BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET RAPPORT LUFTKVALITET I BÆRUM KOMMUNE 2010 Målestasjon Hamang, E-16, Sandvika Nord UTARBEIDET AV AVD. MILJØRETTET HELSEVERN MARS 2011
Tittel: Rapport om målinger av luftkvalitet i Bærum kommune 2010 Forfatter: Folkehelsekontoret, avd. Miljørettet helsevern v/rune Skatt Stikkord: Luftforurensning, måling, NO 2, PM 10, klima, helsevirkninger, tiltak Rapport nr: 2011-2 Dato: 20.03.2011 Godkjent: Sammendrag/hovedpunkter: Lov om helsetjenesten i kommunene legger et ansvar på kommunens helsetjeneste (kommunestyret) for tilsyn med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. Forskriften legger også et ansvar på kommunen for overvåking av luftkvalitet. Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Bærum. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning. Det er svevestøv og nitrogendioksid som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Helsevirkninger av luftforurensning oppstår både ved kortvarig høye konsentrasjonsnivåer og ved langvarig eksponering for moderate og lave konsentrasjonsnivåer. Grenseverdi for nitrogendioksid (NO 2 ) ble gjort gjeldende fra 1.1.2010. Nasjonale mål for svevestøv er skjerpet fra 1.1.2010. Folkehelsekontoret har i 2010 kun målt luftkvalitet ved E-16 Hamang, Sandvika nord. Verken kommunen eller Statens vegvesen har målinger langs E-18 gjennom Bærum. Data fra målestasjonen er tilgjengelig online på www.luftkvalitet.info. Grenseverdiene for svevestøv og nitrogendioskid i forurensningsforskriften overskrides ikke i 2010. Det er målt overskridelser av nasjonale mål for luftkvalitet og luftkvalitetskriteriene til Klif/Folkehelsa. Målingene viser også at det er fare for overskridelse av terskelverdier i forurensningsforskriften for begge disse parametrene. Dette utløser krav om tiltaksutredning, som Bærum kommune allerede har gjennomført i samarbeid med Oslo kommune og Statens vegvesen. Tiltaksplan skal opp til politisk behandling før sommeren 2011. 2
Innhold 1. Innledning 2. Målestasjonen 3. Meteorologi, topografi og luftkvalitet i Bærum 4. Måleresultater 2010 5. Oppfølging Vedlegg - Beskrivelse av grenseverdier - Tabeller - Grafer - Værstatistikk 3
1. Innledning Lokal luftforurensning Lokal luftforurensning er en forringelse av kvaliteten på utendørs luft i områder der man til daglig oppholder seg. Luftforurensning angis som mengde skadelige stoffer per volum luft. Ofte brukes konsentrasjonsenheten μg/m3, d.v.s. mikrogram per kubikkmeter luft. Det er viktig å skille mellom lokalt luftforurensende stoffer og klimagasser, selv om de ofte kan ha samme opphav. I eksos er det f. eks. både karbondioksid (CO 2 ), svevestøv og nitrogendioksid (NO 2 ). CO 2 er en klimagass som bidrar til oppvarming av jordkloden. Den er imidlertid ikke farlig å puste inn. Svevestøv og NO 2 er lokalt forurensende stoffer som kan gi betydelige helseeffekter når de tas opp i kroppen. Luftforurensning påvirker folks helse og trivsel og kan gi alvorlige helseeffekter. Eldre og personer med hjerte-karsykdom, diabetes, astma og andre lungesykdommer er særlig følsomme for den luftforurensningen som dominerer langs sterkt trafikkerte veier. Også fostre, barn og unge er definert som sårbare grupper. Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Bærum. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning. I Bærum er det svevestøv og NO 2 som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Veitrafikk og vedog oljefyring genererer blant annet svevestøv og NO 2. Svevestøv er små partikler som kan holde seg svevende i lufta i kortere eller lengre perioder. Man deler gjerne inn svevestøv i kategorier basert på diameteren til partiklene. Med PM 10 menes svevestøv som har en diameter som er 10 mikrometer eller mindre. Tilsvarende er PM 2,5 partikler som har en diameter som er 2.5 mikrometer eller mindre. Differansen PM 10 - PM 2,5, også kalt grovfraksjonen, domineres av mineralpartikler (asfaltslitasje/veistøv). Finere svevestøv, PM 2,5, skyldes i hovedsak forbrenningspartikler (fra vedfyring og eksos). Hovedkilden til nitrogendioksid er eksos. Noe er direkte utslipp (~5-10 %), men mesteparten skyldes at eksosens innhold av NO, nitrogenmonoksid, reagerer med bakkenær ozon og danner NO 2. