved utgangen av året), som har vært registrert som bosatt i Norge i løpet av de siste 10 år, vil automatisk komme med i manntallet. I tillegg kan norske statsborgere som har vært bosatt i utlandet sammenhengende mer enn 10 år, kreve seg innført i manntallet. Norske statsborgere som aldri har vært registrert som bosatt i Norge, har ilrke stemmerett. 1 1

Stortingsvalget 1997 Norges offisielle statistikk 3.2. Partier og offisielle valglister FOlgende registrerte politiske partier og valglister stilte lister ved valget (forkortinger som er brukt i noen tabeller i parentes). Det norske Arbeiderparti (A) Fremskrittspartiet (Frp) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Pensjonistpartiet (Pp) Rød Valgallianse (RV) Fedrelandspartiet (Fp) Miljøpartiet De Grønne (MDG) Naturlovpartiet (Nip) Norges Kommunistiske Parti (NKP) Tverrpolitisk Folkevalgte (TF) Kristent Konservativt Parti (KICP) Det Liberale Folkepartiet (DLF) Hvit Valgallianse (Stopp Innvandringen /Hjelp fremmedkulturelle hjem) (HV) Samfunnspartiet (Sfp) Samlingspartiet (Ny Fremtid) (Sp(NF)) Dessuten stilte i Oslo: Rettferdighetspartiet (Rp). Rogaland: Barns rett til optimal kontakt med begge biologiske foreldre og besteforeldre. Verdige vilkår for eldre (Barn/Eldre). Noen av partiene stilte lister bare i enkelte fylker. Se vedlegg 1 og 2. Som Andre lister i tabellene er regnet disse partiene: Kristent Konservativt Parti Det Liberale Folkepartiet Hvit Valgallianse Samfunnspartiet Samlingspartiet (Ny Fremtid) Rettferdighetspartiet Barn/Eldre For nærmere spesifikasjon i fylkene, se vedlegg 1. Tabeller på kommunenivå finnes som upublisert materiale. Kommentarer til noen partinavn i de historiske tabellene: Fremskrittspartiet: skiftet navn fra Anders Langes parti for valget i 1977. Senterpartiet: skiftet navn fra Bondepartiet for valget i 1959. Sosialistisk Venstreparti: Sosialistisk Folkeparti, Norges Kommunistiske Parti og utbrytere fra Arbeiderpartiet dannet i 1973 Sosialistisk Valgforbund. Valgforbundet gikk i 1974 over til partiet Sosialistisk Venstreparti, samtidig med at NKP gikk ut. Det Liberale Folkepartiet: skiftet navn fra Det Nye Folkepartiet for valget i 1981. Gikk sammen med Venstre i 1988, under navnet Venstre. Nytt parti stiftet i 1989, De Liberale - Europapartiet. Skiftet navn for valget 1993. Stilte da Wider navnet Det Liberale Folkepartiet. Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet: etablert i 1989 med støtte fra Rød Valgallianse og Norges Kommunistiske Parti. Tverrpolitisk Folkevalgte: skiftet navn fra Frihetspartiet før valget i 1997. Hvit Valgallianse: Stopp Innvandringen og Hjelp fremmedkulturelle hjem ellers mister vi landet vårt gikk for valget i 1997 sammen til ett parti under dette navnet. 3.3. Oppløsning av felleslister Ved stortingsvalgene fram til 1981 kunne partiene stille felleslister. Tabell 2 og 3 viser partifordelingen hvor felleslister er oppløst. I tabell 2 er stemmer på felleslister 1949-1969 fordelt på de respektive partier i samsvar med stemmefordelingen ved det siste stortingsvalget, da de stilte reine lister i de berørte fylker. Ved et par enkelttilfeller er felleslistestemmene delt etter resultatene ved det siste kommunestyrevalget før stortingsvalget. For stortingsvalget i 1973 er stemmer avgitt på felleslister fordelt på de respektive partier etter en metode der det er tatt utgangspunkt i partienes innbyrdes styrkeforhold på fylkesbasis i 1969, korrigert for framgang/tilbakegang fra 1969 til 1973 i fylker der de stilte reine lister i 1973. For stortingsvalgene i 1977 og 1981 er brukt samme metode som i 1973, men med utgangspunkt i resultatene fra fylkestingsvalgene to år før de respektive stortingsvalgene. Ved stortingsvalgene i 1985 og 1989 var det ikke aktuelt med felleslister. Ved valget i 1993 ble det stilt to felleslister. I Oslo: Felleslisten mot Fremmedinnvandring (Stopp Innvandringen/Hjelp fremmedkulturelle hjem ellers mister vi landet vårt). I Nord-Trøndelag : Pensjonistpartiet/Felles Framtid. Disse er i tabellene tatt med under Andre lister. Ved valget i 1997 var det ingen felleslister. 3.4. Valgte representanter Statistikken over representanter til Stortinget omfatter valgte representanter. Representantene som høsten 1997 møtte fast for medlemmer av Regjeringen, er således tatt med blant vararepresentantene. 12