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) viser at utslipp fra veitrafikken utgjør omlag 21 % av totalt inhalerbart svevestøv, PM 10 per år. I tillegg kommer oppvirvling (regenerering) av veistøv som alene er like stort som eksosutslipp fra lette kjøretøyer. Vedfyring står for om lag 50 % av PM 10 -utslippene og mer enn 60 % av respirabelt svevestøv (PM 2,5 ) utslippene. Veitrafikken står for mer enn 85 % av nitrogendioksidutslippene. Overvåking av luftkvalitet Folkehelsekontoret ved Miljørettet helsevern overvåker luftkvaliteten i Bærum kommune. Lov om helsetjenesten i kommunene legger et særlig ansvar på kommunens helsetjeneste (kommunestyret) for tilsyn med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. Forskriften legger også et ansvar på kommunen for overvåking og etablering av målestasjoner for luftkvalitet. Tiltak mot svevestøv i store byer som f.eks. Oslo har vist en bedring i måleresultatene. Resultatene viser en nedadgående trend i antall dager med høye konsentrasjoner. NO 2 -verdiene har derimot ikke gått ned, men heller vist en liten økning. Årsaken er i hovedsak mer trafikk og flere dieselbiler bidrar negativt. Utslippskrav til dieselbiler fra 2009 vil bidra til at nye dieselbiler får et partikkelutslipp som er nesten like lavt som fra bensinbiler, men det vil fortsatt være noe forskjell i utslippene av nitrogendioksider (NOx). På bakgrunn av ovenstående er det fortsatt et stort behov for å kunne presentere tilfredsstillende dokumentasjon av den faktiske tilstanden i kommunen. På www.luftkvalitet.info kan i dag mange kommuner tilby sine innbyggere tilstandsrapporter og prognoser på luftforurensning. 4
2. Målestasjonene Det er i hovedsak langs de store gjennomfartsårene i kommunen at Bærum har utfordringer knyttet til lokal luftkvalitet. Folkehelsekontoret har i 2010 kun målt luftkvalitet ved målestasjonen ved E-16 Hamang, Sandvika Nord. Målestasjonene beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de mest trafikkerte hovedveiene. Målestasjon E-16 Målestasjonen ved Løxaveien 13 startet opp med målinger i januar 2008. Målestasjonen er en veinær stasjon, godkjent og inkludert i det nasjonale nettverket av online målestasjoner på www.luftkvalitet.info Måleutstyret består av: - Eberline ESM FH62-1R svevestøvmonitor med PM 10 -avskiller - API 200A/E for måling av nitrogenoksider (NO og NO 2 ). 3. Meteorologi, topografi og luftkvalitet i Bærum De meteorologiske forholdene er viktige for hvordan forurensninger spres eller akkumuleres. Derfor er det store variasjoner i målte konsentrasjonsnivåer selv om utslippene pr. tidsenhet ikke endres i nevneverdig grad. De høyeste konsentrasjoner vises om vinteren ved inversjon av luftmassene over bakken. Inversjon er et fenomen som oppstår når varm luft i de øvre luftlag dekker kaldere luft langs bakken. Varmluften opptrer som et lokk som hindrer kaldluften i å fortynnes vertikalt i atmosfæren. Forurensninger fra biltrafikk og vedfyring skapes langs bakken i kaldluftsjiktet. I tillegg til inversjonen bestemmes forurensningskonsentrasjonen av topografien (landformene). Produseres forurensninger i et lavereliggende område omgitt av stengsler (åser, fjellskråninger, boligblokker) hindres luften i å fortynnes i horisontalplanet. Luft samlet i et slikt basseng, samtidig med at inversjon har oppstått, gir som regel de høyeste forurensningsnivåer. Eksemplene er mange, særlig i Oslo, og sist i Bergen (jan. 2010). Strekninger av E18, mellom Lysaker og Strand i Bærum kommune, ligger i en forsenkning i landskapet omgitt av åser og bebyggelse som hindrer fortynning av tilførte forurensninger. Dette er utsatte områder som gir høye forurensningsnivåer ved langvarige inversjonsforhold. E18 ved Lysaker sentrum og strekningen Blommenholm-Sandvika-Asker grense er sterkt eksponert mot sjøområdet. Ved langvarig høytrykk og inversjon oppstår det tidvis nordlige vinddrag som drenerer forurenset kaldluft langs bakken og ut i sjøområder utenfor. Dette fenomen skjer selv ved praktisk talt vindstille. Særlig betydning har dette langs elvedragene i Bærum. I de områdene hvor Sandvikselven og Lysakerelven løper gjennom, drenerer den kalde luften lettest. Kald og forurenset luft samles i det laveste punkt, nemlig selve elveløpet, og "flyter" nedover den delvis islagte elven og ut i havnebassenget. Her fortynnes forurensningen til ufarlige konsentrasjoner. Dersom luftbevegelser fra 5
syd og øst skulle oppstå kan imidlertid forurensningene blåse tilbake mot land og skape nye forurensningssituasjoner. Dreneringseffekten som skyldes Bærums elvedrag er viktig og er et meteorologisk fenomen som kan skape tilfredsstillende luftkvalitet i Lysaker sentrum og Sandvika by på dager hvor forurensningssituasjonen forøvrig og i andre geografiske områder kan være bekymringsfull. 4. Måleresultater 2010 Målestasjonen på Hamang, E-16, Sandvika Nord, har hatt noe ustabil drift i 2010 ift målingene av NO 2. Stasjonen var ute av drift 25.mars til 16.april på grunn av reparasjon av måleutstyret, 20.10-27.10 på grunn av at inntaksslangen løsnet, og fra 9.juni-29.juni på grunn av ordinær service og kalibrering. Måleinstrumentet for måling av svevestøv har ikke hatt stabil drift og kun vært ute fra 9.juni til 29.juni på grunn av ordinær service og kalibrering, Da service og kalibrering ikke får innvirkning på datadekningen, kommer likvevel målingene av NO 2 over kravet til datadekning. Svevestøv, PM 10 - Forurensningsforskriftens grenseverdier for døgnmiddelverdier og årsmiddelverdier overskrides ikke i 2010. Derimot er det overskridelser av øvre terskelverdier for døgnmidler. Målingene viser dermed at det er fare for overskridelser av grenseverdiene, noe som utløser krav om tiltaksutredning, dvs. kartlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere svevestøvkonsentrasjonene. - Nasjonale mål for døgnmiddelverdier overskrides for 17 døgn (mot 7 tillatte) i 2010. Regjeringen vedtok i 1998 nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Målene uttrykker en ønsket tilstand og er basert på helsevurderinger og samfunnsøkonomiske betraktninger. Målene skal også danne utgangspunkt for arbeidsmål (planlegging og resultatoppfølging) innen de ulike sektorer i Norge. De nasjonale målene for svevestøv er skjerpet fra 1.1.2010. - Sft og folkehelsas luftkvalitetskriterier ble overskredet 58 døgn i 2010. Luftkvalitetskriteriene er strengere enn de andre settene med grenseverdier, og de er satt så lavt at man ut fra den tilgjengelige kunnskap antar at befolkningen kan utsettes for dette nivået uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Nitrogendioksid, NO 2 - Forurensningsforskriftens grenseverdier for timesmiddel og årsmiddel overskrides ikke i 2010. Derimot er det også for NO 2 overskridelser av øvre terskelverdier både for timesmiddel og årsmiddel. Målingene viser dermed at det er fare for overskridelser av grenseverdiene, noe som utløser krav om tiltaksutredning, dvs. en kartlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere utslippene av nitrogendioksid. - Nasjonale mål for NO 2 overskrides med 8 timesmidler i 2010. - Sft og folkehelsas luftkvalitetskriterier for NO 2 overskrides med 281 timesmidler i 2010. 6