Norges offisielle statistikk Stortingsvalget 1997 3.5. Gjenvalg og nyvalg av representantene Valgte representanter i 1997, som tidligere har vært faste representanter etter opprykk ved dødsfall e.l., er gruppert under "møtt som vararepresentant" i tabell 5. Det samme gjelder tidligere vararepresentanter som har møtt fast for medlemmer av Regjeringen. 3.6. Avgitte, forkastede og godkjente stemmer For å kunne delta i et valg forutsettes det at en står i manntallet og ikke lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet. For de fleste godkjennes stemmegivningen enkelt og greit i valglokalet ved at vedkommende står i manntallet og ikke er beruset e.l. De som ikke får sin stemmegivning godkjent på stedet (f.eks. fordi de ikke står i manntallet i den aktuelle valgkretsen), har rett til å innlevere en stemme (i stemmekonvolutt) til stemmestyret, som så legger den mottatte konvolutten i en større konvolutt og påfører velgerens navn m.m. Slike konvolutter blir brakt til valgstyret i kommunen, som så går gjennom alle de innleverte konvoluttene og avgjør for hver enkelt om stemmegivningen kan godkjennes eller ikke. Valgstyret går også gjennom innleverte forhåndsstemmer. De fleste navnene blir funnet i kommunens manntall og blir krysset av der. For dem er stemmegivningen godkjent. Noen er det imidlertid som ikke står i manntallet, eller som av valgstyret blir erklært for ikke skikket til å stemme. Disse får ikke sin stemmegivning godkjent. Ifølge valgloven 47 skal det ikke krysses av i manntallet for ikke godkjent stemmegivning. Bare stemmer avgitt ved godkjent stemmegivning regnes som avgitte stemmer. Ved opptellingen av de avgitte stemmene kan det vise seg at noen stemmeseddelkonvolutter er tomme, eller at noen stemmesedler er av en slik art at de ikke godkjennes som stemmeseddel. Disse stemmene blir forkastede stemmer. De stemmesedlene som gjenstår etter at forkastede stemmer er trukket fra, er godkjente stemmer. 3.7. Landsdeler Landets fylker er gruppert i landsdeler på følgende måte: 1. Oslo og Akershus 2. Hedmark og Oppland 3. Sør-Ostlandet:østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark 4. Agder/Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland 5. Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Mae og Romsdal 6. Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 7. Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark 3.8. Kommuneklassifisering, sentralitet I tabell 12 er landets kommuner gruppert i 8 klasser på grunnlag av oppgaver over næringsstruktur og sentralitet. Klassifiseringen er dokumentert i NOS C192 Standard for kommuneklassifisering 1994. Sentralitet er også brukt alene (tabell 12). 3.9. Bydels-/valgkretsopplysningene Tabell 16 er basert på den statistikk som kommunene selv utarbeidet. Merk at forhåndsstemmer, fremmede stemmer o.l. ikke er fordelt på valgkretser. Kommunene laget sine kretstabeller etter at fintelling var foretatt i kommunen, men resultatet av fylkesvalgstyrets fintelling ble ikke innarbeidet (dette gjelder ikke Oslo). For at summen av partienes stemmetall i kretsene og forhåndsstemmer/fremmede stemmer/annet skal stemme overens med partienes offisielle stemmetall på kommunenivå (tabell 10), ble posten fremmede stemmer/annet justert. 3.10. Andre merknader I prosentfordelingene er hvert enkelt tall i fordelingen avrundet uavhengig av de andre. Dette medfører at summen av prosenttallene i fordelingen ikke alltid er lik 100,0. 3.11. Stemmetall for å vinne/tape mandater I tabellene 18-22 er utregningen av stemmetall foretatt på følgende måte: Manglende stemmetall for å ta mandat (gevinstmargin) Stemmetallet til partiet Utfordrerpartiets med sistemandatet første x aktuelle delingstall Delingstallet som gav sistemandatet Stemmetall for å miste et mandat (tapsmargin) Stemmetallet til partiet med mandat som står utsatt til Utfordrerpartiets stemmetall Utfordrerpartiets stemmetall Delingstallet som gav partiets utsatte x mandat Utfordrerpartiets første aktuelle delingstall 13