Sammenligning av måleresultater 2008-2010 Grenseverdisett Grenseverdi/ antall tillatte overskridelser Målte verdier/ overskridelser 2008 Målte verdier/ overskridelser 2009* Målte verdier/ overskridelse 2010 FF PM10, døgnmiddel 50/35 15 overskr. 5 overskr. 17 overskr. FF PM10, årsmiddel 40 21 21 23 FF PM10, ØT, døgnmiddel 30/35 63 overskr. 47 overskr. 82 overskr. FF PM10, ØT, årsmiddel 28 21 21 23 FF NO2, timesmiddel 200/18 - - 1 overskr. FF NO2, årsmiddel 40 35 42 39 FF NO2, ØT, timemiddel 140/18 47 overskr. 8 overskr. 34 overskr. FF NO2, ØT, årsmiddel 32 21 43 39 NM PM10, timemiddel 50/25 (1.1.2005) 15 overskr. 5 overskr. 50/7 (1.1.2010) 17 overskr. NM NO2, døgnmiddel 150/8 - - 16 overskr. LK PM10, døgnmiddel 35 42 overskr. 32 overskr. 58 overskr. LK NO2, timemiddel 100 40 overskr. 158 overskr. 281 overskr. Datadekning 90% PM10=100% NO2=100% PM10=100% NO2=90% PM10=100% NO2= 91% FF= Forurensningsforskriften, ØT=Øvre terskelverdi, NM=Nasjonale mål, LK=Luftkvalitetskriteriene * Service og kalibrering er unntatt fra datadekningen, men perioden instrumentene var borte (mai-aug), utgjør en såpass lang periode og vil derfor ha innvirkning på dataene. 5. Oppfølging Tiltaksutredning Bærum kommune har samarbeidet med Oslo kommune og Statens vegvesen om utarbeidelse av tiltaksutredning for lokal luftkvalitet. Rapport foreligger og har vært på høring både i Oslo kommune og Bærum kommune. Det er utarbeidet forslag til tiltaksplan for kommunen mht det videre arbeidet med å redusere luftforurensningen langs de mest trafikkerte veiene. Denne skal opp for politisk behandling innen sommeren 2011. Reetablering av målestasjon langs E-18 Det finnes ikke lenger noen målestasjon langs Norges mest trafikkerte vei gjennom Bærum. Det arbeides med å inngå et samarbeid med Statens vegvesen med sikte på en reetablering av målestasjonen langs E-18 på tomten mellom Prof. Kohts vei og Eilif Dues vei. 7
Vedlegg 1. Grenseverdier og retningslinjer for luftkvalitet Helsemyndigheten i Bærum kommune må forholde seg til flere forskrifter og anbefalinger ved vurderinger om luftkvaliteten er tilfredsstillende; 1) Forurensningsforskriften, kap 7 om lokal luftkvalitet. Forurensningsforskriften er basert på EU-lovgivningen og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til luftkvalitet. Forskriftens kvalitetskrav gjelder for all utendørs luft, dvs. at det er de samme grenseverdier som gjelder ved boliger, næringslokaler og offentlige oppholdsområder som handlegater, fortau, sykkelfelt m.v.. Det er gjort unntak for tunneler, parkeringshus og utendørs bedrifts-/industriområder. Forskriften omfatter alle utslippskilder som bidrar til konsentrasjoner av stoffer som reguleres. Det er blant annet utslipp fra kjøretøy, fartøyer, forbrenning til oppvarming og avfallsforbrenning. Følgende stoffer reguleres spesielt av forskriften: svevestøv PM 10, nitrogendioksid, svoveldioksid, bly, benzen og karbonmonoksid. Forurensningsmyndigheten er delegert til kommunene og i Bærum er det Folkehelsekontoret som har fått denne myndigheten. Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene har et selvstendig ansvar for å følge opp forskriften. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner og gjennomføring av målinger og/eller beregninger av luftkvalitet. Ved behov skal kommunen sørge for nødvendig tiltaksutredning i samråd med anleggseier. Kommunen har også en rolle om anleggeier for kommunale veier. Det er Vei og trafikk som er delegert dette ansvaret. Kvalitetskravene i forskrift om lokal luftkvalitet skal overholdes i løpet av kalenderåret 2005 for PM 10 og i løpet av kalenderåret 2010 for NO 2. Etter fristen for overholdelse er det øvre vurderingsterskel som utløser krav om tiltaksvurderinger. En tiltaksutredning er en redegjørelse for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i forurensningsforskriften. Tiltaksutredningen skal munne ut i en handlingsplan for gjennomføring av prioriterte tiltak. Denne skal behandles politisk i kommunen. 