Stortingsvalget 1997 Norges offisielle statistikk Hvis det utregnede tallet på manglende stemmer har desimaler, forhøyes det opp til nærmeste hele tall. Hvis stemmetallet ikke har desimaler, legges det til 1. Om det ikke legges til 1 stemme får de to konkurrerende partiene lik kvotient, og det må da foretas loddtrekning (ved tildeling av utjevningsmandater får det største av de to partiene med lik kvotient mandatet). Se ellers vedlegg 1. 4. Valgundersøkelsen Valgundersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning ved professor Henry Valen og forskningsleder Bernt Aardal. Utvalget består av 3000 norske statsborgere i alderen fra 18 til 79 år. Etter stortingsvalget i 1997 ble det gjennomført intervju med 69,5 prosent av personene i utvalget. Rundt halvparten av utvalget deltok også i Valgundersøkelsen 1993. Opplysningene om bruttoutvalgets valgdeltakelse er hentet direkte fra valgmanntallet, og er derfor svært pålitelige. Ved utvalgsundersøkelser som denne, som bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, vil det alltid være en viss usikkerhet i resultatene - en viss utvalgsvarians - som en bør ta hensyn til ved tolking av resultatene. 5. Noen hovedresultater Statistikken fra Stortingsvalget 1997 viser at det ble avgitt 2 593 669 stemmer. Dette gir en valgdeltaking på 78,3 prosent, som er 2,5 prosentpoeng høyere enn i 1993. Likevel må vi tilbake til 1957 for å finne en tilsvarende lav deltaking i stortingsvalg. Som vanlig var valgdeltakingen høyest i Akershus (82,0 prosent), og lavest i Finnmark (70,3 prosent). Fra og med 1997- valget er valgloven endret slik at stemmemottakere for forhåndsstemmer innenlands heretter er tilsatte på postkontor eller landpostbud. Dette gav som resultat en stor økning i tallet på forhåndsstemmer. I 1993 ble snaut 10 prosent av de avgitte stemmene gitt som forhåndsstemmer, mens det i 1997 var nærmere 19 prosent av stemmene som ble avgitt på forhånd. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble vinnerne ved valget i 1997. Fremskrittspartiet fikk 15,3 prosent av stemmene, som er en økning på 9 prosentpoeng fra 1993. Kristelig Folkeparti gikk fram med om lag 6 prosentpoeng, fra 7,9 prosent i 1993 til 13,7 prosent i 1997. For begge disse partiene er det den største oppslutningen de noen gang har hatt. I fylkene har Fremskrittspartiet flest tilhengerer i Vestfold, mens Kristelig Folkeparti står sterkest i Agder-fylkene og Mae og Romsdal. Ser vi på oppslutningen etter kommunenes sentralitet, finner vi at Fremskrittspartiet har flest tilhengerer i de mest sentrale kommuner, mens Kristelig Folkeparti har de fleste av sine velgere i de minst sentrale. Venstre hadde også framgang med knapt 1 prosentpoeng og kom med 4,5 prosent av stemmene over sperregrensen for å få utjevningsmandater. Senterpartiet, vinneren fra 1993-valget, fikk ved valget i 1997 under halvparten så mange stemmer som i 1993. Partiet gikk tilbake fra 16,7 prosent i 1993 til 7,9 prosent i 1997. De andre større partiene, Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti fikk også forholdvis færre stemmer enn i 1993. Høyre gikk tilbake med knapt 3 prosentpoeng, de to andre med knapt 2. Ser vi på partifordelingen i de godkjente forhåndsstemmene, har Fremskrittspartiet, Venstre og Rød Valgallianse en høyere andel enn totalresultatet. For Fremskrittspartiet er forskjellen størst. Partiet fikk 18,4 prosent av forhåndsstemmene (totalt 15,3). De andre større partiene hadde forholdsvis større oppslutning blant de som avgav stemme på valgting. Den store framgangen til Fremskrittspartiet gav 15 flere representanter enn i 1993. Partiet har nå 25 representanter på Stortinget. Kristelig Folkeparti fikk også 25 representanter, som er en økning med 12 fra 1993. Partiet har nå representanter fra alle fylkene. Venstre fikk 6 representanter, 4 av disse var utjevningsrepresentanter. Senterpartiet mistet 21 av de 32 representantene de fikk i 1993 og fikk 11, det samme som i 1989. Arbeiderpartiet fikk 65 representanter, to færre enn i 1993. Høyre fikk 23, som er en tilbakegang på 5. Sosialistisk Folkeparti har nå 9 representanter, som er 4 færre enn i 1993. Til tross for framgang totalt mistet Rød Valgallianse sin ene representant. Denne kom fra Oslo der partiet hadde tilbakegang. Det nye partiet på Stortinget ble Tverrpolitisk Folkevalgte med sin ene representant, som kommer fra Nordland. I det nye Stortinget gikk tallet på kvinner tilbake. Av de 165 representantene er det 60 kvinner, i 1993 var det 65. Arbeiderpartiet har forholdsvis flest, om lag halvparten av representantene er kvinner. Av de andre partiene er det bare Kristelig Folkeparti som har over 40 prosent kvinner. Av Fremskrittspartiets 25 representanter er det bare 2 kvinner. Valgundersøkelsen viser at hele 43 prosent av velgerne skiftet standpunkt mellom stortingsvalgene i 1993 og 1997, inkludert bevegelser til og fra hjemmesittergruppen. Ser en på dem som faktisk stemte ved begge valgene, var velgerne til Sosialistisk Venstreparti minst trofaste, mens Kristelig Folkeparti hadde den høyeste andelen av stabile velgere. Om lag hver femte Senterparti-velger i 1993 stemte på Kristelig Folkeparti i 1997. 14

Norges offisielle statistikk Stortingsvalget 1997 Velgerskiftningene fra 1993 til 1997 bekrefter inntrykket av at norsk politikk er inne i en meget ustabil periode sammenlignet med tiden fram mot 1985. Den høyeste velgerskiftningen noen gang var i perioden fra 1989 til 1993, med 44 prosent. Det er likevel interessant at velgerskiftningene ikke fortsetter å (Like, verken i forhold til perioden fra 1993 til 1995 (fylkestingsvalget), eller i forhold til perioden 1995 til 1997. Ser vi på stemmegivningen ved alle de tre valgene mellom 1993 til 1997, inkludert fylkestingsvalget, viser det seg at 42 prosent av velgerne stemte på samme parti ved alle disse valgene. Dette tyder på at det i stor grad er de samme velgere som skifter standpunkt for eksempel fra 1993 til 1995 og fra 1995 til 1997. Holder vi oss bare til de velgere som faktisk stemte både i 1993 og 1997, og holder hjemmesitterne utenfor, var det 33 prosent som skiftet parti mellom disse to valgene. Dette er også omtrent på samme nivå som i foregående periode. Ikke uventet var det en av valgets seierherrer, Kristelig Folkeparti, som hadde den høyeste andel av stabile velgere i forhold til forrige stortingsvalg, med 82 prosent. Selv om den andre seierherren, Fremskrittspartiet, hadde en betydelig lavere andel stabile velgere, med 64 prosent, ligger stabiliteten likevel på et betydelig høyere nivå enn Fremskrittspartiet har hatt ved tidligere valg. Ved valget i 1993 var det for eksempel bare 25 prosent av Fremskrittspartiets tidligere velgere som holdt fast ved partiet. Selv om Arbeiderpartiet gjorde ett av sine dårligste valg siden 1930 var stabiliteten blant 1993- velgerne relativt høy, med 77 prosent. Den absolutt laveste stabilitet finner vi blant de tidligere velgerne til Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, med henholdsvis 33 og 39 prosent. Kontrasten i forhold til forrige stortingsvalg i 1993 er særlig stor for Senterpartiet, som da beholdt hele 87 prosent av sine 1989-velgere. Sammenligner vi med fylkestingsvalget i 1995 er situasjonen noe lysere for Senterpartiet, fordi 62 prosent av velgerne ved 1995- valget holdt fast ved partiet i 1997. For Sosialistisk Venstreparti er andelen trofaste velgere på det samme lave nivå uansett om vi sammenligner med valget i 1993 eller i 1995. Kun 35 prosent av partiets 1995- velgere holdt fast på partiet i 1997. Også Venstre har en svært lav stabilitet i forhold til 1995-valget, med 40 prosent. Som eneste parti hadde Kristelig Folkeparti et positivt bytteforhold til nesten alle andre partier. Unntaket gjaldt Fremskrittspartiet, men der var tapet ubetydelig, stikk i strid med det bildet som mediene tegnet under valgkampen. Bare 2 prosent av Kristelig Folkepartis velgere i 1993 gikk over til Fremskrittspartiet i 1997. Den største nettogevinsten av velgere hadde Kristelig Folkeparti i forhold til Senterpartiet. Nesten hver femte Senterparti-velger i 1993 stemte Kristelig Folkeparti i 1997. Men Kristelig Folkeparti hadde betydelig gevinst også i forhold til Arbeiderpartiet og Høyre. Fremskrittspartiet hadde på sin side netto velgergevinst særlig i forhold til Senterpartiet, Høyre og Arbeiderpartiet. Holder vi oss til Fremskrittspartiets velgere i 1997, hadde 20 prosent av dem stemt på Høyre ved valget i 1993, 13 prosent hadde stemt på Senterpartiet, mens 12 prosent hadde stemt på Arbeiderpartiet. En del av disse velgerne hadde for øvrig forlatt sine tidligere partier allerede ved