2) Myndighetenes nasjonale mål (1998) Regjeringen vedtok i 1998 nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Målene uttrykker en ønsket tilstand for årene 2005 og 2010, og er basert på helsevurderinger og samfunnsøkonomiske betraktninger. Målene skal også danne utgangspunkt for arbeidsmål (planlegging og resultatoppfølging) innen de ulike sektorer i Norge. De nasjonale målene for svevestøv skjerpes fra 1.1.2010. 3) Folkehelseinstituttet og Klima og forurensningsdirektoratet (tidl SFT) sine luftkvalitetskriterier (1998) Luftkvalitetskriteriene er satt så lavt at man ut fra den tilgjengelige kunnskap antar at befolkningen kan utsettes for dette nivået uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Det er forsøkt å ta hensyn til sårbare grupper i befolkningen, og det er tatt hensyn til eventuelle samspilleffekter mellom den aktuelle komponenten og de andre omtalte forurensningskomponentene. Ved fastsettelse av luftkvalitetskriteriene (bortsett fra svevestøv) er det benyttet usikkerhetsfaktorer. Det betyr at eksponeringsnivåene må noe høyere enn luftkvalitetskriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Luftkvalitetskriteriene kan derfor ikke tolkes slik at nivåer over dette er definitivt helseskadelige, men det kan heller ikke utelukkes effekter hos spesielt sårbare individer selv ved nivåer under luftkvalitetskriteriene. 8
4) Direktiver fra EU. WHO Air Quality Guidelines Europe 2000 samt nye retningslinjer for svevestøv i 2006. Disse er basert på gjeldende internasjonal forskning innen feltet luftkvalitet og helseeffekter. De nye retningslinjene inkluderer også, i motsetning til tidligere, retningsgivende verdier for svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), selv om også nyere studier viser at det ikke er mulig å identifisere en nedre terskel for når helseeffekter av disse komponentene kan forekomme. Målet er imidlertid å oppnå lavest mulige konsentrasjoner. 5) Teknisk forskrift (TEK10), kap. 13-I Luftkvalitet: 13-1. Generelle krav til ventilasjon (1) Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Det skal tas hensyn til romtype, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftskvaliteten sikres. Har ikke uteluften tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. b) Det skal tas hensyn til dimensjonerende forurensningsbelastning fra personer. c) Luftføring skal være fra rom med høyere krav til luftkvalitet til rom med lavere krav til luftkvalitet. d) Luftinntak og avkast skal utformes og plasseres slik at forurensning fra avkast ikke tilbakeføres til inntaket og slik at luften ved inntaket er minst mulig forurenset. e) Forurensende aktiviteter og prosesser skal så langt det er mulig innkapsles, utstyres med punktavsug eller foregå i lokaler med egnet separat ventilasjon. f) Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til overføring av forurensning mellom rom. g) Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften.... 9
10
BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET
VEDLEGG 2 - TABELLER Tabell 1. Grenseverdier og terskelverdier fra Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet med overskridelser for målestasjonen langs E-16 to siste år. Forskriften gjelder all utendørs luft men omfatter ikke luftkvaliteten inne i bygninger, tunneler, parkeringshus o.l. Grenseverdier og helsebaserte vurderingsterskler Forurensningskomponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Dato for oppnåelse av grenseverdi Øvre vurd.terskel Antall tillatte overskridelser Svoveldioksid (SO 2 ) 1 time 350 μg/m 3 24 ganger pr. år 01.01.05 1 døgn (fast) 125 μg/m 3 3 ganger pr. år 01.01.05 75 μg/m 3 3 g/år Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 time 200 μg/m 3 18 ganger pr. år 01.01.10 140 μg/m 3 18 g/år Kalenderår 40 μg/m 3 01.01.10 32 μg/m 3 Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn (fast) 50 μg/m 3 35 ganger pr. år 01.01.05 30 μg/m 3 35 g/år Kalenderår 40 μg/m 3 01.01.05 28 μg/m 3 Bly (Pb) Kalenderår 0,5 μg/m 3 0,35 μg/m 3 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 5 μg/m 3 01.01.10 3,5 μg/m 3 Karbonmonoksid (CO) Maks daglig 8-t. gj.snitt 10 mg/m 3 01.01.05 7 mg/m 3 12