lokalvalgene i 1995. Ved valget i 1997 mistet Arbeiderpartiet ytterligere fotfeste blant førstegangsvelgerne, selv om endringen ikke er dramatisk i forhold til de foregående stortingsvalgene. Det er likevel bemerkelsesverdig at partiet har dobbelt så stor oppslutning blant menn i aldersgruppen fra 18 til 21 år, som blant kvinner i samme alder. Oppslutningen fra menn var på 25 prosent, mens den fra kvinner var på 12 prosent. Også Høyre har betydelig større oppslutning blant unge menn enn blant unge kvinner med henholdsvis 23 og 10 prosent. Sammenlignet med valget i 1993 opplevde Senterpartiet et massivt frafall blant de aller yngste velgerne, en nedgang fra 23 til 7 prosent. Men 1993- valget var sterkt avvikende i forhold til tidligere oppslutning om Senterpartiet i denne aldersgruppen. Kristelig Folkeparti og Venstre hadde derimot stor framgang blant førstegangsvelgeme sett i forhold til begge de foregående stortingsvalgene. For Kristelig Folkeparti har oppslutningen blant førstegangsvelgerne ligget rundt 4-5 prosent siden 1960-tallet, men i 1997 var oppslutningen på 14 prosent. Det er dermed skjedd en formidabel økning i oppslutningen fra gruppen av førstegangsvelgere. For Fremskrittspartiet har oppslutningen svingt fra 20 prosent i 1989 ned til 9 prosent i 1993, og opp til 16 prosent i 1997. Det nye i 1997 var at Fremskrittspartiet hadde noe større oppslutning blant førstegangsvelgende kvinner enn blant menn i samme aldersgruppe, med henholdsvis 18 og 14 prosent. Dette må trolig ses i sammenheng med at valgdeltakelsen var svært mye lavere blant unge menn enn blant unge kvinner. Kristelig Folkeparti på sin side hadde derimot dobbelt så stor oppslutning blant unge kvinner som blant unge menn, henholdsvis 18 og 9 prosent. Også Sosialistisk Venstreparti og Venstre hadde markert større appell blant unge kvinner enn blant unge menn. Når det gjelder valgdeltakingen er det en oppsiktsvekkende stor forskjell mellom unge kvinner og menn. Mens vel 70 prosent av kvinner i aldersgruppen 18-21 år stemte ved det siste stortingsvalget, var det bare i underkant av 50 prosent av menn i samme alder som brukte stemmeretten. 15

Stortingsvalget 1997 Norges offisielle statistikk Selv om aystanden mellom kvinner og menn jevner seg noe mer ut i de eldre aldersgrupper, er valgdeltakingen høyere blant kvinner enn menn i alle aldersgrupper unntatt dem over 60 år. Det store spriket i den yngste aldersgruppen kan tyde på at valgkampen og de dominerende stridsspørsmål i større grad har appellert til unge kvinner enn til unge menn. Et mer fyldestgjørende svar på dette spørsmålet må imidlertid utstå til senere analyser. Interessant nok hadde Arbeiderpartiet størst nettogevinst i forhold til hjemmesittergruppen. Nesten hver tredje hjemmesitter i 1993 stemte Arbeiderpartiet i 1997. Også Høyre, Sosialistisk Venstreparti og til dels Fremskrittspartiet hadde en netto tilvekst av hjemmesittere. Senterpartiet hadde derimot et betydelig nettotap til hjemmesitterne. 6. Mer informasjon I tillegg til tabellene som publiseres i NOS Stortingsvalget 1997 er det mulig å få tabeller med spesielle opplysninger ved å henvende seg direkte til SSB. Statistikken gir opplysninger om antall stemmeberettigede fordelt på kjønn, avgitte stemmer på hhv. valgting/forhånd og forkastede stemmer på hhv. valgting/forhånd. Det gis opplysninger om godkjente stemmer for alle partier. Opplysninger om antall stemmesteder i kommunen samt stemmesteder søndag finnes. Alle opplysningene er på kommunenivå. Tabeller kan sendes på papir (post eller telefaks), elektronisk på diskett eller med e-post (ASCII- eller Excel-format). Internett Statistisk sentralbyrå har websider på Internett der det er mulig å finne noen hovedtall fra denne publikasjonen. Webadressen er: http://www.ssb.no. Kontaktperson i Statistisk sentralbyrå Dersom De ønsker å bestille tabeller eller trenger ytterligere informasjon om statistikken, ta kontakt med: Nelly Klatstølen, tlf. 62 88 52 98, e-post nelly.klatstolen@ssb.no. Telefaks 62 88 52 89. 16