Tabell 2. Nasjonale mål for luftkvalitet Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av Regjeringen høsten 1998. Målene er bygget opp som kravene i forurensningsforskriften men verdiene er litt strengere. Nasjonale mål uttrykker en noe høyere ambisjon enn forskriften, og er hovedsakelig en ambisjon for planlegging og rapportering om utviklingen i miljøtilstand. Målene er ikke juridisk bindende. Forurensningskomponent Midlingstid Grenseverdi Nasjonale mål (regjeringen 1998) Antall tillatte Dato for oppnåelse overskridelser av grenseverdi Svoveldioksid (SO 2 ) 1 døgn (fast) 90 μg/m 3 Ingen 01.01.05 Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 time 150 μg/m 3 8 timer 01.01.10 Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn (fast) 50 μg/m 3 25 døgn 01.01.05 50 μg/m 3 7 døgn 01.01.10 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 2 μg/m 3 Ingen 01.01.10 13
Tabell 3. Klif og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier Luftkvalitetskriterier er anbefalte verdier som er fastsatt ut fra en helsemessig vurdering. De er laget i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet. Kriteriene er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Luftkvalitetskriteriene for svevestøv ble revidert i 1998. Forurensnings komponent Midlingstid Luftkvalitetskriterier Svoveldioksid (SO 2 ) Nitrogendioksid (NO 2 ) Svevestøv (PM 10 ) Svevestøv (PM 2,5 ) Ozon (O 3 ) Karbonmonoksid (CO) 1 time 90 μg/m 3 6 mnd 40 μg/m 3 1 time 100 μg/m 3 1 døgn 75 μg/m 3 6 mnd 50 μg/m 3 1 døgn 35 μg/m 3 1 døgn 20 μg/m 3 1 time 100 μg/m 3 8 timer 80 μg/m 3 1 timer 25 μg/m 3 8 timer 10 μg/m 3 14
15
BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET
Vedlegg. 3 Grafer Jfr. vedlegg 2 om tabeller med oversikt over grenseverdier, nasjonale mål og helsebaserte luftkvaliteskriterier. Røde linjer tilsvarer grenseverdien i forurensningsforskriften (FF). Gule linjer tilsvarer øvre vurderingsterskel i FF. Oransje linjer tilsvarer Nasjonale mål. Der denne ikke fremgår er den tilsvarende FFs grense. Grønne linjer i diagrammene tilsvarer helsebaserte luftkvalitetskriterier. MÅLESTASJON HAMANG SANDVIKA N E-16 Svevestøv, PM10, Hamang/E-16, 2010 150 100 ug/m3 50 0 01.01.2010 15.01.2010 29.01.2010 12.02.2010 26.02.2010 12.03.2010 26.03.2010 09.04.2010 23.04.2010 07.05.2010 21.05.2010 04.06.2010 18.06.2010 02.07.2010 16.07.2010 30.07.2010 13.08.2010 27.08.2010 10.09.2010 24.09.2010 08.10.2010 22.10.2010 05.11.2010 19.11.2010 03.12.2010 17.12.2010 31.12.2010 Dato NO2, timesmidler, Hamang E-16, 2010 200 180 160 140 120 ug/m3 100 80 60 40 20 0 01.01.2010 15.01.2010 29.01.2010 12.02.2010 26.02.2010 12.03.2010 26.03.2010 09.04.2010 23.04.2010 07.05.2010 21.05.2010 04.06.2010 18.06.2010 02.07.2010 16.07.2010 30.07.2010 13.08.2010 27.08.2010 10.09.2010 24.09.2010 08.10.2010 22.10.2010 05.11.2010 19.11.2010 03.12.2010 17.12.2010 31.12.2010 Tidspunkt 17
Svevestøv, PM10, Hamang Sandvika N, januar-mars 2008-2010 200 180 160 140 ug/m3 120 100 80 2008 2009 2010 60 40 20 0 01.01.2008 08.01.2008 15.01.2008 22.01.2008 29.01.2008 05.02.2008 12.02.2008 19.02.2008 26.02.2008 04.03.2008 11.03.2008 18.03.2008 25.03.2008 Dato NO2, Hamang/E16, timesmidler, januar 2008-2010 200 150 ug/m3 100 2008 2009 2010 50 0 Januar NO2, timesmidler, Hamang/E16, Uke 1 2008-2010 200 180 160 140 ug/m3 120 100 80 2008 2009 2010 60 40 20 0 Uke 1 18
Vedlegg 4 - VÆRSTATISTIKK 2010 19
20