Norges offisielle statistikk Stortingsvalget 1997 1. Survey Design 1.1. Statistical basis Statistics on the Storting Elections (Parliamentary election) of 14th and 15th September 1997 are based on information from Local Election Committees. Corrections made by county election committees have been included. Data is collected pursuant to 2-2 of the Statistics Act and 88 of the Election Act. The dates of birth of the nominated candidates were obtained from the Storting (the Norwegian Parliament). Data on constituencies are based on own statistics from the municipalities. Data on valid votes cast at the polls/in advance, distributed by party are taken from the election protocols of the counties. 1.2. Scope The statistics cover election results for all municipalities. The questionnaire used is provided in appendix 3, showing the information that was collected from the local election committees. For the five largest municipalities, election statistics are shown at the level of urban districts/constituency. 2. Sources of error and uncertainty of results The sources of error and uncertainty inherent in the actual election process are dealt with in the report from the Storting's Credentials Committee. For election statistics however, the emphasis is on sources of error and uncertainty connected to the reporting of the election results. 2.1. Number of votes for the Parties With a few exceptions, the number of votes of the parties in this publication, correspond to the figures provided by the county election committee, also used by the National Election Committee as a basis for its work. The exceptions are cases where the information of the county election committee was found to be incorrect or where the municipal local election committees reported errors. All such cases involve small corrections that are of no consequence for the election result. 2.2. Votes cast and rejected In previous elections, information on the form was checked against election committee protocols sent in to the Norwegian Storting by the municipalities. Prior to the 1997 election however, the Election Act was amended with the consequence that we no longer have the possibility of doing this. The amendments implied, among other things, that all data that was previously sent from the municipal election committees was henceforth to be sent to the county election committee. The county election committee should then check preparation and carrying out of the election. The county election committees have now also been authorised to correct errors they may find in connection with the election committees decisions to approve or reject voting slips. In most cases the municipalities have therefore supplied information on votes cast and rejected. Previous elections have shown us that some election committees allowed invalid votes to be included in these figures. In obvious cases of errors, election committees have been contacted and the errors corrected. An attempt is also made to check the figures against the protocols from the county election committees. However the quality has varied. Several municipalities were also unable to make the number of votes tally. This is to say that they either counted a greater or lesser number of valid voting slips than were actually registered without being able to trace the cause. In other instances, when the county election committees did the final counting, they found a greater or lesser number of valid voting slips than was specified by the municipalities. Another possibility was that the election committee's decision to approve or reject votes had been amended. In all such cases, the entries "votes rejected/votes cast" were adjusted in order to attain corresponding figures. 'Votes cast" is always considered to be the sum of valid votes plus rejected votes (including empty envelopes). The overall effect of this indicates that there is some uncertainty associated with the number of votes cast and votes rejected (however this does not apply to figures of valid votes). 3. Terms and variables 3.1. Right to vote An elector is qualified to vote if he/she fulfils the requirements of 50 of the Constitution and 3 of the Election Act. Norwegian citizens of voting age (18 years by the end of the year), registered as resident in Norway during the last 10 years, will automatically be included in the electoral roll. Furthermore, Norwegian citizens who have been resident abroad for a contiguous period of over 10 years can demand to be included in the electoral roll. 17

Stortingsvalget 1997 Norges offisielle statistikk Norwegian citizens who have never been registered as residents of Norway are not entitled to vote. 3.2. Parties and official electoral lists The following registered political parties and electoral lists issued lists in connection with the election (Norwegian abbreviations in brackets are used in some tables). Labour Party (A) Progress Party (Frp) Conservative Party (H) Christian Democratic Party (KrF) Centre Party (Sp) Socialist Left Party (SV) Liberal Party (V) The Pensioners' Party (Pp) Red Electoral Alliance (RV) Fatherland's Party (Fp) The Greens (MDG) Nature Law Party (Nip) Communist Party (NKP) Inter-political People's Party (TF) Christian Conservative Party (MCP) The Liberal People's Party (DLF) White Electoral Alliance. (Stop Immigration/Help immigrants home) (HIT) Society Party (Sfp) New Future Coalition Party (Sp(NF) Furthermore the following parties stood for election in Oslo: Justice Party (Rp) In Rogaland: Right of children to have optimal contact with both biological parents and grandparents. Worthy conditions for the elderly (Children/Elderly). A number of parties only issued lists in certain counties. See appendix 1 and 2. "Other" lists in the tables include the following parties: Christian Conservative Party Liberal People's Party White Electoral Alliance Society Party New Future Coalition Party Justice Party Children/Elderly For more specific details on counties, see appendix 1. At the municipal level, tables are available as unpublished data. Comments on some party names used in the historical tables: Progress Party: was renamed from Anders Langes Party prior to the 1997 election. Centre Party: was renamed from Farmers' Party prior to the 1959 elections Socialist Left Party: Socialist People's Party and breakaway factions from the Labour Party formed the Socialist Electoral Federation in 1973. In 1974, the party joined the Socialist Left Party at the same time as the Communist Party left the coalition. The Liberal People's Party: was renamed from the New People's Party before the 1981 elections. It merged with the Liberal Party under the name Liberal Party. A new party was established in 1989, the Liberal European Party. Renamed before the 1993 election. Stood for election under the name Liberal People's Party. County lists for Environment and Solidarity: founded in 1989 with support from Red Electoral Alliance and the Norwegian Communist Party. Inter-political People's Party/Political Alternative Party: Renamed from Freedom Party prior to the election of 1997. White Electoral Alliance: Formed by the merging of the following parties prior to the 1997 election: Stop Immigration and Help The Immigrants Home So We Don't Lose Our Country. 3.3. Dissolution of joint lists Until 1981, parties could issue joint lists for parliamentary elections. Tables 2 and 3 show the distribution of votes among parties when the joint lists were dissolved. Table 2 shows votes for joint lists from 1949-1969 broken down by party in accordance with the distribution of votes in the last general election in which the parties issued separate lists in the counties involved. In a couple of cases, votes for joint lists are distributed by the results of the most recent municipal board elections before the general election. For the 1973 general elections, votes were cast for joint lists distributed between the respective parties. The method used here was based on the proportional strength of the parties on a county basis in 1969, adjusted for gains/losses from 1969 to 1973, in counties where they issued separate lists in 1973. For the 1977 and 1981 general elections, the same 1973 method was used, however it was based on the results 18

Norges offisielle statistikk Stortingsvalget 1997 from the Fylkestingl election two years prior to the respective general elections. During the general elections of 1985 and 1989, joint lists were not issued. During the 1993 election, two joint lists were issued. In Oslo: Joint list against immigration (Stop immigration/help immigrants home so we don't lose our country). In Nord-Trøndelag: The Pensioners Party/Common Future. These can be found in the tables included in "Other lists". There were no joint lists in the 1997 election. 3.4. Elected representatives Statistics on representatives to the Storting refer to elected representatives. Representatives who regularly deputised for members of the Government are thus included among the deputy representatives. 3.5. Re-election/new election of representatives Elected representatives in 1997 who previously served as permanent representatives (due to deaths etc), are classified under "Deputies" in table 5. This also applies to former deputy representatives who regularly deputised for members of the Government. 3.6. Cast, rejected and valid votes The pre-condition for participation in an election is that a person is registered in the electoral roll and does not suffer from a serious mental deficiency or reduced consciousness. For most persons, their vote is accepted at the polling station by the simple fact that their name is in the electoral roll and that they are not under the influence of alcohol, etc. Persons whose ballots are not immediately recognised (e.g because they may not be listed in the electoral roll in the constituency involved), have the right to hand in one vote. This ballot must be delivered in a voting envelope to the voting committee, which then places the envelope received into a larger envelope with the voter details on it. Such ballots are taken to the election committee in the municipality, which goes through all the envelopes delivered and decides in each individual case if the ballot can be accepted or not. Most names are found and marked off in the electoral roll of the municipality. The election committee also goes through advance votes delivered, which are all accepted. However some names are not listed in the electoral roll or the election committee may declare them unqualified to vote. The votes of such persons are not valid. According to 47 of the Voting Act, such rejected votes are not to be marked in the electoral roll. Only votes cast that are considered as accepted votes are counted as votes cast. During counting of votes cast, some ballot paper envelopes may be empty, or some ballot papers may be of such nature that they cannot be approved as ballot papers. Such votes are rejected. The ballot papers that remain after rejected votes are subtracted are valid votes. 3.7. Regions The counties are grouped into the following regions: 1. Oslo and Akershus 2. Hedmark and Oppland 3. South-eastern Norway:Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark 4. Agder/Rogaland: Aust-Agder, Vest- Agder and Rogaland 5. Western Norway: Hordaland, Sogn og Fjordane and More og Romsdal 6. Trøndelag: Sør-Trøndelag and Nord-Trøndelag 7. Northern Norway: Nordland, Troms and Finnmark 3.8. Classification of municipalities, proximity to central services In table 12, the municipalities of Norway are grouped into 8 classes on the basis of data on economic structure and proximity to central services. The regulations for classification can be found in NOS C 192, the Standard for Municipal Classification 1994. Proximity to central services is also used alone as a variable (table 12). 3.9. Information on urban districts/constituencies Table 16 is based on statistics prepared by the municipalities themselves. Note that advance votes, foreign votes etc, are not distributed by constituency. The municipalities produced their constituency tables after they had done a final count in the municipality, however, the result of the county election committee's final count was not included (this does not apply to Oslo). The entry "foreign votes/other" was adjusted in order to tally the sum of the parties' number of votes in the constituencies and advance votes/foreign votes/other, with the official number of votes for each party at the municipal level (table 10). 3.10. Other comments In the percentage distribution, every figure in the distribution is rounded up or down separately. Consequently, the sum of these percentages in the distribution is not always equal to 100.0. 3.11. Seat margins In tables 18-22, the following method is used in calculating the number of votes: Chief administrative body of a "Fylke" (county)